Fra gründer til gründer: Kjartan Slette vs Patrik Berglund

Velkommen til Fra gründer til gründer. Ikke si hvem du er enda. Det er et nytt konsept som vi tester ut litt sammen med skifter for å prøve å skape en dialog mellom to gründere i cirka samme fase. ca. samme selskap på noen dimensjoner, men så var det jævlig forskjellige personer. Det er bare en sjuk måte å klare å finne en kommunikasjonsform og kjærlighet mellom hverandre. Vi har hørt på middager, vi. Vel talt. Først, mitt navn er Kjartan Slette. Jeg er co-founder av Unacast, og nå er jeg podcast-host, så det går jo på LinkedIn ASAP. Og jeg har mange helter i norske starterbransjen, og en av dem er jo her i dag, og det er deg, Patrik Verglund fra Suneta, CEO, co-founder. Si hei, Patrik. Bare hei. Hei. Hei, Patrik. Og ja, for vi er jo ganske like som selskapet. SaaS, data... ca. samme fase i denne litt sånn kink-mitt-fasen, vekstfasen, som jo er like vondt som alle andre faser. Kanskje litt vondere også, for det er så mye mer på spill nå. Så en helt ja, men så irriterer du meg også ganske mye. For du er så jækla prinsippfast. Så når jeg står og doller meg opp som Prince Andrew, så sitter du hjemme og kommer med gode argumentasjoner for det jeg tar på tid når man skal bygge selskap. For jeg tror kanskje at du irriterer meg for det du har rett. Men det skal du få svare på litt senere. For vi må begynne å bli litt kjent med deg, for du er litt mystisk. med litt mystisk. Så, hvem er det? Patrick. Berglund fra Sunneta. Det var litt av en intro, Kjartan. Jeg er veldig glad i klem, den ligger etterpå. Jeg har mye fint å si om det, men jeg skal spare det. Jeg har litt nærhetskomplekser. Det er bra at jeg liker å bryte ned de barrierene. Det er enda bedre å klemme det. Ja, det er det. Jeg vet ikke, det er vel ikke så mye spennende å si. Jeg... Bonding ut fra Larvik, tror jeg det stod i avisen første gang vi hadde enda kapital, både meg og Thomas som jeg startet med. Er det noen pitch du har lagt inn for å virke liksom sympatisk? Det stod i avisen da, for jeg føler at det som står i avisen er jo sannheten, er det ikke det? Bonding ut, for da virker du jo ærlig, approachable på gulvet, men du er ikke på gulvet lenger du. Ja, jeg liker jo gulvet, så liker jeg den opp-ned-pyramiden. Det har du helt sikkert sett som bygget selskap. Det har jeg veldig tro avsanns for. Du kan ikke bringe opp konseptet i en podcast uten å forklare. Hva er opp-ned-pyramiden? Den klassiske hierarkiet i et selskap er jo sjefen på toppen, ikke sant? Og så nedover. Men jo mer jeg tenker på det, og jo mer jeg har opplevd å vokse i selskapet, jo mer av... produksjon og mye av verdien skapes jo nede. Så det jeg liker med å snu pyramiden på hodet er å tenke at de som er nede skal facilitere for de som er oppe. Så vi skal legge til rette for at de kan yte maks mulig. Og så er det nesten mindre viktig selv å løfte frem de. Det er veldig vanskelig for hele samfunnet å rigge at det er du og meg som skal sitte her og prate. Militært, ikke sant? General og sånn sort-brat- Ja, og mens jeg synes jo at jeg leverer jo, nå hadde jeg sommerferie, godt eksempel. Jeg hadde sommerferie for første gang på 28 år, og jeg har virkelig hatt sommerferie. Det er jo sånn her grunndøysk rutt. Nei, men det er rett i. Jeg er enig i det. Og det er ikke formålet mitt å si det, men jeg kunne legge frem meg ting i år, fordi selskapet funker bedre. Det er bra. Og det betyr at det er flinke folk der, og Og det er i hvert fall ikke noe sånn bussfaktor nær det den heter, hvor du blir megnet av bussen og så går selskapet under. Trikken bruker vi, men ja, samme konsept. Ja, og det er kanskje, og dette funker jo ikke å fortelle dette til selskapet, men det er kanskje en av de tingene jeg er mest stolt av. At man ikke er nided. lenger. Ja, det er en deilig følelse. Selv om det kanskje er... Det går litt på ego da, ikke sant? Ja, for vi også har et organisasjonskart som er en opp-ned-pyramide, hvor Thomas som CEO er på bunnen, dette på samme grunn. Men likevel etter at vi hentet den forrige B-runden, så gikk vi fellet et halvt års tid hvor vi ikke levde helt opp til det. Men det kan vi komme tilbake til. For når du begynte her å snakke om første ferie på åtte år og så videre, som er gründerskritt, så Minnet av at jeg ikke har gått gjennom reglene her i dag. Ja, får høre. Så vi må ha med kjørerregler. Og det som er bra, bra, bra, det er ærlighet. Ikke sant? Og hvis det er noe du ikke kan svare på, så sier du det. Ikke finne på noen grønndørspil. Det som er fy, fy, fy, det er buzzwords. Så hvis Seneta skal ha inn i blockchain i løpet av 2020, så vil jeg faktisk ikke høre om det. Ja, fikk jeg vondt i nakken. Ja. Det andre er at vi skal ha tredeling av dette konseptet. Vi begynner med starten, hvordan selskapet startet og så videre, og selvfølgelig litt mer om deg. Og så midten, og det er vel der hvor Suneta er nå, på midten. Ferdig med disse første vanskelige årene, men har mange vanskelige år foran seg, fortsatt. Selv om du kan ta litt mer ferie. Og så har jeg lyst til å høre litt om What Comes Next. Hvor går Suneta, og hvor går Patrik? Men det kommer etter hvert. Så, du gikk jo rett inn på ferie, så la oss gå litt tilbake til bondegutten, Patrik. Hvor gammel er du? Hva er din faktiske bakgrunn? Jeg regner med at du ikke har plukket så mye poteter. Jeg har gjort mye dårlig jobber også. Ja, det hører jeg om. For du er jo den klassiske, klassisk er vel feil, men hvis du ser en statistisk, den type grunner som oftest lykkes, det er den som kommer fra industrien. så et problem, og så prøvde å fikse det. Det er jo det alle ønsker. Så ta oss gjennom, Patrick, fra bondegård til shipping, magnet. Det vokste mye bondegård, men jeg hadde første jobb når jeg var 13-14 år, og klepte plen på jobben med faren min for kontoret hans. For det han tvang deg, eller for det du hadde lyst? Det er et bra kvalifisert spørsmål. Det er vel en eller annen mellomting. Men etter det så fikk jeg meg jobb. Jeg husker jeg jobbet på Mac-en, Deli Deluca, SO, hjemmetjenesten i et par år. Det var faktisk noe av det mest meningsfulle jeg har gjort. Var det i en parallell til studier, eller var det en søkende etter? 17-18 år rundt der. Studerte du da samtidig? Videregående, ja. Men snakk om feedback, så gå inn til noen eldre mennesker og vaske dem ned til, eller krølle håret deres, eller gi dem mat, så får du user feedback umiddelbart. Ikke alle vel? Ja, positivt, negativt. Men det var sykt for å være så relativt ung. Jeg delte ut medisiner, jeg sa at holdt en kar i hånda i en 10-timers tid til han døde, eller jeg fikk gjort helt syke ting, stelle lik, for det var før det var kriterier for mennesker til å ha den type jobba. Og det har gjort også at jeg har helt vild respekt for de menneskene som har den type jobben. Men jeg likte veldig godt den feedbacken. Det mener jeg, altså, liksom... Jeg har aldri blitt satt så stor pris på som å hjelpe til EMOS. Fikk du også da en negativ konstruktiv kritikk hvis du vasket feil? Du fikk kjeft hvis noe var feil, ja. Det er jo mange grinebiter av det hele, for å være ærlig. Men hva er all den brukerfeedbacken berettiget på? Stort sett vil jeg si. Stort sett var det ganske spot on. Så da lærte du at å justere et innspill, det er bra. Ja, jeg lærte meg å strikke. Jeg holdt alltid hånda når jeg kom inn for å prate og ha kontakt med brukerne. For å opprette linken. Gjør du det med kunder i dag? Nei. Jeg er bra på handshake. Du skulle bare visst hvorfor. Etter jeg militære random events skole, jeg skulle egentlig begynne å studere russisk, bomma på noen koder som man skulle søke på da, hadde vært i indre Troms militære, kunne ikke tenke meg noe verre enn å begynne på høyskolen i Troms som jeg ble akseptert inn på, begynte på BEI. Gikk forbi en plakat hvor det stod deltidsjobb på 1-2-3. Chippet en CV der. Neste dag var det jobbintervju, så fikk jeg jobb for et selskap som heter Kynagel. Aldri hørt om. Gjorde litt mer research, fant ut at de hadde vel på den tiden 70 000 ansatte i 106 land. Du støtte på grunn av en plakat hvor det stod 1-2-3? Deltidsjobb på 1-2-3, ja. Jeg trengte deltidsjobb, for da jobbet jeg i The Little Luka. Og så gikk jeg økonomi og administrasjon med logistikkledelse som spesialisering. Og så tenkte jeg at jeg må ha noe som er litt mer relevant enn det lider i uka. Var det ett gram i kroppen din på den tiden som tenkte at jeg skal starte et selskap? Nei, jeg har ingenting mer. Forstod du konseptet? Nei, jeg er jo ikke nært. Men det skal sies at min far dreier for seg selv. Og jeg har gjort ting i oppveksten som har vært sånn gründeraktig i forhold til å kjøpe og salge, og en gang bytte et akvarium mot et moped. Sånn kremmeraktig? Ja, litt sånt noe. Solgte ting på QXL som var back in the days og sånne ting. Så det kan jeg på en måte si, men det er ikke noe mer enn det. Det er ikke noen voldsomme, dype sporer i oppveksten. Men... Deltid jobb på 123, fikk meg inn i et multi-internasjonalt konglomerat, eller hva du skal kalle det. Og så jobbet jeg der med nuts and bolts først. Først så printet jeg og kopierte papirer og transportdokumenter og sånn, ordentlig møkk av. For dette selskapet er et transportsselskap? Det heter Kynelagel, du er sikkert kjent med DOL, eller skjenker, eller i Norge er det Bring. Men disse er jo verdens største sjøfra-speditor. Så det jeg hører nå uten å høre hele historien din er at Seneta er pure luck at det finnes i dag? Det er det. Beyond the New Town. Så nedstår jeg på 1, 2, 3? Ja, det er det. Da begynte jeg der, noe som heter prosjektavdelingen etter hvert. Der møtte jeg Thomas. Han drev å ordne transport for mye aker og sånne ting, tror jeg. Hvis jeg husker riktig, oljeindustrien og Og etter hvert så begynte han i en annen avdeling som jeg liksom kikket til, som var veldig spennende, som var mer sånn, de kalte det 4P, eller som en sånn neutral gren av konsernet som driver med optimalisering og sånn. Litt sånn diffust, men dritspennende. Og da var jeg fem år med seksudjølen og sånt da, og etter hvert så ble jeg med i den avdelingen med Thomas, og så bygde vi opp den i Norge og Norden. ble veldig profitabel, og det er da vi kom på konseptet med Syneta. For da hadde vi vært involvert i å kjøpe og selge frakt ganske mye, og forstod kundens irritasjon over at prisen svingte, ja, men de visste aldri om det var konkurransviktig pris. Men dere tok jo da et bevisst valg om å ikke utvikle det internt i det firmaet, men å ta det ut. Hvordan prøvde dere? Fikk de døra i ansiktet? Eller var det noe som, det her er en shot vi må forfølge selv? Vi tok, vi hadde, det konseptet vi kjørte med, hadde vi, vi hadde liksom, Seneta da, det som er Seneta da, hadde vi som en glimrende verktøy som den avdelingen kunne bruke for å tjene mye penger. Det var egentlig tanken vår. Sjefen vår skjønte det, men konsernet hatet i dem. Så det ble pitch da, intern? Ja, vi kjørte en ordentlig pitch. Skulle vel en time presentasjon for ledergruppen og sånt, så varte det mye lenger. Hvor på slutten så var det liksom, de gutta må bare stoppe. Hvis vi har en kunde i Oslo, og vi fakturerer i 2500 dollar, og så plutselig skal vi lage en indeks som sier at markedet er på 1500 dollar. De var redde for egen margin gjennom produktet dere hadde lyst til å lansere. Og det var da Thomas begynte å, hva er dette? Men sjefen var ganske kul, dere kan jobbe med det her under bordet, for jeg skjønner at det konseptet her kan gå. Men det var ikke nok for oss, det var litt sånn half-baked. Så da slutta vi. Men vi startet ikke Seneta da. Vi startet et selskap som heter Nordilog. Så det var et konsulentselskap som liksom reflekterte den avdelingen vi hadde bygd opp. Og så hadde vi et produkt i Nordilog som heter Sea Rate Index. En sjøfraksindeks. Det er historiemaktig syke navnet. Ja. Seneta. Nei, men hold dit nå. Ja, ja, ja. Så vi hadde Sea Rate Index. Og så, det er faktisk en kul historie til i det her. Vi Vi hadde konseptet, og så dro vi og møtte Willem, vet du. Og så møtte vi på en Peppes-restaurant og pitchet hva vi hadde. Da netter sa han opp jobben, som var deg med. Og da bygde vi C-rate-indeks en stund, og så at interessen rundt det var jo større enn konsulentselskapet vårt. Så etter hvert begynte vi å skjønne potensialet og begynte å liksom lefle med navn og sånn da. Og da ville jeg gjerne ha et .com-domene som var kort, ikke sant, og alle de umulighetene der. Og så måtte du begynne på X, det var ditt krav. X-en kom fra at vi gikk tomt for ideer, og så husker jeg at vi dro opp et Xerox. Ja, det var det. funker jo, ikke sant? Med to X'er. Så det var en connection til en C, den der C-rate index. Jeg liker hvor du spinner deg. Du kan jobbe i marketingdepartementet vår, så kan du lage en story, men det er random events som kommer opp med kort .com-domene. Her har jeg tenkt på å selge mitt eget liv. Når du tar en Et tilbakeblikk på hva som har vært, så kan jo enkelpunktene virke noe random, men når du ser mange av de punktene i bakspeilet og trekker en linje mellom dem, så er det en slags... Ja da, det er jeg litt enig i. ...litt i galskapen, så hva... Jeg tror ikke noe på at et selskap bare plutselig oppstår ut av ingenting. Så noe skjedde jo på reisen der som formet deg og som formet selskapet. Hva er den røde tråden? Vi har vært veldig sentrert rundt fraktinnkjøp, og så har vi sett på hva det egentlig er en kunde trenger som er... data punkter på en måte, sånne referansepunkter, for å kunne gjøre en fornuftig kjøp. Det er egentlig veldig simpelt. Hvis du koker det ned, så har vi tatt utgangspunkt i kundene, og så har vi sett at hvis det er Nike da, eller Adidas, eller Puma skal kjøpe fra et redderi, eller en speditør, så ønsker du å være mest mulig informert. Du ønsker å vite hva er det jeg kjøper. Og det er det samme hvis du kjøper en iPhone eller hva det måtte være, så ønsker du å være informert, så gå på nett. Og det tror jeg en av suksessene til å se nettet her er at det er så umiddelbart forståelig hvorfor dette har verdi. Men likevel, hvordan kom dere fra dette konsulentselskapet som du gjorde i starten til å tenke at man skulle starte et globalt techselskap? Det er ganske forskjellige proposisjoner, både risikoprofil og kapital. Jeg hadde en prat i går kveld med US-basert VC, som sa det at når han ser på selskapet vårt, da vi har vært i kontakt med lenge når han ser på selskapet vårt, så er det liksom en sånn mange snakker om born global, men vår industri er jo virkelig det. Vi satt i Norge, og vi visste at et selskap som Nestlé for eksempel, som er kundet hos oss i dag, de frakter alene mer kondainere enn Norge som nasjon gjør i året. Så Så vi visste jo at det er noen selskaper i Norge, Elkem, Norgesgruppen og så videre, som er aktuelle, ikke sant? Men det er veldig få. Men selv de har jo en global eksponering. Ja, fotavtrykk i Elkem er jo veldig globalt da. Så det er riktig. Så... På grunn av det har vi kunder fra New Zealand til Honduras, og det har gått tidlig internasjonalt. Jo, men jeg lurer på, hva skjedde når i hodet ditt? For det steget som nå kanskje... Det har aldri vært en alternativ, det er det som er. Hvorfor ikke? Du kunne jo fortsatt ha et konsulent, hatt et behagelig liv, ikke hatt den første sommerferien på åtte år. Ja, ok, greit. Du kunne jo vært... Men når du er... 8-9-20, risikoappetiten er jo mye større. Eller kanskje risikoforståelsen. Det er også et veldig godt poeng. Jo mer du vet, og jo mer utdanning du har, jo mindre risikoappetit hår jeg ofte. Ja, du har rett i det, men det har alltid vært en ganske sånn Vi bor i Norge, ikke sant? Hvis du tenker worst case scenario. Det er jo ingen risiko, jeg er helt enig. Men det er likevel, for meg har det krevd noe tid å internalisere den forståelsen. Men jeg har agert før jeg virkelig har forstått det intellektuelt. Ja, men for min del handler det mye om at jeg er redd for å lose out. Jeg synes det er moro å prøve ting, og det er kanskje verre for min personlighet og sette bak meg og bare, shit, den der lot jeg gå. Er det marerittet ditt? Ja, det er ganske sterk drikkraft for min del. Drar du på fester da, kun bare for å dobbeltsjekke at det var en kraft? Nei, for jeg har brent meg på for mange fester, så til slutt, det ville vært en bra drikkraft før, men nå begynner vi å nærme oss det du snakket om i sted, så det er nok referansepunkter på at det var en waste of time. Ja, takk. kunne liksom, og det er også en frykt, ikke sant? Ikke bruke tiden sin optimalt da. Og derfor kjører jeg jo moped fra Nordstrand til byen for å bruke tiden min optimalt, ikke sant? Jeg holder på å ta lappen nå for at jeg kan oppgradere mopeden til en MC og spare to-tre minutter til. Men det er helt sånn faktuelt. Det koster meg mindre tid. Ja. Da skal jeg bruke det. Det er ikke noe passion for den måten man transporterer deg på. Nei, jeg har prøvd elektrisk sparksykel. Jeg kjøpte det to år før jeg begynte å komme her. Jeg var han litt tilbakestående fyren som hadde en elektrisk sparksykel på trikken om vinteren. Jeg har syklet, jeg har tatt moped og bil. Jeg har prøvd alt jeg kan komme over for å korte det. Jeg kjøpte faktisk første elektrisk sparksykel i... Q4 i 2016 og kjørte hele Manhattan ned for å komme til kontoret. Så det er liksom alt for å optimalisere. Vet du hvordan du spotter en grønner? Når du begynner å referere til tid i Q1, Q2, Q3. Dette er veldig... Det er ikke det vi snakker ut middagsbordet. Du, vi må planlegge ferie Q2 neste år. Du, før vi går videre her, Hva er linken mellom alle disse strøjobbene og de mindre jobbene og 1-2-3 deltid og det å komme til å starte et globalt techselskap? Er det den nære lysten til å finne ut hva som er rundt neste sving? Er det det vi ser der? Eller er du en happy-go-lucky fyr som seiler gjennom livet og tar de mulighetene som kommer, og så ser vi hvordan det går? Du kunne like gjerne fortsatt vært på 7-11 som å drive techselskapet der. Nei, det er bra. Det er en ganske bra spørsmål. Det fikk meg til å tenke på hvordan jeg gikk fra SO til McDonalds. Det er helt sant. Du skal undertitle på denne podkasten. Da var jeg 16 år, altså. Og på den tiden var det faktisk... Faen, da begynner du å bli gammel når du kan si sånn noe. Da var det sånn at jeg hadde... Jeg stengte. som 16-åring. Jeg er sånn i Larvik. Nei, det får du ikke lov til nå. Så kommer sjefen fra McDonalds, uten at jeg vet at det er han, i Larvik da, og kjøper pølse. Og så skravler jeg jo ganske mye naturlig. Så han synes jo det var veldig hyggelig å kjøpe pølse. Han sier, du burde jobbe på Mac-eren i stedet, for den driver jeg Og så sa jeg hva jeg hadde i timelønn på S, og så sa han hva jeg hadde fått i timelønn på Mac-ern, så bytta jeg jobb. Første headhuntinger. Jeg ble headhuntet helt riktig. Headhuntet til Mac-ern. Største suksess i min livet. Headhuntet til Mac-ern. Men, anyways, spørsmålet ditt var et helt annet. Ja, korrekt. Ser vi noe av DNA-et ditt gjennom alle disse jobbene og disse forskningene? Det er mye tilfelligheter, men jeg har veldig tro på at, det her har jeg diskutert en del med Thomas også, jo mer du prøver, jo nærmere kommer du til det som lykkes. Og både meg og han kan fortsatt ha en del sånne ting som «Fan, dette er et konsept hvor han kan fly». Fortsatt? I sånn etterhvert i dag? Nei, han kan ha det, for jeg har ingen tvil i mine 99% av tiden min, men iblant så kan meg og han liksom erindre luftslottsfølelsen tilbake i tid, når vi var, jeg aner jo ikke om vi får tak i den dataen her, det er jo konferensielle data, vi skulle jo ikke ha den, skjønner Og når vi da setter igjen, så setter du igjen med noe som ikke skal gå. Og alle forteller deg det, og du bare driter. Det går ikke, og de første du ringer sier, jeg kan ikke gi deg den. Man har jo litt sånn imposter-syndrom i starten. Man later, som vi driver bedre. Ja, det er helt riktig. Det gjør man jo også da. Og så får du noen suksess, så blåser du de ti ganger opp for deg selv sikkert også, for å orke å komme gjennom alle de andre nedlengene da. Men da, fra mitt sett så er det litt tilfelligheter. Du har en frykt for å ikke se hva som er rundmester sving, så du prøver å følge de mulighetene så langt de tar deg. Og så har du en industriell erfaring da, som du har sett så stor. at den må jeg prøve å kapitalisere på. Det er jo ikke noe flaut det. Neida, det er riktig det, altså det er veldig mye riktig, og så Thomas også er en sånn veldig utprøvende personlighet, så det passer veldig bra sammen, ikke sant? Masse, masse forsøk, forsøk, forsøk, og vi holder på med det enda i dag, og tror vi har treffet liksom... gullåren på en del ting da som vi virkelig kan få vokse men det er også fortsatt når vi prater om det nå så sier jeg at vi har sikkert ikke helt riktig ennå så vi må sikkert prøve enda flere tids og selv om ikke det og det som er det neste igjen skulle gå helt så vil det være nye ting vi ser og lærer ut fra det så vi kan justere jeg lurer på om man noen gang treffer det plateauet hvor man har full kontroll og har alle de produktene man trenger det virker jo sånn når du leser aviser noe her da jo jo, unødvendig er det jo er det jo ikke sånn Nei, det er det ikke. Jeg tror det er en utopi som dog er viktig å strekke seg mot, men som er en litt sånn, hva kaller det, en luftslott som ikke finnes. Kanskje. La oss komme tilbake til det litt senere. Så, Seneta. Fraktpriser samlet i en database. tilgjengelig gjort for bransjen som er var, er, ugenomsiktig, slik at kjøperne av frakt kan lettere forstå om de betaler for mye. Ikke sant? Og det selges som et SAS-produkt, månedlig abonnement til databassen, og dataene i kraft av sin natur er jo da gratis Eller har dere en varekost, så å si? Nei, alt av datum blir levert av kundene. Null varekost. Så dette er jo det sweeteste faset? Ja, akkurat det er grise-sexy med bedriftene, må jeg vei inn i. Det er liksom sånn at hvis du ser fra margincase, og du skreller ned liksom alt forsøk på å vokse, så er jo Så er det veldig attraktivt. Hei, hei, hei, Margin. Ja, hvis jeg kunne tatt utbytte fra bedriften, så hadde jeg kanskje til og med fokusert annerledes. Ikke sant? Men det er jo ikke poenget, og jeg tror det er veldig kort tenkt da, hvis man skulle begynne å gå i den retningen. Jeg tror ikke du hadde fått mange kapitalister-VCR-medfører. Nei, det hadde jeg i hvert fall ikke. Også ville noen andre bare tatt mark, og det hadde mistet opp til å treffe dem, men Og det er det som gjør selskapene våre ganske like. Vi er også et databedreft, globalt. Vi jobber da med en annen type datasett, men det handler om å... Det er et litt mer komplisert datasett vi jobber med, fordi det er i sin rå natur nesten uforståelig. Så vi har mer av den tekniske jobben på vei mot analyser, men ellers har vi et ganske lik proposition. Og det skal jeg vende litt tilbake til. Men vil du beskrive det som å rense data? Nei, mye mer enn det. Fordi... Først er det å samle det, og så er det å koble det til andre datasett. Fordi datan alene forteller ikke historien. For eksempel når du tenker på... På bevegelser, som vi jobber med, så er en bevegelse, en latitude-longitude, er jo bare en koordinat. Så hvis du ikke har koblet det til en kontekst, så vet du ikke hva det betyr. Men hvordan vet dere hvilke datapunkter som henger sammen med andre datapunkter da? Det er det vi kaller secret sauce. Men det kan jeg fortelle om i en podcast hvor jeg blir nyhet. Så ganske like, og det skal vi komme tilbake til litt senere, for jeg har noen spørsmål som går litt på spesielt denne vekstfasen, som er så viktig, men så vanskelig. For å få en god bridge over det, så vil jeg høre, hvorfor er du, Patrik, en god gründer? Å ikke komme til felligheter nå. Men jeg vet ikke, det er jo veldig sånn... på en pøsstatement hvem er gode grunner, ikke sant? Altså, er man en god grunn? Egentlig vil jeg si at det er kun om fem, kanskje ti år vi vet det om det var bra grunner. Det mener jeg dødseriøst. Hør da, vi har kommet langt det der der også, ikke sant? Vi har kommet et godt sted på veien, vi har gjort mye kult og jeg synes det er fantastisk oppnåelse å kunne ha Lenovo, L'Oreal Nestle, liksom sinnssyke kunder på kunderlista på et produkt som ikke eksisterte før, som funker og year over year så kjøper de, ikke sant? Helt konge. Det var dritstolt. Men hvis vi slutter nå og bare har gått videre ASIS, så er selskapet konkurs og nærmere 100 arbeidsplasser er borte. Det her mener jeg, vi har kommet et langt stykke på vei. Vi kan gjøre noe ordentlig kult. Og jeg tror hvis jeg skulle liksom ta frem ting jeg tror funker av det jeg gjør, så kan det være... Det var jo egentlig det jeg spurte om. Ja, det var jo det, men jeg bare... Du måtte ha noe grønnere pitching inne. Ja, men jeg vet at vi... det her når vi spiser mat sammen. Så er det liksom, faen, hvor langt har vi kommet? Hva er bra? Hva er ikke bra? Hva er dårlig? Vi tror begge to at sneta har kommet langt om fem år fra nå. Hva av dine kvaliteter har vært bidragere til det? Ikke mye stolthet. Nei, det skjønte jeg akkurat i halvtime statement. Ja, men stoltet også, du vet om du gjør feil. Du gjør jo sykt mye feil. Åh, så mye feil. Ja, og hvis du enten så, det er veldig mange som ser tilbake på, åh, herregud, jeg har gjort mye feil. Men det er en del av Det er kuler på Superman for deg. Ja, og det er en del... Ikke alltid da. Man går i kjelleren og får noen skadeskudd. Det har gjort ordentlig vondt noen ganger. Men det må komme seg opp igjen og prøve igjen, og fortsette å prøve annet, være villig til å skifte. Det må være composed. Jeg prøver alltid å være... Fattet? Ja. Så det spiller ingen rolle hva utfordringen er som kommer. Det er en del av jobben. Vi får ikke historie om to år om en skrikende patrer på kontoret som har skjedd. Nei, det kommer ikke til å få. Jeg tror jeg får ganske mye tilbakemelding på motsatt. For jeg mener at når du, det her har jeg innsett i hvert fall de siste par årene, at når du går inn døra på sånn etter, så er det for å løse problemer. Det er bare for å løse problemer. Vi betaler lønninger for at folk skal gå inn i den døra og løse problemer. Hvis folk begynner å suttre over problemer, da bør de gå. For det er det å ha løst de problemer som tar oss videre. La oss bli litt der, for det synes jeg er et veldig interessant tema. Du har jo selvfølgelig helt korrekt. Men så er det jo sånn at det er faser, og det er forskjellige typer mennesker, så å være beinhard på at hvis du kommer med et problem, uten en løsning og er ned et sekund, så kan du ikke være der og døra. Nei, absolutt ikke. Men det skjer noe... Nei, jeg mener, i hvert fall ikke i Norge. Norge er ikke rigget. Vi har mye lettere for å kunne la noen gå i USA enn vi har i Norge. Men så prøver vi også å ta mest mulig av kulturen Som vi ønsker å representere, og det her vet jeg du er steinar på. Du er sannsynlig. Så en del av det overtuset, men så har jeg også sett at det kan du bli melket på. Så det må vi ikke gjøre fullt ut, har vi gått fra. Men mye, mye tar vi med. Men det er to ting. Det ene er at jeg har sett at problemer har slitt ut folk, og at vi måtte gå. Ja. Og jeg har sett folk som ikke klarer å håndtere den type mengde problemer i den type frekvensen og med den fart. Ja, for det er jo litt evigvarende, ikke sant? Det er bare jakten på et nytt problem. Og så liksom mener jeg at ja, vi skal feire suksessene, men det er ikke det som drar selskapet videre. Vi skal være fornøyd. Det er noe du skal spise på, men så har du spist, og du er ferdig med det. Du trenger neste måltid. Å finne nok folk som klarer å stå i det, det er vanskelig. Det er Men det er en av de tingene jeg synes kanskje selv at jeg er relativt composed i de greiene, og jeg kan leve med en del av de ferdige. Men det jeg har hørt mellom linjene er litt sånn kompromissløshet. Ja, du kan være fleksibel på den spesifikke handlingen, men prinsipielt så kan du ikke bygge et selskap, hører du si, som er mer mot problemsiden og neisiden. Nei. Det er riktig. Og du blir jo også, jeg er ikke så stor fan av å prate om energi og sånt, men noen mennesker får jo energi av. Det at jeg synes det er gøy å gå ut og spise med deg, er fordi jeg selv får noe ut av det. Jeg er grådig, de gir meg noe. Og når jeg går på jobben, og hvis det er for mange mennesker der som ikke gir meg noe, så har jeg ikke lyst til å være der. Det er en viktig greie for meg. Jeg må ha folk rundt meg som jeg føler gir meg mest positivt. Hvor godt har du klart å artikulere deg i det behovet intern til senheten? For det kan jeg tenke meg er en ganske... Det er en diskusjon som kan ha noen komplikasjoner. Jeg husker da dere holdt på med values-greiene deres, for dere var tidligere ute å nedfelle det enn meg. Det er en ting vi burde ha gjort tidligere. For da hadde dere ikke noe mast å binde kommunikasjonen til. Ja, så samtidig som jeg tror, jeg er veldig sånn bastantis på det at det er bare en poster på veggen, ikke sant? Det har ingen ingen verdi, men likevel så har det en eller annen guiding direction av noe sort, som jeg liksom husker at jeg, når jeg så dere gjorde det, og dere var litt offentlige på det, ikke sant? Så husker jeg at jeg liksom tenkte, ok, det vet jeg at vi venter med, men jeg føler at det er så ingrained i selskapet. Det ligger så dypt inn i selskapet allerede, så jeg er fornøyd med hva som er her. Men så etter hvert når det begynte å vokse, så skulle jeg gjerne hatt de stolpene og lente litt på og pegget litt mer på. Ja, for det er to måter å gjøre det på. En måte er jo at fra en dag til annen så har management mart opp tre ord på veggen hvor det står be strong og be brave. Det er ikke verdier eller kultur. Det må jo komme fra organisasjonen, men likevel selv om det kommer organisk opp så må det jo sementeres og skapes enigheter rundt det er jo den jobben som dere har gjort siden da kanskje ja, det vi har vært flinke med i starten er liksom den selvbevisstheten synes jeg til del så jeg kan også selvfølgelig peke på masse feil her men selvbevisstheten, det at man influerer folk selv det jeg velger å ta med meg på jobb hver eneste morgen det ansiktsuttrykket jeg går inn den døra med det er av betydning da. Mine holdninger, mine verdier, det reflekteres og det skinner av. Det er akkurat som med barn, ikke sant? De bare spiser av hvem du er, uten at du nødvendigvis føler at du har kontroll på det. Det bare ligger der, det oser. Skjønner du hva jeg mener? Du fotar ikke, du legger deg der. Og når du har et firma, så må du være bevisst på det. Og jeg har veldig troen på de lederne som er bevisst på det. Jeg kan se noen som har vært utrolig flinke i selskapet, som har vokst, og noen av de har vært med oss, noen veldig få har vært med oss helt fra starten, og sitter i dag i veldig spennende posisjoner. Og jeg er stum av beundring på en del av det de har gjort, og hvordan de har utviklet seg. Men jeg tror at det er mye selvrefleksjon bak det, for det føler jeg for egen del også. Så, stolthet? Ikke mye stolt ut, sorry. Det var et fett du sa på styrke. Du har fattet. Også er du på et eller annet nivå litt kompromissløs i forhold til verdier og kultur og dette med energi. Ja. Er det flere positive trekk som du synes? Viljet til å prøve, det å prøve å gå på på nytt, liksom det pågangsmotet, det føler jeg det er mange som skorter på da. Og det tror jeg du må kjenne deg i. For meg henger det litt sammen med stolthet, fordi hvis man ikke har så mye stolthet, så er det lettere. Ja, men på et eller annet, og det er vel her man går litt ned i kjelleren, på et eller annet tidspunkt når det har vært mye motbakke da, så blir du veldig sliten selv også, ikke sant? Og da har du ikke stolthet lenger. Ikke sant? For da har du liksom, ja, ikke jeg har tatt alle de her, men nå er jeg jagger, liksom gående. Men det hjelper. Jeg feeder jo av for eksempel våre sessions. Altså den type ting hvor du kan liksom drive med litt misnøyene av ny, og være helt brutalt ærlig om alt som skjer. Det hjelper. Ok, la oss være brutalt ærlige da. Hva er det som er svakheten din? Hva er det som gjør deg til en dårlig grunder? Hva er det som gjør at selskapet sin etter kanskje ikke har klart om fem år? Er det ting du må jobbe med? Også om du jobber mer? Ja, en ting jeg definitivt er nysgjerrig på å se utfall på, og som plager meg, er å ta hardere og mer bestemte beslutninger. Sånn gjør vi det. Enten når du er med, eller ikke. Og du vet, når du er 18 år, så er alt svart-hvit. Du vet hvordan verden ser ut, og hvordan ting henger sammen. Og Og så føler jeg at livet gir deg nok kjellvinkel til at du føler seg som alt er gråtoner. Du vet, det kan jo ikke være sånn, for se på den der, skjønner du hva jeg mener? Det er så sant. Du kan finne et motargument, en nyanse til alt. Alt, ja. Og det er det jeg mener med at, blir jeg sitten igjen da? For jeg vet, spesifikt anledning, jeg tenkte at nå lurer jeg på om jeg bare skal skjære meg om å gå hardt for det. Og så drar jeg opp alle de nyansene, og så tenker jeg, nei, vent, nå litter han, hold ditt navn på, drøy. Vi spiller han litt videre. Og det koster tid, og det er kanskje ikke det raskeste du har enten du har nå. Det er det jeg lurer på om jeg kan være en av mine svaketra, og skjære imellom å ta de harde beslutningene. Og da har jeg bevispunkter, det er jo det gjør du enda verre, ikke sant? Jeg har bevispunkter at det var feil, og det var riktig. Og da blir du ikke noen klokere av det, ikke sant? Så det eneste, jeg har tenkt mye på det selv, det eneste jeg har klart å konkludere med, er at vi må ta klarere og hurtigere beslutninger, så må vi ha tatt flere av dem. Og hvis det er 50-50 rett og legalt, så må vi ha tatt flere 50-50 beslutninger, dermed også flere rette beslutninger. Hvis man er rigget da, som bedrift og organisasjon, til å tåle feil, for hvis noen går i kjelleren med feil, det blir jo tungt. Det går tilbake til det vi snakket om, om nei-attitude og problem-attitude. Det kan bli veldig tungt. Det er et godt poeng, altså. Så det er et mål. Ja, og så er jeg for demokratisk, hvis det skulle være noe annet. Det henger kanskje litt sammen. Ja, det gjør det. Er det en norsk ledertreit, tror du? Ja, det tror jeg det i stor grad er. Samtidig som jeg ser masse flotte ting med det, for du franker jo mye bedre og sånn. Igjen da, det er gråtonene, ikke sant? Hva er rett og hva er galt? Det har jeg opplevd selv, unnskyld at jeg avbryter, opplevd selv i organisasjonen også, at det er en Det er en innebygd lyst hos selskapet til å både være delaktig i alle beslutninger og ha klar retning. Hele tiden fra ledelsen. Det er vanskelig å balanse det. Jeg vet akkurat hva jeg mener. Vi har snakket om behovet for informasjonstilling i et selskap. Det er en av de tingene som har svært på meg av banen flere ganger. At folk vil ha informasjon om alt. Jeg synes vi har blitt utrolig flinke på en rekke tiltak vi har gjort, som jeg synes har hjulpet masse. Men så ser jeg nå at selv om informasjonen er gitt, så vet de ikke om det. Og det er liksom en avveining som jeg finner krevende, fordi egentlig bør folk bare vite det de trenger. Det som skjer når du gir for mye informasjon, det blir overload, og så har de fått alt, men de har ikke absorbert alt, og da er det jo større fare for at de ikke får med seg det aller viktigste. Absolutt. Det dilemma jeg sliter med er da, for da er det jo uttalt og sagt at all informasjon er ikke tilgjengelig, og da kan du begynne å få spilasjoner på hva som ikke er kommunisert. For da er det noen som har redigert informasjonen, Jeg har ikke svaret helt enda. Vi skal komme litt inn på det senere, fordi vi skal snakke litt om vekstfasen til sannheten. Vi har jo vært gjennom oppstarten. Du delte den med oss. Men før vi går helt over til vekst, hva er det som er viktigst? Hva var det som virkelig fikk deg og de første ansatte, grunner-teamet vil jeg anta, til å tenke at dette her kan bli noe, dette kan skalere? For jeg vet jo at det var en tidlig runde her med Crandum, var det ikke det? Som mange måter, for meg i hvert fall, synliggjorde sånn etter som en tech-startup. Var det slik det egentlig var? Var det hendelsen, eller hva var saksgangen der? Ja, altså... Bare prøv å tenke litt helt tilbake når vi... Satt dere på Mesh, tror jeg? Nei, vi satt aldri på Mesh. Jeg er høylyttetelefon, og Thomas er høylyttetelefon. Det var ikke et godt arbeidsmiljøalternativ. Så vi bunkret oss i et veldig primitivt kontorlokale på Helsfyr, og betalte 5000 kroner i året. Det er så typisk deg. Det er det. Langt unna som mulig. Men, alle som jobber der, bare positivt om det lokale. Det er en ting jeg er ganske sånn, jeg finner besnærende. Jeg fikk sist noen av en som slutta i selskapet vårt for ekstra to måneder siden. Da han kjørte tur, tok bilder av det bygget og sendte meg for nå skal de bygge boliger her. Oppstartårene er magiske. Ja, de var helt bra. Men det er nesten uansett hvor du sitter. Ja, det tror jeg også. Vi hadde egen balkong, vi hadde grill på balkongene. Det var sjukt hyggelig. Men når dere flyttet inn på helsefølget her, fordi dere var så heilige til telefonen, Tenkte dere at dette kan bli en hyggelig business for oss grunderne? Eller tenkte dere at dette kan bli globalt? Dette kan bli svært. Vi må ha hundrevis av millioner av dollar. Nei, det gjorde ikke alt for norskholdning. Det som var en instrumental hendelse tidlig for vår del var at jeg var med på pitch-konkurranse på Mesh. som jeg gjorde en helt horribel rabba-pitch. Men vi vant. Jeg fikk ikke fullført pitchen min på 10. gang, så jeg måtte si fuck it, jeg forteller det mer senere. Det var sluttorda, men vi vant da. Det var nok der til å skjønne at det var det kuleste konseptet på en måte. Det var et 10-dagers bootcamp i Tel Aviv, Den dro jeg på. Og da møtte jeg blant annet VIX, hvis du har sett det, reklamen de gjorde, de lagde MS'er og sånt. Og de var litt sånn, de hadde kommet langt da, de hadde noen hundre mennesker ansatt og omsatte penger og sånt, ikke sant? Men det jeg skjønte da var at det var VC-kapital. Israel har jo enormt med VC-kapital. Startup Nation. Så det er første gang den tanken ser inn i hodet ditt? Ja, det er første gang jeg skjønte at det er en helt annen måte å bygge selskap enn blikk til blikk. Jeg husker hver dag Google kjøpte kartselskapet som crowdsourcer trafikken. Waze? Waze, ja. De kjøpte den når jeg var der rett før, når jeg kom ned, så det var det alle snakket om, for det er Israels selskap, og det gikk for over en milliard dollar, og de var unge, og det hadde vært nylig, og de hadde reist av Waze-penger, og vi fikk prate med dem, vi fikk prate med Vix, da skjønte jeg bare, man, det her er jo... De har et helt økosystem på plass. Og jeg har et selskap. Jeg har et selskap, så jeg er sleit med å pitche for å forklare fort nok hva det var og sånn. Og de tok meg gjennom den der bootcampen. Og ja, det var dødskult. Og når jeg kom tilbake da, da var jeg ganske fired up og pratet med Thomas. Det her er helt sinnssykt. Det går an å gjøre det på en annen måte. Og han er jo glad i nye ting og nye konsepter. I det skjønte jeg hva som kunne skje og sånn. Og da... Når vi da fikk hentet kapital, da gikk ballen litt videre for oss. Da skjønte jeg at det går an å... Jeg vil legge til en styrke på noen gode grunner i en diskusjon, og det er at du er flink til å ta nye impulser, omsette det til handling. Det er ikke super lett det. Det er ikke super lett det. Nei. Mange ville komme til hjem og ha sagt, ja, der var det mye kapital, eller dette forstår jeg ikke, la oss fortsette med det vi driver med. Men da gikk du hjem og endret ting. Ja, da var jeg liksom klart etter det, så var det mye mer klart for at det her er en reell opportunity. Og så ble vi med i noen sånn beta factory greier, hvor en person faciliterte en sjanse i VG-bygget, hvor vi presenterte sin eta. Og da var det investorer i salen. Og etter det så hadde vi ni investorer som bekreftet at de ville inn i den runden. Og da var Krande med en av dem. Og Edwin Auspø også. Og det var liksom første runde vi gjorde, men vi var helt grønne. Det var jo ikke sånn når vi hentet kapital da at du kunne få så mye input på liksom cap table og term sheet og alt det der. Så vi bruke jo en formue på advokat før vi hadde penger. Vi sa til advokaten at... Men klart at de gir gode tips. De var jo ikke sånn veldig informerte, eller? Nei, de var ikke. For du brukte norske advokater. Ja, ja. Og sitt nytt. tønsperm, hvis jeg skal rekke det, helt random. Det var brutal utdanning. Er det noe i den første termskjeden som du angriper på? Det som er interessant er at både vi og investerne anrapper ting i den første termskjeden. Så bare du spiller reiser ut langt nok, så bare du spiller det. Det er jo det umodene investerer og selskaper ikke forstår, er jo at å ha aligned terms er jo positivt for alle. Ja. For du skal ut på en lang reise sammen. Så vi har ryddet opp i det, heter det. Det har vært en av de mest smertefulle tingene. Det skal vi ta offline. Så da fikk de penger, og da endret det seg. Da fikk de kapital til å investere i ansatte. Kanskje ikke så mye upfront investering i teknologi. Eller? Jo, jeg synes vi har vært ganske flinke til å kjøre røffelig 50-50, mener jeg. Tech, product, kommersielt. Riktig. Er det mer på fronten siden for dere? Nei, sikkert 70% er back-end hos oss. Hvordan kommer de datene inn? Jeg har hørt noe om Excelark og... Når du laster opp en bilde til hvilken som helst greie, så trykker du upload foto, så får du bildene dine. Vi har upload, og så får du filene dine på din egen PC, og så klikker du på Excel-arka. Så vi har en sånn, selvfølgelig de som jobber med data hos oss, de har en backend med masse funksjonalitet og software og sånt, men det er en lang liste, og noen ganger når jeg møter VESER, så er det skrytelista mi, for da viser jeg alle de feite brand namesene som står med QA-app for å få inn data. Så det funker jo bra. Så det er mye oversettning av Inns data? Masse, masse. Jeg tror i år er første gang vi har mer eller mindre, og det er ikke ingen touchpunkt på dataen. La meg si det annerledes. Vi tok inn røyflikt 10 millioner datapunkter for en måned, priser som kom fra brukerne. Rundt 1 million av dem gikk sånn next level of automation for vår del. Men det er fortsatt mennesker vi må være klare til. Det trodde jeg aldri kom til å skje. Du trodde alltid at det kom til å sitte noen der og nesten flytte informasjon fra et sted til et annet? Ja, og for å gi deg et perspektiv da, vi hadde vel, jeg vil si, kanskje 200 000 datapunkter. Fem mennesker alle prøvde å få hamret de punktene inn og rette på dem for å putte det inn. Nå er det ti mennesker, ti millioner på en måned inn. Umulig å hente penger hvis du ikke viser at denne veksten ikke er linjær, for da vil du alltid adde på kost. Den har vært så bra, og de folkene vi har nå er så flinke. Jeg er ikke Jeg er ikke involvert i noe av det hele tatt. Shout out. Backend på sånn etter. Ja, men de vet det. De får så mye kudde. Vi har jo sånne der... Ikke la det gå til hodene deres. Rodine. Rodine. Jeg pleier alltid nå å slå de rekord i juli, og da var tilbakemeldingen min at hvis de kan slå en rekord i juli når folk er på ferie, da har de ikke jobbet resten av året. Det var noen ting igjen å lære som leder. Ja. sånn heter det nå vekstfase hentet mye kapital øhm Har ikke den luksusen lenger av å kunne få skryt eller penger på grunn av potensialet. Nå er det hardcore metrics. Det er cash, det er recurring revenue, det er churn. Alt dette som er moro, men også så utrolig frustrerende. Har din rolle, eller rett og slett hvordan har din rolle endret seg fra disse første dagene til nå? For vi snakket jo litt innleggsvis om at du liker å snu denne pyramiden. Med andre ord, du er fortsatt den som skal enable alle andre til å lykkes, men er du innovert i noe helt oppresjonelt lenger? Ganske masse egentlig, men jeg pratet sist i går faktisk med Thomas i en gang med greiene mine om hvordan liksom, for han har tatt en veldig annen rolle nå. Han har mer enn sånn business development og store dealer og sånne ting som han jobber med. Og jeg lurer på, jeg har brukt mye av ferien min til å tenke på at kanskje man bør rigge litt om at At jeg kan bruke mer av tiden min på det. Virkelig være noe i tiden, det her kommer jeg til å bruke tiden på. Neste seks måneder kommer jeg til å bruke utrolig mye av tiden min på å vurdere hvor jeg gir mest verdi til snetta. Da kommer jeg til å være ekstremt pragmatisk på å se alt jeg kan gi. Og det kan være alt fra close accounts til VC-dialoger som jeg regner med du bruker mye tid på. For eksempel byggeorganisasjonen. bør jeg sette mer av det bort til andre. Ser du deg selv som CEO-en i all fremtiden? Jeg har ikke noe stolte knyttet til det. Jeg vil være med hvis jeg kan gi klar verdi, og jeg kan ha en stilling her så lenge jeg kan takle den og gjøre en god jobb for å bygge sin ettervidere. Hvis ikke med noen andre av det. Og det er fortsatt slik du ser det? Per nå, ja. Men la oss se, de neste seks månedene skal jeg gjøre den mest største grunnige evalueringen som jeg noensinne har gjort av det her. Tilbake til dette med endring av rolle. Hvilke knekkpunkter har du sett i selskapet? La oss bruke parametret antall ansatte. Hvor selskapet endrer seg fundamentalt? Mellom 30 og 40, og så 80 akkurat rundt der. Fortell hva som skjedde i de to knekkpunktene. I 30 mister du muligheten til å betjene menneskene direkte selv. Når du er 15 har du kjempekontroll. Du Du har en helt annen relasjon, og du kan tilkalle alle i nederom, og man kan snu retning, og man er veldig samstemte. Man synger i et lite kor, ikke sant? 30-40 da... Ja, 30-40 da, da har du også noen råttenepler i kurva, ikke sant? Det er veldig mye endring. Som du kanskje ikke ser, eller? Ja, det jeg også ser, da. Så da skal du begynne å plukke de ut, og du begynner å liksom... sparker de første folka som har annerledes. Ofte de fleste har vi blitt enige om. Og med flinke folk så blir man ofte enige om, er erfaringen min. Fordi flinke folk kan gjøre masse bra. Kanskje ikke bare akkurat den rollen der og da var en fitt. Så de kan du ha en dialog med. Rotten Epler kan være vanskelig å bli kvitt til, ikke sant? I hvert fall i Norge. Men, ok, det her er litt sånn grenselandet å snakke for mye om. Men 30-40, da mister man litt kontroll. Og hva måtte man endre da? Da begynner jeg å tenke at man har litt mer prosesser og procedurer, og litt mer struktur på hva man driver med. Men fortsatt på et nivå hvor det var helt overkommelig. Fordi man kunne prate med alle, alle skjønte at man må gjøre litt mer og sånn. På 80, så føler jeg at det er... det handler masse om det. Masse! Samtidig som du har masse motstand fra mennesker som ikke nødvendigvis er så glade i det. Så jeg ser liksom også, her begynner virkelig også kanskje profilen på menneskene til å endre seg, og det er derfor jeg er mest imponert av de jeg nevnte som har vært med gjennom hele reisen, for de har tilpasset, de har endret seg, de har skjønt det her, og klart å tilpasse. Ikke sant? Så den kombinasjonen der da, av profilen av hva slags type mennesker du har, hadde med deg hva du faktisk trenger videre, og hvor mange av de som ikke da passer, og det behovet til et selskap til å innføre alle disse prosedyrene og prosessene. Jeg pleier å spøke om at vi har en office chair policy. Skjønner du hva jeg mener? Det er helt sinnssykt i min verden fra helsfyrdagene, hvor vi bare durer på, vi sitter i rev av stoler og alt stinker, men det er verdens kuleste opplevelse til å nå ta seriøst en del av de tingene som man liksom seriøst liksom, skal vi bruke tid på det? Eller til å forvalte det i hvert fall sånn at noen tar hånd om det, det er godt nok. Så ikke det skaper sånne der gnistninger i maskineriet da. Det er de to store overordnene. Har det påvirket hvordan du rekrutterer? For det virker som om du skriver en super-trait, er intellektuell kapasitet, fra den ansattes perspektiv, til å lære å rekruttere seg. Det er veldig få som, og det gir fullstendig mening for meg, at det er veldig få som skal være med hele veien. Så det er ikke noe du optimerer for i ansettelsen? Nei. Og jo mer jeg har sett det og hørt andre si også, som har kommet mye lenger, jo mer skjønner jeg at det er masse utskiftninger. Det er utskiftninger i ledergruppen og alt det her. Det må være det. Det er forskjellige typer mennesker som er gode til forskjellige typer ting, og noen ganger rekrutterer noen som skulle vært gode, som allikevel ikke har passet til ditt selskap. Stresser det ikke deg litt på et personlig nivå? Kanskje mer i starten enn nå? Ja, mye mer i starten. Det som jeg synes er dritt nå er at jeg er glad i mennesker, og jeg tror at for å gjøre din og min jobb, så må man være mer enn snitt glad i mennesker. Helt enig. definitivt, du skal jo bære så mye emosjoner fra andre mennesker, og det er kjipt, å part ways, og si liksom det er naturlig for oss å gå veldig godt. For noen slutter vel da? Ja, noen slutter, noen blir du enig med, de aller fleste har blitt enige med, og veldig mange av de er mennesker jeg oppriktig er glad i da, som har betydd mye for meg, som jeg synes er dritkult, men noen Nå er det sånn at det er bedre for oss å partvise. Har den huden, skjoldet, blitt hardere? Patricks skjold over tid? Evnen til å gå videre fortere har blitt hardere. Jeg prøver faktisk å kjenne på følelsen. For jeg ønsker ikke å bli kynisk. Jeg mener at... Jeg må tåle å stå i for eksempel feil jeg har gjort, og som jeg kjenner litt på at det suger litt, for det var jo din feil. Og så justere et eller annet på en måte i ryggmargen da, som forhåpentligvis gjør at jeg klarer å unngå den samme feilen. Men samme gjelder for meg med menneskene, at når vi går så er det trist for meg, og det er trist for de ofte også. Folk er jo Ærlig, jeg har fantastisk mennesker som sitter og gråter, og jeg har grått i en skvært selv også. Og så drar man videre, men så må jeg neste dag når jeg kommer tilbake, så må jeg være på igjen. Fattet som du skal i sted. For det er jo det som er så herlig og så frustrerende med å bygge et selskap, er jo at sitt eget følelsesliv er jo på en måte knyttet til selskapets opp og ned. Ja, det er det. Og jeg tror det er smart, som du sier, å ha en viss evne til å distansere seg, men ikke for mye. Ja. For det er jo litt av det som gjør at du lærer deg. Det skal jo gjøre vondt når noen slutter, eller noen må slutte. For det betyr jo at du, eller selskapsleielsen, forlengelse, har gjort en feil på et eller annet sted. Ja, så tenker jeg at man må putte litt hud og hår inn i det. Spesielt når vi har hentet mye kapital. Det er helt bizarre mengder med penger som har gått inn i å bygge de to selskapene som vi representerer. Og skulle det skjære seg, skulle det gå galt, så vet jeg at det er fond, profesjonelle fond og alt det her, Men jeg kan hvertfall si at jeg la i en hud og hår. Og jeg følte det. Det synes jeg også følger litt med pakka. Det skylder litt det. Jeg vet ikke om det er helt feil, men det tror jeg hvertfall at det kunne gjort det levlig om det skulle gå galt. Du er litt nødt med følelser, for det minner meg om et spørsmål jeg hadde her tidligere som jeg galant skippet over. Hvordan klarer du, eller hvilke triks bruker du for å balansere det følelseslivet da, som følger med i jobben din, og det følelseslivet du har hjemme. Fordi å krysse de to planetene, eller sfærene, det tror jeg ikke er skjønt alltid. Eller? Jeg vet ikke. Jo, det er... Jeg sliter med det. Jeg vet ikke om jeg liker eller misliker work-life balance uttrykk en gang. Og jeg ser at han, Jeff Bezos, mener at det finnes jo ikke. Det hadde jeg sagt til seg var han da. Ja, det er klart det. Men når du kommer hjem og har hatt en tung dag, når kjernefolk har sluttet eller du har måttet la deg gå, og du kommer hjem og skal piske middag med familien. bringer du med deg den nedstemtheten inni, eller setter du et skille ved dørstokken? Jeg skulle ønske at det var knapp på kroppen som ordnet det, men så funker det jo ikke i følelseslivet dessverre. Har du aldri vært hjemme da? Sånn må det være i 7-10 år. Ungene har vært fantastiske, for de driter i det. Så det må du skjerpe deg. Ikke sant? Jeg fikk jo første kid når vi signerte avtalen med Grandum. Fantastisk å starte selskap med barn. Ja, det var det. Ja, men det mener jeg, det er positivt. Så har det vært dyrehag hjemme og dyrehag på jobb, så du kan jo si det er kaos på alle scenene du er på. Men uansett, jeg tror for min del så er kona veldig innforstått med hva jeg driver med. Hun har hatt en fantastisk ressurs. Hun har gjort meg masse. Og så har jeg veldig bra støtteapparat med styreformann Birgit Magnus, utrolig flink investorer som er emosjonelt connectet på hva du driver med. Det er uten tvil. Det er bra mennesker, så du kan avlast, og du kan få hjelp, både hos investere, styreformene. Er du flink til å bruke det? Nei, nei, nei. Men du bruker det når det brenner litt, ikke sant? Og gjerne litt for sent også. Men de kjenner det, og de vet det, og noen ganger er de litt proaktive på det her, og noen ganger så hjelper det bare å si de rette tingene. Jeg husker jeg hadde en episode hvor det var litt tungt for halvt år siden, ringte jeg Birger og ringte jeg Fredrik fra Krandum. Det hjelper bare for meg å si en del av tingene, og for dem å anerkjenne. Dette har jeg sett før. Og liksom også komme opp med to-tre alternativer til hva du kan gjøre, og hva de kan hjelpe med. Sånn er jo menneskesyken, ikke sant? Det er flere grunner å møte hverandre privat og ha sånne middager som vi har for å bare snakke og bare høre at du har det sånn med deg. Du må treffe noen som er både connectet litt som person, ikke sant? Og det er derfor jeg liker deg, og og du har relevant erfaring. Det er jo veldig egoistisk igjen, men du er en fin fyr. Takk. Det er ikke like relevant å snakke med en som har startet en frisørkjede på hjørnet. Det er ikke akkurat det samme problemet. Vil jeg anta da. Nå var jeg litt formodig. Men det jeg hørte forrige gang vi hadde middag, som du hadde gjort, som var at grepen i veksten Jeg har startet noe som heter Life at Zeneta, som er en slags åpent forum internt i selskapet som også tapes, hvor alle kan komme med alle spørsmål. Open mic da. Snakk litt om det. Det er en av de tingene som overrasker meg, at når selskapet begynner å vokse, også i lokasjoner og med mennesker, så blir det jo rykter. Det vet man jo, ikke sant? Når jeg tenker over de jobbene jeg har hatt, ansatte snakker jo sammen, enten det er lønn, eller det er problemer, eller gode ting, eller hva det måtte være. Og hvis du gjør viskeleken, jo mer du liksom prater, kommunikasjon går fra kildene, jo mer feil blir noe, ikke sant? Så det skapte en del liksom sånn gnissninger som jeg fant overraskende, for det var ikke intensjon for eksempel med sak A endte opp med å se ut som noe helt annet for noen som pratet om det i Hamburg, ikke sant? Så jeg prøvde et par seanser med Leif etter sin etter hvor hvor jeg liksom satte meg ned med for eksempel de hamburger de i New York og pratet om åpent om alt. Og da i starten så starter det jo litt sånn kleint, ikke sant, med folk som holder litt tilbake, men så har jo de som er litt mer varmere, tror jeg har vært med i selskapet litt lenger, som på en måte er pådrivere da. Og da har jeg endt opp med spørsmål som hvorfor har vi den kompensasjonsstrukturen, anser du deg selv som en en suitable, altså passelig sjef for selskapet. Det er vonde spørsmål. Nei, jeg synes det er helt vonde. Vonde er feil ord, men det setter deg på spissen. Hva må du svare? Du kan ikke komme med et innøvd. Nei, nei, nei, men du kan være ærlig, ikke sant? Du kan ikke si det er viktig å si at en til hver tid er den som passer best for selskapet. Akkurat nå har styret og investorene vedtatt at det er jeg som... Litt mer personlig må det være enn det, og det må jo by på deg selv, men ut fra den seansen for eksempel i Hamburg, husker jeg ganske godt at et på kvelden så var det en United-kamp som jeg hadde lyst til å gå og se på. Så det var et som ble med som er Achille Mensenio, da. 40 pluss. Jeg håper jeg ikke fornærmer hun. Hun ble med, og hun var en ganske ny i selskapet. Hun var sjokket for hun kom fra et stort konsern. Der har hun aldri snakket med CEO-en noensinne. Hun har jobbet her i 19 år eller hva det er. Ingen ville tort å stille de spørsmålene, men ingen av de ansatte hadde kommet på å stille de spørsmålene. De hadde stilt spørsmålene relatert til transport. Hvis de hadde hatt muligheten. Her gikk det på alt. Kultur, bygging, alt. Og det gjorde meg dritstolt etterpå, jeg fikk meg til å tenke enda mer av hvor bra ansatte vi har, ikke sant? Som virkelig liksom bruker tid og energi på å forstå seneta som en helhet, ikke sant? Hele greia fra hva er det vi skrur sammen her, ja, produkt og mennesker og kultur, og det er Men etter det så er jeg sånn, det er bare å være åpen, det er bare å legge alt ut. Så vi, etter du forholdt meg om det, så tok vi samme konsept inn til oss. Så vi har nå Life at Unicast. Ah, kul! Trademarked. Åh, hyggelig! Det skjønner jeg sikkert nå. Hvordan har det gått? Det har vært kjempebra. Vi har tillagt en dimensjon, det er at hvis det er temaer som er vanskelig å ta opp der og da, så har vi også en forslagskasse, som vi kan levere sammenhent, som jeg leser opp da. Det kan du kanskje begynne med. Det er veldig... Det å også ha merket at det er veldig annerledes i USA versus i Norge. Fordi, akkurat som du sier, hele samfunnsstrukturen, spesielt i USA, er jo bygget opp med at du skal ikke si noe negativt til sjefen. Fordi sjefen kontrollerer forsikringen din. Og uten jobben og uten lønn og uten forsikringen så er det out of the American dream. Så der må vi jobbe mye mer for å få samme type ærlighet. Tilbake til det vi snakket om i sted. Jeg tror ikke man kan gjenspeile det fullt ut hva man kan gjøre her. Vi har jo 34 forskjellige nasjonaliteter, ikke sant? Så Det å ta tyrker og inder og sånn inn i kulturen i Oslo, er krevende nok som det er. Men det å for meg gå til USA og gjøre akkurat som du sier, det funker ikke like godt. Det funker ikke på samme måte. Men noe får vi ut av det. Men jeg har heller ingen aspirasjoner om at det skal gi exakt det samme. Men det hjelper også å ha tapet det fra de andre, for da kan alle se. Ja, det er smarte akkurat vi har gjort det nå. Du, styret, investorer, det er jo det samme. Vi har ofte en Vese-starter. Hvordan har det endret seg fra disse første kronene du fortalte om i stad til dagens situasjon? Hvordan bruker de det? Er de aktive i strategisk slash taktisk arbeid? Eller er det penger? Vi har fem fond vi inne i, ikke sant? Og så har vi fire representerte i styret pluss en ekstern styreformann. Det som har den store endringen er grad av profesjonalisering. Det er at hun styrer for noen nesten hele veien, ikke sant? Nesten hele veien. Og han har jo i hvert fall stilt de rette spørsmålene hele veien, ikke sant? Han vet jo hvordan godt ser ut. Og når jeg tenker tilbake på starten, så er det jo flaut. Det er jo helt sinnssykt. Fortell, hva er flaut? Nei, det er jo i begynnelsen så har jeg aldri vært til et styremøte, for det første. Ja. Tenk deg det da. Ja, ikke sant? Birgit Magnus, den sinnssyke CV'en, og Fredrik, som har kommet fra Spotify-styret og sånn. Her kommer Bonnesønnen. Og så har vi på helsbyret Rottereis, og de kommer til å flyre inn og alt. Når jeg tenker på hva de har gått gjennom, hva de ser, alt det de må se. Jeg er helt i spede starten, hvor prestasjonsmateriale suger så til de grader. Takk for å julebordene til. Ja, det var litt bra, Trondheim. Hva hadde jeg sett? Ouff. Og du er et godt eksempel. Ja, men det er alltid en million som er verre enn deg, det er alltid en million som er bedre enn deg. Så kan du trøste deg med at vi mest sannsynlig prater mer om noen andre, og mer om noen andre i andre retninger også. Så du kommer litt gjemt i midten. Ærlig norsk attitude der. Men hva endrer seg? Du var jo heldig da, eller god eller dyktig med Birgit Magnus, skjøypa deg ganske tidlig. Men jeg er helt sikker på at styret har en annen funksjon i dag enn det hadde. Ja, men de har pushet på at vi skal bli bedre på å ta opp de viktige tingene, forstå de viktige tingene til selskapet. De har... Kun de siste par styremøtene har jeg vært litt fornøyd med materialet, og fortsatt er det arbeid å gjøre. Men kommer man noensinne til en posisjon hvor man faktisk kan gi strategisk og taktisk råd som man faktisk skal implementere, eller er det mer et sounding board for at ikke det du gjør er helt lokko? Ja, det er en ting, men det er like godt som... Nå hadde vi nylig en veldig stor strategisk avgjørelse i forhold til det som heter shipping index, og da diskuterer vi frem og tilbake Og så klarer du ikke å konkludere. Og da sier blant annet Fredrik og Rob fra Smedvig i UK, at det er greit, vi skjønner usikkerhetene, bla bla. Dere har oppgaven, finn ut av det. Ikke vente mot å ta beslutninger, og kjøre på frem til neste styre. Så det er å gi dere mandat og styrke. Og det elsker jeg jo. Og jeg tror til og med for min del hadde jeg følt at det var en sånn styrende enhet som satt retningen og ikke kunne gå noen vei etter det. Men det er ikke vårt lenger da. Skjønner du hva jeg mener? Så det her er sykt viktig, og det er derfor jeg sier at de folka fungerer for meg. Så du vil også trekke dette ned til personkjemi og samarbeid? Fullstendig. Men det er ikke så lett å identifisere det i en fundraise? Nei, det er det jo ikke da, men du bruker jo ganske mye tid med det da. Du gjør jo det. Har du noen gang sagt nei til en investor på grunn av kun det? Denne personen kan jeg ikke samarbeide med? Jeg vil ikke svare på disse spørsmålene. Nei, det er lov. Jeg tolker det som ja. Hvor går fundingveien videre, hvis det er noe du kan snakke om? Du henter jo en runde nå hvor Investinor også har kommet inn, som vi deler. Vi deler Investor, det er bra. Veldig flinke. Ja, absolutt. Jeg tror at vi for første gang noensinne kan velge hva vi vil gjøre ved neste runde. I form av at vi har muligheten til å styre selvkapet til break-even. Jeg hørte det her først. Tenk om vi ikke lander her nå da. Hmm. Alle ved og grunnere gjør så godt de kan. De har høye mål, og treffer de noen ganger. Og det medfører at vår tidslinje er alt fra neste år til utover i neste år. Og rent taktisk, så er det jo det smarteste, beste kortet man kan ha hjemme. Jeg trenger kanskje ikke kapital. Åh gud, jeg gleder meg til den situasjonen. Pluss at vi jobber med noen sånne channel sales-muligheter, som gjør at vi kanskje kan skalere en del på ryggen til noen andre. Men det kan jeg komme tilbake med til deg senere. Ja, på neste middag. Jeg elsker når folk skal fortelle noe viktig, så senker de stemmen litt. Akkurat sånn såkralt. Mystisk. Det er spennende. Vi er ved veis ende. nærmer oss. Det har gått fort. Det har gått sjukt fort. Håper det går fort for lytteren også, at han eller hun sitter igjen med noe. Før vi runder av, du nevnte jo litt om veien videre kapitalmessig, men del også litt mer selskapsmessig, også personlig. Hva er synetet av de neste fem versus de foregående fem? Og hva er Patrick de neste fem versus de foregående fem? Vi har skapt en helt unik posisjon for selskapet i den industrien her. Pass på at du ikke går inn i pitchermodus nå. Ja, ja, men det mener jeg er riktig. Det er en av de tingene jeg er stolt over, at vi blir ansett i industrien nå som noe ordentlig. Vi er ikke nødvendigvis veldig godt likt av selgersiden, men vi blir ansett som noe ordentlig. Ikke noen som har stått på barrikaden og ropt for mye, men som har levert et produkt som faktisk funker. Det neste for oss, som vi holder på med nå, og har kommet ganske godt i gang med, det er å ta steget videre fra den innkjøpsbiten som jeg sier til deg. For en ting er liksom, hvordan kan kunden gjøre det best med det kjøpet? Hvorfor kan vi ikke bare bruke den datan til å facilitere det kjøp og salget? Så transaksjonen gjennom det her? Nei, jeg vil ikke ha transaksjonen gjennom meg. Fordi en transaksjon for å flytte en kondener fra Shanghai til Los Angeles innebefatter mye mer enn bare prispunktet. Jeg vil at de skal bruke prispunktet som referansen, som en indeks som blir referert til. Så du må integreres da i forskjellige kjøpsplattformer? Så vi har gjort masse sånt nå, og vi har allerede deals som går på det, så vi vet det funker. Så her er det siste halvandet året, og vi har jobbet knall mye med det her. Og målet ditt er å bli de facto standarden for prissetting av frakt? Referanspunktet? Stopp å kjøpe og selge som dere gjorde, bruk snettet. Og det er muligheten som fortsatt gjør at det er supertent på det her, ikke sant? Fordi reisen vår har vært så lang fra liksom, ok, ja, men vi kan få den dataen, får du nok av den dataen, har den dataen, når vi, hver tid, kan du få liksom dekning av global dybden på dataen, alt det her liksom, sjekk, sjekk, sjekk, sjekk, sjekk, nå, kjære selgere og kjøpere, nå må dere slutte å gjøre som dere gjorde i gamle dager, og bruke det her til å trade på liksom den dataen. Spennende. Ja, det er dritkult. Det er spennende faktisk. Ja, det er. For da kan du begynne å kapitalisere på alt det har arbeidet fra det foregående før. For Patrik da? Skal du endre noe? Du har jo nevnt noen personlige mål som leder. For eksempel å skjære igjennom mer. I hvert fall teste det. Ja, og så handler det vel også om å være litt ærlig på hvor leverer man mest verdi? Hva trenger selskapet mest? Og det er liksom min... near term utfordring. Longer term så ønsker jeg å ha vært en viktig brikke på et selskap som får det globale fottrykket, og det er fortsatt målet mitt, ikke sant? Jeg ønsker å være med å bygge et internasjonalt selskap, det betyr Asia, den type ting som det er, hvordan det er å skalere ut dit også, og i tillegg, i tillegg, ja, si det sånn her, I tillegg se hvor langt man kan gå selv da, ikke sant? Peste dine egne grenser. Og faktisk være en verdifull brikke da. På et eller annet tidspunkt så må du jo nesten stoppe. Det er veldig få som går hele reisen. Og selv de som gjør det, burde kanskje ikke gjort det. Mark Zuckerberg er et godt eksempel på det. Ja. Tror du at jeg sier noe om fem år? Jeg tror jeg er i snettet. Jeg tror det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, og jeg tror jeg vil nesten fale å svare ja eller nei på det, for å være ærlig. Du sa jo tidligere at du er pragmatisk i forhold til ditt jobb. Ja, det må nødt til å være. Tusen takk, Patrik Berglund. Vi skal avslutte med fem veldig kjappe rapid fire spørsmål, hvor du får lov til å svare veldig kort kun. Oi! Så det setter jo krav til din evne til å ta tanke til ord Som også er presist, og som løter en sitt i en god følelse når vi runder av. Så det er mye press på grunndagen, Patrik, her nå. Å, det er det. Hva skulle du ønske noen fortalte deg før du startet? Hvordan det er å reise penger, og hva du bør faktisk hensynte av. Og hvordan faktisk det er, ikke hvordan man tror det er. Hva er du mest stolt over i din egen reise? Egenutvikling. Hva skamler du deg over? Å ha... Jeg har dratt med så mange folk på noe helt sinnssykt som kunne gå til helvete uten å nødvendigvis fortelle dem hvor stor risiko dette innebærer. Tenk til alle de selskapene som ikke lykkes hvor du sitter igjen og eier den skammen resten av livet. Ja, det går fint. Fy faen. Statsministeriet år. Hva ville gjort annerledes? Og da motgrunder siden. Men når vi snakker om det så mange ganger, så blir jeg litt sånn, ting er som det er. Det er som det er, men det er det jeg har gjort. Og så tilbake til noe du ikke ville svare så tydelig på i sted, om hva som gjør deg en god grunder. Hva er suksess for deg? Suksess for meg er at vi kan virkelig se tilbake på at vi gjorde en forskjell. Når vi bygde et selskap her, og utgjorde en forskjell, vi endret noe. Det er suksess. I såpass stor grad at vi ikke fikk noen få selskaper til å gjøre det. En industri? Ja. Litt sånn standard ble endret. Og det er litt sånn utopisk. Og det er akkurat min ambisjon også, Jodekas. Og jeg tror at det er mange gründere sin ambisjon. Takk for at du kom, Patrik. Og takk for at du hørte på den første sendingen av fra Gründer til... Gründer. Takk for at du holdt an av meg. Takk for at du holdt an av meg. Musikk Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.