‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

12/25/2019

Julespesial: Realpolitikk, Internet of Shit og tilbake til fildeling

I denne julespesialen av Shifter-podcasten diskuteres trender fra 2019 som vil påvirke 2020. Deltakerne, Torger Waterhouse, Salvador Baez og Lukas Velde-Gebrell, diskuterer realpolitikk, Kina, Europa, USA, Internett of Shit, og streamingkriger. De diskuterer om Europa burde være mer uavhengig av USA og Kina, og risikoen ved IoT, samt utviklingen av streamingtjenester og fragmenteringen av underholdningsmarkedet. De er enige om at vi må være kritiske til innhold og fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.

00:01

I denne podcasten diskuteres teknologisk utvikling, geopolitisk splittelse og behovet for samarbeid mellom Kina, Europa og USA.

09:57

Teknologivalg krever dypere forståelse enn bare datacenterets lokasjon, og IoT kan by på mange utfordringer og risikoer.

13:01

IoT-enheter kan være usikre, og ansvar for sikkerhet må tydeliggjøres mellom stat, utviklere og brukere.

16:29

Uten felles standarder og reguleringer kan cybersikkerhet føre til alvorlige kriser, spesielt i konkurransen mellom strømmetjenester.

23:22

Debatten om mediefrafikter, innhold og fragmenterte virkeligheter stiller store krav til politikere og medier i dagens samfunn.

Transkript

Nämnd i episoden

Internet of Shit

En betegnelse på usikre og dårlig utviklede IoT-enheter

Huawei

Kinesisk teknologiselskap som er en stor aktør i 5G-nettverk

5G-nett

Femte generasjon mobilnettverk, som er raskere og har større kapasitet

EU

Den europeiske unionen, en politisk og økonomisk union av europeiske stater

Kina

Et land i Øst-Asia med en raskt voksende økonomi og teknologi

USA

Et land i Nord-Amerika med en sterk økonomi og teknologi

Amazon

Et amerikansk e-handelsselskap med streamingtjenester

Apple

Et amerikansk teknologiselskap med streamingtjenester

Netflix

En amerikansk streamingtjeneste for film og TV-serier

Spotify

En svensk streamingtjeneste for musikk

HBO

En amerikansk kabel-TV-kanal med streamingtjenester

Valve

Et amerikansk videospillselskap med en streamingtjeneste

Google

Et amerikansk teknologiselskap med streamingtjenester

Succession

En HBO-serie om en rik familie som eier et mediekonsern

Watchmen

En HBO-serie basert på tegneserien med samme navn

Euphoria

En HBO-serie om tenåringer og deres liv

The Inbetween Man

En HBO-serie om en leiemorder og part-time dad

The Irishman

En Netflix-film om en tidligere leiemorder

Monty Python

En britisk komikergruppe

Church Police

En sketsj av Monty Python

NRK

Norsk rikskringkasting, den norske statlige kringkastingsorganisasjonen

Soe

En film om kunstig intelligens og kjærlighet

Dagsvinnet

En norsk nyhetskanal

Derek Austerøy

En norsk programleder på Dagsvinnet

VG

En norsk tabloidavis

Aftenposten

En norsk dagsavis

deepfake

Teknologi som brukes til å lage falske videoer av ekte mennesker

fake news

Falske nyheter som spres online

Thanos

En skurk i Marvel-universet

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh

Deltagare

Guest

Torger Waterhouse

Guest

Salvador Baez

Host

Lukas Velde-Gebrell

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Hei og velkommen til Skifters podcast julespesial. Vi skal i dag se litt tilbake på 2019 og litt fremover i 2020. Og det er oss her i studiet som bestemmer hva vi skal snakke om.

Og med meg i studio har jeg mannen med skjegget. Nei, jeg snakker ikke om julemissene. Men Torger Waterhouse, tidligere direktør for Internet IKT Norge, men nå har han startet sitt eget selskap, Otta. Velkommen, Torger. Takk. Hva er Otta for noe? Otta er et rådgivningselskap hvor vi skal helt kort hjelpe styrere og beslutningstager og ledere og folk som skal ta beslutninger til å gjøre bedre beslutninger når det gjelder teknologi og forstå hva som skjer med teknologi og hvordan det påvirker dem. Og samtidig hjelpe teknologiaktører å forstå samfunnet bedre.

Hvordan er det å grunne til det? Det er gøy. Jeg har faktisk aldri brukt det ordet om meg selv. I hodet mitt driver jeg bare og jobber. Det er gøy, spennende, utfordrende, skummelt og skremmende. Det er egentlig en rollercoaster ride hver dag.

Og så tenker jeg at det er en viktig boost, fordi at noe av det beste jeg opplever hver dag er å oppdage at autopiloten ikke alltid virker som den gjorde før. Godt å høre. Og så har vi med oss vår faste husgjest, en mann som aldri har hatt skjegg, nemlig Salvador Baez fra Intelis. Velkommen, Salvador. Hei, Lukas. Og jeg er som vanlig Lukas Velde-Gebrell, journalist og grunner av skifter, så la oss sette i gang. Vi har en liste med mange temaer, hvor

Hvor skal vi begynne? Jeg kaster ut et tema, og så skal vi høre hva du har å si om det. Kina versus Europa versus USA. Oi, da går det rett i greia. Øhm,

Du vet hva? Vil du starte, Tore? For jeg tror at både du og jeg har veldig sterke meninger rundt det der, tror jeg. Ja, det er mye å tenke rundt det. Det ene er at dette er jo en nyinnspilling av wargames. Det er helt enkelt. Det er sikkerhetspolitikk, det er interessekonflikter, det er mye rart som blander sammen til en stor smørje, og så later man som det handler om teknologi.

Mens det som pågår nå, det ene er en handelskrig. Det er jo en fyr som har behov for å bevise at han visst nok gjør et stort land bedre.

Og utfordringen med det som foregår nå er at hvis du vil se etter nødvendige justeringer, nødvendige debatter, så finner du det. Hvis du vil se etter konspirasjonsteorier, så finner du det. Hvis du vil se etter luftslott og storpolitikk, så finner du det. Så det er egentlig inngangen du har til dette. Det vil gjøre at du finner bekreftelse uansett hvordan du går inn.

Også er det noe av problemet at hvis du for eksempel ser på debatten rundt hvem som skal være leverandør til hvilke store systemer og så videre, så inneholder den debatten både noe fornuftig refleksjon rundt hvilke behov du har for å sikre teknologien du anvender uansett hvem som er leverandør, og så inneholder den andre ting, andre elementer.

Og jeg tenker kanskje det viktigste i det, i alt dette, er jo at hvis vi er heldige når vi kommer forbi 31.12. som vi kaller det, altså nyttårsaften og så videre, og inn i neste år, så kanskje debatten vår har blitt litt mer opplyst, kanskje vi er litt mer fagorienterte og realitetsorienterte når vi diskuterer

Og så er det enormt spennende selvfølgelig fra om det skal være toll på ost og laks og Olabokser, eller ikke? Og tyske biler. Og tyske biler for eksempel, og hva som er virkelighet her i dette. Hva er det egentlig det handler om? Hvis vi snakker om teknologi da, og teknologi er jo stadig mer inngripende i alle samfunn. Vi hadde noen nye eksempler med Huawei og 5G-nettet. Ja.

Er Kina skummelt, for å stille et veldig enkelt spørsmål, eller er det mer enn det? Jeg tror at det som er det store bildet også, ikke riktig hva Tor har sagt, er at

Vi har gått fra en verden der vi delte verdikjeder, også på teknologi. Vi lagde veldig gode chips, du hadde masse data, og så videre, til en verden der takket var number 45, så begynner vi å gå i en verden der disse verdikjene splittes.

Kina vil ha sine egne chips, som gjør egen teknologi som mulig, sammen med USA. Europa prøver å henge med. Og det er veldig skummelt. Det er ikke Kina det som er skummelt. Det som er skummelt er den situasjonen, for historisk sett så har vi sett at jo mer ulike stormakter har delt verdikjeder, desto mindre har det vært mulighet for krig.

I øvrige blir vi splitter disse verdikjelsene, og disse landene, stormaktene, blir mer uavhengig av hverandre, desto høyere sjanser for krig vi har. Vi kaller det vanlig krig, vi kaller det cyber wars. Og da er det veldig interessant det som gjør EU, synes jeg, fordi EU vil nå starte sitt eget program og spille inn 20 milliarder

euro for å prøve å komme seg på samme nivå som Kina og USA. Men vil vi ha kinesisk infrastruktur i Norge? Det er akkurat det, for problemet er at det er en stor bett. Hvis Europa klarer seg, tenk at 86% av all investeringen jeg går til USA og Kina.

Så hvis Europa starter fra en veldig svak situasjon, så hvis Europa klarer seg å lage sin egen øy med egen teknologi og klarer å være med i det power game, greit. Men er det det vi betenker? Jeg tror ikke det.

Jeg tror det hadde vært mye bedre hvis Europa hadde tenkt, ok, vi starter nå, de to andre, og jeg råder seg i dette tilfellet som de teoriske har vært allierte, her kommer vi mye lengre, kan vi ikke samarbeide? I stedet for å ha vår egen policy og lage vår egen øy. Det er det som skuffer meg. Har det nå blitt så realpolitisk at vi ikke kan samarbeide? Hvis vi går et hakk bak det du spør om, vil vi dette?

Så jeg svarer på det, men det spørs helt hva du skal oppnå. Hva skal jeg oppnå? Og hvis du tenker at, igjen som vi snakket om før mikrofonene kom på her, forskjellen på kortsiktig og langsiktig verdiskaping og kortsiktig og langsiktig gevinster, og så igjen kan diskutere hvilke verdier vi snakker om i verdiskaping. Snakker vi om mer enn høyere stablen med penger? Snakker vi om en høyere dose makt?

snakker vi om lykkeligere liv snakker vi om mindre andel av menneskeheten som bor på utsida av samfunn og så videre hva er det vi egentlig snakker om og det er klart hvis du går tilbake til tiden etter 2. verdenskrig og ser på hva man fikk da vi fikk NATO vi fikk FN og vi fikk Kulunionen og formålet med Kulunionen egentlig alle disse her og andre initiativer var jo som Salvo la inn på å binde landene mer sammen så at man ikke hadde noe tjene på å gå til krig mot hverandre og gjøre det vanskeligere til en kanskje til og med umulig å krige mot hverandre uten å samtidig krige mot seg selv

Og det er noe av risiko nå, at vi går ut av en fase hvor man har vært sammenvevd, og så kan mange mer etter peke på at det har noen nedsider, for alle modeller man velger har nedsider. Så det er egentlig menings å si at det her er en nedside som det ikke er med en annen modell.

Men vi har forlatt en sånn, eller kan være i ferd med å forlate en sammenveving på teknologinivå som gjør at du får en følelse av, for eksempel, altså nå har dere nevnt USA og Kina og EU, ikke sant? At de tre tror at vi trenger ikke de to andre. Og

og så har du fyrene litt øst for oss også, øst for Finnmark. Så da har du fire bastioner, og hvis de fire bastionene tror at de er autonome, og ikke trenger de andre, og at de får det bedre hvis de andre får det verre, da er vi på vei inn i en veldig farlig situasjon, uansett om du snakker om fysisk krigføring, eller digitale angrep, eller hva det er jeg snakker om. Men du har jo splittelse, en ting er at du har splittelse mellom verdensdeler, men så har du også splittelse internt, altså du har splittelse internt i Europa, du har også splittelse internt i USA,

Altså, de som ikke er splittet er jo Russland og Kina. Er det ikke litt skummelt? Jeg synes det er litt skummelt, ja. Ja, altså, de er vel så splittet de egentlig. Det er bare at det er noen som, det er litt sånn som Animal Farm, ikke sant? At alle er like, men noen er likest. Altså, grunnen til at de ikke er splittet i Russland er jo fordi det sitter en fyr på toppen med samme sveit som deg, og som kontrollerer alt dette, ikke sant? Hvor de i løpet av de siste, hvis jeg husker rett, siste halve året, så er det 27 stykker som er

dømte fengselsstraff for å ha sagt noe ufint om han fyren. Ja, men det er ikke noe tegn til at han skal miste makt i Russland. Nei, men han kommer til å dø han også. Og hva skjer når en dispoter dør? Ja, det varierer veldig. Noen dispoter har jo vært jævlig gode til å finne etterfølgende dispoter som bare fortsetter. Og andre igjen, så får du en stor omveltning i samfunnet.

Men jeg tenker jo det viktige her er jo at vi i større grad diskuterer hva er det vi skal ønske å oppnå. Er det viktig i seg selv for Europa å ha sitt eget AI-program, eller er det hva man får til med AI som er viktig?

Og å svare på det henger jo også sammen med hvor mye vi kan stole på de andre som da utvikler og har ting, og hva er det vi skal leve av, og så videre. Det er klart det at uansett hvilken teknologi du ser på, eller den kategoriseringen av teknologier, så har det en innvirkning på livskvaliteten vår. Det har en innvirkning på forutsigbarheten på levestandard. Det har en innvirkning på forutsigbarhet på trygghet og sikkerhet, og så videre. Så det å...

å forstå i alle disse debattene som har vært og kommer til å være også i 2020, og for den delen 2021 og 2022 og alt det der, det er nettopp hva er det egentlig handler om, hva er det egentlig henger sammen med, og hvis man tror at forskjellen på, eller at hvilken

man velger for å bygge ut 5G, hvis man tror at hvilket datacenter dataene til helsesøret står i, er liksom 100% avgjørende for sikkerhet og verdiskaping fremover, altså har man ikke skjønt en dritt av hva teknologivalg handler om. Ja,

De tingene du må beskytte deg mot hvis du skal sette ut datene dine til, tenk til eksempel et datacenter i Bulgaria, og driftsenter i Bulgaria, de må du også beskytte deg mot i Norge. Men parametrene kan være forskjellige. Sannsynligheten for at risikoen slår inn kan være forskjellig. Men du er jo ikke sånn at det ikke finnes utrottener i Norge.

Hvis du, Lukas, hvis noen puttet en pistol om panna di, vil du la det være å bøye av fordi at du er i Norge, eller vil du også tenke at kanskje jeg skal være blitt skutt i hodet? Kanskje det siste? Ja, kanskje. Jeg vil til og med si at helt sikkert det siste. Yes, vi må videre.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Teksting av Nicolai Winther

Neste vi kan snakke litt om er jo dette du nevnte i stad, Torge, om IoT versus iOS. Men hva er iOS? Det er også et operativsystem, men det er ikke det. Det er Internet of Shit, som er en måte du tenker at du har, det er alltid karikert i tegnefilm og sånn, så har du en liten hvit engel som sitter på ene skulderen og prater i den øre ditt, og så har du en liten rød djevel på andre skulderen som prater i den andre øret.

Og det er det spennende der. Det er inntil det skitter betegnelser vi bruker på alt det som eksisterer i IoT-verdenen, som er helt håpløst og som er langt over, alt fra at du får ikke noe ut av det, til at det er en stor risiko å ha det der.

Og veldig enkelt forklart så er det jo sånn at nå skal jo alle i verden, uansett hva de produserer, lage Interset of Things greier. De smører konnektivitet på blomsterpottene, på melkekartongene, på kjøleskapet, på hodetelefonene, på doen din, på dildoen din, på hva det måtte være. En do, da? Intraterritt? Ja, det er virkelig intraterritt. Så det er det det egentlig er. Og

Det er en enorm risiko, fordi det er så mange som gjør dette, og folk igjen bare kobler det på nett uten å forstå hva som skal til. Et av de store, fascinerende eksemplene som noen må lage en film om, er dette kasinoet i USA, hvor noen hadde plugget et termometer i et akvarium og koblet det på trådløsnetter i kasinoet. Fordi det var da...

crappy kvalitet og sikkerhet på det, så var det noen som hacket seg inn i Kassins nettverk fra utsiden via dette termometret, og klarte til slutt å komme frem til databasen, en av databasene, og kryptere den og stikke av den. Så du har sånne ting hele tiden, det er et eksempel, og det er masse, masse sånne eksempler, og

I den iverden som er berettiget over å ta i bruk, gå inn i en IoT-verden, så må vi passe på at vi samtidig er bevisst på hva det er som er, selv om det er masse bra muligheter med den ting som er så kult, så er det likevel ikke godt nok. Men hvem er det som har ansvaret for å være bevisst på det? Er det staten og samfunnet, eller er det den enkelte som må ta den vurderingen? Samfunnet og staten har ansvaret for å lage regulering som ytre rammer.

stille sikkerhetskrav og vite at i en prosess for eksempel mellom en kjede av aktører, hvem av de som ansvarer for hva og hvordan det er fordelt på et regulatorisk nivå, det er statens ansvar.

De som utvikler og selger utstyr har jo ansvar for at det er holdet et visst minimumsnivå, og også at de har løftet frem hva som er viktig for den som skal kjøpe det og ta det i bruk og vurdere. Men er dette noe som er skrevet ned noen sted, eller er utviklingen kommet så langt? Nei, dette er jo egentlig bare den vanlige ansvarsfordelingen, men samtidig så er det mye av dette som

er nytt på en sånn måte at vi trenger å skrive noe eget om det. Så jeg var med å levere en NOU for ikke så lenge siden, som heter Sikkerhet i alle ledd, og da var noe av det vi løfte opp spesielt i den NOU-en, når vi gav overakten til regjeringen, var nettopp dette at på dette feltet her må det antagelig gjøres noe eget. Man må tydeligere ansvare. Det er godt å si at vi har sikkerhetsloven som regulerer mye av det samfunnskritiske og samfunnsbærende, og så er det et stort gap

Kall det under den eller ved siden av den, som ikke er dekt opp hvor det er utydelig hvem som har ansvaret for hva. Og særlig i det vi snakket om globalisert verden og teknologi flytter på tvers av landegrensene, så kan det også være veldig vanskelig å vite hvor står den dingsen, hva interagerer den med, hvem har ansvaret for den og så videre. Men realiteten er at vi har et behov for å jobbe bedre med sikkerhet på det utstyr vi har i bruk. Det betyr ikke la vær å jobbe, la vær å bruke eller gå rundt og være redd hele tiden. Det betyr bare å «up our game».

Det er forskjellen på å ha bilbelt og ikke ha bilbelt i bilene. Ja, men det er jo ikke så synlig og så enkelt. Det er noe av utfordringen at du ikke kan se det. Du kan ikke se på din maskin hva slags dritt som kjører på den. Jeg kan anta at den er sikker, jeg kan anta at den er usikker. Jeg kan spekulere som bare det. Du kan kanskje heller ikke se det. Det er noe av utfordringen. Jeg tror ikke det er så bra. Men det finnes en etablert måte å gjøre disse tingene på, og det er standarder.

Og disse standardene er vanligvis kjørt av produsentene selv. Men finnes det noen sikkerhetsstandarder på sånne? Problemet med disse standardene er at det tar lang tid før alle disse produsentene blir enige med hverandre. Og i tillegg, det som har skjedd med IoT, er at... Nå er internett oppfritt. Er at...

Mange har prøvd å ha sine egne proprietære verdikjeder, der de har prøvd å kontrollere alt fra operativsystemet til den lille dingsen som egentlig er i whatever. Da har vi problemstillingen at de som har hatt den bedre posisjonen, Amazon, Apple, whatever, de har en så stor makt.

at det blir veldig vanskelig å etablere felles standard på tars av fabrikanter. Og så på toppen av det, som sier Turker, i det øyeblikket ikke finnes en regulering, en lovpåvirk, en regulatorisk strammeverk, så kan man gjøre akkurat som man vil. Og det problemstilling med det,

Da åpner det for man begynner å komme inn i veldig vanskelige situasjoner. Jeg er nesten der jeg foretrekker at vi har en vanlig krig, en cyberwar. Fordi med cyberwar kan noen kutte alle våre supply chains i et land.

Og da plutselig har vi ikke strøm, da har vi ikke mat med det samme. Vi kan i det hele tatt ikke ha bil, kanskje. Ikke sykehus. Det er en problemstilling. Jeg tror at statene bør ha med mye mer brisk når det kommer til å tvinge standardet gjennom.

Vi skal videre, og vi skal snakke litt om streaming wars. The streaming wars? Ja, hva er det streaming wars, Sander? Nå har vi streaming wars overalt, men det som er interessant er at vi har ikke bare streaming wars på video, som det er det meste man snakker om, men også streaming wars på musikk, på audio. Og hvis du ser hele panoramaet, så ser du at Amazon har både video og audio. Apple har video og audio.

Og jeg tror at vi kommer til å se mer av den video-audio sammenslåingen, slik at «Jeg er Salvador, her er abonnementen,

som gir meg alt som er på content, både på video og på audio. Og da har du to aktører som ikke har det. Det er Netflix, og det er Spotify. Og hva kommer til å skje da? Ja, for vil du ikke få, altså er det ikke typisk at man, når markedet er fragmentert, så får du en aktør på toppen som aggregerer? Nettopp, og jeg tror den kommer. Men også samtidig se her på hva som er forskjellen på det. Det er klart at Apple har disse tjenestene av helt andre årsaker enn for eksempel Spotify som bare er musikkstreaming, eller Netflix som bare er levende bildestreaming.

Også har du mange aspekter som er ganske interessante som vi skal følge fremover. Det ene er hvordan det kolliderer for Europas del, europeisk kulturpolitikk fra 48, refle eller 47 og fremover. Fordi en del av McCarthy-støtten og hjelpen som ikke snakkes så mye om er jo også hvordan man skulle eksportere kultur, også kulturprodukter fra USA, Hollywood fra USA,

Så da ble det etablert felles europeisk kulturpolitikk som handlet om at man skulle lage regler for hvor mye nasjonalt innhold som skulle være på flatene, at man var pliktig å være med å finansiere opp nytt innhold hvis man var i Kina, så måtte man sende bare penger bakover for å finansiere nye filmer og så videre.

Så det er den tradisjonen, og det har jo også gjort at det har fått regulering nå via AMT-direktivet, som gjør at det er stilt krav til prosentandel av nasjonalt innhold, og så tenker man at det løser utfordringen. Men det det fort kan lede til er jo at Netflix bare kjøper opp masse drit som er norsk, bare for å kunne telle det.

Så det er ikke gitt at du får den kvaliteten du vil. Og så har du jo andre aspekter også som går på dette her med fragmenteringen nå, når alle nå starter egne. Og hva er det det, også i et piracy-perspektiv, antagelig vil lede mange flere til å begynne å nedlaste ulovlig igjen. Hvorfor det? Jo, fordi at for en kort periode da, så kunne du holdt abonnerer på en eller kanskje to tjenester, men nå spres det på så mange tjenester, som betyr at prisen totalt sett for forbrukeren går opp,

og det er mye mer å forholde seg til og administrere og alt det der. Da blir convenience det som styrer igjen at mange kanskje går tilbake til ulovlig både streaming og download. Så det er mange fragmenter som virker sånn at

Det er så mye i dette som man må klare å se i sammenheng for å se hvor det kommer til å bevege seg. Det er en stor forskjell på å leve av abonnenter som Netflix gjør, blant annet abonnenter på ene siden, og for eksempel Apple som også tjener mye penger på å selge hardware, og som de bønder med tjenestene for å øppe verdien av universet sitt.

Og så har du Amazon som ikke skal ha folk inn i Prime-pakka, fordi de tjener så mye penger på alt andre også. Og det gjør også noe med hvordan de priser seg, ikke sant? Hvis du ser på prisingen på Netflix og HBO for eksempel, versus prisingen på Amazon Prime, som er helt annet. Apple som er 4,99 dollar i måneden, som er helt overgratt hvis du kjøper en iPhone. Det er jo egentlig veldig spesielt, fordi man har jo mer eller mindre samme produkter i den grad man kan si det.

men med helt forskjellige forretningsmodeller. Det gjør det veldig... For noen er det core, for andre er det en støttetjeneste, mens for brukeren er det jo det du er ute etter. Og da har du også, som er interessant i dette, å se hvordan dette speier seg til nye markeder. Når både Apple og Google kommer med store gaming-tjenester som er cloudbasert, og i realiteten du kan skalle hvis du vil stappe inn i kategorien streaming,

Som også gjør noe med disse markedene og spillet her. Nå har jo blant annet Valve holdt på lenge med sin tjeneste, og så nå kommer de to andre nå. De er jo i utgangspunktet i, tilsammen så er jo Apple og Google i alle hjem. Og det gjør noe når de kommer med tjenester, så gjør det noe med markedet. Reklame? Er det at reklame kommer til å snike seg inn i innholdet?

Det tror jeg faktisk at det er en trend som vi kommer til å se mer av i 2020. Rett og slett fordi Netflix ikke kan leve av abonnenter alene i går, så er en film som heter New Underground av meg, Michael Bay faktisk, en ny Netflix-film. Alt var reklame.

Altså det var reklam med overalt. Biler, jewelry, klokker. Du så det overalt, ikke sant? Vi kommer til å se mer og mer produktsplassering. Det står der, by the way. Det står ikke det produktsplassering. Men det har alltid vært sånn. Det har alltid vært sånn, men det kommer til å bli både mer og smartere. Og det som er interessant også er når det begynner å bli tilpasset. Når er det du ser en annen reklamplakat på veggen der de står og drikker kaffe på kortevet enn det jeg ser. Som i Nespresso og

Det har jo faktisk Netflix data til å kunne endre. Og Google. At hver stream er unik da.

Ja, og da er det mer over på et spørsmål om når er det det blir lønnsomt, når er det du får butikk ut av å gjøre det, og når er teknologien på et sånt nivå at det er lett nok å gjøre det, og så videre. Og så tenker jeg med alt dette her, så er det viktig å se, det er mye viktigere å kunne se noen mønster og se noen utviklingstrekk, og ha forståelse for hva er det som foregår, og hva er de forskjellige mulighetene, enn å kunne pinpointe akkurat det, det eller det som kommer til å skje. Apropos dette, mister vi en sånn felles virkelighet?

Ja, det gjør vi nok. Før så alle på Dagsvinnet, alle snakket om filmen, og alle snakket om Derek når han kom på skolen eller på jobben. Derek Austerøy og alt dette her. Og så er spørsmålet, hva er det vi mister og vinner? Men så kan man også spørre seg, har vi egentlig hatt den felles virkeligheten noen gang?

Egentlig. De som leste VG, leste ikke Aftenposten. De hadde to synspunkter av samme sak. Jeg føler vi hadde en mer moderat virkelighet i gamle dager, mens nå er ekstremer i alle retninger. Mitt poeng er egentlig bare at du er helt rett i det, men poenget mitt er bare har den virkeligheten vært så felles som vi tror den har vært?

det som er opplagt er at det er mange utfordringer som følger av det fragmenterte virkelighetsbildet vi har alle sammen, særlig når du kombinerer det med deepfake

når du kombinerer det med fake news, når du kombinerer det med at vi henter innhold fra overalt i hele verden, som gjør at vi får veldig forskjellige perspektiver. Og bare en ting som er, vi var inne om piracy her nå, en ting som har preget piracy-debatten veldig, er at blant annet i Norge, både innholdseiere, rettighetshavere, som musikere og skuespillere og så videre, men også folk som har stått på andre siden og hevdet at ingenting skal være rettighetsbelagt, alt skal være fritt, man kan ikke gjøre hva man vil,

så har alle vært veldig preget av debatten i USA og diskutert om copyright-lovgivningen i USA er det som gjelder i Norge, og om hva som foregår med piracy-hunting i USA er det samme som skjer i Norge. Så det er utrolig mye påvirkning inni debatten, hvor man tror til synelaten at hendelser eller reguleringer eller tiltak i andre land er det som foregår her, og det blir en del av debatten.

Vi har sett akkurat sammen i debatten om netteneutralitet, hvor veldig mange har trukket inn elementer fra andre markeder i andre land som har helt annen regulering, og diskutert som om det er vår virkelighet. Så det er mange faktorer her som bidrar til det skremmebildet du er ferdig med å peke på, som er en stor, stor utfordring. Det igjen stiller store krav til politikerne, stiller store krav til mediene, og vi kan kanskje være enige om at hverken den ene eller den andre av de to gruppene

er der de skal være enda. Det er ingen skyld, og det er noe av det viktige her, tenker jeg. Der kommer voktenjournalisten. Hvem har skylda? Jo, men den som har skylda er det enkelte mennesket. Jo, men vi er i en fase. Vi må ta på albøt at vi er i en fase hvor det skjer litt sånn type catch-perfekt. Så kan vi si hvor det er...

Det er mye erfaring vi trenger som vi ikke har enda, til å håndtere den situasjonen vi står i. Og så kan vi selvfølgelig bare chicken out everyone, og så kan vi gjøre, som ble sagt så nydelig i en av de store sketsjene til Monty Python, en som heter Church Police, det er blame society. Så løper prestene og gårde for å arrestere society. Hva er det vi har streamet i 2019 som vi vil anbefale folk å se på jul da? Ah, oi!

Nei, for det kommer til å avsløre en så myk side av meg, jeg har ikke lyst da. Jeg har sett en film som heter Soe. Hva heter? Soe. Soe? Ja, så det er en film om fremtiden og teknologi, om et selskap, en bedrift som klarer å lage...

kunstige mennesker med organer og alt litt annerledes plast med organer og så videre og hun som tror er human og leder labben hun er ikke human, hun er en sånn robot også, og så ble hun forelsket i han professoren og doktoren som står bak hele teknologien

Og det er en sånn lang historie om umulig kjærlighet som selvfølgelig ender opp bra. Hva sa du helt filmet igjen? So. S-O-E. Du har ingen so i. Hvor kan man se den da?

Netflix. På Netflix. Og hva har du sett, Torger? Jeg har sett masse, og samtidig for lite. Jeg sitter og tenker på Succession, som har vært to sesonger ute på HBO, som er en fantastisk innblikk i en absurd virkelighet.

Og så er det selvfølgelig... Rupert Murdoch-familien. Ja, ikke sant? Du sa det, jeg tenkte jeg skulle la være å gå dit, men ok. Og hvor det er umulig å ikke elske den største drittsekken som er der. Og så er det... Det er kommet mye bra dokumentarer. Der ligger for eksempel en fantastisk dokumentarserie som er ganske gammel, tror jeg, om oppspillet til Første verdenskrig som ligger, som du kan streame fra NRK.

som egentlig alle bør se. Masse læring. Nei, det heter ikke Perger. Jeg tror den heter I. Perger. Jeg tror den heter I. Plammer. Men uansett, det er masse der ute. Men jeg tenker at hvis vi alle sammen kunne velge oss at akkurat for eksempel andre uker gjennom var så lover alle å ikke se på noe sånn reality møkk fanskap. Please.

hvis man velger å ikke se på seriprodusert megadrit fra overalt og så videre, bare faktisk leite etter noen som har høy kvalitet, som stimulerer hjernen, tvinger deg til å tenke litt og kanskje du opplever å se på noe som du får lyst til å snakke med andre om leite etter det, så alle der ute som jeg så på veien hit så en sånn reklamplakat for nok en sånn reality på stranden av møkka idiot-serie

Slutt med den jævla driten med en gang. Det er mange gode dokumentarfilmer overalt. Det er som kan gjøre ditt liv mye bedre, bare for å forstå verden bedre. Jeg vil jo trekke frem, jeg liker jo HBO best. Jeg synes de lager de bedre. Det er ikke noe tvil. Det siste som jeg ser på nå er Watchmen. Det var season finale i går.

Utrolig bra serie, den burde du se. Også er Succession, som du nevnte, Torgeir, og ikke minst Euphoria. Ja, du sa det på Facebook, sa du, tegne ikke av sex. Ja, tegne ikke av sex, virkelig. Når du først er på HBO, så kan man også se på The Inbetween Man, som er en sånn deilig liten serie med korte episoder om en fyr som er leiemorder og

og dørvakt, og litt, hva heter det sånn, når man skal hente penger for andre med vold. Lån, nei, ikke lån, nei. Ja, vet du hva vi mener, det er det ordet. Torpedo, ja. Og samtidig så er han part-time dad, og han sliter med kjæresten sin, og har en bror som er syk, og du ser hele det spennende i livet hans. Ja, og han har følelser han også. Så det er en sånn quirky, deilig lite.

serien. Ja, for vi har gått vekk fra det der good versus evil. Nå er alle karakterer komplekse. Ja, det startet med Sopranos, var det ikke det? Selkanos i...

Han er big bad guyen i Marvel-universet, Thanos. By the way, The Irishman. The Irishman, veldig bra sett. Det er en film. Jeg ble helt sjokkert. Ja, er det film eller er det serie? Det er en film, men jeg har bare kommet på at det er noen en fyr som jeg ikke skal hete for noe på Twitter, så jeg kan ikke gå i denne fella til mange journalister og bare finne en på Twitter og vise til som en seriøs kjelde, men...

Men det er noen som har laget en sånn viewing guide av how to turn Darius man into a miniseries. Hvor de stopper etter så mange minutter, så kan du tenke at det er en episode du har sett. Og så er det laget, så det er veldig kult. Det er mulig at dere har tenkt på det allerede. Det er det for å legge deg på den måten. Du ser mange sånne sorte bilder imellom.

Det er også en filmforteller teknikk språk, det er også noe med den sjangeren også, men poenget er å se på bra ting, dropp all driten, vær tydelig i tilbakemeldingene til hverandre også, vi må bare få tilbake

fokuset på at ting skal være bra. Og prøve å lære noe. Ja, lær. Da må vi avslutte. Da skal vi si god jul, og så er vi tilbake neste uke. God jul! God jul, tilbake neste uke. ... ... ... ... ...

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.