Hei og velkommen til Skifters podcast. Jeg har med meg i studio som litt mindre vanlig, men likevel Salvador Baie. Velkommen Salvador. Hei Lukas. Og du er jo dagleder og rådgiver innenfor innovasjon og teknologiledelse i Intellis AS.
Ja, Intellis er mitt firma, ja. Ja, men det er et aksjeselskap? Nei, det er det ikke det. Er det ikke det? Nei, det er fortsatt mitt privatselskap. Nettopp. Når skal det bli aksjeselskap da? Jeg vet ikke om jeg vil, men det kan vi snakke om en annen gang. Det er veldig behagelig å ha det som jeg har det. Men neste år kan vi snakke om det. Ja, skjønner. Og før vi går i gang, så vil jeg takke Spaces, Co-Rung Spaces midt i Oslo sentrum.
hvor også Skifter sitter, får lån av lokaler til å spille inn under podcasten. Og en annen ting er at vi på Skifter har en del stillinger ute som folk kan søke på, og det er spesielt en stilling jeg vil trekke frem i dag, og det er Eske Finans, som søker en data scientist, en som er flink på databaser. Og hos Eske Finans får du innovative og utfordrende oppgaver i et internasjonalt konsern,
og kanskje Norges ledende finansieringsselskap med god lønn og noen av bransjens beste forsikrings- og pensjonsordninger. Og de har til og med ferieboliger i Kroatia, Cannes, Spania og Gjælo. Så sjekk ut stillingen til Eskifinans på skifter.no. Og da er vi i gang, Salvador. Og i går kom jo nyheten om at Cahoot's CEO, Eric Harrell,
trekker seg til fordel for Osmund Fureseth. Og det er ikke lenge siden Eric Carrell tok over for Johan Brand. Så det er cirka halvannet år, er det ikke noe sånt nå? 18 måneder har jeg lest. Ja, det er vel halvannet år. Hvorfor skifter dere? Ja, det er vel halvannet år. Da er det jo tre CEOs på halvannet år.
Tyder det på stabilitet og fred og fordragelighet i et selskap, eller tyder det på noe annet? Nei, vi skal ikke være overkritiske her, for det kan være mange grunner hvorfor noe sånt skjer. Men det er helt klart at når du har tre CEO'er på så kort tid...
Det kan være et symptom på noe, kanskje ikke, men det som er helt klart er at hver leder prøver alltid å sette sin egen preg i et selskap og tenker på hvordan han skal forbedre kulturen i selskapet, ha andre planer, nye planer, selv om strategien er lagt. Og
det er alltid en ny friksjonsfaktor som inkluderes i et selskap, og det er forsovet prinsippielt ikke bra. Jeg kjenner ikke noen selskaper som har endret CEO veldig fort og veldig ofte, som
Ja, hva kan jeg si? Som ikke har gått gjennom en eller annen form for krise før, i mellomtiden eller etter. Det er helt klart. Og i alle fall de nyheter som vi har lest oss skifter også. I alle fall det de sier er at det er som man pleier å si, det er uenigheter mellom den nå tidligere CEO Erik Harald
og styre
Det virker som styret vil ha sine penger tilbake, på en måte. De vil at selskapet blir endelig lønnsomt, mens det virker som Erik var mye mer opptatt av å lansere nye produkter, å vokse mer og vinne market share, ikke sant? Men det er jo det han sier, men det virker jo ikke veldig troverdig. Grunnen til at han ble ansatt var jo nettopp for å
begynne å tjene penger. Han har jo vært tidligere CFO i Opera, så det er ikke en mann som ikke er glad i å tjene penger.
Så jeg synes det virker veldig merkelig den kommunikasjonen fra Eric Harrell om at han vil gi mer gass og satse på nye forretningsområder, mens styret vil tjene penger. Ja, for meg tyder det på, det er to mulige forklaringer. Den ene er kultur og lederstil. Det kan være den ene, ikke sant, at Eric har en amerikansk lederstil som kanskje ikke passer så godt i det som er ultra-norsk selskap, gahoot.
Det kan også være. Det andre som også kan skje er at den lønnsomheten som skulle komme, kommer tregere enn man kanskje har sett for seg. Og da har man bare to muligheter foran seg. Den ene er ok, men da ekspanderer vi og vokser vi og håper vi at nye inntektshilder kommer ut av disse nye satsingene.
Eller vi bremser og vi prøver å melke den kua som vi har så lenge vi kan. Og jeg tror at de som sitter med risikoen er investorene.
og investerende har kanskje tenkt, jeg vil etter 6 år så vil jeg ha pengene, eller 5-6 år så vil jeg ha pengene et minne tilbake Erik har kanskje ikke så mye risiko og det beste for meg og for selskapet kanskje stort sett, er å akselerere men for meg tyder det på at
Men han har jo aksjer i selskapet. Ja, selvfølgelig. Og han går faktisk inn i styret. Ja, han går inn i styret. Det er det som er interessant. Jeg tror det eneste måten jeg kan forklare det på er at han Erik har såpass gode connections
og et såpass godt nettverk at styret ser at vi har hatt en mann i 18 måneder, han kjenner selskapet, han har gode connections, han kan hjelpe oss med å virkelig gjøre den nye strategien eller det vi har bestemt oss for ved å trekke de riktige trådene. Og kanskje for å ikke minst
Vi har snakket om at en ny CEO alltid har en nytt preg, alltid betyr en friksjon i selskapet. Kanskje dette med å ha fortsatt Erik, som kan hjelpe og støtte oss noen i en periode, er det kanskje ikke så dumt? Nei, jeg synes at kommunikasjonen fra Erik virker veldig merkelig. At det er
Det er uenighet om å tjene penger. For det var nettopp derfor han ble ansatt. Jeg tror det mer handler om kultur. Og Osmund Fureseth var den første sjefen i Kahoot fra 2013 til 2014. Og har siden jobbet med forretningsutvikling. Men det er jo
også, det er jo heller ikke noen en nyhet at det er flere sentrale personer som har sluttet i Kahoot etter at Eric startet. Jamie Brooker og Johan Blan gikk ut i det han startet. Ja, men det var en overlappelse. Det var så greit, men så har det hatt flinke folk som har sluttet.
Så det er tydeligvis vært turbulens under hans ledelse, og det er jo, altså Kahoot er jo et norsk selskap, men det er jo et internasjonalt selskap, det er jo ikke det, men det har jo en norsk, altså
Særpreg. Særpreg og kultur i bånd. Klart det. Som gjør at kanskje forskjellen blir for store mellom en amerikansk leders stil. Og tenk hva som også var sagt, at han er opptatt av selskap som gjør en forskjell. Kanskje, altså, penger er viktig, men dette med å gjøre en forskjell, og å fremme
gode sider i samfunnet, det er det han også var veldig opptatt av. Jeg tror du har rett, det har vært selvfølgelig en komponent av kultur i hele dette. Men
Men igjen, hvis ting hadde gått veldig bra, hvis pengene hadde rennet inn på den måten som var planlagt, så tror jeg nok at mye hadde man glattet over. De begynner jo å tjene penger, og de lanserte et nytt produkt i går. Men Osmund Fureseth var jo med fra starten. Han representerer jo egentlig ikke den nye retningen tjener penger.
som da Erik skulle representere. Det er bare, jeg skjønner virkelig ikke den begrunnelsen. For meg er det veldig enkelt. Enten er det kulturklass, eller, dette med å tjene penger går ikke så fort som man trodde,
Eller en kombinasjon av begge deler. Hvis det ikke går så fort som man trodde, så er det et veldig lite tål mod i styret. Så det tar tid å tjene penger. Det har jeg ikke sett. De har faktisk lansert produkter som vil tjene penger. Det andre som jeg synes er, og som jeg faktisk hadde et innlegg på Abelia Grunder første bursdag,
om grunnskapsskaper og feil og så videre som de gjør. Det som jeg sa til slutt er at det er veldig typisk at når ting ikke går som man tror, og man ikke tjener de penger som man tror med det som skal være hovedproduktet, at man begynner å lansere produkt etter produkt etter produkt i håp at noe fungerer.
Jeg håper at det ikke er det som skjer med Kahoot. De begynner å tjene penger. De skal være cashflow-positive neste år, sier de. Det betyr ikke at de tjener penger på bunnlinja, men at de er cashflow-positive. I tillegg begynner de å lansere mange produkter samtidig.
For å være helt ærlig, jeg tror det er en kombinasjon. Ja, det er kultur. Ja, kanskje pengene ikke kommer så fort som mulig. Og styret kunne kanskje vært mer tålmodig. Kanskje ikke, vet du hva? Det er styrets privilegium. Men det er tydelig at styret heller ikke her snakker med en stemme. Nei. Her er det konflikter. Nettopp. Og det er det største problemet, at det blir konflikter, og da blir det kompromisser.
Ja, og kompromisser er aldri 100% effektive, ikke sant? Det er i hvert fall mitt inntrykk. Jeg har vært i kontakt, eller jobbet, eller vært konsulent for et selskap der styret har hatt ulike stemmer, og det er en veldig vanskelig situasjon. Veldig vanskelig situasjon for toppsjefen, og det er også mulig at Erik rett og slett ikke vil i mer.
kanskje han var lei. Men hvorfor sier han ikke det da? Altså, hvorfor sier han at styret mener det og jeg mener... Har du aldri sluttet ditt selskap når det har vært i en sånn høy posisjon? Jeg er lei. Jeg har ikke mer motivasjon for å gjøre dette her. Det er mye mer ærlig å si. Nei, altså, her er det nok en...
kommunikasjon er ikke troverdig det er det du sier, og det er det jeg også på en måte er enig i men jeg tror det er alltid i sånne kommunikasjonsgreier det er alltid en kjerne av sannhet, ikke sant? for å pakke det litt i bomullet, ikke sant? jeg tror noe av det operative og finansielle er sant, jeg tror også at kulturklassen og en eller annen form for disse agreements i styret er tydelig
Det er synd hvis dette ikke ender bra. Kahoot er jo liksom det norske Facebook. The great white, ikke great white, but the great Norwegian hope. Ja, men det er sant. Så det er synd hvis det er på grunn av konflikter og uforståelser
uenighet skal liksom ødelegge potensielt fantastiske... Det er helt klart, men husk at vi satt her for noen få måneder siden, og vi snakket om kahot, husker du? Og det vi diskuterte mest var hvordan kommer de til å tjene penger?
Jeg tror at det er, du nevner Facebook, men Facebook, alle visste hvordan du skulle tjene penger. Det var en ganske tydelig reklame, og det er det de gjør. Jo, men ikke på den måten de gjør det. Nei, kanskje. Men det var en reklame, ikke sant? Her med Kahoot har det alltid vært litt mer flytende. Det er på en måte et freemium foreningsmodell, men problemet med freemium er at
Det er veldig vanskelig. Det er få som tjener penger på freemium, for å være helt ærlig. Ikke Spotify. Nei, men fordi Spotify ikke gjør det, så er det mange som tjener penger på freemium. MailChimp tjener masse penger på freemium. Ja, det er sant. Men det er ikke så mange som gjør det. Det er i hvert fall min mening. Da må du ha volym, og det har de jo. De har jo volym. Men det er en utfordring, og hvis free-produktet er bra nok,
Hvordan går du over til neste steg? Så din verste konkurrent er gratis produkter, ikke sant? Så det behøver ikke, men det har kanskje ikke vært en like tydelig, altså som reklame var for Facebook og Google, så er det kanskje ikke en like tydelig vei for Kahoot. Nei, og det har jeg diskutert med noen grunner noen ganger, at
Ja, det er veldig bra å ha eyeballs og veldig bra å ha en kundemasse, men tenk fra starten hvordan du skal monetisere dette. Du må ha den planen fra starten. Det med å endre verden er veldig bra, men hvis du vil ha å trilltrekke deg noen investorer som etter hvert ikke blir veldig utålmodige og begge nede og kranger med hverandre,
så må du ha en plan fra starten på hvordan du skal tjene penger. Og det som er interessant er at når man ser på den business model Canvas til Ås Torvalder,
Det er utrolig vanlig at folk fokuserer på alle de morsomme delene av å etablere en ny forurensmodell, som er disse boksene som har verdiforslag i midten, og partnere, og skills, og så videre. Men de to nederste boksene, der det står kostnader, og der det står revenues, det er veldig få som går inn i dybden der altså.
Det er veldig morsomt å gå på den øvre delen. Det er der vi skal endre verden ved død. Men den nedeveldsverden som også er viktig, som er fundamentet til alt,
Jeg har ikke sett så mange sånne kanvaser som tar deg i betraktning, eller er gode å bearbeide der. Apropos Alexander Osevalder, så møtte jeg jo han i januar under Nordic Business Forum. I envy you. Ja, veldig hyggelig. Fikk en time med han, og det lagde vi en podcast av, som var forrige episode. Så sjekk ut forrige episode med Alexander Osevalder.
Ostevalder. Men du, nok om Kahoot. La oss gå videre.
BCG kommer med en liste over de mest innovative selskapene i verden i 2018. NHH har sin innovasjonsindeks, fordi dere som også leser skifter og denne, eller Aftenposten, så ser dere at jeg har vært i en debatt med NHH-professor Thor W. Andreasen om den indeksen, som jeg mener er utrolig
Det er bare sprøyt. Den sier ikke noe innmunerasjon, den sier bare noe om hvilket omdømme et selskap har. Oppfatning. Oppfatning av selskap. Og det er ikke utenverdi det, men du kan ikke rangere på den måten. One call kom på tredjeplass. Nettopp. Og det har jeg. Og ja.
Hvis jeg kan skyte inn noe, jeg synes akkurat det jeg sa i går med den lista, og da jeg så OneCall på tredjeplass, så tenkte jeg, hva? Vi kan snakke litt om det også, men det som er problematisk med den indeksen, jeg ville ikke kalle det innovasjonsindeks heller, for å være helt ærlig.
Men det som er problematisk med det er at for det første er det veldig basert på tjenesteinnovasjon. Hvis du går inn i dybden og inn i deres webside og ser hvordan de har laget en lista, mye går på tjenesten og den forskningsmodellen de har brukt.
Og så er det dette med at selskapets attraktivitet og lojalitet, ved å ha problemer med å ta en sånn faktor inn i en sånn beregning, er at lojalitet og attraktivitet kan kjøpes.
Du kan ha masse reklame, og du kan kjøpe markedsandeler ved å sette ned priser. Og jeg tror noe av det forklarer hvorfor OneCall er på tredjeplass der i den lista. Hvilken innovasjon har OneCall gjort av betydning så lenge det har eksistert? De har kommet med nye...
former for tjenester som er gjort av den familien og individen kan spare penger, altså lavere priser. Og det er det jeg sier om å kjøpe markedsandeler. Men det andre er at mye av det som har blitt gjort i Europa på den fronten er en kopi av det som har skjedd i USA.
Men det vet man ikke har, altså de norske forbrukere vet ikke det. Så de ser noe som de tror er veldig innovativ, fordi prisen er lave, og så kjøper man deres lojalitet og deres attraktivitet, og så sier de at OneCall er veldig innovativ. Ikke noe mot det, OneCall er bare...
Jeg har OneCall-abonnement. Jeg er kjempefornøyd. Selvfølgelig. Men det betyr jo ikke at det er det tredje mest innovative selskapet i Norge. Og så er det jo kun konsumentmarkedet. Ja, og alt det er problematisk. Men det som er interessant, det jeg synes er utrolig interessant, er når man sammenligner denne lista,
som er det stort sett ikke alltid, men stort sett norske selskaper, ikke alle. Nei, ikke førsteplass. Akkurat. Det kan jeg være enig i.
Ja, det gjør mye nytt altså. Men jeg vet, man kan være enig at IKEA gjør innovative ting, men det er ikke noen grunnlag for å sette dem på førsteplass. Det er det poenget med. Dataen de bruker for å lage en liste, det er feil. Det som er, er at forskningsmodellen som jeg sa i sted, har tror jeg noen flaws, og det er veldig basert på tjenesteinnovasjon. Men nok om det, det som jeg synes er interessant, er å sammenligne den lista
med listene fra B-segget, fra Boston Consulting Group. Fordi hvis du ser hvem som står på den lista, de 21. selskapene, jeg har publisert det litt på Facebook og på LinkedIn, for det er interessant. De første er Apple, Google, Microsoft, Amazon, Samsung, Tesla, Facebook, IBM, Uber, Alibaba, Airbnb, SpaceX, Netflix. Altså, disse er selskapene som har endret verden.
Altså, kall det tjenesteinnovasjon, produktinnovasjon, I don't care. Men de er selskaper alle sammen. Du kan si mye om tjener de penger, tjener de ikke penger, jeg har vært kritisk mot noen av disse selskapene før, men hallo, alle de har endret verden på en måte som gjør den nesten uregjent kjærbar.
Mens den listen fra Norsk Innovasjonsindeks, hva har vi? Har vi One Call da? Ikke den igjen? Eller vi har Norwegian som har et lavkostselskap. Nordic Choice. Ja, Choice. Hva jeg prøver å si med det er at... Meny. Meny. Altså, hva jeg prøver å si med det er at jeg tror vi her i Norge...
mangler virkelig en selskap som er i stand, har mulighet til å endre verden. Nei, det er jeg ikke igjen med deg. Vi har de selskapene. Problemet er at de selskapene som er de mest innovative, ikke er på lista.
Vent opp! Hvorfor er det ikke det som faktisk er innovativt? Hvorfor er ikke de på lista? Men her må vi sammenlegne pera-vare, epler og epler. Når vi kommer til den lista fra BCG, de tar også i betraktning de store selskapene. Hvorfor det? Fordi det er de selskapene de vil jobbe for. Selvfølgelig.
Selvfølgelig, det er markedsføring. Det samme er med NH. Jeg prøver ikke å gå inn i dybde om at de små selskapene skulle være der, eller ikke. Jeg synes at de skulle vært der.
Men det som er interessant for meg er å se de to listene, hvor forskjellige de er. Jo, jo. Men det er jo forståelig at BCG som et globalt selskap har en global tilnærming. De lager en global liste. Mens vi tøkker på de norske listene. Norsk liste er jo norske selskaper. Så det er ikke at Norge versus verden, altså 4 millioner versus 8 milliarder, eller 7 milliarder. Det er riktig. Så
Selvfølgelig. Så vil en liste til BCG være litt mer interessant. Men, når det er sagt... Det fleste kommer fra et eller annet land. Men, når det er sagt da. Førsteplass er Apple. Ja. Det er ikke most innovative companies of the 2010s, men det er most innovative companies of 2018. Hva er det Apple har gjort? Altså, i 2017 da, som jeg må være utsendt mot det, som gjør at de er nummer én i verden på innovasjon. Det lurer jeg på. Ja.
Ja, og det er... Altså, det er ti år siden de kom med smartphone. Ja, og... Hva var det? Syv siden de kom med iPad og alt. Og det er et godt poeng. Altså, det var ikke poenget i min diskusjon, men det er et godt poeng allikevel. Altså, jeg synes det er en dårlig liste. For den gir ingenting. Hva gir den? Den gir ingenting. Det er veldig vanskelig å se hvor mye informasjon disse listene gir. Men, altså...
Men det jeg kan fortelle deg er hvordan BCG har laget en lista. Ja, få høre. Fordi det er litt skeppig. Nei, altså det som de har gjort, og det er en helt annen måte enn det norske innovasjonsindekser har gjort, ikke sant? BCG, det de har gjort, de har snakket med topp-eksekutiver, store selskaper selvfølgelig, og de har sagt, ok,
Vi gjør sånn. Hvilke selskaper tror du er de mest innovative utenfor din bransje? Hvilke selskaper er de mest innovative innenfor din bransje? De har veidet 30% og 30%. 30% er return on investment.
Jeg kjenner ikke et selskap i verden som har et bedre return enn Apple. Det forklarer mye. Og det kan ha en logikk, fordi hva får du ut av innovasjonen din? Om det har vært fra 7 år siden, 10 år siden, 8 år siden, 5 år siden, 3 eller 1. Hva har du fått ut av den innovasjonen? Det forklarer hvorfor Apple er på... Er det en lønnsomhetsliste?
Hva er det innovasjonen betyr? En tredjedel av det er lønnsomhetsliste. Jo, men hva er det innovasjonen betyr? Hva er det det betyr? Spør du meg? Ja, jeg spør deg. Ja, det kan jeg fortelle deg. For det er det jeg har alltid forsvart. Innovasjon for meg, og nå kommer formelen, er innovation, det er like invention pluss commercialisation. For meg er det en ekstremt enkel... Plus, eller times, eller ganger. Nei, pluss, altså, ja.
Det er en kombinasjon av begge deler. Hvis du ikke har en kommersialisering av din idé, så det eneste du har gjort er å leke med andres penger, ditt eget liv og din egen tid. Hvor er det? Hvis du bare er opptatt av å kommersialisere, så ender det opp i one call. Men hvis Apple finner opp noe i 1999, som de fortsatt tjener masse penger på, er de da innovative?
Er de da innoter i år? Nei, selvfølgelig ikke. Men det de tjener penger på er jo noe de fant opp i 2007. Tenk at det er en tredjele, ikke sant? Og her er det også en oppfatning på hvordan de stopper eksekutivt, hvordan de oppfatter andre selskaper i deres bransje og i andre bransjer. Men bør det ikke være return on investment på noe som er lansert for kort tid siden? Ja.
Ja, og det er mange som måler innovasjon på den måten som Hyllet Bakker gjør det, eller gjorde det. Hvor mange nye produkter har vi hatt de siste tre årene, ikke sant? Eller hvor mye av de revenues vi har i dag kommer fra produktene som har lansert de siste tre-fem årene. Og det har vært... Da er det vanskelig å angripe det, tenker jeg. Det har vært veldig vanskelig å angripe det, selvfølgelig. Men det kan...
ingenting er perfekt for de nye produktene som de har lansert de tre-fem siste årene det kan være lignende extensions
Det kan være forbedring av produkter, det kan være en ny iPhone, ikke sant? Så alt er angripelig. Men ja, jeg forstår Apple der, Google der, Microsoft. Det meste Microsoft har gjort nå i det siste er å gå over til cloud, ikke sant? Ja, jeg setter det på spissen, men ja. Men det som vi har prøvd å si i hvert fall, er at når du ser på den lista,
Samsung. Det er ikke sant å si det. Ja, Samsung-telefonen. Jo, men Samsung har gjort mye. Akkurat på når det kommer til kretser, til alle mobiltelefoner i verden, de er rå. Ja.
Ikke sant? De er ekstremt gode. Jeg så på den listan, og når jeg forstod hvordan de har målt innovasjon i BFCG, så forstod jeg mye bedre hvorfor, og det gikk en mening. Men i hvert fall, det er en lista som du leser, og med kanskje noen unntak, så kan du ikke si, nei, den lista, ok, jo, den og den og den og den, de er selskaper som virkelig jeg oppfatter som innovativ, som har endret verden. Du ser på lista fra NHH, og det er veldig vanskelig å si at
For meg er første reaksjonen «hæ?». Og det er den største forskjellen mellom de to listene her, ikke sant? SpaceX er jo nummer 12. Så jeg synes jo det er... Jeg vet ikke om du så den oppskytningen de hadde for tre uker siden.
hvor det liksom vekten på raketten eller på fartøyet, altså lastevekten, var det dobbelte av noensinne har vært skutt opp tidligere. Og ikke minst så lander rakettene igjen på en sånn kryss de har tegnet i ørken og ute i sjøen. Og kan reuses. Da snakker vi...
Jeg synes det er vanskelig å rangere innovasjon. Ja, det er veldig vanskelig å rangere innovasjon. Og er det, ikke sant? Men ja, det er et markedsføringsstønt fra VCK. Ja, men det som jeg kan i hvert fall snakke om, som jeg synes var veldig interessant i rapporten, og jeg leste rapporten fordi jeg synes det var veldig interessant, og det var at hva som karakteriserer det...
disse lærerne selv sier at andre selskaper i deres bransjer eller andre bransjer hva som karakteriserer dem som innovasjonsledere og hva de gjør som er litt annerledes og det har jeg best sikkert gått i sømmene for at de er gode på og på strategien på innovasjon og digitalisering strategien fordi nå går det denne inn i den andre
Det er fire poeng som var veldig interessante for meg også, som gjennomstyrte lederne der. Det var dedicated researchers. De er ikke redde for å bruke penger og folk på innovasjon og digitalisering. De er ikke fashionister. De gjør noe i dag, og hvis kvartalet er litt vanskelig i morgen, så skifter de mening. Nei, ressursene er allokert.
Det er også sånn at de investerer i speed. Alt må gå mye fortere. De bruker digitalisering for at deres prosesser internt skal gå fortere. Tredje er at de er veldig opptatt av å balansere risiko og return. De har gode portfolioanalyser og portfolio management tools. Og det er noe som de fleste mangler, jeg gjør det i min erfaring. Og så de investerer utrolig mye i data.
Hva kan vi gjøre med data for å komme med ny innovasjon? Og det er utrolig bra. Tre fjerdel av det som Bessegge utpekker som de digitale og innovasjonsledere, tre fjerdel vet du hvor de får ideene fra, får nye produkter. Det er fra sosiale medier og fra datamening. De går ikke rundt og spør folk hva de vil ha. De analyserer hva folk sier gjennom andre kanaler. Hvor får de den siste fjerdelen fra da? Hva sa du? Hvor får de den siste fjerdelen fra da?
Det er sikkert en intern idé. Men poenget er at det er utrolig bra at man bruker de nye digitale verktøyene vi har for å data mining og lese hva kundene vil, matche, gjøre en crossover av den informasjonen og komme med nye produkter. Og det er et selskap som ikke er på lista, men som har gjort dette veldig bra, er Coca-Cola faktisk. Hvorfor er ikke det på lista? Jeg vet ikke.
Er de der på lista? Jeg vet ikke, hvorfor er de ikke? Nei, de er ikke der. Altså, jeg vet ikke, det er jo ikke et... Hva er det Coca-Cola har gjort, liksom?
Jo, det kan vi få. De har den nye produkten de har kommet med, som er Cherry Sprite. Vet du hvordan de har laget den? De har blandet Kirsper og Sprite. Ja, men hvorfor de har laget akkurat den blandingen, er fordi de plasserte sensorer i disse automatene som de har på pizzerier og sånn, og dispensers. Jeg går og
Mikser. Jeg mikser ikke. Men min sønn mikser. Og andre mennesker som nå hører jeg deg, mikser. Så det de gjorde, de plasserte sensorer og analyserte hva folk egentlig mikser. Og basert på det klarte de å komme med et nytt produkt som er Sprite. Ja, kult ja. For et selskap som var 125-230 år gammelt. Ekstremt kult.
alder har ingenting med innovasjonsevner å gjøre. Nintendo er faktisk enda mer. Du startet med spillkort, er det ikke det? Ja, på 1800-tallet. De kommer med Nintendo Labo, som i hvert fall jeg og sønnen min gleder oss til i april. Det må du sjekke ut på YouTube. Er det med cardboard? Med cardboard, ja. Veldig bra. Veldig kult. Nok om det, nok om innovasjonslista. Vi skal kjapt gjennom en ting til, og det er...
Samsung, som lanserte en ny telefon, S9, som er en, ja, folk sier at dette egentlig ikke er en veldig stor forandring fra S8, annet enn at kamera har blitt bedre da, på den pluss-personen. Og det er litt sånn jeg ser på det, altså, det skjer ikke mye på smarttelefonfronten, altså det er
Kamera blir litt bedre for hver gang til gang. Og selv om prosessorene blir mangletoblet og så videre, så opplever man jo ikke den forskjellen. Vi snakket jo litt om det før sendingen. Nettopp fordi
Programvaren blir tyngre. Spiser opp kapasiteten til prosessoren, rett og slett. Jeg er helt enig med deg. Det har jeg faktisk grevet om, tror jeg. At vi nærmer oss slutten av smartphone-R'en. Vi begynner å gå inn i en... Veksten kommer til å avta etter hvert.
Det er skjedd allerede, og man ser bare inkrementelle endringer i det som er selve telefonen. Og det har vi snakket om før også. Altså det som kommer nå er ...
assistenter. Alt du kan gjøre rundt telefonen og uavhengig av telefonen. Ikke minst at mye av prosessorkraften skjer i clouden. Skjer i clouden. At du egentlig kanskje bare får dumme klienter. Jeg merker det selv på min egen bruk av en smartphone. Jeg bruker stadig mer cloud-tjenester. Det kommer til å endre seg med mer og mer bruk av 5G og kunstintelligens og maskinlæring. Fordi da trenger du
å sende ting til klade og tilbake det blir jeg fortrekt, det kan bli jeg fortrekt så det er derfor vi har begynt å snakke om edge computing der mesteparten, alle beregninger skjer i selve smartphone hva betyr det? at selv om de nye prosessene blir mye bedre og mye raskere igjen, vi merker ikke det vi merker bare et resultat som i mange tilfeller er usynlig, ikke sant?
Men i hvert fall når det kommer til oppfattet innovasjon tilbake til det, så tror jeg nok at vi begynner å se... Ja, vi begynner å være tilbake til... Hva var det? 2007? Der telefonene var før iPhone kom. Hvor var telefonen? Du hadde Nokia-modellen og du hadde Blackberry-modellen, og der stoppet det egentlig. Du hadde bare fortsatt et marked som økte veldig, veldig fort. Double-G-growth selvfølgelig.
Men selve designet var omtrent det samme, og du hadde bare slidbare tastaturer og sånn, og så kom iPhone. Så med mindre noen, Google, Apple eller whoever, kommer med en ny design som gir oss alle paff,
og som starter en ny bølge av folk som er desperate til å kjøpe den nye telefonen. Så ja, det vi kommer til å se er at det bremses, altså markedet bremses, veksten bremses, og at folk ikke ser så
De ser ikke et stort behov for å bytte telefon, ikke sant? Altså da blir det, altså telefon går vekk fra utility til å bli mer en sånn forfengelighetsprodukt eller fashionprodukt. Ja, det er det som Apple har prøvd siden tidens morgen, ikke sant? Ja, og det kan jo opprettholde et visst salg da, ved å komme med nye ting som... Jeg tror at det kan dempe fallet. Og du ser at markedsvandringen av Apple i verden faller.
Det er bare at de har klart å kompensere det med høyere priser. Det er derfor de kommer med iPhone X. 12 000? Ja, men de som har penger til det, og som vil kjøpe den, så kjøper de den. Men rumor sier, vi må se de neste detaljene når Apple kommer med den, men ryktene går at iPhone X ikke er så bra som de har trodd.
Ikke rart når de i tillegg har en iPhone 8 ved siden av. Du skjønner at det begynner å si, hva kan vi gjøre for å selge mer? En sånn, jeg vil ikke kalle det desperasjon, men i hvert fall en urge til å selge mer, for de merker det rett og slett vekstende av der. Yes, en aller skisse ting. Amazon kjøper Ring, som er en sånn smart ringklokke, for 1,2 milliarder dollar.
Det er en smart tingklokke med kamera som kan styre låsen på hjemmet ditt og alt som kan slippe inn folk mens du er på kontoret. Hvorfor gjør de det? For det første er det fordi de vil ha deg mer og mer i deres ekosystem. Amazon har blitt veldig flink på det.
Amazon har Alexa. Et av de tiltrekningspunktene som Alexa har, er at du kan kontrollere dupediten hjemme. Og dette er nok et dupedit som sannsynligvis Amazon ser som kommer til å ha en stor betydning for deg og for meg i fremtiden. Den andre grunnen er data. Når er du hjemme? Når er du ikke hjemme?
hvem er hjemme? Og det, når du tenker akkurat det setet med data med når kan vi levere det som en person har, en forbruker har bestilt på Amazon, da begynner ting å gi ganske mye mening, ikke sant? Ja, og du kan slippe inn
Slip inn. Nettopp Amazon-folk. Jeg er Amazon, som er koden. Eller, hvis det er en kamera som kanskje kan pipe ut, hvem er den som kommer? Gjennom facial recognition, han er Amazon-fyren, den kan komme inn. Og det åpner egentlig nok et ekosystem, slags API, for i mange andre selskaper, se komplett,
kan bruke den på akkurat det samme, på akkurat samme måte. De kan gå og inngå i en avtale med Amazon, så Amazon, ok, du kan gå inn i, vi kan bruke facial recognition på deg, fordi vi har mange hushold som har dette systemet. Hva gir du meg? Apropos komplett, så er jo de satser jo også nå,
med sin åpne, altså, det er ikke en plattform da, men markedsplass med andre nettbutikker, som er på en måte et mottrekke da. Amazon og Zalando, så Rune Bjerke var ute og berømte
Komplett for å gjøre dette her. Ja, og jeg synes at jeg faktisk gratulerte han CIO-en komplett for et par dager siden. Jeg hadde et møte med han for noen måneder siden, og han nevnte det. Og de har klart det. Jeg synes det er utrolig bra. De har lansert det i hvert fall. Jo, jo. Altså har de lansert det?
Ja, de er lansert. Det som er veldig bra er at andre selskaper som egentlig ikke var i komplett system, de er med. De har klart å, det var over 100 partnere, å lage en sånn konstellasjon av partnere, en sånn kald ekosystem hvis du vil. Jeg synes det er i hvert fall veldig bra at de tør
og bruker en slusje på det, det synes jeg faktisk. Er det komplett på den lista fra Norsk Informasjonsindeks? Jo, det er vel på den lista, det tror jeg. Ja, det er nummer åtte, faktisk. Ja, så er det noe jeg er enig på komplett, og så er det at du kan kjøpe fra Gjerne, blant annet. Gjerne er enkelt, fordi de hører Karnika også, som er i Kagen. Ja, som er i begge. Men de har også andre, og det er det som jeg synes er utrolig spennende. Ja.
Det kommer til å innebære en skaleringseffort også. Så kanskje blir de en av de selskapene som BCG sier at det skal være. Altså at man bruker ressurser og er klar over risiko-risiko-reward-balansen. Ja. Da får vi avslutte. Tusen takk for i dag, Salvador. Vi høres igjen om ikke alt for lenge. Det hører på deg. Vi snakkes. Det gjør vi. Hei, hei.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.