Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Velkommen til Skiftersen podcast. Mitt navn er Kristine Askvik. I dag skal vi snakke med en som nesten har fått forvane å gjemme millioner av kroner i skogen og få folk til å lete etter dem. Vi skal få lære litt om hvordan denne gründeren og selskapet hans tenker rundt markedsføring. Velkommen til Skiftersen podcast, Alf Gunnar Andersen i Horde. Tusen takk. Veldig gøy å være her. Jeg er fastlytter, så det er gøy. Veldig kjekt. Nå i det siste har dere dukket opp
opp plakaten navnet på selskapet når Norge har spilt landskamper. Fortell! Ja, nei, vi er jo alltid ute etter gode muligheter for å bygge merkevaren vår. Så dette med at vi var på noen landskamper mellom Norge og Slovenia, det var jo litt tilfellighet at vi
Vi har få jævlig sånne forespørsler, og så er det litt avhengig av hva vi har av budsjettet, og hva vi klarer å forhandle. Så klart at vi forhandler en god deal nå, og så passer det med de andre tingene vi gjorde også. For vi liker jo helst å bruke kanskje budsjettene våre på litt mer spennstigere stønt, og veldig mye fokus på at vi heller ikke kan gi tilbake igjen til brukerne våre, sn, og
nødvendigvis bruker det på Google og Meta. Men for de som ikke så kampen, kan du fortelle hvordan det så ut? Hvor var det det hendte? Ja, du har jo disse her bannerne, holdt du på å si, som står ved siden av, langs stadionet. Og de fungerer jo sånn at det legges på digitalt i etterkant. Så det er jo kun folk i Norge som så hårde reklamen. Så det var ikke live på de som er på stadion, det er på TV-sendingen man ser det.
Så da stod det at Horde blir sjef i egen økonomi. Det er jo det vi jobber med, å hjelpe folk å bli sjef i egen økonomi. Og det var det og logoen, også det at vi hadde en julekalender nå da, når vi har gjemt en million kroner under juletreet.
Ja, så det har du gjort nå. Hvor er dette i juli 3 da? Det står i studio, og sånn disklemmer jeg at det ligger ikke en million kroner under juli 3 i studioet vårt, eller på kontoret vårt, bare så ingen får noen idéer der. Men vi har jo hatt en strategi hvor vi heller gir markedsføringsbudsjettet vårt tilbake til brukerne våre, i stedet for å betale dyredommet for Google særlig da, hvor det konkurreres ganske hardt i vår bransje.
Men så gjør vi litt sånne andre ting også. Vi har jo kjøpt litt hos blant annet Chipstead, som er eiervelskiftet overfor så vidt, og denne her bannerannonsen på stadionet. Så kommer det gode muligheter, så er ikke vi fremmed for det. Vi har litt sånn det vi kaller always on-kampanjer på Meta og Google, men
Men ja, vi tok en litt annen strategi da enn konkurrenten vår. Vi skal gå veldig inn i disse støntene om litt, men bare lurer på om du først kan fortelle litt om selskapet ditt. Hvordan startet det, og hva er det dere gjør for noe? Ja, det startet jo med at i 2016 så
hadde jeg et samlivsbrudd. Jeg er så gammel at jeg ble gift en gang. Når du har vært sammen med noen i nesten ti år, så har man opparbeidet litt fellesverdier. Det letteste for oss var jo at jeg betalte hun ut for bil og de type ting. Jeg hadde ikke penger til det der og da, så jeg valgte å ta et forbrukslån for første gang i mitt liv. Jeg kunne ikke forstå hvordan jeg kunne få 2% rente på et boliglån, men måtte betale 14-15% her.
og synes prosessen med å ta lånet var ikke superbra, og det å betale ned igjen også synes jeg var vanskelig hvis jeg ville betale ned før tiden, for jeg ville jo ikke betale dette i fem år da.
Så begynte jeg å sjekke hva tjener banken i dette spaceet, hva tjener disse låneagentene i dette spaceet, så så jeg at her er det mye marginer, det er dårlig produkt, da er det jo «your margin is my opportunity». Og på samme tid så var jo det at dette PST2-direktivet som Skifter har skrevet mye om, ble jo lansert i EU.
Og da tenkte jeg at her åpner det seg noen døra nå for å lage neste generasjons av finansiell teknologi og brukeropplevelser. Og det har jeg lyst til å være en del av. Så det dere tilbyr nå, hva er det?
Først og fremst er det å hjelpe deg å få oversikt og kontroll på økonomien din. Vi begynte jo der som skoen trykker mest, som er jo da kreditkort og usikret gjeld. Og så etter hvert har vi begynt å utvide et space vårt med flere tjenester, med kjekke boligverdiening, kredittskår. Nå ser vi på fakturer og betalinger. Kanskje løse det på en ny måte, sånn at du
for et litt bedre forhold til fakturaene dine. For mange nå er dette ting som bare skjer, og så har man ikke helt kontroll, så vi ønsker å gjøre det mer kontroll her. Så alt vi gjør er i den tråden at vi skal gjøre deg til sjef i egen økonomi. Vi skal ikke ta valgene for deg, men vi skal tilrettelegge for at du skal kunne styre økonomien din på en enklere måte enn sånn som du gjerne gjør det i dag. Men hvis dere begynte på en måte med å hjelpe folk med å kvitte seg med forbrukslån, og nå er det med å tilby det, henger det sammen?
Ja, det vil jeg si absolutt, for 95 prosent av det vi gjør er jo refinansiering. Så vi har jo egentlig ingen reklame for å ta en ny lån. Det er teknisk sett mulig å gjøre det, men det vi hovedsakelig gjør er jo at hvis du har flere kreditkortgjerner da, som gjerne har 20 eller 24 prosent rente, så kan du søke om å refinansiere det og gjerne få 12 prosent rente for eksempel da. Så for oss var det en veldig naturlig tidsplan
ting, altså en viktig del for å løse det problemet, for du blir jo ikke kvitt jævlig når man er natt, selv om vi hjelper deg å slette kreditkortene dine. Så da begynner vi å snakke med banker, og vi hadde jo egentlig en litt sånn annen strategi imot at vi ville ha sparebankene med oss på dette, og kanskje få de inn på banen her til å konkurrere og utvide, altså få enda større konkurranse, så du kunne presse rentene enda lenger ned. Men sparebanker er jo litt sånn rare vesener, og det er 150 år med kultur i veggene som er litt sånn bonde venner. Men
Så etter hvert måtte vi begynne å jobbe mer med de tradisjonelle bankene. Men pusha jo de også en del, og vil si at vi har hatt et positivt tilskudd for å skaffe et sunnere marked. Og så er jo, man skal ikke si at det er utelukkende på grunn av hårde, for hårde og gjeldsregister blir jo liksom lansert samtidig, men et
den sommeren i 2019, og de to tre påfølgende årene før renten begynte å stige igjen nå, så så du en klar nedgang i forbruksselg i Norge, og at folk hadde færre kredikkort. Vi har jo sendt hundre tusenvis av kredikkort til oppsigelse. Så vi liker å tro vi i hvert fall har hatt en liten påvirkning nå. Hvordan har utviklingen vært? Det var 2019, sa du. Hvordan har det vært etter det? Har det vært litt sånn...
Det falt ganske stabilt fram til ca. 2022. Så begynte jo renten å sno oppover igjen. Nå har jo det det siste halvandet år vært en stigende trend igjen. Men det er ikke på grunn av at folk
ønsker å bruke kredikkort eller ønsker å ta opp forbrukslån, det gjør at økonomien har blitt strammere. Folk får ikke det til å gå rundt. Folk må bruke mer kredikkort for mellomfinansiering, og flere tar gjerne et forbrukslån for å dekke de behovene de har. Men du sa 95% av det dere gjør, det er refinansiering, så dere er ikke ute og markedsfører disse 5%-ene, eller det dere gjør? Nei, det er sånn at du kan i mange tilfeller så er det gjerne at vi tilbyr for eksempel top-off da. La oss si at du har
96 000 du vil refinansiere, men så runder man opp til 100 000 for eksempel. Den type ting. Så det er alltid noen sånn, ja, jeg har noen regninger også, bare vi får unna i samme slenge for eksempel. Ikke sant? Ja. Men vi...
Vi pusher ikke på det, kan du si. Nei, jeg skjønner. Og så hadde du et prosjekt, eller et side, jeg vet ikke hva du kaller det, men BUSDA. Fortell litt om det. Ja, BUSDA er et kjempespennende prosjekt som egentlig er litt på siden av Horde teknisk sett, eller juridisk sett da. For det vi jobbet med der var jo
hvordan kunne vi løse dette problemet hvor du faktisk kunne få en ekte reset på økonomien din og slippe å ha med deg denne gjel i bagasjen. Så tanken med Bostad var jo det at hvis du hadde en bolig i stedet for å refinansiere gjel inn der, eller få et såkalt omstartslån, som det kan hete, som er et dyrere boliglån, så kunne du kanskje selge en andel av boligen din og bli kvitt denne gjel i sin helhet, og
Og så kunne du heller kjøpe tilbake den andelen i fremtiden. Og de som da kjøpte, det var jo denne her boosta-biten, de ville jo fått en vekst i form av at boligprisene gjerne stiger over tid. Og du som satt på alle valgene, du kunne kjøpe tilbake akkurat når du vil. Så det var jo på en måte å introdusere et nytt verktøy for forbrukere som
Kanskje sier at i stedet for å refinansiere dette her inn og få litt lavere rente, så vil jeg kvitte med dette i min helhet. Om noen eier 15% av boligen min, men du har fullt boret, så er det ikke så veldig intrusivt for deg i hverdagen, og du kan kjøpe tilbake den i fremtiden hvis det passer bedre for deg. Hvordan ble det mot dette markedet? Ja.
Jeg vil si at det ble veldig positivt mottatt, og det er jo lignende konsepter der ute i dag. Du har jo OBOS med deleier for eksempel. Det som kanskje var unikt med oss var at vi så jo på å kjøpe av eksisterende boliger og ikke bare nybygge eller knytte opp mot kun OBOS. Så vi så jo på som et nytt verktøy som kunne øke fleksibiliteten til forbrukerne. Inntrykk med at bankene var positive til det, for det er klart at
Bankene ønsker ikke å være kjip. Og hvis du da har en person som har for mye gjeld og ikke klarer å betjene lånet sitt, sånn som mange er i en situasjon nå når rentene har gått fra 2% til 5,5%, så kunne det vært veldig attraktivt for noen å si at «Ok, men da selger jeg 7% av boligen min nå».
så får jeg lavere månedlige kostnader, og så kan jeg heller kjøpe den tilbake i fremtiden, enten er rentene lavere og jeg har mulighet for det, eller jeg har høyere lønn, eller et eller annet utløsende skal skje. Men nå er det prosjektet, hva er status per nå? Det ligger og ulmer litt i bakgrunnen, vi la det litt på is her, for
Når renten gikk opp her i begynnelsen av 2022, så var det ikke bare forbrukere som merket det. Bedrifter også merket jo det. Det å gå ut og hente penger var ikke like lett som i 2020 og 2021 i de foregående årene. Så da tok vi et strategisk valg i 2022, der vi sa at nå må vi fokusere på kjernevirksomhet. Vi må påse at vi klarer å ha en lønnsom bedrift på det som er vår kjernevirksomhet.
Og det klarte vi. Så vi hadde jo ti gangen vekst i omsetning i de årene. Vi har hatt samme strategien i år. I år vokser vi også ganske bra og klarer å ligge på... Totalt på året så kom vi vel rundt på break-even. Nå reinvesterer vi mye inn igjen. Vi kunne jo vært en mye leitere organisasjon med færre ansatte og levert sikkert et overskudd i år.
Men nå klarer vi å levere positive overskudd på måntlig basis, altså ikke hver måned, men give or take. Og klarer å vokse videre. Så nå vokser vi egentlig på egen bok da. Det er jo gøy. Men dere hadde en ganske god økning i omsetningen fra 2022 til 2023 også, som vi skrev om i sommer. Ja.
Men hvordan vet du, kan du si noe om omsetningen fra 2023 til 2024? Nå har vi ikke revidert et tall enda, så med en klippesalt så ser vi på rundt 40% vekst i år. Og det er jo lavere enn foregående år, men samtidig så må man se det i lyset at vi vokser på egen balanse.
Og det er et tøffere marked, for det er jo også banker som har stoppet å låne ut. Du kan si at for hver lånesøkende vi sender, så har vi en inntekt, og når det er færre banker som er interessert i å tilby lån, så påvirker det oss negativt også. Så for oss har det vært et tøffere marked. Og så får vi se når renten begynner å synke igjen, så er det jo klart at da blir det mer attraktivt for folk å refinansiere. For hvis du går...
før renten begynte å øke, så kunne du gjerne få en snittrente på 10% gjennom oss da. Og da var det jo veldig attraktivt hvis du hadde et forbrukslån på 18% eller kredikker på 20%. Nå kan du gjerne få 14-15%. Det er for seg bedre, men det er gjerne ikke like mye. Og så er det banker som bort
som i teori nesten har vært stengt av her i to år, på grunn av at de har vært bekymret for økt mislihold nå når markedet er sånn som det er. Så venter på at rentene skal gå litt ned. Ja, så hvis vi ser på alle de andre metricsene våre i form av lånesøknader, antall brukere, antall aktive brukere, så er jo det veldig, veldig bra.
Men inntekten per søk er mye lavere da enn det var tidligere. Så vi er veldig fornøyde med å klare 40% vekst i et sånt marked på egen bok. Men hvordan har det vært utviklingen? Du sier staben ikke er god og stor, men hvordan har det utviklingen vært der? Ja, vi har jo vokst fra meg som i 2019 satt i dette bygget her faktisk på MCB med en laptop. Så
så går du gjennom disse transformasjonene. Først var vi 4-5 ansatte, og så ble vi 10-12 ansatte, og så passerte vi 20 ansatte, og nå er vi 28 ansatte. Så det er jo en gradvis vekst der også. Og så har jo vi tatt noen valg i tråd med det vi skal snakke litt om i dag, som er markedsføring nå, at vi har bygget opp en litt annerledes markedsavdeling. Vi har jo en produksjonsavdeling, med videografer fra tidligere Sølvrev og...
og tekstforfattere som har journalistbakgrunn, og bygget egentlig en mer sånn innholdsprodusent inhouse, da. Ja, men da går vi litt over til det. Altså, var det i fjor høst, ikke sant, første gang dere gjemte en million i skogen? Det er riktig, oktober i fjor. Ja, oktober i fjor. Hvorfor var det bak? Nei, vi...
Vi er jo i et marked hvor konkurrentene våre har veldig, veldig, veldig mye penger. De bruker hundrevis av millioner i året på Google-annonser og Facebook også. Vi klarer ikke å konkurrere med de. Så vi måtte ha en annen approach. Og da er det jo å være litt kreativ, men også være litt økonomisk og tenke hvordan får vi best ROI, altså return on investment på vår marketing spend.
Da kom vi opp med dette konseptet at hvorfor skal vi gi disse pengene til Google og Facebook? Klarer vi å skape engasjement og styrke merkevaren vår på andre måter? Så kom dette første støntet hvor vi gjemte en million kroner i skogen. Bare fortell det der, akkurat når du satt på det møtet og bestemte det, hva var situasjonen?
Det var vel at Markus Hyri, som er partneransvarlig og kommersiell leder i HD, kom inn på kontoen mitt og snakket litt om et sted som han, Sheil Abiff, hadde gjort, han Hollywood-skuespilleren, hvor han hadde suttet et flagg i New York, og så hadde det vært noe sånt «We will not be divided», et eller annet sånt budskap, og så hadde vi livestreamet dette, og så
Og så fant jo folk dette her og begynte å trolle denne livestreamen. Så han flyttet det ut i et skog, i en skog i USA, for at ingen skulle finne det da. Men internett er jo internett, så de begynte jo å se på stjernebilder og flytrafikk og hei hvor det går, og fant jo til slutt dette stedet og begynte å trolle der da. Og det syntes vi var utrolig gøy, og så tenkte vi hvordan kan vi gjøre noe lignende? Men så må det også være, vi kan ikke bare gjøre det som en gimmick, det må være noe i det.
Og da var jo dette at det var 1.072.093 personer, hvis jeg husker riktig, som var antall personer med rentebærende forbruksgjeld i Norge. Så hvis vi tar det beløpet der som utgangspunkt, så gjemmer vi da en krone for hver av dem i en kasse i skogen, livestreamer det,
Og så må du ha appen for å få hintene og finne ut hvor denne kassen er. Det var jo en suksess. Vi hadde vel over 50 000 brukere på den uken vi holdt på. Det ble jo et viralt stunt både i sosiale medier, men også at mainstream-medier plukket det opp. For det var jo ganske crazy.
Vi hadde jo faktisk cash der, ekte kontanter. Du hadde ekte kontanter, ja. I sedler? Ja, vi måtte sette opp avtale med Nokas for at de skulle levere. For jeg ringte jo stakkars Birthe i Sparerbanken Vest og sa jeg skulle ha ut 1,1 million kroner. Og hun, nei, nå tuller du med meg det. Så jeg måtte sette opp egen avtale med Nokas så de kom med en bil og leverte det da. Hjemme hos deg da, eller? Nei, på kontoret. Så vi har teknisk sett en avtale med de fortsatt. Og så puttet vi denne cashen og kjørte denne kassen ut i skogen og satt den der.
Men så det gikk jo over alle forventninger. Først gikk det litt sånn, vi gikk live, så tenkte vi sånn, ja, hva skjer nå da? Det tar jo litt tid før folk blir oppmerksom på det. Og plutselig på dag to så bare eksploderte det helt. Og vi hadde jo risikovurderinger løpende, vi hadde dialog med politiet også da, for å passe på at det ikke gjorde noe svart for dumt.
Og på et tidspunkt så ble dette såpass stort at vi måtte gjøre en vurdering at vi fjernet kontanten og erstattet det med en konfolutt med et kodeord. Og det var litt sånn...
Det begynte så mange folk å lete i hele Norge, og vi måtte tenke på hva skjer hvis det kommer fem lag samtidig og begynner å slåss om denne kassen. Eller hvis du finner kassen, og så har du vært livestreamet for ti tusenvis av mennesker, og så skal du gå hjem gjennom skogen med en million kroner i lommene dine. Det kan være mange ubehagelige situasjoner som kan oppstå, men fjernet du pengene, så fjernet du liksom den...
negative insentiver for å gjøre noe dumt da, kan man si, sant? Ja, ja. Ja, ble det sånn at dere fjernet pengene? Ja, da, så etter på dag tre eller fire var det vel, så gikk vi inn med et team og tok ut kontantene på natten og byttet ut med en konfolutter hvor beløpet stod på, og så inni der så var det et kodord, så du måtte åpne kassen og lese kodordet til kamera, og da vant du da. Ja, jeg skjønner. Var du med å gå og hente den millionen på natten? Eh,
Nei, det var jeg ikke. Jeg var med på stønt nummer to, men det var jo en vurdering siden jeg var veldig profilert både i media og ikke minst på våre sosiale kanaler. Så måtte vi
Jeg kunne ikke kjørt der, for jeg kunne blitt gjenkjent på en bensinstasjon. Så det var alle vurderinger vi måtte gjøre. Og du ble jo litt sånn paranoid når du skulle gå og ta bussen hjem, så følte du at alle så på deg. Det var en stressende uke, men utrolig gøy. Hva byttet dere ut til den konflikten? Hvor lang tid tok det før den ble funnet? Det var vel tre-fire dager senere, så hele støntet var det vel cirka en uke. Det var en uke med lite søvn. Ja.
Men utrolig gøy, og vi gjorde det igjen i skiftet april-mai i år. Og det var utrolig gøy. Da var jeg faktisk på helgen, for vi visste sånn cirka når vi trodde de kom til å finne den. Så da var jeg til stede når de fant den, så jeg reiste inn. Hvor var det de to stedene der du hjemte deg da? Førsteplassen i oktober og i fjor var i Tokke.
Og det er? Midt i landet mellom Bergen, Stavanger og Oslo. Treker du streker der, så treffer du sånn cirka på takket. Og gang nummer to så var det litt utenpå Kongsberg. Ja, skjønner, skjønner. Men hva er det dere har oppnådd, og gjemte dere like mye andre gangen?
En million da? Ja, faktisk. Så var det vel bittelitt mer. For det var jo blitt flere personer som hadde rentebæren i hjelp, på grunn av at rentenivået har steget og økonomien er trangere, og flere tar da usikkerheten. Ja.
Men hva effekt var det det ga for dere, første og andre gangen, i kunder eller andre verdier? Det gir jo veldig mye brukere, men det er klart at du skyter jo med hagle, så du treffer jo hummer og kanarier. Så det er jo åpenbart at du får inn mange som ikke er der for å prøve produktet ditt i utelukkende motivasjoner og prøve å finne penger. Men på oss var det fortsatt sånn at
det ga fortsatt bedre resultater enn å bruke disse pengene på tradisjonell markedsføring. Så selv om vi hadde, jeg tror det var 56 000 brukere totalt i de 6-7 dagene som var der, så er det kanskje, la oss si,
Tiden de da ble gjenværende. Men i en vanlig måned så har vi en retention gjerne på 50%. Så du får jo et sånt drop-off da. Og veldig mange unge folk, og det er jo hyggelig, kjempehyggelig det, men det er ikke så mange, heldigvis, så mange 18-19-åringer som har kreditkort og forbrukslån problemer, så de havner jo litt sånn utenfor vårt kjernepublikum, kan du si da. Hva er
Hvem er det som er kjernepublikumet? Det er jo mer voksne folk, altså 30 år pluss da, for da har du en økonomi. De fleste kritikere og forbrukslån må du gjerne være 23 år for eksempel. Og vi har jo vært, en av de som har vært kritisk og kanskje ute og kritisert disse buy now, pay later løsningene, som blant annet Klarna da. Fordi vi så at unge personer som brukte Klarna, altså de som var mellom 18 til 23 år da,
Hvis de brukte Klarna, så hadde de fire ganger så høy gjeldsvekst som de som ikke hadde det. Så i snitt så hadde de som ikke brukte det gjerne 10 000 kroner i usikkerhet gjeld, mens de som brukte det hadde 40 000 kroner. Så vi synes jo at det er greit at det er noen barrierer. Det skal ikke være alt for lett å låne penger. Vi er veldig sånn, mennesker er veldig sånn lett å begeistre på noe impulsivt og få en belønning i dag, men vi er dårlige til å tenke konsekvenser over tid. Mm, mm.
Og jo yngre du er, jo kanskje mer er den effekten der. Ikke sant? Ja. Men hvis du skal oppsummere... Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Etter disse to millionstøntene, hva synes du? Nei, det er noe vi gjør. Vi har gjort mer ting også. I januar i fjor så ga jeg vekk en bil, en Volvo XC40. Og da var det jo en verbekampanje, vi måtte verbe venner, og så fikk du lodd for det, og så
satt vi oss i bil, jeg og et team, og så begynte vi å kjøre rundt. Vi visste ikke hvor vi skulle, men det satt et team som trakk en vinner i Bergen og bare sendte oss rundt Land og Strand i Norge. Og det var utrolig gøy, for da møtte vi jo folk oppe i Sogndal og ventet på at vi skulle komme, og så hadde vi konkurranser der, og alt var jo livestreamet hele veien. Ja, for det dro til forskjellige steder ettersom hvem dere trakk, eller? Nei, ja, så de bare sendte oss på en goose chase. Så vi endte vel oppe i...
forbi Molde, hva heter det Kristiansund, er det der oppe? Ja, der var det vi endte til slutt. Men vi var jo inne i Sogndal og så var vi tilbake på kysten og ut igjen, så de sendte jo spennende vi visste jo ikke om vi skulle kjøre tre timer eller tre dager. Nei, ikke sant, ja. Og det var jo litt av spenningen, sant? Og så hadde vi masse giveaways og konkurranser underveis og jeg husker Dangfart, han komikeren, koblet jo på live med oss og vi hadde spøkt med han, vi hadde det veldig gøy da. Ja, ja. Og så var det til slutt en av de som hadde vært med, eller en av de som
Veldig hyggelig dame som heter Trine, som hadde også en liten gutt, som vi kom opp og fikk en hyggelig overraskelse. Hun visste ikke om hun vant heller, før hun skjønte at, oi, nå er de i nabolaget mitt. Hun satte og følte med hele veien. Og jeg kan jo tenke meg at hun var sikkert ganske giret når vi begynte å nærme oss og kom oss inn i nabolaget hennes. Så det er utrolig gøy da. Hun var jo veldig, veldig glad, og det er jo veldig gøy for oss da. Mm, mm.
Og så er det flere, for du bruker markedsføringsbudsjettet på en litt annerledes måte, det er jo helt tydelig, det er ikke så veldig mange andre som jeg har hørt om i hvert fall, som leverer eller deler ut penger på den måten der. Men hvilke andre type stønt er det dere har gjort, eller planlegger dere det?
Nei, nå har vi jo som sagt en julekalender hvor vi også gir vekk en million. Og da er det egentlig bare at du må ha sjekket om du kan forbedre rente via hårde. Trenger ikke ta noen lån. Det gjelder ikke å få ny lån. Det er kun hvis du har eksisterende forbruks- eller kreditkort. Så lenge du bare sjekker
så er du med i trekningen. Så vi oppfordrer deg, bare ta sjekk, trenger ikke ta lånet hvis du ikke vil ha det, og hvis det ikke er pass for deg. Og i hvert fall ikke hvis det var et dårligere lån, det må jo guttskilt ikke ta det. Der skal jo egentlig banken ikke gi tilbud hvis det ikke er veldig spesielle tilfeller. Så det er en sånn typisk ting, og da har vi livesending hver dag nå i desember, hvor vi trekker en vinner. Vi har jo podcasten vår også som heter Økonomi-amatørene, som har en del unge lyttere sammen,
Og gjøre litt gøy ting da. Da hadde vi Erna faktisk i går på besøk. Hva var det hun snakket om der? Nei, da var det jo politikk selvfølgelig. Og hva Høyre skal gjøre. Særlig næringspolitikken. Jeg har blitt litt engasjert der også med exit-skatt og disse tingene. Vi ønsker jo at vi skal ha tusen hoder med tusen ideer.
Mens nå har du en regjering som gjerne ønsker å velge noen vinnere innenfor spesifikke næringer, og det synes ikke vi er bra. Og generelt sett så ønsker vi kanskje at det skal være mer tilrettelagt for ny innovasjon og nyskapning og verdiskapning i Norge. Hva tenker du er det viktigste man bør endre på i politikken?
politikken da, eller gjør jeg, hvis du hadde vært næringsminister i mål? Jeg tenker at politikerne og regjeringen må ta seg i nakkeskinn og spørre hva er de kjerneoppgaver? Og du kan jo si at det er helt som prinsipielt så er det forsvar og liksom en juridisk trygghet for borgerne sine, men i Norge så har vi det at det er for eksempel helse og utdanning og infrastruktur da. Men når de begynner å bevege seg veldig mye utover det
så tror jeg de bør tenke litt over om dette er riktig. Så jeg vil ha en næringspolitikk som ikke gir subsidier, men heller bare legger til rette for et generelt godt næringsliv, og særlig ikke subsidier til enkelte bransjer på bekostning av andre. Hva tenker du på noe spesielt?
Nei, det er for eksempel at du har en formueskatt, for eksempel, og på andre siden så sier de, nei det kan ikke vi fjerne, men på andre siden så skal du gi vekk 100 milliarder til havvinn og batterifabrikker, for eksempel. Da kunne du sløyfe til, så kunne du heller ha sagt, det er ikke formueskatt her, kanskje mange av disse som har flyttet til utlandet nå har det flyttet hjem igjen.
og begynte å investere i nye bedrifter og ny teknologi. Selv om jeg er styreleder i Fintech Norway, så jeg bør jo snakke om yes, Fintech, vi må ha mer subsidier. Men det mener jeg ikke. Jeg mener at generelt må du bare ha et godt grunnlag for å drive business. Og vi må ikke være så livende redde for at noen blir rik her i landet. For det er kjempebra. Muligheten for å bli rik er kjempebra.
Hvordan synes du det er å være gründer selv, og drive med disse forutsetningene som du sier ligger der? Jeg synes det er veldig gøy og givende samtidig. Det er klart at det er tider hvor du kjenner at nå strekker du strikken veldig langt. Jeg har en far som har vært gründer, så han har vært en god sparingspartner for meg når det har gått.
vært tøfte og det tror jeg er viktig at man har det er ikke de som blir grunnet bare fordi de tror de skal bli rik det er don't do it det er andre måter som er mer komfortabelt å bli rik på det er høy risiko, selvfølgelig høy reward hvis du lykkes men det er jo lange dager og du må ha en jeg har jo også en samboer og jeg har to barn så du må ha en diskusjon der hjemme før du begir deg ut på noe sånt
Men jeg trives med det. Jeg har aldri jobbet med det hele mitt liv. Jeg har aldri hatt det mer gøy. Men det er dype daler og høye topper. Jeg kunne ikke tenkt meg noe annet. Kan du fortelle litt om hvordan stået i selskapet er nå? Ja, den er egentlig ganske bra. Vi har hatt god vekst de siste årene. Vi har hatt et fokus på å
og oppnå lønnsomhet også. Det er jo et prinsipielt grunnlag du må ha for å ha en bedrift, så må du være i stand til å bære deg selv med din egen inntekt. Og det har vi klart å oppnå nå, og det er ikke mange fintech-selskaper i Norge som klarer det. Vips er vel fortsatt noen hundre millioner i minus. Fire gjør det kjempebra. Shout out to Tøkk. Dritgøy.
Og så har du noen andre også, særlig innenfor regnskap, som gjør det bra. Men vi har for lite selskaper som lykkes her, og det er jo litt på grunn av at Norge er et veldig lite marked. Så du må på en måte, og vi er jo blitt stor, vi har jo 10% av den norske befolkningen, av voksne befolkningen som brukere. Ja, hvor mange er det?
Nå er vi vel 350 000 registrerte brukere. Røffestimater ser det være for 10% av forbruksgjel i Norge, innom plattformen vår. Så det er jo ganske stort markedsandel. Klarer du å ta 1-2% av et marked, så pleier det å være ganske bra. Så det er jo en utfordring med å skalere i Norge, at her må du på en måte bli...
bli stor i forhold til det Norge er da. Ikke sant, ja. Og så er det vanskelig å skalere fintech utover Norge i dag. Det er fordi det er i Norge. Vi er i Norge nå, og så ser vi på neste marked nå, men
Du har lokale reguleringer, du har lokal infrastruktur, og du har lokale spillere. Så det er ikke sånn som å skalere en Snapchat eller et B2B SaaS-selskap, så du kan liksom flippe switch, og så leverer du i hele verden. Nå er det ikke så enkelt nødvendigvis for de heller, da. Men det er en utting at
Vi går mot en stadig mer og mer regulert verden, og kanskje særlig i Europa. Så jeg synes ikke det er en god utving. Vi detaljeregulerer for mye. Men hvilke markeder er det dere ser mot da? For vår del er det veldig naturlig å se på Norden først. Det er et marked vi kjenner. Partnerbankene vi har er allerede til stede i disse markedene.
Vi har folk som er fra disse markedene på teamet vårt. Så det er veldig naturlig. Og så har vi lyst selvfølgelig å ha en lengre strategi som beveger seg nedover i Europa. Og der kommer jo det nye direktivet med FIDA og PC3, Open Banking, som vi synes kommer til å være veldig spennende. Men om det skal da skje med at vi leverer hårde, eller vi leverer det som en SAS-løsning for
fransk aktør eller en spansk aktør som kjenner markedet der, det er ikke liksom avklart enda. For du må nok ha disse lokale teamene som kjenner infrastrukturreguleringer og lokale spillere. Men du sier at 10% av norske markedet har det nå? Ja, hvis du ser på antall personer. Hvordan ser du for deg, hvordan er vekstpotensialet der i Norge da? Er det
Når det er liksom mettningspunkt og alt det på siden. Ja, for det spørsmålet er jo på antall brukere vi har på plattformen. Vi har jo ikke 10% av refinansieringsmarkedet, for eksempel. Så vi mener vi kan fint vokse fire-fem ganger i omsetning her i Norge. Og vårt mål er veldig klart at vi skal bli størst i Norge på dette her. Det er allerede en del store aktører i dette markedet. Så det er liksom vår strategi her.
Og så på et tidspunkt på denne reisen her, så skal vi jo da, når vi ser at nå har vi et sterkt fotavtrykk i Norge som er bærekraftig, så vil vi gå inn i neste marked. Men helst gjerne på egen bok. Men vi ser jo det at
Vi kan vokse sånn som vi gjør nå, men da tar det veldig lang tid å komme til mål. Så vi jobber jo faktisk med en kapitalrund og snakker med noen store miljøer nå da, for å på en måte hyperscale dette i Norge. For nå har vi en god butikk her, vi har gode unit economics, vi har en sterk merkevare, men vi har for lite penger til å skalere. Vi hadde jo en kampanje her i
i sommer, som gikk på influensere og det å verve brukere, og den gikk jo også viralt, og vi fikk vel nærmere 40 000 nybrukere i sommer. Konsekvensene av det var at vi måtte jo skru tilnærmet av i midten av august og ut til september. Og da får du den i reven, på en måte. Sånn, så...
Vi må ha mer midler til å faktisk kjøre litt mer sånn tradisjonell markedsføring, litt det du kaller always on campaigns, og ha litt større fleksibilitet der. Hvor mye er det dere ønsker å hente nå da? Kan jeg spørre om det?
Dere satte jo norsk rekord på folkefinansiering for et par år siden, var det ikke? Ja, vi har vel to ganger sånn. To ganger? Ja, første var på 12,5, og det var jo da når vanligvis har hentet folk to i dette spesiet. Jeg tror det var Kultur og Bank som hadde hentet rundt ti, og det var den største da. Så vi hentet 12,5, og da hadde vi jo 100 000 brukere på det tidspunktet, så vi hadde jo på en måte en brukermasse, i hvert fall litt merkevare da. Ja.
Og så hadde vi en ny rekord og hentet vel 27 millioner. Og dette er jo mye penger. Men samtidig så har vi konkurrenter som bruker 10-15 millioner i måneden på markedsføring. Bank Norwegian for eksempel
bruker vel gjerne 400 millioner i året på Google-annonsering bare i Norden. Så det er jo... Og vårt markedsforskningspunkt er 10 millioner i året. Så du skjønner jo at vi kan vokse som vi gjør, men hvis vi kunne...
dobblet det noen ganger da så hadde jo det vært veldig mye bedre og nå føler vi vi er på et punkt hvor vi har en veldig god unit ekonomisk og da må vi skalere dette her opp selvfølgelig Så da er det beløpet som dere ønsker å hente nå Jeg vet ikke, er det lurt å gå ut med sånt? Jeg vet ikke Jeg bare spør at du får ta ansvar for om du vil svare eller ikke Det er mer enn de andre gangene, det kan jeg si
Det er en stor runde, så det blir nok ikke... Alt dette er jo hva vi lykkes med, men vi sikter jo på noe som er et par ganger større enn den folkfinansieringen. Og det var siste gang det hentet? Ja, det var i slutten... Siste gang vi hentet var vel i slutten av... Var det 2021? Ja.
tror jeg. Så vi har klart oss uten penger deretter, og nå har vi hatt en veldig god vekst, og mange ganger etter omsetningen vår, og kan nå stå på egne bein. Og det er jo veldig behagelig da. For det er jo et lite kapitalmiljø i Norge, og det å ikke være nødt til å ta en avtale som smaker litt sånn beskt, det har vært målet. Men snakker dere nå med norske miljøer, eller internasjonale, eller kan det...
Vi snakker mest med internasjonale nå. Det er jo selvfølgelig noe i norsk som sikkert er interessant også, men problemet er at de store pengene her, de vil helst investere i shipping og energi og disse bransjene som de kjenner til. Så kommer du med fintech og den type ting, så blir det litt sånn for fjernt. Og det er igjen, vi trenger å grunne deres å lykkes med dette, sånn som de har hatt i Sverige.
Slik at markedet ser at Norge klarer å skape sånne selskaper, og de grunnerne som lykkes til å reinvestere. Så nå snakker vi hovedsakelig med internasjonale investorer, og noen gjerne mer sånn industrielle partner, hvor vi ser at det er noen klare synergier med det vi gjør og det de gjør. Ja, i Norge er det internasjonalt? Internasjonalt. Ja, så har dere gitt opp Norge litt på det der, eller?
i hvert fall ikke mye fokus på det. Jeg vil ikke avfeide noen om noen kommer, eller om noen hører der ute og er med, så gjerne ta kontakt, men vi har jo brukt mye tid på å beat that dead horse. Så
Så, nei, jeg er åpen for det, men dessverre så virker det ikke som at vi har, vi har noen sånne gode miljøer for selskaper som i tidligere fase enn oss da. Du har Skyfall, og så har du Sondo og noe av disse veldig spennende, og jeg synes det er utrolig bra at vi får flere sånne. Men vi mangler noen på den scale-up-biten når det gjelder teknologi. Kanskje nå tar oppfordringen der, vi får se. Håper det. Jeg lurer på om du nå til slutt kunne oppsummere
oppsummert litt på det med markedsføringen. Hvis man ikke har disse 400 millionene i året som man kan bruke på markedsføring, hvordan hva kan man gjøre? Hvordan kan man tørre å sette i gang sånne kampanjer som det dere har gjort? Du må jo være litt gala. Det vi gjorde var jo en risiko, definitivt. Jeg husker når vi gikk live med den første kampanjen, og da hadde vi tanken av time så satt utkastet skulle dra hjem
Og det tok liksom en time så måtte vi bare be de snu. Jeg husker når vi slo på streamen, og jeg var sikker på at jeg hørte folk gå i nærheten av kassen, at noen hadde sett at vi satt ut av kassen. Og da var det sånn, da holdt jeg på å kaste opp. Da var jeg sånn der...
Ok, hvordan kan jeg spinne dette til en god historie? Hva forteller jeg styret mitt? At vi har blåst to måneder med markedsbudsjett her på dette. Så det er jo, it's not for the faint of heart da. Så det er jo høy risiko med å gjøre sånne ting. Og du må på en måte eie det. Du kan liksom ikke slå av klokken fire da. Så jeg tror du må nesten være en sånn grunnet team for å kunne gjennomføre det på en god måte.
Og så er det noen sånne ting som er det long game da. Vi har jo en podcast nå hvor vi har 200 episoder som bygger vår merkevare, men det er jo ikke ting som du ser over natten. Så du må liksom gjøre en kombinasjon av det som er disse long playsene og bare bygge merkevare, og så må du tørre å gjøre noe som er litt crazy. Og hvis det er så vondt at du tenker ofte at dette her er skikkelig vondt i magen, så er det som regel en god idé. Men hvordan overbeviser dere styret da?
Det er jo et godt spørsmål. Vi har et veldig bra styre som har veldig høy tillit til oss og gir oss rammer. For styret er jo de som setter mandater. Hvilke risiko kan du ta innenfor forskjellige ting? I de fleste ting, utenom for eksempel hvitvasking og reguleringer, så er vi at vi kan ha ganske høy risiko. Så vi har lov til å utvikle helt nye produkter som kanskje feiler. Vi har lov til å kjøre markedsføringstrategier som kanskje går helt på trynet. Ja.
Og så må vi jo lykkes mer enn det vi ikke lykkes da. Og så lenge vi gjør det, så er jo styret happy. Og gjør vi ikke det, så antar jeg vi hører fra det. Men vi er flinke til å orientere de, og vi hadde jo dette støntet her oppe i styret, for det var såpass crazy at vi følte at her må vi ha backing. Vi setter backfire, så må vi vise at vi hadde en dialog med dem. Ikke sånn, ikke sånn. Kan du røpe et eller annet hemmelig stønt som dere liksom har begynt å tenke på? Eller ikke hemmelig, da, men...
Nei, da får jeg bare kjeft av Markus. Så jeg må nok være litt kjedelig. Jeg må følge med på å høre det i sosiale medier og laste ned appen selvfølgelig. Nei, jeg kan ikke si noe der. Men vi jobber med veldig mye spennende teknologi også da. Og det er jo der kanskje mitt hjerte hovedsakelig ligger. Jeg blir jo veldig mye sånn ute og reklamerer for disse støntene, men 90% av tiden min bruker jeg jo med time for å utvikle produkter. Så nå skal vi inn på regningsbetaling og lage et
bedre system der, så det er lettere for folk å faktisk vite hva de betaler regningene. For i dag er det liksom folk swiper i forskjellige nettbanker og ingen har helt kontroll. Så det ønsker vi å approache og gjøre noe med. Og det andre er jo at vi har jo Horde Plus som er et dataselskap som jobber med AI. Vi skal putte den AI-en nå inn i appen slik at du faktisk får din egen AI-økonomiassistent som har tilgang til all datan din og kan da, ja,
Minner de på hvis de husker å gjøre noen greier, eller gi deg en advarsel, sånn og sånn. Det synes jeg er utrolig spennende. Veldig bra. Tusen takk for at du kunne dele med oss her i dag. Takk, og tusen takk for at jeg fikk lov å være her.