Årskavalkade: Det viktigste som skjedde i 2017

Hei, og velkommen til en ny episode i Skifters podcast om den digitale internettøkonomien. Og med meg i studio har jeg som vanlig Salvador Baie. Hallo Lukas, god morgen. Hei, og Salvador er dagleder i Intellis, som driver med rådgivning og... Hva mer gjør du? Det er også foredrag og grådgivning. Og så skriver jeg i min egen blogg, som jeg har her. Og så har jeg spast til Esbaltist 24 også. Det er alltid det samme. Det er teknologi, ledelse og innovasjon. Stort sett corporate innovation. Jeg er journalist i Skifter. Før vi går i gang, så må vi si noen ord om disse stillingene vi har på skifter. Vi har noen stillingsanser her, som er ganske spennende. Blant annet en som kom i dag, og det er 657-kollektivet, altså Coworking Space 657, som søker en ny sjef. Så det er et veldig spennende sted å jobbe, så sjekk det ut. Ellers så er det DEFA på utvikling til utviklere. Det samme er NAF, digital, og VG PartiStyd søker en modig forretningsutvikler. Da skal vi gå videre. Og i dag så tenkte vi å snakke litt om året som har gått. Jeg begrenser meg litt tilbake til rundt april-mai. Vi startet der. Ja, det er der vi startet vårt lille eventyr her. Eventyr, er det ikke det? Jo. Men de tingene vi snakker om er ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. Så vi kan jo begynne med det som er mest aktuelt, og som vi hadde faktisk en podcast-episode om, og da var det om Netflix ville dø. Og det var fordi at Disney tidligere annonserte at de skulle lansere sin egen streamingtjeneste i 2019, og de skulle fjerne alt til innhold fra Netflix. Fra 2018? Fra 2018. Og i forrige uke så ble det jo klart at Disney kjøper opp Fox. Your first 21th century Fox, altså den delen av Fox som lager content. Ja, film og kabel-tv-delen av Fox. Og da sitter de på et veldig stort bibliotek av underholdningsinhold. Fox hadde en stor egnedel i streamingtjenesten Hulu, eller de har vel det, fortsatt. og er så veldig store på kabelsiden, altså kabel-tv. De har det Simpsons. De har det Simpsons, ja. De har en del, hvis vi skal snakke superhelter, så har de en del superhelter som X-Men og Deadpool, som jeg synes er interessant. Altså, nå har de Disney Marvel, ikke sant? Med Avengers og... Ja, og plutselig så har de lisense på DC Comics også, så det er egentlig ganske interessant, da. Ja. Har de på DC Comics? Nei, unnskyld, X-Men var fortsatt på Marvel. Jeg tror det var Warner Bros. X-Men har fortsatt på Marvel. Både X-Men og Deadpool. Men nå har de hele Marvel-universet. Ja, Fantastic Four. Fantastisk bra film. Dårlige filmer. Det holder unna de. Ja, Ja, og da betyr det jo at Disney nå bare styrker sin posisjon ytterligere, og at Netflix er nok nærmere enn død, men samtidig så er det nok en liten overdrivelse å si at vi tror at Netflix vil dø. Netflix satser jo uten like på sitt eget innhold, bruker 8 milliarder dollar i år, mens til sammenligning bruker HBO 2 milliarder dollar. Men hva betyr det at Disney kjøper Fox? Hvorfor gjør de dette? Det er vel egentlig at de kjøper det, fordi Disney har sett at det er streaming som er fremtiden. Og for å kunne sementere sin posisjon som en streamingaktør, så må de ha så mye content som mulig. For det som skjer med streaming er at det er små marginer der, og det eneste som egentlig kan gjøre at Disney kan oppnå den samme bunnlinjen som nå, som er ganske respektabel, så må de egentlig skalere opp på en global skala, altså på global basis, streamingtjenesten som de skal lansere nå neste år. Og den måten å gjøre det på er å kjøpe folks for ikke mindre enn 52,4 milliarder dollar. Ikke sant? Men selvfølgelig, det er en bett. Fordi jeg leste, det var i går, så leste jeg om en analytiker på CNBC som hadde gjort sine beregninger, ikke sant? Analytiker er veldig konservative da, og de følger etablerte foreningsmodeller. Men i hvert fall det han sa var at det blir veldig vanskelig for Disney å tjene de samme pengene som de tjener nå hvis de går over til bare streaming. Så jeg tror at det er nesten, jeg ser på dette nesten som en defensiv move, for de ser hva som kommer, de ser hva som er fremtiden, og de vil disrupte seg selv før andre gjør det, ikke sant? Velviden at det kanskje pengene, altså pengemessig, ikke kan sammenlignes helt ennå på det de hadde fra før, men alternativet er kanskje døden. Så jeg synes det var et veldig, veldig smart trekk av De kjører ikke noen kastenergi. Nei, de kjører ikke det. Selv om de tjener masse penger på Symbian-telefonene sine. Nettopp. Og så er det dette med Hulu, der Fox hadde 30%, Disney 30%, nå har Disney 60%. Komkast tror jeg har 20%. Hva som komkast kommer å gjøre med det, det er veldig uvist. En ting er jo de andre streamingselskapene, men en annen ting er jo kabeltv-selskapene som lever av distribusjon. Hva skjer med de når innholdet nå i større grad vil produseres hos distributøren som Netflix og Disney. Det er en sånn trend som vi kommer tilbake til. Man går direct til konsumer. Man hopper over distribusjonsstedet. Det er veldig interessant. Men vi må ikke glemme hvem som ser på TV og på kabeltv. De som ser på kabeltv ennå er de som er over 45, tror jeg det er. Jo, det vet jeg. Det er over 45, stort sett. Ja. gjennomsnittlig da. Og det er de som egentlig har penger. Og det som vi har sett også i Norge er at reklamen på TV blir dyrere og dyrere. Jo, men når innholdet forsvinner fra kabeltv da? Men det som kommer til å skje, altså innholdet forsvinner fra kabeltv gradvis, og det som kommer til å skje er at antagelig så det er en teknologi som bærer som kommer til å forsvinne rett og slett. Vi må ikke glemme heller at Laos i Comcast, som er kabel-TV, de eier også sin egen telekominfrastruktur. Samme skjer med Gett her i Norge og de andre telekomoperatørene som også har kabel-TV-selskaper. Altså, slik at jo mer vi konsumerer av data, desto mer disse selskapene kommer til å til å ha i omsetning. Bunnlinjer er kanskje en annen sak, men i hvert fall i omsetning, disse operatørene. Så det er menn som management av innhold som integrert verdikjede, ja, kabel-TV kommer til å ha det litt tøffere. Helt klart. Vi har ikke tid til å snakke så mye mer om dette her, men konklusjonen er vel at content is king. Content is king. Og den store kampen vil jo da handle om å å identifisere og tiltrekke seg det kreative talentet som kan produsere et innholdet? Jeg har en hypotese, vil du høre? Min hypotese er at Netflix kommer til å bli noen content, en innholdsleverandør. Fordi Netflix lever av vekst. Verdien i selskapet er basert på vekst. Hvis Disney begynner å ta en stor chunk av veksten, og analytikerne som alltid har hylet Netflix for at de har så mye vekst, og det er den historien de har solgt, når plutselig veksten ikke er der, så tror jeg nok at Netflix kommer til å ha store problemer med å opprettholde den infrastrukturen de har. og de antageligvis jeg anser som logisk da at de fokuserer på å lage godt innhold som de kan selge til alle de som streamer til deg og meg Så jeg har jo både Netflix via Play og HBO HBO bruker ikke så mye, men det er noe der som jeg bare må ha. Så det er det unike innholdet. Så det betyr jo ikke nødvendigvis at det er bare plass til én aktør. Folk vil nok ha flere abonnemanger. Men viktigheten av unikt innhold blir jo ekstra viktig da. Ja, og når vi sier content isking, så er det kanskje lurer på for selskapet som Netflix da, som ser for seg, eller som kan se at aktørene som Disney tar en posisjon i det som er deres marked, deres industri. Jeg tror at det er logisk for dem å bli veldig gode på det de er gode på. Og det de er gode på er å lage godt innhold når de vil. Det er faktisk, jeg tror det kan være en fantastisk fremtid for Netflix på akkurat det området. Bare sånn i litt i relasjon til, bare sånn for å ta et annet tema som egentlig ikke har skrevet opp, men det er jo dette med nettneutralitet som vi diskuterte sist. Det vil jo spille litt inn her. Fordi hvis da distributørene, kabelselskapene eller internet- eller ISP-ene nå begynner å kan tjene mer penger i tilgang til internet, så vil jo det ha konsekvenser for For Disney. Ja, det kommer til å ha konsekvenser, men vi må også skjønne at vi forbrukere har blitt veldig bortskjemte. Hvor mye betaler man egentlig for å med Netflix nå? 99,999 kroner og sånn. For all you can eat er ganske aggressivt foreningsmodell, ikke sant? Så jeg tror at nettenektorektet kommer til å spille en rolle. Jeg tror ikke at den rollen kommer til å være så stor som mange frykter. Rett og slett fordi hvis hvert telekomoperatør i verden må ha penger fra disse globale selskapene, så går det rett og slett ikke an. Så det blir en sunn knivning mellom aktører i en verdikjede, der alle er interessert i at du, Lukas, og jeg, Salvador, konsumerer content. Så jeg tror det blir en sunn kamp der, som etter hvert kommer til å ha, hva kan man si på norsk, at det kommer til oss til gode, nå sannsynligvis. Ja, det kommer forbrukeren til gode. Ja, det kommer forbrukeren til gode. Yes, vi kan ikke ha en episode uten å snakke om bitcoin. Altså når man skal snakke om ting som har skjedd i 2017, som har hatt en fantastisk vekst. En ting er bitcoin, en annen ting er alle sitt andre kryptovalutene, som var i kjølvannet av Jeg så det var en oversikt over de 100 mest populære kryptovalutene, hvor 98 hadde hatt en solid vekst i 2017. Ja. De dukker opp under en lav sko, og i relasjon til det så er dette med ICO, eller Initial Coin Offering. Det å selge tokens, lage sin egen kryptovaluta. Hvis det er for å utsette aksjer, så selger man sine egne tokens, ikke sant? Det må vi si var en nyvinning, eller ikke i 2017? Det var det. Det var noe nytt. Det var noe nytt, i hvert fall på den skalen som vi har sett. i den skallen som vi har sett, men regulatoriske myndigheter ser veldig alvorlig på det. Fordi det er mye juks og mye skam, rett og slett, knyttet til det. Fordi egentlig, i mange tilfeller, er det bare noen som skriver en white paper og sier, nå blir vi den nye bitcoin, og så klarer noen å selge det videre til noen som er grådige og... grådig nok til å kjøpe disse nye kryptovalutene. Og ja, nei, det er i Kina blitt forbiden. Og FCC, unnskyld, nei, SEC, the Securities Exchange Commission i USA, de har allerede kommet med en advarsel om at you are on your own risk, fordi det der er ikke... Det er mye risiko knyttet til sånne i siden vår. Ja, det er det. Apropos bitcoin, så var det en sak på skifter om at bitcoin i neste år trodde at bitcoin kommer til å styrke seg like mye i 2018 som i 2017. Ingen som vet. Det er 16-gangeren. Det er veldig mulig, men det har vi diskutert før. Men det er viktig å skille mellom bitcoin, som er en egen greie, som er basert på en blockchain-teknologi, som er veldig spennende. Og så har du en del andre kryptovalutaer som faktisk bringer litt mer til bordet. Ja. enn bitcoin som har et Ethereum for eksempel som kan brukes for smarte kontrakter og i Jota, norske delvis norske som er på betaling det er ment for betaling for Internet of Things at maskiner kan betale til hverandre bare borsk inn i et stort beløp det er utrolig akkurat det er veldig spennende Det vi kan si for 2018 er at bitcoin ikke vet hva som kommer til å skje med den greia, men blockchain og at vi kommer til å se flere applikasjoner. Det kommer vi tilbake til i neste episode om 2018, enn å snakke om 2017. En ting som har blitt mer snakket om er jo smart speakers, eller lydassistenter, digital assistenter. Og hvor Amazon Echo er i fremsettet. Der har de hatt en en eksplosiv vekst i 2018. Jeg tror det er noen tall fra Forrester som tyder på at de har hatt en 300% vekst. Det har gått fra 7 millioner sånne assistenter solgt i perioden 2014-2016 til man forventer 25 millioner enheter solgt i 2017. Og så sier Gardner at i 2020, altså det er om tre år altså, da kommer 75 prosent av alle husstander. I 2020? Jo, i 2020. Jeg har en tale for Forrester. Jeg har Gardner, men du har sett. Forrester er bedre enn Gardner da. Det spiller ingen rolle på. Om veldig få år så kommer en stor andel av alle husholdene i USA til 75% sier Gartner i hvert fall, til å ha en sånn assistent. Og det er jeg ser for meg at det der kan bli en så like stor revolusjon som iPhone ble. Fordi det endrer både hvordan innholdet aggregeres, hvordan innholdet velges, og hvordan du kjøper, ikke sant? Gjennom disse assistenter. Du snakker til en maskin, Du kommer ikke til å ha to assistenter, så enten velger du Amazon eller Google Home, ikke sant? Amazon Alexa eller Echo eller Google Home. Men du spør om en ting, og du får tilbake et svar. Og det har mange konsekvenser, blant annet som vi har snakket om før her, at Amazon i USA selger bare sine egne bleier og sine egne batterier, og de har blitt markedsledere på veldig, veldig kort tid. Samtidig som jeg tror vi går mot en mer og mer foreningsmodell innenfor markedsføring som er basert på betalte anbefalinger. At noen som vil selge, la oss si, tannbørster. La oss si, Jordan, du sier vi vil ha en tannbørst, Alexa. Og så sier Alexa, ja, altså samme som før, eller vil du prøve den nye tannbørsten fra Colgate eller fra Jordan? Og du sier kanskje nei første gang, du sier kanskje nei andre gang, men du sier kanskje ja tredje gang. Og da har du plutselig gått over til en ny brand. Der kommer du til å definere mye, kan definere mye av det som blir vår hverdag. Men blir det innenfor sånne lavinteresseprodukter? Du kjøper ikke en bil på Alexa? Nei. Nei, er du sikker? Nå skal du høre. Du vil kjøpe på transport da? Ja, du kan kjøpe på transport. Men ikke bil? Nei, men vil du høre noe morsomt da? Jeg har hatt en del kontakter med bilindustrien i det siste, og vet du hvor mange, altså i gjennomsnitt, hvor mange besøk en bil kjøper før gjorde i en sånn bilforhandler? Fire. Vet du hvor mange de gjør nå? En. mellom 0,7, 0,7 og 1,4. Ja, så det er akkurat det. Ikke sant? Det jeg mener med det er at når du har bestemt deg, så kanskje er det bare å bestille via... Du bestiller ikke på lyd. Alexa, kan jeg få en... Nei, ikke en. Men det er kanskje at du, Alexa, den passaten som jeg har bestilt et eller annet sted, kan du bare gi klarsignal? Ja, men det er veldig... Nå er det ikke mer sannsynlig at du bruker den til å bestille en reise. Jo da. For folk skal ikke kjøpe bryllup lenger. Jo da, altså det som er standard, det er det på en måte det du spør, ikke sant? Ja. Alt som er standardprodukter. Ja, og så hvor det ikke er så farlig. Det er ikke så farlig i hvert fall å prøve. Ja. Men at det ikke er farlig å prøve, det er mye som du finner i en butikk altså. Ja, men du kjøper ikke klær. Nei. Nei, for de må se hvordan klærne ser ut. Selvfølgelig. Det er derfor, tror jeg, at det kommer en Eko med skjerm. Ja, det har kommet en der. Ikke sant? Du har Eko Show, som Google ikke vil være med på. Ikke vil ha YouTube på. Så det er vi, altså, Husk at så mange muligheter som man ikke så da iPhone kom. Jeg så alle mulighetene. Du er veldig smart. Men så mange muligheter som kom, gjetter du kan da. Det er mye som det er umulig å spå. Men det som er helt klart er at hvis den progresjonen man forventer med disse assistenter og hvordan de skal ta over våre hjem, hvis det bekreftes, så kommer flere og flere smarte mennesker til å lage det man kaller skills eller applikasjoner for disse assistentene. Og vi kommer til å nette opp. Og hvem sier at disse assistentene må være bare i den silinden eller sitte i mobiltelefonen? Kan de sitte overalt? Ja. corporate venture, altså av det at store selskaper begynner å investere pengene sine i små selskaper, og ikke nødvendigvis skal kjøpe av hele selskapet, men det er også, men bare... Det er en posisjon. Vi har jo Obos, som kjøpte seg inn i Ottovo i Norge, vi har DNB som kom med nytt venturefond nå, sparebank igjen med 300 millioner, Orkla, kjøpt seg inn i YourMD, legetjenesten, og satt seg på å kjøpe seg inn i e-commerce, sammen med Egmont, og så skips det vekst, eller skips det growth. Alle er der. Gjør ting, og Og i forbindelse med dette her, så er det snap sale. Snap sale-saken er jo litt viktig. Ja, det er egentlig en veldig fin historie, hvis du vil se på det hele. Det er en fin vaksine. Ja, nettopp. Fordi nå, post-snap sale, så er jo alle veldig opptatt av å gjøre ting helt riktig. selv om man kan diskutere hva som er faktisk i den saken. Men det som er sikkert er at det var kanskje ikke en optimal måte å investere i et vekstselskap. Og det tror jeg også Shift selv innser, noen som har endret sin modell litt. De skal ikke ha kontroll på alt de gjør. Men dette med corporate venture, det begynte for alvor å røre seg litt i Norge. Og jeg ser at Oboe skal bruke 100 millioner nå. Det er jo små beløp. 250 millioner hos DNB Venture, som utgjør mye av 1-2% av vårt skudde. Det er jo forløpig småbeløp, men de begynner å røre på seg. Så det er en sånn ting som egentlig har vært ganske vanlig i USA og resten av Europa. Bankene i Europa har jo tradisjonelt investert i startups over lengre tid. Men i Norge er det... Jeg vet ikke, er du ikke enig? Jeg er veldig enig, og da har vi to konsekvenser av det. Det ene er at Ja, kanskje. Disse corporations går ikke helt i første fasen når disse start-ups starter. De går inn i selskaper som vanligvis har vist en eller annen form for verdiskapning. Så jeg tror nok at vi må huske hva Snapsell var. Snapsell hadde ingenting. Så det mener jeg at snabbt sett har hatt to sider av samme historie. Den ene siden at ja, disse corporations de har blitt mer sånn ok, pressen kan peke frem av oppdaget ting og dette kan eksplodere oss i ansiktet. Men på en annen side, hva gjør de? De satser på selskaper som egentlig allerede har mer etablerte. De kan vise til at de har skapt verdi, de har kunder, de har en eller annen form for omsetning. Så jeg tror at det kan ha en effekt når det kommer til i hvilke selskaper som Shipstead og DNB og de andre kommer til å investere i. Og da blir disse selskapene mer og mer avhengig av Innovasjon Norge. Er det bra? Er det dårlig? Jeg synes at... Eller at det kommer flere engelinvestorer. Eller at det kommer flere engelinvestorer. Det er ikke sannsynlig, men det er mulig. Altså, det er sannsynlig. Synes du det? Ja, alt tyder på at det vil bli flere. Ja, kanskje. Det er jo, altså det er, man legger til rette skattemessig for det. Det er større bevissthet rundt det. Man har flere arrangementer som Angel Challenge. Altså det skjer ting der. Det blir ikke færre. Det blir jo flere. Nei, jeg sier ikke det er færre heller. Men jeg vet ikke om de som kommer kan komme. for sånne store giganter som satser på disse små selskapene. Men det får vi se. Det får vi se hvordan det går. Men jeg vil si at det er to sider av samme sak. Ja, det er veldig bra at det blir mer corporate innovation, Ja, men på en annen måte er de mer med å fokusere på det som selskapene allerede har vist, enn for vekst og verdiskapning. Så det er det endret noe. Statsselv endret hvordan corporations kommer til å investere i startups i fremtiden. Det er helt riktig. Ja, det er ikke sikkert de gjorde det, men vi tror i hvert fall de gjorde det. Vi tror det. Alt yder til det, i hvert fall når vi ser på hvordan Corporations Norge har begynt å styrke deres satsing på startups, men den typen startups. Og så litt apropos DND, så har vi jo Vips. som er verdt å nevne, som først vant kampen mot M-Cash, og nå sist mot MobilePay. I Norge? I Norge. For MobilePay er jo egentlig dansk bank, og er stor i Danmark. Men det var jo en godt utført kamp fra Vips sin side. Nå er jo de alene, mer eller mindre, og skal satse videre. Det har inngått samarbeid med Bank Accept. Ja, sikkert det koster penger til banken. Ja, for de har jo enorme utgifter på det. Ja, ikke sant. Men det spennende nå er jo hva som skjer når Apple Pay og disse andre globale aktørene kommer inn på markedet. og så videre. Men VIPS, det er jo en bra innovasjonshistorie fra DNB. Det var ikke veldig revolusjonerende i seg selv, men de klarte å kapere et nytt område innenfor en relevant betalingsmetode. Og nå utvidere. Hvis deres mål var å ta en lederposisjon, en ledende posisjon når det kommer til betaling for PST2, Payment Service Direction 2, der er det Ektiv Bender 2, så har de gjort det helt riktig. De har det gjort etter boka. Og Emkars hadde aldri en sjanse. Det var Sparebankens systeme som kjøpte Emkars. Det er jo Emkars som utvikler det, ikke? Jeg tror det var Sparbank 1 som kjøpte... Ja, men de kjøpte av de lisensierte teknologiene fra AUK. Men la oss si det på en måte. Sparbank 1-systemet lanserte mCash som en konkurrent på til VIPs. Der var jeg for sent. Nettverkseffektene var allerede i gang. Du stopper ikke dem. Hvor viktig er navnet egentlig? Jeg tror min kollega påpekte det. Du kan vipse, det kan bli et verb. Det er så lett å si. Du kan ikke m-cache. Jeg skal m-cache. Eller mobile pay. Ikke sant? Det er derfor jeg sier at de gjorde det aldri riktig. Fra hvor enkelt det var, til at de nådde nedførelseffekter veldig fort. De skjønte hvor viktig det var å markedsføre det hevlig, Og de valgte et navn som man kunne bruke i mange anledninger. Og så var de veldig tydelige på at de traff riktig behov. Ja, de traff riktig behov. Det var en friksjon i det å betale venner penger, altså overføre penger til venner. Det var en friksjon. Nå kunne jo mCash og Mogapay, de var jo mer fokusert på å betale med mobilen, i butikk og den type ting. Men NIPS hadde som primærmål å løse det behovet. Betale mellom venner. Og jeg tror det var nøkkelen til suksess. Selvfølgelig. De kom inn der hvor det var størst friksjon. Det er det jeg sier. De gjorde alt etter boka. Var det flaks? Nei. De fant seg et segment. De fant seg et segment der friksjonen var stor og som var undersevert. Men de hadde jo vært... Der definisjonen er disrupsjon egentlig. og da, når de hadde, når de fikk det segmentet, så begynte de med andre, da hadde de en kritisk kundemasse, og da kunne de pumpe inn flere tjenester. Så de gjorde det etter boka. Var det bevisst? Eller var det flaks? Ja, altså, Du gjør ikke så mange ting riktig. Og så er det Flux, og så i den lenger... Men lærte de deg Value, den forrige appen de hadde med Telenor? Ja, det tror jeg nok. Ja, men det er ikke Flux. Du har en historikk. Du har lært fra før. og så gjør du ting etter boka selvfølgelig kan det være et flaks selvfølgelig det men ikke vet jeg men det kan vi ikke vite det vi kan vite og det vi kan si er at alle som vil se på en suksesshistorie på hvordan man disrupterer et marked der friksjonen var stor og var underservert og hvordan man kan vokse seg videre basert på akkurat den den nischen der da kan de se på VIPS. Flaks eller ikke flaks, så gjorde de det helt riktig, til og med å velge navnet. Så det er 5% flaks, og så hadde de gjort det i 5% riktig. Ja, kanskje. Vi må videre. Jeg vet ikke hva jeg skal ta først. Vi snakket litt om PSD2. Nå er jo det noe som kommer til å... mest sannsynlig blir implementert. Det er ikke sikkert det vil bli implementert i løpet av 2018, men det er jo til planen. Det kan hende det må utsettes litt, men PSD 2, det er payment service directive 2, som er det direktiv som gjør at banker må åpne sine til tredjepartsaktører. Og bankkontoer, ikke sant? Ja. Informasjonen fra den bankkonten. Og på grunn av dette her, så er det jo veldig mange startups nå, og veldig mange som forbereder seg på det som skjer i 2018. Så det har vært veldig mye snakk om PST2 nå i et par år. Det er jo mange ideer som kan bli klekket ut på grunn av dette her. Og sånn sett har jo reguleringen Sånn sett har jo reguleringen kanskje inspirert til innovasjon, eller i hvert fall lagt rette for å tenke nye muligheter. La oss si at du som en aktør kan, ok, la oss si at jeg får tilgang til en kundes bankkonto i DNB, hvilke tjenester kan jeg bygge på toppen av det? Det er jo ting man ikke kunne ha tenkt tidligere da. Nei, det er helt riktig. Her er det to aspekter også, synes jeg. Er det sånn at man kan ta med bankkontoen også? Altså det som... Det som etableres som payment-aktører, ikke sant? Du kan... betale gjennom dem, og de ordner da saken med banken som egentlig blir en infrastrukturleverandør i hele verdikjeden. Jeg ser to sider av denne saken. Den ene siden er veldig positiv for oss forbrukere, og det er at vi kommer til å se en økende innovasjonstakt der. For det er mange som kommer til å prøve å bruke den nye døra som er åpen nå rundt betaling for å gi deg betaling, gi deg enda mer tjeneste på det. Det kommer sikkert mye innovasjon og mange ideer rundt det der. Det er tre aspekter. Den andre aspekten er at det er ikke så mye penger i betaling. Med minne man snakker om betaling oversi til andre ledere i verden. Men det er ikke så mye penger i betaling egentlig. Det som bankene er veldig redde for er at noen andre posisjonerer seg mellom dem og kunden, og plutselig begynner de igjen å selge andre ting enn bare betaling, og da blir bankene litt mer redde. Det er lån og strukturerte produkter som bankene egentlig tjener penger på. Men hvis noen begynner å kaple den nischen og ekspandere inn i andre tjenester, begynner å selge bitcoin for eksempel, da begynner du å sementere et forhold til kunden som banken ikke vil miste. Det tredje aspektet er at er det riktig å gjøre det? Riktig å gjøre hva da? Å gå til en institusjon, et selskap, og si fra nå endrer vi i EU-kommisjonen din forleitingsmodell fordi vi vil. Er det riktig? Hadde det vært veldig fint at noen hadde kommet til deg, Lukas, og sagt at du var fra nå? i skifter og så kommer det til å gjøre forholdene skal bli endret på den måten. Så du er en markedsliberalist, så du vil jo si nei? Jeg stiller spørsmål til det. Jeg stiller spørsmål hvor legitimt det er å gjøre noe sånt, rett og slett. Fordi det kommer til å ha andre konsekvenser også, og det er at du kan forvente at det kommer mange cowboyer som kommer til å til og med, altså etter hvert er det ikke usannsynlig at de betaler deg for å gjøre betaling gjennom deres system Så det blir mye penger som blir investert i noe som i mange tilfeller, tror jeg, er den min betta, kommer til å bli en misallokering av kapital, som vi har sett i andre deler i verden, i internett, alle disse unicorn som ikke klarer å tjene en kroner etter ti år, ikke sant? Det er en misallokering av kapital i samfunnet. Så det er det tredje aspektet som jeg ville nevne rundt PC2. Ja. Yes, en annen ting som har vært mye snakk om i år er jo AR og VR og AI, ikke minst. Og AI First og AI as a platform. Google sin keynote, ikke keynote, men sin presentasjon på i mai. Det var bare AI. Kun AI. Og AI blir det nye mobil. Det nye pervasive technology, vil jeg si. Ja. Ikke sant? Det er det det blir. Det blir en teknologi som kommer til å inkorporere de sialedupuditterne vi har, som kommer til å samle data og gjøre vår hverdag bedre, hvis GDPR tillater det, i hvert fall i Europa. Vi kommer til å snakke om GDPR litt senere også, tror jeg, i neste podcast. Og det blir per basic. Jeg tror at kunstintelligens maskinlæring kommer til å endre vår liv på en måte vi ikke aner. Altså jeg tror at det blir et bedre liv. Baksiden igjen av medaljen er at det virker som det er igjen de fire store, fem store, som begynner å kappre alle ressurser rundt ei. Altså Google, Amazon, IBM, Microsoft, og delvis Apple. Men AI i seg selv, teknologien, er jo ferdig med å bli hyllevare. Altså i teknologien i seg selv, Du kan plugge deg til Google Brain. Så det viktige her blir jo data, ikke sant? Og det de fire store sitter på er jo data. Så de har en sjanse til å kunne akselerere veldig, veldig fort. Ja, og det er derfor jeg, noe av det som jeg har diskutert her også, eller påstått, er at nå er en... Jeg vet ikke om det er en offensiv mekanisme, i hvert fall en defensiv mekanisme, en forsvarsmekanisme. Det kunne vært at de ulike aktørene i Norge som samler data, at de begynner å samarbeide. Ja, det tror jeg også ble helhetssensielt. Jeg håper at de ikke bruker det så norske uttrykket «Vi følger med». Fordi de har ikke tid til å følge med. De må gjøre noe. Så alle de fra media til retail, alle de som har data om strømkraftselskapene, alle de som er norske og har data, har den nærheten til deg. Jeg tror det er på tide at de tenker skikkelig hvordan de skal samarbeide. Det blir en utfordring på grunn av GDPR. Men de må, som datatilsynet sa jeg til meg, da må aktørene som blir truffet av GDPR finne nye måter å tenke på. Jeg synes det var litt shallow svar på kanten av ansvarsforskrivelse. Men ja, aktørene i Norge må begynne å samles rundt det som egentlig er på en måte infrastruktur, eller en common field, ikke sant? Det er data. Og ha de data for som en forhandlingskort. Og et overlevelseskort. En overlevelseskort, ikke sant? Ut av fengselkortet. Slik at de kan ha en verdi for deg, Lukas, og for meg. Og spille på det for å gjøre de tjenester de har, og andres. Bedre. Amazon kjøpte Whole Foods- Altså en stor amerikansk matvarekjede som har fokus på organisk matvarer. Det er litt sånn high end. Ja, og så slasjer de prisen 43% første dag. Ja, så de gjør det, ja. Ja, og det er jo litt sånn interessant når en digital aktør beveger seg inn i det fysiske markedet. Og det er ikke første gang Amazon har gjort det. De har jo også lansert disse Go-butikkene sine, og de har også noen fysiske bokhandlere. Men de gjør det på en litt annen måte. Og målet deres er kanskje å kombinere det beste fra det digitale med det beste fra det fysiske. Fordi vi er jo fortsatt fysiske mennesker. Enn så lenge. Vi går i butikken, og vi har et behov i den fysiske verdenen. så lenge. Så det er jo interessant. Og Amazon sin virkelig, altså de har jo, de brer seg ut i alle områder. Så det er ikke en, og vi diskuterte jo det når vi diskuterte Amazon, dette med komplett og de norske nettandelaktørene, og når Amazon mest sannsynlig skal åpne lager i Sverige, og kommer til Skandinavia, så og hvordan skal man kunne konkurrere mot det? Og det er vanskelig å konkurrere mot noe som er alt. Noe som ikke har som eneste... Målet deres er jo å selge deg ting, selvfølgelig, men de vil selge deg alt. De vil være den eneste aktøren mellom... mellom kunde og produsent, og i mange tilfeller produsenter selv. Helt riktig. Og de bruker jo alle virkemidler, ikke sant? De går inn i AI, de går inn i stemmestyring, de går inn i hardwareproduksjon, de er altomfattende, omnipotente Amazon, så 2017 var vel det året hvor de virkelig viste muskler på den måten. Nå skal de ekspandere. Nå skal de kippe ut Echo til 60 i Nyland. De skal prøve å kapre det grensesnittet. Før Google gjør det. Før Google gjør det. Det er det de er. Helt riktig. Men Google selv... Google... Amazon har en distribusjon, og de har produkter, mens Google har jo ikke det. Så Amazon kan komme til markedet med relevante tjenester mye raskere enn det Google kan? Ja, ikke sant? Jeg synes at dette er uhyre interessant. Men når folk spør meg, så hjelper jeg å si at se på USA. Se på hva som skjer da. Fordi det er en åpen krig mellom Amazon på den ene siden, og Walmart på en annen side, eller kombinasjon Google Home og Walmart på en annen side. Walmart er en profitable business. Det har alltid vært. Google klarer så vidt å tjene penger. Walmart har en aksjonærbase som krever penger. Tjener ikke Google ganske mye penger? Jeg sa Google, jeg mente Amazon. Ja, ok. Jeg mente Amazon. Amazon klarer så vidt å tjene penger. De klarer utredningsvill da. De kan være produktarbeid, men de tar det ut i vekst i stedet for. Det kan vi diskutere. For det er noe man kan diskutere grunnlig. Det kan vi ta en annen gang. For jeg er ikke så enig. Jeg tror at Amazon ikke bare vokser for det de vil, de vokser for det de må. Men det er en annen sak. Det kan vi diskutere en annen gang, for det er veldig interessant. Da må du gå rett inn i regnskapet og balansen og se hvordan det ser ut der. Men, jo, hva skulle jeg si? Walmart leverer gode resultater hvert år, men de har noen aksjonærer som, altså aksjonærene vil ha penger. Amazon leverer så vidt at de har penger, altså bunnlinje, men de har fått kartblansj av aksjonærene som bare er opptatt av vekst. Og så har du Google imellom, som har alliert seg med Walmart. Walmart ser hva Amazon gjør, Google ser hva Amazon gjør, ikke sant? Og det har etablert seg den kampen mellom disse to leirene. Og alt som vi ser rundt er støy. Det som vi må se på, hva er det som egentlig skjer i USA? Fordi disse gigantene er globale, så er det som vi kommer til å se også i andre land. Google kan ha en sånn avtale med Rema 1000, for eksempel. Så det er, se hva som skjer i USA. Her trenger man ikke å ha så mange hypoteser eller scenarier, egentlig. Sette seg ned, ta popcorn, øh, kose seg. Men hva slags blodig kant skjer i USA? Midt i ritelarmageddon, ikke sant? Så du mener at komplett-sjefen skal sette seg ned med popcorn og kose seg og se på hva som skjer? Og lære imens, slik at man ikke bare følger med. Du, vi må nesten avslutte der. Nå skal vi lage en episode til, nå, som vi skal publisere i... romhjulesuka. I romhjulesuka, ja. Og da skal vi snakke litt om hva vi tror kommer til å skje i 2018. Vi har jo nevnt noe nå, og så vil vi nevne noen andre ting. Og noen trender kan man ikke bryte. Noen trender kan man... Noen ting kan skje som kan være veldig overraskende, eller kan definere mye for resten av fremtiden fra 2018. Og de tingene kommer vi selvfølgelig ikke til å berøre, for de vet vi ikke hva det er. Vi kan ha våre hypoteser. Takk for i dag. Takk for i dag, Lukas. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.