‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

4/12/2017

BMX-proffen som ble gründer. Flowmotions Didrik Dege Dimmen om å gå på tryne på sykkel og i business, til å lykkes med tidenes crowdfunding

Didrik Dege Dimmen, tidligere BMX-proff og nå gründer i Flowmotion, forteller om selskapets reise fra å stabilisere GoPro-kameraer til å skape en mobiltelefon-stabilisator. De møtte en stor utfordring da GoPro selv lanserte sin egen stabilisator, men snudde dette til en fordel ved å bytte fokus til mobiltelefoner. Flowmotion gjennomførte en vellykket crowdfunding-kampanje på Kickstarter og er nå i gang med å skalere opp selskapet, med planer om å flytte til Oslo og hente inn mer kapital. Didrik snakker om viktigheten av å være agil, utfordringene ved å produsere i Kina og de ambisjonene de har for fremtiden.

02:22

Prosjektet startet på entreprenørskolen med utvikling av en stabilisator for actionkameraer, og reisen har vært krevende men givende.

06:52

Fra å utvikle en GoPro-stabilisator til å lansere en mobilstabilisator, tilpasset de seg raskt etter GoPros konkurranseinntrengning.

13:54

Podcastsegmentet diskuterer utviklingen av en prototype, entreprenørskolen og læring gjennom praktisk erfaring.

21:07

Læringsprosessen ved entreprenørskolen om å kontakte kunder og overvinne angst for kaldanrop er essensiell for suksess.

26:55

Teamet gjennomførte en vellykket Kickstarter-lansering ved å bruke målrettet markedsføring og kreativt innhold, som førte til en betydelig pengesum.

Transkript

Nämnd i episoden

Flowmotion

Et oppstartselskap fra NTNU i Trondheim som lager en stabilisator for mobiltelefoner.

Kickstarter

En crowdfunding-plattform som Flowmotion brukte for å lansere produktet sitt.

GoPro

Et selskap som lager actionkameraer, og som også lanserte sin egen stabilisator.

Indiegogo

En annen crowdfunding-plattform som Flowmotion bruker for å fortsette forhåndssalget.

The Shift

En konferanse som Flowmotion skal delta på.

BMX

En sykkelsport som Didrik Dege Dimmen var aktiv i før han startet Flowmotion.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor Flowmotion ble startet.

Energimiljø

Et sivilingeniørstudium som Didrik Dege Dimmen begynte på, men byttet til entreprenørskolen.

Entreprenørskolen

En mastergrad som fokuserer på entreprenørskap, og hvor Didrik Dege Dimmen møtte medgründerne til Flowmotion.

Julie

En av medgründerne til Flowmotion.

Lars Flesla

En av medgründerne til Flowmotion, og daglig leder.

Stalker

Et droneselskap som inspirerte ideen til Flowmotion.

GoPro-mounts

Fester for GoPro-kameraer som Flowmotion brukte i en tidlig prototype.

Expect Films

Et filmselskap som hjalp Flowmotion med å lage videoer for Kickstarter-kampanjen.

Tobias Frøystad

En person i Expect Films som jobbet med Flowmotion på Kickstarter-videoen.

Lofoten

Et sted i Norge hvor Flowmotion filmet deler av Kickstarter-videoen.

Venn's Beach

En strand i Los Angeles hvor Flowmotion filmet deler av Kickstarter-videoen.

Unilad

En Facebook-side som delte en video Flowmotion laget, som førte til flere visninger.

Business Insider

En nettsiden som skrev en nyhetssak om Flowmotion.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på rekruttering av utviklere i Bangladesh.

Angløs

Et kontorlokale i Trondheim hvor Flowmotion har holdt til.

Mesh

Et kontorlokale i Oslo hvor Flowmotion skal flytte til.

Protolab

Et selskap i Trondheim som hjalp Flowmotion med å finne produsenter i Kina.

Nordic Semiconductor

Et norsk selskap som har sin utviklingsavdeling i Trondheim og salg og marketing i Oslo.

TES-produkt

En betegnelse på high-end-produkter laget i Asia.

VP of marketing

En stilling som Flowmotion skal ansette for å styrke markedsføringen.

CFO

En stilling som Flowmotion skal ansette for å styre finansene.

COO

En stilling som Flowmotion skal ansette for å styre operasjonene.

Trump

En referanse til USAs president, som har påvirket handelsbetingelser for selskaper som Flowmotion.

Deltagare

Host

Per-Ivar Nikolaisen

Guest

Didrik DG Dimmen

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og i dag har vi med oss Didrik DG Dimmen i Flow Motion. Heisann, heisann. Velkommen hit. Thank you. Veldig hyggelig at du tar deg tida. Jeg har skjønt på deg at du har enormt mye å gjøre for tida. Ja, altså det er jo ikke mange folk over å gjøre. Det er det ikke.

Dere skal også komme på The Shift 20. april. Ja, jeg gleder meg sykt. Det blir kult. Det blir noen overraskelser fra dere der, jeg skal ikke si mer enn det. Nei, vi må holde det hemmelig.

Men du, før vi går i gang med det dype intervjuet her, hva er Flowmotion? Det er et oppstartselskap fra NTNU i Trondheim. Vi har holdt på nå i to år, og vi lager en stabilisator for mobiltelefoner. Det er en gimbal som helst holdt mobilen din i ro, uansett hvordan du beveger deg. Så det er et verktøy for å lage mye bedre videoer med telefonene dine.

Du har jo den liggende på bordet her, det er litt synd at folk ikke kan se den, men kan du beskrive hvordan den ser ut, og hvordan den fungerer? Ja, det er alltid vanskelig å beskrive det, men konseptet er at du setter mobilen inn i dette, ofte folk karakteriserer det som et stativ, eller holder, og så er det tre elektriske motorer, som hver av de stabiliserer XYZ-aksen på det, vi lever i en tredimensional verden, så vi har en tredimensional stabilisering,

Så hold mobilen din helt i ro og helt vannrett, uansett hvordan du veiver rundt eller rister når du løper eller hva enn du gjør. Dere har noen utrolig kule videoer liggende ute på YouTube med hvordan dette funker, så jeg vil egentlig bare anbefale alle å gå inn og sjekke de videoene, så skjønner dere litt mer av hva dette er for noe. Ja, det er et veldig visuelt produkt, så det er lettere å sjekke det ut på Facebook eller Instagram eller YouTube eller hva som vi har overalt.

Men du, hvordan fikk dere denne ideen? Hvor fikk akkurat dere denne ideen, er kanskje spørsmålet. Så det hele begynte egentlig i november 2014. Da var det co-founder Lars Flesla, som var på Julie, som...

som begynte dette prosjektet på entreprenørskolen, og de fikk spilt inn ideen fra en som jobbet i Stalker, den droneselskapet. Og de fikk spilt inn ideen om å stabilisere et actionkamera.

Og begynte da i januar 2015 å utvikle. Så det begynte med en GoPro stabilisator. På den tiden her var ikke jeg med. Men de begynte å liksom komme opp med noen konsepter, noen proof of concepts, noen veldig veldig tidlige prototyper som funket veldig veldig dårlig. Men det viste seg at det skulle gå. Så ble jeg kjent med Lars, som da er daglig leder og CEO og co-founder.

Så ble jeg spurt av han om jeg ville prøve en prototype. Det var egentlig sånn jeg ble introdusert til FilmOcean i starten. For jeg var en BMX-døver, og de ville lage litt content på meg. Så fikk jeg en prototype som ikke funket så veldig bra. Så var det litt sånn fest i opplegg. Jeg skjønte ikke helt produktet, eller hvordan det funket. Men så begynte vi å utvikle mer, og så...

Hva er veien videre egentlig? Veien videre derfra fra april 2015 til der vi er i dag har vært veldig bumpy. Vi har fått et par slag i trynet, og vi har fått til ganske mye kult.

Men du var en BMX-utøver, du var ikke en hvilken som helst BMX-utøver. Vel, jeg var en norgesmester, sånn fire år på rad, og så for jeg ble informasjon, så bodde jeg et år i Spania, hvor jeg syklet relativt, eller så å si, proft. Jeg var sponset av GoPro på den tiden, og hadde et par andre store sponsorer, og var på en måte på toppnivå i Europa på den tiden. Men hvorfor fortsatte du ikke det sporet?

Det er litt vanskelig å si, jeg tror BMX for meg var en sånn childhood passion, det var sykt kult da jeg var liten, det var liksom det jeg drømte om hver natt, alle idolene mine var liksom de proffe BMX-gutta, og det var liksom det jeg var mest interessert i. Og så følte jeg liksom, jeg følte på en måte, jeg hadde ikke oppnådd alle drømmene mine, men jeg følte likevel at jeg var en sånn

Jeg vokste litt ut av det, rett og slett. Det var andre ting. Jeg fant ut... Hvis jeg spurte meg selv, helt ærlig, hva jeg virkelig likte å gjøre, så var det ikke å sykle. Det var andre ting. Og med en gang jeg ble med i Flamotion, så var det plutselig en sånn... Det var en veldig sånn fitt. Det var en sånn klikk. Og så bare følte jeg meg veldig sånn... Shit, det er det her jeg skal drive med. Entreprenørskap, hvis det er en... Bare en ting, men... Det var liksom... Ja, det gikk fra å være en sånn...

Etter at jeg ble med på promotion så gikk det veldig fra at jeg skjønte at dette BMX-greiene var en childhood passion, og jeg skulle gjøre noe annet resten av livet mitt. Gründerskapet er jo også en form for risikosport, man kan kalle BMX-kjøring risikosport. Ja, BMX-kjøring er absolutt en risikosport. Det har vært mange knukne ben og slått ut tenner, og mellom 10-15 hjernrystelser og litt forskjellige. Får jeg se på tennene dine? Ja, de er litt gule de her.

Det er rotfylte. Nærmere enn jeg har tatt ut av masse gær. De ser ikke så gærne ut da. Nei, de ser ikke så gærne ut. Men du fortalte litt om ditt første møte med produktet. At du ikke skjønte produktet helt, og du syntes ikke det funket helt. Hva var det som ikke funket med den første prototypen som du fikk hjem med? Ja, så mitt første møte med Flamotion var at

Lars og de andre i selskapet. Det var tre stykker på den tiden. De kom til meg og spurte om jeg kunne filme litt med dem. På den tiden kjørte jeg en del BMX-show rundt i Norge.

Og så kom de til meg og spurte sånn, hei, vi vil gjerne teste den her. Kan du se om du kan lage noen content og sånn. Og så skulle de ha en sånn, de hadde en sånn prototyp som du kunne feste på kroppen da, på GoPro-mounts, på hjelmen og sånne ting. Og den var bare sånn, den var så tung da. Ikke bare var den tung, men når du først hadde satt den på og hadde en sånn murstein på hodet, så funket den ikke og bare spant rundt helt crazy. Og det var veldig vanskelig å filme den da. Så jeg var litt sånn...

Det var litt sånn stress å drive og ha med å gjøre det hele tatt. Jeg var litt sånn, ok, dette er bare helt jalla, og dette er ikke noe... Ja, hva er det jeg gutta driver med, liksom? Men hva var det som fikk deg til å bli med likevel, hvis det var helt jalla? Det var det at jeg ga det litt feedback. I starten var det vel sånn, hei, dette funker ikke helt tatt, det var dritt, feedback. Og så...

Liksom oppdaterte de prototypen, gjorde den bedre, mer brukvennlig, og så var jeg sånn, spikket en gang til, og så var det litt sånn, ja, det her funker fortsatt ikke, men jeg klarte på ett klipp, kanskje. Og så kom de tilbake igjen, og liksom, det ble bare bedre og bedre, da. Og til slutt så var det sånn, hei, det her er liksom, det her er kult, og jeg så potensialet veldig fort, da.

Men er det nå en dings for GoPro også, eller er det gått over til å bare være mobil? Kan du fortelle litt om det? Ja, det er en ganske kul historie egentlig. Så hele veien fra starten så var det en GoPro startpresentator, og det var det helt frem til oktober 2016, altså knappe fem måneder siden.

Og det som skjedde var at når vi lagde en GoPro stabilisator så var ting veldig klart. Vi visste hvem kunden var, vi visste hvordan vi skulle markedsføre det, vi visste at det var et sinnssykt stort behov for det. Det var så mange ulike sporter, og alle folk skrek etter produktet. Det var noen konkurrenter, og vi visste at dette var et stort marked, og behovet var kjempesort, problemet var kjempesort. Alle har problemer med å sjekke video med GoPro-kamera.

Og det som skjedde var at vi hadde et sykt godt moment, vi bare kjørte på det sporet, og jeg var BMX-utøver og kjente masse folk i miljøet, og vi hadde ambassadører på Glee, distributører, og vi skulle lansere GoPro-stabilisatoren på Kickstarter høsten 2016. Og det som skjedde rett før vi skulle gjøre det, var at GoPro selv kom med en GoPro-stabilisator.

og det var liksom sånn vi hadde hatt noen konkurrenter som kom inn på banen før det men det var på en måte bare de hadde bare en liten impact på konkurransebildet nå som GoPro selv kom inn på banen og liksom lagde det for sitt eget kamera og de hadde integrering med kamera og nå kunne de stenge distributører og de kunne ikke jobbe med ambassadøren deres lenger og konkurransebildet var helt snøtt, vi kunne ikke konkurrere med GoPro på hjembanen, vi hadde aldri vunnet vi hadde kanskje blitt nummer to

Men vi hadde aldri blitt noen igjen. Hva tenker man i en sånn situasjon? Hva tenker man, faen?

Og når man har tenkt, hva tenker man da? Det var skikkelig fanen. Jeg husker jeg satt og jeg hadde nettopp fått en ny prototype to uker før, og jeg hadde dratt i Hafjell og filmet med noen proffe downhill-syklister, fått de sykeste klippene. Det var en drømmeklippe. Og jeg satt på PC-en og redigerte det. Jeg tror det var om tirsdag klokken syv. Så får jeg mail med den dumme beskjeden. Og jeg husker jeg bare...

Jeg husker jeg bare liksom... Ja, det var helt jævlig. Vi hadde så god driv. Vi var et par uker unna launch. Vi hadde til og med begynt å lage videoen, og alt var klart da. Så det var ganske kjipt. Men fast forward til der vi er i dag, så er det sykt kult at det skjedde. Altså sykt bra. Det vi gjorde med en gang var at vi...

Vi speedet opp produktplanen vår. Etter at dere var ferdige med å grine? Etter at vi var ferdige med å grine. Vi hadde en uke...

Vi hadde et par dager der det var litt sånn, shit, ok, jeg tok meg selv de neste dagene etterpå og drar på lesesalen og begynner å studere igjen. Fordi jeg bare, det var en liten escape fra reality. Og det var vanskelig, absolutt. Men takk til å være et godt team og en god tro på det vi gjorde, så fortsatte vi.

Og det vi gjorde var at vi byttet ut GoPro med mobil. Dette var planen hele tiden. Vi skulle etablere oss i GoPro actionmarkedet og ta den nischen, og så skulle vi bevege oss etter det over på mobilstabilisator.

Og for meg var det veldig vanskelig. Jeg var på den tiden sponset av GoPro, og jeg er en BMX-syklist, og det var sånn GoPro, GoPro, GoPro. Og jeg følte at mobilen, jeg hadde aldri brukt mobilen til å filme noe særlig, og jeg følte det var en sånn gay selfie-stick da. Eller kanskje en fancy selfie-stick. Det var vanskelig for meg å associere meg med det. Men vi gikk over fra å lage en GoPro-stabilisator til en smartphone-stabilisator.

Og vi brukte det momentet vi hadde, fordi på den tiden så hadde vi masse følgesosiale medier. Vi hadde mye traction. Folk var interesserte, vi hadde aviserklag. Det var god stemning, bra moment. Og vi kjørte på med det momentet, selv om vi byttet produktet. Og ja, vi utsatte Kickstarter-lanseringen en måned til halvannen, og bare kjørte på. Altså, alle venner mine var sånn, ja...

Åh, det var kjipt, og Karma's a bitch, og GoPro-gimbene heter Karma. Så jeg fikk en del kommentarer på det, og ja, vi fikk absolutt reaksjoner. Men vi kjørte på, vi brydde oss liksom ikke så, vi var sikre i vår sak, og

Og det tok ikke lang tid før folk syntes at det nye produktet var kult og så bra ut, og folk skjønte greia. Men hadde dere hentet penger allerede på det tidspunktet? Vi hadde jo gjort en equity crowdfunding-runde i mars det året, eller februar, så det var seks måneder før. Da hadde vi solgt 10% av selskapet til en equity, en crowdfunding-runde, med ideen om en GoPro stabilisator. Men i den presentasjonen, eller i den

Runden der sa vi også at planen videre etter det er å lage en smartphone-stabilisator. Så da var dere på en måte klare til det som skulle komme. Hvordan fikk dere det så raskt i gang?

Selve kampanjen. Vi hadde jo på en måte, konseptet var det samme. Vi stabiliserte et kamera. Vi byttet GoPro med mobilen, og det hadde ganske mange implikasjoner for både for hva du kan bruke den til. Nå er det ikke lenger sånn at du kan ta mobilen, eller det er ikke mening å ta mobilen din og feste den på hodet og kjøre motokross. Så bruken ble et annet. Det ble ikke så actionsportrettet, som igjen hadde implikasjoner på hvem kunden var, som igjen hadde implikasjoner på hvordan brandet vårt ble.

Også på den tekniske siden så ble alt snudd på hodet. Vi måtte lage en app, vi måtte ha en stor software-del, vi hadde ingen software-ingeniører på dette tidspunktet, og det var veldig mye som skjedde. Men vi hadde, alle sier at det er så bra å være agile som startup, og vi fikk virkelig vise det for oss selv på dette tidspunktet. Det var over en periode på en uke hvor vi gikk fra å lage en kopplestabilisator til å lage en smartphone-undervisabilisator.

Måten vi gjorde første gang var å teipe mobilen på gimbalen og se om dette funket. Så fant vi ut at det ikke funket. Vi gikk tilbake til tegnebordet, lagde noen CAD-sendinger på det nye konseptet, så på balanspunktet hvordan det måtte være, og gjorde de endringene vi måtte. Hvor lang tid tok det før du var klar med en ny prototype?

Vi hadde veldig tidlige prototyper et par dager etterpå, men da hadde vi teipet på og laget på lodd på den siden for å balansere det riktig. Så kjørte vi første bestilling på helt nytt hardware design et par uker etterpå, og så ble det mye iterering etter det. Hvor lang tid tok det før dere kjørte i gang crowdfundingen?

Så vi hadde planlagt crowdfundingen for starten av oktober, og så utsatte vi til starten av november, og så utsatte vi igjen til slutt til 22. november. Og GoPro-annonseringen var et eller annet 20. september. Så det var to måneder etterpå. Da var vi i gang. Litt av en rollercoaster, å si det sånn.

Men du er sivilingeniør, i hvert fall halvstudert, eller nesten helst studert, er det det? Ja, på en måte, det kan man si. Så jeg begynte på et sivilingeniørstudiet som heter Energimiljø, som handler om energimiljø og strøm og sånne ting. Og så etter å gå tre år der, så byttet jeg over til entreprenørskolen, hvor det var der jeg møtte Lars og Julie, som startet Flowmotion. Hva er entreprenørskolen?

Entreprenørskolen er rett og slett et masterstudie, to år masterstudie. Den teoretiske delen av det er litt sånn fuzzy, kan man si. Vi har noen fag som heter industriell markedsføring og internasjonalt business og teknologipassert forretningsvikling og sånn, men jeg ligger ikke så mye vekt på det teoretiske. Det som er kult med entreprenørskolen er at du havner i et miljø

et veldig kult miljø hvor det er et entreprenørmiljø det er nesten en inkubator og du møter sykt mange andre folk som er giret på å starte en startup og det er god connection med alumni hvor det er mange som har gått ut med startups som de driver i dag eller jobber som konsulenter og det er et veldig kult miljø og det er der Flamotion kommer fra

Men går det å lære seg å bli grunder, eller er det noe man har i seg fra før? Ja, så disse professorene som er, eller først og andre, og så videre, fagstaben på entreprenørskolen, de har gjort mye research på hvordan man egentlig lærer entreprenørskap. Og det er liksom det som er kult med entreprenørskolen, det er learning by doing. Alle som går der skal starte et selskap.

et par måneder etter at skolen begynner. Sånn er det bare. Alle skal ut og bare gjøre ting. Og det er skikkelig sånn execution mentality da. Man skal bare ut, gjøre ting, ringe folk, liksom grave til der, spørre om hjelp, og bare liksom kjøre på. Det er ikke noe du får, vi har altså sagt noen fag som er sånn, ok, sånn her lager du en businessplan, eller sånn her gjør du et eller annet tull, men det er ikke der vi lærer noen ting. Det er igjen oppstarten vi engasjerer oss i på en internasjonsskolen.

Jeg tror at, jeg vet at jeg personlig har lært helt sinnssykt mye å utvikle meg selv, både sånn alt fra selvinsikt og meg selv, til forretningskunnskap og entreprenørskap kunnskap, ved å gå der, og ved å være en del av det miljøet. Og jeg tror du blir utfordret på en helt annen måte enn på et annet studie. Hvis du er en person som liker å sitte på lesesal og liksom få vite ting,

hva du skal lære og hvordan du skal lære det gjennom en lærebok og pensum og så videre, så er det ikke kanskje entreprenørskap eller entreprenørskolen opplegg. Sitter dere og funderer på ideer hele tiden? Ja, så første semester har vi en sånn idésøk. Det har vi et fag som heter idésøk. Hvor man skal gjøre sånne syretester. Man får enten spilt inn ideer fra eksterne, eller man kommer opp med ideer selv.

Og så tester vi de, og vi sjekker, vi skal basically verifisere forretningsgrunnlaget for ideen. Og da er det å ringe rundt til folk i bransjen og spørre, ok, vi har dette her konseptet her, du jobber jo i bransjen, hva tror du om dette, kommer dette til å funke? Og så ringer vi potensielle kunder, hører om dette er noe folk er villige til å betale for, og så gjør vi en del grove tester på forretningsgrunnlaget til ideen. Og da kjører vi gjennom 40 ideer.

40-100 ideer hele klassen da, gjennom semesteret. Da lærer man veldig mye. Er det noen ideer som står ubrukte som Didrik Degge-Dimmen har? Ja, jeg tror... Ideer er vanskelig, fordi ideer er en sånn første ting. Jeg tror ikke alle vet hvordan man egentlig kommer opp med ideer. Men...

Det kommer veldig mange ideer med en gang man begynner å gjøre ting. Med en gang man begynner å involvere seg enten i miljøer, eller industrier, eller i bransjer, så plutselig sånn, ok, shit, her er det et behov, her er det et stort problem som ingen har løst, eller shit, hvis vi mikser denne teknologien med denne bransjen, så kan vi liksom disrupt, jeg vet ikke, content production eller noe annet. Så man lærer med en gang man på en måte blir engasjert i det,

Når jeg begynte på entreprenørskolen så visste jeg at jeg kunne en del om BMX-sykling, jeg kunne en del om sterkstrøm, altså energimiljø, som studiet jeg gikk på, men jeg kunne ingenting om medieproduksjon, jeg kunne ingenting om å starte selskapet, jeg kunne ingenting om regnskap, jeg kunne ingenting om å hente penger fra en investor, det var så mange ting jeg ikke kunne noen ting om, og da er det helt umulig å komme opp med en game-changing idé hvis man ikke har noen erfaring med det.

Så idegenerering er en sånn fest i ting. Men på entreprenørskolen får man spilt inn litt ideer fra folk som har skrevet master, og spesielt ser seg inn for ting, også fra næringslivet. Og så kommer det mye as you go along. Er det sånn at man går rundt og ser ideer på hvert kategjørne? Utfordringer og at dette må jeg løse, dette må jeg løse. Jeg tror at man går opp i entreprenørskolen ennå.

Jeg tror absolutt du blir bevisst på en del ting. Du blir bevisst på hvordan du skal bedømme om en idé er god eller ikke. Det er veldig lett å lage seg, konstruere en historie hodet sitt. Det her kommer til å funke sykt bra, fordi det her høres ut som en god idé. Og så har man ikke noen grunnlag for å vite om det funker eller ikke. Ja.

og ved å være igjen disse syretestene, være igjen om entreprenørskolen og lære de andre som er der og lære de eldre studentene så får man en litt mer sånn man får noen knagger man må på en måte sjekke av da som at er det noen kunder som vil kjøpe det her og er det for mange konkurrenter eller er det ingen konkurrenter og hvis det ikke er noen konkurrenter hvorfor er det ikke det, betyr det at det ikke er noe marked da eller er det bare så vanskelig teknologi at de klarer seg å gjøre og ja, man lærer mye

Men hvordan er det å ta den første telefonen til en potensiell kunde eller noen der ute i markedet? Telefonringingen er jo veldig sånn skummel greie for mange. Jeg synes selv veldig ukomfortabel med å call, call folk jeg ikke kjenner. I starten var det veldig vanskelig, og disse syretestene vi gjør på entreprenørskolen er en uke, veldig intensivt, og du må på en måte ringe for å få noen svar. Sender du mail så får du noen svar fem dager etterpå, særlig fortjent. Men

Og det er veldig sånn ut av komfortzonen. Og det er veldig ekkelt for mange, spesielt inkludert meg selv. Men det er sånn du kommer inn i etter hvert. Og jeg reflekterer også litt tilbake på det nå som jeg har holdt på med Flowmotion.

For nå er jeg så involvert i promotion, det er det eneste jeg bryr meg om. Eller ikke det eneste jeg bryr meg om, men det tar opp mye av mitt liv. Og da er det sånn, hvis jeg trenger å call-call noen da, eller gjøre noen sånne ukomfortable ting, så er det ikke denne problemen, fordi det er bare sånn, jeg ser bare hva som skal må til for å få til, for å løse et spesifikt problem, eller få til en spesifikt ting, og så bare gjør jeg det. Da er det ikke noe problem å ringe en eller annen dude, eller

en kjent person og det er ikke noe redd for det men i starten når vi gjorde disse syretestene så var det sånn vi fikk en random idé som kanskje ikke var så jeg var så engasjert i, og da var det litt sånn ok, det kjennes litt ekkelt og jeg er ikke sikker på ideen i det hele tatt og kanskje han bare synes jeg er en dust og ja, så var det ekkelt med den første telefonen

Men du, jeg har lest litt om disse pitchene dine. Baklengs ned i et vann, baklengs her og der, og det ene og det andre. Er du et sånt naturtalent for pitching, eller er det noe du har lært på entreprenørskolen din også? Så det er litt sånn funny, fordi jeg er noe jeg har blitt bevisst på etter jeg begynte på entreprenørskolen, og funnet ut at dette er noe jeg er komfortabel med, og får til det også ganske greit. Jeg tror det kommer fra...

Jeg tror det kommer fra en blanding av BMX-bakgrunnen min og bare meg som person. Jeg er veldig utadvent og liker å snakke mye med folk, og aldri vært redd for å stå på noen scene. Og i BMX-sammenheng så har jeg kjørt konkurranse foran tusen mennesker, jeg har vært speaker på show foran tusen mennesker, jeg har vært utsatt for det veldig mange ganger.

Og så har jeg fått tatt med det inn i grundeverdenen. Eller inn i entreprenørverdenen og pitcheverdenen. Og det har vært veldig kult, fordi hvis du ser på presentasjoner i dag, så er folk gjør det samme. De står der, har en foil, og så prater de. Og så er det mindre variasjoner på hvor flinke de er til å prate, og hva som er på skjermen. Så det har vært veldig gøy å mikse det opp litt. Med å komme inn på sykkel, på scenen med backflip.

og liksom starte, og så ta opp seg dressjakka, og så fortsette presentasjonen, og ja, liksom vi var bare i Finland og pitchet i isvann, og tok backflip ut i isvannet, som ikke var lov, fordi du måtte gå rolig ned trappen, og dykke deg ved siden av, så man var redd av masse sikkerhet og tull, og det var gøy å mikse litt oppi da. Så det har vært kult. Men vi alle egentlig lærer seg litt BMX-kjøring. Så jeg vil absolutt ikke anbefale folk å lære seg BMX-kjøring for å

begynne pitchen sånn her. Men jeg vil absolutt oppfordre folk til å mikse pitchene sine litt da.

Det handler jo om å lete etter noe av det lille ekstra som du selv kan gi inn i en pitch. Alle har et eller annet ved seg som de kunne ha spritet litt opp med, at det ikke bare er en sånn A4-pitch fra læreboka som alle skal følge. Det er litt sånn, pitcher er et sånt problemløsning, og så har du potensiale og marked, og så er det oppskriftene alle følger, eller mange følger. Men du må ikke heller ha noe akrobatisk stent for å mixe opp, du kan bare...

Ja, tenk outside the box. Kille seg ut. Men du, den Kickstarter-kampanjen deres, vi må snakke om den, den var helt sinnssyk. Det gikk jo i et rasende tempo i det det la ut. Vi skrev ganske mye om det. Kan du fortelle litt om det? Helt siden Flamotion startet, så var planen å entre markedet via Kickstarter. Vi skulle gjøre en crowdfunding-kampanje, og det var sånn vi skulle selge produkter for første gang. Ja.

Og det gikk veldig, veldig mye tid i planlegging og planlegging og eksekusjon av kickstart-kampanjen. Veldig mye forarbeid. En sånn kampanje tar et halvt år å bygge opp.

Og vi hadde så sagt at vi måtte gjøre dette skiftet med produktet veldig tidlig, eller veldig nærme kampanjen. Og det var veldig skummelt. Vi hadde brukt to år å bygge opp et community innenfor actionsport, og nå var vi ikke helt actionsport lenger. Men det var en blanding av knallhardt arbeid og mye forberedelse.

og mye planlegging. Det er et par ting ved en crowdfunding-kampanje som er sykt viktig, og som kommer til å ha stor påvikning på suksessen. Så for oss var det, vi la sykt mye vekt på å ha en pangstart,

vi skulle nå målet inn en time og vi la alt opp til det det vil si at vi gjorde guerilla marketing og snakket med fans vi hadde på Instagram og Facebook og venner og bekjente bare sånn dere må sitte klar klokken 6 tirsdag da launch vi de første 300-en går ekstra billig sitt klar og vi jobbet med presse jeg pleier til New York og til Oslo og overalt for å line opp presse det brukte vi flere måneder på

Som da vi skulle få ut og slippe annonser. Nei, slippe saker på tidspunktet vi lanserte. Og det var liksom ads på Facebook. Vi bygget alt på for å få en god launch. Og det klarte vi ganske bra. Vi nådde målet på 30 000 dollar innen en time. Og det som skjer da er at folk ser at kampanjen allerede er suksessfull. Og folk får en sånn fear of missing out. Og en sånn...

Shit, dette er utålrettet, jeg må hive meg på. Og så begynner vi å skrive saker om at nå gikk det veldig fort, og så videre. Og så begynner dere å skrive saker, og det var flere andre aviser som også skrev saker, og det blir en positiv effekt utover det.

Og inne på Kickstarter så får du veldig høy ranking. Jo mer suksessfull kampanjen er, jo bedre plasseringer får du inne på Kickstarter. Så i starten så fikk vi veldig mye trafikk fra intern på Kickstarter, folk som var Kickstarter-brukere. Og vi fikk mye trafikk gjennom våre egne sosiale kanaler, og også aviser og andre medier som skrev om oss. Dere hadde gjort et veldig godt forarbeid med bilder og video-

Og så hadde dere ikke det? Ja, så det var jeg gikk inn i den planleggingen. Videoen er den viktigste på Kickstarter, og det som tar veldig lang tid i forarbeidet er på en måte å finne ut hvordan vi skal kommunisere produktet, hvordan vi skal kommunisere selskapet. Og vi lærte utrolig mye av den prosessen. Vi gikk fra liksom

Vi gikk fra å pitche produktet vårt på flere ulike måter avhengig av hvem vi snakket med og hvor vi snakket, til å nå på en måte virkelig skape en samlet kommunikasjon for produktet og for selskapet. Hvem var vi? Hva var produktet? Hva var de viktigste featurene vi skal snakke om først? Og hvordan skulle vi presentere produktet da?

Vi visste at filmen skulle være gjerne 1,30 til 1,50. Da var det sånn, ok, vi har et og et halvt minutt på å presentere produktet og selge det så bra som mulig. Hvordan skal vi gjøre det? Hva er det første vi sier? Hva er det andre ting vi sier? Hva er slutten? Det var mye arbeid og mye interasjoner.

Så var du ute og gjør et vannskuter, skater litt og gjør alt dette her som dere gjør på disse videoene? Ja, det er de to mest freestyle-momentene i hele mitt liv. Altså perioden opp mot Kickstarter-kabannen, jeg var ansvarlig for filmen, jeg var så tryne ut av at det var så...

Der er det et par ting som gjør at det gikk. Vi jobbet med Expect Films, Tobias Frøystad, som var helt sinnssykt... Vi hadde jobbet med han hele tiden i sommeren, og vi byttet produkter to-tre ganger mens vi holdt på å arbeide med han. Vi måtte skyte om manus, vi måtte skyte om alle produktklippene, og han var sinnssykt fleksibel.

Og så var det bare gode venner som hjalp meg oppe i Lofoten, fikk låne noen vannskuttere, fikk bo gratis, fikk låne en bil av en annen fyr for å kjøre rundt, og liksom, stod på klokken syv på...

Stod opp klokken syv for å ha ikke gått på toppen av fjellet for å få timelapse av soloppgangen. Og liksom to dager etterpå dro til LA. Fordi der var liksom han Tobias Brøstad og noen skaters. Vi kunne filme noe greier der. Og det var liksom bare å hive seg på det ene flyet etter det andre. Opp og ned til Oslo. Og det var så kaos. Og vi klarte å samle sammen en ganske kul film til slutt. Men vi måtte...

Men en gang vi launchet, så var det noen galt med lyden, og så brukte vi de neste dagene etter launch på å skyte om noen nye ting, og klippe om filmen, og det var en kontinuerlig prosess. Det var en periode hvor jeg var helt besatt av å få til den kuleste filmen som vi kunne få. Jeg visste at det var så sykt mye som var avhengig av det, og jeg måtte bare se. Det var sånn at du bare slapp alt annet, og bare kjørte på. Det var egentlig en veldig sånn...

Det var egentlig en veldig befriende periode, for det var sånn, ok, vi trenger det klippet her, vi trenger skater på Venn's Beach, bare sånn, ok. Hvem er det jeg kjenner på Venn's Beach som bor i LA, og så bare snakke med han, hoppe på flyet, bare dra dit, filme det, og så bare sånn, ok, vi trenger fjell. Så bare sånn, ok.

Lofoten, det er mer bra å være i morgen. Jeg tror jeg dro på en torsdag. Jeg bestilte bilett på en torsdag, dro på fredag, kom hjem på søndag, og i løpet av de tre dagene, så var det sol hver eneste dag. Dette var da to uker før launch, og vi fikk alle de klippene vi trengte på de tre dagene i Lofoten. Det er helt sykt. Det er så vanskelig å få ting til å skjede der oppe.

Og det var vel sånn, bare sånn, get shit done da. Execution, bare gjør ting. Du ser veldig blid ut på det her vanskelige bildet. Ja, det er så mange påtatte smile i filmene våre. Så vi lærer veldig mye av det når vi gjør ting. Og det er jo mye good times når vi er ute og filmer og gjør ting. Vi er helt sånn stålke på det vi gjør, og vi møter opp selv og

Så det er mye god stemning. Men du, etter at den første boosten på Kickstarter kommer, og det går over i mer everyday, hva gjør man da for å holde tempoet oppe?

Da blir man desperat, og så prøver man ut forskjellige ting. Så kickstarter-kampanjer er sånn, i starten er det ekstra initiativer til å kjøpe, fordi vi hadde de første 300 og 200 produktene ikke ekstra billig, så folk hevde seg på de tilbudene, og så var det litt oppmerksomhet fra presset, så det var en skikkelig boost i starten. Det var til og med dag fire.

Og så kommer liksom the value of death da På Kickstarter Som er bare at etter det så er det Et visst antall dager til kampanjen slutter Og det er ikke noe insentiv til å kjøpe Det er ingenting som blir utsolgt Det er ikke noen deadlines Det er bare en veldig død periode Og den første busen har dødd litt ut Og da Da er det vanskelig Det vi gjorde da, vi begynte å kjøpe en del ads Og så reachet vi til masse Vi begynte å bli kreative Med videoene vi lagde

Og jeg husker det var en fyr på Instagram som spurte om han kunne promotere oss, bare fordi han syntes det var kult. En parkourfyr. Og så lagde jeg en video som lignet på de Unilad-videoene, som er sånn firkantet, og så er det tekst på og sånne ting. Så lagde jeg den, sendte til han, og så la vi den også ut på vår egen page.

Og det som skjedde da var at andre store pager, sånn som faktisk Unled og andre pager, plukket opp den videoen og spurte oss om de kunne legge den ut på sin side. Og etter litt om omenn og litt omklipping og sånn, så spredde den videoen seg ut på mange store Facebook-pages. Og vi fikk liksom sånn, ja, flere millioner views da, på ulike sider, som dro en del trafikk.

Og så fikk vi noen nyhetssaker på en stor tech insider, eller business insider, som skrev om oss uke to. Og så var det litt sånn, ja, blanding med nyhetssaker, ads og egne medier. Det har begynt å rulle igjen da, eller? Nei, det bare gikk sånn steady. Veldig steady. Vi hadde en ganske stødig vekst fra adsene vi kjørte, og så var det sånn boost med disse nyhetssakene.

Og så ble jeg featured som Project of the Day på Kickstarter. Og den dagen fikk vi en liten boost, og så holdt vi liksom jevnt trykk i liksom 30 dager. Men nå har dere gått over til Indiegogo? Ja, så vi kjørte Kickstarter helt frem til 11. januar. Vi kjørte den femte dager, og vi hadde en sinnssyk boost på slutten. Og ja, da var vi en helt enorm boost.

Hva skjedde på slutten da? Det som skjedde på slutten er at det er veldig mange som har vært, vi har drivet med trafikk frem mot det, og folk har vært innom noe sett, og så har de ikke kjøpt, fordi de har vært flere dager igjen, og så venter de helt til slutten. Og så får de en sånn fear of missing out på slutten. Hvor liksom det er to dager igjen, og bare sånn, shit, jeg må bare kjøpe den her. Og da har veldig, veldig mange sett på. I tillegg til at vi rampet opp adspenden litt, og ja, kjørte liksom i sosiale medier, kjørte liksom sånn

countdown og så videre. Hvor mye ble det til slutt? 1,321,243 millioner dollar. Du husker helt nødvendig den ene bakken. Det ble mye penger.

Det var helt sinnssykt. Vi hadde liksom 500 000 dollar, var det jo sånn, ok, det må vi ha, da er vi fornøyde. Det er liksom bra. Og en million var liksom så far out there. Vi var sånn, ja, det hadde vært sykt hvis det går, men vi tror ikke det går. Og så bare knuste vi forbi det de siste dagene. Men hvorfor Indiegogo nå?

Så Kickstarter og Indiegogo er basically de to crowdfunding-plattformene som er store og konkurrerer med hverandre. Og Indiegogo har noe som heter InDemand, som ikke er en tidsbegrenset kampanje. Det er basically en nettbutikk-løsning. Men vi var på Kickstarter først, fordi der er det mye bedre community, folk er mye mer engasjert i plattformen, og du får mye trafikk fra plattformen.

Indiegogo er litt mindre community, og man får ofte litt mindre trafikk fra plattformen. Men vi ville tappe inn i det miljøet på Indiegogo likevel. Og det var veldig greit å gå på Indiegogo, for da kunne du fortsette forhåndssalg uten å sette opp noe selv. For det var så mye som skjedde under kickstart, så vi hadde ikke tid til å lage en løsning.

Så det var veldig sånn, du bare hentet opp på Indiegogo, og så var det der. En sånn in-demand løsning, ja. Tidsubegrenset, ja, det er en kampanje for så vidt, men basically en nettbutikk da. Nå skal dere også lage deres egen nettbutikk, som kommer på en egen side. Så det er mange ting i Indiegogo som er helt på trynet. Så det vi gjør nå, eller har brukt de siste ukene på, er å bygge opp en egen nettside, hvor vi da skal ta alt salget, for vi har nå fortsett å forhåndsalge produkter,

over på den siden vår egen side, så vi har egen plattform og det er litt ja, Indiegogo er kult, men det er ganske mange ting som ikke fungerer så bra der hun kommer på beskift så du får fortelle henne hva som ikke fungerer når du er her ja, det skal vi få så ja, Indiegogo er kult, det har vi fått det har vært en bra periode der vi har hatt 250 000 dollar det er penger det også

Det er absolutt penger det, ja. Jeg er litt nysgjerrig på målgruppa, for dere hadde en veldig definert målgruppe den gang dere hadde til GoPro, men hvem er det som skal kjøpe det, eller hvem er det som kjøper det? Ja, det har vært det største problemet, spesielt for meg som markedsdirektør, da. Så har det vært sånn, ok, hvem er det som skal kjøpe det? Er det ekstremsportutøvere, eller er det vloggere, eller er det...

Eller er det unge mødre som skal filme kidsene sine, eller hvem er det som skjer på det her? Og det vi har funnet ut, eller vi vet helt, det vi vet veldig godt, er at folk som er ute og reiser, travelers, de ser absolutt behovet for å ha en sånn stabilisator, og de har vilt å betale for det. Og også unge fedre som skal filme familien sin, og andre hobbyaktiviteter, er også en veldig sentral målgruppe.

Så hele brandet vårt nå plasserer oss mot travel and adventure, uten at det er actionsport. Og målgruppen er alle som er interessert i det. Men alle har telefoner som kan filme, og nesten alle lager filmer. Men så er det noen som har større interesse og større betalingsvilje til å kjøpe videos. Det er type folk som er ute og reiser,

eller folk som driver med en eller annen idrett, eller folk som bare er veldig interessert i å lage filmer. Hvordan vet du det? Vi vet det på bakgrunn av respons på ads, vi vet det på bakgrunn av demografi og interesse på Kickstarter, vi har kjørt noen service, og service som kjøpte der, og vi vet det

Det er en hypotese vi har fortsatt, men vi vet at vi får interesse fra selskaper som selger sånne typer produkter, og sider som gir reisetips og sånne ting, og sier sånn «Hey, this is great for our audience, we would like to feature your product on our page, travel guide» eller noe sånt.

Så det er en del sånne indikatorer. Men det er vanskelig å vite. Vi vet for eksempel at også kvinnelige vloggere, altså folk som lager matvlogger, tenker at dette er et kjempebra verktøy for å filme med. Det er bredt spekter. Men det er vanskelig. GoPro var så sykt sånn, ok, motocross, BMX og snowboard. Det er liksom...

Vi har det. Vi vet at de her vil ha det, og de trenger det så faen, og de er vilde til å betale for det, og det blir drittbra. Og så gikk det fra å være sånn super snevret inn, og lett å ha med øret, til å bare være kjempebrett. Men nå har vi klart å snevre det inn til en viss grad.

Men konkurrenter til denne her, finnes det? Ja, det finnes konkurrenter. Utelukkende selskaper. Og det er mange løsninger på markedet som fungerer. Vi har helt unike features, sånn produktspesifikke ting. Og så er det for oss å ha andre selskapsspesifikke ting, som har customer support og branding. Altså der

Det er mange ting som skilles fra konkurrentene, både på produktet, men også på hvem vi er. Men hva er featurelessene som ikke er på de andre? Eller hva er det unike hos dere? Vi fokuserer på portability hele veien. Det skal være et enkelt verktøy for folk å lage film med. Og for at det skal være enkelt, så må det være enkelt å ha med seg. På produktet vårt kan du skru av handtaket, og så kan du klappe sammen gimbalen, eller legge den sammen, som gjør at den passer i baklomma di.

Det er det ingen andre som kan gjøre. Og i tillegg kan du også feste bare selve gimbalen uten håndtaket på tripod eller andre kamerafester, som gjør at du kan filme på steder du ikke kan filme med de andre sine stabilisatorer. I tillegg har vi masse ulike features på software-siden i appen, slik at du kan tracke mennesker og objekter rundt i bildet.

og motion timelapse, og en del andre features som er unike for et produkt. Eller relativt unike. Og så er det det som er kanskje det viktigste her, men som er litt mer sånn intangible ting, er hvordan produktet ser ut, og hvordan brandet ser ut. Som folk...

legge stor vekt på. Designet er litt ekstra. Hva er fint med designet på det? Vi legger veldig mye vekt på designet, og vi skal inn i markedet her som er preget av asiatiske konkurrenter som high-end-produkter, som vi kaller TES-produkt. Og det er en helt bevisst branding-strategi. Vi skal prise det øvre skiktet, og vi skal lage et sinnssykt bra produkt. Og det kommer til å se sykt kult ut.

Folk er veldig opptatt av hvordan ting ser ut. Det skal føles bra, det skal gi en god følelse. Og da må det også se kult ut, og andre må synes at det ser kult ut. Men GoPro, det kom med en stabilisator. Du tror ikke Apple kom med en lik rundt i henne? Nei, jeg tror ikke det er helt innenfor kjernevirksomheten til Apple. De lager ikke så mye accessories.

Men, og det er heller ikke, det finnes så mange andre smartphones enn bare Apple phones. Og dette er et produkt som det gir ikke noens mening å begrense til en type telefon. Fordi vi har connection med mobilen noensinne via Bluetooth, mens på GoPro-siden så var det sånn direkte kobling, som gjør at hvis GoPro lagde det selv så ble det helt unikt. Hvis Apple lager det selv så blir det bare, det blir ikke helt unikt nødvendigvis.

Er det noen skjær i sjøen som du, Didrik, ser for produkten? Det er absolutt skjær i sjøen for oss som et selskap. Vi har en million utfordringer, og vi skal produsere 10 000 jenter av dette, og kanskje 20 000 jenter innen året om meg. Det er mange ting som kan gå galt, men akkurat nå så

Så ser ting veldig bra ut. Vi har en psykoflow, god komment, og vi har løst utrolig mange store, skumle problemer. Som dette med GoPro-releasen, og så videre. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk. Det er jeg hele tiden. Men det går unna som pokker, og et av de store problemene har vært produksjon i Kina.

Der har teknisk sjef Eirik og ingeniørgjengen på fem stykker gjort en helt sinnssykt rå jobb. Og vi har et sinnssykt rått apparat som hjelper oss med produksjon i Kina. Og ting begynner å rulle der veldig, veldig bra. Hvordan går man frem for å produsere et produkt som det er i Kina? Du går frem ved å tilknytte deg de riktige kontaktene.

Nå har jeg ikke vært så involvert i den prosessen, men vi har jobbet med et selskapet til Protolab i Trondheim, som igjen har gitt oss riktige kontakter nede i Kina. Der er det en jungel av ulike manufacturers og folk som holder på. Der er det veldig viktig å finne riktig produsent for den type produkt. Folk som har gjort hardware, electronics før, og har peiling på det. Der har vi, ja, der skjer ting. Det er helt rått hvordan de holder på.

Når er det dere skal opp og gå i massproduksjon? Massproduksjonen er allerede blitt satt i gang. Selve produktene ruller ut av fabrikken senere i sommer. Hva er de største utfordringene ved å produsere det i Kina, versus for eksempel at en liten fabrikk på Vestlandet eller et eller annet som du kunne gjort det? Det er vel avstanden, både kulturell og geografisk.

Det er nok det som er utfordringen. Det som er prinsipielt vanskelig med å produsere sånne produkter som vi gjør, er at det er veldig mange dependencies. Det er mange ting som avhenger av hverandre. Det er veldig mange ulike underleverandører som skal levere komponenter, og det skal settes an på riktig måte. Og det er alt avhengig av hverandre. Det er ingenting som fungerer uten alt andre.

Dere skal ikke stoppe her, dere skal bli kjempesvære globalt og 1,3 millioner dollar, det skal bli lite penger og sånt nå. Dere skal hente ned penger, har jeg skjønt, for å få dette til å virkelig bli stort.

Frem i sommeren flytter vi ut av de gratis kontorene vi har på Angløs. Vi flytter til Oslo, og vi har en million kostnader. Vi skal sette opp en produksjon som kan koste flere millioner. Markedsføring er et uendelig sluk. Vi skal ansette flere folk, og vi skal vokse stort. Dette er et veldig dynamisk marked, og vi må kjøre på med den muligheten vi har nå, som er helt unik. Vi har knallhardt fokus på execution. Hva slags folk skal jeg hente inn?

Så nå skal vi hente inn litt flere folk på marketing-siden. Vi skal hente inn en VP of marketing. Og så skal vi også etablere en medieavdeling i selskapet. Vi må lage helt sykt mye videoer, og det tar mye tid. Så vi skal ha en egen avdeling i selskapet som bare er ute og bruker produkter og lager videoer. Og vi skal begynne å utvikle nye produkter. Vi trenger flere ingeniører. Vi trenger også en CFO, en COO til å ta seg av

Vi selger jo fra et norsk selskap til USA og EU, og det er skatt og VAT og import tax, og det er Kina og Trump just. Det er ikke noe man kan gjøre på et hjørnet i samfunnet lenger, dette. Nei, det er ikke det. Det er ikke så mange som kan det heller. Så det er vanskelig å liksom... Ja, det er utfordringer hele veien da.

Er det snakk om å hente litt seniorfolk, altså folk som har hatt å reise før, eller tenker dere unge folk noen gang? Det er litt blanding. På mediesiden så tenker vi på unge folk, altså mediecontent and production, mens på CFO og COO-stilling, som handler mer om distribusjonsnettverket og det finansielle, så skal vi ha folk med erfaring.

som i hvert fall i siden for oppstillingen kan det drive med. Der har vi ikke tid til å lære alle skattereglene vi har ikke tid til å lære hvordan vi skal sette opp selskapet i forhold til salg i hvilken land og import i EU vi har ikke tid til å lære det, det må vi bare kunne. Er det litt sånne vonde følelser rundt dette her i Trondheim når en sånn suksess som dere flytter til Oslo?

Jeg tror det er ingen som har lyst til å begrense oss i det vi gjør, men jeg tror det er flere interesseorganisasjoner i Trondheim som synes det er kjipt at selskaper som vokser opp der flytter til Oslo. Jeg er en sånn douchebag i jordet, og for selskaper i Norge, når det selvfølgelig vokser, så er det lite som skjer i Trondheim, og det er dumt å være plassert i Trondheim.

Det er mye mer som skjer i Oslo, og det er et strategisk valg for oss å flytte til Oslo. Trondheim har en enorm kunnskapsbase, veldig mange flinke ingeniører, så alle som driver med core tech-utvikling, så er det vel bra å være i Trondheim. Det er mange selskaper, som Nordic Semiconductor har fortsatt sin utviklingsavdeling i Trondheim, og så har de salg og marketing i Oslo.

Og det er på en måte det viktigste Trondheim har, da, er den kunnskapsbasen. Så hvis de klarer å bygge opp infrastruktur for å legge til rette for alt andre, så er det jo et kjempefint sted å være, absolutt. Men for oss som skal være liksom out there, og vi er veldig...

avhengig av å være synlig og være der ute. Vi kan ikke hjemme oss inn på kontoret i Trondheim. Da er det mye bedre for oss å være til Oslo. Det er lettere å fly steder, det er flere folk her som vi trenger å møte, og det er mer som skjer. Dere flytter inn på Mesh, skjønner jeg. Men hva slags investor er det dere leter etter? Vi leter etter... Alle leter etter smartpenger. Vi leter etter noen som...

For oss, alt fra hvem vi ansetter til hvem vi har som investerer, så er det folk som skal hjelpe oss å bygge selskapet stort. Vi leter etter folk som ikke er interessert i short-term gains, men heller er innholdt for det lange grunnen. Annet enn det, så tar vi det litt som det kommer. Hva slags frist har dere satt på å hente inn disse pengene? Det har jeg satt frist på til sommeren.

Alt går veldig fort. Det er execution game hele verden her. Det er ikke noen tid å vise det. Har du begynt å tenke på noen nye pitcher i forbindelse med den kapitalinventingen? Er det noen nye ting på gang? Det er Lars, en dagleder, en helt sinnssyk rå fyr, som er ute og jakter investerer. Så han har nok litt mer info om det, og masse pitcher på gang.

Så du får ikke lov til å ta backflip og sånn lenger med de svanne? Nei, de investorene kan gå inn og se på filmen på YouTube når jeg gjør det, men ikke. De får ikke se liveshowene. Du, det blir kanskje ikke noe liveshow for investorene, men Flowmotion kommer jo på The Shift, og der får de som kommer dit sjans til å se dere. Det blir spennende. Så da gleder vi oss til det, og så får du ha takk for at du kom. Yes, takk for at du delte med meg.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.