Telenors smarte nett, Googles hardware og Ikea som satser på tjenester

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag er vi heldige å ha med oss i studio Mats Staugård, som er gründer av Kickback og tidligere redaktør av Mac 1. Hei sånn. Du er vel selv erklært Apple-fanboy? Ja. Ja, vi hadde vel en diskusjon forrige podcast også, men jeg liker jo ikke uttrykket. Nei, det er det jeg faen sa. Og som vanlig har vi også med oss Salvador Baez, dagleder i Intellis, rådgiver i innovasjon og teknologiledelse. Hei, Lukas. Hei, og jeg heter Lukas Velger-Bell, er journalist og grunndragskifter. I dag har vi en del spennende temaer på agendaen, men før vi snakker om de, så vil jeg bare reklamere litt for stillingsannonsene vi har på skifter. I dag er det blant annet Sherpa, som jobber med Mimu Data, som søker de tre utviklere. En dataplattformutvikler, en datavarhuskonsulent og en dataanalytiker, uten høydeskrekk, som de kaller det. Det er et veldig spennende selskap, så sjekk ut de styringsannonsene. Telenor søker en Head of Social Platforms, Digital Marketing Specialist. Vi kommer litt tilbake til utfordringene med å drive med det litt senere i programmet. Men det er også en veldig spennende stilling for de som er opptatt av det å kunne koble masse data til å lage gode annonsprodukter på Facebook eller sosiale medier. Og ikke minst så skal vi snakke litt mer om en av stillingene som er en digital designer til selskapet Brødboksen. Er det noen som kjenner til Brødboksen? Ja. Hva er brødvoksen? Ja, du er kunde. Nei, jeg prøver å bli kunde, men jeg bor i Asker, så de har ikke greid å komme seg hele veien ut til meg, men de er 100 meter ned i gata. Nå har jeg akkurat kjøpt meg et nytt hus, og dessverre var jeg veldig skuffet over å se at de ikke leverte litt heller. Men kort fortalt, de leverer jo brød i alle hovedsak, og andre matprodukter hjem til deg om morgenen. Litt som Skipstead sin morgenlevering, bare etter hva jeg har hørt, vesentlig bedre. Fordi de har bedre brød. De lever av å ha god brød. Ja, og de har også en varmeboks som de kommer med, så brødet er varmt. Det virker ut som et veldig interessant konsept. Ja, har du prøvd det, Sondre? Jeg har ikke prøvd. Vi har abonnert på andre tjenester i den gata, som Kolonial og Market.no. Ja, men brødboksen er... Altså, jeg har prøvd det, og jeg synes det er dritbra. Dritbra? Det er ikke bare brød. Det er veldig syltetøy og varme skåns, og det er et fantastisk frokostkonsept, da. Jeg husker da jeg først leste om det, så tenkte jeg at ja, ja, whatever, men prøvde det, og det var veldig kult, det må jeg si. På samme måte, den der valgførelsen også med kolonial og andre nye typer tjenester, og vi kommer jo litt tilbake til dette med tjenester senere, men de spør i hvert fall en digital designer, Brødvoksen, spennende selskap, den er i sinnssykt vekst, spennende team, veldig fokus på vekst, growth, ansatte en growth hacker der som er utrolig dyktig, Så det er det. Sjekk ut den stillingen på skifter. Det er en spennende last mile-diskusjon rundt det der, men kanskje ikke for denne episoden. Ja, men det er faktisk en veldig god diskusjon. Hvem tar over den kostnaden og last mile, og hva gjør det med marginene og med vekst, ikke sant? Ja, utfordringen blir jo å klare å effektivisere den så bra, være så god på den, at det er en fortjenst i det. Og så tror jeg folk er villige til å betale litt ekstra for det, For convenience. Kanskje ikke veldig mye, men Så spørsmålet er om de klarer å oppselge ting som gjør at det blir mer lukrativt. Ja, og legge på andre produkter som ikke er brød. I det øyeblikket du har en kunde, så prøver du å selge så mye som du kan til den kunden. Det er samme logikk som Amazon har, og mange andre markedsplasser som prøver å gjøre det samme, både i Norge og i resten av verden. Ja, brødboksen tror jeg at vi begynner med middager nå. Og da er det direkte konkurranse mot Adamskasse og så videre. Og Cornell. Det er en high cage. Det er en smart inngang. I utgangspunktet er det liksom harmløse. Men det at du kan bestille middag kvelden før og få den levert på døra om morgenen, som er bare til å varme opp. Når location ikke er et konkurransefotball lenger, så er det ingenting som er ufarlig. Ingen nye artører er ufarlig så godt som mulig. Det er slitt jeg må skjønne. Alt er farlig, mener du? Alt er farlig, ja. Og så er det den evige teknologigreiene her som er ganske interessant. Altså hvor raskt blir... Brødboksen, Kolonial, et cetera, gode på å drive matbutikk. I forhold til hvor raskt matbutikkene blir gode på teknologi. Og min erfaring med Norgesgruppen, det er ikke teknologi de kan, for å si det sånn. Nei, det er liksom ikke ditt. Jeg tror ikke Norgesgruppen er nummer en på utviklingsstudenteres ønskeliste og sted å jobbe. Nei. Men nok om det. Vi skal rett over på Google, som hadde en lansering i går. Det var i går, eller forrige års? Ja, fjerde. Det var amerikansk tid selvfølgelig, så det ble litt skjønt for oss her i Europa. Ja, de som ventet lanserte en oppgradering av Pixel-telefonen sin. To størrelser, en vanlig Excel-version. Og så kommer de med en Google Home Mini. Vi kjenner til Google Home, men en mye mindre som da vil koste 49 dollar, som er en direkte respons til Alexa og Echo. Og ikke minst Google og Max, som er en svær speaker, som går litt mer mot Apple sin HomePod, eller hva, Mats? Ja, absolutt. Den lignet overraskende på Apple sin iPod HiFi fra typ 2004 eller noe sånt, utsendemessig. Ja. Men det er helt klart en liksom... Var det en indirekte kritikk? Nei, nei. Jeg synes det er interessant. Jeg bare tenkte designet var egentlig helt likt. Det er jo... Ja, jeg tror vel de ser at her er det en åpning som Amazon ikke dekker. Enda? Enda, ja. Amazon hadde jo en lansering i forrige uke hvor de lanserte, jeg vet ikke hvor mange produkter relatert til Alexa. Men Google sitter jo i en sånn Det er en spesiell situasjon de er i nå, hvor de får liksom ikke helt traksjon på home-biten sin, mens Alexa jo drar fra, og Google, nei vel, og Apple er vel et sånt sted midt mellom. Men egentlig, kanskje det jeg synes var mest interessant med lanseringen, er at Google nå ser ut til å være seriøse med hardware. De har frem til nå trodd blindt på at de skal kunne levere gjennom sine partnere som Samsung og så videre. Når disse partnerne ikke gjør det Google ønsker, så ser de jo at de har et problem mot da Amazon og så Apple. Så at, ja, det er veldig spennende. Og så er vel utfordring nummer to at de har jo ikke noen måte å selge disse telefonene fra. Og der kommer vel kanskje det er det som blir spennende i tiden som kommer greier de å selge disse telefonene på en bra måte? Pixel solgte de vel 3 millioner av det er vel et minutt av Samsung sin omsetning eller Apple sin omsetning, det er ingenting men det er jo interessante telefoner absolutt. Ja, men du sa det her? Ja, jeg synes at de unnrømte selv at salget til Pixel 2 ikke hadde den første Pixel ikke hadde gått så bra Men det som er interessant er at alle går nå mot en forhengsmodell, og det er å integrere hardware og software og ha full kontroll over det. Og det som skjer nå med Google er at de har tolerert frem til nå, eller tålt, at de ulike partnere de har som Samsung gjør noen skins, ulike skins på den andre versjonen de har. Andre har blitt veldig fragmentert, men nå kommer det som er den store satsingen til Google, og det er Artificial Intelligence. Og de kan ikke bare sitte der og se at det skjer med sammen. Det samme skjer med artificial intelligence-satsingen sin, som det skjer med Android. Samsung har sin egen assistant, og det er livsfarlig for Google. Så de må nå selge seg opp på hardware. Og nå kan de selge seg gjennom Verizon. De har født seg en partner for distribusjon. Jeg tror de har et godt stykke arbeid å gjøre, men det er helt klart hvor de skal. Det er veldig logisk i forhold til hva som skjer rundt mobilunivers, ikke sant? En av de ekosystemene. Ja, nei, jeg synes jeg bare vil nevne at de lanserte også Pixel Buds, som er et så trådløst, jeg vet ikke, 100% trådløst mats, men sånne Air Buds, eller hva kallet på norsk, Øreplopper? Øreplopper, ja. Øreplugger. Det er spanjolen som måtte... Med en ledning mellom dem. Men trådløst forbundet til hoen, da. Du var ikke så imponert over det, Mats. Når du kom hit så hadde du på deg disse Apple sine AirPods. Ja, som jeg for øvrig sa til deg, mener jeg var et av de beste produktene Apple har lansert i den siste tiden. Ja. Nei, jeg var ikke sånn voldsomt imponert over akkurat det produktet. For det første er de ikke ordentlig trådløse, fordi de er jo ikke trådløse mellom pluggene. Også den her oversettelsesfunksjonen gjennom Google Translate fantid. En fin demonstrasjon, men... Ja, det er altså det at man... De simultanoversetter. Du hører et fremmedspråk. Litt det samme som Microsoft lanserte i Skype for et år siden, eller noe sånt. Det er en veldig fin... I Skype synes jeg det gjør mye mer mening, faktisk. Men det er en fin demonstrasjon av maskinlæring og AI, og man kan gjøre dette, og det er imponerende. Men... igjen, real world, jeg tror ikke det er en veldig reell problemstilling, og da bruker hele folk telefonene sine. Nei, det er som tatt ut av en fiksjonsbok. Ja, det er det, og det er nærmere bestemt. Dere vet jo hvilken bok jeg sitter i sikte til, kanskje. Nei, hvilken da? Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Du liker den boka, altså! Ja, det tror jeg ikke jeg har nevnt den før. Jo, i hvert fall for meg! Sånn baby-fish-greiene som man kunne putte i øret. Det er jo utrolig imponerende, kan ikke si noe annet altså at det er teknisk mulig i dag å få til, det er bare å ta seg haten for det egentlig Det spørsmålet er hva Apple kommer til å gjøre med Siri, for de må oppgradere Siri de er ikke, jeg vet ikke om du er enig Mats, men de downplayer litt hva artificial intelligence har i forhold til sammenligningene med Google og med Amazon, og de sier de kunne fungert bedre, kan man si det sånn. Ja, samtidig er det det jeg føler mange ikke ser i dette teknologiløpet her, er liksom sånn som Apple, de er in it for the long run, ikke sant? De tenker langsiktig, altså sånn som å fjerne headphones-pluggen på telefonen sin, ramaskrik i fjor nå gjør Google i og for seg Google gjorde en spøk ut av det under lanseringen i Pixel i fjor nå gjør de det samme, kommenterer det selvfølgelig ikke alle nye telefoner leveres uten fordi vi ønsker å gå inn i den trådløse verdenen Nye prosessoren i iPhone 10 og 8 har en egen neural engine bygd inn. Den begynte de med på tre år siden, når folk snakket at Apple ikke holdt på med maskinlæring. Jeg tror folk ikke tenker over at Apple er et selskap som ikke snakker om hva de driver med, men de driver jo med disse tingene. På lanseringsfronten har det vært litt stille rundt maskinlæring. Det er ikke noen veldig spennende ting som har kommet fra Apple. For det byen i hvert fall. I hvert fall kommunisert. Ja, det er jo avhengig av hvordan du ser på det. Deres fotoprodukt er jo on par til hva Google driver med, i hvert fall. Det er et eksempel på glimrende bruk av maskinlæring. Både Google og Amazon har en partnersstrategi, hvor de inngår partnerskap og kan rulle ut mye raskere. Grunnlaget for maskinlæring er jo data. Ja, og der er jo da per dags dato Alexa og Siri de som blir brukt da. Ikke sant? Altså det er jo det interessante her. Data er grunnlaget. Apple har rullet ut Siri i et enormt antall land i forhold til hva Google og Alexa har gjort, eller Amazon. Så de har også språkbiten. Men at de ligger bak på integrasjoner og mulighetene Siri har i forhold til Alexa, Absolutt. Men igjen, Alexa er også ganske en kunstig bruk, fordi du må lære deg hvordan du skal snakke. Jeg er litt i tvil om hvordan den modellen egentlig skalerer opp når mannen i gata skal bruke dette. Det er det også viktig å tenke på. Alt dette er ekstremt fine teknologidemonstrasjoner, og det er veldig imponerende, men det er tross alt mann i gata som skal bruke det. Ja, og det løser kanskje ikke noen veldig konkrete behov ennå? Nei. Det som er det pièce de restance, det er selve telefonen. Og der... Pixel 2 blir veldig avgjørende, synes jeg. Det tror jeg, fordi de kan ikke selge 5 millioner telefoner ut av Pixel 2. Altså, å lage en telefon, det er veldig dyrt. Og det er derfor de fleste mobilprodusentene ikke tjener penger. Det er bare Samsung og Apple som gjør det. Primært Apple. Ja, primært Apple, men så i andre ekosystemer da. Så hvor lenge, hvis Google begynner å tape mye på den fronten, på hardwarefronten, og mobilfronten, hvor lenge kommer aksjonærene i Google til å tåle det? Det er også et godt spørsmål. Jeg tror at Google har mange fordeler, men er i en race against time. De må negle det denne gangen. Og Google er ikke noe som Mats var inne på, det er ikke noe hardware-selskap. De mangler distribusjon. Eller et forbrukerselskap, egentlig. De mangler markedsføring, de mangler salg, de mangler retailers. Ja. Men de har fått det til på Google Chromecast da. Ja, det er et eksempel. Som selger gjennom Amazon. Det er et eksempel på at de har solgt 55 millioner av dem. Det er vel det eneste hardware-produktet Google har som har lykkes i virkelig stor distribusjon. Og det er jo et bra produkt. Og det er derfor de har overtatt en god del av det som var mobildelen av HTC. De har kjøpt den delen. De har ansatt de folka der. Google er absolutt seriøse. De vet at det er now or never, og det er nå de må vise at de kan integrere hardware og software og lage sitt eget ekosystem on par med de andre. Hvis ikke, så blir det bare å søke boksen igjen, men sånn er det, hva? 90% av marginen i Google-universet? Og så er det det store spørsmålet om vertikalfallintegrasjon. Det tar lang tid. Det er jo ikke noe du gjør over natten. Men hvis du ser hva Apple har gjort nå, nå har de kastet ut GPU-produsenten sin, produserer grafikkmotoren in-house, de produserer nå bildemotoren in-house, de produserer prosessoren in-house. Så neste er kanskje kameramodul og modemme. De er jo i en krig med Qualcomm som produserer modemene nå. Det er jo åpenbart at de ønsker å ta 100% kontroll over alle delene i produktet for å kunne levere bedre brukeropplevelser igjen. Da ser du da AirPodsen som vi akkurat snakket om nå. Det er et glimrende eksempel på det, fordi trådløse headset over Bluetooth har vært et mareritt å bruke egentlig, fram til de kom. Nå er det bare å åpne esken, putte den inn, og den er synket opp og koblet opp. Og det er egen hardware som sørger for den biten. Ja, altså Apple er jo et hardware-selskap, som prøver å bli et bra software-selskap. Er du sikker på det? Det er jo det. Hvis vi ser på Apple vs. Microsoft, så var Apple, de hadde to ulike strategier. Apple lagde integrerte produkter, men alle produktene og all software laget var for å støtte opp under produktene. Mens Windows eller Microsoft lagde en softwareløsning som kunne integreres med mange ulike leverandører. Ja, jeg vil si på den måten at både omsendingen og marginen kommer fra hardware når det kommer til Apple, også er software der for å supportere den forholdingsmodellen, mens Microsoft gjør akkurat det motsatte, ikke sant? Og Google vet jeg ikke. Akkurat nå er jeg litt i tvil på hva de egentlig prøver å gjøre. Prøver å kopiere Apple på en måte. De har jo egentlig tatt over konkurransen, men de har tatt over posisjonen bare at det er et cloud-selskap. De har jo... Jeg synes jo Google leverer fantastiske tjenester. Bare på kart, da. Hvor er Apple Maps? Kartøy, ja, Maps, ja. Jeg har jo Samsung. Jeg hadde hatt iPhone tidligere. Samboen min er iPhone, og når jeg kjører bil og hun skal være navigatør med sin iPhone på Apple Maps, det blir bare tull. Mens jeg får opp hvor lang tid det tar til å komme frem. I går skulle jeg hjem, og det var kø, og så får jeg en melding om at jeg slapp av køen, løsner seg opp nå etter hvert. Det er bare sånn... Jeg synes det er et overleggende produkt. Helt enig. Og så har de mange års forsprang på den biten. Apple har ressursene til å komme dit, men det tar tid for dem å komme dit, for Google har 10 års forsprang på dette. På like linje med at Apple har 10 års forsprang på Google på hardware, så det tar vel også lang tid for Google å komme dit. kommer dit, og da er spørsmålet hvem som kommer dit raskest. Ja, det er et gjennomgangstema i alt rundt internettøkonomien. Ja, virkelig. Men så er det jo også, ikke sant, det er jo ikke noe enten eller, de supplerer hverandre ganske bra. Fra Google så skal vi opp på noe helt annet, ikke helt annet, men GDPR. Hva i helse ikke er GDPR? Alle snakker om GDPR, men hva er det for noe? Hvorfor er det viktig? Vi har ikke snakket lenger om det, men hvorfor er det et viktig tema? Ja, det er et viktig tema for det her. Hva står det for? General Data Protection Regulation. Ja. Det er et viktig tema for det. Det er det direktivet som EU-kommisjonen har laget for at vi europæere skal ha kontroll over våre egne data. Blant annet så må vi ha to rettigheter. Den ene rettigheten er the right to be forgotten. Du kan bare slette det. Alt som står i hvilken som helst, skjerper den til hvilken som helst leverandør om deg. Og så har du data på tabeliti. Du kan ta dine egne data, og hvis du ikke liker Google så kan du gå til Bing og si, da tar jeg alle de datene som du har om meg over til Bing. Det blir kanskje litt interessant å være der første gang man prøver seg på det, men ok. Netflix er kanskje et bedre use case. Ratingene du har lagt inn på filmene dine, det er egentlig din data. Den skal du få ta med deg til via Play eller Hulu eller noen andre. Også er det et aspekt til som er ganske viktig, det er jo da at persondata som samles inn kan ikke brukes til noe annet enn det de er samlet inn til. Som for eksempel da betyr at, si Runkeeper da, som jo samler egentlig helsedata, så kan ikke Runkeeper snu seg rundt og selge den dataen videre til et forsikringsselskap som ønsker å vite om om du, Lukas, er en god løper og trener nok til at livsforsikringen din skal gå opp eller ned. Det er et ganske interessant case, for det er jo det som skjer mye i dag. Du jobber i et kipseselskap. Er det ikke litt det kipset har basert sin datakjøring? De satser jo på data, og er det ikke det vi baserer det litt på? At de skal kunne bruke den dataen til å kunne utvikle andre tjenester eller tilby økt funksjonalitet som egentlig ikke går på den tjenesten de har brukt utenfor. Ja, det er vel både og. Det er jo selvfølgelig både for å forbedre den tjenesten de har, men så er det jo også til typisk annonsering og den type ting som man ønsker å forbedre. Så egentlig kan man nesten si at Hvis Google eller Facebook samler data om meg gjennom en av deres tjenester som ikke er direkte koblet til annonsering, så er spørsmålet om de kan bruke den dataen til annonsering. For det er jo et annet formål enn hva jeg egentlig har samlet opp for å dele dataen med. Du mener jo at det er Google og Facebook som tjener på det der. Hvorfor det? Ja, det som jo kommer til å skje er jo største biten her, at man må ha samtykke for å gjøre, man kan gjøre veldig mye, men man må ha samtykke til det man skal gjøre, og hvorfor man skal gjøre det. Og det betyr jo at selskaper som har en consumer-facing-situasjon, Google tjeneste, altså Google som leverer søk og Android mobiltelefoner og YouTube og så videre, og Facebook som også leverer sosial nettverk, de kan sørge for å hente inn disse samtykkene fra sine brukere i forståelige brukervilkår. Men så er det jo et hav av selskaper som for eksempel leverer annonsløsninger på nett, som du ikke ser, som er usynlige, som bare ligger der og optimaliserer og driver med maskinlæring og alt mulig rart, og henter data fra folk. Disse vil jo ha et veldig problem å hente inn samtykke. Altså, hvordan skal de hente inn samtykke på en ryddig og redelig måte, da? Så derfor så... så flytter man jo mye av makten over til de to selskapene, eller de selskapene som greier å hente inn samtykke. Og som kanskje også er utgangspunktet for at man skal regulere. Ja, det er interessant det du sier nå, fordi jeg har vært på noen sånne GDPR-seminarer selvfølgelig, det er et viktig tema. Og det er nesten konsensus i at det som EU-kommisjonen har gjort, dette her, er ja, det er for å beskytte oss, men det er også for å beskytte Europa fra den ekstremt store dominansen som Facebook og Google og Apple har, ikke sant? Så når Mats nå rasjonaliserer veldig, veldig riktig at de selskapene i det middel, i den verdikjeden på annonsering for eksempel, blir skvisa, noen av dem er sikkert europæere også, og all den makten går over til Facebook og Google i enda mer større grad. Så ja, hva har vi? Hva har vi achieved egentlig på den fronten? Et godt eksempel er et fransk selskap som heter Criteo, som driver med såkalt retargeting. Hvis du er inne på Zalando og ser en bukse som forfølger deg på Facebook og Google og alle andre steder etterpå, så er det god sannsynlighet at det er levert av et selskap som heter Criteo. som er et kjempeselskap. Men hvordan de skal hente inn den samtykken til å få følge meg med den buksa, som jeg har sett på Zalando, det er litt i tvil om hvordan de egentlig skal gjøre det. Kan ikke Zalando gjøre det på vegne av Kriteo? Ja, det er jo det som på en måte er litt av spørsmålet her, rundt denne GDPR-en. Slik mange tolker det, så er egentlig ikke det mulig. Det er jo Kriteo som selv må hente inn denne samtykken. Og der er vi igjen på den andre tingen som jo også skjer nå i nettleserne. Apple introduserte jo nå Intelligent Tracking Prevention i iOS 11 og siste versjonen av OS X til Mac. Firefox har fulgt etter og gjort akkurat det samme nå i Firefox 57 som kommer om en 2-3 uker. Og det er jo et system som blokkerer veldig mange av disse cookiesene som selskapene bruker til å spore deg rundt omkring på nett. Skjer det automatisk, eller må man aktivt aktivere det? Det skjer automatisk. Det er stilt inn automatisk til å gjøre akkurat dette. Og nå, du kan jo faktisk, hvis du har oppgradert i iOS 11, så tror jeg vel du går inn på finn.no, så tror jeg du kommer til å oppleve noen login-problemer på grunn av speed, som jo da noen av disse cookiesene, eller Safari blokkerer noen av disse cookiesene til speed. Hvis man jobber i marketing og retargeting bransjen, så hva gjør man da? Ja, det er jo et åpent spørsmål. Det er jo en stor utfordring. Apple bruker jo da, siden vi snakket om maskinlæring, så bruker de da maskinlæring for å finne ut hvilke nettsider du er innom ofte, og interakerer med, eller er innom og bruker, så vil de godkjenne cookies fra disse nettstedene, men så vil de blokkere da de som prøver å spore deg som du ikke er innom. Og da skjer jo igjen akkurat det samme da, hvilke nettsider er det veldig mye innom da? Det er jo Google og Facebook. Så de kommer jo til å bli whitelisted, mens alle disse selskapene som vi aldri hører om, som bare ligger og er en del av denne dataøkonomien, de blir jo blokkert. Ja, hva med dere av Kickback? Ja, vi har jo en modell som på en måte er avhengig av oss å spore kjøp i nettbutikker. Mye av dette går på cookies, mye går også utenom cookies. Men i både Firefox og Safari sitt tilfelle så tillater de jo cookieene i 24 timer for å ikke liksom ødelegge internett. For hvis de hadde slettet cookiesene så hadde jo nesten ingenting funket på internett. Da hadde liksom... Handlekurven din hvert tolv når du kommer i nettetikken. Så for oss, hvor kjøpene skjer i løpet av 24 timer, så kommer det ikke til å ha en veldig stor påvikning. Men GDPR har også et aspekt som begynner å ta... Det er flere som begynner å bli interessert i, og det er i hvilken grad GDPR er kompatibel med maskinlæring. Og det er fordi GPD-er tvinger internettaktørene til å fortelle deg hva de datene de samler om deg, hva de kommer til å bli brukt til. Og det er i maskinlæringsnatur at mange av de datene som blir satt inn i modellen, at man ikke vet om de datene egentlig har en impakt eller ikke. Det er selve algoritmen som finner ut hvilke data som kan kurere kreft etter hvert. Så det er en motsigelse der. GDPR og maskinlæring fungerer ikke veldig bra sammen. Og i tillegg finnes det noe som heter the right to explanation. Så hvis noen begynner å sende deg informasjon om reklamen, så må de fortelle deg også hvordan den modellen har kommet til den konklusjonen. Og med maskinlæring, Det er i mange tilfeller helt umulig å vite hvordan den modellen egentlig ser ut, for det er laget i en blackbox. Så her er Europa et problem, og alle de som driver med Artificial Intelligence som vil ha aktivitet i Europa. Jeg tror at hvis du går på Google så begynner det å ta av med artikler og kommentarer rundt akkurat det temaet. GDPR er nyttig selvfølgelig, men jeg tror ikke at EU-kommisjonen har tenkt på alle aspektene i den nye regulasjonen der. Så er det også en opt-out, faktisk. Du skal kunne opt-out av deler av tjenesten. Så for eksempel, la oss si, ta Netflix igjen, da. Så skal du kunne si, jeg vil gjerne se på Netflix, men jeg vil ikke ha anbefalingene deres. Som jo da er... Produktøms. Det er jo på en måte produktøms. Så du skal opt-out av profilering, eller opt-out av data sharing. Så det skaper jo en sånn En voldsom kost, da. Det er en kost for samfunnet. Ja, og for de selskapene som tilbyr det. Det kan bli hemmelinnovasjon, da. Ja, og ikke minst bare det. Ikke minst, det er antageligvis bare de store selskapene som kan som har ressurser til å betale for den kostnaden som den nye reguleringen betyr. Hva med de små selskapene, de innovative selskapene? Kan vi se for oss en fremtid og et scenario der innovative selskaper, grunneselskaper som driver med data, flytter til USA og ikke blir her i Europa akkurat på grunn av GDPR? Er det det som vi vil? Jeg har stilt disse spørsmålene til folk som til intervjuen er eksperter på den her ena. De kan ikke gi meg et svar. Eller de sier ja, det kommer til å hemme Europas innovasjonskraft, men det er en del av hans problemstilling. Jeg vet ikke om EU-kommisjonen har tenkt på alle disse aspektene. Samtidig så tror jeg jo ikke, jeg synes jo ikke man skal svartmale det heller. Jeg tror det er en god wake-up-call for ganske mange selskaper å begynne å tenke over hva er personverden og hva er viktig for våre kunder og brukere. Frem til nå har det vel, det er jo litt Wild West og Texas i denne bransjen. Det er utrolig mange selskaper som driver og selger og miner, og dataene forsvinner, og så er det plutselig noen som blir hacket, og så lekker tre milliarder Yahoo-kontor med sensitiv informasjon. Det er ikke heldig, og det skaper også Det skaper jo også både frustrasjon blant kunder og en retsel blant kunder. Det er et mistet tillit. Så jeg synes det er utrolig viktig at denne... Jeg synes ikke bare denne debatten skal... Nei, det er ikke sånn. Det er utrolig viktig at dette kommer på plass i ordnede former. Og så må man selvfølgelig også... Se på hvilke konsekvenser det har med, hva gjør det med teknologien og produkten. Og ikke minst, GDPR gir en fantastisk mulighet til alle som driver med data til å ordne opp i deres egen database. Det de eier, det er bra for dem å få oversikt over de datene de bruker. Og så er det å bruke et skikkelig rispakspeilet, som jo er... en bot på 4% av omsetningen, globale omsetningen til selskapet som bryter skyttreglene. Ja, det er av omsetningen da. Av omsetningen, så for Google så kan du... Ikke marginen, nei. Ikke profiten, omsetningen. Det kan bli dyrt. Så hvis du har 3% margin, så sitter du. Ganske mye. Det kan bli dyrt. IKEA kjøper TaskRabbit. Vi vet hva IKEA er, men hva er TaskRabbit? Task Rabbit er en... Det gikk ekonomi igjen, ikke sant? Det er... Det gikk ekonomi. Og hva betyr det? Det betyr at det er en plattform som knytter de som har behov for å gjøre småjobber til folk som har vilje til å gjøre dem. Ja, det er en overskuddskapasitet hos valget. Ja, ikke sant? Det er egentlig en av de første. Det er de første. Som gjorde dette. Og de har vokst selvfølgelig ekstremt, og de... de er et bra tjeneste. Jeg har lest mye om i løpet av ditt siste år. Hva trenger du? Trenger du å flytte en sofa? Da kan du bruke dem. Trenger du å kjøpe et land på vegne av noen? Da kan du bruke det. Det er litt et fin småjobb vi prøver å etterligne, eller? Ja, på en måte. Men trenger du noen som, og da er det viktig, trenger du noen som monterer IKEA-møblerne dine, så kan du selvfølgelig ringe TaskFabbit. Så det er ikke out of the blue at det skjer. Nei, ringe eller bruke plattformen da. Men bruker du mobiltelefonen? Nei, men bruker du plattformen, ikke sant? Så det er ikke Adopt a Blue at IKEA kjøper TaskRabbit. De ser en trend. Det som jeg ser også at det er viktig her er at IKEA begynner å bli veldig teknologiorientert. Vi snakket siste om hvordan IKEA bruker virtual reality til å plassere sofaene virtuelt i leiligheten din. Og så er det klart at IKEA ser seg rundt og ser hva som skjer i internettekonomien. De samme har du med Alexa også, gjør de ikke? Eller, det er feil. Hva sa du? De integrerer Alexa. IKEA selger gjennom Amazon også nå, og Alibaba, hvis det er det du... Nei, jeg trodde du som at noen IKEA-produkter kom med innbygd Alexa-funksjonalitet. Ja, det er mulig. Men det som er er at det samme som vi... Alle prøver nå å bli en markedsplass. Det er ikke sikkert at IKEA... bare kommer til å selge møbler og egne møbler fra nå. Det er mulig at de ikke ser på seg selv som noen som kan levere mye mer til ditt hjem, og ha en god barneskap med noen andre som trenger hjelp til å levere hjem hos deg. - Kan vi få matvarer fra IKEA på døra? - Når Rema 1000 selger forsikring, så kan selvfølgelig IKEA levere matvarer. Men du skjønner hva jeg mener. De eier en kunde, de eier en relasjon, et forhold, de eier data, og de kan hjelpe deg med mye mer enn å møblere hjemmet ditt. Jeg tror det kan være en av de grunnene strategisk sett hvorfor de gjør dette. For ellers så trenger du ikke et selskap som kan sende rødleggere hjemme. Det er en stor overlapping der, men det er også mye bagasje som de ikke trenger. Mads? Ja, full disclosure, jeg har en kone som jobber i IKEA, men jeg vet ikke noe mer om denne transaksjonen av den grunn. Men Men jeg deler vel mye av tankene. Jeg tror kanskje at faktisk dette med rødleggere og håndverkere er viktigere for IKEA enn det mange tror. Det er fortsatt ganske vanskelig å sette opp et IKEA-kjøkken, eller å sette opp IKEA-baderomsmøbler og så videre. Og det er jo i mange tilfeller ikke lov en gang å gjøre det. I hvert fall i Norge så får du jo ikke lov å drive med rødleggevirksomhet eller elektriks. virksomhet på egen hånd. Så jeg tror den biten der, og lage den markedsplassen som på en måte også bare kunne tilby tjenestene rundt dette. Jo, men det er jo i dag, vi kjøper ikke hjemmebryll i dag, så kan man jo få med montering. Ja, det kan du. Hvorfor trenger man en tax grab ut fra det da? Jeg tror det er to grunner. Den ene er gig-ekonomi. Det betyr at antagelig så er priserne mye lavere. Du bruker ressurser til overs i samfunnet for å gjøre den jobben, i stedet for å ha et firma du samarbeider med som trenger, som krever en profit for sine eiere. Det er den ene, det er billigere for IKEA å gjøre det på den måten. Den andre er at IKEA selvfølgelig vil ha den profiten, den marginen som kommer fra den aktiviteten også. Det er vekst vi snakker om. De har vel en profit i dag på det de gjør. Men jeg skjønner at det blir billigere, så det blir kanskje mer tilgjengelig å kjøpe enn de krever mulig. Og de kommer til å ha mer kontroll, ikke minst. Jeg tenker jo at det er... Jeg tenker jo det. Jeg tror at kanskje en av IKEA sine utfordringer er jo at det tar en og en halv time å gå gjennom et IKEA kjøpesenter, eller hva vi skal kalle det, butikk. Og det er kanskje en og en halv time folk har lyst til å bruke på noe annet. Og derfor er netthandel viktig for IKEA på sikt. Og hvis du da kan koble dette opp mot TaskRabbit, at du kjøper denne sengen, men så kommer det også en og monterer denne sengen for deg, Mens du er på jobb. Mens du er på jobb, så er det på en måte et utrolig bra produkt for folk. Og at du da også betaler en ganske lav pris for å få den jobben bort. Men er det for å primært styrke IKEA i dag, for å gjøre IKEA i dag mer tilgjengelig? Eller kan også TaskRabbit oppkjøpes på en måte for å gå inn på nye markeder? Jeg tror det er begge deler. IKEA kommer ikke til å slutte å lage møbler, men IKEA vil også ha vekst. Og det er å kjøpe takstrafikk, enabler en ny måte å vokse på. Som sagt, veldig typisk nå. Den nye vinden når det kommer til internøkonomien er markedsplasser. Jeg tror IKEA sin... Jeg tror ikke hans mål her nå er å prøve å roble hjemme på alle mulige måter. men de har ikke noe vei inn annet enn møbler. Ved oppkjøp av TashRabbit så åpner seg mange nye muligheter. Hvis alt ved hjemmet ditt, hvis det er noen lekkasje, hvis det er noe som skjer, så kan du ringe til IKEA, eller ikke ringe, da gikk jeg samme følge, så kan du bruke den tjenesten, og så løser det seg. Bare det å finne finne en elektriker i dag? Hvordan gjør man det? Du må jo spørre på det er veldig manuelt. Jeg har en stikker derpå jeg ringer. Eller mitt anbud da. Jeg prøvde mitt anbud forrige gang jeg skulle ha en elektriker, og da ble det sendt ut til 280 elektriker, og en som svarte. Ja, han kom jo da, men jeg fikk jo levert det jeg skulle ha. Men du, faktisk, du får meg til å tenke, Lukas. Fordi det som også er, er at når du bruker TaskRabbit for eksempel for å hjelpe deg hjemme, og jeg er helt enig med deg at de vil gjøre det hjemme ditt. De vet også hva du har behov for. De vet hva som er feil hjemme hos deg. Det kommer til å gi dem ekstremt mye data om din oppførsel og dine behov som kunde. Det er nok et vindu til de behovene som kunde som du har. Apropos GDPR. Apropos GDPR. Hver gang du går inn og viser meg det, er det ikke skrevet greit. Det betyr å gjøre dette og bare dette. Men hvis du gir... mulighet til tasjabed til, ok, kom hit og fikse dette, og jeg trenger disse datene, ok, gjør det. Så en annen task, og så en annen task, og du har sagt ja til alt sammen, opp til alt sammen, der begynner vi å snakke om data som er veldig nyttige, og som samtidig, hvis jeg forstår det riktig, er GDPR-compliant. Putseri er ikke en utrolig stor advantage overfor hvem som helst som egentlig vil selge hjemme hos deg. Dekorasjon, altså nei, interiørbutikker, de kan begynne å skjelbe noe med det samme. Ja, jeg tror ikke det er så mange som skjelver. Så var det... Jeg leste en artikkel om akkurat dette, men... Vi kommer til å skjelve. Ja, kanskje. 20% av jobbene som ble lagt ut på TaskRabbit var å montere IKEA-møbler. Nettopp. Så det er på en måte også en sånn... En validering. En validering av at dette konseptet fungerer for IKEA, da. At... Og så ser det ut til at de skal la selskapet være ifra. Ja, og det er litt bra. Vi snakker mye om corporate innovation og bla bla bla, og det viktige er jo, mener vi i hvert fall vi da, er nettopp det å la innovere gjennom å kjøpe opp, fordi du kan jo innovere selv. Så det er smart. For ti år siden kunne jeg tenkt, ja, da lager vi det selv. Lager en egen tjeneste, og så blir ikke den like bra. Ja, men også for store korporasjoner er det en mye enklere måte å teste hva som fungerer og hva som ikke fungerer uten å involvere seg. Så kjøper de det som fungerer etter hvert, kanskje til en premium, selvfølgelig det, men de har spart seg mange ulike utviklingsløp. Ja, det er topp. som mange andre investorer har tatt på seg selv, og antagelig har tatt mye penger på. Så det er corporate innovation og bolt-on acquisitions, eller litt mer avlengde avstand. Det er veldig smart. Er det sånn du opplever chipset, Anders? Ja, i og for seg. Vi har fått lov å holde på stort sett sånn som vi vil selv. Så det er jo, det skal de ha hundre for. Det har vært veldig lite innblanding, og det er vel våre ideer som på en måte har blitt produktene videre, og latt oss forstå. La oss leke med det vi synes er gøy. Ja. Og det synes jeg er bra. Ja, og så får du jo dra nytte av chipsets kraftige maskin. Yes, det er det. Da Et aspekt akkurat av denne task-rabbiten, som jeg vel har tenkt på selv, er jo rundt distribusjon og logistikk igjen. Hvis du har et stort nettverk av rabbits som kan gjøre jobber billig, så betyr det også at de potensielt kan delta i en distribusjonskanal, altså distribuere IKEA-produktene hjem til deg. For det er vel kanskje en av... Ikea vil ha i en netthandelsetting er jo at produktene er jo veldig store og veldig vanskelig å distribuere og dermed veldig dyre også å distribuere altså å sende en sofa i Ikea en Ikea sofa med posten det koster et par tusen kroner det koster ikke et par tusen? ja det tror jeg det faktisk gjør eller i hvert fall veldig dyrt kanskje ikke et par tusen men la oss si det er jo 6-800-900 kroner eller noe sånt å sende en sofa Og det er jo kanskje ganske dyrt da. Hvis sofaen koster to. Er det mange TaskRabbit som er lastebiler? Det er jo en liten måte å få tilgang til gig-økonomien som kan snus i den retningen du selv ønsker. Du kan jo starte akkurat en supit innenfor TaskRabbit. Supit er et selskap som blant annet chipser leveranser. Men du, altså, jeg vet ikke, vil du si noe? Eller kan vi gå videre? Nei, jeg er ferdig. Da går vi videre til siste punkt på agendaen i dag. Vi har snakket alt for lenge, selvfølgelig, og skal snakke enda mer lenger. Jeg skrev en sak i går på Skifter om at Telenor nå lager en smart nettplattform for eksisterende Telenet. Og grunndagen Erlend Prestgaard, det er en gjeng med tidligere Telenor-folk, eller de er jobber fortsatt i Telenor, eller, nei, De har startet et eget selskap. Telenor har gått sammen med Cisco, som eier 47,5% hver, og de resterende 5% eier av de som jobber i selskapet og styret. Det han kaller det for er Android for Telekom. De vil lage et operativsystem, eller en softwareplattform på toppen av eksisterende Telenet, for å kunne tilby nye tjenester. I dagens Telenet er det eksisterende tjenester som MMS, SMS, tale og så videre. Betaling, ikke minst. Du betaler via SMS. Ja, men det er jo å utvikle den type tjenester er visst nok veldig dyrt, og hvis du gjør det i Norge, så kan du ikke automatisk overføre det til Sverige eller Danmark, fordi netten er så lokalt basert. Det de vil prøve å lage er et system som gjør det enklere å implementere innovasjon på produkter i nettet. Og det de vil selge til i første omgang er type virtuelle operatører da, sånn som Talkmore og den type aktører, og de har et selskap i Sverige som heter Vimla, som de skal starte med da. som er den første kunden. Og verdiforslaget deres er jo at da kan jo de virtuelle operatørene tjene mer penger på tjenester. For i dag så er jo den, altså marginen er veldig pressa i telekommarkedet. Det er en reise mot null rundt nesten alle tjenestene. Så da har de finnet en ny måte å kunne kapitalisere på tjenester på. Og dette er jo, jeg snakker ikke så mye mer, men hva tenker dere om dette her? Kommer det til å lykkes? Kommer det til å lykkes? Det var et veldig direkte spørsmål. Jeg tror jeg forstår hva de prøver å gjøre. Og Smartnet er et konsept som Telekom har hatt lenge. De kan skalere forhåpentligvis internasjonalt, ikke sant? Og antagelig også i land der Telenor ikke har presence. Så jeg forstår hva Telenor prøver å gjøre. Men At de starter med virtuelle operatører er også logisk, fordi de er enklere å snakke med enn de store incumbents som har sin eget nett, og som kan tenke hvorfor vil Telenor egentlig gjøre dette sammen med meg? Vi er videre konkurrenter, ikke sant? Men det som jeg synes er veldig bra, er at de de grunnerne fortsatt er med og de eier en god del av selskapet men la oss si Cisco og Telenor de har 45% sammen, er det ikke det? Nei, 47,5% hver men det er et mer interessant case da det betyr bare noe og det er at begge deler begge selskaper er veldig seriøse på dette her Men det som vi også har diskutert før vi begynte her med podcasten, jeg synes at det som Telenor prøver å gjøre nå, og Cisco, bør kommuniseres på en bedre måte. Jeg forstår ikke helt hva de prøver å gjøre. Jeg tror jeg forstår, men jeg er ikke sikker. Og den value proposition de har, de må røndyrke den og gjøre det mer tilgjengelig. Fordi som jeg har sagt en del ganger, en value proposition som du ikke kan resumere på to-tre setninger, det er du et problem med. Ja, men det er komplisert, og det er vanskelig å kommunisere, men det betyr ikke at det er et dårlig produkt. Det har jeg ikke sagt heller. Jeg sier at hvis du vil ha traksjon, så må de kunne kommunisere det. Og da må det være mye mer intuitivt enn hvordan de har gjort det frem til nå. Hva tror du, Mats? Er dette telekomne svar på truslene fra GAFA? Å bare overta all kommunikasjon? Det er jo en kamp mot å bli bare «dumb pipes», som det heter, som skjedde med bredbåndsindustrien, hvor det eneste du leverer er infrastruktur. Og det er jo egentlig der de er nå, på en måte. Det er Samsung og Apple og Google og alle disse som leverer tjenestene. Så jeg skjønner jo akkurat hva de ønsker å gjøre. Og det kan gå til henne at det er et marked for det. Men vi snakket akkurat om Google og deres Pixel-lansering. Og en lite informert sak der var jo at disse telefonene har såkalt e-SIM-kontrollen. som jo kommer til å gjøre, som er fremtiden, som kommer til å gjøre telekombransjen, gjør det enda verre for telekombransjen. For da trenger du ikke lenger et SIM-kort, så du kan på en måte bytte mobilabonnement inne i telefonen. Du kan se det litt i dag på Apple har det på sine iPads, blant annet. Hvis du kjøper noen av de nyere iPadene, hvis du er i utlandet, så kan du kjøpe datapakker rett inne i iPaden for en rimelig penge. Så hvis du reiser til Brasil, så kan du kjøpe da 5 gigabyte med data for 10 dollar eller noe sånt. Der og da, fra en hvilken som helst operatør. Og det er jo et mareritt situasjon for telekombransjen. Da er det på en måte bare en innstilling. De er i nåden til Google og Apple og andre som leverer telefon og Så er det prisen som teller. Men Apple og Google vil jo være avhengig av en teleoperatør. De vil være avhengig av et nett. En infrastruktur å koble seg til. Ja, det vil de jo absolutt. Så det er ikke helt... Nei, men Apple kan si... At du kan bestemme hvem du egentlig starter med, fordi det er bakt inn i prisen. Det blir mindre og mindre bakt inn i prisen. Jeg mener at i stedet for å være en telekomoperatør som selger en iPhone til en krone, så kommer en iPhone og sier jeg selger din telekomoperatør en abonnement til en krone. Og det er Det er mareditt scenario. Det som har skjedd frem til nå med eSIM og telekomoperatørene som er sammen under GSM-apparaplyen, de har prøvd frem til nå i hvert fall at eSIM bare gjelder data og ikke voice. Jeg vet ikke akkurat hvordan det er med Pixel 2. Men Det spiller mer og mer en mindre og mindre rolle. Jeg ringer folk mer og mer på Facebook, på Messenger. Og da er det data. Og da er det data. Så det er vel mulig at 4G, 5G blir en, i hvert fall når det kommer til tale, at det blir en nødsituasjon, en nødløsning du gjør, eller du bruker når du beveger deg i fordi du sitter på et tog. Men i hvert fall situasjonen i dag er at alle har en mobiltelefon, og alle har et SIM-kort, alle er koblet på nettet, så det er en asset de har nå, men det dere sier er jo at den kommer til å bli mindre relevant når man får en e-SIM-løsning. Ja, uansett kommer det til å bli mindre relevant. Ja, så det er et forsøk fra Telenor på å ha et produkt og prøve å stå imot dette med. Alt dette tar jo tid også, ikke sant? Så i og for seg så... så har de jo en mulighet til å kunne, hvis dette er noe som kan rulles ut internasjonalt, så har man jo, som de sier, betalingsløsninger, du har mange tjenester du kan legge opp på mobilenettet som ikke nødvendigvis i dag styrer seg av disse kjempene. Så det er jo et mulighetsrom her. Og det går inn i det som er API-ekonomien, ikke sant? Det bare blir dette API-et som mange andre kan bruke. Men fordelingsmodellene rundt API-ekonomin er ikke helt klare. Og det som gjenkjenner alle disse, eller definerer alle disse globale ambisjonene, også når det kommer til internettgigantene, er hvor dyrt det egentlig er å ekspandere og vokse. Og det er ikke teknologi vi snakker om. Vi snakker om marketing and sales. Vi snakker om customer support. Det er det som egentlig er dyrt. Telekomoperatørene er ikke dumme. De har sett hva som skjer i internettøkonomien lenge. Men de har noen aksjonærer de må svare for, og disse vil ha utbytte. Og når en telekomoperatør etter hvert forstår hvor mye penger det kreves for å øke 1% globalt markedsandel på tjenester på internett, det blir selvfølgelig et problem for ledelsen og for CFOen ikke minst. Men du vet at jeg har et hjerte for Telekom, så jeg ønsker Telenor og Telia og alle sammen lykke til, for jeg tror faktisk at de er en motmakt, Telekom-operatørene, som vi kunne hatt mye mer glede av. mot disse GAFA-aktørene. Og så nyter de større tillit, faktisk. Ja, og så har de jo infrastrukturen da, som vi ikke skal glemme. Den er vanskelig å bygge ut, ikke sant? Ja, men det er ikke en godeste... Mark Zuckerberg som skal fly, som stråler ned internett. Og Google skulle ha Project Lom over hele verden. Nei. Det må jo skje et eller annet på finfrastrukturen. Det må jo komme løsninger som er mye mer... Billige? Ja, mye billigere, mye enklere å sette opp. Større rekkevidde, altså jeg vet ikke. Det må jo skje noe der. I hvert fall slik det fremstår for meg i dag, så er det jo veldig... veldig stort og kostnadskrevende vedlikeholdsmessig. Du gjør et par mirakeler med den infrastrukturen, altså. Det er alt som foregår der, er spør du meg, en redd mirakel. Du snakker med folk som er tusen av mine miles away, ikke sant? Du har utrolig mange applikasjoner som... sømløst, ikke sant? Jobber mot hverandre gjennom server parks som er parkert i en gruve et eller annet sted. Det er infrastruktur. Men ja, jeg er enig. Hvis noen kommer med en lettere måte, det har vi gjort. Det har vi gjort. SDN. Virtualisering. Det er det som er den siste evolusjonen. Det er ikke sånn at infrastruktur alltid... Altså, det blir også billigere og billigere der. Men kravene vi... som konsumenter har, er så skyhøye, og de blir bare større. Det er ikke lett å holde tritt, altså. Da avrunder vi, hvis ikke du har noen siste ord, Mats Stavgård? Nei, ingen siste ord på denne saken. Nei, det er siste ord at jeg sier nå at vi avrunder, og tusen takk til deg, Salvador, og til deg, Mats. Tusen takk, Lukas. Det var tydelig å snakke med dere. I like måte. Og så sees vi igjen neste uke. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg,