‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

4/19/2018

Hvorfor du bør forstå hva API-økonomien er. Og derfor bør Vipps reguleres.

Shifter-podkasten diskuterer API-økonomien og hvordan den kan brukes i ulike bransjer, med fokus på Orkla og Grandiosa som et eksempel. De diskuterer også Vipps og konkurranstilsynets vurdering av fusjonen mellom Vipps, BankID og BankAccept. Podcasten ser på utfordringene for digitale aktører i dagligvarebransjen, som Markeds konkurs. De snakker om hvordan API-er kan brukes til å skape nye forretningsmodeller og effektivisere virksomheter.

01:36

Vi diskuterer API-økonomien og funksjonen til APIer som verktøy for økt lønnsomhet i næringslivet.

07:29

API-økonomien muliggjør sømløs samhandling mellom selskaper, som forbedrer kundereisen og fremmer innovasjon.

12:00

Aprila fokuserer på API-er for å integrere banktjenester i regnskapssystemer, som skaper nye forretningsmodeller og bedre kundeopplevelser.

16:19

Startups bør fokusere på API-bruk for å redusere kostnader og utviklingstid, samtidig som de vurderer potensielle oppkjøp eller kopiering fra større selskaper.

20:22

Digitalisering og innovasjon av produkter gjennom API-er skaper nye forretningsmodeller og tjenester tilpasset bedrifters behov.

Transkript

Nämnd i episoden

API-økonomien

Et begrep som diskuteres i podkasten, som beskriver hvordan selskaper kan bruke API-er for å lage nye produkter og tjenester.

Vipps

En norsk mobilbetalingstjeneste som er involvert i en fusjon med BankID og BankAccept.

BankID

En norsk identifikasjonstjeneste som fusjonerer med Vipps og BankAccept.

BankAccept

En norsk betalingsløsning som fusjonerer med Vipps og BankID.

Markeds

Et norsk selskap som opererte innen dagligvarerhandel på nett, som gikk konkurs.

Orkla

Et norsk konsern som eier flere merkevarer, inkludert Grandiosa og Lilleborg.

Grandiosa

En norsk pizza-merkevare som eies av Orkla.

Lilleborg

En norsk merkevare som eies av Orkla.

Amazon Mechanical Turk

En plattform som bruker mennesker for å utføre små oppgaver som datamaskiner ikke kan gjøre.

BCG

Et konsulentselskap som har laget en liste over de mest innovative selskapene.

App Store

En plattform som tilbyr applikasjoner for iOS-enheter.

TripleTex

Et norsk selskap som tilbyr regnskapssystemer.

Visma

Et norsk selskap som tilbyr programvare for bedrifter.

Trines Matblog

En matblogg som ble integrert med Market.no.

Volvo

Et svensk bilmerke som ble integrert med Market.no.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh.

MobilePay

En dansk mobilbetalingstjeneste.

Excel

Et regnearkprogram som ofte brukes til å planlegge og organisere.

Reitan

Et norsk selskap som driver dagligvarehandel.

Norgeskipen

Et norsk selskap som driver dagligvarehandel.

Chipset

Et selskap som tilbyr løsninger for å bestille varer på nett.

Amazon

Et amerikansk selskap som driver nettbutikk.

Apple

Et amerikansk selskap som produserer elektronikk.

Google

Et amerikansk selskap som tilbyr søkemotorer og andre tjenester.

Facebook

Et amerikansk sosialt nettverk.

Tencent

Et kinesisk selskap som tilbyr internettjenester.

Programmable Web

En nettside som lister opp API-er.

Porter-modellen

En modell for å analysere konkurransekrefter i en bransje.

PC2

En plattform som lar nye aktører koble seg til etablerte selskaper.

GDPR

En europeisk lov om personvern.

Kristoffer Hernes

En person som er nevnt i podkasten.

Laudesen

En konsulent.

Staburet

En norsk merkevare som eies av Orkla.

GIF

En norsk merkevare som eies av Orkla.

Brafilm

En tjeneste for å leie filmer på nett.

Lovefilm

En tjeneste for å leie filmer på nett.

Ybrolyft

Et selskap som tilbyr transporttjenester.

Uber

Et selskap som tilbyr transporttjenester.

DNB

En norsk bank.

Capgemini

Et fransk konsulentselskap.

Aprila

Et selskap som tilbyr digitale banktjenester.

McKinsey

Et konsulentselskap.

Siri

En digital assistent fra Apple.

TripAdvisor

En nettside for å finne og bestille reiser og overnatting.

Elskjøpt

En norsk nettbutikk.

Ring 1

En ringvei rundt Oslo.

Ring 2

En ringvei rundt Oslo.

Deltagare

Host

Lukas

Guest

Israr Khan

Guest

Salvador Baie

Guest

Aslaug Syvertsen

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss i studio Mr. Ingen ringer deg enn Mr. Israr Khan. Hallo Israr. Hei, tusen takk. Og du Israr, du har jo jobbet i Market.no, der du er mest kjent for. Ja, i hvert fall inntil nå nylig, kan man kanskje si det. Ja, og du har jobbet også i DNB og Capgemini, stemmer det? Ja, det stemmer. Men nå gjør du noe som er...

enda kulere enn alt det til sammen. Ja, jeg synes jo det da, og det er jo å etablere en helt ny selskap som skal ta tak i at det er Europas største utfordring når det gjelder tilgang til økonomi og likviditet og arbeidskapital hos mellomsorbedrifter.

Det er jo ansett som kanskje en av de største utfordringene for å få god økonomisk vekst i Europa. Med andre ord er dette en bank rettet mot små og mellomstore bedrifter, som vi er i gang med å ta på dere. Som er en digital first-handler. Ja, det er en hel digital bank på alle mulige måter. Kult, spennende. Og så har vi med oss ikke minst...

Ja, ikke minst. Vi har i hvert fall med oss Salvador Baie, som er en ganske fast gjest her i studio. Takk skal du ha. Salvador, skal jeg si hva du driver med? Takk. Få se om du får det riktig den ene gangen. Du er rådgiver innen innovasjonsteknologi og led... Neida. Corporate in teknologi og innovasjon. Nei, innovasjonsledelse og teknologi.

Ja, det var corporate innovation og teknologiledelse. Du, etter et år. Ja, etter et år. Neste gang kommer du med sånn, du skriver det ned på en lapp, og så kan du bare lese høyt. Yes, og i dag skal vi snakke om API-økonomien. Hvis du ikke vet eller har hørt om det før, så bør du i hvert fall lytte til denne personen her. Og ikke minst skal vi snakke litt om VIPS og konkurranse, eller konkurranstilsynets varslede regulering av VIPS.

Så, men før vi setter i gang med det, så har jeg fått inn vår kommersielle leder, Aslaug Syvertsen, i studio. Da har jeg fått med meg Aslaug Syvertsen i studio, som er kommersiell leder i Skifter. Aslaug, du jobber blant annet med en del stillinger på Skifter, men hvorfor skal man annonsere etter folk på Skifter? Jo, fordi vår målgruppe av våre lesere er nettopp høytkvalifiserte digitale hoder.

spesielt innen utvikling, designere, produktsjefer og forretningsutviklere. Ja, og det er bra pitch. Men er det slik at vi har kunder som faktisk kjøper igjen, eller er det engangskunder? Ja, det kan jeg glede deg å si det, at det er flere rekrutteringshus som heldigvis har oppdaget oss, som kjøper igjen og igjen.

Når du lager et nytt forretningsområde, sånn som vi har gjort nå, så tar det litt tid å ikke minst bli kjent med rekrutteringshus og bli kjent der ute i markedet at vi har et tilbud.

Nå merker vi at det begynner å gå lettere, og at det flyter inn med gjenkjøp. Ja, og det betyr at vi faktisk leverer folk til disse stillingene? Det gjør det. Vi leverer høy kvalitet. Det ser vi selv, og det får vi også høre og få bekreftet. Så kult. Har vi noen stillinger utover akkurat nå, som du kan nevne? Ja, det har vi. Vi har mange. Veldig spennende. Så gå på skifter.no og se under stillinger der.

Jeg har lyst til å dra frem Eske Finans, som søker etter både et kompetent hode til å lede utviklingsteamet sitt internt, og så søker de også en utvikler som skal jobbe i dette teamet. Jeg tror det er veldig spennende å jobbe for Eske Finans.

som er Norges ledende finansieringsselskap innen leasing og factoring. De satser nå på å få et bedre og mer kompetent team som skal løse en del innovative og utfordrende oppgaver for selskapet fremover. Hvis det er noen som trenger å få en stillingsavgjørelse på skifter, kan de kontakte deg? Ja, en som skal ansette kan absolutt ta kontakt med meg.

Ja, og da er det din eposadresse. Aslaug, alfrakrøl, skifter.no Ok, supert. Takk skal du ha, Aslaug. Ligg med deg. Ja, og da er vi tilbake. Ja, var det morsomt? Ja, veldig, veldig. Ja, API-økonomien.

Hva er API-økonomien? Fantastisk ord, hvis vi bare begynner med ordet først. Jeg kan se for meg hvordan det ble unnfanget. Det må ha vært en annen konsulent i McKinsey som har hørt på noen sånne nerdete teknologer som har sittet med noen tekniske grensesnitt siden 1970-tallet, og så plutselig gikk det opp et lys for denne konsulenten at «hmm».

Grunnen til at API'er ikke er mer kommersielt utbredt og diskutert, det må jeg ha for at det høres veldig nærdet ut. Hvis vi legger på litt sånn flavor, som gjør at det høres ut som at det har en økonomisk eller forretningsorientering rundt seg, så må dette funke bra. Og da kaller vi for API og økonomi.

Det er et ord og et begrep som kanskje har, først og fremst for å være litt flåsete, skapt sikkert ekstremt mye penger og inntekter for konsulenter som da er ute og snakker om det neste etter både digitalisering og innovasjon og modernisering, og ikke minst blockchain.

Det er API-økonomi, men hvis man skal sette seg midtstående og komme med en veldig konkretisering på hva det egentlig er for noe, så er det først og fremst et resultat. Det er et resultat av en del andre aktiviteter et selskap gjør, og så er det et samlebegrep for hvordan et selskap kan være mer lønnsomt.

på flere måter. Og dette handler både om å ta i bruk andre bedrifter sine tjenester som de tilbyr, og også det å eksponere tjenester som kan benytte seg av andre maskiner, som gjør at andre selskap blir mer lønnsomme. Jeg tror det er for at lytterne skal forstå at dette her, som vi først kan forklare, var et API-er. Ja, det er en application programming interface, og det er

Vi kan snakke om det på en annen måte. Jeg tror at et eksempel er det beste. La oss si at du er en grunder, og du vil lage en slags kupongsystem på en app.

Og for å kunne levere det, så trenger du datene som Rema 1000 og Coop har i deres kassaapparatsystemer. Og du trenger de datene. Så i en vanlig prosess for noen år siden, så har det vært det vanligste, fortsatt er det vanligste i noen tilfeller,

Ja, det er det. Å starte et megaprosjekt med ressurser fra den startupen, ressurser fra Coop og Remaut og sånn alle sammen, og lage et prosjekt som kommer til å ta lang tid, kanskje år, med mange ressurser overalt. Du må vente til ressursene er ledige, for eksempel, fra begge sider, eller du kan hyre noen konsulensselskaper som kan kode for deg.

Og det er økonomisk veldig lite effektivt. Så hva hvis derimot disse kasseapparatene, dette systemet, allerede hadde hatt noen programsnutter, noen dører, slik at de lærer deg ha tilgang til de datene

og de internere prosesser i kasseapparatene, kasseapparatsystemene, som gjør at du kan ekstraere alt det du trenger, og levere den tjenesten mye raskere til den appen du vil kjøpe.

du vil lage. Så det er en slags åpning inn til systemet? Det er åpning inn i det systemet som du egentlig vil kommunisere med, og de åpningene er allerede laget, forhåpentligvis. Og da kan man bare lage det en gang, og så kan alle... Og så vil jeg også si at det som kanskje er litt forskjellig mellom de tradisjonelle API-ene som vi nærmere har drevet på med siden Tinnes Mål, og det som er moderne API-ene,

byer, det er at se for deg en nettbutikk hvor du for eksempel kan kjøpe en vare, du kan legge den inn i handelkurven din, og så kan du bestille den og få den levert hjem. For alle så er jo dette en tjeneste du får fra en nettbutikk.

og det er en person som sitter og faktisk gjør denne handlingen. Men med API-økonomien så tilater du at en annen maskin fra et annet selskap gjør nettopp den handlingen, og så er det egentlig opp til de andre selskapene å bestemme hvordan de ønsker å tilby denne tjenesten sammen med kanskje en sporingstjeneste fra Google Maps og noen andre greier. Så du lager moduler av enkeltaksjonene som gjennomføres, for eksempel betaling?

som en annen leverandør kan levere inn i systemet sømmeløst. Ja, men jeg vil jo si at den virkelige verdien er jo når du tilbyr en hel verdikjede som en tjeneste. Som for eksempel, det er kjempefint at du kan få betaling som en enkelstående tjeneste, men du vil ha hele kjøpsopplevelsen som en tjeneste som kan konsumeres av en annen maskin.

som da er en annen selskap som lager en enda bedre nettbutikk, for eksempel. Ja, og det er ikke noe rart. Vi er omgitt av dem hele tiden. Så bare sånn, for å forklare dette her, så betyr det egentlig at det er en måte for ulike selskaper, ulike produkter og tjenester å koble seg sammen for å lage nye produkter og tjenester. Helt riktig. Og et eksempel er når du går inn i en ny tjeneste på nettet,

og du blir bedt om å identifisere deg eller logge deg inn med Facebook, det der er en API. Når du går i en webside med en Google Maps map eller kart der, det er en API. Og et eksempel som jeg synes er veldig innlysende er at for en tid tilbake så testet jeg Siri veldig grunnig.

Og så spurte jeg Siri på engelsk, kan du vise meg en romantisk restaurant her i nærheten uten å si hvor jeg var da? Men Siri visste hvor jeg var, og Siri neilet det. Og hvorfor det? For takket var det API'er, så kunne Siri gjennom GPS eller posisjoneringen min, så visste Siri hvor jeg var.

Og ikke minst at den restauranten var romantisk. Det visste Siri fordi det var en API mot TripAdvisor. Så her ser vi hvordan, som Isar sier, hvordan vi som forbrukere, og selskaper også i business to business, takket være API-ekonomien, kan gjøre vår kundereise friksjonsfri. Og det med å ha friksjonsfri kundereise, og det med å oppleve innovasjon,

Gjennom at mange selskaper, mange nye startups kan koble seg til større aktører. Det er det som er den største for oss forbrukere.

er det den største benefiten. Ja, så når du kan betale med VIPs på elskjøpt.no, så er det en API. Helt riktig. Du skjønte det. Jeg vet jo egentlig hva det er. Men det er ikke alle som vet det. Og man snakker jo også ofte om API-er i motsetning til plattformer. Altså som en sånn motstykke. At for eksempel en plattform tilbyr jo...

består av tilbydere og etterspørrere som man kobler sammen et sted. Og i dette her så kan det eksistere ulike tjenester som kan komme i form av API-er fra andre tredjepartsaktører. Men ofte, altså fra og til nå, så har man hele tiden ønsket å eie

Eie plattformen. Ja. Og man skal bygge, man skal eie den plattformen. Men så ser man også at kanskje det åpner seg muligheter å levere et API, levere tjenester inn i plattformen. Og det er jo det Aprilabank... Det er det Aprila faktisk fokuserer på. Fordi til forskjell fra veldig mange andre aktører i bank- og finansbransjen, så ønsker vi å tilby våre API. Og da er våre API konkrete tjenester bedriftene kan bruke. Men vi selger de ikke på våre egne plater. Du bruker de bare gjennom andre part

i kanalet, som for eksempel regnskapsmessning. Fortell om det siste samarbeidet. For to-tre uker siden så offentliggjorde vi vårt samarbeid med Vismaide TripleTex, hvor vi da nå flytter banken inn i regnskapssystemet, og i praksis betyr det at der hvor du ser for eksempel regnskapet ditt, økonomien din, du ser leverandørgjelden din, forfallsregisteren dine,

Hvis du har behov for likviditet, fordi du ser likviditetsprognosen som viser at her i mars må jeg betale litt ekstra utgifter, så kan du få løst problemet der og da i den flaten du er i. Det er mulig fordi vi tilbyr API'er som vår partner i dette tilfellet, TripleX, kan benytte.

Og dermed kan TripleTex skape et enda bedre produkt for sine kunder, og trenger egentlig ikke forholde seg til den kompleksiteten det er med å være bank. Fordi der har vi gjort den jobben for dem. Og det er jo en sånn win-win-win situasjon, hvor kunden får en kjempefin opplevelse, får en verdigøkende tjeneste for seg selv. TripleTex får en verdigøkende tjeneste inn i sitt system, og vi i tillegg har en forretningsmodell som gjør at vi tjener penger.

Så dette, nå forstår vi hva API er, og så er det API-økonomien. Hva betyr det egentlig, API-økonomien? Du var inne på det. Det er resultat, faktisk. Det er det det er. Og jeg vil jo si at til syvende siste handler det veldig mye om det Aprila gjør, for eksempel. Det er at man tillater

andre partnere å benytte sine API-er for å skape noe som ikke en av de partnere kunne gjort selv, men fordi det også da muliggjør nye forretningsmodeller, så er API-økonomi for meg i hvert fall det at du klarer å skape disse nye modellene. Hvordan skal en bank tjene penger gjennom et API-avdeling?

Det er noen utfordringer der, eller hvordan skal du på en måte tjene penger av å levere for eksempel Google Maps tjenester til en annen part? Og det er litt det API-økonomien går på. Og det er ikke bare banker som kan benytte seg av det. Det er tre områder der selskaper

kan tjene penger på dette. Det er minst tre områder, for du vet ikke. Det kan være nummer fire. Det to i hvert fall for forbrukere, det har vi snakket om. Det er at det er fleksjonsfri kundereise, og det er dette med innovasjon. Men for selskaper er det tre store områder, eller hovedområder, etter min mening. Minst tre. Minst tre. Men etter min mening. Men de tre hovedområder, det første er at det er tid for utvikling. Utviklingsstilbud.

altså utviklingstiden går dramatisk ned på grunn av alt vi har snakket om allerede. Men det andre er at du oppnår nettverkseffekter, og du oppnår vekst veldig fort. Fordi i det øyeblikket du åpner en plattform som

kan ha en verdi til mange andre aktører som kan koble seg til dem og verdigjøke den plattformen. Akkurat som App Store gjør. Akkurat det samme. Da har du mulighet til å spre din tjeneste som plattform og ta en dominant posisjon i markedet fortere. Derfor er det så viktig at man ikke tenker bare meg og meg selv og min lille butikk eller min store butikk. Hvem kan hjelpe deg? Partnerskap blir viktig.

Barnedskapet blir mye videre, og alt går mye fortere. Det tredje er ganske interessant når vi tenker på start-ups. For korporasjoner er det en fantastisk måte å teste hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Hvis en annen start-up kobler seg til din store plattform som etablert korporasjon,

og du ser at den start-upen fungerer, den start-upen fungerer ikke, den start-upen fungerer, da kan du til hvert plukke opp de start-upene som har overlevd opp bevis for markedet av de har liv laget, og enten kjøpe dem, eller kopiere dem. Ikke sant? Og det er en fantastisk måte å redusere utviklings, ikke bare tiden, men utviklingskostnaden. Og det betyr også en rød lampe for

en alarm for startups. Fordi jeg vet at mange startups blir veldig nervøse og veldig irritert når en VC eller investor sier, og hva med Apple? Og hva med Google? Hvorfor må vi alltid spørre det? Jo, fordi du vil sannsynligvis treffe dem i løpet av kundereisen. På en eller annen måte kommer du til å ha en API mot dem, fordi disse selskapene de er ikke konkurrenter, de er

miljø det er omgivelsen the environment og da er det veldig viktig å tenke at enten kommer de til å kjøpe deg gjør deg klar, har papiret på plass, har dokumentet på plass de kan banke på døra, være klar over hvilken verdi du har eller den andre er at de kan kopiere deg rimelig fort

Og det er akkurat den fokusen der, synes jeg at start-ups må tenke, eller de må reflektere mer over. Jeg synes jo litt av effekten av å ha, nå jeg sjekket her etter jeg kom hit, så sjekket jeg programmable web, som er sånn.

Ja, det er en nettside som viser antall API-er som finnes ute, og dette er jo et veldig begrenset antall som vi egentlig har oversikt over. Realiteten er nok 100 000 ganger enn det som egentlig står der, men det står at nå er det 19 532 API-er som du kan bruke. Så jeg liker den analogien til at i gamle dager, hvis du skulle starte et selskap,

så hadde du en ganske høy investeringskost, både fordi du måtte ha alt fra regnskapssystemer til servere og her hvor det går og internettlinjer for å i det hele tatt komme i gang. Og så har jo skybaserte løsninger gjort at du mye enklere kan for eksempel lage en løsning som for eksempel Facebook utenom å tenke på alt andre, eller bare fokusere på det du faktisk skal lage. Og med API'er så får du også den tilnærmingen til tjenester, så hvis du for eksempel

har lyst til å lage en løsning som har oversikt over alle hotellene som finnes i et område, så trenger ikke du å lage en løsning som skal gå og finne alle hotellene. Det bare bruker du. Og så kan du fokusere på det du har lyst til, kombinert med at du da i tillegg er på en skylløsning. Så du abstraherer bort all den kompleksiteten, og kan fokusere på det du vil jobbe med. Men jeg synes jo det er veldig viktig tilbake til det med forretningsmodellen, hva API'er muliggjør. Ja,

Og nå skal jeg komme med et konkret eksempel som er sikkert veldig komplisert å kommunisere, men likevel. Tenk på hvordan vi mennesker har arbeidet og hvordan vi har tjent penger opp gjennom tidene. Og det har vært en ganske enkel forretningsmodell. Du blir enten ansatt i et selskap, eller så er du ansatt i et selskap i Laudesen konsulent. Du jobber per time. Det er på en måte den forretningsmodellen. Så får du en lønn en gang i måneden for det arbeidet. Og du jobber for et eller et.

par flere selskap. Du jobber sikkert på flere selskap som konsulent. Nå er det tre samtidig. Men hva hvis du heller hadde fått betalt for å gjøre en oppgave, men da for ti tusen av forskjellige selskaper? Da har vi et godt eksempel på Amazons Mechanical Turk, som jeg synes er kjempegodsom. Amazon Mechanical Turk er et API for human labor. Det betyr at det er masse av mennesker som kan gjøre en bitte liten oppgave for et eller annet selskap.

eksempelvis du er et selskap som ønsker at noen skal se på et bilde og så skal du prøve å forstå om det bildet gjør et menneske glad eller ikke, du kan sikkert bruke machine learning på det, men takk om du sender det til det API'et, og så er det en person på andre siden som gjør den jobben og forteller, jeg synes at dette bildet gjør meg veldig, veldig glad, og så får du svar tilbake

Og så trenger ikke du forholde deg til noe annet. Så det er en helt ny forretningsmodell på hvordan human labor kan benyttes inn i et annet selskap, og den forretningsmodellen har vært lik siden sikkert år

Ja. Så det er litt det der med at hvis du gjør dette riktig, så er det ikke bare en tjeneste du kan plugge inn i en app, eller inn i en startup, eller inn i en eller annen plattform, men det skaper en ny forretningsmodell. Og forutsetningene for å få til det, det er at du må både digitalisere dine interne prosesser i organisasjonen, såvel som du må innovere produktegenskapene, og så kan du begynne å virkelig gjøre det som er gøy. Ja, altså en ting er at det skaper en ny forretningsmodell.

men det skaper også nye tjenester som er individuelt tilpasset din bedrift. Fordi du kan shoppe moduler fra ulike aktører og sette sammen den pakka som er riktig for deg. Som Lego. Det er som å bygge Lego. Og vi går i en fase hvor

Det finnes ikke internettekonomi uten API-ekonomi. Ok, men la oss ta for oss et case da. Et typisk analog case som kanskje orkla. Vi har jo mange sub-brands. La oss ta... Grandiosa. Grandiosa. Hvordan skal Grandiosa forholde seg til API-ekonomien? Åja, det var interessant. Neimen...

for eksempel for eksempel at de har noen konkurranser med Grandiosa du kjøper ikke bare et produkt men du kjøper også en låt til å vinne et eller annet

Som i noen tilfeller, jeg tror jeg har aldri gjort det, men i noen tilfeller, jeg kjøper ikke Grandiosa dessverre, men å gå inn i en webside, en app, og taste inn en kode som gjør at du har mulighet til å være med på låten og vinne noe. Og kanskje inkluderer du også hvilken alder du har, eller om du har en tromfkort, ikke vet jeg. Men det der,

Da har Grandiosa, eller Staburet Orkla, har en del informasjon om deg, som man har anonymisert selvfølgelig på GDPR. Og så tenker du, vent, hva hvis jeg kombinerer den informasjonen jeg har fra Grandiosa med den informasjonen som jeg har fra et annet produkt fra Orkla? Det kan være GIF eller noe sånt. GIF er kanskje Orkla? Kanskje. Et annet produkt fra Orkla. Og

og da begynner vi å si at kanskje kan vi bruke samme nummer på noen sånn lodd, en sånn konkurranse som går på GIF og kombinere det med pizza. Og så ser vi noen likheter her. Er det noe som vi kan gjennom maskinlæring for eksempel bruke til å identifisere nye behov? Det var interessant da vi så gjennom BCG sin liste med de mest innovative selskapene

Det var veldig tydelig, de mest innovative selskapene, de som var leaders, ifølge BCG i hvert fall, de gjorde to ting for å utvikle produkter. Den ene var å bruke sosiale medier for å få informasjon derfra, legal wise, I guess, og det andre er datamining.

Data mining, altså hvilke data vi har i huset som vi kan sette sammen og bruke til å lage bedre produkter og tjenester. Så et produkt er ikke bare et produkt, et produkt har en forlengelse i det som er nettet, i det som er internett, i det som er AP-ekonomien, og da kan du skape mye ny verden. Ja, men det forutsetter jo at da kan de også digitalisere noe på en eller annen måte. Ja, det som er utfordringen med det eksempelet du kommer med, Luca, det er jo at Grandiosa er et fysisk produkt.

og det setter noen begrensninger for hva man kan gjøre. Det er mye enklere for oss som er bank hvor penger er digitalt og vi kan koble det inn på alle mulige måter. Det er litt vanskeligere med fysiske produkter, men det som er at hvis vi ser på både konsumere-API'er og skape-API'er da, for å oppgå sin del, når de skal drive brukerteste, hvordan en ny grandiosa pakke ser ut, så vil jo potensielt sett API for et

fra Amazon Mechanical Turk kunne vært litt interessant. Hvordan kan vi teste hvordan ny forpakning på Grandiosa bør se ut på millioner av mennesker på en gang? Og særlig hvis vi skal til utlandet og lansere Grandiosa India, for eksempel. Det er noen sånne muligheter der, men det er en begrensning når det er fysiske produkter. Men et annet produkt som tar for eksempel transport, da.

Transporten er kjempeinteressant, og her har jo både Ybrolyft hatt gode API'er tidligere, og det de gjør, de lar jo deg som en utvikler skape en egen løsning for å boke disse bilene, og da kan du på en måte sette opp egne løsninger

i din applikasjon som gjør det enda gøyere å kjøre den bilen, for eksempel. Så du kan verdigjøke tjenesten. Men det er litt vanskelig når det er grandiosa. Det er et fysisk produkt. Det er lite. Du viste hva du tenkte. Jo, jo, selvfølgelig. By the way, GIF er årkla. Jeg kjekker det nå. Det er Lilleborg Årkla. Ja, det er Lilleborg. Jeg kjøper den. Fornøyd med den salget der. Bra. Nei, poenget med Årkla er jo at vi har en

mengde analoge bedrifter som bør begynne å forholde seg til API-økonomien på denne måten. Så man må begynne å tenke de tankene på hvilken måte man kan skabe en digitalisert utgave av seg selv med data som man kan omsette i produkter som på en eller annen måte skaper verdi. Jeg må jo bare kommentere akkurat det med Orkla. Jeg blir nok ekstra tenkende fordi jeg har jo vært litt i dagligvarerbransjen. Det åpenbrede

Åpenbare eksempel for orkla og grandiosa, det hadde jo vært å tilgjengeliggjøre muligheten til å kunne bestille din egen grandiosa eller den favorittgrandiosaen din inn i en annen prosess. Nå er jo ikke det å leie filmer og få det sendt inn i posten så populært lenger, men i den prosessen hvor du skal leie en film gjennom gamle brafilm eller lovefilm, så burde du jo bare kunne fått bestilt pizzaen din inn i samme slengen, og så er det brafilm som sender gjennom appen.

Be easy til en besilling til Orkla Grandiosa, og så får du alt sammen samlet. Det er de tingene der. Men nå vet jeg at Dagligvarumensjonen, det hadde ikke gått, da hadde det vært et par andre i Reitan og Norgeskipen som kanskje hadde reagert. De selger ting direkte. Men det er så mange muligheter. Ja, men nå tenker vi at du er en ny produsent på vei opp da. Ja. Og tenker digital first, selv om du har et analogprodukt.

Så kunne man egentlig skapt mye kule ting, og man får en veldig first mover advantage. Chipset har jo også prøvd det, faktisk, sammen med Orkla. De gjorde et lite stønt, nå husker jeg ikke eksakt hvilket produkt det var, hvor de da tilåt at gjennom en sånn chipset-løsning så kunne du få bestilt en gitt Orkla-vare rett hjem, og da husker jeg ikke om det var morgenlevering, eller om det var avisbudene, eller noe sånt som leverte det, så det er mulig, definitivt. Det er mulig, men er det nødvendig at man har en API-strategi?

Altså hvis du vil, ja det har jeg prøvd å forklare, hvis du vil ekspandere ditt produkt fort, særlig hvis du har en takk for strategien. Men for å overleve? Ja, på sikt tror jeg det. Jeg tror det er veldig avhengig av hvilken type bransje det er, men jeg tror du kan tjene betraktelig mer penger og være betraktelig mer lønnsom om du har en API-strategi. Fordi det er ikke bare å tilby API-er som er i case, det er også det å konsumere API-er, hvor du kan effektivisere organisasjonen internt ved å slutte å gjøre ting selv og heller bruke tjenester.

og kombinerer de to, så vil du være mer lønnsom. Det er helt obvist da. Hvor mange næringslivsledere tenker på det i dag? Hva sa du? Hvor mange næringslivsledere tenker på det i dag? Alfa H. Alfa H? Alfa H. Og jeg husker jo, jeg bare kan konkrete et eksempel, det er ikke fra verken, definitivt ikke fra nåværende sted hvor jeg har vært med på startet, men tidligere så har jeg opplevd at da man har gått og prøvd å snakke om dette med API'er, så er det sånn, ja, men kan ikke dere bare fikse det? Ja.

Og så prøver man å diskutere og argumentere om at dette her muliger nye forretningsmodeller som vi da egentlig må forankre ganske høyt opp. Du snakker ikke tilfelligvis om en matvareaktør som har gjort konkurs? Nei, jeg gjør ikke det. Du rimer på Arked og denne også? Nei, jeg gjør ikke det. Men poenget er at det er alt for få som snakker om det, og så er det viktig på en måte å klare å deteknologifisere og demystifisere API-er og API-økonomi.

og at det der forankrer galt høyt oppe.

Og så tror jeg det er fortsatt mye tankegang rundt å være monolithiske, og ville kontrollere en verdikjede fra A til Å. Og akkurat det, og med siler, ikke sant? Det er en del foreningsmodeller, en del instruktormodeller i organisasjonene som vi har arvet, som er veldig legacy-preget, og som er veldig bra for å lage akkurat det de lager nå.

Men når det kommer til nye forureningsmodeller, nye måter å tjene penger på, så er de kanskje ikke så tilgjengelige. Og det er det man må tenke litt på. Vi kan ikke gjøre alt sammen og kontrollere A til O. Det er kanskje noen få selskaper i verden som gjør det. Apple prøver å gjøre det. De prøver nå å lage sine eget chips til og med. Men til og med Apple, for å kunne få stor ekspansjon og vekst av deres mobiltelefoner, iPhone,

så kom de med App Store. Så det å tenke at vi er ikke alene i verden, det finnes en... Altså, når det du kjøper går nå fra fysisk butikk,

til netthandel, da går du inn direkte i internettekonomien. Og da må du tenke, i internettekonomien så er du inni API-ekonomien umiddelbart. Så tenk, hvem kan hjelpe oss til å gjøre vårt produkt eller vårt tidsneste bedre og ekspandere vårt tilbud raskere? Nei,

Telekom-bransjen er jo en kremeksempel som egentlig har ekstremt dualitet her, faktisk. Fordi på ene siden så er de veldig interesserte i å være en leverandør av tjenester til de andre, type telemetrimessig tjenester. Du som kjøper av en eller annen liten chip som bruker telemetri, du trenger ikke ha et forhold til hvem det egentlig er som leverer infrastrukturen. Men på mobiltelefoner så er det...

Telekom-operatørene som vil eie relasjon til deg som kunde, og det er jo det Apple for eksempel prøver å gjøre noe med, at simkortet er helt borte, du bare er i mobiltelefonen din, og så velger du hvilken operatur du egentlig vil ha. Så det skjer noe der også. Du får jo e-simkort. Helt riktig, du får e-simkort. Ja, det kommer til å ta litt tid, fordi e-simkort blir en virkelighet, og det er en virkelighet for data.

Når det kommer til Voice så er telekomoperatoren veldig forsiktig. Og det er interessant fordi nå vil jeg si det som jeg egentlig men jeg bruker Facebook.

Men vent, jeg bruker Facebook mest på det profesjonelle, egentlig. Men jeg begynner å ringe mer og mer folk gjennom Messenger, og ikke gjennom Telekom-operatørene sin voice-løsning. Og kvaliteten er bra, veldig bra.

Ikke sant? Så, og alt det der er internettekommunitet, det er API-er som kombinerer ulike tjenester, og, altså, ja, det kommer greier. Det er et veldig bra eksempel, de prøver og prøver og prøver, men når de egentlig er der, så hvis de ikke gjør det med partnere,

så går alt av fortrekt, og jeg ser med glede at både i Norge og andre land, telekomoperatørene åpner seg mer og mer, de vil ha partnere, de vil være den kanalen alle partnere kan koble seg til, både kommersielt og teknologisk, og jeg tror det kan være en...

Jeg håper at det blir en ny god epoke for Telekom-operatørene når 5G kommer i tillegg, med alt som det betyr IoT, for eksempel, og andre teknologier som sviser sammen. Det blir en avsporing, mister, men jeg er helt enig med deg, det er spennende. Vi snakket om Telekom. En siste kommentar der da.

Jeg tror faktisk en av de viktigste avgjørelsene, hvis vi ser bort fra det med å bare konsumere API'er, hvis vi faktisk skal begynne å tilby API'er, så må du tørre å gi fra deg kundeflaten. Fordi da er kundeflaten din eid av noen andre. Og den sitter ekstremt langt inne hos de fleste bedrifter. Så dette er faktisk en mulighet for de av dere som er litt tøffere enn andre, til å ta en ledig posisjon.

Yes, vi skal over til det neste tema som er VIPS. Det ble jo kjent i går at konkurranstilsynet vurderer å stoppe fusjonen mellom VIPS, BankID og BankAccept. Og jeg skrev en kommentar i dag på skifter om det, og det er ikke så rart. Altså konkurranstilsynet er jo der for å sørge for at det er konkurranse. Og når VIPS fusjonerer med infrastrukturen for bankvirksomheten,

så ser man jo at det kan være problematisk. Men det VIPS sier er at disse store tech-giantene er på vei inn i Norge, vi må stå sammen for å beskytte oss selv. Som jo for så vidt kan være riktig det, men samtidig det øker jo ikke konkurransemulighetene for andre. Nei.

Jeg er jo veldig enig med deg der, Lukas. Så må jeg bare si at jeg er ekstremt glad i VIPs. Jeg var jo med på den fantastiske reisen med å få lansert VIPs da jeg var i DNB, og synes jo man har fått til noe helt fenomenalt. Men samtidig så er det...

Den siste kommentaren din, det med at nå skaper man en ekstern fiende. Dette her er jo i mitt hodet en veldig tradisjonell strategi. Jeg har jo vært til forsvaret også og lært litt om tradisjonell militærstrategi. Det å skape en felles ekstern fiende, det muliggjør jo at du kan få manøvreringsrom som du kanskje ikke hadde fått ellers.

Så uavhengig av hvilken strategi man egentlig har kjørt, så synes jeg det er riktig å konkurranse til å håndheve det mandatet de har, og det er sikkert at det ikke blir konkurransevridning. Det som jeg synes er et interessant spørsmål, det er at en sammenslåing mellom bankaksept og bankide,

er for så vidt ikke så unaturlig sånn at begge to er infrastrukturleverandører. Det som kompliserer bildet, det er at du da også får en tjenesteleverandør inn i dette gamet. Og hvis du da ser utover mot konkurransen som kommer fra utlandet, så betyr det jo da at disse nye aktørene, om det er Google, om det er Apple, eller om det er Facebook, eller om det er Tencent, eller hva det måtte være, de må jo da forholde seg til sin konkurrent-

sin infrastruktur for i det hele tatt å kunne tilby sine tjenester. Og så er jeg helt obvist om at man sikkert klarer å regulere dette på en god måte, men man skaper et risikomoment som jeg vil tro kan bli problematisk. Jeg sier ikke at det vil bli det, men det kan bli det. Og et annet spørsmål, la oss si det plutselig blir en rebranding av Bax og BankID og Vips, og så skal du da heller logge inn i disse eksterne tjenestene med Vips.

Fordi det er ikke noe som heter bankedeling, det heter VIPS. Så du skaper en del sånne utfordringer som kan komme på sikt, hvis ikke man har et relativt godt forhold til de allerede i dag. Og utfordringen er at vi vet ikke hvordan dette vil bli i fremtiden.

Nettopp. Helt enig. Du vet jeg har lest artiklen din, og da har du den siste paragrafen som egentlig resumerer hele problemstillingen, og der skriver du, Lukas, konkurranse tilsynet gjør det riktige med tanke på hvilken lov som gjelder

og hva det er satt til å forvalte. Utfordringen ligger i å harmonisere et nytt regelverk med den virkeligheten vi lever i. Og det er akkurat det. Når man tenker konkurranse og konkurranseviding og alt det der, så må man gå inn i det som er det faglige bak, og det er en god gammeldags porteranalyse som er «the father».

av alt dette her. Og hvis du gjør en portenanalyse av situasjonen i banksystemet og paymentsystemet i Norge og andre land, så ser du at, ja, la oss se Norge da. Jo, hvis alle disse tre aktørene kolliderer og de blir ett til ett, så har du, ja, i kjernen har du veldig lite konkurranse innenfor denne sferen. Men når du går ut av det som er kjernen og begynner å tenke hvem som er konkurrenter,

og hvem som har substituter. Vi snakker ikke om konkurrent og substituter bare i Norge. Vi snakker om at det kommer en hel ny paradigma. Amazon kommer med sine egne betalingstjenester, og da er det

hvor streng må man være når man vet at noe kommer til å skje likevel? Hvis jeg hadde vært konkurransetilsynet, hadde jeg vært veldig nøye med å bruke Porter-modellen også i dag og i nærmeste fremtid og trekke til konklusjoner basert på hva som kan skje og vil skje. Det er ikke innenfor deres mandat å gjøre det. De har en konkurranselov.

Jo, men derfor er det konkurranseloven som vi har, egentlig den konkurranseloven som gjelder. Ja, og det er en liten brandfakkel. Jeg vil jo tørre på seg at jeg tror ikke du selv med en Fire Forces-analyse eller bruker porter vil faktisk klare å avdekke det som kan utspille seg i fremtiden på god måte. Og det er egentlig det du også sier, at det

Måten ting skjer på og hvor raskt det skjer, det er veldig uoversiktlig. Og jeg forstår jo det dilemma som konkurransetilsynet nå sitter i, og det er at her sitter vi med noen som i utgangspunktet virker for så vidt fornuftig. Norge er et av de få landene hvor vi faktisk har god banksamarbeid. Du tenker gå lenger inn til UK for å ikke kunne overføre penger fra en bank til en annen uten intermediaries.

Så dette er jo kjempebra, men hvordan vil dette ødelegge konkurransen fra gode, innovative tjenester som forbrukerne ønsker å vil ha i fremtiden? Vi vet ikke. Men vi har PC2, og det PC2 gjør at nye konkurrenter, nye innovative selskaper, basert på API-ekonomien, kan koble seg.

til den store giganten, og det er bylaw. Ja, det er et veldig godt poeng. Men med BankID, det som kanskje kompliserer deg litt, er at BankID sitter jo på identiteten til veldig mange, som er en forutsetning for å kunne etablere et kundeforhold i denne bransjen. Og der kan man jo plutselig se at, la oss si BankID plutselig heter VIP-side. Hvor populært er det for...

og si at for å bli kunde hos oss så må du logge inn med VIP-siden. Det er litt sånne uklare spørsmål som plutselig dukker opp. Det er fortsatt uklare spørsmål, men da kommer kanskje GDPR å redde deg for at du kan overføre dine data fra den ene aktøren til den andre. Det finnes en europeisk lovverk som kan gi deg i hvert fall noen viktige pekepinn til hvordan dette kommer til å utvikle seg. Det er lett å glemme som en viss...

person, hvis navnet er Kristoffer og et eller annet hernes, sendte meg på melding i stad, sa at det kostet faktisk en kroner å betale en VIPs før de fikk konkurranse av MobilePay, var det vel? Så, ja, og det er lett å glemme det. Altså,

Nå går vi inn i en monopolsituasjon med VIPS, og det er ikke noe jeg synes er bra. Jeg har jo vært litt i dagligvarbransjen, og har opplevd litt hvordan noe som utgangspunktet høres veldig fornuftig ut og er veldig positivt, plutselig kan ende opp med ti år senere å bli noe som er en ekstrem konkurransevridig, fordi du sentraliserer makten til det som utgangspunktet skulle være konkurransedrivende, eller konkurransebeskyttende, eller skape merverdi. Du, Hilde?

La oss snakke ikke mer om dette her, men la oss snakke om det du begynte å snakke om nå, Israël. Du var jo CDO i Market of the Know. Digitaldirektør. Bare sånn helt på sammen.

hvorfor gikk markedet denne konk? Nei, det skal jeg utgangspunktet... Jeg velger å ikke kommentere noe rundt det. Jeg var ute over et år før driften ble avviklet. Hvorfor tror du det er vanskelig for aktører på dagligvarermarkedet, altså nye digitale aktører på dagligvarermarkedet? Jeg tror dette handler om atferd. Det ene er at det er veldig mye rundt konkurranse, priser, betingelser, men det handler noe om atferd. For å kunne være lønnsomme i dagligvarerbransjen, så må du ha et

ekstremt stort volym. Og ved å tilby dagligvarer gjennom digitalkanaler, så må du endre en adferd, og det tar litt tid å endre den adferden. Og så er det veldig kapitalkrevende å klare å bygge opp det volymet.

Og så må jeg også si at Norge er et land som er rigget for at du skal besøke dagligvarerbutikken 3,8 ganger i uken. Det er en dagligvarerbutikk på alle hjørner. Så inntil det er kjempeenkelt å dra til en butikk uten å måtte planlegge, og alle sammen eier en bil, vi har fine flotte veier, hvorfor skal du egentlig gidde å handle på nett da? Og så hvorfor tenkte du ikke på det før du begynte å markere deg nå?

å ikke kommentere på det, Lukas, tenkte jo selvfølgelig for så vidt på det også. Men man må jo tørre. Du vet ikke hvordan ting kommer til å skje før du virkelig prøver. Det var noen forsøk i USA som pekte på at kanskje ikke var den beste i den i verden. Men det er helt klart at

Ja, altså man hadde sikkert med en grunn som er en idé, en drøm. Excel-arket støtter alt, og det er bare å starte, ikke sant? Det er rart hvordan Excel-arket alltid ligger. Denne webbanen var jo dotcom-bølgens største fiasko av mange år i regn, og det var jo nettopp dagligvarerhandel på nett. Og så har jo også Reita vært ute og sagt at den gangen han sykmeldte seg, det var da han skulle prøve å starte dagligvarerhandel på nett.

Men det sagt, det er noen som må prøve å føle seg enig, så vil timingen være rett, men jeg tror det krever en del samfunnsmessige endringer. Den dagen folk ikke har en bil like til enlig, og det er ikke mange generasjoner til det skjer. Jeg tror det handler om brukeropplevelse. Jeg synes jo brukeropplevelsen å handle mat på nett,

ikke er så forskjellig fra å handle i fysiske butikk. Det må være noe mer enn at jeg gjør det samme, bare digitalt. At jeg plukker, plukker, plukker, plukker, plukker. Det er jo planleggingsbiten som er et helvete. Veldig enig. Noen må knekke den koden på en eller annen måte. Det har Amazon allerede gjort. De prøver å forenkle hele din kjøpstiste ved å

Det er ikke suggest, det er foreslål. Jo, men det vil bare skje. Det er jo, apropos det med API, et av eksperimentene vi gjorde med Market, som var kjempespennende, det var nettopp det du sier, at folk ønsker egentlig ikke å forholdsvis kjøpe mat, de vil ha middag, de vil ha mat, de vil spise.

Og da lagde vi API'er som Trines Matblog benyttes, slik at du kunne da faktisk være på Trines Matblog, og så kunne du finne en oppskrift som du likte, og så kunne du bare trykke på «Jeg vil ha dette levert igjen». Og da begynner man å leke med ganske interessant måte å gjøre ting på dagligvarerhandel. Og så i tillegg så integrerte vi med Volvo

slik at du da, hvis du hadde en ny Volvo, så kunne du få varene levert rett til Volvoen din, selv om ikke du var til stede, fordi du ga våre sjåfører et token som gjorde at de kunne åpne opp bagasjen mens bilen var parkert. Så da kunne du bare trykke på kølen at jeg vil ha disse oppskriftene fra Trines matplog, og så ble de levert til bilen din mens den var parkert mens du var på jobb.

Da begynner vi å snakke. Men det krever mye penger for å kunne holde ut det løpet der. Og infrastruktur, og det er logistikk. Og hele spørsmålet er hvor mye er folk vilje til å betale for den ekstra opplevelsen? Og det er bare en ting som gjelder, og det er prøve og feile.

Og det kommer til, og det betyr at det blir blodbad for mange i en prøve å feile periode. I en 2%-marginsbransje. Det er tøffe greier. Og det glemmer folk, at de marginene er ekstremt... Jo, men altså, man er villig til å betale for opplevelse. Altså, hvis maten er klar på bordet i det jeg kommer hjem med barna fra barnehagen, så er det jo...

altså nå er jeg mentalt biased mot å ikke betale for mye for mat, ikke sant? For det er så fokus på det. Hvis man klarer å snu det narrativet til noe annet, altså hvis man klarer å bygge et annet narrativ, så er man faktisk, altså folk bruker masse penger på masse rart. Ja, men det er det at folk er villige til å betale.

det er jeg ganske sikker på hvor mye de er vilje til å betale om det de er vilje til å betale gir en sustainable business med alle de forslagene som Isar også har bringt til bors det er et spørsmål det er et åpent spørsmål det er vi tilbake til Excel-arket ikke sant

Det er ikke unaturlig. Du går inn i en industri som blir født nå, og det beklager. Prøv å feile, prøv å feile, prøv å feile, til man finner modeller som man kan bruke på BI, for eksempel, og kan lære videre. Det er alt for sent, for de som egentlig var gode på det, har det allerede oppdagt. Jeg skal avslutte med et spørsmål fra meg. Ja.

Hvor mye penger har folk brukt på dagligvarer i året, sånn cirka? Å, det hadde jeg ikke husket. 30-40 000 kanskje? I året? Ja, det er det ikke. Jeg har hørt fra en god kilde, 80-100 000. Nei. Det er ikke det jeg vet om det var bare mat, eller alt det du kjøper på... Per utsolgning. Per utsolgning? Ja, per utsolgning, det er det jeg tror. En normal familie med OK inntekt, altså

ville til å betale 150 000 i året for at det bare var maten bor i hverdag. Tenk hvor mye frihet det skaper. Er du ikke enig? Jo, men du er en person som er veldig opptatt. Det er folk der ute som ikke er så opptatt. Jo, men det er sant. Hva koster min tid? Hva koster min opplevelse? Hvor mye er jeg villig til å betale for at det skal gi meg en verdi?

Og hva betyr det for foreningsmålet til leverandøren? Så må vi ikke glemme at det bor folk utenfor Ring 1 og Ring 2 i Oslo, som bor på steder hvor det kanskje er litt annerledes forhold til både tid og dagligvarerbutikken på hjørnet. Så jeg er helt enig at det for, nå setter jeg deg en bås, men for oss som er litt urbane og er litt fremme på tid og penger, så er kanskje

Det er litt annerledes enn de som sitter her ute på jern, da. Dere har selvsagt helt rett begge to, så jeg skal ikke kranke meg videre med på det. Sånn er det. En ting er at det er så lett å ta utsikten på seg selv og tenke at ja, men det vil jo folk betale for. Men sånn er det ikke hele tiden. Tusen takk for at dere kunne komme. Israr, det var hyggelig å ha deg som første reis i vår podcast. Tusen takk.

Tusen takk for at du kom med. Takk for at jeg ble invitert. Og takk til deg Salvador som er et stødig anker og holder dette i gang sammen med meg. Tusen takk Lukas. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.