4/5/2018

Ekte satsing på innovasjon i etablerte selskaper. Går SR-Bank foran i løypa?

David Baum, gründer av Monner og ny sjef for Finstart Nordic, snakker om crowdfunding og hvordan SR-Bank har investert 300 millioner kroner i et corporate venture fond og en startupfabrikk. Målet er å investere i startups i tidlig fase og utvikle egne ideer som skal spinne ut i separate selskaper. Baum understreker at Finstart Nordic er et uavhengig selskap med et nordisk perspektiv, men globalt potensial. Han forklarer at de ønsker å ansette et team av dyktige fagfolk som kan jobbe med både produktutvikling og investering.

00:00

David Baum diskuterer hvordan Monner og Finstart Nordic demokratiserer finansiering og støtter vekstbedrifter gjennom innovative løsninger.

14:59

I denne segmenten diskuteres hvordan man organiserer entreprenørskap gjennom klare milepæler, team- og eierskapsmodeller for å redusere risiko og tiltrekke talent.

25:42

Taleren argumenterer for å ansette yngre mennesker med ansvar for å fremme innovasjon, ikke bare innen fintech, men i alle bransjer.

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss i studio en spennende gjest, nemlig David Baum fra Monner slash Finnstart Nordic. Hei David. Hei Lukas, takk for invitasjonen. Bare hyggelig. Men før vi snakker mer med deg, så vil jeg bare nevne at vi må takke Spaces som lar oss bruke deres lokaler til å spille inn denne episoden, og ditt selskap Monner sitter her i Spaces, Jørgen? Ja, det stemmer. Vi har to fine rom i tredje etasje. Det som er bra med å være her er at det er dønn sentralt, der menneskene ferdes. Det er ikke en sånn bokst av glass og stål på Forneby eller Nydalen. Det er viktig når du skal lage produkter og tjenester for folk flest. Takk til Spaces. Ellers har vi noen spennende stillingsannonser på skifter som dere bør sjekke ut. Det er blant annet SG Finans som søker en leder for utvikling. De ser etter en engasjert og løsningsorientert leder som vil jobbe både med interne og eksterne teknologihoder med ansvar for videreutviklingen av de mest sentrale systemene. Det er også en del av ITs ledergruppe. De søker også utenlandsleder i samme konsern som er internasjonalt, og Norges ledende finansieringsselskap med konkurransedyktige lønnsbedingelser og noen av bransjens beste forsikrings- og pensjonsordninger. Og så er det til og med ferieboliger i Kroatia, Cannes, Spania, Gjælo, som man får tilgang til. En annen stilling vi har på skifter er Accenture Interactive, som søker etter flere ekstraordinære folk, som de skriver i annonsen sin. Den stillingen vi skal besette nå er en digital markedsfører, og hvis du har erfaring med programmering, programmatiske kjøp og markedsføringsautomatiseringsplattformer. Det var et langt ord. Hvordan jobber strategisk og operativt med mediestyring og SEO og linker dette til merkevarens forretningsmål? Ja, da er kanskje du den ekstraordinære personen Accenture Interactive ser etter. Sjekk ut stillingen på skifter.no. Og så må jeg bare nevne at denne episoden er sponset av E24, sin app, MinE24, som jeg faktisk mener er Norges beste nyhetsapp for økonomien og egenskapsliv. Så hvis du følger bestemte temaer, så kan du legge inn det i appen, og så får du notifikasjon hver gang det skjer noe med de selskapene som du følger. Og nå er vi tilbake til David Baum. Du er jo... grunder, medgrunder av Monner. Du er altså nylig ansatt som dagleder eller administreringsdirektør av Finstart Nordic. Men før vi snakker om Finstart Nordic, så lurer jeg litt på hva er det Monner egentlig er? Monner er en digital plattform som hjelper å sette penger i arbeid. På Monner kan bedrifter som trenger penger for å vokse sette seg direkte i kontakt med folk som har lyst til å hjelpe dem i deres vekstreise. Produktet heter lånebasert crowdfunding, eller folkfinansiering. Det Monner gjør er å hjelpe til med at det skal skje. Så dere kanaliserer penger fra vanlige folk inn i bedrifter i form av lån? Ja. Det stemmer. Hvem som helst kan gå inn, minste beløpet er 1000 kroner hvis du har lyst til å hjelpe en bedrift som du brenner litt for. Det kan være alt fra de som brygger øl, eller de som utvikler øko- og landsbyer, til teknologivirksomheter. Hvem som helst får lov til å søke så frem til de kvalifiserer, og du og jeg kan gå inn og hjelpe dem i deres reise. Så kan du gi uttrykk for ditt engasjement, og så får du tilbakebetalt hver måned med renter og avdrag. Hva fikk det til å... gjøre dette her? Hvorfor måneder? Hvorfor startet du det? Motivasjonen for å starte måneder, det er... Det er egentlig flere ting. Det er flere behov som vi ønsker å dekke. Det første og kanskje mest åpenbare, det er finansiering for vekstbedrifter. Vi ser at som følge av finanskrisen og regulatoriske endringer etter det, så fikk bankene økte kapitalkrav. Det må bankene møte med å øke sin lønnsomhet. Og for en bank, hvis du skal øke lønnsomheten, så kan du kutte kostnader. Og en måte å kutte kostnader på, det er å låne ut penger i større bolker. Så for en bank så koster det kanskje like mye i saksbehandlingskostnader og etableringskostnader å låne ut 1 million som det koster å låne ut 10. Samme å låne ut 10 som å låne ut 100. Og dermed så prioriterte mange banker å låne ut til større virksomheter. Og de som led under den utviklingen, det var små og mellomstore vekstbedrifter. Så det var et behov som vi så vi kunne dekke. Det andre, det er en demokratisering av finansieringsbransjen generelt. Vi kan se innenfor Mange andre domener, problemområder. Ta nyheter, som er din bransje, så har vi fått aktører som Twitter, som demokratiserer på mange måter det som er hierarkisk og instasjoner i nyhetsredaksjonene, og gjør at dem som helst kan få lov til å spre sine nyheter til alle andre. Crowdfunding er jo finanssektorens svar på en lignende utvikling, hvor man erstatter hierarkiske lukkede maktstrukturer med åpne og demokratiske prosesser. Men nok om crowdfunding. Jeg har ikke forvane å hylle ting som mine podcastgjester driver med, men jeg synes jo ideen bak Finstart Nordic å oppsette virker ekstremt lovende, det må jeg bare si. Jeg har snakket med deg et par ganger om dette nå, og har fått litt mer innblikk i strategien. Men hvis du skal beskrive hva Finstart Nordic er, hva er det for noe? Finstart Nordic er egentlig to ting. Vi er et corporate venture. Vi er et slags venturefond, hvor vi har 300 millioner å investere i startups i tidlig fase av selskapet. Men så er vi en ting til, og det er en startupfabrikk. Så jeg tror jeg hadde aldri søkt å få en jobb bare som en WC. Det er ikke en drøm jeg har hatt i det siste. Jeg brenner for å lage ting, og liker å jobbe med å utvikle digitale produkter og tjenester. Så mye av det som gjorde det litt umotståelig for meg å gå inn i en sånn jobb, det var muligheten til å bruke minst like mye tid på å utvikle egne ideer og hjelpe andre å utvikle sine ideer. Så vi skal... Vi skal ha et team av folk som også kan lage produkter og tjenester, og de ideene vi har som vi synes er gode, og som vi får validert tilstrekkelig, de skal vi spinne ut og etablere som egne selskaper, og hjelpe til å vokse på sin start-up-reise. Dette selskapet står jo, det er jo SR Bank, eller Sparbank 1, SR Bank som står bak, og som har bevilget 300 millioner. Hvis jeg forstår det riktig, så er det 50 millioner som skal gå til å drifte finnes det ikke i tre år. Det er 250 millioner som skal deles på mellom investeringer i eksterne startups og egne ideer. Stemmer. Og dette er jo en form for innovasjon, altså corporate innovation, som vi snakker mye om i denne podcasten her. En måte for SR Bank å innovere på. Men hva er det som kjennetegner denne type oppsett versus andre? Jeg tror alle som jobber i større selskaper kjenner til ulike interne innovasjonsinitiativ. Jeg tror de fleste begynte gjerne med en eller annen blogg eller et kommunikasjonskonsept, gjerne drevet av kommunikasjonsavdelingen og finansiert over markedsbudsjettet. Det skaper ofte positiv oppmerksomhet, men man sliter litt med å levere det man forteller om, Det er noe med storytelling versus story doing. SR Bank har jo også gjort noe som ligner litt på det. Man har laget en intern innovasjonsenhet. Nå kjenner ikke jeg alle detaljene der, men det som har blitt meg fortalt, og som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, er at det er enkelt å komme opp med gode ideer og prototype de, men når man skal få det gjennom en tyngre governance struktur, og det skal prioriteres ressurser og med andre presserende oppgaver, hundrevis av prosjekt og initiativ, så er det vanskelig å nå gjennom. Så med mindre man har en usett vanlig sterk forankring, og er helt avhengig av å gjøre innovasjon for å overleve, så er det vanskelig å få det til. Og det sier seg selv at en... Bank med 180 års historie og svært gode finansielle resultater, det er ikke nødvendigvis presserende for dem å prioritere ned en sunn og lønnsom drift for å gjøre noe innovativt. Så hvis du prøver å kombinere de som er ansvarlige for drift, som er de som er ansvarlige for å disrupte det, så skjer det ikke alltid så mye. Så Finstart Nordic er et, vi er heleid av SR Bank, men vi er et eksternt selskap. Det har vært et viktig poeng for SR Bank sitt styre når de besluttet å gjøre dette, at det skulle være en armlengdes avstand. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er derfor det ble plassert i Oslo. Det har litt kombinasjon med hvor jeg bor og hvilken muligheter jeg har til å flytte på med. Men det i seg selv gjør at det blir avstand fra den daglige driften i banken. Og så får vi jo se hvilke resultater vi klarer å skape, men det er jo helt åpenbart at det å velge en person i min bakgrunn til å lede det, det gjør at det blir noe helt annet enn å videreutvikle bankdrift. Jeg kan en del om bank, jeg har jobbet i leverandørindustrien til bankfinansforsikringpensjon i en årekke, men jeg hadde jobbet i bank og egentlig aldri drømt om det heller. Nei, det er ikke jeg heller. Men det er jo forlokkende dette opplegget i Finnsart Nordic, fordi det handler jo ikke om bank, det handler jo om å lage nye tjenester, og gjerne med ambasjoner som ikke nødvendigvis har 17 års bankerfaring. Så det er det jeg liker med oppsettet, er at nettopp det setter eksternt. Dere satser nok penger til at det er troverdig. Og det er en anerkjennelse av at det er vanskelig å gjennomføre store innovasjonsgrep internt i en bedrift som egentlig tjener penger på noe som er ganske lønnsomt i dag. Det tror jeg du har helt rett i, og det er klart det kommer til å være flere ideer jeg kommer opp med, eller vårt team kommer opp med, som kommer til å konkurrere med, eller potensielt distrøpte den eksisterende driften i banken. Det kommer til å være betydelig smerte forbundet med det, men det er nettopp det som er mitt mandat, og de virksomhetene som klarer å overleve så lenge som 180 år, de har klart nettopp den type fornyelse. Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som har klart det, men det er jo ingen eksempel på virksomheter som har klart det uten at det er smertet betydelig. Så man skal ikke være naiv i inngangen til en sånn utfordring heller, men jeg tror også at det er den Men det mandatet vi har, det innebærer også at hvis det finnes andre dyktige team som har en god idé og er bedre til å eksekvere det enn det vi er selv, så kan vi også investere i det. På den måten tror jeg vi kan holde enda høyere fart enn om man bare gjorde en corporate innovasjonssatsning hvor man skulle utvikle egne ideer. Er målet å utvikle ... Er målet å utvikle selskaper som står på egne bein? Eller er målet å utvikle løsninger som SR Bank kan ha nytte av? Vi skal ikke se borti fra at jeg kan komme opp med ideer som kan bli gode løsninger som SR Bank kan ha nytte av. Men jeg kommer aldri til å gjøre det hvis det er det eneste. Nå heter vi Finnstart Nordic, og med det signaliserer vi at vi har et nordisk perspektiv, men vi er ute etter å utvikle og investere i det som er et globalt potensial. Ja, men globalt potensial for selve ideen og selskapet som blir etablert i, eller globalt potensial funksjonalitet som SR Bank kan bruke? Jeg kan prøve å gi et helt konkret eksempel. SR Bank har jo en lang, lang rekke teknologiløsninger som de bruker til daglig. Noen av de skulle jeg kanskje gjerne byttet ut. I noen tilfeller så finnes det andre og bedre leverandører der ute som de kunne brukt. Men det kunne også være problemstillinger hvor vi kunne sett opp et utviklingsprosjekt for å utvikle det. Nå skal ikke vi være en leverandør til SR Bank, men det kan være at SR Bank kunne vært den første kunden til til et selskap. Og da har man jo en veldig lite risikabel investering. Hvis jeg skulle utvikle noe nytt, som Estabank har lyst til å bli en første kunde av, så har man da både en referanse kunde, potensiell inntekt, og en veldig fin start Men reisen videre for den ideen, det vil være å etablere det som et eget selskap og sørge for at vi utvikler kommersiell ledelse og salg, og selger det da til for eksempel andre banker i Norge og i resten av verden. Men vil SR Banken være mer vennligstilt til produkter fra Finnslag Nordic fordi de eier Finnslag Nordic, eller vil de forholde seg til Finnslag Nordic som en hvilket som helst annen oppstartsfabrikk? SR Bank har jo sine innkjøpsprosesser å ivareta. Det er klart eierskap skaper jo en spesiell alignment, men de ekspertene som er ansvarlige i innkjøpsprosessen i banken, de er jo ikke mindre kritiske og opptatt av at de skal lykkes. i sin jobb, så jeg vil ikke forvente noe fri lunsj i den forbindelse. Men de som har jobbet med teknologi i den sektoren vet at det er så vanvittig mye legacy, at det skal ikke veldig mye til så lenge man har et tilstrekkelig ressurser for å lage et produkt som er bedre enn mye av det man bruker i dag. Nei, for den uavhengigheten er jo en styrke. egentlig, på godt og vondt, i den forstand at dere kan få utvikle deres egne løsninger uten innblanding. Og da betyr det jo også at man ikke får en slags falsk fødselshjelp eller som sikkert er gode intensjoner, men kan virke mot en hensikt. Det stemmer. Så den balansen der er jo ganske viktig at man er bevisst på når man skal skape en uavhengig enhet. Ja, det har du helt rett i. Men jeg tror en lang rekke av ideene vi skal jobbe med, de kommer til å være B2B-konsepter med banker som kunder. Det er kanskje ikke den mest sexy delen av bransjen. Når vi tenker på fintech, tenker vi på en fancy app du kan laste ned i App Store. Vi skal lage mye innenfor det domene også, men jeg tror B2B eller B2B2C forretningsmodeller, der har vi et kjempestort potensial. Det er klart vi kommer til å utnytte det at vi har en potensiell stor kjøper i vår eier, pluss at den eieren har mange søster i landet og et godt nettverk av andre, men Det er ikke et mål å være sexy. Neida, det er jo ikke noe mål i seg selv, det kan jo være et mål i seg selv, men det hjelper jo godt på salg. Men det det fremfor alt gir oss er en vennligstinnet måte å validere ideer på. Og så vet vi at de vil være like kritiske som kjøper som andre. Ellers så gjør man seg en bjørnetjeneste. Hvordan konkret skal dere utvikle ideer da? Det er vanskelig å lage en sånn standardisert innovasjonsprosess for ideer som både er operering for veldig ulike domener, har forskjellige operasjonelle modeller, og som kommer til å bli bemannet på ulike måter. Noe skal vårt team jobbe med, andre ting skal vi ha mange partnere og venner der ute som skal bidra på en eller annen måte. Men en viss kontroll på det må man ha. Vi har laget en modell med tre tydelige milepeler som ideene skal gjennom. Først er det ideutviklingen, hvor det gjelder å utvikle et bra volym med høy kvalitet. Og så må man kritisere de i hjel og klare å prioritere hardt. De ideene vi synes er bra, som har livsrett, de skal vi lage en proof of concept. Så det gjør man for å redusere risiko. Det kan være mange måter å gjøre det på. Noen ganger så kanskje vi skal sette i gang en salgsprosess mot en mulig kjøper for å validere interessen. Andre ganger så vil vi kanskje sette opp en landingsside eller to og kjøpe annonser på Facebook for å validere interessen i consumermarkedet. Og andre tilfeller igjen, så kan det være teknologisk risiko som skal løses. De ideene som kommer positivt ut av en proof of concept, det skal være ganske få, men det er jo der vi skal satse. Og de ideene der skal vi akselerere, hente inn nok ny kompetanse slik at vi har et komplett team, og få den ideen fram til en MVP som vi kan lansere. I forbindelse med lansering så etablerer vi et nytt selskap. Det er teamet som har vært med å utvikle ideen og konseptet. De får eierskap i det nye selskapet, og vi finansierer opp. Det har vi ikke bestemt av nå. Men sånn sirkus, er det et sånn symbolsk 0,5% eller er det en betydelig andel? Det må være betydelig eierskap. Jeg tror det er helt avgjørende av mange grunner. For det første så må man sikre motivasjon. Det teamet som skal jobbe med dette må ha et betydelig eierskap. De skal ikke bare ha et finansielt eierskap heller, de skal delta på en avsamling og bestemme hva som skal skje. De skal være godt representert, og de skal være kommittet på lang sikt. Dernest, hvis man utvikler en vellykket idé og spinner det ut, og på litt sikt skal ha en andre eiere. Eksempelvis hvis det er en idé med et globalt potensiale, så ønsker du kanskje en investor fra et annet sted i verden, som kan både bidra med kapital, nettverk og føtte på bakken i et nytt marked. De vil, tror jeg, være like opptatt av at teamet som skal jobbe i selskapet har eierskap. Så jeg tror det at de som jobber med ideen har skikkelig eierskap, det er viktig av mange grunner. Ja, er det slik at disse menneskene får lønn mens de jobber ut i disse ideene? Vi betaler lønn, ja. Det kan jeg bekrefte. En problemstilling som er kanskje litt i forlengelse av det du tar opp, en viktig problemstilling som vi har jobbet litt med, det er at enkelte av ideene vi jobber med, de kommer til å være temmelig sikre at blir en suksess. Kan man da være veldig raus? Famous last words. Jo, jo, men sett at jeg kommer opp med en idé som banken som eier oss sier at dette vil vi gjerne kjøpe, og så vet vi hvor mye det koster alternativet de kjøper, lag det sånn og sånn, og så skal vi hjelpe til. Vi kjøper det, og det blir en god referanse, og her er to andre venner som også er banker som har lyst på. skal man da, når man vet det, gi bort mye eierskap til, eller potensielt selge gunstig til et team som skal jobbe i det og betale i full lønn samtidig. Sånne problemer har jeg ikke noen løsning på. Jeg tror det må vi bare bruke godt god vurderingsevne i den enkelte situasjonen. Men i utgangspunktet så ansetter jeg et team med helt konkurranssiktige betingelser. Men disse du skal nå ansette, altså du ansetter egen ansatte til Finstart Nordic. Det er ikke... SR Bank sine ansatte som kommer? Det er jeg som ansetter det. Hvor mange skulle du ansette? Jeg tror i snitt skal jeg ha et team på cirka åtte. Det blir en kombinasjon av mennesker som kan UX og design, som kan teknologi, som kan maskinlæring og avansert analyse, og som kan forretningsutvikling, stav og markedsføring. Når vi etablerer nye selskaper og spinner ut nye ideer, så kan det godt være at noen av de skal bli med i den ideen. Så vi kommer til å kontinuerlig fylle på og rekruttere nye talenter og finne nye mennesker som har lyst til å jobbe med oss på den måten vi skal jobbe. Det kommer til å være en av mine største utfordringer de neste årene. Det er å ha et kontinuerlig bra rekrutteringsarbeid av folk som er i utgangspunktet skal spinne ut nye talenter. Da får du bare skrive et klippekort på skifters stillingsannonser. Jeg har hørt at det kan være ganske effektivt. Så det er egne ansatte, de får et eierskap hvis det er det som dere bestemmer at dere skal spinne ut. Hvordan defineres, altså, kan man velge, du sier at de får lønn. Jeg er bare interessert, for dette er interessant. En gründer får jo ofte ikke lønn i starten, kanskje får noen støtte her og der, så da har man eierskap, det er det som er verdien. Men her så får du både lønn og du får et visst eierskap. Er det sånn at man har ulike lønnsnivåer, og det er tre ulike lønnsnivåer du kan velge som en ansatt, og så kan du få x antall prosent. Hvis du velger laveste lønnsnivå, så kan du få en større prosentandel, og du kan ta risiko. Jeg har ikke satt noe lønnsmodell enda, det er ikke blitt besluttet av styret heller, jeg jobber med å utarbeide en modell nå. Men det er klart man må se en sammenheng mellom eierskap og lønn. Hvis man skal ha mulighet til å ta del i en stor oppside, så må man være villig til å akseptere risiko. Så jeg ser ikke noe annerledes på det enn andre selskaper som jeg har startet eller vært med å starte. Samtidig så vet vi også at det er jo rift om de flinkeste folka. Det er ikke sånn at dyktige ingeniører innenfor maskinlæring går på gress og lurer på om de kanskje kan få en jobb snart. Så vi skal være konkurransdyktige for å tiltrekke oss dyktige folk. På det tidspunktet man ønsker å få mulighet til å ta del i en stor oppside, så må man jo forsake en del av den tryggheten med å ha en god og komfortabel lønn. En startup er en startup etter mitt syn. Jeg har selv jobbet ett år uten noe lønn for å få måneder opp å stå, og sagt sammen med lønn i andre sammenhenger også for å få virksomheter opp å stå. Jeg tror vi må også huske at det er ikke alle som har den muligheten, men som likevel er veldig talentfulle og inspirerende mennesker å jobbe med. Det er mange, for eksempel unge, dyktige fagfolk i Oslo, som for å komme inn på boligmarkedet har måttet låne vesentlig mer enn de er komfortable med, og krever at de skal avsi eller frasi seg lønn for å være med å lage bra produkter og tjenester. Det tror jeg vil være urimelig. Så vi må ha et nyansert og individuelt forhold til det. Ja, dette er jo på en måte, slik jeg hører det, så er dette på en måte entreprenørskap satt i system. Det er en entreprenør kraft som dere prøver å organisere på noen måte. For i dag så er det jo enten, altså veldig svart-hvit da, så er det jo enten En tradisjonell bedrift, som er sikker, men forutsigbar og kjedelig, som stagnerer og har mange utfordringer med tanke på innovasjon. Og så har du det motsatte, hvor det er fullstendig usikkert, men spennende arbeidsoppgaver, løser nye problemer, potensielt stor oppside, og hvor kurvene som regel peker oppover til et visst punkt. Jeg har allerede begynt å snakke med mange mennesker om muligheten for å jobbe hos meg, eller sammen med oss i Finstart Nordic, Og jeg møter hos noen av de aller flinkeste spørsmål om hvor trygt dette er. Det er mange jeg kjenner som jeg synes er veldig, veldig dyktige som jeg har lyst til å jobbe med, som ikke jobber i startups fordi de opplever det som forrisikabelt. Det kan være at man nettopp har fått sitt andre barn, man skal gifte seg til sommeren, har nettopp kjøpt et hus med et stort boliglån på Ullhavn eller hva det skal være da. Stian, jeg tenker på deg. Men som da ikke tør å ta det spranget. Jeg har jo vært i akkurat samme situasjon selv. Jeg er det største boliglånet av mine venner. Jeg har to barn under fire år, og likevel så har jeg klart å gjennomføre en reise med måneder. Det er jo ikke uten stress og smerte det, og man må bruke god tid på å forankre med familie og de rundt seg for å få det til. Men det jeg ønsker å klare med Finnstart Nordic, det er å fjerne en del av de hindringene for at start-ups skal lykkes. Det er masse selskaper som ikke har den farten de kunne hatt, fordi de ikke klarer å tiltrekke seg riktig talent. Og det handler om at det er nærmest null arbeids, altså det er strukturell arbeidsledighet i Norge, akkurat nok arbeidsledighet til at vi klarer å bytte litt jobb innimellom. I utgangspunktet så har alle noe morsomt å jobbe med, og det er en hindring for innovasjon. Det er en realitet jeg bare må forholde meg til. Skal man tiltrekke seg dyktige folk, så må man konkurrere om lønn med Beck eller NAV for den saks skyld. De betaler jo også en million for en maskinlæringsingeniør. Ja, altså jeg begynner å forstå at det er bedre, og det jeg ser, og du er mulig å uen meg, men dere har jo faktisk... klart å identifisere et hull som består av flinke eller dyktige folk som har en entreprenørkraft, men som har samtidig en viss risikovers på grunn av en annen livssituasjon. Der har vi funnet en måte å kunne rekruttere den type mennesker på, fordi det er vanskelig å nå egentlig. Er det Jeg skjønner hva du skal ha frem til. Jeg håper at jeg har en modell som gjør at de kan gjøre de tingene de ønsker å gjøre, men har latt være, og heller bare sitter der i 11. etasje, nei, Bjørvika, eller hvor de nå sitter. Samtidig så ønsker jeg også å rekruttere folk med en entreprenørel erfaring. Så det er nok mange der som kanskje har gjennomført en reise eller to, og som har den erfaringen som skal til. Husk, det teamet som jeg skal bygge nå, det er ikke bare folk som skal lage digitale produkter og tjenester. Det samme teamet skal delta i Venture, investeringsvirksomheten. Det er ganske krevende å kombinere det å lage ting, å jobbe med å utvikle produkter og tjenester, og å vurdere andre selskaper. Jeg tror det er veldig få som egentlig jobber på den måten. De fleste investeringsfond har veldig erfarne seniormennesker som er gode investorer og har masse erfaring innenfor det, men kanskje lenge siden de har laget noe selv. Jeg ser for meg å kombinere det. Det skal være et vesentlig yngre team, både når det gjelder alder og faktisk erfaring, men vi skal likevel klare å gjøre smarte og gode investeringer. Ser du for deg noen andre bransjer som kunne ha gått et sånt oppsett? Hmm. Jeg skal være forsiktig og gi folk råd som ikke har spurt om det. Men generelt så synes jeg det er mange sammenhenger hvor man møter mennesker som omtaler seg selv, som kanskje litt utdatert i kompetansen, men som likevel har mest innflytelse i rommet. Så jeg har alltid vært veldig for å anstreng seg for å ansette yngre mennesker og gi dem frihet og ansvar. Og jeg synes vi har lykkes veldig godt med det. Jeg synes måneder er et godt eksempel. Det finnes mange med mye erfaring der, men også noen veldig unge mennesker som presterer vanvittig bra. Så det er et av målsetningene jeg har, og det er kanskje mer en måte jeg tenker på. Men det er en del av filosofien bak måten vi skal ansette i Finnstart Nordic også. Det kommer til å være vesent til yngre mennesker, tror jeg, enn mange ville forventet. og de kommer til å få mye mer ansvar enn det de kunne fått andre steder. Ja, for at dette ikke skal bli en helt stor stillingsangst for ditt nye selskap. Så lurer jeg på dette med noen grupper der. Jo, er det en måte annerledes innenfor bank og fintech finansielle tjenester primært. Men kan man se for seg et samme type oppsett men innenfor andre industrier? Eller føler du at dette er kun for bank og finans? Jo, helt klart. Jeg tror svaret er ja. Og så kan jeg egentlig følge opp med å si at vår definisjon av fintech er egentlig ganske vi. De De siste årene har mange initiativ jobbet med det som heter å unbundle fintech. Hvis du ser på hovedmenyen i nettbanken, med sparing og plassering og kort, innenfor hvert av de områdene er det hundrevis av selskaper som gjør en ting veldig bra. Men det vi ser nå, har sett i nyere tid, det er en såkalt rebundling, hvor man kanskje lykkes veldig bra med en ting, og så bygger man videre med å utvikle tjenester innenfor andre relevante domener som er mye viktigere for mennesker. Så hvis du begynner med betaling, og så breder du deg ut over i e-handel. Du kan spørre, er aktører som Klarna, er det fintech eller er det e-commerce? De løser helt åpenbart e-commerce-problemer veldig bra, men samtidig leverer de en finansiell tjeneste i bånd. Jeg tror bransjeglidning er en gjennomgående problemstilling her som er ganske interessant å forstå. Vi er i hvert fall veldig opptatt eller veldig bevisst av det, og vår definisjon av fintech er veldig langt fra parebank, finansforsikring, pensjon og mange andre ting også. Ok, så du mener, du svarte egentlig ikke på spørsmålet. Jeg kan prøve det. Nei, altså, en ting er både fintech og den brede definisjonen av fintech, som du snakker om nå. Men, la oss si for eksempel, kunne man gjort dette her innenfor en helt annen industri? Medier, Aqua, ja, jo, helt åpenbart. Jeg tror alle virksomheter som som er misfornøyd med corporate innovasjonssatsningen sin. De burde tørre å gi slipp på den følelsen av kontroll de tror de har, og etablere noe som er mye mer eksternt for seg. Jeg tror vi har mange eksempler på det. Det Skipstedt gjorde med Finn, og de søpte sin egen annonsbusiness, som var en komfortabel, men over tid døende virksomhet. Kanskje et klassisk eksempel. Så jeg tror alle burde tenke igjennom hvordan de strukturerer det. Det er mange andre, ikke bare banker, som fortsatt i dag satser på innovasjon på en litt sånn intern og kontrollert måte. Jeg tror alle bransjer kunne ha gått til det. Ja, Jeg synes det er en vesensforskjell fra Finn. Du er enig med deg at Finn er en ekstern enhet som skulle ta classifieds-biten til papiravisene for å bringe det over en digital alder. Så forståelig er det greit. Men deres setup handler mer om å etablere noe for kontinuerlig innovasjon. Det er ikke ett selskap dere tar. tar ut. Det er ikke en spesifikk... Og det er den biten der som jeg... Jeg har ikke sett det andre steder på sånn måte. Altså det jeg ser er jo inkubator og så videre, men det er ikke det samme det heller. Så det som er kanskje unikt med oss er at vi industrialiserer det om du vil. Vi har det som et fast oppset... Nå har det en klar tidsplan på seg, en klar kalender på seg og et vedtatt budsjett nå. Så vi får se hvordan det utvikler seg. Jeg tror det er hverken jeg eller styreleire som ser det veldig klart. Nå gjør vi dette en periode, og så lærer vi underveis, og så kommer vi helt klart til å korrigere mens det går. Jeg skulle gjerne hatt litt mer erfaring, for jeg sa at det har overføringsverdi til andre, men jeg tror det som har overføringsverdi, det er å tørre å satse, og si at vi tror dette er en god idé, vi har noen holdepunkter der ute med andre som har gjort noe som ligner, Vi lar oss inspirere av det, samtidig som vi må oversette dette til vår kontekst. Så det å akseptere uesen til mer risiko, og tørre å ansette sånne folk som meg i en 180 år gammel bank, det tror jeg kan være et inspirasjon for andre også. Hvor mange virksomheter har dere i løpet av et år? Et årsdrift? Du tenker antall vi har startet, eller antall vi har investert i? Begge deler. Jeg har ikke peiling. Det er krevende å deploye 300 millioner i løpet av tre års tid, så vi må holde høy fart, men vi kan ikke kompromisse på kvalitet. Så vi kommer ikke til å gjøre satsninger og investeringer bare for å ha fart. Men jeg tror med de ideene vi har, så koker det egentlig bare ned til å få talent med som har lyst til å være med og lage disse konseptene. Når det gjelder investeringene, så har vi så vidt begynt å ha vurdert caser i Norge, en lang rekke i Norge, noen i Danmark og Finland, og en i Sverige også. Så vi er allerede rimelig greit til sted i Norden, men det å få opp en måte å jobbe med deal flow for å sørge for at vi er der det skjer, at vi følger med og blir kjent med de selskapene som kan være aktuelle, har vi så vidt begynt med. Yes, la det være siste ord fra David Baum. Tusen takk for at du kunne komme, David. Bare hyggelig. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Mentioned in the episode

Monner 

En digital plattform for crowdfunding hvor folk kan investere i vekstbedrifter

Finstart Nordic 

Et corporate venture fond og startupfabrikk etablert av SR-Bank for å investere i startups og utvikle egne ideer

SR-Bank 

En norsk bank som har investert 300 millioner kroner i Finstart Nordic

Spaces 

Et kontorfellesskap som sponser Skifters podcast

SG Finans 

Et finansieringsselskap som søker en leder for utvikling

Accenture Interactive 

Et digitalt markedsføringsbyrå som søker en digital markedsfører

E24 

En norsk nettavis som sponser Skifters podcast

MinE24 

E24s app for økonomiske nyheter

Twitter 

Et sosialt medium som er nevnt som eksempel på demokratisering

Finanskrisen 

En økonomisk krise som er nevnt som en faktor som førte til økte kapitalkrav for banker

Crowdfunding 

En finansieringsmodell hvor folk kan investere i bedrifter

Fintech 

En betegnelse for finansielle teknologier

Klarna 

Et svensk selskap som tilbyr betalingstjenester, nevnt som et eksempel på en Fintech-aktør

Finn 

En norsk nettside for annonser, nevnt som et eksempel på en vellykket digital transformasjon

Skipstedt 

Et norsk mediehus som har etablert Finn

Cefalo 

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på rekruttering av utviklere i Bangladesh

Bangladesh 

Et land i Sør-Asia hvor Cefalo rekrutterer utviklere

Ullhavn 

Et boligområde i Oslo

Beck 

Et norsk konsulentselskap, nevnt som et eksempel på en arbeidsgiver som konkurrerer om talenter

NAV 

Den norske arbeids- og velferdsetaten, nevnt som et eksempel på en arbeidsgiver som konkurrerer om talenter

Bjørvika 

Et område i Oslo

Venture 

En type investering i startups

UX 

Brukergrensesnitt design

MVP 

Minimum Viable Product

E-handel 

Netthandel

B2B 

Business to Business

B2B2C 

Business to Business to Consumer

Facebook 

Et sosialt nettverk

App Store 

En plattform for nedlasting av apper

Proof of Concept 

En demonstrasjon av en idé eller teknologi

Maskinlæring 

En type kunstig intelligens

CEO 

Administrerende direktør

CTO 

Teknisk direktør

Participants

Guest

David Baum

Host

Lukas

Unknown

Jørgen

Sponsors

Spaces

E24

Lignende

11/29/2023

Shifter

Siri Kalvig om hvordan hun gründet StormGeo som ble solgt for 3,6 milliarder, samt rollen som investor gjennom Nysnø Klimainvesteringer

Siri Kalvig er velkjent for de fleste av oss. Hun har en doktorgrad i offshore-teknologi, hun har vært et kjent fjes på TV 2 som værpresentatør, hun gründet StormGeo, som for noen år siden ble solgt for 3,6 milliarder, og nå leder hun klimafondet NySnø.Tema:Hvordan hun fikk ideen og gründet Storm Weather CenterOm å bygge selskapLedelseRollen som investorHva investerer Nysnø i?Hvordan drive et statlig investeringsfond+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shfiter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/5/2018

Shifter

Konsernsjefen i Sparebanken Vest mener de fleste banker gjør dette feil

Ukens gjest er konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, som i forrige uke sa de skulle lansere en ny mobilbank. Tema vi diskuterer:·       Hvorfor skal Sparebanken Vest bygge en ny, nasjonal mobilbank?·       Hva er verdiforslaget til banken?·       Hvorfor invester 25 millioner i oppstartsselskapet Folio·       Derfor har ikke Sparebanken Vest et "startup-fond"·       Hvordan ser Kjerpeseth på konkurransesituasjonen for bankene?·       Hva er den største trusselen?·       Hvorfor tror han vil Sparebanken Vest overleve?·       Hvorfor Vipps er viktig?·       Hvorfor holder bankene igjen med tanke på å la kundene deres bruke Apple Pay?·       Hvordan drive endringsledelse i en av Norges eldste banker·       Nøkkelen til effektiv endring i bedriften·       + Hvilke business-bøker har Kjerpeseth på nattbordet. I studio:Jan-Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken VestLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/12/2020

Shifter

Hvordan lykkes med innovasjonsledelse?

Christoffer Hernæs er avtroppende CDO i Sbanken og i ukens episode skal vi snakke om innovasjonsledelse. Er det annerledes fra vanlig ledelse, eller er det det samme? Hvordan lykkes man med å få gjennomført innovasjonsprosjekter i ditt etablerte selskap.Hvordan lykkes som innovatør i et etablert selskapHvilke strukturer må på plass?Hvilken kompetanse trenger man?Hvordan beherske det politiske spillet?Pluss mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/26/2022

Shifter

OBOS som investor? Konserndirektør Ingunn Andersen Randa om strategien bak.

Dette er tredje episode i serien om Corporate Venture i Norge. Ukens gjest er Ingunn Andersen Randa, konserndirektør i Obos, og blant annet ansvar for Obos Oppstart, som er deres investeringsarm i oppstartsselskaper.Tema: Hvorfor investerer dere i oppstartsselskaper? (overordnet) Hvordan ser strategien ut?Hvorfor Obos?Hvordan få Obos som investorHvordan bruker de interne ressurserLærdommer?+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer