‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

2/8/2023

Hedda Heyerdahl bygde og solgte ladestasjon-selskap. Nå er hun i gang med sykkel-startup

Hedda Heyerdahl, gründeren bak Salto ladestasjoner, som ble solgt til Defa i 2017, er nå i gang med Bike Loop, en vertikal sykkelparkering. Hun forklarer hvordan hun startet Salto, bygget det opp uten investorpenger og hvorfor hun solgte det. Heyerdahl ser en stor mulighet i Bikeloop, da det er et økende behov for sykkelparkering i byene. Hun beskriver teamet, forretningsmodellen, og planene for å hente inn 20 millioner kroner i en emisjon.

02:35

Salto ladestasjoner ble etablert som en tidlig aktør i elbilmarkedet, drevet av frihet og innovasjon i møte med megatrender.

07:58

Selskapet utviklet en intelligent ladestasjon og plattform gjennom eget samarbeid og inntekter, uten ekstern investering.

13:24

Suksess i gründerverdenen krever sterke samarbeidspartnere og en evne til å tilpasse seg etterspørselen.

20:11

God kommunikasjon og ekstern kompetanse er avgjørende for å løse konflikter og drive innovasjon i bedrifter.

25:08

Sykkelmarkedet vokser, og Bike Loop tilbyr innovative løsninger for trygg sykkelparkering i en tid med økt etterspørsel.

Transkript

Nämnd i episoden

Salto ladestasjoner

Hedda Heyerdahl's first company, built without investors and sold to Defa in 2017

Defa

Norwegian company that bought Salto ladestasjoner, known for motor warmers and now focusing on electric car charging

Bike Loop

Heyerdahl's new company, a vertical bike parking system

Oslo-Gazelle-prisen

Award won by Salto ladestasjoner in 2016 for rapid growth

Bård Eker

Investor in Bike Loop, known for his work with boats and innovative technology

Cefalo

Norwegian outsourcing company specializing in finding and building development teams in Bangladesh

Hibas

Company that Heyerdahl is meeting with, possibly a potential customer for Bike Loop

Deltagare

Guest

Hedda Heyerdahl

Host

Unknown

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke med en gründer som har gründet to selskap. Det første var Salto ladestasjoner som ble solgt i DEFA i 2017. Og nå er den i gang med Bike Loop som ble etablert i 2021. Velkommen Hedda Heierdal.

Takk. Du har jo vært gjennom en gründereise før, og nå er du på vei inn i en ny gründereise. Hva fikk deg til å bli gründer en gang til? Ja, hva fikk meg til å bli gründer en gang til? Jeg synes det er veldig, veldig spennende å tenke visionært og skape noe nytt. Og det er vel kanskje det som driver meg, det å...

Det å på en måte vite at du gjør noe nyttig. Men tenkte du aldri da du holdt på som gründer, dette skal jeg aldri gjøre igjen? Når jeg har jobbet med Salto, tenker jeg på. Ja, det kan gå til ennå at jeg gjorde det. Men vi hadde en veldig fin reise med Salto, det skal sies. Så det ga mer smak, og vi var veldig glad når vi solgte selskapet, fordi du har jo som gründer så er det på en måte mer på en reise, men så er det

Så er det ikke meningen at du skal være der kanskje hele veien i mange, mange år. Det er på en måte ikke en grunners ånd. Var det en antiklimaksosialhetselskap?

Det er litt spesielt faktisk, for plutselig ble jeg jobbende i DF for en periode for å overlevere kunnskap og jobbe videre med produktutvikling og den biten de trengte for å komme seg videre selv.

Da plutselig sitter du ikke i føreskjetet og kan bestemme alle føringer og så videre. Det er annerledes. Da er det kanskje bedre å ikke være der lenger og komme seg ut og gjøre noe nytt? Ja. En gründer er jo ikke ansatt i den samme

På den samme måten som en vanlig ansatt. Er det en fri sjel? Ja. Og det er veldig mye av det som driver også, at man er fri. Men Salto ladestasjoner, altså noe av det forbinder med ladestasjoner er Salto. Åja! Fordi det er liksom de første. Vi har hatt elbil nå i, jeg vet ikke, relativt, vi har hatt den siden 2012, tror jeg. Ja. Og...

Ja, det var Salto. Grønne elbilstasjoner. Ja.

Jo, vi var jo først ute av alle med ladestasjon for elbil. Så du hadde jo på en måte ikke noe valg sånn i starten. Og jeg var også veldig opptatt av at man skulle bygge merkevare. Og etter hvert når vi hørte, ok, Salto-laderen, så ble det en veldig, det varmet mitt hjerte. For da visste jeg at, ok, nå har det gått inn. Folk gjenkjenner Salto. Ja.

Og så hadde vi en veldig karakteristisk utseende på laderne våre. Vi testet også ut, om vi skal begynne med hurtigladere,

Men det slo litt fra oss, for det var en veldig kostbar investering. Så vi tenkte at hjemmeladere og arbeidsplasser og AC-lading, som det heter, det passet oss bedre. Så det var gratis før? Eller det var i hvert fall gratis? Kjøpsenter og sånt?

Ja, og det er det som er så spennende når man starter noe nytt, så er man ofte litt early mover i forhold til det man starter med. Så når vi jobbet med ladestasjonen i starten, så var det ikke så mange elbiler. Men det som er hele kluet, det er jo å se på en måte ...

megatrendene. Hva er det som skjer der ute? Hva blir etterspørselen etter hvert? Det er litt sånn høne og egge. Vi fulgte på en måte elbilsatsingen. Vi fulgte myndighetenes satsing. Og vi visste at i fremtiden så kommer det å bli veldig stor etterspørsel etter ladestasjoner. Men hvordan visste dere det? For det må jo være at alle sitter på den informasjonen. Ja, nei. Det er en sjanse å ta. Du må ha tro på det selv.

Og så må du følge litt med på hva som skjer. Og det var en periode faktisk. Vi startet jo i 2010. I 2013 så var hele bilbransjen på vent. De så på hverandre og skult på hverandre. Blir det hydrogen, eller blir det el, eller hva er det som skjer her? Så da var vi litt usikre på hva fremtiden ville bringe.

Men likevel, vi selv hadde tro på L, og tenkte at det er bare å kline til, og du må på en måte ta noen sjanser som grunner også. Det er det som er hele klubben her, det er at man tørr.

Men veldig mange har veldig mange gode ideer, og veldig mange tenker, faen, hvorfor gjorde jeg ikke det? Og så ser du at det er noen andre som gjør det, men det er de som tør, ikke sant? Det er det som dreier seg. Ja, ikke sant? Verdien ligger i å gjennomføre det. Ja, rett opp. Men hvor var dere, altså hvordan kom dere på ideen, og hvordan...

Nei, vi har jo jobbet med produktutvikling siden 1994, i hvert fall jeg. Og vi hadde et prosjekt som gikk på søyler for brygger, for det til båter faktisk, altså sånn lystbåter og sånn. Så kom jeg skulle ha strøm, og så skulle jeg ha internett, og så skulle jeg kanskje ha vann.

Da trengte man etter hvert betalingsløsning, så vi jobbet med den problematikken der. Så begynte vi å se at de snakket om disse elbilene, så vi tenkte hvorfor kan ikke disse søylene på en måte flyttes inn på land og bli noe av det samme der. Du trenger strøm, du trenger tilgang, du trenger mye av det samme softwaren. Så det var egentlig der ideen oppstod, og så begynte vi å undersøke litt.

Og så visste det at vi har et spesielt nett i Norge.

som bare vi og Albania og Peru og noen trent har i hele verden. Det høres ikke bra ut. Albania og Peru og noen trent. Ja, nei. Så det gjorde, så det ga jo oss et kjempefortsinn. Når vi skulle da inn på det markedet, så var det ikke bare for Bors og Schneider og alle disse store å komme etter. De måtte på en måte...

De måtte gjennom en runde, så vi var jo først ute. Så tok vi markedsandeler, og så bygget vi merkevare, og så var vi fortsatt markedsledere når vi solgte. Det var veldig gøy. Det må vi komme litt tilbake til. Jeg er veldig skjæret på at vi er i samme kategori som Albania og Peru. Nei, hva var det da?

Ja, det ligger jeg. Jeg tror det er i Peru også, faktisk. Det er det nettet er. Det så jeg var der nå, nylig. Hva er kjennetegnet det? Det går jo på 400 volt og 230 volt og strømtype nett. Er det dårlig eller dårlig? Jeg vet ikke. For oss var det bra. Fordi det er mye, ikke sant?

Nei, 400 volt går mer på strømstyrken. I USA er det vel 110, er det ikke det? Ja, 110 der, og så er det litt forskjellige rundt omkring. Så dere hadde en fordel der, og dere fikk et forsprang, for det er ikke bare for en stor aktør å endre på det?

Nei, og så er det faser, og det er litt mer enn akkurat 230 volt og så videre, men det er faser, og det er trefaser, tofaser, og det er forskjellige ting. Men hvordan fikk dere penger til? For du sa før vi begynte å ta opp at dette er ikke noen investeringspenger til dette, det er noe dere bygde selv?

Ja, vi startet og samarbeidet også med produsenten som vi valgte i Tyskland. Og vi jobbet dette sammen. Og vi hadde også andre jobber fra det aksendo- og produktutvikling som vi da også hadde. Så etter hvert faset vi over mot Salto, og så ble det bare Salto etter hvert.

Så Salto er, hvis jeg forstår riktig, var det mer et brand mens dere kjøpte maskinen

fra Tyskland? Nei, vi utviklet produktet sammen med en tysk produsent, og så utviklet vi også software og hardware. Så vi på en måte utviklet hele plattformen. Det er salt å bestå av tre elementer egentlig. Det ene er selve produktet, det du kan ta og følge på og se. Det andre er jo den tilgangskontrollen, altså det som er mellom brukeren og

og produkt. Det er jo en app, ikke sant, som vi kjenner til. Og så er det dette back-office-systemet for de som skal styre hele systemet. Hvem skal ha tilgang, hvor mye skal det koste, hvor kan du slå den av, du kan slå den på remote, og du kan liksom styre hele systemet, da. Og det er jo tre elementer. Og det...

Bygde dere dette selv? Ja, så da utviklet vi det selv, ja. Det må jo koste noe å bygge dette her.

Ja, altså vi startet jo da med en ladestasjon som ikke var intelligent. Bare en helt enkel boks som du kunne putte pluggen og så gav den strøm. Og etterhvert, som vi tjente penger på det, så utviklet vi back-office-systemet og gjorde den mer smart. Og det var jo...

Vi hadde jo da en teknisk sjef som kom fra Tink, og jobbet med batterier og ellading og sånt fra Tink-tiden, som var utrolig dyktig. Og han satt jo også...

i dette utvalget som var i Europa i forhold til hvilken standard vi skal ha for eksempel, som man hadde jo type 1 og type 2. Type 2 var europeisk, type 1 var kinesisk, eller asiatisk, ja, japansk og asiatisk, og så hadde du da type 3, som Italia prøvde seg på, ikke sant? Det var flere som hadde lyst til å på en måte kapre den standarden, og så endte det med type 2 da.

Og der satt jo da Egil, som vi hadde ansatt som teknisk sjef,

Og med det som bakgrunn så hadde vi på en måte et veldig god ballast. Altså vi hadde en god kompetanse, så vi kunne på en måte skille oss ut og hele tiden være i forkant. Så vi utviklet jo også en delingsplattform etter hvert. Det ble veldig mye utvikling. Og det er jo en del av det som er viktig i et foregangsfirma, kan du si, eller et gründefirma, at man hele tiden ...

er i forkant, fordi at man vil få konkurrenter. Utvikler man et bra produkt, så vil det komme masse konkurrenter, og det er egentlig veldig positivt. Men det man da må passe på, det er jo hele tiden å være i bevegelse og få et vær i forkant av konkurrentene sine. Jeg er litt uskjærig på hvordan dere klarte å bygge dette uten å hente penger fra en vestorder.

For dere lagde en dum versjon først. Det må jo koste noe å lage den. Ja, og det jobbet vi jo sammen med produsenten i Tyskland. Det var et samarbeid der.

Så da hadde vi ikke de store utgiftene i forhold til det. Vi bestilte så og så mange. Vi tok jo sjanser. Jeg husker veldig godt når vi bestilte de første hundre. Da tenkte vi bare, oi, de må vi selge før vi klarer å betale. Så vi hadde på en måte

Et godt samarbeid med produsenten og hardware. Og så i tillegg så hadde vi da andre oppdrag i Accendo, og i tillegg så begynte vi å selge fra dag 1. Så hvis jeg forstår riktig, så dere solgte faktisk i landsrådene? Det er ikke sånn at dere eide de og tok en kutt av inntektene, men dere solgte det til for eksempel et kjøpesenter da?

Vi distribuerte også. I tillegg hadde vi et annet produkt som vi jobbet med en annen produsent, som vi også distribuerte ut. For eksempel, vi fikk en ordre på 800 ladepunkter i Oslo. Det var en stor ordre for oss, og det hjalp oss veldig i gang.

Og det gjorde også at vi satte fart på utviklingen også. Så for da kunne du da selge, altså det kostet å kjøpe en sånn lader. Så noen som trengte en lader måtte kjøpe en lader av det der, og etter hvert så fikk de med en programvare for å styre.

Det som er utrolig viktig er at man har gode samarbeidspartnere. Man klarer aldri noen ting helt alene. Som grunner er det viktig å ha veldig gode samarbeidspartnere som man stoler på. Vi fikk også en samarbeid med en norsk grossist.

Berger Ramesen som som hjelper oss også frem i forhold til å kjøpe inn varer og ha det på lager, ikke sant? Vi hadde gode samarbeidspartner, og det er utrolig viktig. Så hva er det grossisten gjør for noe?

En grossist kjøper inn og leverer ut til kundene. Fordi de har et etablert kundenett? Ja, de har på en måte logistikken rundt produkten. Så da selger dere inn til grossisten? Nei, grossisten bestiller, og kundene kjøper. Så vi på en måte er et...

Det er mange måter man kan jobbe sammen med en grossist på. Vi hadde en avtale hvor de hadde bare oss som leverandør på ladesiden, og vi hadde bare de som grossist på eksklusivitet. Det gjør at man gjør hverandre bedre også. Vi var opptatt av å gjøre suksess, og det var de også på ladesisjoner. Var det sånn at dere faktisk tjente penger ganske tidlig da?

Ja, så det vi passet på, det var jo at vi på en måte hadde en inntekt, og vi vokste sakte, men sikkert. Men så var det jo slik at det var en stor etterspørsel etter etterprodukta, så vi klarte jo ikke etter hvert å produsere nok i forhold til etterspørselen, og det er jo nesten sånn som det var etter krigen, ikke sant? Da kunne man bare produsere i masse steder,

Vi hadde jo ikke noen særlige konkurrenter, så i 2016 vant vi Oslo-Gazelle-prisen. Så vi hadde en enorm vekst hvert år i forhold til salg og sånt, så det var jo gøy. Ja, dere har jo aldri bekreftet så mye dere solgte for. Nei. Du kan kanskje ikke gjøre noe heller? Nei.

Nei. Det var spekulert i en artikkel at det var rundt 100 millioner, men jeg vet ikke. Kan du ikke bekrefte det? Bekrefter jeg ikke. Nei, bekrefter vi ingenting. Uansett, men det å selge selskapet, hvorfor gjorde dere det? Hvis det gikk så bra, hvorfor ikke bare kjøre det videre?

Vi hadde et mål om å få selskapet opp til et visst nivå og selge det. Det var på en måte det vi hadde snakket om. Hvorfor det? Jo, fordi det er det man på en måte får sin spisskompetanse. En ting er å sitte som dagleder eller styret firma over en lang periode. Vår styrke er jo det å bygge opp

tenker visionært. Så vi, ja, så i hvert fall, det er liksom det å på en måte skape noe nytt da, som er spennende. Når man jobber med produktutvikling, som jeg har gjort i alle år, så jobber man med hele tiden nye konsepter, nye prosjekter, man får ny lærdom, og jeg er veldig sånn

suge på ny lærdom og ta nye utfordringer, se nye muligheter. Og det blir man kanskje litt satt. Hvis man drifter i et firma over veldig, veldig lang tid, så blir man også litt satt. Jeg tror man må ha litt endring. Livet må på en måte være litt spennende. Som gründer er det alltid spennende. Men som gründer skal du ikke bare lage et produkt, du skal lage et selskap.

som skal selge produktet. Det er jo det du lager. Du har jo vært vant til å lage produkt, men som grunner måtte du lage selskap. Hvordan var den overgangen?

Nei, da er det også igjen å ha de beste menneskene rundt deg. Vi var jo et veldig tett team i Salto på tre stykker, som hadde hver våre spisekompetanser, og var et veldig godt team. Det er utrolig viktig.

Så jeg tenker, det er ikke noe bedre enn de du ansetter som, du må på en måte ha veldig gode folk for å få det til da. Mm.

Altså alle må bringe noe til bordet? Alle må bringe noe til bordet, og det er viktig at man som gründer, så er man jo en potet. Man er jo på alle plan. Man har en finger med i spillet overalt, og det har alle de andre også i teamet. Så man må på en måte ha den sulten, man må være sulten etter å tørre, man må være sulten etter å diskutere og finne nye løsninger, og på en måte...

gå veien. Ja, men var det bare fryd og gammel i grunntidene, eller var det liksom friksjoner også inni der? Ja, masse friksjoner av det. Og hvordan løste man det? Man har forholdsvis sterke personligheter, de fleste som jobber med, som er grunndere, og har mange meninger og så videre. Men det som er viktig, det er å ha noen regler for det. Altså man har...

gode møter, ofte møter. Hva er et godt møte? Ja, Gud, hva er et godt møte? Jeg kommer litt an på hvilket møte du skal inn i da. Men hvis du skal inn i et strategimøte for eksempel, så er det greit å ha noen retningslinjer å gå etter, sånn at man vet hva man må der for møte man går inn i, og hvor man...

Ja, og man forbereder litt alt man skal snakke om. Det er ikke bare sånn at i dag skal vi snakke om strategi. Har du noen ideer? Nei, det er fint å ha på en måte spesifikke møter, tror jeg. Så teamet er viktig. Det er viktig med gode møter og god kommunikasjon, vil jeg tro. Kommunikasjonen er veldig viktig. Men hvordan løser man opp i, hvis det er konflikter, hva gjør man? Hvordan løser man opp i konflikter? Det er...

Ja, da må man rett og slett, enten så kan man jo få inn andre med den kompetansen, og kanskje komme med sine innspill, og konstruktive innspill selvfølgelig.

Det er kanskje det beste faktisk. Utenforstående, som ikke har noe med selskapet å gjøre. Jo, det kan godt ha noe med selskapet å gjøre. Det kan godt sitte i selskapet som ansatt og så videre. Men man trekker inn kompetanse på området. Det tror jeg er veldig viktig.

Ok, så det gikk bra med Salto, og dere får solgt det til Defa? Det jeg tenker på når jeg tenker på Defa er sånn motorvarmer. Ja, og det var jo det som de var sterke på når de kjøpte oss. Og så fant vi ut at, oi, nå skjer det mye ting på bilsiden. Det blir ikke så mye behov for motorvarmer etter hvert.

og de lå jo litt etter i forhold til utviklingen av ladestasjoner. Så de gjorde det lurt å kjøpe et film som allerede var bygget opp, og som var markedsledere. Men har de da kompetansen til å drive det videre?

Hvordan eksisterer de i dag? De er store. Nå er det elbillading. De jobbet både med belysning og armaturer og motovermere. De var store på motovermere.

Mens nå er det jo størst på, altså det de driver med primært i dag, det tror jeg er elbillading faktisk. Dette er jo en solskinnshistorie da, innenfor såkalt corporate innovation. Nummer en, de innser at de klarer det ikke selv.

Ja, det er mine ord da. Er det dine ord? Jo, de kom til oss, de hadde jo ingen utvikling på ladesesjoner da, og tenkte, ok, vi skal være med i GM her, så må vi på en måte enten, dette er i hvert fall min teori, det er jo at enten vi må kjøpe noe eksisterende, så må vi begynne å utvikle, og da blir vi hengende etter, fordi det tar litt tid å utvikle. Men det er mange som begynner å utvikle. Hva? Det er jo mange i den situasjonen som vil begynne å utvikle.

Absolutt, men nå hadde de kapital til å kjøpe noe som... Jeg vil bare si at det er et fornuftig valg. Fordi det er mange som undervurderer det å bygge noe selv med noen som er vant til å gjøre noe annet. Nettopp. Men det jeg synes var fint da, og det som jeg synes var positivt, det var jo at DF er en familiebedrift i Norge. Det er en norsk bedrift, og

og de har også produksjon i Norge. Jeg er veldig fan av å bygge opp produsenter i Norge. Så å bygge verdiskapning her, det synes jeg er viktig. Hva sitter du igjen med etter den reisen i Salto? Hva er det du har lært? Jeg har lært mye. Jeg har lært at det ikke alltid går som man tror.

At ting tar lengre tid enn man forventer at det skal ta. Det er viktig å være grunnig, og det er viktig å forankre valgene sine tidligere.

Ja, forankre valg. Forankre da blant andre som skal være med å realisere? Ja, enten det eller i form av resultater, hvor du på en måte tar valg utifra undersøkelser du gjør, eller resultater du har. Ikke magfølelse?

Nei, ikke bare magefølelse. Mye går jo på magefølelsen i starten, faktisk, når du har en idé, og du tenker, dette er jeg tro på. Men ikke bare det heller, for da er det bare det å se, ja, hva er det egentlig? Du må følge litt med på hva som skjer. Det er det som er viktig her. Men det virker som du hadde en litt flaks med salto. Ikke for å under...

Men dere traff jo perfekt på en sånn bølge. Ja, og det var veldig flaks. Fordi det kunne gått rett vest hvis elbilsatsingen til myndighetene for eksempel ikke hadde gått sånn som de hadde ønsket. Hvis elbilprodusentene ikke hadde satset på elbil. Altså vi var jo helt avhengig av alle disse elementene for at vi skulle rykkes.

Alle insentivene som myndighetene gav til early movers som kjøpte elbil og moms fra, altså det var så mye

Det var så mye som gjorde at vi hadde suksess. Men sånn er det. Jeg tror når man starter et nytt firma, så er det veldig mye flaks også. Nå er du i gang med Bike Loop, som egentlig er en sykkelheis, som er sykkelparkering i vertikal sykkelparkering. Ja, det er basert på en sånn type kjenneparkering.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

En patinostrehes, som det heter. Det er et tannhjul, og det er kjede, og så går det rundt, og så har du en åpning i bånd. Men det som er veldig gøy med bikeløp, det er jo at basert på den erfaringen jeg har, så har vi akkurat de samme ingrediensene nå. Ja, for det er jeg veldig kjærlig på. Hvilken bølge har du sett komme nå? Nei.

Hvert år i EU så selges det nå 20 millioner sykler. Det tar helt av. Det er en megatrend. Nettopp fordi at hele verden skal satse på en null-chips-verden. Vi har klimamål som vi må nå.

Så det legges bare i Europa nå frem til 2027, så skal de investere 30 milliarder euro på sykkel. Så det er en stor satsing på sykkel. Sykkelsalget går opp, og syklerne blir dyrere og dyrere. Du har elsykler som koster...

fra 20 000 og oppover, og du har lastesykler, du har longtails, du har mange forskjellige typer sykler som kommer på markedet. Og så er det jo et problem med at stjelesykler deler i det hele tatt.

Og så har man prøvd forskjellige varianter, slik som sykkelhoteller, og det blir jo som reven i hønsehuset. Noen har jo brukt det som oppbevaring av sjålhønssykler for eksempel. Så det har på en måte vært helt i forhold til hensikten. Så basert på det,

så er det jo samme utgangspunkt som vi hadde med salto. Det er megatrenden, og vi ser på sykkelprodusentene. Hva er det de selger? Det kommer til å gå. Og hver sykkel trenger to kvadratmeter plass. Om det er her, eller der, eller hjemme, eller ut på gaten.

Og det vil si at hvert år trengs det 40 millioner nye kvadratmeter for å plassere disse syklene.

You do the math. Det sier seg selv at her kommer det til å bli et økende behov. Men du kan jeg få utfordret deg på dette her. Fordi er det ikke trenden nettopp at man ikke skal eie en sykkel, eller eie noe som helst, med at man kan ta en el-sparkesykkel, altså at ting sømløst har deg fra A til B, uten at du skal trenge å eie noe eller parkere noe. Er ikke det som er trenden?

Jo, det er også trenden, men like så er det like mange sykler som kommer på markedet. Så om det blir lånesykler, delesykler, eller om det blir din egen sykkel, det er ikke, det har på en måte, du trenger en sykkelparkering av det ikke vel? Det er riktig, men hvis det er sånn at man ikke eier sin egen sykkel, så er det jo flere som kan bruke en sykkel. Ja. Altså, du har behov for færre sykler enn om du hadde, alle hadde hver sin sykkel. Ja.

Det er helt viktig, sånn som du sier. Og når man har det behovet, hvis man skal for eksempel dele en sykkel, så må man på en måte ha kontroll på den sykkelen. Og da må man ha et individuelt rom, eller man må ha en eller annen form for tilgangskontroll og

Og det er også det som vi nå utvikler. Det egne rommet, sånn at du kan si at, ok, jeg vet at du skal ha en sykkel, du skal låne min sykkel, eller du skal leie en sykkel, for eksempel. Og den muligheten åpner seg nå, når vi på en måte har den back-office-systemet, og vi har den appen som vi nå utvikler. Så egentlig uavhengig av at det selges flere sykler,

så er det et problem at det ikke er nok steder å plassere sykkelen sin trygt i en by eller en blad. Ja, og ha kontroll på den. For i bike loop, dette blir jo nærmest som en heistør. For oss er det veldig viktig at det skal være enkelt, lett, kjapt å levere sykkelen, hente sykkelen. Det skal være brukvennlig. Du skal ikke ha så mye operasjoner, for du har en sykkel å håndtere. Hvem er det som eier denne bike loopen?

Det er et bra navn forresten. Takk. Det er bike, bike. Det er en bike loop. Det er noe friskt over det. Og så er det jo det der. Det er en loop. Det er en loop, helt klart.

Den lupen, den kan man enten, altså det er flere forskjellige forretningsmodeller som vi jobber med, fordi at den bike lupen ser for deg en heissjakt, og så åpner heissjaktet seg, og så putter du sykkelen din inn i lupen, som det heter da. Så den heissjakten, den kan vi legge på en semi-trailer, kjøre ut, og sette opp på en dag. Vi kan ta den ned på en dag, og sånn.

Og da er det slik at den kan plasseres inne i et bygg. Den kan settes utenfor et bygg. Den kan settes på en plass. Eller den kan puttes også liggende inne i en garasje. Så

Det er mange muligheter her å plassere Bar Club. Og det gjør at det åpner seg forskjellige forretningsmodeller også. For vi har jo på en måte, en ting er jo de som kjøper Bar Club og setter den ut. En annen ting er brukerne. Og hvor mye skal de betale? Skal de ha et abonnement? Skal de ha en fast parkeringsplass som de eier? Fordi den står rett utenfor huset deres, eller boligen.

Boreslaget eller i byen. Det blir som bilparkering. Ja, det blir som bilparkering. Hvilke muligheter er det der i dag? Du kan leie en plass, du kan kjøpe en plass. Ja, og noen steder koster det mer, og noen steder koster det ingenting. Det blir helt individuelt. Sånn at vi, våre kunder, kan du si, det er jo eiendomsbesittere.

Og eiendomsutviklere som utvikler nye borettslag, nye boligkomplekser, nye sykehus, nye overalt. Du kan tenke deg...

for arbeidsplassene, hvor de ansatte skal, og det er også en ting vi sier til bedrifter for eksempel, tenk så bra å ha muligheten til å låne ut sykler til de ansatte, som ikke som vanligvis er bilen eller kollektivtransport, så kan du sykle til møter og du gir en positiv ringvirkning med sykler. Før du kom inn her nå tenkte jeg, bikeloop, da er jeg ikke noe tro på.

Ikke tull da. Jeg prøver liksom bare overfladisk, men nå som du forklarer det, så tenker jeg at dette er dritro på. Selvfølgelig kommer dette til å funke. Det kommer til å funke. Det er jo bare det at du har et verdiforslag med tanke på at du kan plassere sykkelen din trygt i byen. Og som du sier, det jeg tror på, og som du sier også, er at sykkelene blir jo dyrere. Så det blir behovet for at den skal stå trygt enda sterkere.

Og så er det som du sier, det er flere forretningsmodeller. Det kan være en festival som leier har. Helt riktig. Det kan være hva som helst. Vi skal ha møte med Hibas nå om ikke lenge. Ja, nettopp. Så selvfølgelig kommer dette til å funke. Så spørsmålet er jo da, ideen er dritgod, men er dere rett team til å få det til å funke?

Ja, og det er jo essensen, som jeg sa til deg tidligere også. Vi er superteam. Og det er alt å si. Du ville selvfølgelig ikke sagt at du ikke var det, men hvis jeg hadde vært til det, så hadde jeg spurt på noe. Hvorfor skal akkurat dere lykkes med dette her?

Jo, vi lykkes med dette fordi at vi er i, for det første så er vi i riktig timing nå. Dette er helt riktig timing i forhold til et spørsmål. I forhold til hva som skjer på sykkelmarkedet.

Og i forhold til hvem vi er, vi har gjort det før. Det er akkurat de sammenhengene, vi har jo samme i forhold til service og likehold, i forhold til support, vi kjenner liksom produktet. Hvis jeg ville sagt til en investor, ok, her er det snakk om timing,

Vi ser trendene, og det er ikke noe vi på en måte tror. Det er noe hele verden sier at skjer. Og myndighetene rundt om i verden, de satser på sykkel. Så dette er noe som kommer til å skje uansett. Og så er det å finne de riktige løsningene for det. Og det har vi funnet. Vi har et jævlig godt konsept. Og så

Har du de riktige menneskene som vet hvordan vi skal gjøre det? I tillegg til deg, hvilke mennesker er det du har?

Jeg har med meg en teknisk sjef som heter Kristian Grimsgaard. Han er jo på en måte en gründer tidligere også, har noen eksitter og jobbet med både hardwareprodukt som bygget opp en pakettbedrift med ny teknologi, det var veldig spennende,

jobbet med landingssystemer i software systemer for fly så på Gardermo så lander du trygt på grunn av han og han har mye erfaring også

Og så har vi en CTO som har jobbet mye med finans, som på en måte har god erfaring der. Altså CFO da? Nei, unnskyld, jeg mener CFO. Og så har vi en CSO, man har jo også mye titler. Ja.

som også er en seriegrunder og har flere eksiter og har veldig mye erfaring innenfor forretningsutvikling også generelt. Så dere er et dream team? Ja, så jeg må si at det er veldig gøy. Det er utrolig gøy å være et bra team. Ok, har du noen kunder? Vi jobber nå med, nå skal vi jo på en måte inn i, vi er jo nå inne i denne emisjonsfasen vi nå har,

Vi jobber med kunder, vi snakker med flere forskjellige kommuner. Planen er å sette ut 3-5 loops dette året, og da skal vi også teste ut en del utviklinger.

som vi har hatt i forhold til betalingsvillighet, i forhold til forretningsmodeller. Og i og med at dette er et nytt konsept, så må vi også teste ut det. Hva betaler man på Aker Brygge, eller hva betaler man på en flyplass? Hvordan er systemet? Hvordan skal det funke? Hvem er kundene våre? Så du kan si at...

Ja, dere er i utforskningsfasen. Dere ser mange bruksområder, ikke bruksområder, men potensielle forretningsmodeller og kundetyper. Så skal dere nå prøve å finne ut av hvem dere skal gå litt mer all in på.

Ja, nei, vi har. Vi vet hvem kundene våre er. Men vi skal bli bedre kjent med brukerne. Så det er kommuner? Det er kommuner, det er bedrifter, det er eiendomsbesittere og det er på en måte eiendomsutviklere. Hvis du måtte velge en av dem, hvem tror du er den aller viktigste kunden?

Altså vi, blant annet nå, så har vi masse, vi har jobbet med flere kontrakter nå, og kommunene er jo veldig interessante for oss, for de er også facilitatorer ut til andre type interessenter, kan du si.

Du har jo så mange plasseringer og muligheter her. Du har kjøpesenter, du har bedrifter, i det hele tatt. Så du kan si at ja, vi er i

Vi har veldig mange interessenter, og vi er i ferd med å skrive noen kontrakter på de vi nå skal plassere ut. Det er nærmest litt rift om de neste lupene, og det er kjempegøy. Så bare helt sånn konkret, en lup. Hvor mye andre kvadratmeter er den på?

Fotoftrykket er 7,8 kvadrat. Hvor mange sykler får det plass inn i da? Da kan du få opp til 30 sykler, har vi sagt. På 7 kvadrat? 7,8 kvadrat. Ok, 8 kvadrat da. Mens en vanlig sykkel tar ca. 2 kvadrat? En vanlig sykkel tar ca. 2 kvadrat, ja. Så du kan regne selv fort frem til at her kan du spare veldig mye plass. Hvor høy må den være da? Eller hvor høy er den da?

Du kan si at den vi setter ut nå, den vi har ute nå, den er med 24 sykler, den er 12 meter øy. Det er som en semi-trailer, den går på en semi-trailer. En type hike-up type container, så man kan sammenligne med det.

Og ideen til det hele kommer jo nettopp fra havnepromenaden i Oslo. Det var en jeg jobbet med som etikett til Tveten, som jeg har utviklet mye produkter for tidligere. Og hun kom til meg, så satt vi og pratet, og så tok vi en kaffe, og så sa hun, du Hedda, vet du hva, det står disse havnepromenaden, der står det i konteiner, det er ingenting i de. Kan vi ikke sette sykler i de? Så laget vi en sånn liten heis, og så...

Det er jo kjempeutnyttelse av plassen. I byen er det jo plassmangel. Man vet jo ikke hvor man skal sette opp alle disse sykkelparkeringene som nå det blir krav til, fordi nå blir det jo krav fra myndighetene hvor mange sykkelparkeringer du skal ha per bolig, enhet, og kvadratmeter bolig. Så bygger man 100 kvadratmeter i dag, så skal man sette opp 3,5 sykkelparkeringer.

sykkelparkeringer per 100 kvadrat. Nettopp. Så reguleringen gir dere mer vind? Absolutt. Og det er jo det som vi også hadde i Salto. Det ble mer krav til... Men hvis vi ser tre år frem i tid, og så feiler dette her. Bare sånn, la oss tenke det. Hvis vi skal nå peke på hva var grunnen til feilet? Hva ville det vært?

Grunnen til at det feilet, det kan være at man finner ut at, nei vet du hva, det fungerte ikke med sykehuset, man må satse på bilen. Det kan være at det kommer noe annet på markedet, et annet transportmiddel som er helt vilt. Må det være så crazy for at det ikke skal funke?

Ja, ta til betraktning satsingen i verden på det nye transportmiddelet som er på en måte sykkel. Ok, først til spørsmålet på en annen måte. Hvilke utfordringer har dere?

Vi har utfordringer i forhold til krigen, for eksempel, eller sånne type katastrofer. Det kan være tilgang på materialer, og sånn som nå, så ser du at å få tak i elektroniske kipper, for eksempel, har vært et problem. Så veldig mange som har hatt stor produksjon og veldig stor suksess, har problemer med å levere varer, for eksempel.

Så enn så lenge så har ikke vi det, men det kan på en måte bli sånne type hindringer for å få ut produktene rett og slett. Du ser på det som den største utfordringen?

Ja, faktisk så kan det være en utfordring, ja. Faktisk. Så dere nå har dere i gang med pilotprosjekter? 3-5, var det det? Ja. Vi har en ute allerede, så vi... Ja. Og hvor mye skal dere hente neste runde? Nå skal vi ut og hente 20 millioner. 20 millioner. På hvilken verdivurdering da? Sånn ish? Nei, rundt 90. Rundt 90. Ja. Dere har fått med Bård Eker.

Bård Eker er en liten aksjonær i det hele. Han jobber med hike, og vi ser at vi har en veldig god synergieffekt. Han jobber med autonome båter nå, og på de stoppene skal vi forlenge reisen med at vi kan sykle videre, for eksempel, eller sykle til. Vi er veldig opptatt av den sømløse reisen.

Jeg skal bare se for deg på et sånt, vi var på campingferie i fjor, hvorfor har du ikke bare en masse sykkeltårn her, så kan man leie sin egen sykkel? Ikke sant? Eller for eksempel på alle destinasjoner oppe i fjellet, så kan du leie trengsykler, og så kan du levere dem når du vil, for da er det ikke avhengig av åpningstider eller noen ting.

Det er så mye du kan gjøre med bikeloop når du har det egne rommet. Bare det at med sykkelservice for eksempel, du kommer på jobben, du bestiller, du trykker på en knapp og sier jeg skal skifte dekk over løpet av dagen når du har sittet på jobben, så har de skiftet dekk for deg.

Eller at du ønsker å handle varer på et kjøpsenter, og så har du klart å ta med deg alt sammen hjem. Da setter du deg i bikeclub, og så blir det kjørt hjem til deg etterpå. Det er masse muligheter. Det jeg tenker på som en utfordring, det er jo mange seriegryndere som har sterke meninger. Hvis det utvikler seg en friksjon i teamet, så kan det være døden.

Det skal litt til, fordi vi har på en måte samme målsetting, og vi vil veldig gjerne at dette skal lykkes. Noen ganger må man gå på kompromis, og la de andre ha noe mer å si. Dette er en dynamikk. Jeg tenker at, i hvert fall i min karriere, så har jeg ikke vært med på sånne konflikter at det har gått utover...

utover firmaet, sånn sett. Og en annen ting du ikke har vært med på, hvis jeg ikke tar helt feil, er å hente penger. Fordi dere klarte å bygge det uten å hente penger, altså forrige reisen da. Ja. Så hvordan er det å hente penger? Nei, altså nå har vi jo på en måte hentet, frem til nå så har vi jo utviklet loopen, og også backoffice-systemet, og appen, og så videre. Og det har vi hentet 15 millioner til. Ja, hvordan var det? Hvordan var prosessen? Det var... Helt ærlig.

Ja, nei, altså det... Nei, jeg synes det har vært en veldig spennende reise. Noen ganger så er det litt nervepirrende, men vi har jo hatt veldig mange som har tro på prosjektet, og jeg tror det med at... Helt ærlig så tror jeg at de er veldig trygge på at vi klarer å gjennomføre det. Og jeg tror det er veldig mye menneskene det går på. Ja, mer enn produktet.

Ja, i hvert fall i starten, for du har en idé. Du kan ikke vise til noen andre produkter som er like. Er det noen som sier nei? Ja, det er jo alltid noen som sier nei. Og hva er begrunnelsen deres? Begrunnelsen kan jo ofte være at det er litt for tidlig for dem. Det kan være...

At det ikke er innenfor den kategorien som de ønsker å satse på. Så det er jo sånne type tilbakemeldinger man kan få. Men som sagt, det er først nå vi går ut til de mer profesjonelle investorene. Og hvordan er den erfaringen så langt? Hva er veldig kult, og hva er veldig kjipt?

Vi starter nå, det er nå vi på en måte starter med den prosessen, så jeg har ikke så veldig mye erfaring med akkurat den delen her nå. Men det jeg tror, det er at det er veldig mange som får inn masse pitcher hver eneste dag. Så da tenker jeg, ok, da må du på en måte skille deg ut. Hvordan gjør du det?

Vi jobber nå med å lage en liten teaserfilm, og tror at det kan være, kanskje vekke oppmerksomheten til MS-dolen på en litt annen måte enn at du bare sender av gårde en pitch, som de er vant til å se hundrevis av. Og det å skape entusiasme, det tror jeg har veldig, veldig mye å si. Og det at du må få de til å tro på deg som person. Ja.

For mange er det vanskelig å hente penger nå, hvor mye investisjon vi er i. Er det noe du har hørt og har opplevd noe til? Vi har ikke opplevd noe til det enda, men jeg har hørt det. Så vi vet jo på en måte ikke hva... Jeg har ikke inntrykk. Jeg tror at...

Jeg tror det skal gå greit, for jeg tror at de som er flinke, de får det til, uansett. Og det går litt på det. Og det går litt på å ha troen og ikke gi opp heller. Så hvis man får et nei, så må man på en måte ikke...

Ta et nei for et nei. Man kan prøve en annen approach, eller man kan også gå videre. Hvordan legger du opp planen nå? Har du x antall investorer du skal møte i løpet av en tid? Eller hvordan er prosessen din?

Prosessen vår er at vi har satt opp en liste på de vi ønsker å ha med oss. For jeg tror at de investorene som skal investere i BikeClub, de håper jeg også har noe å tilføre til selskapet.

Nå skal vi ikke ha mange investerer som venner og friends and family. Vi skal ha noen som har tro på oss, som vil være med oss videre, og som investerer videre i neste omgang. Det er viktig. Hvor mange er det på lista? Det har jeg ikke helt kontroll på, men det er ikke så veldig mange. Så vi får se da. Kanskje blir det større etter hvert, men jeg tror på at

Jeg tror på at vi nå har blitt litt, vi har lest oss frem til de vi ønsker, og blitt kjent med dem, og satt oss litt inn i hva de jobber med, og hva de satser på, og så videre. Så jeg håper at noen av de ønsker å være med oss videre.

Vi skal avrunde, og siste spørsmålet er hvis du skal gi noen råd til grunnere som kommer etter i løypa, hva er ditt viktigste råd? Jeg tror at det er veldig viktig å se på potensialet. Hvis du har en idé, så må du ikke ha skylapper. For det første så må du ut og se hva er realistisk? Hva er det som finnes?

Noen tror at de ikke har noen konkurrenter, vel man har alltid noe som er i nærheten. Så det er veldig viktig å bli kjent med konkurrentene sine, av det produktet man har ideen på, og hva man ønsker å skape, og være realist rett og slett. Er det livlaget eller ikke? Hvis man er litt i tvil, så tror jeg ikke man skal... Er det flere ting du har tenkt på som du bare har avfeid? Det er ikke bra nok?

Ja, og det er veldig lurt å pitche det til flere. Selve bare ideen, å gå ut og høre, undersøke, være nysgjerrig, høre med andre mennesker om hva de syns. Vi hadde et, før jeg startet, eller før vi etablerte ByClub, så var vi også innom flere andre konsepter som vi forhørte oss med. Hva er det du skulle ta?

Vi har skrotet noen software-prosjekter, men vi har ikke skrotet de. Det er ikke skrotet bare at det er bike loop, faktisk. Det var bare, vi tenkte dette er

innertider, og når du ser en sånn mulighet komme opp, hvor du ser timingen er bra satsingen er bra myntenheten er akkurat det samme som da må du bare gå for det. Ja, jeg håper vi møtes igjen om en par år hvor dette har blitt en supersuksess jeg ønsker i hvert fall masse lykke til videre Hedda det er jo, dette kommer til å noen kommer til å klare dette her så for å se om det blir det da Ja, vi satser på det

Takk skal du ha. Takk skal du ha. Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den, og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no, og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.