‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

1/29/2025

Kristoffer Hagenes, gründer i Time2Staff

Kristoffer Hagenes, gründer og toppdommer, diskuterer kombinasjonen av gründerliv og fotballdømming. Han beskriver Time2Staff, en digital plattform som matcher arbeidstakere og arbeidssteder i hotell- og restaurantbransjen, og deler erfaringer fra sin gründerreise, ledelse og dommerkarriere. Han fremhever viktigheten av åpenhet, ydmykhet og å gi ansatte eierskap.

01:43

Gründerens reise fra tradisjonelt bemanningsbyrå til digital plattform hos "Time to Staff" for å matche jobbsøkere og arbeidsgivere.

10:55

Taleren deler sin reise fra fotball til kokoserveringstjenesten, vektlegger viktigheten av deltakelse og eierskap for ansatte i selskapet.

15:19

Lederroller i fotball og næringsliv krever ydmykhet, raske beslutninger og åpenhet for feil for å bygge tillit og skape muligheter.

22:40

Dommere får ofte kritikk, men opplever også spennende høydepunkter og muligheter i sin karriere.

27:05

Dommeren diskuterer viktigheten av å være ydmyk, kombinere jobb og venner, samt trene for å opprettholde energi i en hektisk hverdag.

Transkript

Nämnd i episoden

Kristoffer Hagenes

Gründer av Time2Staff og toppdommer i fotball. Hovedfokus i intervjuet.

Time2Staff

Digital plattform som matcher arbeidstakere og arbeidssteder i hotell- og restaurantbransjen. Hagenes' selskap.

Petter Toppe

Hagenes' partner i flere selskaper. Viktig for utvikling av Time2Staff.

Møtebooking Norge

Et av Hagenes' tidligere selskaper. Bidro til erfaring og utvikling.

Enko

Selskap der Hagenes jobbet som møtebooker før han startet Møtebooking Norge.

Uber

Nevnt som et eksempel på en plattform som matcher tilbud og etterspørsel, analogt til Time2Staff.

InstaWork

Amerikansk konkurrent til Time2Staff.

Bergen

Hovedkontoret til Time2Staff ligger i Bergen.

Sverige

Time2Staff har lansert i Sverige.

Danmark

Time2Staff planlegger lansering i Danmark.

UEFA

Hagenes dømmer internasjonale kamper for UEFA.

FIFA

Hagenes dømmer internasjonale kamper for FIFA.

Champions League

Hagenes' mål er å dømme Champions League-kamper.

UEFA Conference League

Hagenes har dømt kamper i UEFA Conference League.

UEFA Nations League

Hagenes har dømt kamper i UEFA Nations League.

Espen Eskås

Dommer som dømte Milan-Liverpool, nevnt som en referanse for Hagenes.

Milan

Nevnt i forbindelse med en kamp dømt av Espen Eskås.

Liverpool

Nevnt i forbindelse med en kamp dømt av Espen Eskås.

Marbella

Sted for en fotballdommer-preseason.

Viking

Nevnt i forbindelse med en kamp der Hagenes var dommer.

Haugesund

Nevnt i forbindelse med en kamp der Hagenes var dommer.

Thomas Müller

Nevnt som en spiller som var irritert på Hagenes' dommeravgjørelse.

Tyskland

Nevnt som sted for en kamp der Hagenes var dommer.

Espevær

Sted der Hagenes vokste opp, nært tilknyttet hans drøm om å bli cruiseskipkaptein.

Bømlo

Område der Hagenes vokste opp.

ADECO-ligaen

Nivå 2 i norsk herre-fotball, hvor Hagenes startet sin dommerkarriere.

Deltagare

Host

Kristine Askvik

Guest

Kristoffer Hagenes

Poäng

Fotballdømming er en hobby som holder meg aktiv, gir meg mulighet til å reise og oppleve nye steder, og gir meg tid til å jobbe på flyet.

Kristoffer Hagenes beskriver sin fotballdømming som en fleksibel og kul hobby, til tross for at den krever mye tid.

Å jobbe med en person med enorm hukommelse tvang meg til å ta ting ut av hodet og inn i et system, noe som senere ble grunnlaget for Time to Staff.

Hagenes beskriver hvordan hans erfaring med en medgründer med usedvanlig hukommelse førte til utviklingen av en digital plattform.

Time to Staff er en plattform som matcher folk med jobber, akkurat som Uber matcher biler med folk.

En enkel analogi som forklarer konseptet til Time to Staff.

Jeg tror på å skape insentiver for at de som er med på en reise får en stor oppside.

Hagenes vektlegger betydningen av å gi ansatte en eierandel i selskapet.

Det viktigste i lederskap er å lytte og høre på de som kommer til deg, og samtidig skape tillit.

Hagenes fremhever lytting og tillit som viktige elementer i lederskap.

Det sikreste i fotballdømming er at feil kommer til å skje.

En ydmyk erkjennelse av at feil er uunngåelig.

Verdien av å trene før jobb er mer enn verdien av å være på jobb en time tidligere.

Hagenes mener at trening gir ham mer energi og produktivitet gjennom dagen.

Å ha VAR er veldig viktig for fotballdømming.

Hagenes argumenterer for viktigheten av VAR (video assistent referee).

Påståenden

Time to Staff vil passere 100 millioner i omsetning innen to år.

En dristig påstand om selskapets fremtidige vekst.

Tradisjonelle bemanningsbyråer er Time to Staffs største konkurrent, men også en stor mulighet.

Hagenes ser på tradisjonelle byråer både som konkurrenter og en mulighet for vekst.

Alle ansatte i Time to Staffs administrasjon må gjennomføre jobber via plattformen for å forstå hvordan den fungerer.

En uvanlig tilnærming til å sikre at alle ansatte forstår plattformen.

Feil i fotballdømming fører til mye mer medieoppmerksomhet enn hva som er realistisk.

Hagenes mener at medieoppmerksomheten rundt feil er overdrevet.

Å være ydmyk og åpen om feil er viktigere enn å aldri innrømme feil.

Hagenes mener at åpenhet om feil er viktig for å bygge tillit.

Lignende

Laddar

Velkommen til Skiftersen podcast. Mitt navn er Kristine Askvik. I dag har vi besøk av en som har en litt uvanlig kombinasjon av jobber. Han er både seriegründer og toppdommer i fotball. Velkommen, Kristoffer Hagenes. Tusen hjertelig. Aller først, kan du fortelle litt, hvordan er det å kombinere det med å være gründer og å være dommer? Det er jo egentlig en...

Fantastisk mulighet. For min del er det med fotballdømming en hobby. Jeg reiser mye, og det er klart at når du er på din vanlige jobb, du er grunndar, du driver eget selskap, så er det veldig mye som skjer. Mye spørsmål, mye ting du må være på plass i. Når du reiser og opplever fotball-Europa, om det er inlands eller utlands, så sitter du mye på flyet.

Der er det lite spørsmål. Du kan sitte og jobbe, og det er egentlig bare en veldig god kombinasjon som er fleksibel og kul i mitt hodet. Men du sier det er en hobby, men det er ikke sånn to timer. Du bruker jo litt tid på den, på en måte. Absolutt. Det er som mange går på treningssenter, så har jeg på en måte fotballømmingen som holder meg aktiv. Jeg får reise og oppleve steder samtidig som jeg holder meg i form, så

Så jeg vil i alle tilfeller si det er en hobby, selv om jeg bruker veldig mye tid på det. Absolutt. Vi må få høre litt mer om akkurat den dommergjerningen etterpå, litt hvordan du trekker veksler mellom gründeverden og dommeverden. Men jeg lurer på om du kan fortelle litt om de selskapene som du har grunnet. Hva begynte du med? Hva var det første du grunnet?

Jeg begynte med, altså det ble vel medpartner, med min nåværende partner som heter Petter Toppe i kokk- og serveringstjenester. Det var ikke jeg som stiftet, men det var der på en måte hele gründereisen begynte. Og da er det klart at når vi begynte der, så fikk jeg litt innsikt i hvordan selskaper fungerer, altså i forhold til dette med regnskap og...

Da er det litt sånn at du lærer deg veldig mye. Hvordan kanskje gjøre det, men også får du noen erfaringer om hvordan du ikke skal gjøre det. Og da er det klart at der fikk mange ideer sitt utspring. Noen år tidligere hadde jeg jobbet som møtebokker i et

et selskap som heter Enko der fant jeg noen tidligere kollegaer som vi startet opp Møtebuking Norge som er kanskje det første selskapet jeg begynte med som da gründer av to andre som var med oss der

Det begynte vi med i 2013, parallelt med at jeg jobbet i KKS og fortsatte å utvikle og lære. I tiden i KKS så fikk vi gå ifra det at en person hadde absolutt alt inni hodet sitt. Min partner Petter Torpe, han

Jeg er en av de få menneskene jeg kjenner som kan fortelle deg hva sokker han hadde på seg for fire år siden eller fem år siden, og hvilken dag og så videre. Han har en enorm hukommelse. Men å jobbe med en sånn person så måtte jeg ta ting ut av hodene, så inn i først et Excel-skjema og så inn i et datasystem.

Og det ble jo da utviklet til det vi i dag sitter og snakker litt om, grunndardrømmen som Time to Staff er for meg, som er et videreutviklet produkt av kokkoseveringstjenester som et godt gammeldags tradisjonelt bemanningsbyrå, til å være en digital plattform som Time to Staff er. Men kan du fortelle litt om, for de som ikke kjenner selskapet, hva er det dere gjør?

Time to staff er egentlig en plattform som skal matche de som ser etter jobb med de som trenger folk til å jobbe. Mange kjenner taxitjenesten Uber som matcher biler ledig med folk som trenger en bil. Så er det litt det samme innenfor jobbmarkedet, så matcher vi folk med en teknologisk plattform.

som har avanserte algoritmer som gjør at man skal matche riktig, som gjør at da folk kan si de er på gjennomreise i Norge eller i Skandinavia, så kan de jobbe der de er, i stedet for at man hele tiden må være låst til en lokasjon som var tilfelle når man var et tradisjonelt bemanningsbyrå. Så man kan ta seg vakter rundt omkring når man er på farten på en måte? Ja, det kan være enkelt skift, det kan være...

sesongarbeid, det kan være fulltidsstillinger. Vi ønsker på en måte å tilgjengeliggjøre jobbene i mye større grad enn det de kanskje har vært, og det er det på en måte hele konseptet. Innenfor hvilke bransjer er det dette er? Det er innenfor hospitality, hotell, restaurant og cateringbransjen. Og så er det klart at

Vi vet at vi kan gå til nye bransjer, og det kommer vi til å gjøre, men nå har vi fullt fokus på hospitality, og skal passere 100 millioner før vi på en måte begynner å se til nye markeder. Hva er det dere er på nå? Eller i fjoråret, er det summert opp? Fjoråret, cirka 39 millioner. Så pluss minus, ikke helt endelig, men cirka 39 millioner, ja. Og når er dere håpet noen hundre millioner på omsetningen?

To år. Nå har vi dobblet i omsetningen fra 2023 til 2024. Så det er klart vi kanskje ikke dobler til 2025, men 100 millioner i to år, det er mitt mål. Men er det sånn at dette er i Norge, eller er det også flere land nå? Vi har lansert i Sverige. Målet er jo å komme til Danmark ganske snart.

Og når vi starter opp i nye land, så er det som folk flest kjenner nok, franchise-begrepet er godt. Minner om det, det er en type salgspartneravtale, der vi finner andre som oss, som da kan det landet godt. Fordi vi ikke uttaler å legge under en stol at bemanningsbransjen er krevende, og du må kunne det landet og markedet du skal inn i. Så derfor har vi den løsningen for å skape vekst i de nye landene vi skal inn i. Skjønner.

Og dere holder til i Bergen, eller du holder til i Bergen, holder resten av selskapet også til, eller de ansatte? Ja, så vi har et hovedkontor i Bergen. Vi er åtte personer, pluss en utvikler som sitter eksternt. Og så er vi jo da knyttet opp

med ambassadører som sitter rundt om i Norge. Og det er da flinke folk som jobber gjennom plattformen, men som har et ditt ekstra ansvar og blir lønnet med et ekstra type ansvar. Som også har en type oppfølgingsfunksjon mot kundene våre, som skal sikre kvalitet i våre ledd. Ikke sant? Ja. De sitter jo rundt om i Norge, mens hovedkontoret er i Bergen. Og så kommer vi nok sannsynligvis til å ha noen

avdelingskontorer etter hvert i andre byer, vil man si. Du sa at dette var grunndødstrømmen. Hvorfor er det det for deg? For meg er det sånn at hvis vi tar de andre selskapene jeg har jobbet i, så har de på en måte en

Fantastisk mulighet, men da blir det basert på det landet de er i, i alle tilfeller Norge. Time to staff er noe jeg virkelig tror i forhold til skalerbarhet har muligheter i hvert fall Skandinavia, men også Europa.

så treffer vi på en måte på de tingene vi både tror på, men også har vist delvis nå, så tror jeg også at det vil kunne slå til at vi faktisk også når ut i Europa, og at mulighetene der er veldig store. Så det er grunnen til at jeg har veldig tro på det, at jeg ser

basert på den reisen vi har hatt så langt, og at det som ligger foran oss, at der er mulighetene veldig, veldig store. Men hvordan er det, altså når var det dere startet, for dette her var på en måte som et internt verktøy, eller du sa du hentet ting ut av hjernen til medgrunnen din, og så la du det liksom ned på skrivebordet, og så lagde dere dette systemet. Når var det dere begynte å tilby systemet eksternt, at det ble bygd utenfor bedriften deres?

Vi brukte faktisk covid-tiden til å utvikle det. Vi tenkte med en gang, da stengte jo hele bransjen ned.

Landet Norge stengte i mange måter ned, og da brukte vi den tiden til å utvikle plattformen, sånn at da får vi et skikkelig bra system basert på erfaringene til kunder og ansatte over mange år, utviklet gjennom COVID, og så lanserte vi det i sommeren 2021. Da var jo fortsatt restriksjoner og ting inne i bildet, men da kunne vi ha en ganske sånn soft launch sammen med noen kunder som hadde litt åpent,

Og så fikk vi produktet til å bli så bra som mulig når landet da skikkelig åpnet opp igjen. Skjønner. Kan du fortelle litt om hvordan er konkurransesituasjonen her, eller hvem er det som dere kjemper imot? Eller finnes det noen tilsvarende? Vi kjenner jo til enkelt andre løsninger. For eksempel i USA heter det InstaWork, og så er det jo generell konkurranse med tradisjonelle bemanningsbyråer.

Så det er klart tradisjonelle bemanningsbyråer er vel vår største konkurrent per i dag, men samtidig også en veldig stor mulighet, for vi vet at siden vi selv har vært et tradisjonelt bemanningsbyrå, så vet vi at administrasjonen av et sånt selskap er veldig stor. Så kostnaden det medfører gjør at du må ha en mye større margin for å klare å gå rundt.

Mens med vår plattform så vet vi at marginen er mye mindre, det vil si at de ansatte tjener mer og kundene betaler mindre, som i ukans punkt er vindvind for alle. Ikke sant, ikke sant. Og så er det sånn at du har jobbet på gulvet selv, eller hva betyr det nå tror du når du lager dette veiket?

Vi er veldig tydelige på at alle som jobber hos oss i administrasjonen vår, alle som kommer inn, må på en måte, om ikke de har erfaringen, så vil vi at alle skal gjennomføre noen jobber for å på en måte kjenne til hvordan plattformen fungerer, hvordan hele synergien mellom kunder og ansatte fungerer. Det tror jeg er veldig viktig at vi først av alt har forskjellige bakgrunner og så videre, men min bakgrunn har vært selvlært hårdmester egentlig. Jeg

Min store drøm gjennom mange år var å bli kruskipkaptein. Kruskipkaptein? Ja, da jeg var tre år gammel. Og den strandet vel egentlig når jeg ble 18. Da hadde jeg gått skole og var egentlig klar til å begynne på kjøen. Og da var det et valg om å fotball eller å velge

Dette med jobb da. Og da valgte jeg fotball, og da ble det tilfeldig inn i kokoserveringstjenesten. En nåværende partner var en god venn på det tidspunktet, som fikk meg litt tilfeldig inn i den bransjen, og begynte da som servitør. Var mye på Håkonssal, serverte store banketter med, husker vi hadde regjeringsmiddag og forskjellige ting der.

Og så ble det da etter hvert Håmester og begynte liksom å bruke disse systemene som da min petter toppe som han heter hadde inn i hodet sitt, ta det ut og så liksom muligheten for å digitalisere ting. Og det å utvikle og skape teknologiske løsninger som besparer folk tid, det brenner veldig, veldig bra.

Kan du fortelle litt om hva som har vært viktig for deg når du har bygget opp selskapet, altså når du har startet 2021? Jeg har jo jobbet for litt forskjellige opp igjennom, og har jobbet med ledere som på en måte tror veldig på å inkludere. Bare for eksempel at de må gi fra seg eierskap, altså å skape noen insentiver for å velge

være her lenge, eller skape noe. Og jeg må jo si personlig, som har jobbet med begge deler, så tror jeg veldig på å skape insentiver for at de som er med på en reise skaper på en måte her en presentasjon. Her har du en stor mulighet. Jeg tror på deg. Jeg har lyst til å ha deg med på denne reisen. Og så har jeg lyst til at

Blir du med på reisen så skal du få en stor oppsida av medaljen. Det har vært veldig viktig for meg å på en måte ha med eierne eller de ansatte på eiersiden. Det har vært veldig viktig. Så vi har i Time to Staff laget et eget sånn kruselskap som eier cirka 10% av Time to Staff.

som de ansatte er en del av. Når de har vært hos oss et år, så er det i ukanspunkt sånn at man får tilbud om en vei for å komme inn på eiersiden, sånn at man får ta del av oppsida på eventuelle oppkjøp eller utbyttesida lenger fremme.

Hva slags tilbakemeldinger får du fra de ansatte på den ordningen? Altså jeg tror jo på en måte at vi må først erkjenne at vi har vært en startup, og det er jo klart det å konkurrere med det etablerte i forhold til lønnsbetingelser, det er jo en utfordring i utgangspunktet. Så vi tror jo på en måte på at vi tiltrekker oss da folk som ønsker å være med og skape på det, så tilbakemeldingene har vært veldig positive på det, fordi at da gir du på en måte noe igjen, men med klare forventninger om at

her er det en smørbrilliste på hvordan vi skal gjøre det og hvorfor. Og lettere for dere å få de ansatte som dere ønsker også, på en måte. Absolutt. Klare tydelige linjer på hvordan det bør være, og det bygger litt på sånne erfaringer fra min egen tid med

oppgjennom så har man gjerne fått høre at man kunne komme på eiersiden, og så går det et år, eller to, eller tre, og du hører ingenting. Så det har vi gitt litt igjen tilbake på de som jobber hos oss, at vi legger en klar og tydelig plan på at etter et år så tar vi en prat om hvordan vi kan legge et løp for at du kommer inn på eiersiden. Sånn at det er veldig transparant og åpent for alle ansatte i bedriftene. Ikke sant? Ja. Og du sa det var åtte

stykk ansatte i Bergen. Hvordan er det du leder den gjengen? Hva er viktig for deg når du skal lede? Det som er veldig viktig for meg når jeg skal lede, det er at vi raskest mulig får alle ut på dypt vann. Fordi at

Der også har jeg opplevd to forskjellige typer ledere. Du har noen som er veldig sånn skal følge med og passe på at alt liksom er totalt 100%. Men da tror jeg ikke du skaper nye ledere. Jeg tror veldig på at allerede fra starten av på intervjuprosessen og alt at vi er nødt til å være veldig åpne om at vi satser på folk.

Men for å satse så må vi på en måte gi ansvar. For eksempel skal vi ansette en som har salgsansvaret, så er vi avhengig av at den som kommer inn og har salgsansvaret tar fullt og helt ansvar for det. Jeg har ingen fasit på hvordan det arbeidet skal gjøres, men vi trenger en person som kommer inn og gir fasiten på hvordan det skal gjøres. Det tror jeg skaper både

både mer muligheter i selskapet, at vi faktisk viser at vi satser på folk, vi skaper arbeidsplasser med den måten å tenke på. Og det er egentlig hele bakgrunnen for hvordan vi har tenkt når vi både ansetter nye, men også i forhold til å presentere veien videre. Jeg lurer på om vi kan ta litt over til det med dommer nå, for du er jo lederen på banen.

Hvordan vil du beskrive de to lederrollene? Hva er forskjellene og hva er likheten? Det er jo klart at det er en del forskjeller, absolutt. På fotballbanen har du

22 spillere på banen. Du har et støtteapparat med ganske mange inni som alle vil ha rett. Det ligger litt sånn i menneskets natur at vi mennesker vil ha rett. Og da er det klart at fotballdommer mellom to lag med respektive supportere er jo i utgangspunktet en umulig oppgave å få alle til å bli superhappy. Og

Og det er jo sånn i bedriftsverdenen også, det er jo en umulig oppgave at alle skal være happy til enhver tid. Men jeg tror veldig på at er man transparant, altså åpen om hvordan

hvordan veien fremover skal være. Enten det er noe negativt som har skjedd, som på en måte skal løses med en plan hver enn vi da er, eller om det er noe positivt som har skjedd, som på en måte skal da skape nye positive opplevelser. Så er det litt det samme som på fotballbanen, at der finnes det også forskjellige dommere, forskjellige typer ledere. Min lederstil, både i business, men også på jobb, er på en måte at

Alt viktigste av alt er jo å lytte og høre på de som kommer til deg, men samtidig på en måte som gjør at du skaper tillit. Så bare et helt eksempel. På fotballbanen er det et innkast som går mot venstre. Så kan du ta en rask avgjørelse, og så kommer noen uenig med deg. Og så kan du si...

mulig du har rett. Det kan godt være at du har rett i at den skulle vært andre veien. Men vi tar det fortsatt til venstre. Da er jeg på en måte en ydmyk person som har anerkjent at det kan være at jeg har gjort feil.

Men samtidig en tydelig person som har tatt en avgjørelse. Fordi at det er det jeg tror på. Og så er jeg åpen om at det kan være feil. Og det er jo en helt enkel situasjon. Det er jo ikke sånn lett å overføre den til arbeidslivet. Men jeg tror veldig mye på at er man ydmyk om at feil kommer til å skje. Det sikreste i fotballdømming er at feil kommer til å skje. For du klarer ikke å gjøre alt 100% riktig. Og anerkjenner det.

også heller ta avgjørelser. Vi snakker jo mye om gazellebedrift. Det har KKSV-støvnet av Møteboken Norge vært i mange år på rad, og en av kriteriene der er jo på en måte at du skal ha

deg raskt og ta raske avgjørelser, sant? Og i en sånn prosess så er jo det positivt at du tar raske avgjørelser, men samtidig så må man anerkjenne at utfordringen med å ta raske avgjørelser er at det kommer til å skje feil. Men med de feilene så vil man lære, man vil utvikle seg, og litt tilbake til det spørsmålet i stedet om å få folk ut på dypt vann, anerkjenne

anerkjenne at du kommer til å gjøre feil, men det er måten å få dette selskapet opp og frem, skape flere ledere og ha en tydelig plan på hvordan man går, det tror jeg er veldig viktig. Men tilbake til å være innkastet ditt, hva er det du oppnår ved å være ydmyk i den situasjonen? Hva kunne vært alternativet? Du har to løsninger på den. Du har å bare si at du har feil. Det er den veien.

så ville du sett på meg som arrogant. Men jeg går jo til venstre fordi jeg tror det er den venstre, så det er jo ikke sånn at jeg tenker at det er feil. Jeg tror at kastet skal til venstre. Men å si samtidig til deg at mulig du har rett, så tror jeg at du vinner noe i form av at du er ydmyk, og at du er åpen om at du kan ha feil.

Da er det mye enklere å akseptere at kastet går til venstre. For det første er ikke et kast så superviktig i fotball. Straffespark er litt verre, og du kan ikke stå for mye og si sorry for det. Men det handler litt om at man er nødt til å være litt både folkelig og ydmyk, og på en måte ha en åpenhet om det som skjer. Og der er både fotballspillere og det ansatte i en bedrift

mye mer mottakelig hvis man på en måte har en som har en ydmykhet og åpenhet om at feil kan ha skjedd på veien hvordan går vi videre herfra og det er liksom ikke sant, hvis det er noen av oss som sitter her eller hører på dette som kanskje ikke er akkurat der nå, hvordan kan man komme seg dit altså den der ja, å handle på den måten som du gjør der

Aller første bud er å komme seg på dommerkurs og ta et dommerkurs. Der får du lært mye av det. Men så er det jo klart at det er jo ingen fasit på hvordan vi gjør det. Hvordan jeg gjør det betyr jo ikke at det er fasiten, men det er jo klart at dette har funket for oss. Og det tror jeg på en måte er...

for mange grunnere som på en måte har en, altså alle grunnere elsker jo produktet sitt, altså det er jo liksom jobben til en grunnere å på en måte digge produktet sitt, være veldig tydelig på det. Og så handler det litt om å få den ideen sådd inn blant flere ansatte, investorer, andre rundt,

Og jo bedre man er på det, med å være tydelig på hvor man skal, men også klare å være åpen om at dette kanskje er utfordringene eller utviklingsområdene, så tror jeg det er så mye lettere å dra sammen enn å på en måte sitte og... Det er noen som tviholder på å aldri snakke negativt om produktet sitt. Da får jeg litt rett flagget. Da kommer det rett flagget. Ja.

Jeg lurer på om vi kan gå til, når du var 18 år og så sa du, da valgte du bort den drømmen om å jobbe på krusskip, styre leder krusskip, da ville du heller satse på fotball. Og da mener du ikke som spiller, men da var du som dommer allerede da du var 18 år. Ja. Ja, kan du fortelle litt om det?

Det er jo en helt surrealistisk ting å sitte her og si, og det skjønner jeg. Jeg er oppvokst på sjøen. Vi har en hytte på Espevær utenfor Bømler, som da ligger litt utenfor Haugesund. Så der fikk min båttrøm dyrke seg tidlig. Så jeg har sagt at jeg skulle bli cruise-skipkaptein siden jeg var tre, og alltid visste at jeg skulle bli det.

Og så ble det litt sånn at når fotball begynte, jeg ble assistentommer i det heter vel Adeko-ligan på den gangen, som er norsk nivå 2 på herre. Og da var det sånn at jeg hadde en del opplevelser, fikk reise, jeg fikk oppleve en del ting som på en måte var utrolig kult. Alt ifra kampene, men også alt som skjedde utenfor kampene, på turene, som på en måte ga...

veldig mye mer verdig i form av nettverk. Du traff en del folk som på en måte fikk snakket om bedriften. Det var en del ting som var veldig positive med det, som gjorde at jeg på en måte ble, ja, når jeg sto der og måtte ta et valg, så var det valget egentlig litt naturlig.

Så har jeg en lillebror som nå lever av kryssstrømmen. Så han, altså jeg kom på krysskip enda, men han er i hvert fall kaptein og på en måte det er det han sikter mot. Så det synes jeg er veldig kult. Så jeg kan jo følge med litt det livet der også. Så det er gøy.

Veldig bra. Og så gikk du videre, du var 18 år og så hadde du allerede i ADECO-ligene, sa du? Eller du løp på sidelinjen? Det var jeg assistent om, ja. Og så hvordan har dette utviklet seg videre? Hvem er det du dømmer nå?

Siden den gangen har det gått slag i slag. Jeg har vært assistentdommer i lite serien, og så switchet jeg i 2012-ish til å bli hoveddommer. Så har jeg gått til gradene og nå blitt internasjonal hoveddommer, som er

en av syv i Norge som da dømmer kamper for UEFA og FIFA. Så det er klart det er utrolig spennende både oppgaver og muligheter som ligger foran oss. Og det er jo bare positivt egentlig. Hva var det liksom høydere enn i fjor, eller topp 2-3-

av kampene du dompte? Jeg tenker at høydepunktet i fjor, jeg var hoveddommer i Danmark-Sverige. Det var siste kampen som en friendly før de skulle til EuroN, mesterskapet der.

Og så var det når jeg fikk være fjerdommer sammen med Espen Eskås, som dømte Milan-Liverpool. Så det var en stor opplevelse. Ikke sant? Ja. Og så er det litt sånn kamper i Norge og sånn som venter nå utover, eller er det? Ja, nå begynner, nå har vi en sånn pre-season-

på Marbella i Sørspanien. Den begynner nå, drar 31. januar. Er der i cirka en uke, og så har man på en måte gress under beina og får kommet i gang litt sånn før sesongen, og så er det seriestart i

i slutten av mars. Ja, helt sant. Parmonikille. Men altså, dommere får jo mye kjeft. Det er jo det vi på en måte tenker på, kanskje, når vi tenker på dommere. Men hva er det der mest krevende som du har opplevd på baden? Altså, det er klart at dommere får mye kjeft.

Det er faktisk en av de tingene jeg får høre mest, og det tror jeg er en del av de tingene som sjokkerer flest mulig som begynner så dommer. Det at folk får mye kjeft, det tror jeg er et veldig sånn inntrykk som er skapt litt av det man ser i media. Man ser i Norge veldig mye på Premier League, man ser veldig mye på norsk fotball,

Og da er det stort sett en dommer som er i fokus, og det er ganske mange kamper som skjer hele tiden. Og hadde man på en måte vært i fokus hver eneste runde, og på en måte alltid måtte stå etter kampen og ha utfordringer, så tror jeg ikke det hadde vært like gøy. Men det er ikke sånn det er egentlig. Og jeg tenker liksom at dette med at man får veldig mye kjeft, det er...

i mitt hode veldig, veldig begrenset. Så det er et inntrykk jeg tror er litt feil, faktisk. Men noen ganger skjer det. Noen ganger.

Noen ganger skjer det, og da er det litt sånn at for meg da, hvis jeg kan trekke frem kamp i siste seierunde i fjor, Viking Haugesund, så det ble litt styr rundt en utvisning som helt åpenbart burde vært gjort annerledes. Det var jo veldig spennende toppkamp, altså sånn avgjørende for hvem som skulle vinne og sånn. Absolutt, og da er det sånn at...

det synes jeg er veldig kjekt å kunne sitte her nå og snakke om positive ting, for normalt sett når dommer er i media, så er det fordi at det har skjedd en ting, sant? Men ja, tilbake til den, ja. Og da er det litt sånn at den viking-høgsenkampen, så er det jo veldig mye medieoppmerksomhet, man må svare på spørsmål, så det er klart, da er det jo hva skal man si, hvordan skal man si det, og det er jo klart at

Nå begynner det å bli noen år siden man ble vant til å få et flashlight og på en måte stå og snakke rett etter kamp, stå og skole rett og fortelle om det. Men den erfaringen det er, altså på en måte kunne...

bli god på å forklare seg, og på en måte selv om det er et negativt fokus, så klare å stå der med skolerett og både være åpen om det som skjedde, men også ha en ydmyk fremtoning. Det er en erfaring jeg er veldig glad for å ha fått, for det også skaper på en måte noe, altså det å være vant til å

kunne stå skolerett og etter en feil mye heller enn å aldri innrømme feil, og på en måte og det er lett for å på en måte komme der for det er folk som ikke kjenner meg som ser meg på TV fordi at jeg har gjort en feil, vil gjøre seg et inntrykk etter ti sekunder så det å på en måte være god på det, det tror jeg er en ting i hvert fall jeg kjenner selv jeg har vokst mye på i de årene jeg har holdt på. Mhm.

Bare holde litt til på denne kjeftinga. Du har jo dømt stjernespiller og sånn. Hvem er det mest kjente du har fått som har vært irritert på en av øvelsene dine? Nei, jeg husker å være med i en kamp i Tyskland. Det var vel også før Euroen faktisk. Det var vel Thomas Müller som var

Det var ganske sint, men det tror jeg var en misforståelse på litt dårlig engelsk fra min side faktisk. Så det tar jeg full sikkerhet på. Men du får jo tid til veldig mye. Mange gründere har jo gjerne mer enn nok med selskap, og så har de kanskje ikke tid til venner om å redusere tiden man bruker på fritidsaktiviteter. Kan du fortelle litt hvordan du klarer å kombinere det?

en av hovedgrunnen til det er jo at vi har en fantastisk familie hjemme som gjør det mulig. Nummer to er at vi har et fantastisk godt team. Jeg har på en måte i alle årene jeg har drevet selskap tenkt på at tenk når vi får en til, eller tenk når vi får liksom den rollen på plass. Men nå er det på en måte litt sånn at nå har vi alle nøkkelsposisjoner i spesielt da Møteboken Norge og Time to Staff, de er fylt. Og det er

det å vite at du har flinke folk med deg, som gjør at jeg kan sitte her og ha podcast og på en måte gjøre, altså jeg må ingenting i selskapet, men selvfølgelig, jeg kommer jo til å være der og gjøre en jobb og alt det, men det å ha flinke folk rundt seg, det er nummer to, hvorfor det er mulig. Og så er det jo klart at jeg har jo veldig mye venner i fotballfamilien, som gjør at når jeg da reiser på tur, så reiser jeg med vennene,

gode venner og få på en måte det kalle behovet dekket men jeg har jo noen utenfor hoppball som er mine venner fra barndommen av men jeg tror de vil svare at de ser meg lite, det tror jeg men det betyr ikke at jeg ikke vil det handler bare om at jeg har som du også har vært inne på mye tid som brukes på grunndagjobben men også fotball

Og så mener jeg forrige gang vi snakket sammen at du også fortalte at du brukte disse kontaktene dine i fotballen aktivt når det gjaldt bedriften din. Kan du gi et eksempel der? Altså det skyter seg ikke under en stol at i fotball, når man reiser internasjonalt, så er det mye politikere som er med, enten som kampdelegat eller det kan være dommerveiledere. For du treffer ganske mange i møte med

med fotball, og bare sånn, når vi er fjæredommer på internasjonale kamper, så er det et kampmøte før hver kamp. Der er det mye politi, det er mye både fotballpolitiker, men også vanlige politikere, som du da møter i ditt virke som dommer. Så det skaper jo en del både muligheter, men også på en måte snakker du om du skal inn i ny land med for eksempel Time to Staff, så får du på en måte...

en del gratis der, kan du si. Og det er jo en som vi snakket med, som har vært generalsekretær i et europeisk fotballforbund, som har vært veldig fan av å få oss til tre konkrete land. Og det er kun basert på en tur på fotballkamp. Det er jo veldig effektivt å kunne være på to jobber samtidig. Veldig fint. Men det krever jo også, denne hobbyen din krever jo også at du er i en viss form, vil jeg tro.

Nå snakker vi januar, og jeg vet ikke om treningssenterne fortsatt er fulle, men hvordan klarer man å få etablert gode treningsvaner i en sånn travel hverdag? Jeg liker spørsmålet, for det er jo en av tingene som jeg mener har vært veldig viktig for at jeg klarer å ha så mange baller i luften som jeg har. For det handler veldig mye om...

Trener du? Jeg trener jo hver morgen før klokken ni. Hver eneste morgen? Hver eneste morgen, med onsdagen som et lite unntak, for da må jeg ha en liten pause. Den pleier jeg å bruke på svømming. Men med unntak av det, så er det hver eneste morgen. Og når du da kommer på jobb klokken ni, eller sier du hadde kommet klokken åtte, så har du en treningsøkt der du har...

du har hatt adrenalin som gir meg bare dobbelt så mye energi resten av dagen. Og det å på en måte gå på trening før jobb kontra etter jobb, det er for meg som dag og natt. Så jeg kunne på en måte ikke vært for uten det å gå på trening før jobb.

før jobb, for det gir så mye mer energi enn å ikke ha vært på trening. Så det er grunnen til det, egentlig. Er det sånn at folk, i stedet for å komme på jobb åtte, at man heller burde tatt seg en... Altså, er verdien av å trene mer enn verdien av å være på jobb fra åtte til ni? Spør du meg? Veldig klart ja. Fordi at du er fotballdommer, så er det en ting vi må spørre om, og det er denne varediskusjonen. Hva skjer egentlig?

Nei, altså det er jo en interessant debatt som har pågått en stund. Og det er jo en avstemning i norsk fotball om man ønsker å være leikjær. Og det er jo klart sånn

fra en dommerståsted så er det jo veldig tydelig at man ønsker var. Det tror jeg alle både skjønner og har vært enige i. Men så er det jo spørsmålet igjen om hele Norge ønsker var og bør ha var.

Og da kan jeg bare snakke fra en dommers ståsted at det er veldig viktig å ha var. Resten av verden går mot å ha var. Ønsker vi på en måte å være en del av utviklingen, både for lagene våre sin del, men også vi som dommere, og på en måte bruke det samme verktøyet hjemme som vi skal gjøre internasjonalt. Det sier seg selv at det er viktig. Og så er det jo klart at

Hvis vi kan fremheve en situasjon fra i fjor, hadde semifinalen i køppen Fredrikstad-KFM, som jeg vet mange helt sikkert husker, der Fredrikstad har en ball inne, cirka en halv meter inne, som er skjult for mine assistenter med. Og der skulle de helt klart tatt et mål. Jeg ser det etter fem sekunder selv på storkjermen. Jeg har ikke lov til det, for i semifinalen er det ingen varr.

Så du så det på publikums storskjerm? Helt riktig, og det har ikke jeg lov til. Og det er liksom helt soloklart, så det er jeg alene i. Men si da det andre laget hadde gått videre, når et lag skulle hatt et mål.

Det er på en måte en situasjon som er medvar helt utenkelig. Utenvar så kan du blande inn hets tilbakemeldinger hvis du snakker om kjeft og sånt. Tiden før var så var det veldig mye sånn

Dommarkestoffer Hagenes har gjort en feil sånn og sånn og sånn. Det er en overskriften i media. Og da er det masse meldinger i sosiale medier. Du ser masse meldinger. Masse meldinger som kommer da inn til meg. Og med var, så er det mer institusjonvar som på en måte får...

Hvis dommeren har gjort feil, så er det på en måte hva som får problemet. Litt sånn som vi selv snakker om, politiet, så er det veldig sånn politiet får kjeft, eller nav som mange snakker om, nav får kjeft. Det er på en måte ikke person. Så tar vi vekk noe hva, så mener jeg at da går vi tilbake til litt av det med den personen som får kjeft, det er da dommer Kristoffer Hagenes, i stedet for hva. Og det er jo klart at

For meg å ha en semifinal i køppen og risikere at et lag går videre til finalen som burde hatt en scoring, og så skal vi ikke ha var fordi at noen mener sånn og sånn, det mener jeg er veldig dumt. Skjønner. Den der resultatet ved en kamp, kan du bare...

Hva ble det? Den kampen gikk til ekstra omganger, gikk til straffesparkonkurranse, og så vant da i dette tilfellet Fredrikstad, som da var samme lag som skulle hatt det målet i første omgang. Så det ordnet seg på en måte på et vis, men det var jo ikke vår innsats. Det var en straffekonk. Ja, var det litt lett av deg på siste gangen? I ettertid er det lov å si at man selvfølgelig er lettet, for det er jo klart at

Hvis man snakker om skjeft og tilbakemeldinger av negativ art, så ville jo det ikke vært et positivt inntrykk hvis feilagret ettertid er. Absolutt. Og det her skal avgjøres i mars, var det ikke sant? Ja, da er det fotballting første haugen i mars. Ja, ja, ja. Da får vi se hva det blir til deg. Absolutt. Jeg lurer på, hva er det som er målene dine videre når det gjelder både selskapet og dommerjobben?

Målet videre er egentlig å bygge Time to Staff videre. Første milepæl er 100 millioner, og det er på en måte milepæl nummer en. Vi får mye spørsmål om hvor skal vi, hva skal vi gjøre, men nå er vi egentlig både med styret og meg selv veldig godt sammen.

fokusert på at første milepæl, der skal vi nå først, og så skal vi snakke om hvilken bransje skal vi ut i, hvilket land skal vi ut i, sånn at nå har jeg egentlig bare fullt fokus på 100 millioner i Norge, i hospitality, og det er på en måte mitt pri 1 akkurat nå. Fotballdømmingmessig så er det hatt en drøm siden jeg var liten, dømme Champions League, være hoveddømmer i Champions League,

Fjor debuterte de som hoveddommer i en av UEFA sine klubbkonkurranser som heter UEFA Conference League og for landslaget så heter det UEFA Nations League. Så er forhåpentligvis begyntreisen. Er med mye som fjerdommer i Champions League. Og så er det målet på slutt til slutt å kunne bli handlingsleder.

ha en kamp som hoveddommer i Kjempeslig, og ja, det er det store målet der. Spennende, spennende planer. Men altså, det høres jo litt travelt ut alt det du holder på med. Bare et sånt siste spørsmål her, hva gjør du, eller har du tid til å slappe helt av noen gang?

Jeg må si at jeg finner veldig ro i ... Mange sier at det er ubehagelig med stress. Jeg stresser egentlig veldig lite, så jeg tror jeg klarer å finne roen i ... Om det er en flytur, eller om det er en rolig dag på kontoret, så finner jeg veldig mye ro i det. Og så er det klart at treningen bidrar nok til at jeg kan ha den holdningen, og ...

som fotballdommer, så er det jo på en måte, jeg tror at hvis du hadde vært en person som stresset mye, så tror ikke det hadde vært jobben for deg heller. Så jeg tror på en måte mer at jeg trives med det miljøet, går veldig mye rundt med lave skuldre og har lite høye skuldre, og det tror jeg er nøkkel. Tusen takk for praten. Takk skal du ha, takk for invitasjonen.