Ja, da ønsker jeg velkommen til en stømt episode i Skifters podcast-serie. Nå befinner vi oss i Stavanger på Nordic Edge Expo, som er en smart city-konferanse her i Stavanger, og som er blant annet økt med fire ganger fra i fjor, så det er virkelig et sted som er i vekst.
Men det har skjedd noe enda mer spennende enn en konferanse. Det var fremleggelsen av statsbudsjettet på torsdag. Og med meg her til å diskutere statsbudsjettet har jeg Daniel Rasvidal fra Abelia. Hei, hei, Daniel. Hei.
Du jobber i ABL sin innovasjonsforening. Det er riktig, Forening for Innovasjonsselskapet. Det er et integrert bransjeforum i ABL. Og så har vi med oss en stortingspolitiker og medlem av finanskomiteen, Torstein Tvett Solberg for Arbeiderpartiet. Stemmer det? Det stemmer. Hei hei. Og
Jeg tenkte at vi kunne bare gå rett på saken. Det var mange gründere og engelinvestorer som jeg tror ble skuffet når statsbudsjettet ble lagt frem i går, hvor regjeringen sa at det ikke vil komme skatteinsentiver på investeringer i tidlig fase. Hvorfor reagerer man på det?
Jo, for det første tror jeg det er fordi at potensialet for å bruke private investorer mye mer inn mot tidligfase er til stede. Det har vi sett de senere årene. Og det et skatteinsentiv kan hjelpe til med er jo faktisk å få flere til å hoppe ned fra gjerdet og bli med.
Vi tror både at kvaliteten på D-flowen i det norske økosystemet har økt de senere årene, og så har det kommet til en rekke gode initiativer. Angel Challenge er et av dem. Vi har fått en presåkornordning som gjør at man kan jobbe med inkubatorer og engelighetsverk og TTO-er. Så mye ligger egentlig til rette for at vi kan ytterligere styrke den D-flowen, og Norge er jo i tidligfasen nå på vei oppover, viser statistikken fra blant annet Nordic Web.
Så at man da svarer at man fortsatt skal utrede dette, det er litt svagt, synes vi. Så vi får se. Vi har lagt frem vår modell, og vi håper at den kan bli presentert. Vi kaller den for kapitalfund. Torstein, du har jo tidlig vært positiv til skatteinsentiver på tidligfaset investeringer. Når du leste budsjettet, hva tenkte du da?
Nei, jeg ble litt skuffet, litt overrasket egentlig i tillegg. Det som kom i statsbudsjettet var jo et resultat av skatteforlike som kom før sommeren. Det er alle partiene på Stortinget som stod bak forlike, sa tydelig formulert at den ønsket at Finansdebattomangen skulle utrede disse skatteinsentivsordningene. Og det har Finansdebattomangen nå brukt ti måneder på.
Og da var vi litt overrasket over at den ikke hadde kommet lenger, og at, som Daniel sier, at konklusjonen kun er at den skal se videre på det, og på en måte skyve beslutningen enda lenger frem. Nå har vi på en måte litt mer på bordet. Vi får jo Finansdepartementet sine vurderinger av det. Det er jo i hvert fall et skritt i riktig retning. Og så får vi jo se da hva diskusjonen i Finanskomiteen i denne runden blir. Men vi arbeider på det i hvert fall utholdmodige på å få prosessen mer
Når det kommer en konkret bestilling fra Stortinget, som på en måte er regjeringens oppdragsgiver, og de ikke leverer på det i løpet av nesten et år,
Hvilke sanksjonsmuligheter finnes det? Veldig godt spørsmål, men jeg tror det sier noe om den realiteten som har fryktet når man har diskutert dette tidligere også, at den største motstand mot å få til dette er nok ikke politisk, men mer i hele byråkratiet og kanskje i finansdepartementet og institusjonene.
Det institusjonelle som ligger rundt det vedtaket fra Stortinget var jo nettopp en erkjennelse av det vi ser. Norge er et land med mye kapital, men nesten all den kapitalen er i eiendom. Det må vi skifte på, og da for eksempel å se til UK, Sverige, de landene som nå har prøvd å få til sånne ordninger, lære hvordan man kan lage en norsk modell,
som nettopp kan få endret litt på det bildet vi ser nå. Nå er det veldig mye spennende ideer, som vi ser nå når vi er med i Stavanger, som trenger kapital for å kunne vokse, for å bli nye gode arbeidsplasser. Og da tror jeg vi trenger noen sånne insentiver for å få det skikkelig på plass. Så du sier at det er ikke først og fremst et politisk problem, men det er et byråkratisk problem. Det er teget i byråkratiet som gjør at man ikke klarer å komme med, altså enten si
Nei, det skal vi ikke gjøre. Eller utredet, og finne ut om at dette skal man gjøre. Fordi når jeg intervjuer grunner og investorer og diverse mennesker i den norske start-up-senden, så er dette punktet det alle penker på. Dette må vi få ordnet. Det er ikke noe slik at man skal få...
blir veldig sterkt insentivert for å investere i startups, men problemet er at det er så ekstremt sterke insentiver for å putte pengene inn i eiendom. Det er så skjevt.
Og kan man ikke bare løse det? Er det ikke viktig nok problem? Jo, det er jo det. Først og fremst fordi det handler også om at hvis vi får i gang en positiv spiral, da, hvor X-grunner som på en måte har gjort det bra, kan gå inn og bli investorer. De vet jo hva de vil si om at de bygger opp et selskap, og de har spisskompetanse ofte, og det er akkurat det de selv holder på med.
Og et skatteinsentiv som da gjørs tilgjengelig for den type aktører vil over tid, tror jeg, skape en sånn positiv spiral hvor du får på en måte fjorårets vinnere til å hjelpe frem med morgendagens bedrifter. Det har vi liksom ikke helt klart i Norge på samme måte som en del andre land ennå. Men jeg er helt sikker på at vi kan få det til, fordi det er kvalitet i de menneskene som jobber her. Men vi må få i gang den spiralen og hindre at alle penger flyter bort mot hva det
improduktive investeringer som eiendom tross alt delvis er da. Vi kan liksom ikke leve av å bo bare i landet vårt, selv om det er fint. Denne byen er jo egentlig et godt eksempel på nettopp det. Det er mye kapital her, mye rike stathold, pensjonister som er interessert i teknologi og som jeg tror ville ha hatt veldig stor interesse av å gå inn i selskapet og ikke minst bruke den pensjonisttilværelsen sin til å være med og være mentor og bygge opp selskapet. Men
Noe av utfordringen ligger jo også i at vi en gang begynner å diskutere skatteinsentiver, så er det veldig mange problemstillinger, problemer og utfordringer som kommer. Vi en gang skal endre noe på skattesystemet, så det er liste av problemer og utfordringer med skattesystemet som jeg tror gjør at
at Finansdepartementet og ikke minst finansministeren nødler såpass med å konkludere, men skal den få løst det, så tror jeg det ligger også politisk at den fra Stortingets side tør å skjære gjennom og at vi pusher på for å komme nærmere en løsning.
Og vi er ubekjent nok på å si at vi har faktisk funnet løsningen da. Vi har vært veldig klar over, altså vi gjorde en utredning for å undersøke hvordan det fungerer spesielt i engelske ordningene. Og så så vi på hva er kompatibelt med noe, og hva har vi ellers for mekanismer i det norske systemet. Vi har jo skattefunn, det ble innført for rundt 15 år siden.
Og før det så var metoden for å dele ut penger til forskning direkte via forskningsrådet, og så endret man på det og tillot på en måte en ny mekanisme til å testes ut. I første liten skala så har det på en måte vokst på seg. Og nå viser jo alle evalueringer at skatteforholdet er et veldig effektivt virkemiddel med lave administrative kostnader som funker etter hensikten å få flere til å forske og utvikle, særlig SMB-bedrifter.
Det vi foreslår er egentlig samme mekanisme hvor du ikke knytter opp mot måte inntektsfradrag i din selve angivelse, men rett og slett at du ved å søke på det virkemynd som vi vil kalle for kapitalføen, får et skattefradrag på 25% opp til en million kroner. Og det betinger at du selvfølgelig putter inn 3 av 4 kroner, 75%.
av dine egne penger, så du kan aldri få utløst selve skattefra uten det. Det gjør at egentlig hele diskusjonen om at dette endrer på skattesystemet er ganske meningsløs diskusjon, for det vil på en måte kringgå det på samme måte som skattefunn gjør det, og på samme måte som BSU-ordningen som skal få unge til å spare til boliger. Så vi synes at
Vi må bygge videre på den gode norske tradisjonen om at man lager insentiver for det man vil ha mer av, og så gjør man det på en enkel måte. Dette er fullt implementerbart, og vi har jo beregnet kosten innledningsvis på at provenyeffekten, som det heter på fint, til 125 millioner kroner. Det vil bety at hvis det blir 125 millioner kroner, så kommer det 375 millioner kroner til private penger, totalt 500 millioner til tidligfasende investeringer. Det vil jo være et
skikkelig løft for den norske start-up-senderen. Når jeg hører 125 millioner, så tenker jeg at det er mye penger. Men det er jo ingenting. Vi setter opp en statsbudsjett. Det blir 500, fordi 3-4 kroner kommer fra private. Så en halv milliard blir penger i den norske start-up-senderen. Når det finnes løsninger utenom skattesystemet, hvorfor kan man ikke bare gjøre noe? Det er noe med at forstålsen
forstår myndighetene og staten, forstår de hvilken utvikling vi er inne i, hvor raskt ting går, og at det politiske systemet er det dynamisk nok til å kunne ta unna den utviklingen, når man ikke klarer å komme med noen forslag til hvordan vi skal løse det problemet, at vi har for lite kapital i tidligfaldsselskaper.
Dette er jo egentlig en veldig god test akkurat det du spør om. Om man forstår det godt nok, om man forstår de mulighetene som er her. Jeg føler jo at her i Stavanger så forstår man det kanskje mer, fordi en skoendrykk er enda litt mer her, arbeidsledigheten er høy, en ser seg om etter nye næringer, så forståelsen når man snakker om disse tingene her er større, tror jeg, enn seriøse andre deler av landet. Jeg håper jo at Stortinget har benyttet anledningen til å
mer de konkrete forslagene som er at den ikke legger seg i skytte og graven i noe som helst parti der den har liksom tråd at sin løsning er den beste men at den klarer å få på plass noen sånne insentiver for vi kan ikke fortsette sånn som det er nå der nesten all kapital i Norge forsvinner inn i eiendom og at de mange start-up selskapene sier de mangler kapital og som du sier så er tilbakemeldingen jeg får for alle grunner jeg treffer at dette
er noe vi må få på plass, og jeg synes det har vært veldig inspirerende å se til Storbritannia, når de lagde sin ordning, hva resultatet det har gitt, og da snakker vi om mer enn en halv milliard, det er milliarder som man har tilgjengelig gjort for grunndagsselskapene, samtidig som at det har skapt veldig mye arbeidsplass, altså de fant det som løste den gårdiske knuten der borte i Storbritannia, jeg tror
Jeg tror vi raskt kan komme her i Norge til at vi også får funnet ut hvordan vi løser opp i den knuten som du nå beskriver. Ja, for det er jo politiske enigheter om det. Altså, Høyre...
Torbjørn Isaksen gikk rundt i deres forslag han satte utfordringer for programkomiteen og foreslå blant annet skatteinsentiv på tilfaseinvesteringer så det er jo politisk flertall for det altså Venstre arbeiderpartiet det er vel ikke tatt noen beslutning der ennå men jeg tror Hadja Tajik var ute og sa noe om dette her men
Så er det et byråkratisk problem i Norge når det gjelder utvikling av politikk? Jeg kan jo si at det er riktig, og spesielt igjen når man diskuterer skatt. Og noe av utfordringen ligger jo i å prøve å fremskrive, som du sier, gode gamle ord som vi bruker ofte i finanskomiteen, er å prøve ny effekt.
og det å få Finansdepartementet til å se på hva troen effekten av dette er. Når det gjelder skatteinsentiver, så har den en tendens til å regne det veldig negativt hjem, at det koster masse, men erfaringen fra Storbritannia er jo det motsatte, at det skaper såpass mye aktivitet, at de ekstra antektene en får for nye arbeidsplasser og for ny aktivitet, det veier opp for deg i mange gangen. Så jeg tror jo nettopp derfor at det er viktig, og veldig bra med den rapporten,
som kom før sommeren, og vise hva Storbritannia for eksempel har fått til, og hva det har betydd, for det er det som jeg tror vil være vippepunktet for å få på en måte alle norske politikere til å skjære igjennom, og si at dette bare må vi ha. Så vi kan ikke utvikle en egen løsning, vi må se at andre har gjort det før oss. Og så kan vi ikke vente på finaldepartementet, de tror jeg aldri kommer til å forstå hvor smart dette er. Det trengs politisk at det skjæres igjennom. Ja.
Har du siste kommentar før du går videre? Nei, jeg er helt enig. Vi må rett og slett, Stortinget og andre lande generelt, vi må være mer opptatt av inntektssiden på dette budsjettet enn bare uttrykkssiden. Og nettopp skatteinsentivet for vekstbedrifter er jo nettopp noe som er hele kluet. Det handler jo om at man
Ja, man setter av en penger til dette, eller altså tap i skatteinntekter, nettopp under den forventningen at du skal få frem bedrift som skaper nye verdier som du ellers ikke ville fått i samme tempo eller samme omfang.
Yes, neste punkt. Oppsjonsskatten endres ikke, rett og slett. Litt da? Ja, litt. Det er vel 1500 kroner. Det er vel betydelig en aksjerabatt. Ja, altså det er marginalt, kan vi jo kalle det. I praksis er det akkurat som før. Jeg nevnte det da, når man snakker med spesielt investorer, så vil de ha initiativ på investeringer, mens grunndere, som skal bygge et selskap,
De har ikke mye penger, og de vil ha med flinke folk, og flinke folk koster penger, eller så kan de få en andel av selskapet. Og da er opsjonsskatten, eller opsjonsskatt, eller opsjoner, kan jo være et godt virkemiddel for å få med seg flinke folk på en fremtidig tenkt verdi. Og
Hvorfor skjer det ikke noe med oppsjonsskapen? Det skjer en bitteliten endring at de øker den skattefri fordelen fra 1500 kroner til 3000 kroner, men dette er jo veldig små penger for en privatperson. Tross alt er det en bot på trikken i Oslo litt til. Hovedsaklig er problemet, poenget med det er at gründere og andre som ikke kan betale ut høy lønn kan tiltrekke seg til rettefolket, og dette er jo en internasjonal arbeidsmarked hvor man kan trenge spisskompetanse.
Og disse folkene er lett bevegelige og mobile globalt, og vi må i hvert fall ha et sånt, det man kaller for level playing field med de nordiske landene, men det er bare et minstekrav når det gjelder regulering og lovgivninger og sånt. Men, altså, det hovedsakelige problemet med det forslaget som nå blir lagt frem, det er jo at det ikke adresserer hovedutfordringen, for hovedutfordringen er at man
som beskriver at denne fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgivergift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte ble eier av aksjene. Det betyr at problemet med at man beskatter seg i årene før verdiene eventuelt realiseres fortsetter. Det betyr også at man som medarbeider risikerer å måtte betale skatt av aksjoner som kanskje aldri realiseres,
Fordi at et selskap kan faktisk gå konkurs. Særlig grunnskapsskapet har jo en tendens til å gjøre det av og til. Og vi mener jo at beskattningen først og senest når verdiene realiseres, ikke fiktive beregnede verdier underveis. Vi er alle for at man skal betale skatt. Så det er ikke det denne debatten handler om. Det handler om beskattningstidspunktet og realitetsknytningen av de verdiene som faktisk beskattes.
Kan du forklare dette ennå enklere? Det var det pedagogiske visjonen. Jeg forstår det. Ok, ennå enklere. Du kan sammenligne med. Hvis du får en oppsjon på aksjer til lundekurs i en bedrift, så er det nesten som å kjøpe et lodd.
Det loddet betaler du en skatt på underveis før du vet om du egentlig har en verdi. Det betyr at du faktisk kan sitte igjen som ansatt i et sånt selskap og ha betalt masse skatt på en verdi du aldri fikk ta del av. Derfor må du flytte tidspunktet for beskattning til når du faktisk får utløse det loddet ditt. Da vil du dessuten vite nettopp hvor stor den grinsen faktisk var. Og det er jo et perfekt grunnlag for å beregne skatten. Er det litt som når du sitter på en bolig og prisen stiger med 10% i året, så skal du skattes?
Skal du skattes av det underveis? Er det litt samme måte? Skal vi se. Nå er det ikke regndomskatt, det har jo kommet til Oslo. Nei, men du sitter på en verdi som er egentlig teoretisk, før den er realisert. Og den stiger, altså den er teoretisk. Og så...
Men et eller annet problem er det. Du kan sammenlegge med det selvfølgelig, men jeg mener at den regelendringen her er jo relativt liten. Det betyr bare at man endres beskattningstidspunktet. Alle er enige om at man skal betale skatt. Det er for så vidt en debatt om at man skal beskatte som kapitalinntekt eller arbeidsinntekt, kjennslinntekt. Den debatten
har ikke jeg lyst til å ta nå. Jeg er mest opptatt av at man faktisk flytter på tidspunkt for beskattning. Det tror jeg er det aller viktigste i første runde, å få en enhet rundt at det hvertfall skal være mulig å få til. Er det
Er det byråkratiet her også, eller Torstein? Her er jeg jo litt redd for at det skal bidra til at det blir noen sånne loopholes som gjør at den jo i størst grad handler om større penger og større fiskere som eventuelt vil bruke disse ordningene til å gjemme vekk penger for beskattning.
Vi har jo sagt i Arbeiderpartiet at dette er noe vi vil se på. Har liksom ikke landet helt på hvilke ordninger og sånt det skal være, men Jonas Gård Støre har jo sagt at dette er en av de tingene han vil gå grunnig inn i hvis han blir statsminister. Som også henger litt sammen med at han har lyst til å ha en teknologisjef på statsministerens kontor og gå grunnig inn i disse problemstillingene om hvordan han kan skape et godt system for grunnere. Ja, så
En ting er jo hva dere politikere tenker og mener personlig, som mennesker, som fornuftige mennesker. En annen ting er jo hva man kan mene og si i en kontekst, i form av et politisk parti, i form av en opinion, og så videre. Jeg har inntrykk av at opsjonsskatt har blitt veldig stigmatisert, nettopp på grunn av noen tidligere lupåls.
Og det går rett inn i en sånn venstre-høyre-akse-debatt om at de rike skal få mer og så videre. Kan man liksom ikke...
er det ikke mulig å bare frigjøre seg fra det? Å lage et enkelt system som gjør... Løsningen er ikke nødvendigvis at man fjerner prosesskatt, men problemet her er jo at man ikke kan insentivere medarbeidere med andre ting enn penger slik det er i dag. Så kan man ikke...
Kan vi ikke bare løse det problemet? Hvor vanskelig er det å løse problemet? Jeg er veldig glad for at du innerst inne tenker mer fornuftig. Det blir det godt til å skrive på. Og jeg tror en senere ikke større grad problemet nå, og litt det du sier tror jeg er riktig, det må fjerne seg litt ifra, er den fortiden som var. Nå har det skjedd veldig mye i Norge og i denne
i hele egentlig miljø- og økosystemet bare de siste årene. Og da synes jeg i hvert fall at det er veldig viktig at vi også har et skattesystem som følger med på de nye trendene, og som på motsatt side ikke blir en stengsel for videre utvikling. For litt det en ser nå, altså frykten for å skape nye loopholds gjør at det blir en stengsel, men vår
på en måte, og det er jo vår jobb som politiker å prøve å lage et system som er litt midt i midten der, men som klarer å utvikle seg, som klarer å tenke nytt, og som klarer å være med på de nye trendene. Systemet kanskje står fast heller, for det gjør ikke resten av verden. Det er klart det at hvis vi går 15 år tilbake, det var vel rundt i tidspunktet hvor en opsjonslov i junien som gjelder nå ble vedtatt. Det var jo på bakgrunn av noen skandaler, la oss kalle det en spade for en spade, og
men i mellomtiden så har det på en måte utviklet seg et internasjonalt økosystem, nettopp av startups i alt ifra Silicon Valley og utover hele verden, hvor nettopp denne mekanismen tas i bruk. Så vi må også se på dette egentlig som en lik konkurranse mellom forskjellige land, og i det minste så bør vi ha relativt like
og lovgivninger på opsjonsbeskattning i Norden. Det bør det være gode følelser til for, fordi vi tenker ganske litt, vi er ganske like land, vi har det samme oppfatningen om rettferdighet og det å både gi og ta og utøve og alt dette. Men du skjønner jo at for en politiker som har beste intensjoner om å få fikset problemet, så
Hvis Støre skulle foreslå dette, eller Arbeiderpartiet, så vil de høre det fra venstresiden, tror du ikke det? Jo da, men som sagt, hvis man begynner i hvert fall å bare flytte seg fra tidspunktet, det kan jeg ikke forstå skulle være veldig kontroversielt. For det er en mer teknisk sak. Ingen har tenkt å fjerne beskattningen på at man får en fordel. Vårt forslag går ut på at du skal fortsette.
betale skatt. Det er ikke det det handler om, men det handler om hvordan det skjer og hvordan det slår ut. Og så mener jeg da at man må skjelde til, nå er det samt akkurat samme debatt i Sverige, jeg vet Danmark har det også, Finland vet jeg ikke, men de har det sikkert også. Laget system som på en måte er i vår nordiske kontekst relativt likt,
så får du i hvert fall endret på, og det handler mer om at man tilpasser seg på en måte hvor det er næringslivet som vokser frem og gir de gode nok vilkå. Ja, det er slik. Et poeng som jeg synes er interessant i den venstre-høyre aksen som du drar opp, er jo det som må skille det norske grunnet og miljøet litt fra for eksempel USA, som jo mange ser på som det gode eksempelet.
I USA er det å være grunndør noe for de privilegierte få som har kapitalet og som har hatt råd til høy utdanning. I Norge er vi veldig heldige at utgangspunktet er at alle kan bli en grunndør. Vi har et veldig godt utgangspunkt.
Hvis vi ser de utfordringene som vi nå har snakket om, samtidig som grunntanken fortsatt kan være at det i Norge har alle muligheten til å bli grunnet, så begynner det jo også å høres ut som noe som også arbeider på TIA og Venstre siden for eksempel og kan gå for.
Ja, en ting er jo innslagspunktet, men andelen skatt er veldig høy også. Det er jo skatt som inntektsskatt, og i tillegg må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift.
Så det er en reell skattebyrd på over 60% Ja, det er en av det som jeg sier det er der man må harmonisere det mot de andre nordiske land og det pågår i diskusjoner i hvert fall i tre land Yes La oss gå videre Pre-såkortsordningen det er en ordning hvor staten sier du, vi har ikke peiling på hva vi skal putte penger inn i så la de private gjøre det så matcher vi beløpet Ja
I fjor så var det beløpet på var det totalrammet på 100 millioner Nå har det fortsatt kuttet til 50 millioner Hva tenker vi om det? Jeg tenker at det er veldig dumt Skal vi vente av det Fordi ordningen har jo Vi sa når vi lanserte det forslaget At
Grunnen til å bruke en pres- og ordningsmekanisme handler om at du får de aktørene som sitter tettest på økosystemene der ute til å ta ned risiko og jobbe med de selskapene. Hvis du kan matche opp kapital fra staten, i dette tilfellet i Norsk Norge,
så er det en mye enklere måte å oppholde kvalitetssikre investeringer, ta ned risiko og få det til å utløse privatkapital. Ordningen har jo så langt vist seg å være veldig effektiv nettopp på å utløse privatkapital. Da har jo Kone fungert et helt år ennå, så det er jo litt merkelig at den talen er for det med å testa det ut. Men 50 millioner er alt for lite til å få den ordningen til å gjøre jobben. Hvis vi ser på denne økningen i tidligfaseinvesteringer som har blitt registrert, blant annet av The Nordic Web,
på tekst siden i dag. Så jeg sa til han da han var her i fjor, det kommer til å skje en MD her neste år, fordi vi kommer med en ny ordning. Og det har også skjedd, og det var slått ut i statistikken. Og så skal vi da plutselig ta ned det igjen. Det virker for meg ikke riktig. Men for å være litt fair da, så foreslår du jo en overføring på 100 millioner årlig til Investinord, og hvor Investinord får en slags match-roll.
Så de pengene blir ikke helt borte. Nei, men samtidig så plukker du ut 1,2 milliarder fra Investinord. Så det tar 12 år å komme opp på det samme nivået de var på. Den saken er jo kanskje litt mer komplisert enn bare det. De åpner i sitt nye mandat for Investinord, som er foreslått, at Investinord skal gå inn og kunne matche opp tidligfasepunkt. Bare før vi går videre på det, hva er Investinord?
I Vestinor er statens investeringsselskap hittil i venture- og vekst- og ekspansjons- og internasjonaliseringsfasen. Midt mellom solkonformene og Argentum. De investerer altså i selskaper som har kommet litt videre? Hittil har de kun investert direkte i selskaper, men nå føles det at de også skal kunne investere inn i mindre fond. Litt det samme som presåkornene egentlig funker som, så det virker litt rotet å ha to aktører som gjør akkurat det samme.
Men det som de tviler om er at på grunn av de formuleringene som er i startkjettet så virker det nesten som om de skal slutte å være aktive i venturefasen. Og det rimer med at man tar vekk 1,2 milliarder fordi i venturefasen trengs det store penger. Så det mange da tror, og vi ikke helt fått klarlagt det enda, er at InvestNord skal bli en mer rendrukket tidligfase-investor.
som ikke i like høy grad skal være aktive i venturesegmentet. Og det kan være dramatisk, fordi at på grunn av at venturesegmentet er litt svagt i Norge, så har vi siste årene hatt mellom en tredjedel og halvparten av investeringene i Norge som da har blitt gjort av Investi Nord.
Hva tenker du om det, Torstein? Vi ble egentlig litt overrasket, for Investing Nord har jo egentlig fungert ganske bra. Det er det som var og er oppdraget. Som Daniel sier, 30-40% av venturekapitalen investert i Norge har kommet derifra. Hele poenget med å lage et sånt
statsinstrumentet har jo nettopp vært for å bygge opp bramsen, og vi er jo ikke ferdige med det, ikke minst når vi ser så høye tall som 40%. Så vi er overrasket over at den i så stor grad endrer
innretningen på InvestiNord. Vi har jo vært positive til den presåkordens ordningen nettopp fordi han treffer i den tidlige fasen der han ikke har hatt gode nok virkemidler før. Derfor synes vi det er litt rart at den endrer InvestiNord såpass, og derfor føler vi
fjerne de fra venture-segmentet, der han også trenger de, samtidig som han også kutter i presåkåren. Og litt av grunnen til at presåkårenordningen i fjor var på 100 millioner, var jo den ledighetskrisen vi fortsatt ser. Så derfor er vi jo spesielt overrasket over at den kuttet i presåkåren, når ledigheten fortsatt er høy, altså behovet for denne ordningen, er jo veldig til stede. Vi er jo også veldig
enig med det som Daniel beskriver om at presåkoren fungerer godt fordi det er matching en får i tillegg bygd opp gode, får med privatkapital samtidig som en bruker de miljøene som er ute lokalt
Og den måten å tenke på er jo litt ny i Norge, å gjøre det på den måten som den har gjort, men jeg ser det har funket veldig godt. Jeg møter mange miljøer rundt omkring i hele landet som har skrutt veldig av den nye ordningen. Så vi er overrasket over overkuttet, men skal også nå gå litt mer inn og se på detaljene, og se hva regjeringen mener med denne. Ja, og det er akkurat det som det sto både hos Skifter og i DN, at det var forvirring om dette, og det er nok dekkende.
Så igjen med forbehold om at vi da ikke fullt og helt kjenner alle intensjoner og eksakt hvor langt det vil slå ut. Men bekymringen er jo i hvert fall at det virker ulogisk da som vi får i forløpet tror regjeringen om det beste. Men det virker ulogisk at du da har pushet på og fått virkemidler etter bedre tidsskudd, presokon, følgi inn i tidlig fase. Og så da når du har fått opp en kraftig økt deal flow og investeringer privat.
så trekker du på en måte bort det som skal ta det videre i venture-segmentet. Så jeg savner vel egentlig mest av alt en helhetstenking rundt hele tenkingen på disse kapitalvirkningene, helt fra tilskudd, pres og kons, åkorn, venture og ut mot buyout. Det har jeg tatt ordet for lenge at det burde man se...
gjerne legge frem en stortingsmelding rundt det. Det kan være et tips til Arbeiderpartiet hvis dere skulle ha på noen kontorer. Trenger vi en chief innovation officer helt i topps i regjeringen? Det mener jeg svaret er ja på, og jeg har til og med et forslag til dem. Kjessad Rane i Microsoft.
Jeg tror han har søkt jobb en gang hos Erna, men han føler det er plukket opp nå. Men han vil høre til strålende kandidater i hvert fall. Er det fordi han møtte han her, eller? Nei, jeg har møtt han før, men han har gode ideer og er en energibund. Hvem er din kandidat til Skip Innovation Officer?
Jeg har ingen kandidat, men Garstøre har jo sagt at han gjerne vil ha en sånn type posisjon. Han har jo vært både i USA og møtt Obama sin sånn mann, og i UK så har det jo hatt veldig gode resultater med det samme. Og jeg tror at det kan være med å bidra til litt det vi snakket om tidligere, å løfte den departementskangelen.
litt sånn opp på et høyere nivå, og at en kan få til da å si at en ser helheten, og skjære gjennom og si at dette er noen av de tingene vi trenger. Så her er en av de få plassene jeg synes vi skal lære litt av i USA. Du hadde en kandidat, var det du? Jeg har ingen kandidat. Ingen kandidat? Nei.
Kan vi ta forslag på Twitter? Ja, det er bra. Jeg tror vi stopper der. Tusen takk til deg, Daniel Rassidal, og deg, Torstein Tvett Solberg. Veldig interessant å høre hva dere mener om statsbudsjettet. Men helt til slutt vil jeg gjerne at dere gir et terningkast til statsbudsjettet.
Du må ta av deg AP-hatten, Trondstendt. Prøv å lære en sånn normal fir. Fra et innovasjonsståsted, hva kan vi gi til det? Firer. Det er ganske bra. Ja, men det er fordi at de har jo også økt næringsetterforskning en del av disse innovasjonene i tidligere år. Så jeg ser jo egentlig på regjeringens arbeid i
Er det et diplomatisk politisk svar? Nei, nei, nei. Det mener jeg. De har gjort noen positive greier på at de øker kommersialisering og forskning via å fornye dette. Og vi hadde jo tidligere også sagt at de har fikk etablert resokkolen, så det er jo en produkt som vi kan sitte og snakke om i dag. Nå burde de da ha hatt dem videre på 100, og de burde ha gjort noe mer med skatteinsentiver.
Og hvis det nå får vi grave litt dypere i før vi endelig konkluderer. Men en fire, det mener jeg er sånn fair enough da. Ja, hva sier du Torstein? Når jeg skulle ha tatt opposisjonssatten, så måtte det jo blitt liksom terningkast 1 eller 0.
eller null, egentlig. Så jeg kan strekke meg til terningkast 2, og det tror jeg er mest fordi at jeg, som jeg tror flere grunner av, er litt skuffet. Jeg tror regjeringen har bygd opp forventningen til dette statsbudsjettet med grunn av meldingen og med at skatteinsentivene skulle ses på, og så kommer et budsjett der nivået tas ned, og en ikke får svar på skatteinsentiver. Så i skuffelsens navn så tror jeg terningkast 2 må være rett.
Ja, jeg får vel, siden jeg har vært så kommenterende, så har jeg kommet med en mening. Jeg tar ikke oss null da. Jeg er på Grindalen ståsted. Jeg mener, fordi den åpenbart ikke har tatt utgangspunkt i Grindalen, og det viktigste for landet fremover nå, er å støtte Grindale i å bygge bedrifter.
Og det gjør du gjennom kapital, til å hjelpe investorer å investere gjennom kapital. Og du gjør det gjennom å gi grunnerne et virkemiddel i form av å kunne ansette flinke folk for å bygge beskriften sin. Og her på de to punktene som jeg mener er viktigst, så har det ikke levert. Men kanskje jeg ternekast en, da. Det er vel ikke noe null på en terning. Nei, riktig. Ok, tusen takk skal du ha. Takk skal du ha.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.