4/22/2022

Folk som fikser verden: Redder ubrukte byggevarer fra søpla

Anjali Bhatnagar, grunnleggeren av Tørn, en markedsplass for overskuddsvarer fra byggevarebutikker, snakker om å redusere sløsing i byggevarebransjen. Hun ble inspirert til å starte Tørn etter å ha observert sløsing i Norge i kontrast til sin oppvekst i India, hvor ressurser ble brukt mer effektivt. Tørn tilbyr en løsning for butikker å selge overskuddsvarer til kunder, og har fått positiv respons fra både butikker og kunder. Anjali tror Tørn vil være godt etablert i Sverige om tre år.

00:00

Anjali Bhatnagar diskuterer den norske sløsekulturen og sin oppvekst i India, som inspirerte hennes bærekraftige initiativ Tørn.

08:22

Talerens erfaringer med å skape en bærekraftig vintagebutikk oppdaget utfordringer med marginer og behovet for kvalitetsfokus.

16:26

En nettside forenkler salget av overskuddsvarer fra byggevarebutikker ved å koble kunder og butikker effektivt.

19:53

Tørn tilbyr kvalitetsvarer til lav pris med levering, samtidig som de skaper inntekter gjennom provisjon på salg.

Transkript

I hyllene i byggevarebutikken bongner det av skruer og driller, maling og håndtak og beslag. Og det som ikke blir solgt, det går i de fleste tilfeller i søpla. Det vil dagens gjest i «Folk som fikser verden» få en slutt på.

Jeg heter Andi Lillehalteren og lager denne podcasten sammen med Kirsti Svenning. Hei hei! Kirsti er rådgiver innen bærekraft og sirkulære økonomi. Og hun som er på besøk hos oss nå har en doktorgrad i fysikk, men det var grunner hun skulle bli. Da hun flyttet til Norge som ung voksen, fikk hun hakeslepp da hun oppdaget den vanvittige sløsekulturen våres. Og det inspirerte henne til å starte selskapet Tørn, en markedsplass på nett for overskuddssvarer fra byggevarerbutikker.

Velkommen hit, Anjali Bhatnagar. Takk skal du ha. Anjali, du er vokst opp i India og kom til Norge i 1990 for å studere. Da var du 21 år. Hvordan opplevde du møte med den forbrukskulturen vi hadde i Norge?

Jeg var bare fascinert. Men i den alderen er man ikke så bevisst. Så jeg synes det var et veldig positivt møte. De tingene som jeg var ikke vant til fra India. Det var mer kultur og den sosiale. Men det var når jeg ble litt eldre at jeg begynte å legge merke til det med små ting.

Vi har jo vært vant til at man skruer av lysene, man går ut av rommet, det med oppvaskmaskinen. Jeg er fortsatt slik at jeg bare virkelig optimaliserer og fyller opp den helt. Det er bare sånn helt innebygd at jeg er vokst opp med nullslusseri, og begynte å legge merke til mer og mer. Jeg har jo bodd her lenger enn jeg bodde i India.

Så det er også at man blir vant til ting. Kanskje man blir også selv litt bortskjemt og sklir litt i feil vane. Men en del ting som jeg føler at det legger merke til, at det ikke er så mye nå som er hele den problemstillingen med strømkrise og så videre. At ingen snakker om at vi bruker alt for mye strøm.

og hvordan vi skal få fokuset også på at ja, vi gjør noe med den overordnende systemen og så videre, men vi må jo redusere forbruket vårt da. På det meste. Hvordan var det sammenlignet med, hvis du kan beskrive litt, hvordan var det du vokste opp i India? Eh,

Min bakgrunn er jo veldig beskjeden. Jeg kommer jo fra, det er nesten ikke stor bord på Frogner nå, jeg har stor leilighet og alt det. Jeg vokste opp i et rom med tre søsken og foreldre. Det var veldig beskjedende kår. Men samtidig tenker jeg tilbake på, vi hadde lite med penger og alt ble brukt riktig.

Men også skjønner jeg hvordan vi levde og vokste opp, for å være et eksempel. Det er jo ekstremt store kontraster. Vi fikk jo ikke noe kjøleskap før jeg var 12 eller 13 år. Så alt maten ble kjøpt farsk, ble brukt der og da den dagen.

Det fantes ikke sånn basurisert melk engang. Så du fikk melk rett fra en fyr borte i gata der, og så kokte du for at den skal holde litt lenger, men det ble brukt også løpet av en og en halv dag. Så alt var, det var ingen søppel nesten. Fordi alt ble jo, det var jo ingen

packaging, liksom, rundt ting. Alt ble kjøpt fersk og ble brukt, og bare alt liksom med aviser. Det er ikke det at vi abonnerte, så vi har aviser, men bare glassflasker og aviser og den type ting også, det er

Det kommer jo mann sikkelne to ganger i uka som kjøpte alt søppel av den type ting som er veldig verdifullt. Er det glass og papir? Fordi de papirene, avispapirene, det ble brukt til at noen lagde de handleposene av de.

som du kjøpte krydder og grønnsaker i, så det ble jo... Så alt ble jo... Det var liksom som jeg har tenkt på, det er så morsomt i bare løpet av ett liv, liksom, så har jeg opplevd så store kontraster, og alt vi snakker om i Norge, og lever et veldig bærekraftig liv, det har jeg vokst opp med i de første 20 årene. Og samtidig liksom tenkt på at det var et fint liv, jeg er... Det var veldig... Jeg hadde ikke liksom...

At jeg skulle ønske at jeg var veldig mye rikere i noen ting. Fordi vi hadde akkurat det vi trengte. Det var veldig fint. Men...

Kirsti, det er jo ikke så lenge siden vi hadde dette i Norge. Våre foreldre har kanskje opplevd det samme som en generasjon før, de som ble født rett etter krigen. Det er litt nytt, og jeg synes det driver meg. Foreldrene våre, og besteforeldre i generasjonen i hvert fall, kunne jo dette med å la ting leve lenge, reparere alt de hadde, ikke kjøpe noe nytt hvis de ikke måtte.

Og da tenkte jeg meg også på hva det var. Kanskje det skulle være ekstra lenge. Det har liksom forsvunnet for oss i forbrukskarusellen de ti årene her. Men det er jo som du sier, det er jo feil med oss nå. Men så må vi lave oss en del ting på nytt, og de yngre i hvert fall. Så føler du at du er med på å hjelpe oss å gjenopplive gamle kunster? Ja.

I liten grad, ja. Men jeg tror jo at hvordan jeg selv tenker og så videre, så påvirker mine venner, min familie, min datter, at det er siden jeg har levd med den. Så det er ikke vi snakker om å endre vår forbruk eller adfærd til noe som egentlig ingen vet hva det vil være. Fordi i Norge så kanskje det var to generasjoner siden. Jeg har jo levd med dette her nå og vet det, så

Men mer tørn også, så det er jo et lite steg på veien. Anjali, du kom til Norge for å studere, og da begynte du å studere fysikk, og du kjørte hele løpet ut med doktorgrad og greier. Men hva var det som gjorde at du bestemte deg for at det var grunder og ikke fysikere du skulle jobbe sammen?

Jeg jobbet jo i mer enn 20 år i diverse teknologiselskapene og brukte det som en ideell fagbakgrunn. Men det er jo bare et eller annet indre drive at når man har jobbet i alt fra veldig store selskap til mellomstore til litt mindre selskapene, så er det liksom at man vil...

Det med mening da, når man blir litt eldre også, det blir jo veldig mye mer. Jeg har jo veldig tung akademisk bakgrunn, lang karrierevei, og jeg har lært veldig mye med hvordan man skal utvikle produkter og riktig tjenester. Så det med min bakgrunn med kombinasjon med teknologi, men også brukesentrert design,

At hvordan man skal bruke design til å gjøre tjenester som kan endre adferd. Det føler jeg at det har jo vi jobbet med andre og andre kunder og så videre. Men det har jeg vært så overbevist om. Og det er når du ser hvilken vei samfunnet går. Så jeg er jo litt opptatt av at hvis du skal gjøre noe og endre adferd. Så man må gi...

folk valg som er bedre enn det de er vant til i dag. Og samtidig liksom at det er å tenke på, ok, jeg er bedre lustet til å gjøre det nå, men det manglet da, det er en idé. Ok, hva skal jeg ta tak i? Ja, men du begynte jo først med en nettside for vintagebutikker. Ja, eller enda før det så var jo at jeg tenkte på at det med klesdeling da,

Fordi det var det jeg tenkte på, at jeg hadde ikke noen konkret idé, men det er også klær, kvalitetsklær, det er også veldig underbrukt ressurs i samfunnet her. Så tenkte jeg på, ok, men hvorfor det? Nå snakker jeg om begynnelsen av 2017. Så tenkte jeg på, ok, nå har vi kanskje modene for at vi kan gi litt mer kvalitetsklær, at vi kan leie til hverandre. Fordi selv om jeg deler jo mye klær med venninne mine og så videre, tenkte jeg på, jeg gjør det litt mer systematisk.

Så det var det jeg begynte med, og så var det for tidlig. Fordi det er også greit at hvis man skal lage en kommersielt bærekraftig tjeneste, så sier man at du kan ikke endre alt på en gang. Og det med grunndelseskap, det er en utfordring, og du skal også få det til å bli kommersielt bærekraftig også.

Så det gikk liksom ikke bra, og da endret jeg konseptet til med vintagebutikkene. At det er en tjeneste at jeg kjøper jo bare brukt nå klær. Men jeg har ikke tid til å tråle loppemarkedene og gå på uff-butikkene. Og der er så mye, som jeg vet også, det er masse syntetisk og dårlig. Så jeg vil bare ha kvalitetsklær. Og det tenker jeg på at hvis man skal samle alle vintagebutikkene fra hele Europa et sted,

Og de er jo det de butikkeierne er de som er veldig lidenskapelige opptatt av ved mote og kvalitet. At de gjør den håndplukking. Så da har jeg mulig for meg å kjøpe litt kvalitetsklær fra butikk i Berlin, Paris et sted. Og hvis vi får det levert til meg enkelt, så skal det funke.

Så det var den ideen. Ja, det er en veldig god ide da. Jeg tror jo på det, men det var jo en del hindringer som gjorde at det ikke gikk i den grad. Du har sagt at du prøvde å løse et problem som ikke var verdt å løse. Det kommer på kommersielle. Det er så mye som skal stemme.

Og rett og slett at jeg tenker på de vintagebutikkene da, de som jeg skulle løse et problem for at å ikke gi dem flere kunder. Og for kundene, gi dem bedre utvalg, lett tilgjengelig. Men det er også liksom jeg føler at vi kvinner, det er en del vaner vi har fått ødelagt da, med den fast fashion.

Selv om vi mener alle sammen at vi skal leve mer bærekraftig, vi skal kjøpe brukt, men vi vil også samtidig ha ting veldig billige, og er ikke villige til å betale for det. At noen gjør det arbeidet, at de håndplukker ting,

Og de butikkene som skulle bruke den plattformen, hele konseptet var at vi skulle ta 20% av alle salgene som gikk gjennom. De synes også på at de satt med så lite marginer selv med alt arbeidet. At det med å ta 20% var for mye. Til og med det var så lavt for å få hele greia til å gå rundt for oss. Så det var mange ting som ikke stemte i dette her nå. At jeg tenkte, ok, det gikk ikke. Men jeg tror jo fortsatt på at det er den veien vi skal kjøpe

brukt alle sammen. Det kommer til å vokse, men kanskje i en annen form. Jeg tror på at faktisk akkurat når det gjelder brukt klær, så er det liksom den fysiske vil komme tilbake. Fordi det er veldig vanskelig. Det er en hel greie med det med at hvis folk skal fortsette å kjøpe så mye klær som de gjør, selv om de kjøper brukt, så er det et eller annet som må ikke... Så jeg tenker tilbake til at det vi i India hadde dårlig råd, men ja, det tror jeg

fem plagg, og to av de var skoleuniform, og tre ting andre ting. To var de mye hjemklær, og ett fint, som vi brukte når vi skulle være litt fine ute. Ikke så lite, men jeg tror til siden og sist er det at vi må kjøpe mindre, og kjøpe kvalitet. Men så fikk du jo plutselig en epiphany, er det det man sier? Hahaha!

Du drev å rydde av noen gamle aviser. Ja, det var det. Alt dette her, som du sier, du trodde også på at det med vinterbutikken var en god idé, men det er så mye som skal stemme hvis du skal få en grunnebedrift til å, og all den læringen jeg gjorde med å ha den markedsplass for vinterbutikkene, at hvordan disse marginene skal være til stede, det må løse et problem på begge sider, for kundene, for de som skal selge i et eller annet.

Og så løser jeg den problemstillingen med byggeverdebransjen, og det med epifenil, som du sa, det har rett og slett skjedd. For jeg tenker, nå har jeg lært alt at det her var som skal til for å markedsplassen til å fungere, og i den bransjen så er det virkelig problemer som har virket, umiddelbart fra den artikkel, at omfanget er så stort. Og man handler jo også for ganske store summer, og hvis du skal trekke bort det med hele med klær og kvinner, det er veldig vanskelige greier.

Ikke minst at hvert plagg, det jeg lærte så mye med fashion også, hvordan de klærne designes, og kvinnekroppene er helt forskjellige. Så derfor blir det også veldig mye waste, for at en medium kan ikke passe til alle som egentlig skulle passe et medium til.

Alt dette fjerner du helt i byggeveibransjen. Det er ikke så mye følelser og alt er innovert. Det var mange ting jeg leste, og tenkte at dette kan være en løsning. Det med å ha en markedsplass. Akkurat det problemet med at det er så stort svinn, koblet til nye, ubrukte varer. Hva er det som gjør at det er så mye svinn akkurat på dette feltet?

Det er jo liksom som i alle industrier, i handelindustrier, så har man etablerte prosesser på hvordan man gjør innkjøp, hvordan man distribuerer varer og selger varer. Og byggevarerbransjen er jo heller ikke noen tak. Det er jo veldig, veldig mange ledder. Alt fra hvor varene produseres til de importeres, de er grossister, og så går det videre til distribusjon og til butikkene.

Det er så komplisert hele greia, at det oppstår jo overskudd i alle leddene. I butikkene må jo alle varer til stede. Du kan jo ikke si at jeg vil ha skruer bare i den størrelse. Du må ha alt tilgjengelig, for du vet ikke hvilke ting de vil. Så du må ha full sortiment. Det gjør også at de har en sånn sikkelse på ett år, at varene går jo unna. De handler akkurat nok, men veldig mye av tingene blir ikke sålt.

Det kan være helt forskjellige årsaker. Det avhenger av sesong, så det kan bli at det kommer ikke snø. Da blir det snøfri, så det blir stående igjen. Hva skal du gjøre med den? For du kan ikke sende tilbake. Overskudd oppstår i alle leddene, og det utgjør så mye som 8-10% av alt varilagret.

Og det som også er vanlig, ingen liker jo kastevarer. Så de prøver også bare å sette prisene ned, sette på tilbudstål i butikkene. Men netthandel har jo heller ikke tatt helt av i byggevarerbransjen. Så får de ikke sålt. Og da flytter de, når de plutselig trenger plass framme i butikkene, så flytter de baki på lagret. Og så blir tingene liggende der lenge. Og så plutselig får du ny vareparti og trenger lagerplass. Og hva skal du gjøre nå? Er...

Så blir det ofte kjørt til søppel. Ja, pillingen. Virke har kommet med noen rapporter i november, hvor de kartlet hvordan disse ting blir håndtert hos sine egne medlembudgifter. De selv sier at 35 prosent av alt som ikke blir såkt, blir kastet.

Det er jo enorme summer hvis du ser på at byggevarebransjen omsetter for, ikke byggevarebransjen, men byggevarehandel i butikkene.

omsetter jo for 50 milliarder i året. Og hvis du sier at 10% av det blir ikke såkt, og 35% havner på søppel, så det er jo enorme summer det snakker om. Markedsverdi, og ikke minst hvor stort omfang er det på svin. Og så er det helt nye, ubrukte ting som bygger i pakninga enda. Ja.

Og her, når du forstod det her, da skjønte du at her er det kanskje jeg kan gå inn og bruke det jeg har lært meg tidligere til å prøve å løse problemet. Ja, problemet er at hvorfor disse butikkene ikke får såkt de varene, fordi det er veldig spesifikke ting og veldig begrenset omfang. Så min hypoteser var at det finnes jo en kunde, men den butikken har ikke de langt med kunden som tenker akkurat den varen.

Og hvis man tok alle varene og gjorde de tilgjengelige et sted, og vi tok også av markedsføring at vi nådde kunder over hele landet, uavhengig av hvilke skjede de handler på. For i vanlig bruksmønster er det at du går på nærmeste byggevarebutikk og handler der. Men hvis du også fikk tilgang til vær å stå på tilbudstorg i en butikk i nord, i en butikk i vest, så finner man brukerne for de varene som blir stående igjen.

Og det som også er greia, at siden vi gjør markedsføring samlet for alle sammen, så gir det også mening, fordi det hadde ikke aldri gitt mening for den butikken som sitter med de få varene, ikke sant? At de skal bruke veldig mye salg og markedsføring, så det er ikke nødt til å tiltrekke enda flere kunder.

det burde de bruke på fullprisvarer, ikke sånn vanlig kampanjevarene. For dem er det bare et eller annet hodebri, sånn at noen må bare løse dem, og ha det bort fra lagret. Og der har du kommet inn i bildet, og det er nettsiden du har laget, så kan man gå inn der, og så kan du søke på ... Ja ...

Søker på gulv, dørhåndtak for eksempel, og så får man opp, og da er det jo byggevarebutikkene selv som legger ut fine overskuddsvarer for salg på tøren. Og så er det jo dere som sørger for kommunikasjonen mellom selger og kunde. Og sørger for frakt og betaling og alt da. Så det med hele verdiforslaget vårt var jo mot butikk for å løse problemet.

at butikkene vil jo helt ikke bruke noe tid på salg av dette her nå. Så hvordan vi gjør det enklest mulig for at de ikke trenger å bruke noe tid på. Så det flytter jo varene, og så flytter det seg ikke sammen for å finne at du må lage noen som skriver alt tekst og publiserer bildene. Alt skjer automatisk. Og vi også sørger for at frakt blir ordnet basert på, ikke sant, butikken er i Tromsø.

og kunden er i Trondheim, så er det liksom at vi beregner frakt basert på hva kunden holder på å kjøpe. Er det en peis? Er det 40 kvadratmeter med guld? Ja, eller en skrue. Ja, eller en liten bitte lite pakke, ikke sant? Så der betaler kundene frakt, og der får også butikkene til og med ferdig fraktetikket. Så det eneste de gjør er at de får såkt de varene, klister på den, og så blir de varene hentet og sålt sendt til kunden.

Hvordan har responsen vært da fra byggevarerkjeder? Veldig positivt. De blir jo helt overrasket. Er det så enkelt? Det var hele hypotesen min, at hvis vi skal fungere, så må vi gjøre det veldig enkelt for butikkene. Nesten flåsete sagt at det er lettere for dem å selge de barna vi er tørne, enn å kaste dem.

Ja, ok. Fordi hvis de skal kaste dem så må de betale veldig mye gjenvinningskostnadene og så har det jo opptatt lagerplass over lang tid.

Så tenk på at det må bare bli en stor vind for dem. Men på andre siden, for brukeren, hvordan har responsen vært der? Kjempebra. Folk handler og handler. Fordi nordmenn elsker jo tilbud. Og så står det jo veldig tydelig på nettsiden hva de kostet før og hva de kostet nå. Fordi det er jo at de varene selges rundt for kostpris.

Fordi butikkene vil jo egentlig bare bli kvitt de varene. Hele poenget, og det sier vi jo så tidlig, du skal ikke tjene penger på dette her nå. Du må sammenligne med at du hadde ellers kastet de varene. Ja, så verdien for bedriftene er at de slipper å kaste. Ja, og så bare spare lagerplass, og så får de penger i hendene med en gang, i stedet for at vi ligger arbeidskapital borte på lagret.

Og for brukerne er det lett og slett at du kjøper nye, ubrukte, skikkelig kvalitetsvarer for veldig lav pris. Og det elsker de. Og da får de levert det hjem også, så det er veldig enkelt for dem også. For de er jo ikke vant til at hvis du skal kjøpe byggevarer

så må du ordne med frakt, liksom. Hvis du ikke har den pillhenger og lastebil selv. Ja, ikke sant? Men hvordan tjener Tørn penger oppi det her, da? Vi tar jo den ene en provisjon, da, på alle salg som går via Tørn. Ja, så det er jo mer omsetning, det er jo mer kan dere utvide virksomheten. Men liksom, som sagt, vi tar jo bare provisjon, så vi er jo oppbyggingsfase. Og det er jo ettersatt at vi må

Jeg feilte i forrige prosjektet. For å få slik provisjonsbasert modellen, så må man ha ekstremt mange salg gjennom plattformen før det gir mening. Men i dette tilfellet ser det ut til å utvikle veldig bra. For nå ansetter dere flere. Ja. Så nå blir vi jo, 1. mars blir vi jo 15.

Vi lanserer jo Sverige i februar, så der ansatte vi på show nummer to i går. Gratulerer! Takk!

Men Kirsti, det er jo veldig herlig å sitte og høre på Charlie som faktisk løste et reelt problem. For det er jo helt katastrofe hvor lønnsomt det er å kaste ting i dette landet. Ja, altså loven i dag sier at hvis en vare er verdt mer enn 100 kroner, så får du både uttaksskatt og uttaksmons hvis du skal gi det bort.

Så hvis en butikk ikke får solgt en vare, så lønner det seg for dem å kaste den, som andre har lyst til å ha, i stedet for å sørge for at den får et lengre liv eller får en ny eier. Nå har nylig KRF lagt frem et forslag i Stortinget på å fjerne merverdiavgift på varer som gis bort. Den skal behandles i løpet av årssesjonen 2022.

Og det skjønner vi også, at det vil jo ikke løse alt å gjøre det gratis og gi bort varer, men det vil jo være et viktig skritt på veien. Og så har KRF da i samme sving sendt skriftlige spørsmål til finansminister Vedum,

Og han har svart at det ikke er aktuelt å endre reglene. Så det er jo åpenbart en litt sånn tung materie. Men ser du som er inne i dette hver dag, er det noen bevegelse på dommeret der? Skjer det noe på avgiftsfronten? Hva vil du helst at skal skje her for din virksomhet og også for at det skal bli mer vanlig å bruke overskuddsvare da?

Jeg tror i hvert fall akkurat i den konteksten er at i dag er det jo slik at jo lenger butikkene holder på de varene, så kan de skrive ned i regnskapet.

Og det er også som du sa, at hvis de kaster den, så er det eneste alternativ for butikkene å kaste den eller selge den. De får ikke såkt, ikke sant? Og derfor er tørn faktisk at gjennom den får de såkt, og da kan de realisere det tape de gjorde den på likevel.

Så derfor tenker jeg på at vi er jo akkurat innenfor de rammene, at det likevel gir mening for butikkene. Ja, for butikkene er ikke nødt til å betale noe skatt for å selge hos dere. Så det blir jo helt vanlig at det er moms, det er vanlig moms og alt der. Og det hadde vært kanskje vanskelig også å bare dokumentere hva som kommer på tøren, selv om vi er veldig nøye at det er

Og det er bare sånn at vi eier troverdighet, fordi vi blir jo kontaktet av små butikkene som vil bruke Tørn som en vanlig nettbutikk, fordi de har ikke noe eget, og de synes det er så enkelt. Men der er vi veldig strenge på at det er kun for overskudd og ikke vanlige varer. Men jeg synes jo på at generelt for bransjen, der har jeg mer tro på utleie av verktøy og alle de type tingene da.

Og det for å øke den type veldig, at det gjør det utleie, lønnsomme og så videre, så er jeg veldig for at man må tenke på de reglene, ikke sant, for moms. Bare for å øke den type adferd da, at ikke bare alltid man bare kjøper nye ting.

Og for butikksidene, så er det også rett og slett at hvis de blir lønnsomt for dem med å leie ut type utstyr, så blir det brukt en gang for privatmarkedet. Proffet bruker jo de ting ofte, men veldig mange private trenger jo ikke så ofte.

Så både man skal legge til rette for utleie av byggevarer og verktøy spesielt. Både Gjernia og Klas Olsson gjør jo det. Maxpo også gjorde det. Ja, og også Deikmann. Eller biblioteket kan man jo leie drill på for eksempel. Det er jo litt gøy. Ja, ja, ja.

og hvilke insentiver skal man gi for brukerne og det skal jo bevissthet til fordi folk bryr seg ikke hva ting koster enn å drikke så det tenker jeg også på at hvordan man skal gjøre det convenient det er jo det som er greia at for folk at vi kjøper en drill til 1500 kroner det er enklere enn å leie noe og betale det til 300 kroner bare fordi du må gå et bestemt sted og hente den og levere tilbake ja

Anjali, hvor er tøren om tre år? Om tre år er vi jo... Jeg tror utviklingen i Sverige skal gå mye fortere enn i Norge. Ok, hvorfor det? Jeg tror det med miljøbevissthet, det er at man har kommet mye, mye lenger i Sverige, hvordan forbrukerne. Det ser vi helt tidlig når vi snakker der med alle aktørene. Så på konsumentsiden...

Før jeg svarer på spørsmålet ditt. Det var også veldig påfallende for oss at når vi lanserte Tørn, du vil ikke tro at de første omgang for oss som vi jobber med Tørn, det er miljø som har vært drivkraft. Men i første ett år så vi helt bevisst, fordi vi gjorde en sånn AB-testing, at vi ikke snakket om miljø i det hele tatt hos vi. Bare fokus var på tilbud, tilbud, tilbud. Og til slett fordi det er det som at hvis folk ser at det er noe å snakke om, så du får mindre respons. Det er

Mens det er ikke slikt i Sverige. Det ser vi allerede, fordi vi holder på å etablere. Og det er også mot leverandørsiden. Tilbake til om tre år, så tror jeg vi er ganske godt etablert i Sverige. Norge også får litt smitteeffekt fra at hvis vi går og vokser bedre i Sverige og i Danmark, at vi er der. Det blir spennende å følge med på. Vårt faste spørsmål til alle i stand. Hva er ditt bærekraftige hverdagstips? Hmm.

Det er jo det som jeg vokste opp med, tenker et mindre matsvinn. I hvert fall fylle opp det jeg tenker at det er veldig fristende når jeg skal dra hjemmefra og sette på oppvaskmaskinen eller sette på vaskmaskinen. Jeg gjør ikke det. Jeg sørger for at ting er fullt når du kjører det.

Bruke litt mindre kjemikalier, såpe og ting. Jeg ser også at det er en ting som jeg har lagt merke til, at det er fremme spray og kjemikalier på det enkleste. Jeg tenker at du kan bruke et våt klut og bare tørke ting også, for det meste. Trenger ikke bruke i den graden så store mengder med kjemikalier som man bruker. Ja.

Så det tenker jeg på, å bare tenke å optimalisere skruer og lisene, heller ta på deg en genser, enn å bare at du skal ha innertemperatur på 22 grader. Og det med klær også, at det er mindre. Det er jo lettere når vi er blitt eldre, at du trenger ikke ha nye klær for hver eneste anledning. Bare ingen husker det. Nei, ja.

Så det med klesforbruk, det plager meg helt ekstremt på hvor mye klær vi kjøper. Det er virkelig ikke behov, det er bare mentalt at man har fått ødelagt skikkelig på midtløpet av 90-tallet og 2000-tallet at klærne ble så billige og så tilgjengelige. Men det er ingen grunn til at man må opprettholde den type forbruk.

Tenk som en inder på 80-tallet. Er det tipset? Ja. Anjali Bhatnagar, det var skikkelig fint å ha deg på besøk her i podcasten vår. Nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal sjekke, det er det jeg skal sjekke først neste gang jeg skal kjøpe meg noen byggevaregreier, ingen tvil.

Takk for at du hørte på Folk som fikser verden. Jeg heter Randi Lillalstern, og min makker er Kirsti Svenning. Tusen takk for i dag. Og vi blir superglade hvis du vil abonnere på podcasten vår, og enda gladere hvis du tipser en venn om å høre på oss. Folk som fikser verden er produsert av historiebruket for Skifter. Og podcasten er støttet av Fritt Ord.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nämnd i episoden

Tørn

En markedsplass for overskuddsvarer fra byggevarebutikker, grunnlagt av Anjali Bhatnagar.

Sløsing

Anjali Bhatnagar observerte sløsing i byggevarebransjen i Norge.

India

Anjali Bhatnagar vokste opp i India og observerte en mer effektiv bruk av ressurser der.

Sverige

Anjali Bhatnagar tror Tørn vil være godt etablert i Sverige om tre år.

Klesforbruk

Anjali Bhatnagar mener klesforbruket i Norge er for høyt.

Fritt Ord

Støtter podcasten "Folk som fikser verden".

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer og bygger utviklingsteam i Bangladesh.

Bangladesh

Cefalo rekrutterer utviklere i Bangladesh.

Seniorutviklere

Cefalo rekrutterer seniorutviklere.

Gjenvinningskostnader

Byggevarebutikker må betale høye gjenvinningskostnader for å kaste overskuddsvarer.

Fast fashion

Anjali Bhatnagar mener fast fashion har bidratt til overforbruk av klær.

AB-testing

Anjali Bhatnagar brukte AB-testing for å teste markedsføring av Tørn.

Miljøbevissthet

Anjali Bhatnagar ser en høyere miljøbevissthet i Sverige sammenlignet med Norge.

KRF

KRF har foreslått å fjerne merverdiavgift på varer som gis bort.

Stortinget

KRF la frem forslaget om å fjerne merverdiavgift i Stortinget.

Strømkrise

Anjali Bhatnagar mener Norge bruker for mye strøm og sløser med ressurser.

Gjernia

Gjernia tilbyr utleie av verktøy.

Klas Olsson

Klas Olsson tilbyr utleie av verktøy.

Maxbo

Maxbo tilbyr utleie av verktøy.

Deikmann

Deikmann tilbyr utleie av verktøy.

Biblioteket

Man kan leie drill på biblioteket.

Folk som fikser verden

En podcast som handler om bærekraft og sirkulær økonomi.

Andi Lillehalteren

En av programlederne for podcasten "Folk som fikser verden".

Kirsti Svenning

En av programlederne for podcasten "Folk som fikser verden".

Skifter

Produsenten av podcasten "Folk som fikser verden".

Historiebruket

Produsenten av podcasten "Folk som fikser verden".

Vedum

Finansminister.

Virke

En organisasjon som kartla håndteringen av overskuddsvarer i byggevarebransjen.

Deltagare

Guest

Anjali Bhatnagar

Host

Andi Lillehalteren

Host

Kirsti Svenning

Sponsorer

Fritt Ord

Cefalo

Lignende

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/28/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Kristin Voll, daglig leder i Røde Kors Tøy og Tekstil, skrev nylig en kronikk i Aftenposten hvor hun argumenterte for at gjenvinning av tøy er oppskrytt. Vi inviterte henne til en prat om dette temaet, hvor vi snakker om hva som skal til for å komme oss fra gjenvinning til gjenbruk av klær. Hun forteller om Røde Kors sitt arbeid med innhenting, gjenvinning og gjenbruk. Vi diskuterer hvordan gjøre gjenbruk mer sexy, og vi snakker om de teknologiske barrierene for effektiv gjenvinning. Vi snakker mye mer om trusene til Sveinung enn vi hadde forventet på forhånd, og Lars Jacob trekker paralleller til gjenbruk av bøker og vinylplater. Vi vier mye tid til de atferdsmessige barrierene både for sortering, levering og kjøp av brukte klær, og Kristin peker på de politiske og regulatoriske barrierene for mer gjenbruk. Selv om det er en del pessimisme i samtalen, ender vi med forsiktig optimisme og spør Kristin hvordan verden ser ut om 5-10 år hvis vi har lykkes med mer gjenbruk av klær og tekstiler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/15/2022

Teknisk sett

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.

Se mer

3/25/2022

Shifter

Folk som fikser verden: En paradoksal forretningsidé

Hvordan tjene penger på at folk kjøper minst mulig av klærne du lager? Jo Egil Tobiassens selskap Northern Playground må vokse for at din kleshaug skal minke. Det er paradoksenes julaften i denne episoden av Folk som fikser verden. I denne podkasten møter vi gründerne som satser alt for å gjøre det enklere for deg og meg å gjøre mer bærekraftige valg. Gjestene våre har alle starta bedrifter som kan inspirere resten av næringslivet på veien gjennom det grønne skiftet. Programleder er journalist Randi Lillealtern, som har med seg sin faste makker Kirsti Svenning, selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulærøkonomi. Podkasten er produsert av Historiebruket for Shifter, med støtte fra Fritt ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/28/2023

Shifter

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

Hei og velkommen til Shifters podcast. Ukens gjest er Cathrine Barth. Hun er fagleder for sirkulærøkonomi i Natrual State. Hvorfor må man bry seg om bærekraft og sirkulærøkonomi? Og hva kan gründere som utvikler digitale produkter gjøre? Dette og andre ting får du svaret på i denne episoden.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/19/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP103: Hvordan tjene penger på å selge mindre med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

Vi tar en prat med Jo Egil Tobiassen, CEO i Northern Playground om utfordringene og mulighetene i å lage bærekraftig business i klesbransjen. Sveinung graver seg ned i utfordringene ved vekstmål og bærekraft og Jo Egil forteller om kongstanken bak selskapet. Lars Jacob snakker tilstrekkelighetsøkonomi og "sufficiency business models", og trekker linjer mellom platespilleren sin, Hermes-vesker og Patek Philippe. Vi snakker om ulike sirkulære strategier i klesbransjen og hvordan Northern Playground tenker om refuse vs repair vs reuse og andre sirkulære strategier. Sveinung inspireres til å teste ulltøy på tennisbanen, Jo Egil forteller om sin rekord for antall dager uten å vaske trøyen sin og vi trekker linjer til Patagonia og andre aktører som prøver å fremme bærekraft i tekstilindustrien. Vi utfordrer Jo Egil til å fortelle om hvor de ønsker at veien skal gå videre for Northern Playground, vi lover å komme på besøk på Youngstorget og vi kikker inn i fremtiden hva angår bærekraftige forretningsmodeller i klesbransjen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/15/2019

Teknisk sett

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Se mer

9/15/2024

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Wolfgang Wee Uncut #545: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Det tredje skiftet 6:00 Hjemmebakt brød...

Se mer

Laddar

Folk som fikser verden: Redder ubrukte byggevarer fra søpla

Transkript

Nämnd i episoden

Deltagare

Sponsorer

Lignende

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Folk som fikser verden: En paradoksal forretningsidé

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

#JP103: Hvordan tjene penger på å selge mindre med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Folk som fikser verden: En paradoksal forretningsidé

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

#JP103: Hvordan tjene penger på å selge mindre med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452