Hei, og velkommen til Skifters podcast. Med meg i studio har jeg Salvador Baie, som er dagleder i Intellis. Hei Salvador. Hei Lukas. Hva gjør du egentlig i Intellis? Intellis er et rådgivningsfirma i innovasjon og teknologiledelse, med stort sett fokus på corporate innovation. Er det mye bra corporate innovation i Norge?
Det er en del bra corporate innovation i Norge. Det kunne blitt mye bedre, og som jeg har skrevet også en del ganger, det som jeg ser er litt interessant, er at det meste jeg ser selskapet i Norge bruker den digital transformasjonen som vi ser nå, denne bølgen. Det meste de gjør er å bruke den digital transformasjonen til å kutte kostnader, og det er ikke noe galt i det, men
Din konkurrent gjør det også. Så jeg tror at man burde fokusere mye mer på å øke topplinjen i stedet. Det som jeg kunne tenkt meg å si som diversifisering, som ikke er lett. Jeg er ikke en sånn som synes at innovasjon er nøkkelen til alt bra.
Det er mange måter en toppleder kan øke verdiskapning for aksjonærene sine, og innovasjon er en av dem, og antageligvis er mer risikabel av alle sammen.
Men du kan ikke se bort fra det verktøyet heller for å øke verdien for dine aksjoner i form av økt omsetning. Har ikke selskapet drevet innovasjon i all tid? Er det spesielt nå? Ja, det er spesielt nå, for vi har den digitaliseringsbølgen. Og alle er litt sånn, hva gjør vi med det? Men ja, vi har hatt innovasjon hele tiden, helt klart. Men det har vært...
Men innovasjon som sånn, som jeg ser det, så har kjerneinnovasjonen nesten beveget seg fra den ene bransjen til den andre. Og de som ikke har typet seg, så er det ikke gått så bra med dem. Vi så hva som skjedde med media. Vi har snakket om telekom her i denne serien med podcaster. Men også kommer dette med retail-
Der i USA har man begynt å snakke om retail-armageddon og retail-apokalypse. Det er interessant å se hvordan disse bølgene beveger seg fra den ene bransjen til den andre. Og det er også interessant å se hvordan den ideen om at en burning-plattform skal skape innovasjon, jeg ser ikke det.
Når jeg tenker på det akkurat nå, og du spør meg om innovasjonen i Norge og andre land, jeg ser ikke at burning-plattform noen gang har hjulpet. Hva legger du i burning-plattform? I burning-plattform legger jeg at et selskap sier at ting
ting rundt seg har endret seg og at de ikke er i stand til å tilpare seg hvis de ikke gjør en ekstra stor effort så kommer selskapet ikke til å være såpass dyktige til å eller i stand til å tilpare seg at det kan rett og slett gå veldig kaldt, altså at selskapet kan dø eller bli kjøpt opp
Men jeg har ikke en trakkrekord om det. Men mitt inntrykk er at hver gang en leder prøver å skremme folk med burning-plattform, det fungerer ikke. Jeg har vært i to selskaper med både burning-plattform, ingen reagerte egentlig. Det var bare kastgatting og kastgatting og sperkefolk. Ikke akkurat noe som øker moralen i de som er igjen.
Og hvis du ser den kanskje mega eksempelet som kan være Nokia. Ja, han sjefen som kom fra Microsoft, ikke sant? Nei, nå er vi burning platform og come on gutter og så videre. Sorry pal, alt for sent, ikke sant? Nei, jeg tror at ledere både i Norge og andre land, når de tenker innovasjon, må tenke mye mer enn bare å...
å forlate en birding-plattform og tenke litt mer positivt, og tenke, ok, hva kan vi gjøre med våre inntekter, før
Du står på en burning plattform. Og det har jeg også skrevet en del ganger om. Ja, noe om corporate innovation. Jeg er liksom lei av innovasjon. Jeg er lei av begrepet innovasjon. Ja, men jeg skjønner det. Men kom med et nytt ord da. Ja, det er bare sånn alle snakker om det nå. Det er så mye greier. Ja, det skjønner jeg. Men du kan ikke unngå at når et konsept
slår det an. Det er samme som disruption. Når et konsept slår det an, så er det mange som vil snakke om det. Og da blir man selvfølgelig lei av det etter hvert. Men at innovasjon slash disruption er viktige konsepter som man ikke kan overse, det innforviser grenser. Man ikke bare tror at det er det eneste man kan bruke for å øke verdien for aksjonærene eller eierne.
så synes jeg at det er, man må rett og slett vende seg til at det er et ord som kommer til å, er hjert for å bli da. Ja, for det blir ikke borte. Jeg tror ikke det. Nei. Vanskelig at innovasjon blir borte. Da blir jeg veldig bekymret. Jo, men altså, man snakker om innovasjon som en greie man må gjøre, ikke sant? Versus det at det bare er en del av
En del av det som skulle vært et selskaps DNA. Jeg er helt enig. Det er litt oppsiktsvekkende at plutselig må alle innovere. Og egentlig er de fleste selskaperne innovert på en eller annen måte. Ellers er det vidt ut. Selv om det bare er organisk innovasjon, du bare fortsetter med å lage dine produkter bedre og bedre, det er også innovasjon det er.
Ikke alt må være radikal innovasjon, ikke alt må være distrupsjon, ikke alt må være arkitektur, innovation som man også sier. Hvert selskap har sine metoder, sine ressurser og den ledelsen den har, men innovasjon har vært der hele tiden. Ja, nok om det. Vi skal snakke litt om...
Kryptovalutaen, det er bitcoin. Bitcoin! Vi snakket jo om bitcoin i mai, var det vel? Mai-juni, ja. Hadde Jon Rambe på besøk. I dag har vi ikke Jon Rambe på besøk, for han er i Meksiko. Ja, synd da. På en svær Ethereum-konferanse. Men da var jo bitcoin oppi 2000 dollar. Mhm.
per bitcoin, og nå ligger den på rundt 7000 dollar. Så vi hadde jo, vi stilte spørsmålet sist, bør man investere? Og svaret i etterkant er jo et solklart ja. Ja, det er et spørsmål om om du kaller det å investere eller spekulere? Ja, spekulere. Det er spekulere, ikke sant? Og jeg husker at det vi sa den gangen, hvis jeg husker det riktig da, korrigere meg, er at
er at han tenker at det skulle øke i verdi, men at det er en usikker vett. Og det viser at gjør det hvis du vil, men vær klar over at du rider en tiger. Og det viser seg å være også sånn. For ikke så lenge siden så ble bitcoin splittet i to egentlig. Bitcoin og bitcoin cash. Og da var det en saksjon hvor fys gikk litt legere ned, og verdien også litt ned, og så opp i den liksom.
Så det er, ja. Men hva er det som driver den veksten da? Det som driver den veksten er at folk tror at man kjøper en bitcoin i dag og kommer til å selge den bitcoin videre til en mye større, mye høyere pris om veldig kort tid. Og det har ingenting, og det som er interessant er at det er ingenting med den psykologien som er knyttet til selve verdien
til bitcoin, i hvert fall i mine øyne. Fordi bitcoin i seg selv skulle ha vært en sånn desentralisert digital valuta, der ingen, og med ingen betyr mener jeg statene, ikke kunne ha kontroll over de transaksjonene som var anonyme mellom folk. Og det virker som en god idé, men det er veldig idealistisk
Men når du ser på hvordan Bitcoin må tilbeise virkeligheten, så ser du at hele konseptet i Bitcoin, som jeg har beskrevet det, egentlig ikke fungerer. Mener du det? Ja, jeg mener det. At det ikke fungerer? Så det fungerer jo fint, gjør det ikke det? Ja, jeg skal fortelle deg hvorfor jeg sier det. Det er ganske interessant da. For det første er, altså, for det første hvis du tenker på Bitcoin som en transaksjonsveikkel da, middel som kunne...
kunne fungert som currency, valuta, så er det penger, så oppfyller ikke bitcoin, i hvert fall ikke noe lenger, de betingelsene som egentlig penger skal ha. Det første betingelsene, det må være bucket er noe. Frem til 1971, så var valutaen i verden støttet av gull.
Jeg tror det var 35 dollar per en unsa guld, frem til 1971. Det var Bretton Woods avtale. Men etter viddamking var USA kong. De hadde emittert flere sedler enn de egentlig hadde lov og guld til å kunne imittere. Franskmen begynte å bli nervøse. De ville ha sitt guld.
Og så kom Richard Nixon og sa, nei, dette med guld er ikke egentlig så viktig. Det som vår dollar står for, er de fremtidige verdiene som vi skaper i dette landet. Og det er først, ikke sant, en penge, en valuta, skal representere enten en value, sånn store of value, eller skal representere verdiskapning.
Og allerede i denne sammenhengen så er bitcoin ganske tvilsom. Det er ikke tvinget, det er bundet til noen verdiskapning eller verdi. Men gull er jo bare en relativ verdi. Jo, jo. Det er ikke verdt noe, egentlig. Det er jo bare verdi fordi vi mener at det er verdi. Så det er jo ikke noe reell verdi. Nei, men det var aksepteret at gull var en verdi. Det er statene som måtte gjøre transaksjoner seg imellom.
Det er akseptert at det var en verdig. Og derfor også realiteten gjorde at vi gikk bort fra gull og gikk over til en fiat-valuta. Jo, men det var egentlig bare fordi man alle mente at gull hadde en verdi. Men gull har jo egentlig ikke noe verdi. Så det er bare gull. Uansett, det er ikke det som er the question here. En valuta må representere en verdi eller en verdiskapning.
Og det gjør ikke bitcoin. Den representerer ikke noe som helst egentlig. Det er ikke knyttet til noen form for å garantise en verdi.
Men hvorfor må det være slik at en valuta må være knyttet til noe som oppfatter som en verdi? Det jeg sier er at hvorfor bitcoin ikke er penger. Vi kan diskutere om vi vil ha den type penger, eller skal vi diskutere definisjonen av penger, men den definisjonen av penger som ...
som jeg går gjennom nå, er den definisjonen som i løpet av historien har sikret at folk kunne stole på transaksjoner gjort i den valutaen. Og det er akkurat det, tillit. Da går vi til punkt nummer to, ikke sant? Punkt nummer en er verdiskapning. Punkt nummer to er tillit. Og den tilliten, etter mange prøver, har prøvd seg med private valutaer, ikke sant? I USA har det privatvalutaer hos Sundstund.
Ja, veldig regulert bør du, men privat. Altså, tillit skapes av at det finnes en stat som garanterer for den valutaen i den som verden har fungert frem til nå. Hva betyr det? Det betyr at for eksempel hvis noe skjer med banken din, banken går under, noen rar ned pengene dine, så står staten parat og garanterer for, jeg tror det var to millioner kroner på den kontoen i den banken.
Og da begynner bitcoin også å svikte. Fordi det har vært bitcoin exchanges som har vært hakket. Folk som har tapt en million dollar. Det var ingen der som kunne garantere for de verdiene. De verdiene var borte. Så dette med å ha, både med å representere en verdi og ha en tillit er veldig viktig. Den tredje faktoren som gjør at penger er penger, og som kan bli akseptert som legal tender,
Den tredje faktoren er at det må ha en stabil face value og verdi. Det er en av de grunnene hvorfor Norske Bank vil ha et inflasjonsmål på 2,5 prosent i året. For at folk kan ha tillit på det stykke papiret som du bruker, og de nullene og de enene, at de har en verdi som motparten kan forstå at den er stabil nok til at de kan akseptere den.
Og har sviktet bitcoin igjen. Ikke bitcoin i seg selv, men hvordan bitcoin har utviklet seg. Bitcoin har utviklet seg til å være verdt nesten ingenting. Til å være verdt 7000 dollar. Nei, det var 7000. 7411,55. 59 dollar. Nå sjekket du det, var det i dag? Ja, i går. Så du vet ikke i dag? Nei, jeg vet ikke i dag. Det kan være 90 000. Men poenget er at
Ja, jeg kan kjøpe en bil med bitcoin et eller annet i en exchange eller en annen marked. Jeg har sett på en feed på Facebook at man kan kjøpe en bil med bitcoin på fin.no. Det er mulig, sant? Men du kjøper ikke noe med en valuta som du vet kommer til å øke i verdi. Eller i pris. Ikke verdi, men i pris. Altså, hvis du har 100 bitcoin da,
Du kjøper ikke noen av de bilkårene hvis du vet at de bilkårene kommer til å øke i pris. Du bruker ikke dem.
Og hvis bitcoin hadde vært en valuta akseptert over hele verden, så hadde vi hatt en deflasjon, en monstrøs deflasjon som hadde killet hele ekonomien i hele verden. For ingen hadde kjøpt noe. Det er derfor staten vil ha en slight inflation for å promotere at folk bruker en valuta for å holde det i gyrene i økonomien i gang. Ja, men folk har jo behov for å kjøpe ting.
Det er jo bra med en viss likviditet. Man har jo behov for likvide midler. Ja, selvfølgelig. For at de midlene skal være likvide, noe av det som skal være på plass, er at stabilen i den transaksjonsmiddelen må være stabil. Da har vi et tredje problem.
Og så er dette med transaksjonskostnader. Det var sånn før. Nå er det en sånn idé, at transaksjoner med bitcoin fra A til B, fra meg til deg, så var det gebyr fire. Og det var det når verdiene av bitcoin var veldig lavt. Men det som skjer er at de som skaper bitcoins, eller bloks da, de er minere. Og de vil ta seg betalt. Og de tar seg betalt i bitcoin. Og det som har skjedd nå er i hvert transaksjon,
Nå er det en fii som har blitt mye større enn det var før. Og gjennomsnittlig pris på en transaksjon nå er 7 dollar. Det er ikke lite. Det spørs jo hvor stor transaksjonen er da. Jeg hadde et eksempel nå, jeg leste en eksempel på internett i går, om at en fyr som har sagt, vet du hva, jeg har kjøpt noe på 45 dollar, og jeg måtte betale 4 dollar i gebyrer i fis med bitcoin. Altså, og det er
Og det er også litt sånn noe som, og nå begynner vi å snakke om hvordan dette ikke er så behagelig for barn, for statene, eller for oss egentlig. Og det er at når du har en høyt, altså, vi har gjort alt vi har kunnet i vårt samfunn for å redusere transaksjonskostnadene. Vi har bankaksept i Norge. Vips, hvis du husker, ble veldig kritisert fordi Vips til å begynne med tok seg gebyrer.
Husker du? Nei, jeg husker ikke det. Og så måtte de gjøre det gratis, ikke sant? Altså, i Europa kommer nå EU-kommisjon neste år. Er det neste år, tror du? PC2? Neste år, ja. Som åpner mulighet for at tredje par sektorer kan gå inn, veldig grovt sagt, kan gå inn i våre bankkontor og kjøre transaksjoner utenfor bankens kontroll. Alt det der
for å gjøre at transaksjonskostnaderne skal bli lavere for oss forbrukere. Og så skal vi gå og stole å bruke en valuta som, fordi vi har ny valuta, fordi vi stoler så mye på den, og den øker så mye pris, transaksjonskostnaderne gjør den helt umulig, helt ubrukelig.
i forhold til de vanlige statsbakket valutene. Det er veldig rart. Det er noe her som ikke stemmer. Hvorfor ble bitcoin laget da? Ja, det kan ikke spørre meg. Men jeg tror at det er mye idealisme i dette her. Og det er helt greit. Men jeg tror ikke heller at de fleste som startet med bitcoin til å begynne med trodde at bitcoin plutselig skulle øke såpass mye.
Altså prisen til bitcoin skulle ikke såpass. Det tror jeg har vært en evolusjon, en utvikling som de fleste ikke hadde sett. For ellers hadde du og jeg kjøpt bitcoin for lenge siden hvis vi hadde vært villige til det. Jeg skjønner jo ingenting om bitcoin. Tror du at de fleste jeg kjører skjønner det? Nei, jeg vet ikke. Hva er ditt syn på bitcoin nå?
Hva er mitt syn på bitcoin? Ja, er det noe man burde holde seg unna da, eller? Man skulle investere da? Nei, altså, det virker som du, jeg vet, jeg forstår ikke hva er mitt syn på bitcoin. Ja, mitt syn på bitcoin er veldig enkelt. Nei, mitt syn på bitcoin er at det vi opplever nå er helt klart en boble. Det er en boble. Altså, du kjøper og selger bitcoin, ikke på grunn av deres intrinsic value,
Fordi vi ser at den debiltgjøren har ikke valget som valuta i den forstand som historien har fortalt oss. Menneskene vil gjøre transaksjoner på, men folk tror at det kommer til å øke i pris.
Og så kommer disse initial coin to offering som vi kan snakke om en gang. Men du ser hva som skjer i de fleste landene. Man begynner å se det. Japan, Australia. Russland har kommet med det samme nå. Man begynner å regulere bitcoin. For statene kan ikke tillate en parallell valuta de ikke kan kreve skatt i.
Det går ikke an. Så du tror bitcoin kan bli regulert i jævn? Ja, jeg tror det er helt umulig at det ikke blir regulert i jævn. Men det er helt klart, du kan gå dark
Jeg tror nok at du kan gå dark og si ok, nei, vet du hva? Alle mine transaksjoner skal være i bitcoin, som en venn av meg sa at noen gjør. Men vent, hvis alle transaksjonene blir så dark, blir det gjort i bitcoin, og staten ikke kan se dem, bortsett fra når du konverterer igjen til en statsbacked valuta. Problemet med det er at det du gjør, du går dark, du betaler ikke skatt, du undergraver samfunnet ditt,
Er det det du vil? Men det er sant, jeg leste en feed på en diskusjonskommentarfelt på Facebook om dette. Og da var det en som skrev at bitcoin har en strålende fremtid fordi statene kan ikke kontrollere det. Og du kan gjøre et anslagsord uten å betale skatt. Er det det vi vil?
Er det det du vil? Ikke betale skatt? Er det det som Bitcoin skal være den store greia for? Jeg beklager. Men sånne ting kan man jo ordne. Det kan jo fikses. Men ser du ikke det positive i den blockchain-teknologien? Jo, men det er ikke det samme. Jeg ser det positive i blockchain-teknologien. En teknologi som gjør at transaksjoner ikke kan dukles med. Hallo?
superbra. Ja, og så har du bygget din tillit i systemet. Ja, du kan bygge ditt tillit i systemet. Du kan ha, og du har andre andre typer valuta, men andre typer cybercurrencies, ikke sant? Som gjør at du kan lage smarte kontrakter som ikke kan tukle seg med heller. Altså, jeg har stor tro på blockchain-telekonduktene. De kan ha utrolig gode applikasjoner på IoT, på Internet of Things.
Maskin som snakker med maskin uten at, altså fortere, og uten at noen kan tukle med hva som har skjedd mellom dem, ikke sant? Transaksjoner der. Men det er det som har blockchain-teknologi, en annen ting av hva som bitcoin er, en annen ting av hva initial coin offerings er, som vi kan snakke om en annen gang, som er egentlig ganske utrolig, og som har blitt gjort til ulovlig i Kina og Sør-Korea selvfølgelig. Altså,
Ja, jeg tror på teknologien, men bitcoin er en applikasjon av den teknologien som det er nå, oppenbaring av oss selv, eller de som har tredje det, begynner å miste sin opprinnelige, hva kan jeg si,
eller hva kan du si det på norsk? Hensyn. Ja, ok. Mening. Mening. Så tror du at bitcoin, hvis jeg forstår det riktig, så mener du at bitcoin nå er et spekulasjonsmiddel? Ja, det er det. Primært? Primært. Og derfor er det en del elementer ved det som gjør at
Det samme spekulasjonen som vi har opplevd har gjort at bitcoin som transaksjonsmiljø har begynt å miste sin mening. Og da gjør ikke, da snakker vi jo ikke om en investering, da snakker vi jo direkte om en spekulasjon. Ja, men man hadde jo en IT-boble. Eller, man hadde en IT-boble, det er jo så dumt om å si. Men det var en... Ja, men det var en IT-boble. Ja, det var jo en dot-com-boble, eller dot-com...
Og da var det også mye spekulasjon. Ja. Ikke sant? Og det var, og da var det jo, man investerte jo på idé. Ja. 100 000 av millioner av dollar. Ja. Og hvordan endte det opp? Jo, altså det er lett å si ettertid, men ja, det endte jo med et brakk. Ja.
Men etter det så har du jo, altså etter at de fikk en sterk korreksjon, og så begynte du å få mer normale verdivurderinger igjen, skjønt? Ja, du synes det? Ja, altså nå snakker man jo om at man er på vei inn i en...
Ja, man snakker om at man har veien i nyboblet, men det har jo vært den kapitalen som ble tilført da, etter 2000, har gjort mye bra. Vi har jo fått selskaper som Facebook, selskap, altså det har vært mye venturekapital som har sørget for å bygge ny spennende teknologi og tjenester.
Så det har ikke bare vært negativt? Nei. Men mener du at, tror du man kan se den samme utviklingen med bitcoin? Ja, antageligvis. At det la seg i det krasjer, men så... Antageligvis, fordi selve blockchain-teknologien er en god idé.
så jeg tror at det er alltid det samme ny teknologi, ingen som skjønner helt hva som skjer, hva som er men det øker i verdi så blir man panikk så blir det panikk, alle vil kjøpe så krasjer det, og så finner man ut at ok, hvis vi tar den og den og den og den delen, så er jeg ganske ganske god i det og det er en repeterende et repeterende fenomen du vet at den Gardner what is that, a curve of hype a curve of hype
Det går alltid på samme måte, ikke sant? Du starter med noe som er veldig, veldig incipient, og så kommer sånn bobbletilstanden, ikke sant? Og så går det ned, og så opp igjen, ikke sant? Når den reale verdien av ideen blir klar.
Så jeg tror at de kommer til å se det sammen med bitcoin og blockchain. De er jeg helt sikker på. Men jeg tror nok at når det kommer til valuta, de kommer til å bli regulert, rett og slett. Bitcoin er jo en type løsning, en type valuta. Det finnes andre som Ethereum og alt. Har du samme syn på det? Nei, Ethereum er litt annerledes, fordi Ethereum kan brukes for smarte kontrakter også. Men som digital valuta,
Så er det omtrent det samme. Det er ingen forskjell egentlig i de underliggende faktorene som jeg har beskrevet. Du nevner jo ICOs også, altså Initial Coin Offerings, som i praksis betyr at man kan utstede sin egen valuta på toppen av blockchain-teknologi. Nå har vi 1100 nye valutaer. Trenger verden 1100 nye valutaer?
Nei, men de er jo ikke skapt for å være altså de er jo egentlig skapt for å kunne bruke det produktet som selskapet lanserer da. Ja.
Det er ikke nytt at man utsteder sin egen lille elektroniske betalingsform, eller tokens, eller innenfor spillverden. Så kan man vel kjøpe x antall coins. Så lenge transaksjonsvolumen ikke er betydelig for statene, så kommer det til å gå rimmelig bra. Men problemet med ICO er at det er mye fraud.
Det er mye svindel, fordi folk vet ikke hva de skal. Jeg vet ikke hvem det var, det var Max, en av de gjestene som vi også hadde her. Du skriver inn en white paper, og så beder du folk om penger, det er det du gjør, og så beder folk penger i CEO-er. Men ideen er jo litt smart. Ideen er smart, problemet er at fordi det ikke er regulert, så er det mye svindel også knyttet til det.
Og det kommer en case et eller annet. Det er ikke et ubetydelig problem. Og derfor i Kina er ECO blitt gjort illegal. Samme i Sør-Korea. Tror du det er samme i Russland? Jeg tror det er Russland som har begynt å regulere hele greia. Så ECO er også en...
Det er en idé som prinsipielt er bra, men fordi det er veldig uregulert, og man leker med pengene til folk, så kan det ha konsekvenser. Og hver gang vi har hatt et marked som har vært uregulert,
når man spiller med penger til folk i komplekse eller i finansielle produkter folk ikke forstår helt, så har det gått galt. Det gikk galt i 1906 med bakket i stedet i USA som gikk, ja, hele økonomien gikk på en smell før 1929, og det gikk veldig galt i 2008 med alle disse finansielle instrumentene bakket sammen med, ja,
Mortgages, altså lån som folk ikke hadde mulighet til å betale, ikke sant?
Så ja, ICO kommer til å gå gjennom en reguleringsbølge når problemet er stort nok, som vi har sett allerede i Kina og Sør-Korea i hvert fall. Ja, vi har jo noen kjente, altså noen norske i hvert fall, blockchain-kryptovalutaer, eller noen ICO-er. Ja, det var lest i 24 for ikke så lenge siden, et selskap. Hubi.
Nei, det var... IOTA? Nei, et norsk gruveselskap, ikke sant? Som har utsett kryptovaluta sikkert i råvarer, eller som skal det, i hvert fall. Og ja, og plutselig så økte, altså, de sa de skulle gjøre det, og så økte prisene, børsverdien, hvis jeg husker det riktig, det skal jeg sjekke, men hvis jeg husker det riktig, så økte børsverdien
Nesten umiddelbart med 63%. Who cares about the metals they are getting? Det viktigste er å bruke kryptovaluta. Altså, jeg vet ikke. Det virker litt 65,65%. Ja, så du mener det er en usannsynlig høy økning basert på den verdien de reelt sitter på? Altså, det er veldig usannsynlig at et selskap øker i verdien 66,65% fra en dag til en annen.
Og det eneste elementet som har skjedd i mellomtiden er at de har et utsatt. Sier man utsatt? Utstett. Utstett en kryptovaluta. Det er ikke det smarte å gjøre da. Å ja.
Ja, det er som jeg sa, innovasjon er ikke den eneste måten du har for å kunne øke verdien for aksjonerende dine. Nei, altså jeg liker jo tanken på blockchain-teknologi og også bitcoin, det er en første iteration på en måte. Det kan være det, at det er første iteration. Jeg tror det blir regulert uansett.
Det er en slags valuta, eller det er en måte å overføre verdi på gjennom kommunikasjonsteknologi. Det er egentlig det det er. Og det bygger jo, det kommer jo ikke ut fra intet. Men det er skapt i en tid. Det er jo en valuta tilpasset til den tiden vi lever i, på en måte. Og så kan man si at det har blitt spekulasjon og så videre. Men grunntanken og ideen ...
om en mer effektiv måte med høyere grad av tillit å dele eller å kjøre transaksjoner av verdi på da er jo veldig forlokkende da. Ja, det er det jeg sier. Det er veldig forlokkende. Men når du ser hvordan det fungerer i virkeligheten så ser du at det er ting som ikke stemmer. Så du vil ikke investere til bitcoin? Jeg kommer ikke til å gjøre det, men jeg kommer ikke til å gjøre det fordi jeg
ikke blir tiltrukket av spekulative verdier. Men vil man kjøpe bitcoin, go ahead. Men du må vite hva du gjør. Og det har vi sagt flere ganger. Det er helt ok å ri en tiger. Men du må vite hva du gjør. Du må være klar over hva du gjør. Er det mulig å vite hva man gjør? Er det mulig å vite hva man gjør? Hvis noen vet litt mer, så taper de oss penger.
Nei, det jeg mener er at det er jo grenser for mye man kan vite. Jo, selvfølgelig. La meg rephrase. Du må vite hva slags risiko du har, og hva slags risiko du kan tåle. Det er det jeg ville si.
Fordi vi har sett geiser før, for 400 år siden, tulipmania, tulipanmania var det i Holland, i Nederland. Folk solgte huset sitt for å kjøpe tulipaner. Altså, det er et... Der! Er det ikke alt sånn? Det er mange som ikke ble veldig glad, eller det hele greia imploderte, ikke sant? Og det samme her, ikke sant? Altså, du...
Du må vite hvor mye penger du har, hvor mye risiko du tåler, og da kan du ta en beslutning som kan være rasjonel og informere deg litt mer om hva bitcoin er og hva den intrinsik value av den skapningen er. Så det er ikke mot bitcoin? Det er ikke mot bitcoin, jeg har ikke sagt det. Jeg sier at det som det skjer nå er spekulasjon,
Og det må skje at det er på grunn av den spekulasjonen, og på grunn av også hvordan bitcoin er bygget, det kan ikke betraktes som en reell valuta, og at statene kommer til å regulere det etter hvert, for de kan ikke tillate seg en valuta de ikke har kontroll over. Men vi innledde litt å snakke om corporate innovation, men hvordan skal norske selskaper forholde seg til kryptovaluta?
Ja, de kan gjøre akkurat som det gruvselskapet vi snakket om. Hvis de vil, kan de hente inn mer penger gjennom et sånt system. Selvfølgelig kan de gjøre det. Om det er forsvarlig, det er en helt annen sak. Og der vil jeg ikke blande meg inn. Fordi de som kjøper disse nye coins, det er de som egentlig står med ansvar for sine egne handlinger.
Du, da runder vi av for denne gangen. Jeg tror vi må løpe videre. Tusen takk skal du ha, Salvador Baie. Jeg glemte å si mitt egen navn, som er Lukas Velle Gebrell, journalist i Skifter. Da ses vi forhåpentligvis neste uke. Vi ses forhåpentligvis neste uke igjen. Takk skal du ha, Lukas. Takk, takk.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.