Hei kjære lytter, jeg er Lukas i Skifter. Nå vil du høre på det første episodiet i vår nye serie «Six months to start a startup». Det er en podkastserie som følger gründer Christine Steinshold på veien mot 10 000 brukere. Hun intervjuer gründere, investorer og andre eksperter på veien, og i første episode handler det om idé. Hvordan vite om din idé er god nok?
Hun snakker blant annet med investor Hampus Jakobsson i Nordic Makers, som solgte sitt selskap til RIM, selskapet bak Blackberry-telefonen, hvis du husker den. Liker du episoden, kan du allerede nå laste ned episode 2, som du finner i iTunes. Podcasten heter «Six months to start a startup», altså «Six months to start a startup» med tallet 6. Men først, første episode. «Six months to start a startup»
A lot of people will tell you that your idea isn't worth very much, because it's all about the execution. But I realized from the very first meeting that I ever had about my startup idea listfully, from now on, this idea was going to define who I was.
Denne ideen skulle være med meg hele tiden. Under konstant skrutinier, utfordringer, jeg skulle ha å forklare det 1000 ganger. Og hver gang jeg spør om denne personen får det, holder min drøm, prøver å lese i øynene deres om de tror på det, og om de relaterer med problemet. Spør om de synes at min ide er fantastisk, eller at det helt søks. Jeg mener, alle har en app-ide, ikke sant?
De sier at for å være founder av en suksessfull start-up, så bør du kanskje være en gutt i 20-tallet med en komputerdegri som bor i eller rundt Silicon Valley. Jeg er ingen av de tingene.
Jeg er Christine Steinsholtz. Jeg er en 39-årig unge mor som bor i Norge, har ingen teknisk opplevelse og ingen penger. Allt jeg har er en idé, en MVP og seks måneder til å starte en start-up. Hvordan vet du om din idé kan bli en start-up, og om den kommer til å gjøre penger? Hvor får du denne troen? Og hvilken opinion betyr det?
Angel-investor Hampus Jakobsen har hørt hundre av founderne pitche ideer. Han er basert i Stockholm, Sverige, og er leder av Nordic Makers, en gruppe av topp nordiske angel-investorer som arbeider til å være de mest founder-fri investorer for første sted start-ups i Nordica. Siden han har satt sin mobil-UI-kompani TAT til Blackberry i 2010, har han investert i over 50 mennesker. Han har tid på en fredag natt, over min bedtid, å hoppe på en kall og fortelle oss hvordan han definerer en god start-up-idee.
Jeg tror ikke det er noe som må være originelt. Jeg tror at det trådlige er at du må bygge noe som er fundert. Det er tre slags bedrifter.
Du kan bygge et livsstil-business, det er en kategori-business. Så kan du bygge et business som er som et real-estate-business, hvor du bygger et empire som gir gode krediter. Så kan du bygge et VC-fondet, eksponensielt utviklet, slik en kompani. Det er tre slags investerer. Det første er livsstil-business, den eneste investeren som kan gjøre det er deg.
Noe fra at du får et kafé på en korte, til at du jobber i en t-skjermetretning, til at du har en start-up-idee. Så de er helt uforbundet av noen enn deg selv. Den andre kategorien er folk som ønsker kreds, eller ideer som sier "sett penger tilbake".
Og så er det en tredje ide, startup-ideer, som jeg vil si at start-ups er. De fleste mener at de tre er forfattelige, og de tar start-ups i disse pakkene. Start-ups for meg er eksponensielt skalige bedrifter, hvilket betyr at de skal bruke en utrolig stor del penger og gjøre krasse effekter. De vil bruke 100 millioner dollar pluss annuelt rekurrende forhold. Hvis de ikke gjør det, så vil VCs ikke ta det.
Det som det går tilbake til er at en indiener ikke bare må være unik, men også må være i tredje kategori. Det betyr også at hvis du gjør noe som andre har gjort, og det er ingenting nye, så kan du ikke kunne få til det. Det er ingen poeng i at en idé må være ny for nyhetens sake. Jeg tror at noen som
Jeg tror du bør forhåndtelig, når du sier noe, at det er nytt, kreativt, eller noe annet. For det er ikke en verdier, og det er det selv. Jeg var også bekymret over Hampus' posisjon. Om hvor unik en idé må være. Må det være noe som ingen har gjort før? Eller er alt bare en remix? Jeg tror du må løse et problem.
enn noen andre gjør det, og ikke litt bedre. Så hvis du er en skriver eller kunstner, så kan du skaffe en 100 millioner dollar per år-business. Hvis du er Justin Timberlake eller noen annen. Men disse slike forholdene har en ekstrem kraftig distribusjon. Det betyr at du må være den absolutte topp 1 for å få en mulighet.
Start-ups har masse mål som vil komme der. Hvis du skaper en kompani hvor det kan være en, to eller tre, per år eller per sesong, så er risikoen for stor. Nye og unikhet i en idé er om problemet er lagt. Mange problemer er ikke sikkert lagt.
La oss si at du skaper et nytt hjemseguritetssystem. Det er hjemseguritet, men folk føler seg uansett. Derfor er det ikke lagt. Det er ikke lagt så lenge folk synes det er et problem. Det er mange problemer. Du må ikke kjøre cancer. Det er mange ting som ikke er lagt for folk. En annen ting er at
som
kan oppleve hjernen til software, kan de oppleve seg selv og redde seg selv for fremtiden. Det er veldig lite marked for det nå. Men det kan være en stor marked i tre år. Så du kan være for tidlig. Det kan også være en god ide. Det er bare at du må finne ut timingen.
Men tror du at det er tre ulike slags business, og mange mennesker tror at det er et start-up, når det ikke er i denne kategorien? Men tror du at mange mennesker prøver å støtte ideen i start-up-båken, så de kan få fond, så de kan ha penger til å bygge det de vil bygge? Absolutt. Og jeg tror at mange som investerer i en kompani, ikke forstår forskjellen mellom disse.
- Er det noe som gir ideer på steroider? Den følelsen at du må forstå at det er en stor ting du ikke er sikker på at det er? - Ja og nei. Jeg elsker 1000-flores-blom-analoger. Hvis vi skal lage 10 bedre mennesker i 5-10 år, må vi lage 10 000 mennesker. Den største av dem vil bare gå ut.
Så jeg tror at du må prøve. Men det er jo noe med å være en start-up, det er som å være etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterhvert etterh
Det er en veldig annen ting enn å si at jeg gleder meg veldig til å rulle. Og, til dags, jeg tenker på å beate denne reklame. Hampus var den slags mann som ville fortalt meg helt om at ideene mine gikk bra. Så en del av meg var forrøyd at han skulle begynne å ta av seg parten. Og en del av meg, selvfølgelig, håpet at han ville kjenne det. Men jeg spilte det sikkert, så jeg begynte med å spørre hvilken advis han skulle ha til noen, for å se om deres start-up-idee var verdt å prøve. Ja, så jeg tror at det første for meg er...
Det er en vanskelighet på personligheten din. Jeg vil si at det som er viktig med det er at de som er start-up-mennesker, ser på negativene.
La oss si at ditt drøm er å runne et restaurant. Dette er en annerledes, fordi det ikke er en start-up-video. Jeg sier at du vet hva folk som jobber på restauranter gjør. De kommer til jobb om klokken 11, de jobber til klokken 2. De spiser en masse tid på å moppe tann, snakke med folk de virkelig gleder seg til, være i en kramt miljø, de får ikke mye betalt. De sier at de bare elsker å kjøpe. Det er en veldig liten del av å runne et restaurant.
Jeg tror de ikke forstår det. De bør være kjøft. Eller de bør kjøpe mye for barnet deres. Det er en stor forskjell. En god bilder er at - - ballettdansere bare bleder. Det ser ut som det. Det er som å blede dine høyre og fortsette å kjøpe. Det betyr ikke at jeg elsker å kjøpe.
It's slightly more than that. So first of all, I think most people should have just not touched it. They should just be happy that they have got a good idea and enjoy it. They should just blog about it and hope that somebody does it. But if they feel that they just can't get it out of their body, I think that they should as simply and easy as possible try to find a lot of people who want to have it and want to talk about it, like starting a blog or starting a podcast or whatever. Just starting a gathering, a community around the problem. And
Kanskje de finner co-foundere, kanskje de finner investerer, kanskje de finner kjøpere eller noe sånt. Og kanskje de finner noen som har reddet det allerede. Så jeg tror at det er en av de største tingene. En av de mest viktige tingene er at hvis du vil ha noe reddet, kommunikere det mye. Og de fleste gjør faktisk det annerledes. De gjør at dette er min sikkerhet.
Men det er ikke sin sikkerhet. Du bør bare kommunikere det krasse av dette. Da jeg begynte å ta min ide mer seriøst som en potensiell business, alle jeg kjente fra utenfor start-up-verdenen, fortalte meg å holde det en sikkerhet. Gjøre folk til å signere NDAs og være forsiktig med hvem jeg snakker med om det.
Men jeg fant ut at start-up-mennesker ser ting helt annet ut. Det er fantastisk at de som jeg har møtt i start-up-mennesker, som da blir start-up-mennesker, sier: "Jeg vet ikke om jeg kan fortelle andre." Jeg sier: "Sier meg en dag på din start-up-jobb hvor du ikke har brukt dager, uker og minutter til å forsvare en kollega til å gjøre det du trodde i." Og at de aldri gjorde det. Det var min dag. Det var min 24/7.
Så hvorfor tror du at de vil stå for å løpe din start-up-idé nå? Du kan ikke få andre folk nødt til å være nødt til å løpe det. Hvorfor skulle de løpe det og løpe med det? Og når folk hører det, så er det som om, åh, wow, det er et interessant punkt. Hvis du har et produkt som er veldig vanskelig til at noen vil vende det inn i en funksjon, gjør det at du må begynne mer snabbt, eller må du bare holde på med din støt og gjøre som du gjør? Jeg tror det er en veldig god spørsmål. Jeg tror at mange ting kan du ikke stressere.
Men jeg tror at min favorittanalogi om å løpe en start-up, og jeg tror at det er en god analogi for mange steder, er at du skjønner ut av en klipp med en pakke som har alle ting som du tror er deler av en fly. Og du skal samle den flyet og lære å fly før du hitter grunnen.
Så jeg tror at det betyr at du skal jobbe i panikk. Du må være stresset. Får du føle at hendene døde? Ja, du må være i panikk. Men det er en del av din reise hvor du ikke bare åpner kjøkkenet med midtfjellet. Da lurer du alle kjøkkenene. Du må vite hvornår du skal... Du bør være veldig stresset, men du bør ikke paralysere, panikke eller gjøre noe dårlig.
Det er veldig svært å si, men det er veldig svært å gjøre rett.
Hvis du ønsker en karriere i en teknisk samfunn som tenker annerledes og begynner snabbt, gå til itera.no. Det er I-T-E-R-A.no. Da jeg begynte å bli mer involvert i hele start-up-verdenen, sågte jeg denne akkurate fasen i min egen forhold med min idé. Lysfile er en plattform hvor du kan lage digitale ønskelser om alt du vil, og dele dem med familie og venner.
Så i en måte har vi selvfølgelig en kommersiell side, fordi vi direkterer folk til å kjøpe ting. Og i en annen måte har vi også en god side, fordi håpentligvis folk vil kjøpe det rette ting, i stedet for det uansett krav vi normalt kjøper hverandre i gift. Så det gode ting, som å redusere plass, som å skabe en måte at små businesser og lokale kommuner kan regne nye businesser, det er ting som jeg virkelig, genuint tror på, og tror vi kan hjelpe med.
Særlig på en større skala, hvis det er nok folk som begynner å bruke det. Men også til slutt av dagen, vil vi få penger ved å hjelpe folk å selge mer ting. Og fra det korporatiske verket, så var det ganske standard. Men jo mer tid jeg begynte å spense i start-up-verket, jo mer press jeg følte for å virkelig spille opp hele sannsynlighetsaspekten, og spille ned kommersiell aspekt. Tenk at det ser ut til å være det folk vil høre, og som alle andre rundt meg, ser ut til å være å forandre verket med deres start-up.
Så en dag, kallet jeg denne investereren som jeg hadde sett på stedet på et event. Og lykkelig nok fant hun en halv time til å snakke med meg om Listfully. Jeg gikk inn i møtet ikke virkelig vet hva jeg ville få av det. Men jeg gav henne min standard-spill, veldig fokusert på håndteringsforskning. Hun så ut som en fin person. Så det jeg ikke forventet å komme ut av møtet,
var dette: Den siste hun sa til meg var at hun sa: "Sett av med å kamuflisere din ambisjon med håndtrykk." Ikke at håndtrykket ikke betyr noe i stedet for lystfølgelig, men hun sa: "Du må finne ut hvorfor du er i dette." "Du må finne ut hvorfor dette driver deg." Ikke for grunnen til hva samfunnet tenker, eller hva familien eller vennerne tenker.
Eller hva ditt søn tenker, men hva driver deg? Og at det er ok. Og det er ok å vilje å bli suksessfull. Og det er ok å vilje å gjøre penger. Og det er ok å gå ut og si det. Og jeg har ikke å være skamlig over det. Og bare gjøre alt alltid om at vi vil hjelpe miljøet. Vi vil gjøre det bra, hva vi gjør. Det er ikke falsk. Men hun var bare sånn, kjør det. Gjør det og kjør det. Og jeg tror det gjør meg kreve fordi...
Jeg tror jeg har vært forfæltet av å holde den delen av meg. Jeg tror jeg føler at folk vil skjønne deg hvis du sier det. Jeg føler at jeg vil bygge en kompani som skal gjøre millioner av dollar. Jeg føler meg selvfølgelig om det. Så du må si at jeg vil bygge en kompani som skal ta tilbake på utslipp. Og det er sant. Jeg virkelig, virkelig, virkelig gjør det. Det er genuint. Men jeg vet ikke om jeg er...
Hvis noen er for stående nok til å ha sin ide, er det Cindy Gallop. Cindy er britt, bor i New York City, og kommer fra advertising, hvor hun har vunnet mange avgjøringer for sin stående jobb.
Cindy gav en TED-tale i 2009 som gikk veldig viralt om en ny forhold som hun begynte, som heter "Make love, not porn". Som hun selv sa, for å forbedre en ny industrisegment som heter "Sex tech". Ja, jeg sa sex på vår første episode. Og porn. Jeg har lyttet til en artikkel med Cindy, og jeg har plutselig lagt ut hva jeg gjorde for å skrive til henne.
Cindy sier at vår største barriere, både i business og i livet, er bekymringen for hva andre mennesker syns. Dette er noe jeg alltid har forstått med, så hvis noen kan hjelpe meg å finne forståelse for å virkelig holde min ide, så må det være henne. Det er ingen slags ting som er en god start-up-ide. Noen ide er bare så god som utføring. Det er mange mennesker som har hatt briljante ideer, men aldri har gjort dem til å skje.
Så du trenger kunnskap om at du kan gjøre dette til å skje. Og, til slutt, den eneste personen som kan gjøre ting til å skje for deg er deg. Det er en tendens i start-up-verdenen for det å være den veldig forståelige innleggelsen at det er alt om nettverk, det er alt om hvem du kjenner. Og, til slutt, det kan massivt akselerere ting. Men til slutt av dagen kan andre ikke gjøre ditt ide til å skje for deg. Du er den eneste personen som kan gjøre det til å skje.
Og hvis du vet at du er veldig god på å gjøre ting til å skje, som de fleste kvinner er, fordi vi må gjøre ting til å skje for oss selv, fordi i en verden hvor defaultsetting er alltid mølle, er det et faktum av livet. Kvinner må jobbe dårligere og gjøre alt de vil. Så hvis du vet at du kan gjøre ting til å skje, er det alt du trenger til å gjøre en idé. Hvordan finner du den troen i deg selv da?
Like when you just feel like crap, when you're just exhausted, and you're like, maybe I'm not good enough, or maybe my idea is not good enough, or maybe they don't understand, or I'm not communicating it well enough. I find it gets easier as time goes on. In the beginning I was more insecure about it, and now I've gotten so much good feedback, and we've seen the results, and we've seen customers, and people say, oh, thank you for making this. And then it's like my shoulders can kind of
og jeg er mer sikker på å si at dette er det det er, og vi liker det. Men særlig i begynnelsen, jeg husker å gå til start-up-eventer og folk sa at de gjorde blablabla og jeg gjorde blablabla og jeg gjorde blablabla og jeg var litt bekymret for det fordi jeg følte at det ikke var så stort eller så kult eller så kjent som andre menneskers ting. Er det noe du har gjort hvor du har hatt denne utsikten og styrt deg frem ut av det?
Så to ting på det. Først av alt, jeg sier til entreprenører når jeg sier til alle generelt. Stå bort fra mennesker og steder og ting som gjør deg føle deg dårlig om deg selv. Jeg tror vi kanskje skal høre det igjen. Stå bort fra mennesker og steder og ting som gjør deg føle deg dårlig om deg selv.
Jeg forstod veldig tidlig at "Make love, not porn" ikke var en vc-fremt ventur. Før for hva andre mennesker synes opererer i denne kapital-regelen, fordi det er for mange støtteholdere. Jeg er i øye med mine venner, som har gjort 140 vc-picturer og ble rejsekt i alle. Ingen av oss må ha mer opptrykkende møter enn vi absolutt må ha.
If going to start-up events makes you feel shit about your own idea, do not go to start-up events until you feel bad about it. Seriously, stay away from the people and the places and things that are going to make you feel bad about yourself, because you can't afford that. The only thing you have that will make your idea happen is your determination. If you don't believe in yourself, you might as well give up right now.
For det andre, for å være borte fra start-up-eventer er det ikke en mulighet for de fleste entreprenører. Det jeg sier til kvinner er å skamle så mye som mennene gjør. Fordi når det er mennene rundt deg som sier at de har en fantastisk start-up-idee, så skamler de. Nå, jeg føler meg veldig sikker på å si at kvinner skal skamle, fordi kvinner sier, «Åh, min Gud, Cindy, nei, nei, nei, jeg kan ikke gjøre det. Nei, nei, nei, det er ok. Jeg sier at du skal skamle, fordi jeg vet at du ikke kan.
Du kan gjøre det du synes er bullshitting, og tro meg, du må gå et veldig langt vei til å bullshitte på samme nivå som menn. Det du gjør når du synes du er bullshittet, er at du finner rett til deg selv og ideen din. Ingen av Cindi eller jeg ble født i går. For meg er troen noe jeg har jobbet på, og har kanskje vunnet ut over tid. Jeg har opplevd å prøve å forstå, å forstå, og håpentligvis lære meg å bry meg selv i høyeste fall.
Men jeg har alltid spurt hvorfor det ser ut som om så mange mennesker minnene min er fri til å prøve nye ting. Så jeg spør hva Cindys reise for trofikk var. Folk spør meg regelig, Cindy, hvordan får du denne trofikken? Jeg går 57 år i livet. Men jeg vil kortkutte dette prosesset for unge kvinner. Og for unge mennesker generelt. En av tingene jeg også rekommenderer, og anbefalingen jeg gir entreprenører er samme anbefaling jeg gir til mennesker i business.
Stat ut dine ambisjoner med din start-up. Si det ut lydeligst ofte som mulig, for når du sier det ut lydelig, gjør det virkelig for deg selv. Og ting som i din tro kan hende uansett mulig når du sier dem i din intern lyd. Begynn å si dem ut lydelig til andre mennesker og se hvordan de responderer, og du vil være overrasket av hvor godt det er oppnådd. Særlig, for å være enig, fordi kvinner er regelig kritiket for ikke tenke stort nok.
Vi tror at vi blir skuttet, men i start-up-verdenen, mener menn som har å skurke, skal de også skurke. Stel absolutt ditt største forståelse for start-up-verdenen. Jo mer du sier det, jo mer du gjør det virkelig. Jo mer folk sier det positivt, jo mer investerere sier det positivt. Og folk er interessert i å snakke med deg om det. Den dag jeg møtte investereren,
After sitting in my car in tears and driving home, I decided to go for a run, which I often do to clear my head. About halfway around my normal route, basically in the middle of a field, I had what I guess you might call a little epiphany. Okay, so I went for a run after my meeting with the investor, basically, slash shrink, who told me today I needed to stop hiding my ambition behind the sustainability angle and doing good, and that is allowed to happen.
å være kommersiell, og jeg vil ha penger og vil bygge noe stort og ikke ta forklaringer for det. Og jeg har bare forstått at jeg ikke bare gjør dette for å ta en brekk, og jeg er også nær en ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske g
Jeg har bare forstått noe. Jeg holder meg selv ned hele tiden. Hver gang noen sier at jeg synes dette er så kult hva du gjør, sier jeg med "Vi har ikke gjort noe enda." "Vi kan ikke gjøre det." "Jeg har stilt av å ha jobb." "Jeg bor i et land med sosialisme, så jeg er ikke så bekymret." "Vi har alltid helseinser." Men kanskje jeg bare bør ha det. Jeg vet ikke om jeg kan, fordi det er så ulike for naturen min.
hvordan jeg ble styrt med valgene av humilitet og modestitet og sånne ting. Men kanskje jeg bare skal prøve å eksperimentere. Så, kanskje... Hva om i neste måned, hele måneden i juli, hver gang noen
gir kred, eller en komplement. Hva om jeg ikke tøkker det ned? Hva om jeg sier: "Ja, du vet hva, dette er freaking kult, dette er fantastisk, vi skal gjøre noe fantastisk, og folk vil vil jobbe for oss, og folk vil vil bruke dette, og det er en god ide, det er godt nok, det kan ikke være å redde verden, men ikke alle må redde verden for å skabe noe med verdig. Og kanskje jeg bare må prøve det, og se hva som skjer. Som et test.
Lent modell for å utvikle selvutvikling og trofølgelse. Prøv det, se hvordan det går, se hvordan det føles, og se hva som skjer. Neste gang på "6 måneder til å starte en start-up": Hvordan å vite om du faktisk har det det tar å bli en founder? Som Hampus sa: Kan du ha blødende ballerinete og fortsette å danne? Og hvor lenge? Jeg får anbefalinger om hvordan man skal forberede seg for en utfordrende fremtid som founder. Og bare for å være i gang med at du spør:
Hva tenkte Hampus om ideen for Lispoli? Jeg likte ideen. Jeg likte ideen, fordi jeg tror at problemet er at det ikke er det.
Hei igjen. Hvis du vil følge Christine videre, så søk opp podcasten «Six months to start a startup» med tallet 6 altså. «Six months to start a startup» på gjensyn, eller på gjennhør, som det heter her i podcastverdenen. Hei. Er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.