‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

1/23/2024

Slik bygget de Bulder "Bank", med Simen Eilertsen

Simen Eilertsen, sjef for Bulder, et konsept fra Sparebanken Vest, forteller om hvordan de har oppnådd en enorm vekst med over 70 000 kunder og 47 milliarder i utlån. Bulder skiller seg ut fra andre banker ved å fokusere på å gi kunder en sømløs og automatisk bankopplevelse, spesielt når det gjelder boliglån, og de bruker AB-testing og eksperimentering for å optimalisere konvertering og forbedre kundeopplevelsen. Eilertsen forklarer også sin rolle som leder i Bulder og hvordan han fokuserer på å sette retningen for selskapet og sørge for at alle medarbeidere forstår driverne for suksess.

00:01

Simen Eilertsen fra Bulder Bank diskuterer hvordan banken har vokst raskt ved å møte udekkede behov i markedet.

06:22

Bulda har mulighet for betydelig vekst, men fokuserer mer på posisjonering enn spesifikke tall for fremtiden.

12:15

Podkasten diskuterer viktigheten av kontinuerlig testing og endringer for å øke konverteringen i lånesøknadsprosessen.

18:58

Podcasten diskuterer viktigheten av daglig eksperimentering og samarbeid i utviklingsteam for å oppnå mål og fremdrift.

25:03

Lederen diskuterer hvordan teamets autonomi og kompetanse er avgjørende for å oppnå organisasjonens mål og innovasjon.

Hei og velkommen

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Simen Eilertsen som er sjef i Bulder Bank. Egentlig heter det ikke Bulder Bank, jeg vet ikke om det heter Bulder Bank, det heter bare Bulder. Det er et konsept fra Sparbank Invest.

De har gått fra 0 til 70 000 kunder på litt over fire år og har 47 milliarder utland. Velkommen, Simon. Takk for det. Jeg husker jeg intervjuet din forgjenger, Thorvald, da de skulle starte Bulder. Da sa han at de skulle i løpet av fire eller fem år ha 20 000 kunder, eller 20 milliarder utland.

Men nå er det jo dobla. Hvorfor det? Hva skjedde? Det er vel fordi at bulder har truffet en nerve i den norske befolkningen. De har truffet et behov som tydeligvis var udekket.

Men du, det er en bank som da starter en ny bank, eller teknisk sett så er det ikke bilder en egen bank, for den bruker sparebanken Vest sin bankinfrastruktur. Men hvorfor kan du ikke bare levere på de behovene i den eksisterende banken? Hvorfor må du da lage en ny bank?

Det er fordi at i et marked finnes det mange typer behov. Og Sparerbanken Vest hadde på et tidspunkt hvor man etablerte bulder, investert veldig i inhouse IT-utvikling og egentlig gått litt mot strømmen i Norge, der de fleste outsourcet IT-utvikling, så hadde Sparerbanken Vest satt seg på å bygge et svært inhouse IT-miljø. Og jeg

Så det var et potensiale for å ta teknologi til resten av Norge nasjonalt, basert på den kompetanse man hadde bygget seg opp. Men verdiforslaget til Sparerbanken Vest er veldig knyttet til det lokale, til det å gjøre Vestlandet til et bedre sted, personlig rådgivning.

Så det ville ikke skalert på den måten at man hadde hatt en edge i det nasjonale markedet. Nei, så da trengte man en annen måte å kunne nå, altså alle banker vil jo vokse, så hvordan skal man få vekst? Det er kanskje begrenset på hvor man kan vokse i det lokale markedet uten å kanibalisere på en måte, så vi må tenke nasjonalt, og hvordan gjør vi det da? Det var det utgangspunktet. Ja.

Det var utgangspunktet. Og hvordan man gjorde det, det var jo å begynne med å finne problemer som man kan løse,

Fordi tidlig i bulda var Torvald og Co. som startet opp. De var veldig opptatt av at vi ikke bare kunne lansere en ny bank som var lik alle de 150 andre bankene. Da ville man i hvert fall ha trengt et voldsomt markedsbudsjett for å klare å skille seg ut. Men man ønsket å vokse basert på å tilby et produkt og løse et problem som hadde en eller annen form for...

i seg, eller det dekket et behov som gjorde at i stedet for å vokse på stort markedsbudsjett, så kunne man vokse på anbefalinger, og at kunden genuint likte produktet. Skjønner. Og hva var kjernen i det behovet og løsning? Ja, Bulla sin kjerne i verdiforslaget vårt, det startet med

fokusgrupper som ble gjennomført nasjonalt. Og da spurte vi kundene hva er problemet i bank i dag? Hva tenker du om banken?

Et cetera, et cetera. Og svaret vi fikk var egentlig ganske tydelig. Man likte ikke å passe på banken sin. Man lurte på om man hadde den beste renten. De var ikke helt sikre. Det var plag som til å ringe og prute. Så da fant man ut at man skulle bygge et verdiforslag rundt det med at du skal slippe å passe på banken din. Men er ikke det det banken din har penger på?

Jo, det er ofte. Kan du tjene penger uten å, i anfallelse til at den lurer kunden din med å bare sette opp rente hele tiden uten å si fra?

Ja, man kan. Det er det du må si fra deg, men at man må få kunden til å prute. Ja, vi mener jo det. Men du må ta noen tøffe valg. For eksempel så kan ikke vi være like brei som en breddebank. Vi må ha et smalere produktutvalg. Vi er for eksempel bare på mobile only. Så du må kutte kostnader, du må være i spisse? Ja, det er det.

Vi må ha en lin-organisasjon for å klare å leve det verdiforslaget ut i markedet. Og så har det jo også i utgangspunktet, hvis du har tillit til noe, så kan man våre kunder ikke opprette at vi skal være billigst til enhver tid. Og det er ikke det verdiforslaget vi selger heller. Vi selger verdiforslaget blant de billigste også.

blant de billigste og god over tid. Så du skal kunne velge oss i dag og vite at premisse for at du valgte oss, det skal være likt når du undersøker på nytt om to år. Så skal du slippe å lure på om vi har beveget oss relativt til konkurrenter, etc. Vi skal beholde den troverdigheten, og det ligger i skjermen av det Bølga tilbyr. Så er det ikke slik at hvis verdien på boligen din går opp,

Hva skjer da? Da går renten din ned. Automatisk, ikke sant? Helt automatisk. Og det er jo det som er kjernen, ikke? Jo, helt riktig. Det er måten vi tar det ut per i dag, verdiforslaget. Eller i hvert fall den tydeligste måten vi tar det ut. Hver måned, eller live i appen vår, så verdsetter vi boligen din ved hjelp av eiendomsdata.

Og hvis du kommer ned på lavere belåningsgrad, utgjør du en lavere risiko for banken, og da får du også en SMS eller push automatisk på hei, nå har renten din gått ned. Er det tilsvarende nå som prisene går ned?

På bolig? Nei, vi har på en måte, hvis du hadde vært IV, så ville vi sagt prislås. Så du går ikke opp i pris. Det vil ikke flytte. Så den biten der, den er jo veldig lukrativ for bankene. Det er jo den grunnen til at banker ikke automatisk tar bort den. Eller gir deg bedre betingelser. Ja.

Ja, men når du bygger en virksomhet rundt at du skal ha det som verdiforslag, så kan du ta andre valg som gjør at det er mulig. For eksempel det å være lean. Hvor mange er det i bulter i dag? Vi er litt over 40. Tjener dere penger? I år går vi med underskudd, men i et normalt år hvor renten ikke går opp like mye som man har gjort i år, så vil vi tjene penger. Nå har dere 70 000 kunder.

og 47 milliarder i utland. Hvor store kan dere bli? Det er jo egentlig et godt spørsmål. Hvor store kan vi bli? Det er jo egentlig ubegrenset, sånn i utgangspunktet. Også hvor store kommer vi til å bli? Det er jo et annet spørsmål, men hvor store kan vi bli, så mener jeg at det er ingen i Norge som er posisjonert bedre enn Bulda akkurat nå for å ta heftig vekst. Ja.

Så tilbake til spørsmålet, dere må jo ha et tall, så det stopper jo et punkt, for dere vil ikke få hele markedet. Du nevnte for meg i stad at det er veldig liten kanibalisering, nettopp fordi det er ulike verdiforslag, og noen kunder vil alltid foretrekke å ha en person å forholde seg til. Ja.

i banken, i lokalmiljøet. Så jeg vet ikke om vi kan si detalje på kondibaliseringseffekten? Jo, det kan vi si. Når vi startet Bullda, så var det noe man egentlig tenkte ganske mye på. Hvor stor kommer denne kondibaliseringen til å bli? Men den ligger på cirka 5%. Så 5% av volymet vårt kommer fra Sparmarked Vest, og det er tilsvarende markedsandel deres. Så det er ikke noe mer. Nei.

Men så drar du et mål da det startet. Hva er målet? Hva er neste milepel? Akkurat det der med mål, det er litt interessant. For Bulda, når vi startet opp, så var vi veldig fokusert på 20 milliarder tall. Og vi trommet sammen en hyperkompetent gjeng som jobbet steinhardt mot 20 milliarder.

Og så nærmet vi oss 20 milliarder, og så har vi kommet til å nå 20 milliarder på et eller annet tidspunkt. Og da ble det litt vakuum, for det var så mye som var bunnet opp mot et tall. Så da jeg kom tilbake igjen, eller tok over bullen, så var spørsmålet til meg da, hva er neste mål? For nå har vi jo nådd det store utopiske målet som var 20 milliarder.

Og etter det så har jeg egentlig ikke fokusert så veldig mye på et tall, men mer på en posisjon som vi skal ta, og vi skal bli Norges beste utfordrerbank.

Og hva betyr det? I praksis så betyr det at vi skal bli større enn det S-banken var når de ble kjøpt opp. Det er 83 milliarder. Det er ikke langt unna der da? Nei, vi gir ikke det nå da. Men vi har jo dobblet volymet i løpet av året i år. Så det går jo relativt raskt da. Men vi satt den målsetningen, så var det ganske mye. Var det 87 milliarder du sa? Ja.

83 milliarder. Dere er nå på 47 milliarder. Og for ett år siden så var dere på rundt 22. Det er en heftig vekst det siste året. Hvorfor vokser dere så mye det siste året? Årsaken til at vi vokser, det er fordi at vi har gjort en vanvittig god jobb knyttet til verdiforslag og merkevareposisjonering. Begge deler er basert på

at det er et reelt problem vi løser. Ja, men det var det også i forrige fjor, så hvorfor er det så enorm vekst i år? Ja, helt riktig. Men det er det som ligger til grunnen. Derfor har vi fått enorm vekst i år. Det er jo egentlig todelt. Vi har hatt enormt fokus på konvertering, og jeg optimaliserer prosessene våre, så vi konverterer mer enn tre ganger i dag enn det vi gjorde i fjor på denne tiden. Hva er

Hvis vi går inn i akkurat det, hvilke konkrete greper har du gjort for å øke konvertering med tregangeren? Vi jobber helt vanvittig metodisk. Tidligere har vi hatt litt mer tilfeldig forhold til eksperimentering, AB-testing. Markedsjefen vår pleier å si til meg, «Simon, vet du hva som skiller homoeopati fra skolemedisin? Det er testing.»

Og jeg er måling av effekt. Så det vi ser da, det er at de stedene og de prosessene hvor vi har et litt tilfeldig forhold til testing, de følger det vi nå kaller homeopatikkurven. Den er ganske flat. Fordi du gjør noe som trekker deg i en retning, og så selv om du gjør alltid ting basert på gode intensjoner, så trekker det deg i feil retning. Jeg kan komme med et eksempel.

Når bildet var ny, så hadde vi på nettsiden vår muligheten til å trykke rett inn i lånesøknaden vår. Og så sto det søklån, og så kom du rett til banken i det.

Og så var det en i Bulda som var på fest, og så fikk han beskjed om at det var litt skremmende. Bulda er et nytt konsept, og jeg var ikke helt forberedt på å logge rett inn med banket og gi fra meg alle detaljene med en gang. Og da kom han tilbake igjen på måndag, og vi reflekterte rundt det, og tenkte at det var veldig bra å ha en venteside.

utrolig bra å ha en side der du sier, ja, det tar ikke mer enn tre minutter å gjennomføre en søknad, finne frem bank-ID, forberede kunden da, det som skulle skje. Og den lanserte vi, og så kom det en inn i Bulda som var helt rå på konvertering, og så sa han, den må vekk.

Så testet vi det, og da økte jo konverteringen inn i lånesøknaden med 10%. Ok. Så det vi har som prinsipp nå da, det er at du skal aldri gjøre en endring uten å slå den gamle versjonen. Så

På den måten kan vi ha veldig høye autonomi-bilder også, fordi alle kan gjøre det de vil på endringer, fordi vi har kontroll på effekten. Det bringer oss et steg nærmere, hvis ikke så slutter vi med det. Det er veldig mange eksempler på ting du gjør på bakgrunn av en god intensjon og en god tanke, og så er det enten ikke tatt riktig ut, eller så var den hypotesen du hadde feil. Vil du si at sparebanken best jobber på samme måte? De er

godt på vei inn i dette sporet. Men jeg vil si at vi er kommet litt lengre akkurat der. Det var en fin måte å si det på. Jeg lurer på av de grepene du gjorde, hvilket grep var det som hadde mest effekt på konvertering?

Jeg vil egentlig si at det begrepet knyttet til metode er det i summen. For det handler om summen av alle de tingene du gjør. Om du klarer å ha kontroll på effekten av de. Hvis du gjør en endring i flyten. Tidligere har jeg tenkt veldig mye på eksperimentering og AB-testing. Vi skal lansere en ny funksjon.

der må vi ha kontroll på effektene på. Og det har vi vært god på å bilde på lenge. Men det som på en måte begynner å synke inn og på letten begynner å ramle ned, det er egentlig alle endringer du gjør. De må du ha kontroll på. Blir det bedre eller ikke? Om det bare er endring i wording, om det er endring i layout, eller hva det skulle være. Men hvordan velger dere hva som skal testes?

det er jo egentlig opp til hver enkelt medarbeider. Vi har veldig høye autonomibulder, og det som de tror gir oss framdrift. Så du vil ikke si at det er av de alle testene du har kjørt, så er det ikke en eller to eller tre ting som har dratt mye, men det er sånn alle små endringer bidrar litt til konverteringen? Ja, altså vi gjør jo

fire releaser om dagen. Så i løpet av et år så gjør vi jo mange hundre releaser. Og det er jo summen av at vi ikke saboterer vår egen prosess. Det er jo egentlig det da. At alle endringer vi gjør, det får oss et steg opp i trappetrennet. Og hvis vi tar et steg ned på noe vi gjør, så slutter vi med det. Og så prøver vi på nytt. Og det skaper jo

Det skaper veldig mye læring. Blant annet det at vi fant ut at ventesider er skadelige for konvertering. Da får du noen læring. Og da leter vi etter ventesider andre steder.

Og så eliminerer vi de, tester, ok, i alt det samme prinsippet der. Vi tester mye knyttet til kampanjesider. Hvis du kommer fra side X eller side Y, hvor skal du lande? Hva gir størst motivasjon for å starte en søknad? Ok, altså landingssider? Vi tester ulike landingssider. Vi tester ulike landingssider, og for eksempel så er det

hvis du kommer fra bytt.no som er en anbefalingmotor, hva betyr det for sannsynligheten for å starte en søknad hvis du er

hvis vi fortsetter kommunikasjonen fra bytt. Vi er veldig godt skåret på bytt og har vunnet kåring der to år på rad. Så hvis du kommer fra bytt til Bulda nå, så fortsetter vi kommunikasjonen. Og så kommer du på grunn av lån, for det var det du var på bytt for å gjøre. Så derfor tar vi vekk informasjon om daglig bank og innskudd, et cetera, et cetera, for å på en måte strømlinje kommunikasjonen der. Hvilken kilde er det som konverterer best?

De med høy intensjon. De med høy intensjon? Ja, så hvis du går på Facebook og sprayer en pray, så får du lav konvertering. Men de som søker etter boliglån? Yes. Men hvis vi skal dele opp i ulike sources, så har du Google Søk, som er veldig høy på intensjon. Du har Bytt.no, som du nevnte. Ja, anbefalingsmotorer, det er mange av de. Er det noen som utmerker seg?

byttet denne renteraderen. Ja, klart. Så det er egentlig viktige customer acquisition channels for dere? Ja, de ligger der og gir oss leads. Ja, nettopp. Og angående eksperimentering, har dere et tall på hvor mange eksperimenter dere kjører? Ja. Så vi begynte å måle det, for det var ganske vanskelig å få, på et eller annet tidspunkt så skjønte vi at

Alt må testes. Og det er en sånn kulturremring som tar ganske lang tid å egentlig gjennomføre. Vi har egentlig i to-tre år snakket om at Jeff Bezos sa et sitat på at deres suksess er en funksjon av antall eksperimenter.

Jeg har tenkt på det som nyutvikling. Hvor bra klarer vi å teste det? Den forståelsen av at det er egentlig alt du gjør. Du endrer formelen for parasett, så vil du sjekke hvilken bivirkning det har. Det har jo en iboende systemverdi, de tingene du allerede har laget. Det å begynne å tykle med det, det slår egentlig i 80% av tilfellet feil ut.

For å få til den kulturendringen, så har vi fra august av fire dashboard, altså store skjermer i Buldalokalet. En av dem viser antall eksperimenter på nettside, i salgsflytene våre og i appen. Der har vi sett så hård etter mål nå, at du ikke klarer å gjennomføre de begynnelsene du tester alltid gjør.

Det skjønte jeg ikke. Vi har sett hvor mange eksperimenter vi gjør i løpet av et år. Målet der er såpass høyt at du må inkludere det i den daglige kodingen din for å nå antall. Hvis du endrer sløyfen for bestilling av kort, så kan du like gjerne bare slenge på en eksperiment der for å få en opp på tavlen. Hvor høyt er det tavlet da?

Fra august av i året er det 100 eksperimenter gjennomført. Og det er jo egentlig folk om i gang da. Neste år kommer det til å bli mye høyere, men vi har ikke landet et... Hæ? Tusen? Eller hva var det? Da tror jeg det er noen i Buller som begynner å bli ganske svett hvis vi sier tusen. Men vi skal i hvert fall finne et høytal da. Og så skal det jo ikke bli parodisk heller. Det skal jo være...

skal jo være innenfor rimelighetens grenser. Men dette er en gøy måte å jobbe på, for noe av det vi har gjort på, vi begynte jo som 11, sant? Og nå er vi 40-47. Og noe av det gøyeste med å jobbe i Bulda, det er at du kan utviklerne våre sitte rett ved siden av rådgivningsgjengen vår og supportgjengen vår. Og de kan...

En dag har rådgiverne vår et problem eller oppdaget noe, og så går de rett bort til utviklerne, så koder de linjen, og så har vi løst det problemet. Hvis du skal få til den type autonomi, så må du ha en eller annen form for sikkerhetsnett rundt, som gjør at vi...

kan ta beslutninger helt ut i linjen, også når vi er mange. Men vi sørger for at det gir fremdrift. Hvis ikke så får du veldig mye bevegelse og veldig mye ting som skjer, men ingen fremdrift. Does it move the boat? Helt riktig. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men

Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg.

Din sjef er veldig opptatt av det. Han er veldig opptatt av forskjell på bevegelse og fremdrift. Nå glemte jeg hva jeg skulle spørre om. Tilbake til dette tallet. Hvis dere klarer det, skjer det noe da?

Jeg har vurdert å ta det inn i det som... Vi har jo et målekort for de ansatte. Så vi har vel egentlig varslet at det tallet skal inn i målekortet. Hva er et målekort? Et målekort kan tenke på det som...

Vi setter noen mål for året. Vi skal... På individnivå? Nei, på divisjonsnivå. Så bilde har et målekort, og så er det på en måte kopier som alle kan påvirke. For eksempel skår på bytt.no. Det er et målekort. Konverteringsgraden vår, for det ønsker vi et strategisk flytt på, det er en kopi på det målekortet. Veksttall. De type tingene. Så der har vi

En finansiell bit som handler om volymtallet våre, det er resultatene, og så har vi det vi kaller for hvor bra presterer vi. Vi prøver å skille mellom prestasjon og resultat. På den biten av målekortet har jeg vurdert å ta det inn som en KPI.

Ja, altså det som er fint med den kopien, er at den kan du påvirke. Helt riktig. Hvor gjennomtenkt er det på at kopien er noe man faktisk direkte kan påvirke? Vi hadde ikke hatt det der hvis ikke alle kunne påvirket det. Alle har noe de kan påvirke. Vi har veldig fokus på at alle i bildet skal forstå driverne vår for suksess. Og jeg...

Det er også en av grunnlagene for å ha høy autonomi, at du må forstå hvor han skal være, hva er viktig å påvirke for at vi skal ha suksess. Sånn at du ikke får veldig mye...

strategisk avdrift, da. Og de driverne som vi mener er viktigst for å lykkes, det er også de som er i målekortet. Og konverteringsgraden vår, altså andelen som fullfører en lånesøknad, det kan både rådgivere og de som sitter på låneflytt-teamet vårt påvirke. Og

hvor mange skårene vår på ulike typer rating tjenester. Det kan for eksempel app-teamet vårt påvirke veldig sterkt. Ok, da skilper du det som man kan påvirke og det som man kan kontrollere. Ja, helt riktig. Det du kan kontrollere er antall eksperimenter.

Altså, jeg kan jo bare lage et eksperiment, så har jeg laget et eksperiment. Men jeg kan ikke kontrollere konverteringsgraden på noe, men jeg kan påvirke det gjennom tiltak, og så håper jeg på at det...

skjer. Altså jeg kan påvirke, men ikke kontrollere det på en måte. Det er mye binært da. Ja, er det input eller outcome som vi ønsker? Vi ønsker jo flytt, i hvert fall sånn som vi setter det opp, så ønsker vi flytt på strategiske områder. Og da er det viktig å måle om det flyttet skjedde. Og så kan man ha mange initiativ for å prøve å få til det flyttet da. Ja, ikke sant? Og er det sånn når du bygger det opp, altså la oss si konvertering,

Vi skal påvirke det, og da mener vi at det er disse fire tingene som i størst grad påvirker konvertering. Og så gjør vi disse fire tingene. Nei, det ville vært opp til teamet å finne ut. De fleste tingene som er for eksempel konvertering, det er tall vi kan påvirke veldig direkte. Basert på om vi klarer å fikse problemene, eller friksjonen som er i veien for kunden. Og da setter vi det opp slik at vi...

sammen med teamet da, eller disse tingene sitter vi veldig tett på, vi er jo en liten organisasjon. Så setter vi, vi ønsker å flytte fra konvertering X til konvertering Y, og så er det opp til teamet, og de har full autonomi til å foreslå og gjennomføre de initiativene i løpet av året som

Får til det flyttet da? Ja, jo jo, at teamet bestemmer det. Ja, den ser jeg. Men det er jo de initiativene som man direkte kan påvirke. Eller direkte kan kontrollere. Du kan ikke kontrollere outcome. Nei, du kan ikke kontrollere det. Men kun input, ikke sant? Så blir det målt på input, eller blir det målt på outcome? Outcome, ja.

Fremdrift versus bevegelse. Ja, det gir mening det. Du er 30 år, det vil si at du var 29 år i fjor da du tok over sjefstolen. Du er en ung leder. Hva betyr det for Bulder?

For Bulda, for min del i hvert fall, så føles det veldig trygt å gå inn i den type jobb i Bulda. For det er en veldig kompetent ledergruppe, som jeg kjente veldig godt fra før av, når jeg tok over her.

Og i Sparebanken Vest, som vi er en del av, så har jeg jo skjerpesett investert tungt i lederutvikling over lang tid. Så jeg er jo egentlig veldig heldig for at det er masse kompetente ledere rundt meg da. Og jeg...

Når de under meg er såpass kompetent, så går det nok fint å ha en litt uerfaren leder på toppen, for de er ganske selvstyrt. Har du gjort noen blender? Ja, det tror jeg. Du gjør jo blender hver eneste gang. Alle gjør det. Men er det noe du har lært de siste årene? Ja, det...

Den rollen jeg hadde når jeg var i Buller, det var som forretningsutvikler, men jeg var med på et ledermøte i uken med ansvar for strategi og den type ting. Da kan du pushe veldig, for du pusher underen ifra og opp. Det er noen ting du kan gjøre uten at det betyr så mye. Men når du er leder,

så får du mye mer input fra forskjellige steder. Og så oppdager du noen ganger at du går og grubler og tenker, og så er du litt mer moden enn det organisasjonen som skal motta instruksjoner, kanskje er på noen områder og noen tanker. De har du tenkt lengre før du utfordret, og da kan det være vanskelig å koble på resten av organisasjonen på kontakt.

For eksempel dette med eksperimentering. Du går og tenker og reflekterer. Du ligger litt til forkant? Ja, på noen områder. Du har brukt litt mer tid på å tenke og reflektere. Et team er veldig modent på det området. Et annet team...

ha noe å gå på på det området. Det å skille måten du utfordrer på, det er i hvert fall en sånn refleksjon som jeg har hatt. Man må på en måte la organisasjonen, fordi en tanke er veldig klar i hodet ditt og sitter veldig godt. Det som er hørt, ikke forstått, det som er forstått, og så videre og så videre. Det er i hvert fall...

La organisasjonen få lov og modne å tenke og koble seg på. Det er utrolig viktig. Men så har vi jo også en veldig kompetent gjeng. Det går jo an å hive litt crazy tanker ut der og så koble de seg på. Hvordan ser du på din rolle som leder? Hva er din viktigste oppgave der?

når du har kompetente folk rundt deg? Hvilken rolle har du da? Min rolle er veldig mye å sette retning og sørge for at vi har de vilkårene da. Altså,

At alle forstår hvilken drivere de skal påvirke. For hvis de forstår hvilke drivere de skal påvirke, så er de såpass kompetente at de klarer å påvirke dem. Og hvordan får du til det? Hvordan får du dem til å forstå det? For eksempel så har vi ukentlige. Vi har et eget dashboard med alle de viktige driverene våre. Og de går gjennom ukentlig.

En gang i måneden oppsummerer jeg hvordan for alle i bulda, hvordan ligger vi an på disse driverne, hvordan ser vi på kontekst i markedet. Og så er jo lokalet lite, så jeg sørger for å gå rundt og snakke med alle om kontekst og bakgrunn og drivere og dette her hele tiden. Men du har et ukentlig møte med alle? Ja.

Jeg har et ukentlig møte med min ledergruppe, der vi går gjennom veksttabel, som vi kaller den, sammen. Og så tar de den ut i sine team. Men der er det da, hvordan ligger vi på de viktigste driverne vi må påvirke? Og da er det ikke bare det teamet du er del av. Du får vite hvordan vi ligger på, altså de som jobber på app-team får vite hvordan vi ligger an på lån. De som jobber på lån får vite hvordan vi ligger an på app. Sånn at du har på en måte helheten i konteksten.

Alle får gitt alt? Ja, helt transparant. Og en gang i måneden så snakker du med alle? Ja, minst da. En gang i måneden har vi en strukturert gjennomgang. Hvordan ser det ut da? Da går vi gjennom kontekst. Siste hadde vi på fredag forrige uke. Og da snakker jeg for eksempel om sult i paradis. Vi har hatt høy suksess. Og da er det fort gjort sult.

og legge seg litt bakpå og tenke at den skal vedvare. Det tror jeg ikke skjer automatisk. Det handler om å fortsatt være sulten på gode prestasjoner. Og selv om resultatet er veldig godt, så har vi mange steder i kundeprosessen vår som har alt for mye friksjon. Og vi har mange steder å ta.

Så det å være sulten på mer, det er fokus da. Annet som var fokus, nå er det jo ikke noen hemmeligheter, vi har stilt veldig mange lån fra andre banker. Så det å få de ansatte til å skjønne at listen blir lagt litt høyere neste år, og jeg nå, når alle er så oppmerksom på oss, og vi ikke får lov å gå under raderen lenger, nå sitter alle de andre lån på hvordan skal vi stoppe dem. Du, apropos det,

DNB kjøpte S-Banken, og mange av de kundene har kommet til dere. Hvor mange kunder har dere fått fra S-Banken egentlig? Det vet jeg ikke. Det tror ikke jeg skal være et offentlig tall. Er det veldig mange? Ja, under 10% av kundemassen var. Ok, så det er under 7000 kunder.

Jeg vet ikke om det er 7000 eller om... Det har i hvert fall kommet en del kunder. Ja, hvertfall på låneområdet. S-banken var jo den banken som ble mest lik dere. På samme måte at de var en veldig kundesentrisk bank. De vant jo disse kåringene som nå dere...

er på toppen da på kundetilfellett sett men så har jo DNB begynt å gjøre noen grep som gjør at de har i hvert fall ved siste kåring så falt de veldig, gjorde de ikke? jo og så kan man jo se om det er DNB eller ikke, men sannsynlig så er det noen grep der, de blir tatt opp i hva tenker du rundt konkurranse? virker det som at dere er den eneste som gjør det dere gjør?

nå, altså det var dere og S-Banken er det andre som har den samme approachen i markedet nå

Ja, altså... Himla, kanskje? Ja, Himla har det. Og vi har jo lært masse fra S-Banken. Det er mange av våre i Bulda som har en bakgrunn fra S-Banken. Men inn i det markedet hvor du tenker... Hvis du tenker på verdiforslaget til Bulda, at du skal slippe å passe på at du har gode betingelser, så er jo egentlig en veldig sterk konkurranse

konkurrent for oss, det er foreningsavtale. Ja. Så for eksempel, ja, hvis du er medlem i en foreningsavtale, da er du på en måte outsourcet det at du har en god avtale til en profesjonell part da, som driver og forhandler på deg, sånn at du kan lene deg tilbake og slippe å tenke på det. Så det er jo sikkert den konkurrenten vår med størst volym, det er summen av foreningsavtaler. Ja, så det er vanskelig å slå? Ja, det er i hvert fall vanskelig, for hvis du er medlem, så

Har de en direkte kommunikasjonslinje med deg, og du tenker at du vil få mest mulig ut av det medlemskapet, så var foreningsavtaler skarpere for to år siden enn det de er nå. Men det fluktuerer jo litt. Vi skal snart avslutte, men jeg vil høre dine tanker om hvilken vei BankNorge går. Hva er de viktigste trendene innenfor bank nå?

Det var et stort spørsmål. Men for vår egen del så handler det om å fortsette på boliglånssiden å fortsette å innovere på det at du har en bolig og gi mer verdi knyttet til

hvordan er boligverdien din, hva er ting knyttet rundt boligen din. Det blir viktig for oss når vi er en sterk del på boliglån. Og så er det jo selvfølgelig

Alle lurer på hvordan kommer AI inn i bank, sant? Hvordan ser det ut? Ja, hvordan ser det ut? Det er egentlig et veldig godt spørsmål det også, Lukas. Jeg tror ikke jeg har svaret på det. Men du har, jeg vet det. Du grubler mange ting, og dette har du grublet på. Hvordan, for eksempel hvis du skal gi et sånt førsteutkast av den grublingen. Det åpenbare da, hvis du tar vekk alt som heter compliance og regulering og alt sånt så er det helt åpenbare. Det er

For meg i hvert fall, det er at du får informasjon, altså at du kan spørre banken om ulike typer informasjon. For eksempel, hvor mye brukte jeg i Spania i år? Det er liksom første uttaket da. Informasjon. Ja, sant. Altså, hvor mye har jeg betalt den og den? I stedet for at du må søke etter en viss transaksjon, så kan du søke på ulike ting, og så kan den sammenstille informasjon for deg da. Så

Det er jo ikke sånn å redefinere bank, men det er i hvert fall en start som jeg tror kommer til å skje hvis det er mulig. Altså det redefinerer jo et grensesnitt da. Ja, helt riktig. Og det gir jo makt til å kunne gjøre endringer for den enkelte kunden. For eksempel, hvis du bare kunne si opp Netflix-abonnementet mitt.

Ja, altså du gjør det enklere å få gjennomført det man egentlig ønsker? Ja, hvis du putter på en måte noe som kan gjøre handlinger bak det også. Ja, hvis man kan forstå hva du sier, så er det ikke noe lang vei til å putte en handling bak det. Nei, da må du være 100% sikker på at du treffer det.

Ja, det kan man si. Men da kan den svare med «Mener du abonnementet til Netflix som er 129 kroner i måneden?» Ja. Man løser det så lenge forståelsen er det viktigste. Og så kan man jo ha noen metamister for det. Men det redefinerer jo grensenittet i bank. Yes.

Og det er litt det dere også kanskje har gjort, fra en desktop og en enkel mobilvariant, til å være all in på mobil, og hva det innebærer. Jeg har inntrykk av at dere er jo ikke mobil.

Vi er ikke noe billigere. Så det er en del ting dere har måttet presse inn der, som tradisjonelle nettbanker kanskje ikke har hatt i sin mobilversjon. Ja, så vi er jo tvunget til å ha et fullt tilbud. Hvis ikke, så er det noe du mangler. Og det brukte vi ganske lang tid på å få til. Fra vi fikk...

product market fit. Så tok det en tid før vi hadde alle hygienefunksjonene på plass til å virkelig skalere. Så det er nok en del av det at vi har hatt veldig høy vekst i år. Det er kontekstbasert, selvfølgelig. Mange snakker om rente. Det at vi konverterer mye bedre. Og det at nå er alt på plass. Så nå er vi et fullverdig tilbud. Så det var jo lenge snakk om at

startups skulle disrupte bankene, altså internasjonale utfordrerbanker, typ Revolut skulle komme. Du hadde PST2 som skulle åpne opp. Men det er gått litt tilbake. Det har jo ikke blitt helt sånn som man har tenkt. Men er det noe du ser som tilsier at bankene vil få større utfordringer i fremtiden?

Ja, det er jo ganske mye her. Hvis det åpnes opp noe regulatorisk, og det er jo mange type fintech-aktører som har prøvd seg på Norge,

Men de norske tjenestene, DNB og Sparerbanken Vest og Buldar og Sparerbanken har jo veldig gode digitale tjenester. I Danske Bank. Det er veldig rart. Og Eika er jo like bra. De er jo på vei ut i Danske Bank. Men i utgangspunktet da, så hvis det kommer noe som er annerledes, eller som ser på dette fra en litt ny vinkel, det var jo det samme som Bulda. Du kunne ikke bare

etablere en ny bank som gjør akkurat det samme. Men hvis noen klarer å finne en edge, så er det selvfølgelig fullt mulig å utfordre dette markedet. Du rapporterer direkte i Kjerpeset. Hadde dette skjedd uten Kjerpeset? Nei. Hvor viktig er enkelpersoner i toppforankring? Hvor viktig er det? Det er jo avgjørende. Det er jo

det er mye, altså, nei, det hadde ikke vært sjanse til å skape bulder uten han, og også heller ikke hvis ikke han hadde forstått konseptet så bra som han gjør, og eier det inn i hjertet sitt, for det at du skal jo gå med underskudd en liten stund, og du skal jo egentlig satse, det hadde heller ikke vært mulig ut

Sparerbanken Vest i Ryggen, som i begynnelsen nedprioriterte egne IT-initiativ for å lage gode API-er til bulder, som vi kunne bygge opp på. Og over tid da, så hadde ikke du fått den...

den kraften inn i satsningen som du trenger hvis ikke toppledelsen eier prosjektet. Og så har man fått en del rare beslutninger hvis de ikke forstår prosjektet. Så både det å eie det og ønske det, men også det å bruke nok tid til at toppledelsen forstår konseptet, sånn at du får tatt de beslutningene du skal ta. For eksempel automatisk lavere rente. Det er jo ikke...

Når det ble besluttet, så var det ikke opp i dagen at det var normalt, sant? Det var helt nytt. Og da hvis ikke toppledelsen hadde forstått at vi skal lansere noe digitalt, vi må skille oss ut fra resten av markedet, så hadde ikke det vært mulig.

Simen Erlsen, det har vært en fornøyelse å ha deg på besøk her i studio. Ønsker deg masse lykke til videre med Bulder. Ikke bank, men Bulder. Og så er det 83 milliarder, var det du sa? I løpet av hvor lang tid? 2026. Så da får vi følge med på det. Takk skal du ha. Takk for det.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Simen Eilertsen som er sjef i Bulder Bank. Egentlig heter det ikke Bulder Bank, jeg vet ikke om det heter Bulder Bank, det heter bare Bulder. Det er et konsept fra Sparbank Invest.

33.600 s

00:00:01

De har gått fra 0 til 70 000 kunder på litt over fire år og har 47 milliarder utland. Velkommen, Simon. Takk for det. Jeg husker jeg intervjuet din forgjenger, Thorvald, da de skulle starte Bulder. Da sa han at de skulle i løpet av fire eller fem år ha 20 000 kunder, eller 20 milliarder utland.

24.840 s

00:00:35

Men nå er det jo dobla. Hvorfor det? Hva skjedde? Det er vel fordi at bulder har truffet en nerve i den norske befolkningen. De har truffet et behov som tydeligvis var udekket.

16.440 s

00:01:00

Men du, det er en bank som da starter en ny bank, eller teknisk sett så er det ikke bilder en egen bank, for den bruker sparebanken Vest sin bankinfrastruktur. Men hvorfor kan du ikke bare levere på de behovene i den eksisterende banken? Hvorfor må du da lage en ny bank?

22.360 s

00:01:17

Det er fordi at i et marked finnes det mange typer behov. Og Sparerbanken Vest hadde på et tidspunkt hvor man etablerte bulder, investert veldig i inhouse IT-utvikling og egentlig gått litt mot strømmen i Norge, der de fleste outsourcet IT-utvikling, så hadde Sparerbanken Vest satt seg på å bygge et svært inhouse IT-miljø. Og jeg

29.080 s

00:01:41

Så det var et potensiale for å ta teknologi til resten av Norge nasjonalt, basert på den kompetanse man hadde bygget seg opp. Men verdiforslaget til Sparerbanken Vest er veldig knyttet til det lokale, til det å gjøre Vestlandet til et bedre sted, personlig rådgivning.

15.600 s

00:02:11

Så det ville ikke skalert på den måten at man hadde hatt en edge i det nasjonale markedet. Nei, så da trengte man en annen måte å kunne nå, altså alle banker vil jo vokse, så hvordan skal man få vekst? Det er kanskje begrenset på hvor man kan vokse i det lokale markedet uten å kanibalisere på en måte, så vi må tenke nasjonalt, og hvordan gjør vi det da? Det var det utgangspunktet. Ja.

24.440 s

00:02:27

Det var utgangspunktet. Og hvordan man gjorde det, det var jo å begynne med å finne problemer som man kan løse,

10.040 s

00:02:51

Fordi tidlig i bulda var Torvald og Co. som startet opp. De var veldig opptatt av at vi ikke bare kunne lansere en ny bank som var lik alle de 150 andre bankene. Da ville man i hvert fall ha trengt et voldsomt markedsbudsjett for å klare å skille seg ut. Men man ønsket å vokse basert på å tilby et produkt og løse et problem som hadde en eller annen form for...

27.120 s

00:03:01

i seg, eller det dekket et behov som gjorde at i stedet for å vokse på stort markedsbudsjett, så kunne man vokse på anbefalinger, og at kunden genuint likte produktet. Skjønner. Og hva var kjernen i det behovet og løsning? Ja, Bulla sin kjerne i verdiforslaget vårt, det startet med

26.360 s

00:03:29

fokusgrupper som ble gjennomført nasjonalt. Og da spurte vi kundene hva er problemet i bank i dag? Hva tenker du om banken?

15.520 s

00:03:55

Et cetera, et cetera. Og svaret vi fikk var egentlig ganske tydelig. Man likte ikke å passe på banken sin. Man lurte på om man hadde den beste renten. De var ikke helt sikre. Det var plag som til å ringe og prute. Så da fant man ut at man skulle bygge et verdiforslag rundt det med at du skal slippe å passe på banken din. Men er ikke det det banken din har penger på?

24.900 s

00:04:11

Jo, det er ofte. Kan du tjene penger uten å, i anfallelse til at den lurer kunden din med å bare sette opp rente hele tiden uten å si fra?

8.040 s

00:04:36

Ja, man kan. Det er det du må si fra deg, men at man må få kunden til å prute. Ja, vi mener jo det. Men du må ta noen tøffe valg. For eksempel så kan ikke vi være like brei som en breddebank. Vi må ha et smalere produktutvalg. Vi er for eksempel bare på mobile only. Så du må kutte kostnader, du må være i spisse? Ja, det er det.

26.100 s

00:04:44

Vi må ha en lin-organisasjon for å klare å leve det verdiforslaget ut i markedet. Og så har det jo også i utgangspunktet, hvis du har tillit til noe, så kan man våre kunder ikke opprette at vi skal være billigst til enhver tid. Og det er ikke det verdiforslaget vi selger heller. Vi selger verdiforslaget blant de billigste også.

22.260 s

00:05:10

blant de billigste og god over tid. Så du skal kunne velge oss i dag og vite at premisse for at du valgte oss, det skal være likt når du undersøker på nytt om to år. Så skal du slippe å lure på om vi har beveget oss relativt til konkurrenter, etc. Vi skal beholde den troverdigheten, og det ligger i skjermen av det Bølga tilbyr. Så er det ikke slik at hvis verdien på boligen din går opp,

27.520 s

00:05:32

Hva skjer da? Da går renten din ned. Automatisk, ikke sant? Helt automatisk. Og det er jo det som er kjernen, ikke? Jo, helt riktig. Det er måten vi tar det ut per i dag, verdiforslaget. Eller i hvert fall den tydeligste måten vi tar det ut. Hver måned, eller live i appen vår, så verdsetter vi boligen din ved hjelp av eiendomsdata.

21.660 s

00:06:00

Og hvis du kommer ned på lavere belåningsgrad, utgjør du en lavere risiko for banken, og da får du også en SMS eller push automatisk på hei, nå har renten din gått ned. Er det tilsvarende nå som prisene går ned?

16.720 s

00:06:22

På bolig? Nei, vi har på en måte, hvis du hadde vært IV, så ville vi sagt prislås. Så du går ikke opp i pris. Det vil ikke flytte. Så den biten der, den er jo veldig lukrativ for bankene. Det er jo den grunnen til at banker ikke automatisk tar bort den. Eller gir deg bedre betingelser. Ja.

25.140 s

00:06:39

Nämnd i episoden

Bulder

Bankkonseptet til Sparebanken Vest, fokus på automatisk og sømløs bankopplevelse, spesielt for boliglån.

Sparebanken Vest

Eier selskapet Bulder, har investert tungt i lederutvikling.

Thorvald

Forgjenger til Simen Eilertsen som sjef i Bulder, startet opp Bulder.

S-banken

Kundesentrisk bank som Bulder har lært mye av, ble kjøpt opp av DNB.

DNB

Kjøpte S-banken og har begynt å gjøre grep for å bli mer kundesentrisk.

Bytt.no

Anbefalingsmotor for finansielle produkter, Bulder er godt skåret på Bytt.no.

Cefalo

Norsk outsourcing-selskap som rekrutterer og bygger langsiktig utviklingsteam sammen med norske kunder.

Revolut

Internasjonal utfordrerbank som ikke har lykkes i Norge.

Jeff Bezos

Sitat om at suksess er en funksjon av antall eksperimenter.

AI

Hvordan AI kan brukes i bank, potensialet for å gi kunder mer informasjon og kontroll over økonomien.

Netflix

Eksempel på hvordan AI kan gi kunder mer kontroll over økonomien sin.

PST2

Fintech-aktør som skulle åpne opp bankmarkedet i Norge, men ikke har lykkes.

Kjerpeset

Toppleder i Sparebanken Vest, viktig for å få Bulder til å lykkes.

Foreningsavtaler

Sterk konkurrent til Bulder, tilbyr gode betingelser til medlemmer.

Himla

Bank som har en lignende tilnærming til Bulder, kundesentrisk og fokus på digitale tjenester.

Google Søk

Høy intensjon for kunder som søker etter boliglån.

Danske Bank

Har gode digitale tjenester, men har ikke lykkes med å disrupte bankmarkedet i Norge.

Eika

Bank som har gode digitale tjenester, men har ikke lykkes med å disrupte bankmarkedet i Norge.

Deltagare

Host

Lukas

Guest

Simen Eilertsen

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar