‹ Tilbake till podcasts ‹ Shifter

3/15/2023

Mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre: Slik lykkes du med ledelse, ansvar og press på jobben

Cecilie Ystenes Myhre, en mentaltrener med erfaring fra næringsliv, idrett og kultur, deler sine tanker om mentaltrening, selvbevissthet, selvledelse, selvomsorg, styrkekilder, målsetting og arbeidsfilosofi. Hun forklarer hvordan å bli bedre kjent med seg selv, regulere følelser, finne styrkekilder og sette mål for å lykkes både på jobb og i livet. Myhre vektlegger også viktigheten av å gi og motta tilbakemeldinger og hvordan å håndtere negative tanker og bekymringer.

00:02

Cecilie Ystenes Myhre forklarer hva mentaltrening er og hvordan det skiller seg fra coaching, med fokus på uavhengighet og personlig utvikling.

07:09

Å trå utenfor komfortsonen er essensielt for selvkjennskap og vekst, men det krever tillit og nysgjerrighet for å motta tilbakemeldinger.

13:00

Viktigheten av tilbakemeldinger for personlig utvikling og etablering av psykologisk trygghet i relasjoner og virksomheter.

16:25

Bygg tillit i relasjoner for å gi konstruktive tilbakemeldinger og håndtere bekymringer effektivt for bedre selvledelse.

27:31

Selvomsorg er essensielt for å redusere press og se muligheter, e n viktig del av langsiktig velvære.

Transkript

Nämnd i episoden

Mentaltrening

En prosess for å styrke mentaliteten og tåle livets utfordringer

Erik Bertrand-Møller

En mentaltrener som bruker begrepet 'mentaltrening'

Richard Bandler

En av grunnleggerne av coaching

Grindel

En av grunnleggerne av coaching

Kompani Lauritsen

Et TV-program som kan bidra til å øke selvbevissthet

Non-Violent Communication

En bok om å gi feedback på en ikke-truende måte

Anders Eriksson

En svensk psykolog som har forsket på 'deliberate practice'

Andrew Duckworth

En psykolog som har forsket på 'grit'

Kvitfjell

En skisted i Norge

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh

Bangladesh

Et land der Cefalo rekrutterer utviklere

Kristin Neff

En forfatter som har skrevet boka 'Self-Compassion'

Self-Compassion

En bok om selvmedfølelse

Raw Performance

Et selskap som jobber med å hjelpe mennesker med å artikulere sin lederfilosofi

Jakob Schramm

Tidligere sjef for Norwegian og McKinsey

McKinsey

Et konsulentfirma

Norwegian

Et flyselskap

iPhone

En mobiltelefon

Choice-fatig

En tilstand av utmattelse på grunn av for mange valg

Russdøvere

En gruppe mennesker som ofte har tilrettelagte treningsøkter

Trikotom

En tredeling

Dichotomy of Control

En todeling

Tranquility

Fred

Frontallappen

En del av hjernen

Pocketbooka

En type bok

Skifter

En podcast

CEO

Sjef for et selskap

CTO

Sjef for teknologi

Deltagare

Host

Lukas

Guest

Cecilie Ystenes Myhre

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laddar

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har jeg med meg Cecilie Ystenes Myhre. Hun har lang erfaring som mentaltrener for næringslivstopper, idrettsutøvere og folk innen kultursektoren. Hun er også forfatter og har skrevet bøkene Mentaltrening og den nyeste boka Stå støtt. Slik lykkes det med ledelse, ansvar og press på jobben. Velkommen Cecilie. Tusen takk.

Og du nevnte før opptaket at den siste boka din skal ut i Pocket. Stemmer det? Ja, det stemmer. Det er alltid et godt tegn. Da blir den billigere for markedet, og jeg vet at salget har gått bra. Ja, ikke sant? Så bra. La oss gå rett på sak. Hva er mentaltrening?

Ja, mentaltrening er jo nesten det samme som fysisk trening eller personlig trening. Det handler jo om å sette en mentalitet i system og kontinuitet, slik at man blir sterkere i hodet for å kunne tåle livets opponeterer. Mentaltrening er jo litt sånn ord som har kommet de siste årene. Jeg føler kanskje med han der Erik Bertrand-Møller,

Da har vi også brukt det ordet mentaltrening. Men hvordan skiller det seg fra coaching? Ja, det er et veldig godt spørsmål. For det første vil jeg jo si at mentaltrening er anvendt psykologi, nesten praktisk psykologi. Så det er jo evidensbasert, men det handler jo mer om hvordan vi kan bruke psykologi uten at vi for eksempel har en diagnose, eller er i store problemer, som sagt det. Mens coaching er jo et

yngre fagfelt, det er jo bare 30 år, og har en helt annen faglig tilnærming med basis av, jeg tror det var Richard Bandler og en som heter Grindel, som på en måte har bygget en approach på det. Mens psykologi er jo mye eldre, og består av veldig mange ulike typer tilnærminger. Tenker du, eller som meg da, altså handler det

Hva handler det egentlig om å bli sett og hørt og bli litt guidet? Er det så enkelt som det? Veldig godt spørsmål. Jeg tenker at vi alle har det genuine behovet som du sier med å bli sett og hørt. Det å komme til en person som meg, det gjør du jo der. Det blir du der, og det kan gjøre mye å sette ord på ting og bare bli lyttet til, men

Men først og fremst er mine grunner ganske kravstore i forhold til at de forventer å sitte igjen med en ganske konkret verktøykasse på hvordan de kan jobbe mentalt med seg selv etter den prosessen med meg. Målet er jo å gjøre seg uavhengig av meg, og kanskje trene mer på å se seg selv, lytte til sine egne behov, og så vite hva jeg gjør med det når jeg ønsker å optimalisere potensialet mitt. Hvem er typiske klienter som kommer til deg?

Jeg må si at jeg har nok de ganske klassiske affarige achievers. De er ambisjøse, de kjenner seg selv ganske godt, men ønsker å få til det lille ekstra i samfunnet. Veldig mange med fantastiske intensjoner om å bidra og sette

et fotavtrykk på samfunnet til det bedre. Og i en sånn fase, enten de skal bygge opp et selskap eller lede en stor organisasjon, nå et VM eller OL og i så fall være en rollemodell for mange andre, så ønsker de seg verktøy som kan hjelpe dem å gå utenfor komfortzonen veldig ofte. Så hvis man kommer til deg, hvordan ser en time ut hos deg?

Ja, i starten så jobber vi jo mye med å bli veldig godt kjent, og da handler det også om å gå litt tilbake i fortid og se hvem og hva har påvirket deg etter hvem du er i dag, og så identifiserer vi, kaller det de tingene som kanskje står i veien for at du ...

får ut ditt potensiale oftere. Eller som du mener er egenskaper som vil ta deg nærmere målet fremover. Og da, basert på de tingene, så vil jo jeg legge opp til det man nesten kan kalle en treningsplan, da.

Så det er litt det samme som å komme til en PT som sier at hvis du har lyst til å gå fra det og levere på en sprint eller en marathon, da må vi jobbe mer med kondisjonen og en sterk lårmuskulatur. Så identifiserer jeg hvilke mentale muskler du vil trenge, og er treningsprogram basert på det. Du blir ikke bedre hvis du ikke trener mellom hver sesjon?

Nei, altså, de kundene mine er ganske busy, så det hender jo selvfølgelig at de glemmer litt det her hvor vi blir enige om å øve på, men det er det som er så fint med psykologi, at du kan innlemme deg i nesten alt du gjør. Så det er derfor vi har ganske ofte samtaler, fordi da blir disse samtalene en god anledning til å stoppe opp i hverdagen, ta litt et makroperspektiv og reflektere over de hverdøyene, og hvordan man kan innlemme det i hverdagen. Mhm.

Ok, i boka di snakker du om de fem S-ene, altså den siste boka di er bygget opp rundt de. En er selvbevissthet, så er det selvledelse, selvomsorg, styrkekilder og sterke team. Hva ligger i selvbevissthet?

I selvbevissthet mener jeg at det handler om å kjenne seg selv godt. Kunne faktisk dette ordet på hva styrkene dine er, kanskje hva som skjer når de får overslag og blir svak etter, og rett og slett kjenne etter hva er det jeg ønsker å gjøre mer av eller mindre ut for å få et bedre liv.

Så jeg opplever jo det at det er et veldig godt utgangspunkt for å kunne lede seg selv også bedre i hverdagen. Men hvordan blir man selvbevisst?

Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tenker jo for det første at dette må stoppe opp og reflektere litt. Vi vet jo for eksempel at team som stopper opp og reflekterer rundt sin egen adferd, hva funker og hva ikke funker, de presterer jo bedre. Det betyr at de får mer ut av den potensiale gruppa. Det er litt det samme på individnivå. Hvis vi aldri stopper opp og reflekterer rundt

oss selv og hvordan du påvirker andre mennesker eller dynamikker i grupper, så kan det være ofte at vi går gjennom og gjør de samme feilene, om man kan si det sånn. Så jeg opplever jo at hvertfall mange av mine kunder som går mye

for komfortzonen, det vil si at de også gjør kanskje ting de ikke nødvendigvis har erfaring med fra før av, der lærer man seg veldig fort å bli kjent med seg selv da gjør det ofte litt sånn vondt og da kjenner man jo på ja, hvem er jeg? hva er det jeg har utfordringer på? hva er det jeg mestrer veldig bra? du nevnte det med minsetning at det gjør litt vondt for jeg regner med at det er en viktig del av det at du må være en ærlighet knyttet til det

Ja, det å kjenne seg selv, ja. For det er jo liksom, det er ikke alltid like lett å se våre egne blindsoner. Men det blir vi ganske tvinget til når vi går ut av komfortzonen. Jeg tenker så er det en veldig enkel digresjon, og hvis man tenker på denne kompani Lauritsen, som mange sikkert sitter og ser på lørdagskveldene, så ser man jo der at...

veldig mange av de som stiller opp der, de ønsker på en måte å lære seg selv å kjenne bedre, og et av verktøyene for å gjøre det er jo å gå utenfor komfortzonen i situasjoner de ikke nødvendigvis har vært i før. Hvordan blir man kjent med seg selv av å være utenfor komfortzonen?

Nei, fordi at du strippes egentlig veldig for det jeg kaller vanene og det du naturligvis gjør hver dag, så du blir en måte stående slik igjen med deg selv, og se hva du har å jobbe med og hva du er laget av. Men en annen punkt som jeg tenker handler veldig mye om å øke sin egen selvbevissthet, det er jo å være god på å ta imot tilbakemeldinger fra mennesker som kjenner deg godt og som vil deg vel. Ja.

Det må være superviktig, akkurat den biten der, for det handler om å ta imot inputt om seg selv, som kan være litt skummelt. Hvordan gir man feedback, og hvordan tar man imot feedback?

Ja, det er et godt spørsmål. Det er mange gode spørsmål i dag. For det første så tenker jeg at tilbakemeldinger kan svige, og det kan være veldig fort gjort å gå i forsvar på det også. Så jeg tenker at...

hvis du som lytter tenker at ja, det kan jeg kanskje bli bedre på, så vil jeg oppfordre å bli litt enig med deg selv på hva slags type tilbakemeldinger er det du er ute etter, så du kan sette litt sånn føring på det. Og hvem ønsker å gi makten til å gi de tilbakemeldingene og faktisk påvirke deg? Så hvis du klarer å navne

4-5 personer som du ønsker å spørre, så tenker jeg at da har du allerede gitt de tillit, og du har satt litt føring på hva du ønsker tilbakemeldinger på, for du trenger ikke tilbakemeldinger om alt, alltid. Og så handler det jo veldig mye om da, tenker jeg, å være veldig nysgjerrig på de tilbakemeldingene. Nysgjerrighet er jo en sånn grunnfølelse vi alle har, som er fantastisk på læring og vekst. Så klarer du å være nysgjerrig, lytte godt,

det er godt, ta imot uten å gå i forsvar, utforske det litt, så synes jeg det er en veldig godt grunnlag for vekst. Ja, men hvem er det som klarer det? Hvem er det som klarer å ta imot sånn type feedback uten å gå i forsvar? For det er jo sånn, du nevner i bisetninger sånne veldig ekstremt viktige ting, føler jeg, sånn som smerte, gå i forsvar, det er en naturlig menneskelig

reaksjon da, og måtte gå i forsvar da når man møter en slags friksjon eller noe som påvirker deg negativt, fordi du får kanskje en sånn følelse av at du har mindre verdi og så går det litt på noen selvoppholdsoverlevelsesdriften den der, hvordan klarer du å møte ting med et åpent under skjerri sin? Hva er nøkkelen der?

Ja, jeg mener jo at det er i disse forberedelsene du gjør da, at ikke du bare går ut i en arbeidshverdag og tenker at i dag skal jeg bare søke random feedback fra hvem som helst. Tillit er en faktor som gjør at du unngår å gå i forsvar, fordi du kjenner at det er spennende kanskje å få tilbakemelding på dette her, det er gøy å få tilbakemelding fra denne personen.

Det er en du stoler på, det er en du respekterer. Så det er en ingrediens som jeg tenker gjør at du...

sjansen for at du går i forsvar blir mye, mye mindre. Og så må man aldri undervurdere det der å ha tatt en beslutning. Så hvis du tenker på at jeg har en oppgave når jeg nå tar imot denne tilbakemeldingen, det er å være nysgjerrig, stille og åpne spørsmål, ikke konkludere, og rett og slett lytte. Da har du jo bestemt deg for hva du skal ha fokus på, og da øker du sjansen for å ikke gjøre det motsatte. Ja, ikke sant? Og et nøkkel er kanskje at man, den personen må også kanskje vil

Du må tenke at den personen vil deg vel, måtte jeg si. Ja, det er det jeg sier. Jeg tenker at det å få feedback og be om feedback fra mennesker du ikke har tillit til, det er en veldig dårlig utgangspunkt. Ja, ikke sant. Men som du sier, du var litt inne på det, vi snakket litt om det rett i forkant, men henger dette sammen med målsetninger? Du må ha et mål om hvor du ønsker å gå, og på den veien så ønsker du å få feedback. Henger det sammen?

Ja, altså jeg tenker jo at veldig mange av oss i dette samfunnet ønsker å bli bedre på noe. Det betyr også, må jeg nevne i denne setningen her, at det betyr ikke at vi ikke tenker at vi er gode nok som vi er i utgangspunktet. Ikke noen motsetning, men mange av oss synes at det er gøy å utvikle oss, og da

vet vi jo gjennom for eksempel forskningen til Anders Eriksson, en svensk psykolog som har forsket mye på deliberate practice, som også Andrew Duckworth har hengt seg litt på med dette med grit. Hva er det som kjennetegner de som virkelig blir gode nå? Jo, og de er jo veldig gode på å sette seg i mål, så er de veldig gode på å få raskt feedback, masse tilbakemeldinger underveis, og

Og så evaluerer de slik at de kan justere treningen sin. Så ja, det hjelper å ha et bestemt fokus eller mål dersom du ønsker å bli bedre. Og så er tilbakemeldinger en vesentlig kjempeviktig faktor i det. Vil du si at det å være flink på å ta imot feedback og bruke det til å utvikle seg selv, vil du si at det er en av...

Hvis man skulle trekke ut frem tre superkrefter man kan utvikle, vil du si at det er en av de tre superkreftene? Ja, det vil jeg definitivt si. Hvis man kan gjøre en ting etter å ha hørt på denne episoden, så er det å bli god på å ta imot feedback. Bli god på å ta imot feedback og gi feedback. Og så gi feedback, ja. Hvorfor det? Hvorfor gi feedback?

Jo, jeg tenker det at det er jo i dette samspillet mellom å gi og få at vi utvikler gode relasjoner. En ting som sikkert dere har snakket mange andre gjester på også, dette med psykologisk trygghet, vet vi i dag er så sinnssykt viktig for å få potensiale bedrifter. Og da er jo tilbakemeldingskultur viktig.

veldig viktig i det. Hvordan det gis feedback, og hvor åpen og god man er på å ta imot det, er helt essentielt. Så enten det handler om å bli best i verden i golf, eller det handler om å få takhøyden på kontoret slik at man jobber mer effektivt og har det bra, så er tilbakemeldinger en superpower, ja. Ok, men du, hvordan gir man feedback da? Hva er en fin måte å gi feedback på?

Ja, det er en veldig godt spørsmål. Jeg tenker at det kommer litt an på hvem du spør. Vi som har vår bakgrunn i psykologi og ledelse, vi har jo trent i å trene andre på at her har du en sånn klassisk modell du kan gi tilbakemelding på. Enten det er liksom si to positive ting og en stretch, eller vaken en ubevisst kommando og så videre. Men jeg tenker at en tilbakemelding, den er ærlig, den er velmennende, og du som avsender er god

på å sjekke om det nanomaribale kroppsspråket ditt matcher det du faktisk sier. Så vi vet at hvordan du sier det, og hvordan du nesten ser ut når du gir tilbakemelding, er enda viktigere enn hva du sier i seg selv.

Jeg har lest en bok som heter Non-Violent Communication, som egentlig er veldig interessant, hvis du kan lese den. Men der snakker de om å gi feedback som ikke er truende, men som likevel klarer å kommunisere poenget. Og med truende så er det å gi den type feedback som at du er versus deg.

at du ikke klassifiserer handlingene som noe positivt eller negativt, men du klassifiserer hva det får deg til å føle når vedkommende handler på en eller annen bestemt måte. Det er visst nok en forskjell på det, at noen forteller deg hva du er, versus at de forteller deg hva de opplever at du er. Ser du den nyanseforskjellen?

Helt klart støtter vi totalt opp om det, og det å snakke mer om hvordan en annens anfall kan påvirke en fra det perspektivet er ganske ufarliggjørende, og så unngår vi å personalisere i en tilbakemelding, som jo også er ganske viktig. Utover det synes vi i Norge har masse å gå på på

bygge opp en såpass god tillit i bunn i relasjonene våre, at vi kan med fordel bli flinkere til å ta litt mer rake pøkker. Men igjen, det betyr ikke nødvendigvis at man skal ta imot kjipe karakteristikker. Det er jo ikke konstruktivt. Men det å gi konstruktive tydere tilbakemeldinger til hverandre, sånn at vi istandsetter oss selv og hverandre til å mestre mer i neste situasjon, for eksempel, det er

Det tenker jeg vi trenger å øve oss på i et samfunn nå som det kreves agile ledere, agile medarbeidere. Ting skjer såpass fort at hvis vi skal gå mye rundt grøten, så blir det en stor tips i visse og sett.

Selvledelse. Vi snakket om selvbevissthet og å kjenne seg selv. Du skriver at når du kjenner deg selv, så har det gått utenfor for å regulere deg selv. Du må kjenne deg selv før du kan regulere deg selv. Men hva ligger i selvledelse?

Ja, det er jo da evnen til å si «OK, her er mine styrker, her er mine svaketer». For eksempel etter at jeg tør ikke å gi tilbakemeldinger til lederen min i den grad jeg kanskje burde gjøre, så er det fint å vite det, men det er litt kjedelig å ikke kunne handle på det sånn at …

Det å da regulere seg selv, det mener jeg er at du vet at det er utgangspunktet, men du handler på det likevel. Men det er klart at det er min hypotes og grunn til at jeg elsker anvendt psykologi. Det er jo fordi at jeg tror flere hadde ledet seg selv og andre mer effektivt hvis de visste litt hvordan de skulle gjøre det. Så for eksempel også hvis man vet at nei, nå er jeg skikkelig sliten, jeg er sliten med dårlig søvn, eller jeg er i

har utfordringer med å ta kontroll på et veldig høyt spenningsnivå, så er det fint å vite, men hvis du ikke vet hvordan du da skal gå frem for å få bedre søvn eller regulere eget spenningsnivå, så er det jo fort at man bare blir på stedet vi vil. Du snakker mer om noe fysisk,

Ja, for eksempel, men det kan også være det at jeg kan få en kunde som sier at jeg er veldig god på problemløse, og i 8-10 settinger så funker det veldig bra, men noen ganger også så har jeg da tendens til å overtenke, gruble, ta med meg ekstremt mange bekymringer inni helgen. Men jeg vet ikke hvordan jeg...

stopper den tankekverdenen, og hvordan jeg kan få til disse skiftene mer effektivt. Og da må man jo vite hvordan man skal gjøre det, og det er der vi finner veldig mange gode verktøy i psykologi og ledelsesfaget. Du snakker jo om dette her tankekverdena i boka, du snakker om dette med bekymringer og dette med grubling.

Du sier at grubling er mer på ting som har skjedd før, som du grubler over, mens bekymringer handler om ting du er redd for vil skje i fremtiden. Er det et stort problem at folk grubler og bekymrer seg for mye?

Jeg har ikke noen siste data på det. Har du ikke en sånn grubblindeks? Jeg har ikke en grubblindeks, men ja. Blant dine klienter som er fremste i næringslivet, idrett, etc., er det en utfordring for dem at de grubbler mye og bekymrer seg for mye som et hinder i å få videreutvikling?

Ja, og tidvis mer enn andre ting. Det varierer veldig ut fra hvilken setting man står på. Selvfølgelig sånn som nå da, nå har du 2023, der vi starter med en global... Vi har en krig, vi har strømpriser, det er veldig mange selskaper som må reorganisere, og noen vil kanskje oppleve at de nå står i krise, ikke sant?

da er de vanlige folk som har en utfordring der. Så jeg vil jo ikke si at det nødvendigvis bare er toppledere eller næringslivsfolk som har den utfordringen. Det tror jeg gjelder veldig mange nå som kjenner på det å ikke ha kontroll. Og det er jo en sånn ting som er forer bekymringer da. Ja, det er et sentralt poeng som også er boka ditt, dette med å

Det du ikke kontrollerer, det kan du ikke kontrollere. Så ikke kast på tiden på å bekymre deg over det. Det kommer litt sånn, føler jeg det er litt sånn stoisk filosofi.

Stemmer det? Ja, det er mye psykologi som stammer fra filosofi, så det er helt riktig. Jeg tenker at både denne mangel på tilbakemeldinger som vi var innom i stad, og å gi tilbakemeldinger som er tydelige nok, det er ofte en tidsstiv, og det andre som er en stor tidsstiv, det er jo tiden vi bruker på bekymringer eller grubberier, før vi kanskje for eksempel setter i gang med arbeidsoppgave, eller klarer å hvile så godt i helgene at vi starter mandag morgen med fristinn og høy produktivitet. Er det en måte å bli kvitt

negative grublerier og bekymringer på? Ja, det er mange gode effektive verktøy som kan minimere det også. Jeg må bare si en slags retning at husk på at mange av disse negative tankene eller bekymringene kan jo være kilde til

noe viktig, ikke sant? Som bare er sånn, åh, det var bra jeg kom på, ja, det her er faktisk skikkelig krevende, hva gjør jeg med det? Og så blir det rett og slett noe du bruker en del tid på å bekymre deg på, og som du bør bruke tid på å bekymre deg på. Men hvis du opplever at bekymringene går fra å være konstruktive, løsningsorienterte, til å bare rett og slett bli destruktive, der du også for eksempel har en veldig sånn

negativ egenkarakteristikk. Dette klarer ikke jeg, jeg er ikke riktig person til dette, og så snakker du deg selv veldig mye ned. Da må vi være våkne i timen, for da er det ikke spesielt konstruktiv bekymring eller grubling, da. Da må vi utføre det mer. Så, men av, hvis man har, og det er åpenbart negativt, da, og man snakker seg selv ned, hva er det som den teknikken, eller den metoden som måtte

er den beste for å bli kvitt disse tankene? Da vil jeg anbefale den jeg har praktisk beste erfaring med funker. Det er faktisk det at vi setter av spesifikk tid til å håndtere og behandle disse bekymringene. Så det kan enten for eksempel være det vi kaller for en to-minutters-regel, som du kan bruke i løpet av dagen. Du tenker

Se for eksempel at nå er det så mye bekymringer som gjemsøker meg hele tiden, at det er tydelig at dette opptar meg. Og det begrenser fokuset mitt i samtaler eller arbeid. Ok, nå skal jeg sette av to minutter, og så skal jeg konsentrere meg på det jeg faktisk bekymrer meg for, og så må jeg se om jeg kan lande en beslutning på hvordan jeg ønsker å forholde meg til det.

Det kan være en sånn to-go-to, to minutter. Det andre, som også er det å sette av en egen bok til det, er det jeg kaller for det å ta et styremøte med seg selv. For eksempel så vil jeg anbefale mange å ta et styremøte med seg selv, hver fredag ettermiddag, 15-30 minutter, i en time alt ettersom hvor mye du bekymrer deg, eller søndag kveld der du også setter opp en saksliste «Dette er det jeg driver og kaver og bråker med i mitt eget hode på».

og så går du litt gjennom det systematisk og ser, ok, hva er det jeg ønsker å ta en beslutning på? Hva er det jeg ønsker å kanskje reflektere litt mer på, nesten som en sånn orienteringssak på styrende var, som du kan ta opp igjennom en uke? Og forskning viser det at når vi setter av spesifikk tid, og vi tar en beslutning knyttet til bekymringene våre, så blir vi mye mer konstruktive, og hjernen blir fornøyd, for da har vi møtt

selvfølgelig der vi er enn at vi bare prøver å undertrykke noe. Du, akkurat det der

Det du prinskriver der er så spot on i forhold til hvordan jeg har tenkt på det selv. Mitt problem er at jeg kan våkne på natta og begynne å gruble, eller begynne å bekymre meg. Det jeg har begynt med er å faktisk stå opp og skrive det ned, og skrive ned hva jeg skal gjøre med dette.

for da er det på en måte tjekket da, da spinner det ikke, da kan det rolig gå tilbake til søvn igjen. Ja, ikke sant? Men det gir vel mening, gjør det ikke det? Ja, det gjør det,

og jeg liker det du sier om at du også skriver det ned. I denne verdenen er vi veldig vant til at vi skriver på PC, eller at vi blir veldig digitalisert, at vi bare tenker at vi skal løse alt i hodet. Det der har det gjort ganske mye forskning på, at det å skrive det ned er veldig, veldig fint for huet vårt. Vi får på mange måter kvittert det ut utenfor

Og så tenker jeg at når man har dette styremøtet med seg selv, så husk på at det er sånn som det ville vært kanskje i et styrerom, så har vi litt ulike roller, og vi er gode på å utfordre hverandre. Og det handler også om å tenke på som en oppgave når du har dette møtet med deg selv. Hvordan kan jeg utfordre

utfordre de automatiske negative tankene enda bedre, fordi tanker er ikke fakta. Vi liker veldig gjerne å tro det, men det er det ikke alltid. Hvis det hadde vært det, da hadde det vært mye farligere folk å kompensere. Ja, da hadde det vært midten lottomiljonær. Ja, det er det.

Nei, den er jeg også hørt om før, og den er egentlig veldig effektiv, for da kan du jo spille styret, og ha ulike perspektiver på det. Jeg har prøvd den teknikken før, og da presenterer man problemet, og så er det ulike styrepresentanter som utfordrer, eller hører på den ideen, og så må du tenke ut hvilke andre problematiske sider er det ved denne utfordringen.

Nei, det er ikke noe mer. Ok, greit. Da har vi notert dette, og så tar vi det med oss videre når vi skal komme med beslutning. Merkelig nok så fungerer det egentlig veldig godt.

Ja, jeg liker å få konsentrert tid rundt noe, og ikke minst lande på, om ikke det er en endelig beslutning, så er det i hvert fall en foreløpig beslutning på hvordan vi skal forholde oss til det. Det er mange som sier at det starter på toppen, mye starter på toppen, og det gjør det litt med vår egen mentalitet og kultur i oss selv også. Vi må gi gjerne litt rom for å hvile av konsentrasjonen noen ganger, også når det gjelder denne tankevirksomheten.

Punkt tre, selvomsorg. Det er jo en ting jeg faktisk jobber med aktivt nå, selvomsorg. Jeg har slitt litt med det, men jeg har fått fortalt at det er egentlig veldig bra, og du peker på en fatter i boka di, Kristin Neff, som jeg også har lest boka til, Self-Compassion, som er en helt fantastisk fin bok. Men hvorfor er det viktig å ha selvomsorg?

Det er så viktig, for det tar av mye press, og det istandsetter deg til å få litt lavere skuldre, se mulighetsrom, sette ting i perspektiv. Det er en veldig fin føring på hvordan vi kan snakke til oss selv, og behandle andre mennesker. Det å gi omsorg til andre mennesker i mange ulike settinger, vet vi er ...

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Det er veldig fint, det gjør oss trygge og gode, og det samme handler om å gi oss selv den samme omsorgen. Noen er jo litt redde for at man tenker at det ikke er en offerrolle, men det er en veldig stor forskjell på selvmøtelitenhet og selvomsorg. Hva er forskjellen?

Selvmedlidende, da handler det jo mer om å ta den oppforholden at det er synd på meg og nå må jeg bare ligge nede og håpe å si, og alle må være her for meg. Du vet sikkert også at en god venn kan være ganske tøff, ikke sant? En god venn kan gi deg en klem og så si, men nå må du komme deg opp

på beina og kjøre på videre. Dette klarer du. Så det er ikke at man må bare finne en sånn kommunikasjon med seg selv som man kjenner er omsorgsfull på en sånn måte at det spiller deg god. Og det er litt forskjellig fra person til person. Ja, men her er jeg kanskje litt anuene med deg, for det er liksom ikke et element av begge deler.

I forhold til hva som er nyttig, tenker du? Nei, jeg tenker sånn, er det ikke litt sånn ålreit å ha litt selvmedelitenhet med seg selv, så frem til ikke å få overslag, at du kan synes litt synd på deg selv, samtidig som du må ha en konstruktiv vei ut av det, som er mer sånn selvomsorg. Er det ikke sånn, eller mener du at man kategorisk ikke skal være selvmedelitende?

er ikke kategorisk. Nå satt jeg på spissen. Og så tenker jeg at man må huske på at sitter man i en livskrise? Det tenker jeg er viktig å få til med podcasten her. Nå snakker vi i en performance-situasjon. Du skal som toppleder for eksempel ta en kjempeviktig beslutning

på selskapet i morgen, eller du skal gå inn i et rom og holde en presentasjon som setter føring på børsen, da er selvomsorg ganske viktig å ikke bli i den grøten. Men i en livskrise, der det snakkes om sorg, da må du møte deg selv der du er, og

Og da er det selvfølgelig lov å ligge nede. Men å ligge nede over tid, det hjelper deg uansett. Jeg tror i omsvar for andre mennesker, så tror jeg vi kan vende det mot oss selv, og da er det mye gode ting. Ja, altså man er jo ofte mye tøffere mot seg selv enn mot andre. Altså hvis man prøver, man kan si slemme ting til seg selv, hvis man tenker gjennom da, ville man sagt det til noen andre, så ville man jo ikke det. Nei.

Nei, det tror jeg ganske mange kan kjenne seg i. Så det er jo kanskje litt det. Bare oppføre det mot deg selv som du ville oppført deg mot andre. Du blir en slags indre coach.

Ja, det gjør det. Det er et veldig godt spørsmål som jeg tenker alle kanskje bør ha på iPhones, en sånn to-go-to-question, hvis man sitter og er litt slem med seg selv. Hva ville jeg sagt en venn eller en god kollega i denne settingen nå? Vil jeg fortsatt å snakke til meg selv som jeg gjør nå, eller vil jeg modifisere meg litt? Som regel vil man kanskje endre seg litt. Ok, styrkekilder. Lær deg å slappe skikkelig av. Hvordan gjør man det?

Ja, det opplever jeg nesten like enn det er antall folk i verden, hvordan man slapper godt av. Og det er kanskje nøkkeren da, jeg tenker at man må identifisere selv, hvordan la det jeg best, hvordan hurtig la det jeg best, og hvordan la det jeg best litt over tid. Og for noen så er det meditasjon, yoga, mindfulness, med sånn

sterk to go to. Mens for andre så kan det handle om å ha harde fysiske treningsøkter, løpe mye, eller om det er å gjøre andre type aktiviteter hvor man er med andre og faktisk blir sliten også. Handler det om å gjøre ting som gir deg energi?

Ja, det handler om å gjøre ting som gir deg energi og som gjør at når du er ferdig med den aktiviteten, enten det er en yogaøkt eller det er en klatterøkt eller en boksøkt, så kjenner du at du har fått mer energi. Men grunnen til at dette er viktig, er det antakelsen at vi er som batterier og blir utladet. I hvilken grad kan vi da levere eller prestere på jobb?

Ja, jeg vil jo si at hvile er helt essensielt nå for å kunne stå i næringslivet over tid, fordi at arbeidstiden er såpass visket ut. Vi prosesserer vanvittig mange flere mengder data enn det vi gjorde før, sånn at det gjør jo hjernen sliten. Så hvis ikke vi er bevisst på hvor og hvordan kan jeg hente energi, så kan man jo fort komme til det stedet hvor man blir tendert til å gå på veggen og bli utbrent.

Og vi vet jo også det etter pandemien at det er mange sykemeldinger ute, og folk er ganske kjørt. Så det der å sette hvile på agendaen, eller styrkekilder på agendaen, det mener jeg er veldig viktig. Veldig så viktig som å snakke om prestasjonen, rett og slett. Ja, så her er en ting som jeg har tenkt på mye i folketilfellene.

Jeg har inntrykk av at næringsstopper gjør sport i å jobbe mest mulig, eller jobbe veldig, veldig mye. Men når man ser på idretts... Dette må du korrigere meg på, for det har jeg ikke ordentlig peiling på, men jeg har bare en idé om at

Folk som driver med toppidrett bruker mesteparten av tiden sin på å hvile, og så yter i maks når det skal. Det virker som det er en greie næringsliv at man skal jobbe hardt hele tiden og ikke få den energien som gjør at du kan prestere superbra. Er det teg helt feil, eller stemmer det?

Det er jo mange som er enige om at toppidrett ikke er sunt, og det er jo fordi at de er ganske gode på å tyne strikken og se hvor mye kan jeg trene for å bli i bedre form. Men de er også, siden det fysisk kalles slitenhet, merkes kanskje litt ofte.

Så tvinger de jo ofte til å sette hvile på agendaen, og da blir det jo litt sånn, er du på en treningsleir, så legger du deg og sover midt på dagen og hviler til økt nummer to og så videre. Men det er mange idrettsutøvere som ikke får det til på toppnivå, fordi de også er for dårlige på å hvile, så er det sagt. Og så tror jeg vi skal være litt forsiktige med sammenligningen nå, fordi det er klart at i næringslivet det er

Det er så utforska arbeidstider enn det det var på 80-tallet nærmest. Og det er så mange flere varierte arbeidsoppgaver at det krever veldig mye mer av hjernen å skape rom og tid for eksempel

effektiv hvile da. Når du kommer hjem fra jobben så skal du kanskje hente datteren din på fotballtrening og kjøre sønnen til noe annet og så skal du rydde huset og så setter du kanskje ned en halvtime og så må du ta opp e-posten din. Så jeg opplever ikke egentlig at folk tenker at nå handler det om å legge ned flest mulig timer, men jeg synes de oppriktig har utfordringer med å finne rom i en hverdag der vi er veldig tilgjengelige. Det er bra at du nyanserte det på en bra måte. Jeg er jo egentlig helt enig med deg når du sier det.

Ok, kanskje problemet er at vi egentlig bombarderes med ting vi må ta stilling til, altså valg vi må ta hele tiden, som gjør at det blir ganske kaotisk, både personlig, men også jobbting, som du hele tiden må forholde deg til. Ja, det er kanskje et større grad...

Jeg synes det er det stikkelige som er så bra, det er at vi må ta valg hele tiden, sier du. Og det, når vi må ta valg veldig ofte, altså sånn som russdøvere har jo ofte tilrettelagt treninger, noen har lagt opp treningsøktene, det er litt sånn gjennomfør, vi kommer på jobben og må styre ofte vår egen hverdag. Vi må ta valg, valg, valg, og det gjør egentlig at vi får en forhold for sånn choice-fatig, da vi blir faktisk, altså viljestyrken i oss blir såpass liten, at

Det blir veldig fort gjort å bli et resultat av alle andres requests, uten at vi stopper på å si «Hei, nå må jeg faktisk ta kontroll over kalenderen min. Jeg må ta kontroll på hva jeg skal si ja og nei til». Det blir vanskeligere, fordi vi står i disse valgene hele tiden. Dette er en perfekt såkalt segway til...

Et av de viktige temaene som vi skal snakke om, og det er målsetninger. Fordi hvis du ikke har mål, så er jo det oppskriften på at andre tar valg for deg. Er det ikke sånn?

Jo, det synes jeg var... Jeg støtter den hypotesen, Lukas. Hvis ikke du selv vet hva du skal, så vil du bare ende opp med å gjøre alle de tingene som alle andre mener at du skal gjøre. Så dette med målsetninger er jo så utrolig viktig, men det er så få som faktisk gjør det, har jeg inntrykk av. Å sette...

tydelig både personlige mål, men også arbeidsrelaterte mål. Man har ofte mål i et selskap, men det er ikke sikkert de samsvarer med dine personlige mål, for hvorfor du er i det selskapet og så videre. Men dette med å jobbe med målsetninger, hvor viktig er det i din jobb?

Jeg mener at det er en suksessfaktor. Vi snakket om at vi har en superkraft av tilbakemeldinger. Folk bruker målsettinger mer for å spille deg selv og andre god. Fordi mål handler ikke om å gjøre noe mer. Det er mange som tenker at de må sette seg ambisjøse mål. De må sette flere mål. Nei, men det handler om å sette et fokus på

og igjen mål som hjelper deg å prioritere stå klare i valgene dine og ikke minst kunne ta en mer sånn overview på de målene eller ubevisste målene jeg har på ulike arener i livet harmonerer de fint med hverandre eller har jeg egentlig nå satt meg selv opp for å utbredte et case om 6 måneder fordi jeg ubevisst driver og drar meg i ulike retninger som ikke harmonerer Vil du si at

Bare for å kaste uttall. Men vil du si at 90% av de som kommer til deg har ikke mål før de kommer til deg? Jo, de har ofte mål, men de er ofte resultatbaserte.

Sånn at igjen, det betyr jo da at da har de mål som de ofte har bare adoptert fra jobben sin, som er utenfor deres kontroll. Så hvis jeg tar syretesten og spør deg, ok, men hvis dette er resultatet du skal oppnå av jobben din, hva er da dine prosessmål? Hva er aller viktigst for at du setter deg i posisjon til å nå det? Hmm.

da må de tenke ganske lenge, eller de må gå hjem og jobbe med det, og det er jo bra at de gjør. Men det forteller meg også at hvis ikke de er klare for å sunde press, for eksempel, så er det selvfølgelig at da tar vi heller å svare på den innkomne e-posten, eller si ja til å stille opp i det møtet, fordi vi er ikke klare nok på hva dette betyr for meg i min arbeidsdag, og hva jeg skal prioritere.

Veldig interessant det du tar opp med resultatmål versus prosessmål. Et prosessmål, der kan du kontrollere hva du skal gjøre, det vil si det kan være at du skal gjøre

x ting 17 ganger, for eksempel hver dag eller whatever, men det er i hvert fall prosessen, mens resultatmålet er avhengig av mange andre faktorer som du ikke styrer over. Du kan gjøre ting med prosess som gjør deg i stand til å kunne få det resultatet, men resultatmålet i seg selv er det ikke noe du kan kontrollere. Hvor viktig er det å forstå dette her?

Jeg mener at det er helt essensielt, fordi det går på så mange mentale muskler, eller ferdigheter. Det vil si at negativ stress er ofte en følelse av ikke å ha kontroll, så hvis hodet ditt bare sentrerer seg inn på resultatmålet, så vil det ofte opp.

oppleve mer stress. Du vil ofte oppleve mindre mestring, fordi du ser ikke hva du faktisk går til, og det kan gå på motivasjonen din, som mange kjenner er viktig for å ha det bra på jobb eller i livet. Det vil også kunne gå på spenningsnivå, det vil kunne gå på mangel på fokus. Jeg vil jo si at det er et metallt verktøy, dette målsettingsverktøyet, som

så har størst impakt og påvirkning på alle mentale ferdigheter som vi vet er veldig viktige for å prestere. Så skal jeg velge ett, så velger jeg målsettinger. Og de største idrettsutøvere, eller alle de som lykkes, er de prosessorienterte? Ja, jeg vil si at de er ekstremt gode på akkurat dette her. Der er de ganske råde. Det betyr jo ikke at vi terper med de på dette her, og hele tiden justerer og ser hvor vi kan hente en prosent og en annen. Det må jeg si, men de er...

De er ganske vant fra tidlig alder å fokusere på arbeidsoppgaver. Det vi kanskje utfordrer dem på, det er jo hva er de viktigste arbeidsoppgavene når du kjenner at du skal pushe deg selv veldig hardt, for da må du velge. Da kan du ikke ha ti arbeidsoppgaver, du må velge to-tre.

Men de er ganske gode på det, og det hører du. Jeg hørte jo på hun som vant i Kvitfjell i helgen. Hva skal til for at du kjenner at du er fornøyd med dette løpet? Er det at du får en god plassering? Nei, det er jo det at jeg kjenner at jeg har gjort en god jobb på arbeidsoppgavene mine. Du hører det i intervjuer, og de er ekstremt drillet på å fokusere inn på arbeidsoppgavene og prosessmålene.

Hvordan klarer man det å egentlig, ironisk nok, frigjøre seg fra resultatet, men knytte glede til prosessoppnåelse? Ja, jeg tenker igjen så handler det jo om å stoppe opp litt og reflektere rundt akkurat den problemstillingen. Kanskje spille ball med en annen kollega eller en person som er på det, og jobbe med aksepten.

Aksept er jo også et veldig viktig verter for alle mennesker. Man må huske på at aksept ikke handler om å resignere. Det handler bare om å stoppe å bruke energi på de tingene vi faktisk ikke kan kontrollere. Mens vi ikke stopper på å bruke tid på hva det er jeg da må slippe.

Og er det ok? Kan jeg gå inn i en arbeidsverdag hvor jeg kan tåle det? Hva innebærer det? Hvordan kan jeg snakke til meg selv rundt det? Da er det vanskelig. Men igjen så er det faktisk den der, som vi går tilbake til mange ganger, vi må stoppe opp og reflektere rundt det, og

Noen ganger synes mennesker det er litt vanskelig å sette det litt sånn i system og få en god føring på den indre samtalen, og det er derfor jeg har en jobb. Jeg kan hjelpe mennesker med det. Men mye løser man selv, og hvertfall får stoppe opp og tenke og reflektere rundt akkurat det der. Men dette er akseptelt vanskelig, fordi det er som å si at her setter jeg et punktum. Jeg kan ikke kontrollere det, mens man vil jo alltid prøve å finne en måte å kontrollere det på.

Ja, og det er derfor jeg tenker at det kan være viktig å heller prøve å trekke spørsmålet ned til hva kan jeg påvirke? Hva kan jeg ikke kontrollere? Hva kan jeg påvirke, men ikke kontrollere? Og hva er innenfor min kontroll? Det er sånne tre spørsmål

som jeg tenker kan også være en sånn to-go-to på en iPhone eller en PC noen ganger når man står og håper en problemstilling. Man må huske på at de spørsmålene vi stiller oss til, det setter også føringer på hva slags svar vi får. Du må ha lest mye historisk filosofi, for det er rett ut fra det.

Ja, det er. Jeg er veldig glad i filosofi, og vi har mye filosofi i kursene vi kjører, fordi at det er mye gul der, altså. Ja, vi var smart. Ja, altså de kaller det faktisk det, altså kontrollen, altså det er dichotomy of control. Det er altså det, altså, og trikotom, altså, det er en tredeling. Først var det en todeling, det du kan kontrollere, ikke kontrollere, og nå har det blitt en tredeling. Det du kan kontrollere, det du ikke kan kontrollere, og det du kan påvirke.

som er akkurat det du sier. Og man må lære seg å fokusere, altså veien til lykke da, og for dem var lykke tranquility, altså fred, det var å fokusere på ting du kan kontrollere, og droppe ting du ikke kan kontrollere. Det skaper bare stress.

som er jo det du sier. Og det er en fin kartleggingsoppgave, alle man kan gjøre når man hører på den podden her nå. Da kan man prøve å skrive ned alle de tingene man gjør i løpet av en dag, og så kan man dele det opp i to kolonner. Hva er inne for min kontroll, og hva er ikke inne for min kontroll? Så da handler det om å få det litt opp i frontallappen og bli litt mer bevisst på det. Absolutt.

Ok, vi har snakket om målsetninger, vi har snakket om indre dialog og selvsnakk. Det siste punktet som du mener er en gjenganger er dette med arbeidsfilosofi, altså lederefilosofi. Hvorfor er det viktig?

Jeg vil si at det å være klar på sin egen lederfilosofi eller arbeidsfilosofi sier noe om hvordan du ønsker å oppføre deg mot deg selv og andre. Det er en guide på din adferd. Du vil stå mye stødere under press og ta valg som tar deg nærmere til

hvem du er og hva du står for. Elementene vi i Raw Performance jobber med for at mennesker skal klare å artikulere dette her og bruke det som et verktøy, det er å starte med hva er din visjon? Eller nesten hvorfor eksisterer du, tenker du? Man kan trekke dette veldig langt hvis man vil. Men også dette med å kunne svare på hva er mine viktigste verdier?

Hva er viktig for meg? Hva gjør meg glad? Hva gjør meg sint? Og det å kunne da sette ord på det gjør det lettere å finne jobber som du trives godt med, kjenne hvilke mennesker du vil samarbeide bedre med, og så videre. Men det der er ikke så lett. Det er veldig spesielt at man ikke skal vite hva man selv liker, men det er ikke så lett å finne sine verdier.

Jeg synes hvertfall ikke det. Jeg synes det er super vanskelig. Hvis du kommer i en liste med 100 verdier, så vil man mer eller mindre si seg enig i alle. Man vil jo være fremordelent, være empatisk. Det er ikke sånn man

ikke vil være det. Det er vanskelig å argumentere på om det er mindre viktig. Jeg tror det er veldig svalt at du sier det. Her handler det veldig mye om eksistensiell psykologi. Det er

eksistensielle spørsmål, store spørsmål, som jeg tenker også kanskje vi vil svare litt annerledes på ut fra kontekst, og ikke minst hvor vi er i livet, og hvilken arena vi snakker om. Men, er du en person som er ambisjøs, du liker å gå ut av komfortzonen, pushe deg litt, så er det viktig med å prioritere det type arbeidet til å kunne lande

på noe som gjør at du kan ambigere under press litt bedre. Også med dette samfunnet i dag, hvor vi har en tendens til å sammenligne oss selv veldig mye med andre, så tror jeg det er enklere å stå og støtte seg selv hvis vi klarer å sette litt ord på hvem jeg er og hva jeg står for. For meg har det vært både som grunder og mentaltrener veldig deilig for at dette er hvem jeg er, dette er hva jeg står for, dette...

Det er dette jeg skal ta valgene basert på. Hvem jeg samarbeider med, hva jeg takker ja til og nei til. Det har vært en kilde til veldig mye glede. Jeg har intervjuet Jakob Schramm, tidligere Norwegian-sjef, tidligere McKinsey-fyr. Han sa at det aller viktigste er hans verdier. Når det er så mørkest, så er det en guidende lys.

Det forteller han hva han skal gjøre når det er som vanskeligst. Så det er jo en måte å redusere antall valg på. Du har jo tatt noen beslutninger rundt hvem du er, og ergo er det disse valgene du bør ta. Men spørsmålet mitt er,

hvor mange verdier skal man ha? Fordi hvis du har for mange verdier, så vil de slå hverandre ihjel. Noen verdier kan jo gå på i konflikt med hverandre, for eksempel. Det å være ambisjøs versus det å være for eksempel, jeg vet ikke, empatisk. Det kan være situasjoner, skal jeg være ambisjøs og kjøre på her, eller skal jeg være empatisk, og så videre. Så hvor mange verdier skal man ha?

Du må gjerne ha så mange verdier du vil, men jeg tenker at det kan alltid være lurt å skrelle det ned til maks 3-4 stykk, fordi jeg opplever at folk har veldig vanskelig å huske mer enn det.

Og det som er så fint ved å kunne sette ord på verdiene sine, er jo at vi blir mye mer forutsigbare for andre folk, så vi skaper mye mer denne tilliten og tryggheten hvis vi kan sette ord på det. Og nettopp derfor også tenker jeg det er lurt å ta det ned til maks 3-4 stykk, og ikke minst faktisk spørre seg selv,

ok, hvis jeg skulle måtte sette en rekkefølge på hva som er aller viktigst, og så hadde jeg blitt fysisk dårlig hvis jeg ikke hadde hatt dette her, så hjelper det litt. Så vi jobber jo veldig mye med kundene våre på å hjelpe dem å prioritere, sette dem i en rekkefølge, og skrelle det fra viktig til viktigst, og

De fleste har vært i situasjoner inni mellom løpet av livet hvor man kjenner at when everything comes down to it, så er det noe som blir litt viktigere enn andre ting. Og dette med konflikt i verdier også er en veldig vanlig problemstilling. Men da handler det gjennom å i et litt rolig tidspunkt i løpet av dagen din eller inn i helgen, tenke litt rundt. Ok, hvis jeg

kommer en situasjon nå de neste ukene hvor det står mellom det å være veldig ambisjøs og empatisk. Hvordan kan jeg få disse til å gå sammen hvor jeg kjenner at jeg kan se meg selv i speilet og kjenne at jo, jeg var både empatisk og jeg klarte å være ambisjøs. Det går som regel å flette

sammen verdier hvis vi bare stopper opp og tenker litt hvordan skal det komme til uttrykk? Det slår meg litt at det vi snakker om er egentlig sånn det er jo selskaps, altså business på individnivå

Ja, det er det. Ja, det er det. Og bare hvis vi snakker med, så klarer vi det. Ja, og det er en grunn til at selskapet organiserer seg rundt verdier, rundt mål, et cetera. Det er fordi de vil et sted, fordi de vil oppnå en annen form for verdi. Og så hvorfor skal ikke vi individer gjøre det? Hvorfor skal vi bare randomlig gå rundt og gjøre ting som er litt...

ikke ha noen mål med det vi gjør da, konkret mål med det vi gjør. Det gjør det jo mye enklere for oss å finne ut hvor er det jeg vil trives best også, ikke sant? Hvis vi har vår egen filosofi, så kan vi jo enklere mye si, ok, vil jeg passe inn i dette selskapet versus dette selskapet? Men også kanskje siden vi endrer oss litt i løpet av livet, tror jeg da, og verdiene våre, så vil man kanskje også finne ut hvorfor er det jeg ikke trives nå så veldig godt,

Det kan være at jeg har endret meg. Verdirekkefølgen har endret seg litt for meg nå enn det det var før. Derfor kjenner jeg at det kan gå litt på tvers av verdisetet mitt. Ikke fordi det ikke er viktig, men det har bare blitt noen andre ting som er viktigere. Det er så fint det du sier akkurat der. Fordi da er det ikke sånn endelig punktum når man setter noen verdier. Det er ikke sånn at det er for sent. Det er sånn at det er for sent. Nå skal du være ambisjøs. Eller nå skal du være det ene eller det andre.

Men det du sier er så fint, for det betyr at du er ikke låst. Det er viktig å presentere. Nei, jeg mener man ikke er låst. Jeg tror vi vil ha de som har med til. Jo, jo, jo. Verdisett er så forankret. Det har vi med oss hele livet. Vi vil finne de. Men min erfaring er at det er stort sett i bevegelse, tror jeg. Kan du dele noen verdier du har, eller har hatt med oss?

Ja, jeg er først og fremst ekstremt opptatt av ærlighet. Det er min første verdi. Hvis jeg ikke kan være ærlig i interaksjoner med mennesker eller i business og videre, så får jeg det veldig vondt. Så jeg er veldig glad i å være direkte, ærlig. For meg handler det også om å

å kunne være autentisk og være meg selv, og føle meg mye friere når jeg er ærlig. Og mennesker jeg samarbeider med setter pris på ærlighet, og det er forståeligvis viktig for meg å være tydelig på det også, sånn at de vet hvem de får på lagen når de samarbeider med meg. Jeg får en veldig ærlig mentaltreder. Og så er jeg veldig opptatt av lojalitet og frihet.

jeg går ekstremt all in i samarbeid og er veldig kommittet til avtaler som er gjort så jeg vil også reagere hvis jeg opplever dislojalitet eller at noen går på tvers av det det er helt tydelig for meg, det har blitt klaret for meg om årene også dette med frihet, tillit det er liksom tillit det handler om for meg det å få frihet å kunne få spillerom og

og utøve kompetansen min. Så det er nok de tre som jeg guider etter veldig mye når jeg gjør samarbeid, og som er viktig for meg å fortelle kundene mine at dette er mentaltreneren du får, og håper at det er det som også vil komme til uttrykk. Ja, det er jo egentlig veldig fin ting du sier der også. Altså dette med kommunikasjon av hvem du er,

Det gjør jo andre i stand til å kunne ta imot din kommunikasjon på en ordentlig måte.

Hvis du for eksempel ikke visste at du var veldig opptatt av å være ærlig, så kunne de kanskje sett på deg som, jeg vet ikke, litt sånn brysk og litt kjip, kanskje? Ja, veldig godt eksempel. Så det er jo, altså, vit hvem du er vil hjelpe deg å kommunisere kanskje mer effektivt, fordi folk vil være mindre defansive hvis du kommuniserer på en måte som er i tråd med den du sier at du er.

Men på en annen side, kan det i seg sånn, må man være seg bevisst på at man ikke må bli altfor fanatisk opptatt av verdiene sine, for det kan bli en overslag av det. Du kan ikke gå for hardt inn i det.

Jeg er litt usikker på hva du uttaler deg, men jeg tenker jo som alt annet i livet, når det blir for mye av noe, så får du ofte dette overslaget som du sier. Stikkordene er for mye. Det er det for mye. Ja.

Du, Cecilie, det har vært superkult og hyggelig og inspirerende og innsiktsfullt å snakke med deg nå den siste timen. Jeg ønsker deg bare masse lykke til videre, både med salget av Pocketbooka di, som nå snart kommer ut, og ikke minst med businessen. Hei på alle grunnere. Tusen takk, og lykke til videre, Cecilie. Tusen takk for meg.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.