Jeg har lest en ny rapport fra bokbransjen nå. De sier at halvparten av alle bøker som ble gitt ut i Norge i fjor, solgte bare åtte eksemplarer. Åtte av hver? Åtte av hver bok. Så 25 000 titler solgte bare åtte bøker hver. Herregud. Så blir det en liten haug med bøker igjen da. Ja.
De er forfatternes Robin Hood og vil sette en stopper for strømmen av bøker som havner i forbrenningsanleggene. Nettbokkarnelen Bookis har opplevd stor suksess med salg av brukte bøker siden de startet opp i 2017. Nå vil de hjelpe forfatterne med å gi ut bøker utenfor lag, sånn at de kan sitte igjen med større gevinst og uten overskuddspøker.
Velkommen til Folk som fikser verden. Dette er podkasten som forteller historien om dem som har tatt ut en strak kurs mot bærekraftsmålene. Gjestene våre er blant dem som bruker karrieren sin for å legge til rette for at du og jeg skal kunne ta mer bærekraftige valg. Jeg heter Rondi Lillaltern, og der sitter Kirsti Svending. Hallo! Vi er rådgiver innen bærekraft og sirkulær økonomi. Og gjesten vår i dag er utdannet innen finans og har vært involvert i oppstarten av flere bedrifter.
Og det var da han skulle kjøpe seg et brukt bok at han fikk ideen til bedriften han driver i dag. Hallo, Arne Morten Willumsen. Hei. Hei. Hyggelig å treffe dere. Likomåde.
Du, Arne Morten, ta oss med tilbake til 2015. Da hadde du akkurat fått jobb som økonomichef i et oppstartselskap som drev med logistikk, stemmer det? Stemmer det, det er logistikkservice. Logistikkservice, og så trengte du en spesiell bok. Hva skjedde da? Ja, det var Årsregnskapet av Trond Kristoffersen, jeg husker det godt. Jeg hadde akkurat fått jobb som økonomichef til å få en ny oppstart av bedrift som skulle...
gjør serviceindustrien til logistikkbransjen smudere. Så da med en amerikansk bachelorgrad så kom behovet for å se litt på norske regnskapsregler i det man trer inn og druser inn i en rolle som man kanskje ikke er helt kvalifisert for. Men ja, man lærer seg å spømme.
Og så skulle du kjøpe den boka? Så den opplevelsen var jo ikke så veldig bra. Jeg søkte etter hver en boka på Google, endte opp på en Finn-annonse, som en student hadde lagt ut en 6-7 bøker, liksom linje etter hverandre i annonsen. Tok kontakt med henne, og skulle møte henne på Bay første gang, så vi skulle møte, så dukket hun ikke opp. Det var en liten mismatch.
Andre gang så møttes vi nå, og dette var før VIPS, så da var det frem med nettbanken på mobilen. Jeg var faktisk såpass langt fremme i skoene at jeg hadde nettbank på mobilen igjen. Så da var det overført hovedet, og det fikk meg til å tenke, hvorfor er det så tungvindig å kjøpe ei brukt bok?
Jeg tok bachelorgraden min i Seattle og kjøpte alle bøkene mine på Amazon mens jeg studerte der borte. Å kjøpe bøker, det var veldig enkelt på Amazon. Det var å kjøpe det og fant riktig bo, fikk en senteret til campus.
Mens her så var det en helt annen verden. Men hva var det som gjorde at du, ok, du sa at det her var vanskelig, jeg vet at det finnes en bedre løsning. Men hva er det som gjorde at du følte at, ja, men det her må jeg ordne opp i? Ja, det er et godt spørsmål. Det første som vi så var at det er jo på selgeskia at problemene ligger. Det er jo liksom i å løse ting litt smartere. I liksom kunne regge til rette for at det er enkelt for folk flest. Å selge. Å selge. At virkelig vi så at løsninger må ligge.
Og med min varierte bakgrunn fra å jobbe med alt mulig, fra grafisk til video til finans til økonomi, jobb og salg, ikke minst, så følte jeg at nå kan jeg bidra. Nå kan jeg ta det her ordet selv, for det er ikke så vanskelig. Nei.
Så da begynte jeg å se rundt meg og se hvem som ville vært min perfekte makker på å starte på noe. Og så, ja, hårreisende. Og da falt jeg umiddelbart på min kompis fra forsvaret, Lasse Bruråk, som var en god kompis mens vi gikk på farskolen der i 2008-2010. Han hadde rette innpillinger. Ja, virkelig. Det...
Jeg ser veldig ofte etter kvaliteten i folk som komplementerer hverandre, og Lasse sin innstilling til kultur og til folk, og hans evne til å overbevise og ta vare på dem rundt seg, og ikke minst til å holde ut over lang tid når ting er trøft. Det var det sentrale som jeg tenkte var viktig.
Perfect match. Men så bestemmer dere for å starte opp Bukkis. Og hvor går veien videre da, fra dere har bestemt dere for å sette i gang? Ja, som Lasse bruker å si, så vi bestemte oss for å ta en forventningsavklaringsmiddag. Det var han som egentlig hadde bestemt seg for å si at nei, dette går ikke, for han hadde fått råd om at dette er for risiko.
Så jeg endte jo med at etter den middagen så hadde vi bestemt oss for å stifte selskapet og kjøre på. Hadde lagt opp en plan for hvem vi skulle snakke med. Hvem serverte den egentlig? Nei, det var han som serverte meg. Så jeg fikk bare, det var kanskje det som var bra. Jeg fikk ro til å bare sitte og melde og oppbevise. Så, nei da. Så det førte jo da til at
Vi begynte å gjøre mye markedsundersøkelser og snakke med folk, både på selger, men også bransjefolk for å forstå om det er noe i bransjen som gjør at ikke dette går i Norge og i Sverige og de andre landene som vi så på. Så der begynte reisen. Vi fant jo fort ut at det er en veldig tradisjonsbundet og gammeldags bransje som har hatt lite konkurranse utenfra, i hvert fall på kjernedriften.
Og de har i liten grad blitt utfordret av små
raske spillere, sånn som oss. Dere skjønner ut fra hvordan bransjen er at her finnes det et eller annet en vei inn for dere. Hva slags hindringer møter dere på veien før dere får til å få liksom bykkes til å fly? Det var mange hindringer. Det første vi så var jo ok, vi skal bygge teknologi, vi må få satt sammen et bra team som vi kan
oppnå den brukeropplevelsen som vi så for oss. Så det var jo første greia å finne flinke folk, og der fant vi tidlig noen som kunne hjelpe oss på det teknologiske, som i stor grad var med å bygge opp våre kompetanser på teknologi de første årene. Så det var en kompis av meg fra gammelt av. Og så...
Så ble jo reisen videre derfra, det var jo grei å oppvise andre om at dette var noe å satse på. For dere trengte jo investorer som kunne være med og betale for Carlotta. Så vi kunne stille med noe kapital selv for å få frem de tidlige prototypene og vise at dette er gangbart de viktigste sentrale ideene vi hadde.
Men vi måtte tidlig begynne å se etter kapital, og da skjedde veldig mye kapitalmarked i Norge de siste fem, seks, sju årene. Og på denne tiden var det ikke rikelig med VCA i det tidlige, tidlige stadiet som vi var. Startup lab var også i early stage da.
Og vår vinkling som en marketplace, e-commerce, det var det i hvert fall ingen som tok i tidlig. Så vi møtte tidlig veggen der og bestemte oss for å gå til friends and family. Og det funket.
Det var mange og flere fra bransjen også som syntes dette var toppmarks, dette er bare å kjøre på nå. Det blir greier å få til å lage en bra tjeneste basert på dette. Det ga oss piffen og det ga oss kapital nok til at vi kunne bygge løsninger klart til lansering desember 2017.
Og da var det jo flere ting som gikk i orden før den, til for eksempel leveringsløsningen vår. Det var jo også bare en sånn strike of lightning, stars aligned-hendelse, hvor vi fikk med oss helt hjem på piloten med å hente hjemme. Ja, på deres pilot eller på deres pilot? Det var jo da deres pilot som vi fikk joinet, så det blir jo en begge sin pilot å slippe det løs i markedet.
Og det fungerte veldig godt. Hva var liksom visjonen til Bukkis når dere startet opp? The grand vision, ja. Vi hadde faktisk en ganske god runde på det ganske tidlig i vår livsløp. Og det som var visjonen var å lage en go-to-place, one-stop-shop for bøker, hvor vi kunne knytte sammen lesere og forfattere.
på en plattform. Det var visjonen til å begynne med. Så forfatteren var med helt fra starten? Ja, økosystemet da. Helt fra starten. Så har vi utviklet tankesettet våre underveis og lært utrolig mye på reisen og bærekastperspektiv har vi satt oss mye mer inn i og
Også lært mye mer om bransjen som gjør at vi er i stand til å pinpointe oss med hvilken retning vi vil i. Så i dag er visjonen vår å sette bokmerker i historien. Og det gir alle energi i teamet til å druse på, som vi sier. Stå opp om morgenen og gjøre noe som skaper varig endring.
Og misjen vår er å gjøre deling av kunnskap og historie lekende lett. Men på Bukkestand kan folk selge og kjøpe bøker seg mellom, og dere legger til rette for kjøp og salg og levering av dette. Men hvordan tjener dere penger?
Vi er jo en teknologisk plattform mellom partene på Bukis. Så vår rolle er jo å facilitere, og for den rollen for å facilitere så tar vi et gebyr. Vi har et tjenestegebyr som vi tar i hvert hans aksjon. Ja.
Så den som kjøper betaler litt mer for boka enn det som selgeren får? Stemmer, yes. Så det er det tjenestegbyret som er vår margin, og den er jo sylt inn til å starte med. Så modellen til Bukis baserer seg på geografisk ekspansjon.
Uten det er det vanskelig å få konseptet lønnsomt. Utover geografisk ekspansjon er det også viktig å se på mulighetene på plattformen for å skape merverdi for alle partene. Hvordan har mottagelsen vært? Hvor mange er det som bruker tjenesten i dag? Det har vært kjempebra og bare økende, egentlig. Det er utrolig gøy. Vi har nå 250 000 brukere i Norge.
Hun passerte 100 000 brukere i Sverige. I Sverige har det gått bare på ett år at du har fått 100 000 brukere.
Men vi snakket om det litt før du kom, Kirsti, at hvis du går på en brukt handel eller på et loppemarked, så er det jo haugvis av bøker fra dødsbo og sånn som kommer inn og som koster ingenting, men det er ingen som er interessert i å kjøpe det. Hva slags kode er det dere har knukket som gjør at folk faktisk har lyst til å betale for brukte bøker og at det blir en omsetning på det da?
Det handler jo veldig mye om det å finne det du er ute etter. Du kan ikke ta frem mobilen på loppemarkedet og søke opp den boka du var interessert i, eller få en inspirerende artikkel om hva du burde ha lest som nå ligger på det loppemarkedet. Sånn at det er den unike posisjonen man havner i som en markedsplass, at man kan ha en enorm bredde i utvalget,
Fordi vi har ikke noen kostnader på lager. Det er distribuert rundt i alle norske folks bokhylde.
Og det gjør jo at hvis du ønsker å finne en spesiell bok, så er det veldig stor sannsynlighet for at du finner på Bookis. Vi har faktisk fire ganger så stort utvalg på norske språk som konkurrenterne våre. Og det er jo lappemarkedseffekten da. Og mange lappemarkeder også som er på Bookis og selger i dag. Fordi de kan selge året rundt. Ikke bare denne dagen. Så det var egentlig en...
formidlingstjeneste i Loppenmarkedet han trenger. Ja, helt klart. Men du, du nevnte så vidt i stad denne bokbransjen. Når du sa det sånn, så jeg får liksom følelsen av en sånn stort hus med gamle trapper og hyller og diverse. Hvordan var møtet med bokbransjen når dere begynte å utforske det? Nei, det initielt så var det veldig liten interesse.
for det vi driver med. Det vi så utenfra når vi så på bokbransjen, var jo en bransje som har prøvd å opprettholde status quo i lang, lang tid, og lykkes veldig godt med det, særlig i Norge. Og hva er den status quoen? Status quoen er å ha en linjær verdikjede. Det er en verdikjede hvor forfatterne forholder seg til premissleverandører, som bestemmer hvordan ting skal skje videre. Og det er forlagene.
Og de forholdsetter distributørene og bokhandlerne som de eier. Sånn fungerer det norske markedet. Og det gjør at selvfølgelig forfatterne har lite makt. De har liten inntjening. De er rett og slett marginalisert av den makten som forlagene sitter med. Og det er ingen som har lagt rette for et sekundær marked tidligere. Mon tro, hvorfor?
Det er masse verdi hvis du leser formålsparagrafen i det som snart blir bokloven, men som nå er bokavtalen. Så handler det om å legge til rette for mangfold i det språk- og litteraturpolitiske. Og sekundærmarkedet, det er mangfoldet. Det er så mye mangfold som det blir. Så nei, det er...
Det var et sjokk å se hvordan det var, men vi så jo veldig tidlig at, ok, her kan vi få lov å leke i samkass og være syfri. Så bra. Ja. Nei, for Kirsti, den der linjære verdikjeden som Arne Morten snakker om nå, det er jo ganske ekstremt det som er i enden av den i bokbransjen. Ja, og du snakket litt om det der verdien, altså
forlagene kaster jo eller brenner tusen tonn bøker i året. Ja, mer enn det. Tusen og nye bøker er det vel kanskje tallet. Og det er jo da to millioner bøker. Det er jo helt vilt. Og så er det trykking i utlandet og frakt med lastebil og konteiner og lagring og skip og bøker i hylla og overalt. Altså, hva er greia egentlig? Hvorfor får man lov til å
tenk sånn, er vi på en måte blitt så bortskjemt at
At vi har råd til å kaste bort de der, det er jo trær. Det er råmateriale. Ja, ja. De har fått seile sin egen sjø. Det har vært fint vær og strakk kurs hele veien. Ingen har satt fokus på dem. Du ser det også når vi er ute i media og snakker om disse problemerne, så er det veldig ofte at det hele hysjes ned, enn at vi snakker om det. Vi kan håndtere det her mellom foreningen.
Det er litt bedre. Det er enormt store bærekraftsproblemstillinger her, og vi har ikke snakket om det offentlig før. Det synes jeg vi skal snakke mer om, fordi det litteraturpolitiske og språklig mangfoldet du prøver å få til gjennom å ha en god bokhandel, det skjer jo ikke gjennom den fysiske bokhandelen.
Altså den fysiske bokhandelen har veldig lite i hyllen sine, generelt sett. Det er veldig mye fokus på det som selger, ikke sant? Og det største bæreklassproblemstillinger i bransjen er jo faktisk de fysiske bokhandlene, som pusher oss fortsatt i retning av å ha store opplag, som det er vanskelig å estimere hvor godt selger da.
Så du tenker at en del av løsningen er å kutte ut bokhandelen, rett og slett? Jeg tenker at det må bli mindre store bokhandler og mer netthandel, fordi det er mer effektivt.
Jeg digger også selv å gå i en fysisk bokhandel, fordi det er liksom, åh, du får det fysiske elementet å ta på ting og se der rundt og kanskje få en anbefaling. Så bokhandel tilfører jo en god del verdi der. Men vi må se på det litt sånn et større perspektiv. Kanskje kan vi legge om modellen for hvordan man får levert. Kanskje man bare går innom bokhandelen for å bestille boka si. Så får man den levert. Print on demand.
i stedet. Det kan man få en dag enn etterpå med gode distribusjonssystemer. At de kan ha en bok av hvert utstilling på en måte. Eller bare en enkel cover for å forstå hva er det slags bok. Jeg tror det ligger mye potensial for nyskapning i denne bransjen også ned på bokhandelsnivå. Der har ikke jeg hodet mitt daglig. Men det at det ikke har skjedd noe der er jo på grunn av at det har ikke vært noen som har
rett og fokus ut. Men det er jo systemendringen du virkelig vil gjøre noe med da. For det er jo ikke en ting i den der verdikjeden fra tre til papirbok, men en annen er jo liksom hvordan hele infrastrukturen er rundt det. Hvem som har, hvem som blir rike, hvem som distribuerer, hvem som
Hvem som får bøker ut til folket da? Ja, ja. Det er et system som ikke har endret seg.
Du snakket om den nye visjonen deres med å utvide dette til å handle om noe mer enn å bare kjøpe og salge av brukte bøker og redde dem fra forbrenningsanleggene. Men dere har jo utvidet forretningsmodellen til å inkludere forfatterne. Kan du fortelle om det som dere har på trappene her? Ja, vi kaller det enkelt og greit arbeidstid til forfatterbutikk.
Det er ganske forklarende. Det vi ser er at vi har utviklet teknologi over fire år for å gjøre det enkelt å selge bøker. Det er det vi er gode på. Vi har gjort salg av bøker ti ganger så enkelt som det noen gang har vært. Så det er veldig naturlig for oss å se på forfatteren som enda en type selger på bookies som vi kan hjelpe med å få suksess. Så har jo selvfølgelig forfatteren helt andre behov og
og på en måte krav til løsninger enn hva en privatperson som skal selge brukboka si har. Men vi ser at vi har lært mye som vi kan sette til verks når vi lager løsninger for forfatterne. Så det er jo på en måte løsninger, men det viktige for oss er jo visjonen bak det. Hvorfor gjør vi det her? Ja, og det er
Det er fordi økosystemet må forandre seg. Det er ikke bærekraftig sånn som det er i dag. Det er linjært. Det er premissleverandører som har altfor mye makt. Og makten må flytte seg over fra forlagene til forfatteren. Hvordan kan vi få det til å skje? Jo, økosystemet må innrettes som et tjenestødsystem. Og det har skjedd i veldig mange bransjer de siste ti årene. Men det må også skje i bokbransjen. Forlagene må innrette seg etter å bli...
publishing as a service, rett og slett. De må innrette seg etter forfatter som trenger noe tjeneste for å lykkes med produktutviklingen sin. Og så må bokhandler innrette seg etter å bli bookstores as a service. Vi må se på hvordan skal vi hjelpe forfatterne med å lykkes med å nå sine lesere gjennom de kanaler som de ønsker å nå dem på. Så gjennom et sånt system så overfører du makten til forfatterne
Og de kan jo for det første bli veldig mange flere, fordi det blir mer effektivt. De vil sannsynligvis tjene bedre i en sånn økosystem. Du kan faktisk gi ut mindre og mindre opplag og tjene mer, fordi det er mer effektivt å få lagene sitt igjen med litt mindre.
Men hvordan skal det fungere? Hvordan skal inntjeningen for forfatterne fungere i praksis? Forfatterne vil jo selge gjennom bokhandler som innretter seg til å ta inn boka fra forfatterne som har gjort boka seg klare for salg. Bokhandler må innrette seg til å hjelpe forfatterne med markedsføring og nå ut i de kanaler hvor de ønsker å være.
Vi er jo en bokhandel som skal være på det fysiske formatet. Det er der vi skal være best. Og legge til rette for det. Så når du sier at forlagene må yte tjenester til forfatterne, for det er det som...
En tjeneste som forlag yterforfatteren i dag er jo redaktørtjeneste, for eksempel. Så det skal også inn i denne økosystemet. Helt klart. Vi så jo at dette skjer i sin reneste form med Øystein Pulsar Pettersen sin utgivelse nå, som gikk live på Bukkis i starten av desember, hvor Øystein brukte et forlag, SOService, for å få hjelp til å lage boka sin.
Og den ble skikkelig bra. Og når den var klar, ferdig trykt, så kom den til våres lager. Og vi begynte å selge den for ham. Ja, men da hadde han også fått trykt opp et visst antall bøker. Yes, yes. Men det lagret er jo da et lite lager. Ja.
For det er liksom print on demand, det var lovende, eller? Ja, visst. Og vi jobber sammen med en svensk aktør nå på å legge til rette for print on demand for forfatterne våre. Så da er det litt sånn at når folk har bestilt bøker, så trykkes den? Yes. Så det som er problemet i Norge er at leverandørene ikke er helt innrettet etter det, ordentlig.
Så våre sportnere i Sverige har slitt med å finne gode partnere på pyntondermenn i Norge. Men det løser vi. For før vi er der, så har vi også svinn på skogen, for å si det sånn. Vi må også greie å få dette økosystemet til å bli bærekraftig med de valgene som vi gjør med å anbefale for mat og hvordan du skal komme ut som forfatter. Det er forkjønt i det her med å
On demand, og bare på et vis ta ut de ressursene av naturen som er akkurat det vi trenger. Det er jo egentlig nye ting nå som viser at der har vi mye å gå på. Det ville jo vært en revolusjon hvis vi kunne klart å begynne med det. Det kommer en rapport nå, Circle of Gap Report for verden, som sier at i pandemiåret 2021 så brukte verden 101,4 milliarder tonn jomfru-materiale. Helt nytt.
Og det er altså 38 kilo per dag for hver eneste person i verden. Oi. 38 kilo per dag, ja. Det er det som er så i dag. Ja, det sto så. Og det er det høyeste noensinne. Det er til å få vondt i sjela av. Og så dessuten så nådde vi også helt nylig den deprimerende millepælen at det nå finnes mer menneskeskapt materiale i verden enn vekt av all eksisterende biomasse.
på jorda. Så vi har lagd mer ræl enn det jorda har lagd selv. Så, og den rapporten sa jeg i dag da, eller nå nylig, er at 90% av det som tas ut fra jorda for å oppfylle menneskelige behov blir kastet. Over 90% kaster vi. Så vi er under 10% sirkulære da, hvis du er veldig under 10% som kommer tilbake inn i økonomien vår.
Så for meg så blir det litt sånn, hva skal vi gjøre da? For å ikke gi opp, skal vi på en måte, er det eneste svaret, er det litt sånn som du har snakket om, å sette den ene foten foran den andre og bare stå oppå, inni den lille verdikjeden? Eller hva tenker du, er det, hvordan kan vi
håndtere den der type informasjonen? For den kommer jo hele tiden. Ja, det gjør det, og det kommer hele tiden mer og mer sjokkerende ting. Det er jo nesten som man skal være litt sånn redd for at ikke folk bare får liksom sånn vi kaller det i forsvaret helmet burn når du får så mye informasjon at du bare vet ikke hva du skal ta stilling til lenger. Så nei, jeg synes det er skremmende. Først og fremst så må vi jo jeg mener vi må se enda mer på hvordan vi kan regulere
Hvordan kan vi gjøre det ondt å kjøpe nytt? Hvordan kan vi gjøre det smertefullt å kjøpe nytt? Vi kan jo ganske greit, sannsynligvis, regne oss frem til hva klimafototrykket på de kiloene vi har hver dag er. Og da er det sånn at da må vi også betale ekstra.
for det forbruket som vi har. Altså det er jo en merverdiavgifts sats i verden i dag som er sånn, det er nesten standardisert i alle land. Vi er i tid, value added tax. Kunne man ha det en value reduction tax
Eller «environmental reduction tax». Kanskje det? Da kan man se worldwide. Da kan man gå ned på hver eneste varekategori, sånn som vi gjør i dag med lavsats og høysats moms. Hva er høysats «environmental added tax»?
Ja, og så er det jo at skattebetalingsviljen er en ymse i forskjellige land, så det er jo også noen ting å finne den andre biten av. Hva er insentivet for folk på en måte? Hvordan får vi til å snakke om overforbruk og faktisk ha gjort noe med det? Jeg tror det er skattlegging, og det her er ikke noe i det som jeg har kommet med. Det her er faktisk en som er utrolig flink i disse problemstillingene, Jo Egil Tobiasen i Northern Playground.
som var ute i DN og nylig og bare sa det som det. Gi meg skatt på plagene som jeg selger. Men Ida her, vi snakker om noe. Hva er liksom deres bidrag? Ja, nei, vi kan i hvert fall legge til rette for at opplagene kan bli mindre i bokbransjen. Det kan vi få til. Hvis vi går inn hardt
Alle sammen for at når en bok er kjøpt, så skal den i sirkulasjon. Da trenger vi ikke like store opplag som produseres i dag. Vi kan få til mer netthandel, redusere det som selges i butikk, og da må jo også bokhandlerne som er i butikka i dag være med på den dugnaden og se på hvordan de kan ha litt mer smarte innkjøpsmodeller som baseres her, som jeg sa. Kanskje på en on-demand-modell. Og
Fra vår rolle i verdikjeden kan vi også begynne å påvirke forfatterne, og hvordan de velger å gi ut bakgrunnen sine. Det er ikke tvil om at print-on-demand er en bra vei å gå for bokbransjen. Folk flest prefererer jo fortsatt det fysiske formatet,
av en grunn. Og det kan være bærekraftig hvis vi sirkulerer det mer. Så, ja. Hvor er bukket som tre år? Mange flere land enn det vi er i dag. Ganske nødvendigvis to til, kanskje tre.
men det er litt avhengig av hvor hardt vi tråkker på gassen men vi ønsker i hvert fall å være vi har satt oss i klimamål klimaneutral inn 2024 utløpet av 2024 vi skal få opp megnbøker som sirkulerer hos oss det vil omsettes vi håper å omsette bøker for en milliard innenå
Det er jo en god del brukte bøker. Så vi har høye ambisjoner for å ta det her videre. Det er så gøy. Hver eneste uke for hver eneste måned vi jobber, så ser vi at vi bare er sånn inkrementelt hele tiden og blir bedre, hele tiden får en bedre tjeneste, hele tiden ser nye ting som vi kan løse på en bedre måte. Det som er så herlig med å være verdibasert, alle bøkene
digge og tenke på suksess som det å handle i tråd med egne verdier. Og det gjør vi alle sammen. Og det gir en herlig følelse av fellesskap og fremdrift. Og så har vi vårt faste spørsmål da, som alle gjestene får til slutt. Hva er ditt bærekraftige hverdagstips?
Ja, jeg som alle andre prøver å bli mer bærekraftig. Så jeg prøver å være flinkere på å kjøpe ting på Finn, hvis jeg skal ha noe som ikke er i bøker. Men jeg tror det aller viktigste er sånn, jeg liker slogans, og det gjør vi i bøkene, i bøkene generelt. By right by once, hvis alle husker den.
så tror jeg vi tar mer bærekraftig valg. Vi kjøper kvalitet i stedet for å kjøpe RL, som vi kanskje enda må kaste på dynga i stedet for å selge det igjen. For eksempel i en sirkulær økonomi, så vil vi avhengig kjøpe kvalitetsvarer som kan faktisk gå i sirkulasjon. Bedre kvalitet og færre ting, med andre ord.
Det er et godt tips. Tusen takk for at du ville dele grydderhistorien din hos Arne Morten Willumsen. Takk for at jeg fikk være her. Og lykke til videre som bøkenes redningsmann og forfatternes Robin Hood. Jeg synes neste gang så kan du ta på deg sånn Robin Hood-stil. Ja, det er sikkert noen som kommer riddende setter oss. Ja, det her er jo bare podcast, så kan du gå i stilen. Ja, ja, ja.
Du har hørt podkasten Folk som fikser verden Kirsti Svending og Randi Lillalten Takk for oss! Og lykke til til deg som hører på med å kjøpe kvalitet og kjøpe få ting Så synes jeg du skal klikke abonner i podkast-appen din så er du sikker på å få med deg nye historier fra de glødende engasjerte folkene som jobber med å forandre verden rett foran nesa på oss andre Vi høres!
Folk som fikser verden er laget av historiebruket for skifter. Redaktør er Per Ivar Nikolarsen, og podkasten er støttet av Fritt Ord. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.