Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Hei og velkommen til Skifters podcast. Med meg her har jeg Elisabeth Hulvik som er sjeføkonom i Sparebank 1. I dag skal vi snakke litt om at Trump ble valgt som president i USA og hvilke konsekvenser det har for norsk næringsliv og ikke minst norske gründere. Velkommen. Takk for det. Trump vant valget. Var du overrasket?
Nei, hvis du har følt litt med på annet enn norsk presse, så har en jo sett den uroen som er blant vanlige folk, både med dyrtid og den store mengden ulovlig innvandring som skjer.
i sum gjør det veldig vanskelig for de som har lite fra før, og som kanskje har opp til to-tre jobber, å prøve å overleve. Så det er nok en større uro i USA for rett og slett at de
Ja, ikke har det så bra lenger. Og den frustrasjonen førte jo til en protestvalg da, der de håpet på Trump. Ja, nå er det lett å være etterpålog, men hadde hun Kamala Harris egentlig noen sjanse?
Hun representerer et establishment? Ja, hun var jo en del av eliten. Hun hadde ansvar for grenser i tre og et halvt år uten å gjøre noe. Og så sier hun plutselig at nå skal alt bli annerledes. Men når hun blir utfordret på hva konkret hun ville ha gjort annerledes enn Biden, så greide ikke hun å svare. Og det er klart, da blir du avkledd. At du har egentlig ingen andre løsning enn det som
som har vært. Og egentlig veldig da pro-fri innvandring og at de skal få hjelp. Og det er klart det er
Det er jo tøft for de som vet at det er de som må betale regninger, og må kjempe om jobber, og kjempe om boliger da. Så jeg synes dette er nok et større problem, som også kommer til å bli mye mer på agendaen i Europa, også i Norge, at det er
Det er vanlige folk som må betale for en politikk som ikke har tjent deg slik som den hadde før, der politikerne kanskje i litt større grad var lydhører for hva folk flest
ønske av bedring i levestandard og gode jobber og slike ting da. Men apropos, kan jeg liksom utfordre deg litt? Fordi, altså, handler det om at de, det er vel en opplevelse av at de ikke har tjent dem mer enn nødvendigvis at de har det, eller ikke. Ja.
Når jeg tenker på for eksempel innvandring, du skriver også det i ditt brev, at det vil jo bety at du får færre arbeidstakere. Man har et behov for arbeidstakere. I Norge også har vi behov for flere som kan opprettholde velferdsstaten vår. Samme med USA, de trenger flere folk. Så er det slik at man har klart å snu det til at det er en trussel.
Ja, for det med globalisering og liberal innvandring har jo vært, hvis du ser på hele økonomien, så har det kanskje vært positivt. Men fordelingen av den verdien har vært veldig skjev. Og de som har betalt mest er jo de som har opplevd at Jørnesens bedrifter har blitt flagget til utlandet.
Det er lokale skoler, lokale innovative økosystem som forvitrer bedrifter som ikke lenger har et ønske om å ansette folk for life, men du bare tar de nye billige. Så hele den globalisering og outsourcing-perioden har jo skapt noen tapere som har blitt helt ignorert. Ja.
Det var en sosiolog på slutten av 1800-tallet i USA som skrev at han var bekymret for den entreprenør-ånden i USA.
Fordi eliten hadde så mange gode ting de skulle bruke penger på, at de måtte begynne å beskatte middelklassen og the forgotten man, altså de som bare jobber og går i kirka og ikke bryr seg om politikk. Men plutselig når de får skattetrykket hardt nok, og opplever at de ikke får noe igjen for skatteinntektene, det er alle andre som får noe,
De siste årene har det vært en masse innvandrere som bare har fått, mens de selv har bare fått økt skatt og mistet de gode jobbene. Så det er litt mer komplisert enn bare at en trenger arbeidskraft. For de som bor i USA og som har opplevd at lønningen har stått stille og det greier ikke seg på en inntekt,
De vil jo tjene på at det blir mindre innvandring, for da vil jo bedriften igjen måtte ta vare på de ansatte, utdanne dem, løfte dem og gi dem bedre betingelser. Vi ser det nå en stor bekymring i USA.
Hvordan skal jeg greie å dekke opp for alle de ingeniørene som er i ferd med å bli pensjonister? For en har, sånn som i Norge også, så har ikke en utdannet noe av det en trenger selv. Ingeniører og IT og lært barna ordentlig matte og fysikk og realfag, som du trenger for å bygge kompetanse videre. Så den har på en måte tenkt at det er ikke så farlig, den kostnaden kan vi spare, vi kan bare ta innvandrere. Ja.
Og det går jo til et visst punkt, men så blir det da på bekostning av de som bor i landet, og som ikke får de mulighetene og de gode utdannelsene og gode jobbene som de fikk før. Vil du si at det er innvandring, altså versus, for du nevnte jo at det er globalisering, ikke sant? Kina som vokser opp, blir en stor makt, bilindustrien som har vært stor i USA er knapt...
Det er en skygge av seg selv, med tanke på at man har blitt utfordret fra internasjonalt hold i stor grad, og mange av jobber har blitt outsourcet til utlandet. Apple har jo fabrikken sin i Kina,
Og så videre og så videre. Så er det outsourcingen og globaliseringen, eller er det på en måte den, eller vil du si det er på en måte innvandringen som på en måte... Altså, jeg har satt meg inn i et stort forskningsprosjekt som MRT gjorde fra 2010 til 2013. De er jo eidene av en stiftelse, og de brukte enormt med penger og alle ressursene på universitetet for å analysere innovasjonskraften til USA. Mhm.
Og de sa at vi er i ferd med å ødelegge for oss selv. Og det handler både om at finansmarkedet ønsket pure play selskap, altså asset light, så de presset frem en oppsplitting av tidligere bedrifter der du både hadde forskning, produksjon og innovasjon internt.
Såkalt R&D? Ja, sant. Og så tenkte han at vi skal bare satse på det vi er gode på, design. Og så kan vi flytte produksjonen til siden av. Men så mister du da den innovasjonskraften som ligger i at du også er inne og ser på produkter, du ser på materialet, du produserer og arbeiderne er gode nok til å videreutvikle.
Så den outsourcingen har gjort at den har mistet veldig mye av den innovasjonskraften samfunnet har som helhet. Og det kom et veldig godt eksempel med solforskning, som MIT var den verdensledende på.
Og der forskerne før kunne få produsert prototyper i lokalmiljøet rundt MIT, så var alt flyttet til Kina. Og da mister du den nærheten og innovasjonskraften som ligger i at du
Du ser hele verdiskjeden og salg og kundene og produksjon i ett. Så det er ikke bare outsourcer, det er store deler av et økosystem. Ja, og så forvitre det, for du har da ikke de gode fagarbeidere. Du har ikke ingeniører som har jobbet med produksjon, alle bare jobber med design.
Og så blir det masse arbeid da med å fly, eller sende over blueprints og tilbake. Så du mister noe på veien. Og du mister de gode, og det også beskrever noe som jeg kjenner godt igjen fra sparebankssystemet, at du
De lokalbankene som før kjente næringslivet veldig godt, og som kunne satse på de de visste var flinke, men som kanskje ikke hadde noe på ansettet, der var det et veldig tett samarbeid. Lokalpolitikere som kom fra næringslivet og var politikere som en plikt, det var ikke en heltidsjobb.
Så disse lokale innovative økosystemene der du hadde både skole, forskning, store bedrifter, små bedrifter, banker, lokalpolitikere som alle jobbet sammen med et veldig tydelig mål om å
å hjelpe lokalsamfunnet og skape gode arbeidsplasser lokalt, det har forsvunnet. Banken har blitt kjøpt opp av store bedrifter, og i Norge ser vi at banken har blitt
regulert slik etter 2008 at det i veldig liten grad kan fylle den rollen som det gjorde før med å hjelpe gründere og tidlig fase. Samtidig som virkemiddelapparatet i Norge, og det har jo vært mye mindre i USA selvfølgelig, men selv virkemiddelapparatet i Norge er jo veldig, veldig tidlig fase og universitetsorientert. Så du har på en måte et stort gapende hull i den der dødens dal i Norge.
Og i USA så er jo den dødensdal, der har du jo hatt venture cap og særlig rundt de store universitetene, men du har mistet det i de mindre stedene, for der var det jo de lokale bankene og de som hadde greid å skape bedrifter og tjent mye penger, de reinvesterte i lokalsamfunnet. Ja.
Så det er derfor jeg har vært så veldig opptatt i Norge av å snakke om at dette er faktisk ikke bare, det er ikke bare du kan se fikser med en ting, du må greie å se dette i sammenheng, du må skjønne at dette er faktisk et samfunnsproblem, der vi også i Norge har demontert dette økosystemet som vi hadde før. Ja, du ser lignende trekk i Norge. Veldig. Fra det som skjer i USA. Ja, og det er derfor den
Skattepolitikken som nå er, er helt totalt ødeleggende for den type innovative lokalsamfunn. For du rammer både gründeren, som blir skattet av hjelp før de begynner å tjene penger. Du har et skatte-exit-skatt som gjør at mange flytter før de starter. Og så har du reglert banken slik at de ikke kan
hjelpe til, og så beskatter du de som har lykkes, og som da har kapital som kunne blitt brukt til å reinvestere og utvikle både bedrifter og nye bedrifter lokalt. Og så struper du finansieringer til særlig videregående skoler, som gjør at det første de ønsker å kutte på er jo disse yrkesfaglige retningene som er superviktige i lokalsamfunn.
Du skal komme tilbake til dette her, og tilbake til Trump, for du ser et mye større bilde her, som er veldig interessant. Men du nevner at Trump, for å se på konsekvensene for Norge og Europa, og næringslivet i Norge og Europa, du nevner at Trump vil innføre økte tålsatser, umiddelbart. Vil det ha noen konkrete konsekvenser for Norge, det der?
Ja, han har jo, altså det viktigste for Trump er jo å stoppe Kina. For der har jo, altså USA evaluerer den VTO-avtalen hvert år, der de slapp Kina inn i 2001 på veldig gunstige vilkår. Ja.
Så nå har de sagt, og det er tverr politisk, at det var feil å ta Kina inn. De har hatt for gunstige vilkår, vi må begynne å sette ned foten. De må opp på samme spilleregler som oss. Og så lenge Kina sier at vi er ikke interessert i disse spillereglene dere lager, vi vil ha våre egne, så må en bare sette ned foten.
Og så har han også sagt at han vil ha det mot Europa. Der tror jeg det er litt mer trussel, slik at Europa skal skjønne alvoret. Det var jo den måten han kommuniserte med NATO-målet, og dessverre tok han jo ikke oppfordringen på alvor da. Sånn at hans...
erfaring med Europa er jo at de lytter ikke, de gjør ikke det som er fornuftig, derfor må han være litt tøft. Men gjør de ikke det som er fornuftig, eller gjør de ikke det som er i Amerikas interesse? De er også europeiske. Så hvis du ser på dragerapporten, så er det jo helt bekryst.
hvordan han analyserer den eksistensielle krisen for Europa. Men mener du at Trump ønsker å ha et sterkt Europa? Ja, selvfølgelig. Eller vil han egentlig bare ha et sterkt USA-krisen?
Jeg tror at USA skjønner at de har flere allierte, og gode allierte og sterke allierte. Ja, for min følelse av Trump er at han tenker at USA skal klare seg på egen hånd og inngå mer bilaterale avtaler, en til en, altså spektoherrsk-aktig.
mer enn at vi skal inn i avtal, altså forpliktende multilaterale avtaler, et cetera. Men det er sånn, og da kan man bruke USAs forhandlingsmakt, da en mot en, så man kan få mye bedre deal da, enn om det var en sånn type VTO-avtale. Ja, og så er jo erfaringen at institusjoner som FN og VTO er jo i ferd med å bli ødelagt, sant? Og det er jo også med at hvis du teller opp land i FN som har stemmerett,
så er det jo et flertall som ikke er liberaldemokrati. Og skal vi bare akseptere at fordi et flertall av ikke-demokratiske liberaldemokrati sier at nei, nå vil vi
de og de reglene, skal vi bare akseptere det, eller skal vi si at nei, da gjør vi det. Vi står på våre verdier. Nå ble jeg nysgjerrig på hva du mener med dette her, for jeg er jo enig med deg. FN har mange problematiske sider. Samtidig så er det det eneste vi har. Og så er det jo også et sikkerhetsråd der som har en slags vetomakt til å stoppe da. Altså stormaktene. Det gjør jo også FN handlingslamma.
Ja, og jeg tror vi dessverre må innse at hele den verdensorden som ble etablert etter 2. verdenskrig, den er forbi. Den funker ikke lenger med de
alliansene som er våre motparter. Hvis du ser på hvordan Kina strategisk tenker langsiktig, bygger allianser med Russland, med Iran, med Afrika, med India, og Kina er ferdig med å bli venner. Det er der befolkningsveksten er, det er der veldig mye av ressursen er.
Og hvis Europa bare skal fortsette i en sånn illusjon om at de kommer til å bli liberale og demokrati, bare de får tenkt seg om, bare vi handler med de så blir det fred, så kommer vi til å tape. Og Norge er en del av Europa, og da er vi på en måte knyttet opp til et synkende skip. Ja, for du vil karakterisere Europa akkurat nå som et synkende skip.
Ja, fordi det virker handlingslammer til å gjøre de strukturelle reformene som Draghi peker på. Ja, og hva er det Draghi peker på? Den rapporten kom jo nå, fikk så lenge siden. Ja. Hvem er Mario Draghi, og hva er den rapporten? Ja, altså Mario Draghi, han er jo da utdannet av MIT, så han er godt opplært. Han var sentralbanksjef i Europa når han redda euron fra eurokrisen. Whatever it takes, det var han.
Og han har skrevet en rapport der han sier at Europa står ved nærmest kanten av et stup. Vi greier ikke å kommersialisere innovasjon. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute.
Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Vi finner opp en del ting, men det andre kommersialiserer det. Vi greier å koordinere oss. Militært for eksempel, USA produserer én tank, Europa er tolv forskjellige.
Hvis det blir en krise, så skal du begynne å koordinere alle land og alle standarder. Så en ser ikke alvoret nok til at en får standardisert, integrert markeder, skapt store nok kapitalmiljøer og bedrifter, slik at en kan konkurrere med USA og Kina. Samtidig er vi verdensmestre på regulering. Ja, og det gjør jo bare...
Det er mye verre, fordi alt fokuset går på reguleringer, og sitter du et styre, så lenge det er noe du kan bli tatt på, så er det fokus. Så det er en stor ulykke, den reguleringsiveren, som er etter min mening ekstremt ødeleggende, fordi det tar fokus, og det er ikke gjennomtenkt. Nei.
Og så har en gjort verdens største brøler i Europa ved å naivt gå inn i dette grønne skiftet og gå vekk fra stabil karbonfri eller utslippsfri kjernekraft i Tyskland og satse på uregulert energi som du ikke greier å lagre i stor nok grad. Du er vel enig i at man skal gjøre det, men det kanskje skjedde for fort?
Jeg mener at en burde ha massivt bygd ut kjernekraft når en hadde det vinduet på 70- og 80-tallet. Hvis vi er i 2024, hva er riktig å gjøre da? Da burde en ikke ha stengt det ned, og så burde en ha...
Ikke senkt det ned før de hadde noen alternativer som var lededyktige? Ja. Det gir mening. Ja, og det var jo en politisk ideologi, og når de sier at det er så dyrt med kjernekraft, så har jo
Og lederen av det grønne i Tyskland sa at det var veienes måte å få det ulønnsomt på, og legge på en masse sikkerhet og miljøkrav som gjorde det ulønnsomt. Ut fra en ideologi om at det var skadelig med kjernekraft, men så hadde ikke jeg noen alternativ. Nei, men det er jo også sånn at vi står overfor en stor utfordring med klima, som er mye av bakgrunnen for en drive mot det grønne skiftet.
Men det er jo krevende å balansere. Det må skje ting, samtidig som hvis det skjer for fort, så kan det skape uforutsette problemer, kanskje? Ja, og så hjelper det jo ikke at Europa legger seg ned og blir grønne, og så blir vi tatt over av andre. Vi må jo ha en viss sikkerhet og leve grunnlag. Og så lenge de andre ikke følger opp, så ...
er vi fortsatt veldig små. Ja, så Europa har en dårlig innovasjonsevne. Ja, eller en dårlig skaleringsevne av teknologi. Ja, og ikke minst forretning og business. Business, ja. Norge er jo en del av Europa på en måte. Har Norge en sjanse? Nå har Trump blitt valgt, Europa er svekket,
han skal innføre tolmurer, samtidig har vi en exitskatt som skal forhindre folk fra å flytte ut. Så hva gjør norsk næringsliv? Hva gjør man i en sånn situasjon? Nei, det er kjempekrevende, og jeg reiser jo mye rundt, også internasjonalt, og snakker jo med dessverre mange norske som har flyttet ut, og er i ferd med å flytte ut det siste resten av investeringene i Norge. Ja.
Så jeg tror næringslivet og gründere må bare fortsette å rope om allvaret, for vi trenger ny næringspolitikk og ny skattepolitikk. Kan man se for seg at nå, ettersom USA blir favorisert med tanke på næringslivsutvikling, at norske gründere reiser over dit og starter opp der?
Ja, og det... Før de har bygd noe verdi i Norge. Ja, ja, og det vil jo, jeg har tenkt, være veldig lurt. Hvorfor er det lurt? Nei, for da er du inne i et voksende marked, der det blir lagt til rette for innovasjon og skalering av ny teknologi og ny bedrift, ja.
Og det kommer til å fortsette. Den analysen som jeg beskrev fra MIT, den heter jo Making in America. Og det er jo helt åpenbart at Trump har hentet en del av tankegodse og ideene derfra. Så jeg tror det lureste Norge gjør, er jo bare å lære av USA, lære av MIT, den metodikken for
For hvis du tenker på de sterke lokale kløsterne som har skapt veldig mange gode bedrifter i Norge, og hele grunnfjellet av norsk næringsliv er jo små og mellomstore familier i det bedrifter. Og de har jo vokst opp i dette langsiktige bygge stein på stein, innovere for fremtiden, utvikle lokalsamfunn.
Og det er der jeg nå er redd for at det hele det innovative økosystemet som er i ferd med å bli demontert med den skattepolitikken vi har og den
Jeg vil nesten kalle det en sånn mistro til næringsliv og gründere, at de bare ut etter å få skattelettet. Det er jo tvert imot, når jeg reiser rundt og snakker med lokale næringslivsledere og gründere, så er det jo en veldig idealisme og en lojalitet til lokalsamfunnet som driver deg. Mer enn at, altså de som...
tenker på skatt, de har jo flyttet for lenge siden, eller gjort tilpassninger. Så det er jo tvert imot en enorm idealisme som gjør at mange holder ut. Hvordan tror du det vil bli, altså hvordan vil du bli fremover med å hente kapital til grunnere? Altså hvordan ser det ut? Jeg tror det blir veldig vanskelig. Det er klart det for det som er utfordrende i Norge, eller som er positivt, er jo at det er jo mye
Rundt universitetene. Mye penger som går inn til utdanning, forskning, utvikling. Der, tidlig fase. Og så har du en del etablerte bedrifter som da kan kjøpe opp disse tidlige fasene eller den teknologien og videreutvikle det. Så for noe av det etablerte næringslivet så vil jo det være positivt på en måte. Risiko nå er jo at veldig mye av alt det som skjer i tidlig fase og rundt universitetene det blir kjøpt opp av utlendinger.
Og da vil jo de være her så lenge det er lønnsomt eller nyttig. Og så er beslutningstagerne, de sitter jo langt unna. De har ikke det samme lojaliteten til lokalsamfunnet. Så de kan jo flytte når de vil, eller selge når de vil, eller legge ned. Så jeg tror den kombinasjonen av at
Det er mye penger som går inn i veldig tidlig fase, og så har du beskattet både grunnerne og de som har risikovillig egenkapital, og du har regulert bankene, gjør at det er et gapende hull. Og da vil det være attraktivt for utlendinger å utnytte det, så lenge det er fortsatt mye
gode ting som kommer ut. Men for Norge så får vi jo ingenting igjen av de investeringene vi gjør. Så gitt at situasjonen er som den er, hva er ditt råd til grunnere? Nei, det er jo... De må jo vurdere hvor det er lurt å utvikle bedriftene sine. Finne samarbeidspartnere
Eller må man gjennom politikken? Du mener at det, hvis jeg forstår det riktig, så handler det om at vi må endre på skattesystemet og vilkårene for å bygge selskaper. Ja, det må vi. Hvis ikke så prioriterer vi utenlandske eller eksisterende store. Og blant de er det jo mye statlig eierskap. Sånn at det...
Det forsinker jo omstillingsprosessen at vi har disse som til synelatende går bra. Det er jo voldsom økning i oljeinvesteringene, masse investeringer i energi, masse subsidier som går inn i vindkraft og forskjellige ting. Sånn at det på en måte ser til synelatende veldig bra ut, mens hvis du ser på
Det som kan være groben for det nye næringslivet, der innovasjon skal skaleres og bli de nye store bedriftene, der er det jo etter min mening veldig kritisk i dag i Norge. Nå som Trump har blitt president, bør selskaper orientere seg mer mot USA enn mot Europa?
Ja, jeg vil jo tenke at det lurer deg. Hvorfor det? Fordi det kommer til å være en mye mer trøkk og innovasjonskraft, og du ser at produktivitetsveksten er mye sterkere i USA, og det gjør at du får en helt annen vekstdynamikk. Det er en mye mer tilgjengelig kapital og muligheter for å komme inn med
men med bedrifter og produkter som en kan da selge til et stort marked, og som da vil bli løftet politisk. Tenker du, for nå er jeg litt usikker, så jeg må spørre, tenker du at det var bra at Trump ble valgt president?
Jeg tar alt som skjer for gitt, men jeg har jo vært veldig opptatt av dette geopolitiske, stort politiske spillet, der Kina med alle de allierte tenker mye mer langsiktig strategisk, og de har jo nettopp satt seg på innovasjon gjennom produksjon, og på en måte tatt litt rotta på strategien
særlig i Europa, når det gjelder den måten å innovere på, at du har et produkt som du kan gjøre om et nytt marked, eller du får bedre produkt, sånn som Tyskland har vært enestående på. Jeg snakket nettopp med Maybrit Moser, og de hadde jo noen forskningsmaskiner på mus, og de var så enormt store at det var helt sånn uhåndterbart, og kjempedyrt å bygge,
Og så koblet det seg opp mot et miljø i Kina, og fikk det produsert bittesmå tilsvarende maskiner. Helt sinnssykt mye bedre for videre forskning. Og hun sa at det er jo der de nå ser etter den spisse av kompetansen. Jeg ser poenget ut med trusselen fra Kina, men tilbake til spørsmålet, tenker du det var bra at ...
Trump ble valgt, til prosent? Ja, time will show, men jeg tror i hvert fall at for Europa så blir det kanskje en wake-up-call, da. Og det bør bli det for norske politikere. Og hvis det ikke blir det, hva...
Da sier jeg som Dragi at, og OECD også peker på veldig mye av disse strukturelle problemene, både til Europa og til Norge. Da er vi inne i Norge i den hollandske syken. En variant av at vi bare bruker opp oljepengene mens vi har det, og så...
mister vi konkurransekraft, og så når den dagen utgiftene blir så mye høyere enn det vi kan ta inn fra oljefondet, så får vi en kjempekrise. Ok, så du kan få lov å gi tre råd, vi skal avslutte nå, vi skal få lov å gi tre råd til norske myndigheter. Hva er det? Det er å ansette et team av forskere fra MIT til å lage en ny innovasjonspolitikk for Norge. Ok.
Man burde satt et tak på hvor stor offentlig sektor skal være av norsk økonomi. Vi ligger jo mye, mye høyere enn andre land. Og det er klart det skaper jo problemer for hele økonomien når man bare lar den utviklingen fortsette.
Og så burde den umiddelbart fjerne hele formueskatten og den utvidelsen av exitskatten. Den exitskatten som var, var jo mer enn tilstrekkelig, etter min mening. Og hvis du gjør de tre tingene, hvordan vil det se ut da, tror du? Da tror jeg Norge har et vanvittig bra potensiale. Vi har...
masse av de mineralene og metallene som verden trenger for det grønne skiftet. Vi har en veldig godt utviklet, vi har innovativt og godt utdannet befolkning,
Men vi er ferdige med å miste det. Så hvis vi ikke gjør noen litt store grep og forstår alvoret, så kan vi miste det. Og det er større nasjoner og empires som har mistet det i Norge. Elisabeth Holveik, tusen takk for din innsikt, og så ønsker jeg deg lykkelig videre i arbeidet som en makroanalytiker av det som skjer nå.
Takk for det. Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.