‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

5/31/2023

Strategisk vs taktisk salg + hvordan han oppnår sine mål: Gründer og investor Chul Christian Aamodt.

Chul Christian Aamodt, gründer og investor, snakker om sin reise fra sivilingeniør til selger og investor. Han forklarer forskjellen mellom taktisk og strategisk salg, og hvordan han bruker det i sin karriere. Aamodt deler også sine tanker om å investere i startups og hva han ser etter i gründere. Han mener at man skal fokusere på å løse problemer, ikke bare selge produkter. Aamodt diskuterer også viktigheten av å ha et nettverk og å hente penger for å realisere ideer.

01:58

Tidlige erfaringer med musikk og gründerskap formet karrieren, men deltakelse i gründerhistorien var alltid en savnet opplevelse.

06:26

Fokusering på kjernekvaliteter og salg skapte suksess, til tross for en uventet karrierevei fra ingeniør til selger.

12:16

Selskapets suksess avhenger av å fokusere på å løse kundens problemer fremfor å bare selge produkter.

25:56

Folk jakter ofte kortsiktige gevinster i stedet for å tenke langsiktig, noe som hindrer virkelig verdiskaping.

31:11

Taleren diskuterer overgangen fra konsulenttjenester til SaaS, og viktigheten av mot og innsikt i investeringsbeslutninger.

Transkript

Nämnd i episoden

Enery

Enery er et selskap som Aamodt startet i 2014. Det ble fusjonert med DN-eide Europower.

Europower

Europower er et mediehus eid av Dagens Næringsliv.

Myntra

Myntra er et edtech-startup selskap som Aamodt jobbet i. Det ble solgt for en halv milliard kroner.

Metrix

Metrix er Aamodt sitt investeringsselskap.

Onyx

Onyx er et selskap som Aamodt har investert i gjennom Metrix. Viking Venture investerer 80 millioner i Onyx.

Viking Venture

Viking Venture er et investeringsselskap som har investert i Onyx.

Ask-undervisning

Aamodt er involvert i Ask-undervisning, et selskap som tilbyr undervisningstjenester.

Raven

Aamodt er involvert i Raven, et selskap som Aamodt har investert i. Det er et selskap som går fra konsulent til SAS.

Sintef

Aamodt jobbet ett år i Sintef, et forskningsinstitutt, med programmering.

Inspira

Inspira er et selskap som Bjørn Rustberg startet.

Kahoot

Kahoot er et selskap som Alf Inge Wang startet.

NSB

NSB er et tidligere statlig jernbaneselskap. Aamodt og hans band fikk studiosponsing fra NSB.

Spotify

Aamodt og hans band ga ut musikken sin på Spotify.

Take That

Robbie Williams var i boybandet Take That før han ble soloartist.

Equinor

Equinor er et norsk oljeselskap. Aamodt nevner Equinor som et eksempel på et selskap han kunne ha solgt til.

Telenor

Telenor er et norsk telekommunikasjonsselskap. Myntra jobbet for Telenor.

HD Capital

HD Capital er et investeringsselskap. Jamie Bennett solgte sitt selskap til HD Capital.

NHO

NHO er en norsk arbeidsgiverorganisasjon. Aamodt mottok en bryllupsgave fra NHO-delen som har med olje å gjøre.

Juleporna

Aamodt refererer til sitt team i Juleporna, som han sier er selgere.

Omega

Omega er et selskap som Petter Aalvik bygde.

Europe Over

Aamodt jobber nå i Europe Over, et selskap som jobber med IT-selskaper i fornybar energibransje.

Suprasteria

Suprasteria er et børsnotert selskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Segal

Segal er et børsnotert selskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Itera

Itera er et børsnotert selskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Statnet

Statnet er et statlig nettselskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Lede

Lede er et nettselskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Elvia

Elvia er et nettselskap som er med i et nettverk som Europe Over organiserer.

Teknologioptimistene

Teknologioptimistene er en podcast som Aamodt har laget.

Medie24

Medie24 er et mediestartup-selskap som Aamodt investerte i.

TU

TU er et teknologi- og næringslivsmagasin som Aamodt solgte Medie24 til.

NRV

NRV er en norsk mediegruppe som Aamodt hentet penger fra.

DN-mediegruppen

DN-mediegruppen er en mediegruppe som Aamodt er en del av.

Cefalo

Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh. Cefalo sponser denne episoden.

McConomy

McConomy er et selskap som Aamodt nevner som et eksempel på et selskap han kunne ha solgt til.

MK Boats

MK Boats er et selskap som en kompis av Aamodt startet. Aamodt sitter i styret.

Tesla Model Y

Aamodt nevner at han skal kjøpe en Tesla Model Y.

Sara Søraheim

Sara Søraheim er ny styrleder i Skifter.

Kipset

Kipset kjøper 51% av Skifter.

Deltagare

Guest

Chul Christian Aamodt

Host

Lukas

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Hei og velkommen til Shifters podcast. Ukens gjest er Enervi-gründer som fusjonerte med DN-eide Europower. Han jobbet i edtech-startupen Myntra og var med på en exit der.

Han investerer også gjennom selskapet Metrix og hadde nylig en del-exit til Viking Venture med selskapet Onyx. Han er også involvert i Ask-undervisning og Raven. Velkommen, Kjul Kristian Aamodt. Tusen takk, Lukas. Det er veldig hyggelig at du er på besøk i denne podcasten.

Vi har jo chattet mye sammen på Messenger. Nesten ukundelig. Nesten ukundelig, ja. For vi er jo både mediegründere, så vi har hatt litt kontakt gjennom det. Du startet jo Enery i 2015, var det? 2014. 2014. Ja. Nå kan du bare kort fortelle litt om hvordan og hvorfor ble du gründer?

Jeg er utdannet sivilingeniør. Egentlig hadde jeg tenkt å bli visesanger, og hadde et band sammen med Alf Inge Wang, som startet Kahoot. Men så viste det seg at det ikke er lønnsomt å være visesanger, spesielt når du ikke er så god. Så da ble jeg sivilingeniør og var ett år i Sintef og jobbet med programmering der.

Og så landet jeg inn i Myntra, som da var et spin-off fra Sintef. Og da landet jeg tre år for sent, for det var jo startet tre år før jeg gikk inn. Og i de tolv årene jeg var i Myntra, så var jeg alltid litt lei meg for at jeg ikke kunne være med. For de pratet alltid om...

De første årene, i styremøtene der Bjørn Rustberg går, som etter hvert startet Inspira og mye annet, tente på prompen sin, og da var styremøtet i gang. Alt det rundt det som jeg ikke fikk være med på, det hadde jeg lyst til å være med på. Det var noe av grunnen til at jeg startet selv etter min tra. Bare tilbake til visesangerkarrieren din. Du har jo noen sanger på Spotify.

Ja, og det er kanskje da jeg skjønte jeg var seller, fordi vi hadde noen sanger, men vi hadde ikke råd til studio. Så da tok vi med oss gitarene og boket et møte med markedsavdelingen i NSB, fordi vi hadde en sang om tog, og de hadde egentlig ikke tid, men vi sa at vi kunne spille for dem i lunsjen. Dette var på 90-tallet. Så fikk vi lov å spille for dem i lunsjen, så sa vi etterpå at...

De skulle få rettighetene til sangene våre hvis de sponset studio. Og da gjorde de det da. Så da sponset de studio, og så fikk vi et hågbillette for 12 000 kroner. Men da skjønte vi kanskje at vi kunne selge litt. Nå skal jeg se om dette går. Nå skal jeg bare gå inn på Spotify her. Hva heter sangene da?

Hva er det det heter da? Togsangen, eller kan vi få det bedre? Togsangen? Vi kan jo bare søke på navnet ditt, kanskje? Ja. Men vi måtte endre litt på teksten for at NSB skulle sponse, fordi vi sa at la oss stoppe tiden og la toget gå, men det ville de ikke. Så det ble la oss stoppe tiden, nei, la oss ta toget, nei, la oss ta dit toget kan gå, eller noe sånt. Skal vi se om vi får den på her?

Ja, det er nei. Ja, nydelig. Nydelig sang. Om tog. Og da fikk du spons av studio. Ja.

Og lagde dere noen låter og ga det ut? Vi fikk det ut på Spotify da, men så lever vi jo litt av at i det bandet der Alf Ingevang han er jo en av de som blir spilt mest på Spotify med de Kahoot

rytmene sine. For han har jo lagd de også. Så der slo han gjennom, men ikke med meg. Det er litt sånn som Robbie Williams. Hvor var det han var med i Take That? Nei. Jeg vet ikke. Jeg vil ikke vite. Han var med i en sånn boyband før, men så ble han mye større kjærl senere. Og så sa de, hvorfor gjorde du ikke det når vi var sammen? Ja.

Ok, så du jobbet i Sintef, kom inn i Myntra, og du kom inn tre år for sent. Så du fikk ikke være med på den der founding storyen, liksom? Nei, altså alt det der de pratet om hvordan de... Alt det morsomt man gjør i starten, da. Vi var litt for seriøse når jeg kom inn. Ja, og det er liksom det der kult...

Det er en del av historien da. Du var liksom ikke med i historien, på en måte. Nei, og alle prater jo om disse, husker du da vi gjorde det, og husker du da vi gjorde det, og da hele familien var med å male huset til etterhvert ble, fordi de var jo en sånn kallet Mintra-familie, så var jo veldig mye av den spiriten som jeg liksom var så lei meg for. De tre årene skal jeg gjerne ha vært med på. Ja, ok. Så da kom du inn i Mintra, hva gjør du der?

Da begynner jeg som... Bare veldig kort, hva er Myntra? Myntra startet som et konsulentselskap som lagde e-learning for bedrifter.

Og så var vi jo med å snu det etter hvert til å bli et SAS-selskap, som nå er globalt, og som, nå er jo ikke jeg eier der, men størrelseorden, så betalte de utbytte på 325 millioner nå i år til eierne. Så det er det de gjør? Ja, det er det de gjør da, betaler utbytte. Nei, men altså det er blitt et stort, stort, globalt selskap da.

Ja, men e-learning, det var vel primært, var det innenfor olje? Nei, vi startet, når jeg kom inn, så var det for alt mulig. Vi hadde Telenor, vi hadde... Håpemesskurs, typen ting? Håpemesskurs, alt mulig som du tar på nett.

Men så jobbet vi jo med å spisse oss, og da satset vi på der vi var best, og der det var mest penger, og det var jo da på den tiden olje. Så vi ble spist av et rendyrket oljekursportal, som når jeg slutta, så ble det da solgt et kurs i minuttet døgnet rundt. Og det er liksom ironisk at når man fokuserer på færre, så går det bedre. Ja, og det er en...

universell feil, at man tenker mange bekker små, eller at man skal brede seg ut alt mye. Men da er man jo i konkurranse med alle andre. Alle andre er en helhetsselskap, hvis de elementer er. Men når man spiser oss mot olja, så stopper vi å vise ting på skjerm når vi skal selge. Da satt vi og pratet om utfordringer i oljebransjen, og så signerte vi. Men da jobber du med salg?

Startet som det som da heter Key Account Manager, altså jeg selger. Også i 2006 gikk jeg inn og fikk ansvar for salg og marked i salgsdirektør. Men hvorfor salg? Du jobber som programmerer, og hvorfor går vi til salg?

Jeg søkte jobb som tradisjonell sivilingeniør, men så hadde jeg så dårlige karakterer, så jeg kom ikke inn på noen intervjuer. Men så kom jeg inn på et intervju, og da var det et rekrutteringsbyrå som kjørte noen tester på meg. Og så sa de at de tror nok ikke at jeg vil være egen av meg, i det hele tatt, til det jeg søker på. Men hvis de kunne forestå meg inn som selger,

så ville de gjerne ha meg i databasen og prøve å få meg ut der. Så da måtte jeg gå noen runder med meg selv. Og da hadde jeg jo faktisk fått jobb som utvikler i Myntra. Og så ringte jeg tilbake til han Ivar Viktil, som startet et selskap og ledet det hele tiden mens jeg var der. Og sa det at nå er det noen som mener at jeg ikke vil egne meg som utvikler.

De mener jeg bør jobbe som seller. Og da sa Ivar, ja, men vil du jobbe som seller da? Ja, og så ble jeg seller. Ja, og du sa du måtte kunne runde med deg selv. Hvorfor det? Når du har brukt en del år på å bli sivilingeniør, og egentlig sett for deg hvilken jobb du skal ut i, og så tenker du at seller er jo...

Det er ikke noe status rundt det da. Jeg skulle lede store prosjekter etter hvert, og gjøre den type ting som sivilingeniører gjerne gjør. Men så hadde jo de rekrutteringsbyråene ganske... De traff jo spikeren på hodet da, for jeg er sosial, jeg liker å prate med mennesker, kanskje mer stridsmart enn intelligent. Så...

Ja, da ble det sånn. Du snakker deg litt ned på intelligens, synes jeg. Men det er interessant at du faktisk valgte sivilingeniørstudiet. Hvorfor gjorde du egentlig det? Mange grunner. Men pappa jobbet i kirken, og så var det et sted på veien der det ble en liten krise i familien, som gjorde at

Vi måtte, eller pappa forlot jobben, og siden vi hadde alle venner våre i menigheten, eller mamma og pappa, så mistet de alle vennene sine. Og vi måtte flytte fra byen, fordi de hadde ikke noe nettverk igjen. Og det er den nedsiden med de gode kristne miljøene, er at det kan snu seg veldig stygt da. Så

Så pappa var veldig på at jeg måtte få meg en ordentlig utdannelse. Noe som jeg kunne velge, der jeg kunne velge jobber, selv om man kanskje møtte en krise og måtte bytte. Så jeg var mye motivert av det. Jeg tenker å lære litt av det her faktisk. Min

Min hypotese er at basert på den typen du er, jeg kjenner ikke deg så godt, men så er egentlig sivilingeniørstudiet ikke noe man ville tenkt umiddelbart når man møter deg. Men samtidig så er det jo det kortet du har å begynne med, og som du får til å funke på en måte likevel. Så det er en lærdom, det jeg trekker ut av det er at det er egentlig samme hva du velger.

Og jeg passet jo ikke til sivilinstitutt, altså jeg strøyk jo ved hver eksamen og måtte ta opp fag og var jo også forsinket ut av studiet, sånn at når folk spør når jeg slutta, så spør de også, ah, gikk du sammen den og den? Nei, altså det stemmer ikke, fordi jeg var jo forsinket. Så det er mye lettere å si når jeg startet. Men jeg tenker at noe av det som

Man lærer på sivilingeniøsstudiet og mange andre steder, det er jo det at du må hele tiden jage kunnskap, hele tiden prøve å forstå de større sammenhengene. Det holder ikke bare for å forstå det matstykket, man må forstå hvorfor man bruker dette matstykket til, eller omvendt hva er problemet og hvilke matstykker må man bruke.

Og så er det nettverket. Jeg lever jo fint nå på at alle de jeg har studert med sitter som toppledere rundt omkring og tar beslutninger i energiselskapet, så kan heller jeg være selgeren. Ja, nettopp. Nettopp, og det er poenget mitt at det er etterfølgelig hva du velger. Det vil uansett ha en verdi hvis du bruker det til din fordel. Gir det mening? Ja, jeg tenker det. Og jeg har jo brukt...

musikk også, som i en periode i Myntra så dro vi jo frem gitaren på samlingene våre. Når vi var litt mer seriøse enn da de tente på prumpen til Bjørn, men ikke så corporate som det er nå, så spilte vi på det at vi på salg stod og spilte, og de vi solgte til stod med deitere og klappet, liksom, og lagde lys. Ok. Myntra

Du kommer inn som key account manager, du jobber da på salg, blir etterhvert markeds sjef, salgsdirektør. Du har en interessant historie der, hvor dere får litt hjelp fra utlandet, fra England. Hva som endret ditt syn på salg? Er det riktig? Ja,

Vi prøvde jo... Alle som driver med software skal jo internasjonalisere seg. Så vi prøvde jo først i Danmark og Tryna der, og så i USA, altså Houston, og Tryna der. Tryna betyr jo svi millioner av kroner. Og så prøvde vi oss i UK, altså Aberdeen, Skottland, og Tryna der. Og så traff vi Jamie Bennett, som da var...

En person som hadde solgt, eller han var konkurrent, men hadde solgt sitt selskap for rundt 200 millioner til HD Capital. Og som hadde en karantene, og så kunne han begynne på nytt. Og da investerte han i vårt joint venture i UK, sånn at vi hadde delt av et datterselskap i UK. Han ble jo da min mentor.

Det første han sier er jo på engelsk, og da er det maktforhold. Når jeg er litt dårlig på engelsk, kan han bare fortelle meg at jeg er skittig på strategisk salg. Kanskje Norges beste editex-seller på taktisk salg, men ræva på strategisk.

Og det er ganske tøft å høre, spesielt når jeg ikke vet forskjellen på taktisk og strategisk salg. Så jeg måtte jo prøve å forstå, men han brøt meg jo helt ned og bygde meg opp igjen til å forstå hvordan man skulle gjøre de store dealene. Så det han sa var jo at i stedet for å gå inn og spørre «Hei du i Equinor, vil du kjøpe dette kurset for 30 000?»

Så skulle jeg heller gå inn og si, hei du i Ekonor, kan vi sette oss ned og regne litt sammen? Så tror jeg at jeg kan spare dere for 30 millioner. Og jeg trodde jo ikke at dette var mulig. Men så skulle jeg bare teste det, så sendte jeg en mail til et selskap, det var ikke Ekonor, men det var et selskap som sa at hvis vi kan sitte og regne litt sammen i Excel, men jeg må treffe konsernledelsen.

Og så satt vi og regnet sammen, så så vi at ok, vi kan spare det selskapet for rundt 27 millioner. Og det de svarer tilbake er ja, og det er kanskje konservativt. Og da var det jo i stedet for å selge noe til Trendsysen, så sa de ja, men da gjør vi en deal da på 3 millioner, så sparer dere 27 millioner. Ja, men da gjør vi det. Og da plutselig gikk det opp et lys på meg at du skal jo ikke selge noe.

du skal jo hjelpe noen. Du skal hjelpe noen å lykkes. Og da ble det jo de som ringte meg og lurte på, hvordan kan vi gjøre dette, hvordan kan vi gjøre dette? Og alt koster jo. Men så lenge de sparer mer, så var jo vi en hjelper. Og det var litt sånn, hvis det er korrupsjon, så er det omvendt korrupsjon, men når vi gifta oss, kona meg og jeg, så fikk jeg jo

bryllupsgave fra det som nå er offshore Norge, altså NHO-delen som har med olje å gjøre. Og vanligvis er det jo vi som gir gaver til kunde, men det må jo ha betytt at store aktører synes at vi hjalp dem. Og det er denne mindsetet som Jamie Bennett hjalp oss med. Du nevnte at salg har lav status. Jeg antar at du ikke har samme syn på salg lenger?

Nei, altså det å si at man er en selger er jo slitsomme. Og jeg tenker at man skal være stolt av å være selger. Og så tenker jeg at det vi, hvis jeg skal snakke om vårt team i juleporna, så ja, selvfølgelig er vi selgere. Men vi klarer jo ikke å selge noe som noen ikke ønsker å kjøpe. Så det vi prøver er jo å finne ut hva det er folk trenger.

Altså hva er det som kan hjelpe dem? Det tror jeg at vi har knekt noen kode på. Ikke alle. Vil du investere til en gründer som ser ned på selger? Nei. Er ikke gründer først for dem som selger? Ja, og jeg tror at jeg er en veldig stolt selger. Og tenker at det skal man være. Jeg også tenker at

I MINTRA var vi bygd på sivilingeniører fra NTNU. Nå er det mye mer, men den gangen de første ti årene. Da hadde vi en nettsstyrmedlem fra NTNU,

Petter Aalvik, han bygde Omega blant annet, han lærte oss at du må, siden det var så mye sivilingeniører der, så må vi tenke at du må alltid selge skinnene før bjørnet er skutt. For sivilingeniører gjør gjerne det motsatte, de skal bygge ting ferdig, og så skal de ut og selge. Men Petter lærte oss at du må selge det først, for har du penger så klarer du å løse alt.

Men har du produkt uten penger, så går det konkurs. Ja, exakt. Men tilbake til dette med taktisk og strategisk salg. Er dette noe du har brukt videre senere i karrieren? Ja, egentlig hele tiden. For det vi nå, altså nå jobber vi i Europe Over, har jo identifisert

IT-selskaper med ambisjoner for vekst i fornybar energibransje, det er de vi tror vi kan hjelpe mest. Og hvorfor det? Jo, fordi deres beslutningstagere, altså de som kjøper IT, de leser oss. Og da jobber vi jo knallhardt med å finne ut hva er det de trenger? Altså disse IT-selskapene som ønsker å selge til for eksempel nettselskapene i Norge, de rundt 100 nettselskapene. Og da har vi funnet ut det de trenger,

Det er kanskje digital synlighet som er det mest vanlige å se det. Men det de egentlig trenger, det er jo å møte dem. Så da har vi skapt møteplasser. Og det er jo nå blitt utsolgt, og vi må ha en liten venteliste for å delta i et sånt nettverk der de betaler for å være med. Fordi nå er det litt for mange leverandører opp mot kunder. Men der ser vi at det er et roligt product market fit. Fordi vi

prøvde å finne ut hva er det som virkelig skaper verdi for dem. Og da var det ikke det vi trodde vi skulle selge, som kanskje bare var en banerannonse. Hvordan fant du ut av dette? Vi gjorde sånn som det du gjør. Vi tok noen mikrofoner, og så lagde vi en podcast som vi kalte Teknologioptimistene.

hadde vi kalt podcasten Rassør, så er det jo ingen som ville identifisert seg med det, men alle ville være teknologioptimist. Så vi tok reise rundt til både de som kjøper IT og de som selger IT software, og pratet med dem. Og da

Det er jo en markedsanalyse, bare at de som er med catcher ikke. Og da kan vi spørre, hva måles du på av ditt styre? Altså til en CEO i et stoffselskap. Og etter hvert så klarte vi å tegne det kartet. Og ved å kalle det teknologioptimistene, så ville jo alle disse toppsjefene dele det på LinkedIn. For alle ville jo være en teknologioptimist. Det er veldig psykologisk.

Ja, altså man må jo hele tiden tenke sånn. Alt er jo psykologi. Salg er jo psykologi. Markedsføring er jo psykologi. Og det vi gjorde da, etter hvert alle sa det at vi burde møtes mer, vi burde møtes mer. Og da tenkte vi, ok, hvis alle skriker etter å møtes, så kan vi møtes da. Så da trykket vi på

for å lage møteplasser. Men disse leverandørene vil jo møtes for å selge. Ja. Hvorfor vil disse andre, altså de som kjøper nettselskapene, hvorfor vil de delta? Fordi de har enorme utfordringer på digitalisering fremover. Norge er verden, men Norge skal elektrifiseres. Enten må man bygge nett, så skal

krampet av deg, nytt nett, og det gir deg og meg høyere nettleie på fakturene. Ellers kan man digitalisere, men de får det ikke helt til

Så de har kjempeutfordringer, og derfor vil de møtes, rett og slett fordi de vet ikke hvordan de skal løse dette, og de trenger å prate med leverandørene. Og det var jo for et og et halvt år siden, så visste ikke vi om dette. Men med å reise rundt og prate med alle, så sier jo alle at vi må møtes mer, vi må møtes mer. Og da har vi lagd møteplassen som samler...

Alt fra børsnoterte selskap, sånn som Suprasteria, Segal, Itera, alle disse. Og Statnet, Lede, Elvia, og så videre. Som møtes nå seks ganger i året for å dele erfaringer. Og da betaler de en sum for det? Ja, de betaler en sum for det, og så betaler de lunsjen. Fordi de kappes om å få være de som får lov å være vertskap.

Og så samler vi det masse på en årskonferanse som er over en mille inntekt i oss, og masse nettverk av stor verdi for dem. Du snakker jo om en del start-ups, du er jo både investor og styremedlem, og du følger litt med av inntrykkene, du er jo litt inne i miljøet. Ser du noen typiske feil som grunner gjør med tanke på salg?

Jeg tror alt for mange prater om produktet sitt, og det er egentlig helt uinteressant hva produktet gjør. Jeg tror litt og alt for mange møtes kanskje på de arenene der det er bare konkurrenter, eller der det er naturlig å møtes. Hvis vi tar tilbake til når vi jobbet i Mintra, så møttes konkurrentene våre på e-læringskonferanser, mens det vi gjorde var å prioritere oljekonferanser.

altså for å møtes der for å forstå smerten til kunden og ikke bare forstå hva konkurrenten gjør tilsvarende i media så tenker jeg det at det har ikke sånn kjempe stor verdi for meg å være på medie og se medieanalyser altså den type ting fordi det er ting man skjønner uansett men det som er en verdi når jeg jobber i media nå det er jo å være i energibransjen, møte

å høre hva energibransjen egentlig trenger. Så gründere har litt for ofte for stort fokus på hva det er de skal selge, i stedet for hva det er de skal løse. Ja, eller hvorfor kunden skal...

Altså, hva er det som er sinnig for kunden? Og det handler om strategisk salg. Som vi var litt inne på, så må du nisje det ned. Du har to ganske spesifikke målgrupper. Du har nettselskapen på en siden, og så har du IT-leverandørene på andre. Den ene må digitalisere seg, og de andre representerer kallet digitalisering.

Det er veldig tydelig, men det er jo det det er. Det har ikke vært mange andre veier det kunne gått. Ja, og vi ser jo nå på hva er den neste vertikalen som vi skal gjøre det samme i. Altså vertikalen innenfor energi. Det kan være innenfor advokatkontoret, det kan være innenfor... Vi har ikke bestemt oss enda, men vi skal kopiere den del-suksessen fra IT og nettselskaper.

Og så skape en ny vertikal der de som er med tjener penger på det. Vi skal selvfølgelig tjene penger, men de som er med må jo få en verdi for det. Og det er det vi akter, hvilken verdi er det vi kan tilføre som ikke de klarer å hoste opp selv. De selskapene du selv jobber med, er dette noe som de er flinke på, tenker du sånn?

Ja, eller tenker du der jeg har investert? Ja. Hvis vi tar Onix da, som nå fikk vi jo inn Viking Venture der, der sitter jeg jo i styret og har investert gjennom Metrix, og dere i skifter skrev jo om det. Viking Venture investerer 80 millioner i Onix, og noe av det som det da typisk jobbes med, er jo å finne ut hvilke vertikaler

er det de kan tilføre størst verdi. Også må det kobles opp mot betalingsvilje og skalerbarhet, og kan dette også løftes ut av Norge, og så videre. Men det er en øvelse som er egentlig helt generell. Men det er jo ikke alle som gjør den. Nei, hvorfor ikke? Jeg tror alt for mange...

Alt for mange jakter egentlig bare de korte pengene, og ser ikke helt hvor skal dette tas om ett år, tre år, fem år. Noen må jo bare jakte det også. Det er ikke sånn at man kan bare tenke langsiktig.

Nei, og det er jo det som er krevende, fordi man har jo ikke råd til, med mindre man får sprøyt en masse, masse penger, da, så har man jo egentlig ikke råd til å tenke, eller å jobbe så strategisk som man bør gjøre. Men altså, jeg har inntrykk av at du er litt sånn, det irriterer meg at du er så gjerne smart på det her, fordi, altså du, som du sier da, jo, altså fordi, altså jeg er 100% glad på dine vegne, altså, jeg irriterer meg ikke, men det bare irriterer meg hvorfor tenker ikke jeg sånn?

Og bare det du tenker, at du gjør en research gjennom podcast, hvor du uansett da lager et produkt. Du kaller det at du får betalt for å gjøre research, i alt første sted. Det er alltid flere dimensjoner til det. Når du gjør en ting, så er det tre andre dimensjoner som jeg ikke ser, og som er sånn, når du forteller det, det er åpenbart.

Så du har ikke skjønt det at når jeg sitter her hos deg nå, så er det egentlig for å løfte fram teknologioptimistene som er min egen podcast? Sør da. Jo da. Og det er litt sånn, det tenker jeg. Neida. Men jeg har en sånn policy da, på denne podcasten, at de som spør om å være med, får ikke være med. Så jeg må spørre. Ja.

Jeg vet ikke om du har spurt før, men nå spurte jeg. Og det er nettopp fordi at alle har en agenda, så jeg liker å spørre folk som, altså de alle har en grunn til at de gidder å være med, selvfølgelig, men

og agendaer, sånn er det og det er egentlig bare å skjønne at sånn er verden alle har en agenda, alle har en egen interesse alle har et insentiv for et eller annet men der er det litt sånn, hvis vi skal gi noe råd til gründere da, som lytter så er det sånn, den agendaen du har den må gangne de rundt deg også for ellers så funker det ikke for ellers så blir du bare en sånn skal ha, skal ha som Odd Båresen sang om gi et eksempel på det

La oss ta oss to da. Du jobber jo i det reide av store stygge skiftet. Store flotte skiftet. Mens vi er jo, hovedeineren vår er jo konkurrenten, det er en mediegruppe. Da tenker jeg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Du er jo egentlig, i det store bildet, konkurrent.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som har egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Nå vil jeg dele denne podcasten inn til mitt nettverk.

som er teknologioptimister. Mange av de annonsørene våre, eller de som betaler oss, bør jo lese skifter, selv om dere er i det store styret skiftet, og annonsere hos dere. Og så kan du tenke, ok, hvis en av våre annonsører da har 100 000 å skal annonsere for,

Hvis de putter 50 000 av de hos deg, i stedet for den kommersielle delen hos dere, så mister vi 50 000. Men på andre siden, hvis du opplever at dere får flere annonsører ved å være i nærheten av meg og Julpover,

så vil jo du hjelpe oss neste gang, og du hjelper jo oss akkurat nå, ved å spille inn en podcast, slik at jeg har fått lurt inn ordet teknologioptimist. Det blir mange lag. Ja, men det er jo sånn det fungerer. Men jeg har også inntrykk av deg at du er veldig paid forward. Du tenker veldig langsiktig, relasjonsbygging, og du deler mye. Ja, men det er jo sånn det fungerer. For eksempel med gründere,

Vi gjorde den exiten i Mintra, som fikk ganske god oppmerksomhet, halv milliard. Så gikk jeg inn i media, og da var det mange mediegrunnere som ville ha lunch med meg. Ikke fordi jeg kunne så mye om media, men man får en rolle som de gjerne ville møte. En rollefigur. Og jeg tok jo alle de lunsjene, og betalte for lunsjene,

fordi vi var jo litt lenger fremme, vi hadde jo hentet penger i NRV og så videre. Og selvfølgelig gjør jeg det, for jeg vet jo det at mange av de vil mistykkes, men de er flinke.

Og de vil lande som kommunikasjonsdirektører hos annonsørene. Og det skjedde. Og nå sitter jo disse og takker meg for at jeg tok lunsj med dem da de prøvde deg i grunneverden. Så sa de, nei, det var ikke noe for oss. Eller for meg. Men nå sitter de på annonsegrunnen. Og sånn kan ta tre dager. Sånn kan ta tre år. Si år. Men det er det som er moro.

Absolutt. La oss gå til din investeringsvirksomhet. Du har jo investert i en rekke start-ups slash scale-ups. Hva er det du ser etter når du investerer? Er det tilfeldig? Kommer det noen tilfeldige ting til deg? Siden han anbefaler det, eller hun anbefaler det, så går jeg inn. Eller gjør du en analyse før du går inn?

Jeg gjør jo vel mer analyse nå enn i starten. Altså etter exiten i Myntra så hadde jeg ekstremt høy selvtillit og ganske lite selvinsikt. Så da trodde jeg at alt jeg kunne ta i ble til gull, og det ble det jo ikke. Så da var det null analyse. Og så gjør jeg litt mer strategiske investeringer, altså egoistiske investeringer.

For eksempel så var jeg først inn i Medie24 som også var en mediestartup. Når han som startet det trengte penger og hadde solgt bilen sin og enten måtte legge ned eller få en andre, så gikk jeg inn. Så jeg spørsmålet hvorfor gikk jeg inn? Jo, akkurat da så hadde jeg også startet Enervi, men jeg var ukjent i mediebransjen.

og ble jo sett på som egentlig en tulling. Det blir jeg sikkert fortsatt da, men jeg trengte litt mer på CV'en. Og da passet det fint å være førsteinvestor inn og sitte i styret i Medie24. For plutselig, gjennom å bruke noen penger der, så fikk jeg erfaring fra mediebransjen, og så ble jeg plutselig tatt på alvor.

For en som sitter i styret i Medi24 ble jeg tatt mer på alvor enn en rar sivilingeniør. Og du kjøpte deg litt branding? Ja, kjøpte meg branding. Og så solgte jeg til TU litt senere med gevinst. Så da fikk jeg betalt for å få meg litt branding. Så det er jo den type investeringer. Ellers er det...

I Onyx for eksempel, så satt jeg å styre en stund først, og ble jo kjent med selskapet innenfra, eller fra sidelinjen. Og når jeg da fikk muligheten til å kjøpe meg en, så visste jeg litt hva slags potensiale som lå i det selskapet. Og så visste jeg, vi hadde jo satt et mål om at vi på sikt skulle få innkapital for å gjøre en mye større reise ut i verden.

Så da var det analysen min var at jeg hadde vært med i såpass mange styrmøter at jeg visste litt utfallsrommet og hvordan dette kunne bli. Fremover så tror jeg, og det står jo også på nettsiden til investeringsselskapet, så tror jeg at der jeg tror jeg kan tilføre mest, enten som styrmedlem eller som

Rådgiver inn i et selskap er jo de selskapene som sliter med å gå fra konsulent til SAS. Både fordi det var den reisen min tra gjorde, og fordi det var den reisen jeg var med å motivere for at et selskap som jeg også investerte i, som heter Raven, ble skutt ut fra konsulent over i SAS. Jeg ser hvor vanskelig det er å tørre å si nei til inntekter i dag for å tjene penger i morgenvann.

Men så sier jeg også at det er der det kanskje ligger størst gevinst hvis man virkelig får til. Så fremover er det... Er det fokuset ditt? Ja, fra konsulent i SAS. Fordi det er kjempevanskelig, men så er det kjempe muligheter, og så har jeg en erfaring derfra. Det er mange eksempler på det. Jeg tror veldig på den modellen fra konsulent i SAS. Du jobber på andres regning til å løse et problem som du ser at du kan automatisere eller

Altså, det gir fullstendig mening. Men det er jo en overgangsfase her som er krevende, som du sier da, og tiden din er jo mest verdifull. Ja, det gjør vondt for din selskap. Og nå har jeg bare understreket at jeg jobber jo da 100% i julepover nå, så dette er investeringer ved siden av. Men det gjør jo vondt for et selskap å takke nei til inntekter i dag.

mot en forhåpning om inntekter i fremtiden. Og da handler det om at man må ikke gå helt blind inn og si nei til alle inntekter i dag heller. Men det å være med å skyte inn penger og hjelpe de selskapene som er på den reisen, der tror jeg at jeg kan tilføre verdi mer enn penger nå. Det var jo litt sånn på InMintra.

Var det ikke det? Altså at dere måtte gi siden deg til indekter? Og det gjorde så vondt at det steit meg ut. Så jeg møtte jo veggen 2012. Fordi det var så mye friksjon i ledelsen. Og så var det jo nedbemanninger. Det er jo ikke sånn at alt bare går oppover. Så på den reisen var det nedbemanninger. Vi måtte si opp mennesker.

for å få dette til. Men vi fikk det til, men det var fra konsulent til produkt, og på veien der var det flere som slutta i sinnet, og flere som ble sluttet. Hva kreves for å få til den overgangen? Det kreves mot, fordi du takker jo nei til penger du trenger. Så kreves det innsikt,

Fordi det du satser på, du må ha nok innsikt til å forstå at dette kan bli stort. Det er et behov for denne SAS-tjenesten. Og så kreves det integritet. Vet du hvorfor jeg sier det?

Frem mot innsikt og integritet er verdiene til DNV-draggruppen. Fikk jeg satt inn det? Vi skal liksom prate om dette ut da. Det er egentlig bare bullshit det du sa. Jeg er med på mot i hvert fall. Jeg tenker jo det er nøkkelen. Det kreves jo mot. Du må jo være litt idiot for å takke nei til inntekter i dag. Og du må være mot fra toppen. Altså toppsjefen. Og det er jo det som er utfordringen med

Altså overgangen, altså disse store overgangene som vi står overfor nå da, er jo nettopp det. Det mangler, eller jeg da, jeg mener at det mangler mye mot blant den norske toppleder i dag, å ta Betts

på at vi tror at dette kommer til å skje. Vi må tørre å tape nå, fordi vi skal vinne i fremtiden. Men greia nå så er det jo... Men er det topplederne, eller er det eierne? Altså for topplederne må jo levere til eierne, eller til styret. Det er et godt poeng, ikke sant? Og det som kreves er en toppleder som kan støtte

stå i det med eierne, ikke sant? Om det er så jobben, man mister jobben. Man må virkelig, altså hvis man mener å tro på noe, så må man gå for det. Men det er jo veldig vanskelig, for på den ene siden er det en sånn faglig greie at du tenker at det er riktig å gjøre, på den andre siden er det en sånn personlig greie, som du har lønn og fast jobb og alt det der, ikke sant? Og karriere, det å misslykkes, et cetera, altså det er jo masse, du risikerer jo, du risikerer jo, det er det som er flett imot, altså

Mot er ikke bare å gjøre noe nytt. Mot er å gjøre noe hvor det er en stor sannsynlighet for å faktisk misslykkes. Og du likevel gjør det. Er du ikke enig? Ja, og så er risiko. Altså, man tar en risiko ved å ikke gjøre noe. Altså, man og veldig ofte i sånne powerpointer som blir pdf'er da,

som sendes ut til styrer eller hvor det er, så prater man om risikoen ved å gjøre noe, og så glemmer man ofte risikoen ved å ikke gjøre noe. Jeg tror mange snakker om risikoen ved å ikke gjøre noe, men den tar litt lengre tid. Ja.

Du kan fint være toppleder i tre-fire år til, og så skjer det ikke. Men du ser at om fem år, så denne modellen funker ikke om fem år. Hvis du tar nettselskapene, vi skriver jo om energi, og nettselskapene, det er mange som sier at det beste for en ny nettsjef, altså en toppsjef i et nettselskap,

Det er egentlig å gjøre som i fjor. For det er det tryggeste. Og det er noe av det som begynner å rokkes ved nå. Fordi nå har folk plutselig begynt å stille spørsmålstegn med hvorfor er nettleierne så høye og så videre. Og da holder det ikke å gjøre sånn som før. Men en ny toppleder sitter tryggest i stolen hvis han ikke gjør noe nytt. Eller hun gjør noe nytt. Ja, det er det tryggeste. Veldig oppfattet tryggeste. Ja.

Ok, vi skal avrunde snart, men det er en spørsmål jeg liker å stille til sånn som deg, som har bygd noe og som investerer. Hvis du skulle starte fra scratch i dag med et nytt selskap, hvordan ville du gått frem for å bygge det selskapet? Hva ville vært din første grep til første salg? Salg eller bygge? Begge deler, men du skal bygge et selskap som skal selge noe. Hva er prosessen frem til første salg? Når vi bygde, endrer vi.

så gjorde vi vårt første salg før vi hadde etablert selskapet. For da gikk jeg til eksisterende nettverk, jeg kan sikkert si det nå, et selskap som heter McConomy, og sa det at vi har tenkt å starte et selskap. Vil dere få lov å få rabattert pris hvis dere signerer før vi har startet selskapet?

Vi har ikke noen organisasjonsnummer eller noen ting, sånn at dere kan trekke dere fra avtalen, men hvis dere signerer det her, så får dere rabattert pris. Det krever et nettverk. Det krever at personen kan stole på deg. Hvis du ikke, la oss si det er en bransje du ikke har et nettverk, hva gjør du? Da vil jeg prate med deg, Lukas, og så vil jeg lese skifter, abonnert på skifter.

for å forstå litt, og da vil jeg gi et blaffen i alle suksesshistoriene, men jakta de som har feilet, og prøvde å sette opp et kart over hva det er folk feiler på. Og hvis man ser det mønstret på hva folk feiler på, så har man ganske stor frihetsgrad på hva man kan gjøre. Hva er ditt inntrykk av hva folk feiler på? At de får penger. Ok, så hva ville du gjort? Hvis jeg skulle gjort det? Ja.

Da vil jeg gått, det første jeg vil ha gjort er å gått til det nettverket jeg har, og så fått opp penger. Og det vet jeg at jeg, og nå skal ikke jeg slutte i Europa, bare sånn at det ikke blir noen spekulasjoner rundt det, men det vet jeg at jeg lett får til. Eksempelvis når et selskap trengte penger, så tok jeg noen sms'er rundt, og så klarte jeg å hente, nei, noen messengermeldinger, så hentet jeg en 3 millioner basert på det. Så det vet jeg at det vil jeg ha fått til, hvis ideen

Det er enkelt å forklare. Ok, nå nærmer vi oss noe. En ting er nettverk. Det er en juksepower. Det har du klart å bygge opp. Den vil hjelpe deg resten av livet med alt mulig rørt. Og så er det noen selskaper som sliter litt med det. De har ikke nettverk og skal etablere noe. Det var det siste du sa. Du nevnte ... Åh, da glemte jeg det.

Det er jo å hente penger. Det var det siste jeg sa, var det ikke det? Du sa et eller annet som jeg synes var interessant. Nå fikk jeg en pølseende jerntepp her. Hvis du ikke har et nettverk, hva gjør du? Hva er det som er første steg? Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er jo tull å bare si noe uten at det er gjennomtenkt. Det jeg har gjort er å hente penger.

Og så vil jeg gå reist rundt og bedt om møter med de som trenger tjenesten. Og så kanskje ikke forklart hva det er vi har som produkt, men heller spurt hva det er de har som problem. En eller annen random industri? Eller vil du fokusere på at en har gjort deg opp en mening om hva du burde gått inn i?

Hvis jeg skulle starte noe nå, så ville jeg gått veldig, veldig spist inn i en industri og løst en bitteliten oppgave. Og noen svarer at de vil først og fremst få noen co-founders, men det er ikke viktig for deg? Nei, altså hvis jeg et eller annet sted i fremtiden, hvis jeg skal starte noe nytt, så er ikke det kjempeviktig. Og det er noen store fordeler ved å ikke ha en andre eiere også i starten.

Men det er jo kanskje fordi at jeg har dette nettverket som jeg kan bruke veldig aktivt. Jeg vet at jeg kan aktivere både mennesker med penger og mennesker med kunnskap, mennesker med nettverk jeg ikke har, fordi jeg stoler på dem og de stoler på meg. Ja.

Så jeg klarer liksom ikke helt å gi det gode svaret. Jo, jeg synes det er et godt svar, fordi det du ville gjort da, var å identifisere hvilket problem skal jeg løse, hvilket spesifikt problem skal jeg løse. Jeg tror du kanskje til og med ville solgt løsningen før du hadde begynt å bygge den. Har du solgt den, så er det jo mye lettere å gå og hente penger. Da har du noe. Veldig mange skal hente penger på en PowerPoint, og det kan de gjøre hvis de har grunnet ting tidligere.

Men hvis du ikke har gjort noe tilfellet, så må du ha noen bevispunkter som en investorer. Og så vil jeg være litt forsiktig med å ta penger. Når vi startet Enervi, så litt som Flåste sagt, men jeg kunne jo finansiert hele dritten selv.

Men kona mi sa det at hvis det bare er jeg som har troen på det, så er det kanskje ikke en så god idé. Så kravet hennes da fra å gjøre dette, som da å gjøre dette var jo å si opp en veldig godt betalt jobb til å gå inn i den verden som du kjenner godt med å starte av vis, der du ikke vet om du har penger eller noen ting. Ja.

Kravet var at jeg måtte få andre til å tørre å putte penger på. Og det gjorde jeg. Så nå har vi 18 ikke family, ikke fools, men friends. Det er egentlig for å validere. Ja, og de har jo blitt med nå som eiere inne i Europe Over. Og det er jo ganske slitsomt å kjenne på at du må levere tilbake

Til de som har trodd på deg. Da hadde det jo vært mye mer behagelig å kunne sagt, ok, hvis vi taper penger, så er det jeg som taper, i stedet for mange venner. Så det er ikke sikkert jeg ville gått ut og hentet så mye penger. Du ville brukt seg på det? Ja, jeg tror jeg ville brukt penger selv. Fordi den følelsen av å ha overbevist...

18 venner da, til å putte penger på nå. For det har jo ikke bare gått opp for å si det, vi har hatt flere emisjoner. Det er ganske krevende. Så din validering vil egentlig ha vært hos kunden, kjøpe kundenproduktet, eller ikke? Ja. Og da virker det som om du ville kanskje gjort litt konsulentarbeid for å forstå problemet og løse det på en måte.

Ja, altså hvis jeg ikke hadde jobbet i Europaparlamentet, så ville jeg helt klart tatt styreposisjoner, leide meg ut som konsulent og investert i

eksisterende business, der man har gjort bevis at det er behov for det, for produkter, de har ikke klart å få det til, og så vil jeg ha gått inn der. Og det er noe av grunnen til at, for der tror jeg jeg kan tilføre noe. Jeg vil jo ikke starte noe selv igjen, for det er så slitsomt. Og det er så, det er, altså, når du har gjort det, og vet hvordan det er å, altså,

Anders, en veldig god venn av meg som vi jobbet sammen, som nå er blitt god konkurrent i vårt. Det var jo en gang vi ikke hadde lønn til Anders, der jeg måtte gå hjem til kona mi og si at nå må vi ta private penger og låne til selskapet for at Anders skal få lønn. Alt det der...

Det er jo ikke sånn at jeg drømmer om å gå igjennom det. Når jeg ikke hadde vært med fra start, så drømte jeg om å få være med fra start. Når jeg har vært med fra start, det er ikke sånn at jeg higer etter å gjøre det igjen. Nei, jeg skjønner hva du mener. Du skjønner vel virkelig hva jeg mener? Ja, absolutt. Jeg prøver å anbefale folk å ikke bli grunder. Du må virkelig ville det du skal gjøre for å bli grunder. I motsetning til deg, jeg kunne aldri klart dette alene.

Altså, perivar var helt essensiell. Ja, men vi klarte jo ikke enda vi alene. Anders var jo kritisk der, og så var jo Hilde ekstremt viktig. Og før det, så var det jo liksom Petore og Kristine. Da har det vært en reise helt til starten av Magne, så det var jo ikke...

Det var ikke meg alene, men det er ikke sikkert jeg vil rigge opp noe stort igjen. For det er veldig slitsomt. Så er planen din å investere mer? Den type ting?

Planen min er å være i Europe Over og tredoble omsetningen i løpet av tre år på den delen jeg leder. Det er planen min. For du kommer inn her i 2021 og da er jeg i 2024. Så du har vært åpen på sosiale medier at du skal tredoble omsetningen på tre år. Hvordan ligger det? Vi lå greit da i

Fjor, akkurat nå, så må jeg forklare ting for styret på hva vi skal gjøre for å klare å opprettholde den farten. Det er krevende å vokse, men så tenker jeg at jeg alltid satt disse målene. Når vi skulle selge Myntra så hadde vi taget fortiden, vi skulle klare å selge Myntra innen 2014 og klarte det i desember 2014.

Vi hadde Target 21 i NRV, der målet var å bli en del av et større mediekonsern i løpet av 2021. Alt må være på engelsk. Og vi ble jo da en del av det som nå er DN-mediegruppen i 2021. Og da har vi gått høyt ut, så dette er tredje gang da, som vi gjør dette, og gått høyt ut og si hva vi skal få til innen et årstall. For hvis du ikke har årstall, så er det bare å skyve på det. Og jeg vet ikke om vi får til. Men jeg vet at...

at ved å si det høyt på podcast med deg, og si det høyt når vi deler det på sosiale medier og så videre, så gjør det at jeg står på litt ekstra da, når vi ligger bak. Og det tenker jeg, det er i hvert fall ikke dolt. Men står du ansatte på ekstra? Jeg tror vi har klart å forene oss om et felles mål. Fordi

Hvis man ser på prof på grafen vår, så kommer snart regnskapet ut for 2022, så ser man det at det vi har fått til sammen etter at vi slo sammen NRV og Europe Over, og etter at Ole Petter Pedersen ble redaktør, som da skjedde et år etterpå, så har ting vokst. Så tror jeg at det har...

Jeg tror at vi har klart å få et team nå som har lyst til at den grafen skal fortsette oppover. Fordi den grafen sier noe om om vi velger rett strategi. Og teamet er med å velge strategi.

hvor gode vi er alene, men mest hvor gode vi er sammen. Og så kan du kanskje spørre de andre om, det er lett for meg å si dette her, siden jeg er leder for denne avdelingen, men jeg tror oppriktig på at hele teamet har lyst til å få dette til.

Men det er kjempevanskelig. Det er krevende. Det er vel bedre å ha et mål enn ikke ha et mål. Så man jobber i det samme retningen i hvert fall. Jeg har aldri hørt om en idrettsutøver som kom til OL uten å ha som mål å komme til OL. Hvis du ikke sier det høyt, så får du ikke til. Ok. Siste spørsmål. Hvis du skal gi tips til noen gründere som kommer, du har gitt masse tips i dag, som skal starte et selskap nå. Hva er det som fra din lærdom gjennom mange år som gründer, hva er ditt tips?

Anders Kåle som var i podcasten tidlig hadde jo et tips og det var å gjøre noen avklaringer på hjemmebane fordi at det er ikke 8-4 jobb å bygge nå

Det er ikke åtte til åtte jobb heller av og til. Av og til er det døgn rundt. Og så er det ikke der jeg er nå. Overhovedet ikke, men det var der jeg var da vi bygde Myntra. For da var det døgn rundt. Så det er avklaringer på hjemmebane. Og så er det...

Du må jo tørre det, og du må på en måte ha innsikt nok til å forstå at det ikke er alt for dumt. Innsikt er en verdi. Men det å si målnøyt, det har jeg alltid gjort. Og jeg lærte jo egentlig av en kompis i Sarsborg, som på barneskolen lagde et skilt på sløyden som det sto «MK Boats», på engelsk. «MK Boats», det var i femte klasse.

Så det var en gang på 80-tallet, og han har det fortsatt. For han skulle starte MK-båt og jobbe med seilbåter når han ble stor.

Og nå, så er det jo nesten 40 år etterpå, så leder jo han MK-båt. Jeg sitter i styret, og han har fortsatt det skilt der, for han sa det høyt på barneskolen at han skulle starte MK-båt, fordi han drømte om å jobbe med båter. Og jeg tror til gründere, altså han er en gründer, om ikke tech, så er det jo en gründer.

si målet ditt høyt fortell alle rundt deg om det for da gjør det så innmari vondt medtiden blir så stor også hvis du feiler ja, men hva så? hvis vi ikke når 24-24 så vil mange altså 24-24 som er vårt mål nå 24 millioner i 24 på den delen jeg leder så vil mange si at jeg skulle være litt for tøff i kjeften men hva betyr det da?

Tenk om vi får til da. For vi har jo fått til de andre målene før. Og det hadde vi ikke fått til hvis vi ikke hadde sagt det høyt. Ja, og det er det som er sagt her da. At du må ikke høre på de som ikke er med i spillet.

Altså alle rundt, som ikke gjør det selv. Jeg er ikke veldig redd. Hvis vi mistlykkes, så vil det gjøre litt vondt, og det er derfor jeg sier det høyt. Og det vil sikkert være mer sannsynlig å ha oppnådd mer enn det ville gjort hvis vi ikke hadde målet. Ja, for hvis vi ikke hadde målt, så ville vi kanskje nedjustert noe for å nå oss i verden annerledes. Så kan man begynne å skille på Ukraina, man kan begynne å skille på pandemi, og så er man nede på snittet da.

Si målet høyt, det krever mot. Og det er vel den eneste verdien av de tre. Og innsikt og integritet. Innsikt. Problemet med innsikt er jo at hvordan vet du at du har innsikt? Jeg tror jo det at de som tror de har ekstremt god innsikt, de har det ikke. Det er veldig skummelt. Det er alltid noe du kan forstå bedre. Du må jo teste. Det er en annen podcast-tjul.

Du, tusen takk for at du kunne komme. Det er som alltid veldig hyggelig å snakke med deg. Det er forskjellig mye fysisk, så det er veldig ekstra hyggelig. Og så ønsker jeg deg masse lykke til videre i Europower, og ikke minst i Metrix. Men jeg spørte på deg, hvor mye betalte dere skiftet? Det betalte jeg såpass at jeg kan kjøpe meg en ny bil. Hvordan da? Det blir en Model Y.

Tesla, altså, det blir ikke Mercedes, det blir ikke en Porsche. Så nei, nå har vi hatt grundurbilen min, jeg håper å si, i 13 år, og den lekker bokstavet alt fra taket av gaffateip, for at det ikke skal bli vann vått inn i bilen. Så det lovte jeg familien. Og så er det en Ørnath-

På avtalen er det sånn? Kipset kjøper 51% av selskapet nå, og så er det en path to fullstendig oppkjøp. Hva gjør du når du har solgt alt da?

Når jeg har solgt alt, så håper jeg at jeg har det så gøy at jeg kan jobbe videre i skifter. Fordi uansett, så er jo skifter noe vi har skapt. Og jeg blir ekstremt stolt av at den merkevaren når stadig flere. Så hvis jeg kan få lov til det, og hvis jeg fortsatt trives og det funker, for nå går vi inn i en corporate setting, mye usikkerhet knyttet det. Jeg tror jeg er veldig heldig med de folka vi jobber med. Sara Søraheim er gull som blir ny styrleder i skifter.

Og vi kjenner jo chipsene fra før. Vi er trygge på det, men samtidig er en corporate en corporate, og det er et stort selskap som alltid har sine interesser. Så vi er superpositive. Mer energi enn noensinne, faktisk, akkurat nå. For nå får vi jo kraft, ikke sant? Men samtidig, det er jo sånn. Så jeg håper at jeg synes det er så kult at jeg fortsatt jobber i skifter. Det er i hvert fall...

Selv om dere er i det store stygghetsskiftet, så er dere en så bra merkevare at jeg betaler for å lese dere. Privat. Jo, takk. Det må du selv si, ellers blir sjefen... Ja, ellers tror jeg at det fører. Men du, vi må avrunde. Tusen takk for at du kunne komme. Masse lykke til videre. Takk, Limele.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.