Folk som fikser verden: Tidenes forretningsmulighet

Du går rundt alene med en ide og sier, kan du hjelpe meg? Kan du hjelpe meg? Altså, jeg kan hjelpe deg. Ok, du blir med. Vet du hva huset ditt er verdt? Ikke det du får når du selger deg i boligmarkedet, men alle byggmaterialene, møblene og alt resten som er i huset. Jeg tipper at svaret er nei. Men det går an å finne ut, og det kan være lurt hvis du har lyst til å få materialene i huset til å leve lengst mulig, og til å gjenbruke ting. Og det finnes verktøy som hjelper deg med dette. Dette er podkasten Folk som fikser verden. Her snakker vi med dem som ikke har greid å sitte stille og vente på at andre skal sørge for omstillingen av samfunnet. Gjestene våre er alle gründere som har startet bedrifter som skal bidra til å dra oss gjennom det grønne skiftet. Jeg heter Randi Lillaltern, og min trofaste og kunnskapsrike makker heter Kirsti Svenning. Hallo, hallo! Kirsti er selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulære økonomi. Gjesten vår i dag er Michael Curtis, daglig leder i Loopfront, en plattform for kartlegging av materialer i bygg. Velkommen, Michael. Tusen takk. Var det riktig presentasjon? Ja, det var faktisk veldig god innledning. Men du, hvorfor i all verden skal man kartlegge alle materialene i et bygg? Hvor skal jeg begynne? Verden, du bare følger på nyheten, og så ser du materialprisene gå til himmels. Du ser at det koster mer nå å kaste. Så det kan absolutt være lønnsomt å gjøre dette her, og forstå den sirkulære potensialen for å bruke det året der i bygningen vår. Fordi at... gjennom de prosjektene vi har hatt så langt, så beviser det seg at det er faktisk lønnsomt å ta en sjekk. Hva har man av verdi? Og man blir ofte overrasket. Og det kan skje allerede fra første dag. Og så kan det faktisk hende at en del av rotet i kjelleboden er avverdi også, ikke bare rot. Ja, ikke bare rot. Og hvis du klarer å få den åpen, den boden åpen, så som mange av våre kunder har gjort, de har faktisk brukt tid til å gå ned og sjekke i boden, hva har de? Og det blir veldig overrasket. Dere har jo også mye... Stor kunde, ikke bare i smått som vi har snakket om til nå, det skal vi komme tilbake til. Men jeg har lyst til å starte med begynnelsen, Michael. For vi skal tilbake til 2009. Verden er midt i en finanskrise. Og du er ganske nyutdannet arkitekt, og har akkurat flyttet til Norge fra Irland sammen med den norske kjæresten din. Stemmer. Men så er det et eller annet som ikke stemmer helt for deg i jobben som arkitekt. Du får ikke helt roa. Hva er det? Kanskje beskrives som at man klør. At man har noe som sier til deg at du må bruke energien og tiden din på noe verdifullt, altså samfunnsmessig. Og man kanskje blir ikke helt fornøyd med det man holder på med, og man ønsker å gjøre noe litt større enn seg selv. Og den bare ikke vil la være. Jeg så du klødde deg litt når du fortalte om det. Ja, det er liksom... Men det er sant, jeg har hatt medarbeidersamtaler med mine ledere, hvor jeg sa at jeg har lyst til å gjøre noe stort med bare kraft her, eller noe. Og til slutt må man bare hoppe ut i mørket og prøve å gjøre det på egen hånd, eller sammen med andre. Men hvor kom denne kløingen fra, tror du? Ja, kanskje til dels at man følger med litt på nyheten. på hva som skjer i verden. Men samtidig så har man, når man er ung, så kanskje har man litt energi, og man kan ha ambisjoner, man er i et nytt land, og ønsker å få ting til. Og selvfølgelig så må man må man liksom, ja, være... omringet av de personene som også kan du omringet av noen personer som kanskje sier til deg, åh, det hadde vært kult å gjøre noe sånn, og jeg har faktisk en venner som er litt sånn det samme som entreprenører typer, og du blir liksom bare oppfordret til å så gjør det. Men hva var det som ble det avgjørende sparket bak for at du faktisk gikk i gang med å starte en bedrift? Samme mulighet, rett og slett. Ja, hvilken mulighet var det? At på high level så cirkulerer du kan mye, og er tidens forretningsmulighet, rett og slett. Og jeg har jobbet som en arkitekt og bærekraftig rådgiver og når du ser prosjekt etter prosjekt hvor den bærer vi den skal vi bare kaste over nei, vi skal ikke ha den brukt når du sier det igjen og igjen så sier en, nei, vi må få en løsning for dette her og den tilnøyen jeg hadde det var at hvis man bare bruker nok tid på det så finner man en løsning Så det begynte bare litt og litt, og til slutt begynte jeg å ha dårlig samvittighet. Nei, jeg bruker ikke noe tid på dette her. Hvis jeg bruker mer og mer tid, og jeg begynte å gjøre det, og jo mer og mer tid jeg brukte, så ble jeg enda mer engasjert for å få det til. Men når du hadde denne ideen, hadde du lyst til å starte opp et materialkartleggingsverktøy? Hvordan fant du folkene du skulle starte firmaet sammen med? Nei, det var ikke lett. Jeg begynte jo dette her alene, og når jeg ser tilbake, så vil jeg si at jeg anbefaler alltid å starte en budsjett sammen med en annen. Det er Det begynte med igjen en idé som alle grunnere skal gjøre. De må gå rundt og tenke hvem er det som hjelper meg å få ting på plass. Og det aller første behov jeg hadde, det var faktisk at jeg fikk opplyst at man kunne søkt litt penger for å få litt penger fra Svaffunding. Så jeg hørte om at man kunne fått støtte, når jeg studerte på Internu, når jeg tok den studien der. Ja, for da gikk du på et studie her som heter Sustainable Architecture. Ja, stemmer. Værekraftig arkitektur. Ja, og det er et program som går på Internu. Og den er et veldig bra kurs for arkitektur som vil veldig gjerne utdannet seg i retning mot knowledge slip, better crafty beer, så det er liksom spot on i forhold til hva jeg hadde ønsket å gjøre. Så det var en slags etterutdanning egentlig? Ja, det var det. Det er ikke nok å liksom På kvelden og bare sitte der på sofaen og lese en artikkel og holde deg oppdatert. Det går ikke. Så det var absolutt... Og du ser det, det er mye som skjer på miljøet. Du bare går på LinkedIn og så ser nesten hvert eneste post er noe med Barclay. Så absolutt så må man holde seg oppdatert. Men det var da på en måte på den studiet hvor jeg fikk den ideen, fikk hørt om at det hadde noen penger man kunne søke, og det gikk rett og slett med å si ok, hvem kjenner jeg i mitt nettverk som kan hjelpe meg å få dette her til? Og fant Dave som jobber med både grafisk design og user interface til å hjelpe å lage de første mockups. Men så fikk du litt penger. Ja, da startet det. Da fikk jeg 10 000 kroner. Og jeg må bare si at det var fantastisk. Først så har du noen som faktisk sier, vet du hva? Jeg har tråd på ID'en. Og det er ikke de 10 000 som på en måte ga meg motivasjon, men noen faktisk sier til deg, og alle grunner kan vi litt til å sette her, men den personen helt i tidlig fase, den eksterne som du ikke kjenner til, når du sitter foran en jury som prøver å si at det er en god idé, jeg skal gi deg penger. Det gir deg så mye energi da, motivasjon. Men de 10 000 kroner, det gikk til å lage... mock-ups på den ID-en. Og det som skjedde da, at vi fikk lule meg inn på en DLO-konferanse i Oslo i 2018, som gikk på at selskapet skal ha mulighet til å presentere sine løsninger. Og da traff vi Asker kommune som aller første pilotkunde, og de sa til oss, det skal vi ha. Og liksom, ok, nå må vi faktisk lage dette her. For i den tidspunktet så hadde vi bare en flott presentert konsept da, når vi fikk da, som sagt, noen medgrunneren, Dave, til å fikke lage de konsepter. Og det som skjedde da, var at vi gikk inn for Sjø-Norge. Det var neste steg inn for Sjø-Norge, fordi vi visste at man kunne fått støtte der. Og jeg kan si at alle grunnene, og det som er fantastisk med Norge, er at man har tilgang til samfunnning. Det er litt sånn, det er lett, men det er overkommelig å få tilgang til støtte, til at man kan jobbe videre med noe. Så da fikk vi de 100 000, fase 1, fra Innoforskjøn-Norge. Da var dere i gang. Da var vi i gang. Og da hadde vi noe til å gå ut og si, ok, nå trenger vi utviklere. Og da var det faktisk tilværeligvis jeg gikk rundt NTNU, og så fant noen studenter, og jeg gjorde alle studenter nesten, som bare sto der og så prøvde å rekruttere inn til sin forening. Og så bare spørte jeg, du, kan du utvikle? Har du lyst på litt på noe å gjøre? Og så sa han, ja, veldig gjerne. Absolutt. Og så snakket vi med han, og så sa han, Jeg trenger å få dette her på plass om et par uker, fordi vi fikk det med ASKUR-prosjektet. Og så et par uker, får du dette her på plass? Nei, du trenger en hel time av utviklere. Så vi gikk rundt sammen og prøvde å finne andre studenter. Til slutt ble vi tre studenter og en deltid til å utvikle første prototypen for Flypron. Selvfølgelig hadde vi en oppgave med å løse den kontraktuelle rundt pilotene våre. Og professionalisere bedriften. Der møtte jeg også piloten. I tillegg til Ali, Kristian og Mathias, så møtte jeg Katja. Katja som er lokalt her i Trondheim som en flyttingsutvikler. Og da var vi på NTNU XL. Hvis du har en idé, du kommer fra NTNU, og du har en idé, så på den tidspunktet heter det NTNU XL, så går du til NTNU XL, og de hjelper deg til å ta den ideen ut og merke det. Der traff jeg Katja. Og der fant vi tålen veldig fort, og så sa vi at vi skal jobbe sammen. Og da var vi fem stykker, og da var det grønne teamet på plass. Og de er med alle sammen enda? Fortsatt. Kirsti, du kjenner jo godt til Loopfront gjennom arbeidet ditt som rådgiver innenfor sirkulær økonomi. For dette er jo en liten bransje foreløpig. Absolutt, liten og fin. Men som utflyttet trønder til Oslo, så følger jeg jo med på hva som skjer i Trondheim, og fikk med meg at Loopfront fantes nok så tidlig. Og så jobber jeg både med interiørbedrifter og arkitektbedrifter, og da er materialkartlegging superviktig. Så jeg har testet ut løsningene der med seg en stund, og vi snakker nå for tiden om hvordan vi kan jobbe med kartlegging sammen fremover. Så det driver vi på å snakke morsomt om. Og det her med kompetanse og kunnskap om bærekraft, det opplever jo ganske mange norske bedrifter at det er en mangelvare, rett og slett. Definitivt, og i en ny rapport som Rambøl kom med nettopp, så er det jo tre av ti bedrifter som sier at mangel på kapasitet og rett kompetanse, sammen med svak organisasjonskultur, hindrer gjennomføring av den bærekraftsinsatsen de faktisk har forpliktet seg til, eller ønsker. Samtidig er det syv av ti av de samme bedriftene som sier har integrert bærekraft i forretningsstrategien sin. Så de har på en måte en slags helhetlig tilnærming, men klarer liksom ikke å... De vil, men de får det ikke til. Enkelt sagt, rett og slett. Og samtidig så er det her den rapport som har sett på store bedrifter, som egentlig ikke er så oppdatert på små og mellomstore, men det er likevel en trend. Og da tenker jeg på en måte, Markel, i hvor stor grad opplever du at deres kunder er vunne å tenke nytt? Er de klare når de kommer til dere, eller må dere hjelpe dem på veien? Jeg tror først det er viktig å si at jeg kjenner meg veldig mye igjen i den rapporten fra Rumble. Jeg synes absolutt at vi også møter de utfordringene. Vi prøver å selge Battlecraft, og det er ikke lett når man ikke har en ansvarlig eller noen som har fått tid til å jobbe med dette her. Så jeg er absolutt først med å si at jeg kjenner meg igjen i det du har sagt, Kjesti. Men som alle andre nye bedrifter så må man finne løsninger rundt det, rett og slett. Så vi har endret vår tilnærming til hvordan vi går ut med å møte disse store eiendomsfaktorer for å få dem til å komme i gang med dette her. Og det som er veldig viktig er å hjelpe kunden tenke nytt om sin egen organisasjon. For når de klarer å tenke nytt om sin egen organisasjon, da begynner de å balle en rolle med å tenke på mulighetene. Så når du får, det vil si, dele innsikter. Hva slags materiale er lett å bruke? Hvordan kan det gå frem? Hva trenger du? Liksom praktisk. Og når du har gitt nok innsikt til organisasjoner, at, igjen, mangel på kompetanse. Vi ønsker å... Som en del av vår verdig forslag, vi prøver å fylle den gapen. Men samtidig, når kunder har tatt kontakt med dere, så har de jo tatt et steg inn i ... Man begynner jo ikke å samarbeide med Loopfront hvis man er uinteressert i å tenke sirkulæreøkonomi og bærekraft. Det er noen champions der ute som vi er veldig avhengig av. De som faktisk tør å prøve nye ting. Og vi ser det på våre sign-ups. Vi klarer å tracke alle sign-ups på nettsiden når de kommer i gang. Og så ser vi at den profilen, den personen, eller de som signer opp, det er ofte de som på en måte er en champion-organisasjon som prøver å få noe til. Og da er det veldig viktig at vi bakker dem da i deres arbeid. For ofte er det der det starter. Det er en som vil få dette her til. Og det trenger ikke nødvendigvis å være en leder? Nei, det er sant. Det kan hende at noen ganger er det en leder som kanskje har fått en beslutning fra styret at de må gå i gang med noe. Men ofte så er det en person som ønsker å teste noe, og og det vi må gjøre da, vi må hjelpe da den personen få til resultatet ganske fort, slik at de kan gå tilbake til sin leder og si hei, si hva vi har fått til på kort tid. Så det er absolutt, vi må bygge på. Ja. og hjelpe argumenterer innen de organisasjonene. Men du, nå snakket du om sign-ups og forskjellige. Kan ikke du forklare plattformen Loopfront? Hvordan fungerer det? Ja, absolutt. Så plattformen, den er det som heter en SaaS-løsning, Software as a Service, og den er en B2B-løsning. Og det vi gjør, at vi har skapt en teknologi som lar våre kunder selv, at de kan selv kartlegge. De kan selv booke materialet. Alle materialer er gratis, som er i plattformen. Så for eksempel, Oslo kommune, Trondheim kommune, de går inn selv og ser hva vi har, etter de har kartlagt materialer. Og hvis det er noe der som er tilgjengelig og passer til formålet de ønsker, en ny vindu, eller død, eller stol, eller hva det er, så kan de selv bukke disse materialer. Og da går de inn og reserverer dem. Eller de har behov for et materiale, for eksempel 30 000 kvm nærtørstein. Da legger du inn et behov. Jeg har behov for materialer. Og det gjør at når disse materialene kommer inn, så klarer du å få til en match. Og det som er viktig med dette her, er at du klarer å få til en match med de som ønsker, og de som kan dele materialer. Og når den matchen skjer da, at en som har lagt inn materiale, og så en som har behov for den materialet, når de har da boket den materialet, så gjør det da en, vi har en ordresystem, slik at kunden kan hente ut den data, og så da gir det arbeidsinstruks til en fraktsselskap som skal da utføre logistikkdelen. Og når den er utført, så lager vi da, eller plattformen lager da automatiske rapporter, slik at man kan se hva var de økonomiske og klimabesparelser som vi har fått til. Så vi prøver å se på igjen en problem, men det er problemer i flere steder. steg i den reisen og vi prøver å fjerne disse pain points så det skal være så lettest mulig å kartlegge. At man kan veldig enkelt gå inn og sjekke hva man har først før man kjøper nytt. Man kan enkelt da bukke materialer og få til den logistikken som trengs og da se gevinstene av det man har gjort. Men hvordan foregår en sånn her kartlegging? Hva gjør man da? Ja, altså først trenger man mobilen eller man trenger en iPad eller noe som du kan bruke, så logger du inn og så ofte starter med at det kan være nok noen ganger å bare ta et godt bilde. For da tar du en veldig god bilde, så har du med en gang kjønns for at den materialet skal bli anbrukt mye større. Og når du tar en bilde, så kan du da for eksempel legge inn noen andre informasjoner, for eksempel hva slags kategori er det? Hva er dimensjonene på disse materialene? Og som sagt, så bidrar vi med å gjøre den kartleggingen så enkelt for kunder. Og i den nyeste versjonen av plattformen, så gjør vi den CO2-beretningen automatisk for kunden. Slik at de må ikke være eksperter på CO2, eller gjøre CO2-beretninger for å forstå hvor mye klimabesvarelse kan skje. Og så har vi noen diverse andre prosjekter, for eksempel en liten AI-innsats nå, på å lage det som kalles machine learning-modeller, for at det skal gå enda enklere, det vil si bare med bildegjenkjenningsteknologi, så kan vi for eksempel avdekke hva slags kategori, prosent, og kanskje ytterligere detaljer, for eksempel dimensjoner, vekt, type ting. Og når du får den kartleggingen til å være så effektiv som mulig, du på en måte... Da klarer du å selge en løsning. Ikke sant? Fordi du lager noe som skaper verdi. Så den... Og det er det som er litt spesielt med cirkulekonomi. Du må finne økonomien i cirkulekonomi. Alle prosessene må være effektiv som mulig. Og hvis du ikke gjør den kartleggingsprosessen enkelt, så... Jeg tror... folk gidder ikke å jobbe med dette her. Nei, for man har veldig lav terskel for gidding. Ja, jeg sliter selv med å lette ned en app. Hvis du har en møte i ditt litt motstand, så tar du den en gang. Og når man jobber med dette her selv, så blir du liksom skadet. Når du ser på andre apper, så er det faen, hva er dette her? Dårlig app. Så dere har rett og slett en app, og så tar man med seg mobilen sin rundt omkring. Men hvis vi sier at du har et digert bygd da, for eksempel et hotell og så skal du kartlegge alt som finnes i det hotellet, det er jo en enormt diger jobb det kan, nettopp det, og du må gjøre det så enkelt som mulig så vi går ut til kunder og så sier vi, vi tvinger ikke at dere må kartlegge alt men vi oppfører det at du kartlegger de tingene som har verdi, som dere tror som har verdi for da balanserer du jo innsats mot tid, ikke sant og gjør at man kan få avdekket hva er det som betyr som kunden selv mener har potensiale, uten at de må bruke så mye tid å få det til. Vi har kunder som har fortalt oss, liksom helt i starten, en kunde som tror jeg, det var igjen Innovation Norge-prosjekt, så vi fikk dekket kostnadene, men tror jeg brukte noe som 800 timer til å kartlegge 30 eller 40 bygg. Og det viser seg at hvis du ikke har gode løsninger for dette her, så arbeidsinnsatsen, det er Du må forsvare den tiden du bruker på dette. Especiellt igjen, går tilbake til at den rapporten, kunder har ikke ressurser til å få dette her til, og også til deles kompetansen. Så hvis vi forstyrrer hverdagen, så ja, vi kommer ikke vei. Så vi må prøve å utvikle en løsning som kan bli en del av hverdagen. Men du sa at Asker kommune var veldig raskt på banen og ville samarbeide med dere, eller bli deres kunde. Og det ligger også et blogginnlegg ute på nettsiden deres fra Asker kommune, som jeg har sett hvor det var et veldig stilig bilde av hvordan noen sånne klassiske møteromsstoler med treholdtak og sånn, var blitt til en sånn stilig restriksjon og bygdommet. Hva slags eksempler har du på prosjekter som da på en måte har spart penger og fått effektivisert arbeidet sitt gjennom Blueprint? Ja, der kan jeg bruke for eksempel, altså veldig fort nevne det med Asker kommune. Vi er så heldige at vi fikk møte, kan du si, den drømme første pilotkunden. Og det er veldig viktig at den første pilotkunden, at man tenker seg liksom at man skal streve for å få til en god pilot, første pilot, fordi at den danner, kan du si, fundamentet til alle salg som skal skjete på når du har en fornøyd kunde fra starten. Det er veldig viktig for alle grunnene. Men særlig Esker og de bilder som du refererer til, da brukte de samarbeidspartner, for eksempel Circular Ways. Når de fikk den oversikten i Loopfront, så delte de den dataen, hva har vi? Hva er muligheten for å reparere og redesignere? Og da delte de den informasjonen med andre, kan vi si, ombruksentreprenører, som ønsker å levere sine tjenester. Og da klarte de å lage en blant annet fantastisk resepsjonsskranke, det er helt utrolig. Så det kan komme veldig mye godt ut av dette her når du begynner. Og ja, Asker, ikke bare spørt, må lage en ny rapport for dem nå, men jeg tror det er 16 millioner pluss. Og det er over cirka to år. De bruker cirka 30 millioner kroner hvert eneste år på innkjøp av nye inventarinnredning. Så bare med å kutte den budsjettet nesten i halvparten, det er jeg veldig glad for. Og så selvfølgelig er disse miljøgevinstene, så jeg tror de sparer cirka 500 kg CO2 om dagen. Ja. Tror jeg. Så det er jo veldig kult da. Ja, og fint å ha sånne konkrete eksempler. Det er veldig viktig. På nettsiden deres kaller dere Loopfront for en samhandlingsplattform for sirkulær økonomi. Hvordan opplever du at folk i Norge generelt forholder seg til sirkulær økonomi i dag? Ok, det er mye følelse i dine svar her nå. Slipp dem løs! Jeg tror den temaen sirkulær økonomi er negativt ladet. Altså, det er kanskje litt mer negativitet enn det det burde være. Jeg tror at at byggebransjen er skadet etter, og man hele tiden må tenke på den kortsiktige lønnsomheten. Og det vi gjør, og sykkeløkonomien, kan gi kortsiktig lønnsomhet, men det er for å skape en mer sykkelær fremtid. Og den langsiktigheten, det kommer i konflikt med dette her. Så vi har en jobb med å spre en budskap i alle steder vi går for å på en måte minne dem at det er faktisk muligheter. Og det handler om hvor man snakker om sykloekonomi også. Fordi at sykloekonomi er ikke bare ombruk. Det er reparasjon, det er redesign, alt for å unngå at man kaster ting. Bare å sette det på lager, se om det ikke er beste løsning, og kan være kostbart, det er en god valg. Fordi du på en måte unngår at du kaster ting. Especialt de tingene som er veldig verdifullt. Så Og det er litt annerledes også fra Sverige og Tyskland, hvor vi er også. Og du merker at for eksempel Sverige innførte sin nasjonalstrategi for sikkerhetsøkonomi et helt år før Norge. Og du ser da den modningen i samtalen med kunder. De er allerede der. De er liksom klar for dette her. Og de vil dette her. Mens her så er det fortsatt en jobb med å overbevise. Og igjen tilbake til den rapporten, at det må faktisk, som jeg minner meg om, alle organisasjoner må ha en bærekraftsansvarlig. Altså store, viktige organisasjoner som tar seg selv seriøst, må ha en bærekraftsansvarlig. Så litt fordi at hvis du ser bare gjennom tiden, det er alltid de som på en måte er bærekraftsansvarlig eller bærekraftsrådgiver, er det de som på en måte kjemper for å få dette her til. Og da trenger vi flere av dem. Ja, nettopp. Hva er egentlig, eller ikke egentlig, hva er visjonen til Loopfront? Ja, altså, jeg går tilbake til hvor mye CO2 vi sparer per dag i dag. Men vi har lyst til å spare 200 000 kg CO2 om dagen. Og At deres kunder til sammen sparer det? Ja, alle kunder til sammen. 200 000 kg CO2 om dagen. Vi har lyst til å måle hvor mye CO2 spares hver dag. Ikke bare de esker, men alle kunder til sammen. Og vi ønsker å få den opp til 200 000 kg CO2 om dagen. Og det er en hårdreistete mål, men vi må bare sette det. Og håper at vi kommer dit. Så vår visjon absolutt er Det er 200 000 kg CO2 om dagen som vi vil få til. Hvor langt har du kommet nå da? I forhold til om dagen, så jeg tror det er over 1000 kg CO2 om dagen. Men vi er på en måte overgang til noen ny plattform, og vi har en jobb med å samle alle tall. Men jeg tror vi er på den nivåen. Så det er et stykke igjen? Til 200 000? Det er ikke fordi vi trenger mer kunder, men vi trenger flere brukere i hver kunde. For eksempel har vi inngått en avtale med Trondheim kommune, og alle 16 000 ansatte i Trondheim kommune skal ha tilgang til LePront. Når du klarer å involvere 16 000 brukere, så blir det noe mer. I dag har vi et sted mellom 1 000 og 1 500 brukere. Hvis du teller opp med antall CO2, så en bruker spare cirka 1 kg CO2 om dagen. Hvis vi får til 200 000 brukere, så kanskje. Det er bra det er et konkret mål, fordi kristelighet er jo ... noe sinnssyke CO2-kutt som skal gjøres de neste årene frem mot 2030, som er bare i vegen. Jeg tenker over hvor kort tid det er, så får jeg helt sånn... Ja, man blir helt matt. Man blir helt matt, og vi klarer jo ikke å gjøre det så fort. heller. Norge henger jo, som vi vet, sammen med resten av verden. Våre klimapolitikk er knyttet til europeisk klimapolitikk, og derfor vil det jo få stor betydning for Norge hvordan endringen av EU blir gjennom. Og så har du noen ting som heter klimapakket Fit for 55, eller på norsk klar for 55, som da er del av EUs store Green Deal. Det er altså EUs vekststrategi for et klimaneutralt Europa. Og det Fit for 55 skal gjøre, det er å få EU til å nå målet om å redusere nettoutslipp av klimagasser med 55 prosent, det er mer enn halvere, fra 1990 til 2030. Ja, men hvordan ligger vi an? Vi har jo logget stabilt i Norge siden 1990. Det er ikke noe særlig stor forandring. Så vi kjører litt sånn lese-til-eksamen-taktikk, bare siste innsats. Så da må vi ha sånne ting som med Merkel da, for eksempel. Men jeg vet jo at du, Merkel, er opptatt av å støtte opp akkurat denne tiltakspakken fra EU. Vil du si noe mer om det, da? Ja, altså det er veldig viktig at vi gjør det. Litt fordi at vi er fortsatt i den fasen vi er veldig avhengig på investorkapital. Det vil si at når det skjer hva som skjer der ute i markedet, at flere investerer også lar merke til disse ambisjonene som settes. Så vi vet om et par... En par funn som for eksempel sier at de investerer ikke i selskapet hvis den selskapet ikke kan oppnå minst 100 megatons CO2-besparelser. Så vi har ikke valg. Vi må følge med på alle rigeverk, og vi må til og med prøve å påvirke at det skal bli enda hardere, enda strengere, så fort som mulig. For det gir oss en case for å overleve. For hver rigeverk som kommer, øker sjansen vår til å gjøre et bidrag. For eksempel det med Bria Nord. har nå revidert og tar hensyn til sikkerhøykonomi, blir nå 6-0. Og den gjør nå at minimumskriteriet at man må kartlegge for anbruk. Det vil si at man må det, uansett. Og det er absolutt det vi trenger for å få det til, og det er jo noe som er helt konkret da, som markedet må svare på. Så det å faktisk... Denne typen verktøy som dere tilbyr, det vil jo være helt nødvendig hvis man må kartlegge, og det blir et krav. Ja, og det er akkurat for alle grunnere. Grunnere trenger et verktøy som kunden på en måte ser ut til å være en must-have. Ikke nice to have, men en must-have. Og disse typer regelverk som kommer, perfekt for oss, for du begynner å gå inn i en område. Blir front, blir en must-have for kunden. Ja. Ja, og for Michael, dere har jo allerede vokst utenfor Norges grenser, for dere har kontorer både i Sverige og Tyskland allerede. Men hvor er Loopfront om tre år? Godt spørsmål. Om tre år så tror jeg at vi er kanskje i veldig mange land i EU. Og det er jo... tror jeg er mulig fordi at for det første så lager vi en teknologi, kan du si en software, så det er mulig å på en måte oversette et andre språk. Og ikke minst at for eksempel Circle Economy Action Plan, Green Deal, alle disse her, det er EU rammeverk. Så det betyr at løsningen også blir aktuelt i andre EU-land. Og kommer det videre muligheter utover EU så tar vi Gjerne muligheter til å vokse i andre land også. Absolutt. Så det tror jeg vi er i tre år. Og egentlig så har vi ikke valg. Litt fordi at når du starter et selskap og du søker investeringer, så er det absolutt er det viktig å vise ambisjoner men et plattform som vår det tar tid å utvikle og det betyr at man har ressurser for å utvikle og det vil si at da vil investører se på at Det som trengs å investere i løsningen, at hvis du bare setter mål å kunne være i Norge, så får du ikke den investeringen. Det vil si at for å få tilgang til den type kapital du trenger for å utvikle løsningen din, så krever disse investerer at du har internasjonale ambisjoner. Sånn er det. Og har dere mange konkurrenter da? Ellers, for jeg tenker jo at hvis... Dere er det selskapet som har kommet lengst på dette, så vil dere jo ha en god konkurranseposisjon når alle EU-land skal innfri de samme kravene. Ja, for det første så trenger vi så mange løsninger som mulig. Vi trenger 50 loopfront. Så du ønsker velkommen til konkurrenten? Da går vi ut og bare sier det er et marked. Da vet vi at en marked eksisterer når det er konkurrenter. Også er det konkurrenter og konkurrenter. Ja. konkurrenter gjør forskjellige ting og det som er så spennende med circular economy er at det er så mange muligheter det er så mange forskjellige initiativer der ute så alle har sin vri på det Og det lærer vi også. Vi følger med på hva andre gjør, og ser om vi kan bli interpredert. Absolutt. Vi merker også fra andre bedrifter som vurderer oss konkurrenter, at vi også ser at de følger med på hva vi gjør. Men igjen, vi vi ønsker å få til det merket det, og det er bare, det er sunt med konkurranse, fordi at der må man utvikle de beste løsningene for kunden. Samarbeid, konkurrere der du må, og samarbeid der du kan. Og vi har fått til noe at personen vet, ikke minst med blant annet Circle of Ways, og med Multiconsult, og med Covi, og alle disse som vil jobbe med dette her. Så Så uten at vi har en åkessystem, så tror jeg det blir vanskelig å få skikkelig fart på dette her. Og det trenger vi. Men da, Michael, er det din tur til å svare på vårt faste spørsmål. Og det er, hva er ditt bærekraftige hverdagstips? Ja, tenk to ganger før du kaster noe. Fordi når man ser hva ting koster å kjøpe nytt, at man egentlig burde beholde det man aldri lærer. Vurdere to ganger før man kaster ting. Prøv å få solgt det, prøv å få reparert det, eller redesignet det med gjør noe. for å unngå å kaste. Eller ha det i kjellene, som enkelt av oss sier. Ja, min bord er altfor fullt, fordi jeg er egentlig en hårder type. Men bare alt ligger i boden. Så jeg klarer ikke å kaste ting. Michael Curtis, daglig leder i Loopbrand. Tusen takk for at du kom på besøk til oss. Tusen takk. Dette er podkasten Folk som fikser verden. Takk for at du har hørt på. Klikk abonner i podkast-appen din, så kommer neste episode inn i mobilen din helt av seg selv. Og hvis du har tips til gründere som vi kan snakke med, så send gjerne en e-post til randi-historiebruke.no Folk som fikser verden er produsert av historiebruket for Skifter. Redaktør er Per Ivarnak-Kålausen, og podkassen har fått støtte fra Fritt ord. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.