Hei og velkommen til Skiftes podcast. I dag har vi en noe uvanlig episode med en noe uvanlig gjest, nemlig Frank Redde, som er grunner av MemoLife, en plattform for akselerert læring og funksjonell hjerneforening. Og etter å ha bodd ni år i Singapore, er han nå tilbake i Norge for å lansere boken sin Ligget hodet foran, 10 ferdigheter du trenger før robotene overtar.
Han snakker åtte språk og har også deltatt i VM i hukommelse. Velkommen, Frank. Hyggelig å ha deg på besøk. Mange takk for det. Så far så god. Funksjonell hjernetrening og akselerert læring. Kan du kort fortelle hva du egentlig driver med, Frank? Jeg er altså hjernetrener og jobber med akselerert læring og funksjonell hjernetrening. I prinsippet er ikke det noe annet enn to fancy ord.
For det man rett og slett gjør, å trene hjernen, bruker nye metoder som beviselig gjør at du faktisk kan påvirke å trene hjernen som muskel, og fremfor alt at du trener den til å lære hurtigere. Så innovasjonsselskapet Nesta, de sier at av de to viktigste fremtidsferdighetene vi har behov for frem til 2030, så er det akselerert læring, altså kunsten å lære å lære hurtigere, og funksjonell hjernetrening som er de to viktigste.
Men når du spør norske politikere, norske bedriftsledere, norske rektorer rundt omkring i Norge i dag hva det er for noe, så står de frem, alle flest av dem foran deg med et spørsmålstegn.
Så hvis jeg skal prøve å kutte ned svaret litt og si hva det egentlig er, når vi lærer noe nytt i hjernen, så kobler vi og skaper nye synapser, altså nye forbindelser i hjernen. Det trener hjernen inn til å bli flinkere til å lære, og når du blir flinkere til å lære, så skaper du enda flere forbindelser. Sånn sett er funksjonell hjernetrening og akseleret læring to sider av samme sak. Er dette noe man ikke kommer utenom, tror du, hvis man skal overleve ...?
som ansatt eller som menneske i tiden som kommer? Nå toucher du inn på noe som er et veldig spennende tema, nemlig det her med digital revolusjonen. Og i Norge så spås da stillingene til omtrent være en tredjedel av de som kommer til å forsvinne, og bare i par av nabolandene våre så er det halvparten. Så at omstillingsevnet, det evne til å lære lynrast og trene gjerne til å tilpasse seg nye ferdigheter, kommer til å være alfa og mega, er helt klart.
Så svaret er helt tydelig, dette kommer til å bli like vanlig som det å gå på sats. Det å trene hjernen tror jeg nå kommer til å bli sponset i like stor grad av bedrifter som et satsmedlemskap. Ja, for det er jo veldig fokus på helt andre ting enn dette. I prosent av befolkningen i Norge, hvor mange av problemerne vil anslå å tenke på disse tingene, på hvordan de blir bedre til å lære nye ting?
Flere og flere da vi begynte med dette fra noen år tilbake så sa de fleste hjernetrening. Den må du lenger ut på landet med. Men etter å ha vært en del år i Singapore hvor hjernetrening er allemannseier allerede. I Singapore har de gjort dette her med å trene hjernen det ligger tode foran til sitt konkurransefortrinn.
Nå som jeg kommer tilbake igjen, så merker jeg at vi også i Norge har begynt å bli mye mer åpne. Men det er klart at det er en urovekkende, lav andel av befolkningen som er ordentlig interessert i disse tingene. Vi har det alt for godt i Norge forløpig. Hvorfor burde ikke den type læring som dette være en del av skolen? Det jeg har innsett i større og større grad er at det man lærer på skolen i stor grad egentlig ikke...
ikke er ting man trenger å lære. Fordi det er spesielt med smartphone og
kunnskap, informasjon ligger tilgjengelig overalt. Mens det å lære å lære, selvdisciplin, det å tenke økonomi, man lærer jo ikke hvordan man skal leve et liv. Man lærer jo bare fakta. Jeg setter pris på at du tar det opp, for både i boken og i plattformen vår vil vi ta opp de ferdighetene det er størst behov for,
I fremtiden som virkelig kan gjøre deg fremtidssikker, og de fleste av disse ferdighetene lærer vi dessverre ikke på skolen. NRK gjorde en minidokumentar om oss, hvor vi tok med den gang da noen av de dårligere videregående skolene i landet, og vi fikk 80% av elevene av de som var med til å gå opp med en karakter til eksamen.
Da vi ringte rundt til andre norske rektorer i etterkant, og de hadde sett dokumentaren og så videre, og sa at du vil gjerne bidra og kunne skape lignende resultater hos dere, så var feedbacken dessverre av svært mange. Hjernetrening, aksjelæring, det må du lenger ut på landet med. Vi har det fint sånn som vi har det her. Du snakker jo om robotrevolusjonen og hjernerevolusjonen. Hva legger du i disse begrepene?
Ja, digital revolusjon har de fleste allerede hørt om allerede. Vi snakker om kunstig intelligens, automatisering, og det som nå på en måte er bra, men også selvfølgelig også er synd, i hvert fall i en mellomfase, vil være at når disse stillingene forsvinner, så er det ikke noen andre stillinger igjen i forhold til dette her med rutinebaserte oppgaver, det vil si alle de uten fagkompetanse, uten utdannelse,
vil da i en mellomperiode ikke ha noen nye stillinger å gå til. Altså, kan en lastebilsjåfør gå inn i en rolle som sykepleier, for eksempel? Kanskje. Men vil de store massene av yrkesjåfører kunne gå inn i den stillingen? Definitivt nei.
Så vil ikke, og det er jo ikke bare snakk om yrkesjåfører heller, det er også snakk om mange faktisk høytdanningsyrker. McKinsey kom nylig ut med sin rapport som sier at stor grad av fastleger, kirurger, regnskapsførere vil også ha mistet jobbene sine.
Så digital revolusjon innebærer det, automatisering av samfunnet til stor fordel for mange, men også til en viss grad ulempe i forhold til at mange kommer til å miste stillingene. Ja, og man ser jo også at selv om mange mister stillingene, så skapes det også nye stillinger. Det er ikke sånn nødvendigvis at det blir færre stillinger, men ting skyves på. Man trenger jo å kunne andre ting.
Jeg vil utføre deg i forhold til akkurat det her, for vi ser ganske tydelig at det er ingen som har en glasskule, en spåkule med 100% spådomsgaranti, men det ekspertene er enige om at det blir langt færre stillinger, hvertfall i kort og mellomlang tid, enn de stillingene som forsvinner. Så vi vil blø i en viss periode, det er de fleste enige om.
Spørsmålet er hvor lenge det kommer til å være og hva vi kan gjøre i forhold til det. Det går kanskje inn i en helt annen diskusjon igjen. Det du har på den andre siden, den andre revolusjonen som ikke så mange har hørt om, er det jeg kaller for hjernerevolusjonen. Altså 90% av det vi har oppdaget om hjernen har vi oppdaget kun de siste årene. Og det vi i dag vet er at vi faktisk kan trene hjernen til å lære nesten hva vi vil på en brøkdel av den tiden vi gjør så langt. For vi bruker hjernen på en veldig, veldig ineffektiv måte.
Og det beste av alt, at noen av teknikken du faktisk bruker her, er et slutt ha det gøy. For den delen av hjernen, altså i forhold til hukommelse, vanendring og så videre, er nemlig drevet av de områdene av hjernen som elsker å gjøre ting. Altså bare tenk på hva du husker fra forrige uke da. Det du husker fra forrige uke, eller fra forrige måned, er det som var kult, det som overrasket deg, det som fascinerte deg. Men veldig mye av det vi gjør i hverdagen i dag, det består ofte av monotone, kjedelige ting.
Sånn så sier jeg at ja, en del av disse her, når digital revolusjon og jernrevolusjon kommer til å møtes, så blir det kanskje to harde knyttnever som møtes først. Men etter en liten stund så vil de åpne seg opp og de kunne ta hverandre i hånda. Altså kunne klare å leve overens. Du nevner jo mastersystemet i boken for å huske alt du vil. Det høres litt sånn science fiction ut.
Men kan du fort forklare, hva legger du i dette begrepet master i systemet? Ja, altså jeg har holdt på med det å lære meg opp i mange forskjellige ferdigheter over lang tid.
og så hadde jeg utviklet egne systemer, så spurte jeg meg selv spørsmålet, hva om det hadde fantes et system som alle kunne bruke, og vi kunne også bruke det digitalt for at vi kunne samarbeide? Altså i hvilken grad kan jeg kåle meg på Lukas sin hjerne, og jeg kan fortsette på en måte der du slapp med dine mentale notater,
Og så kunne jeg jobbe videre, og så kunne du fortsette der jeg slapp med mine. Og så kunne da Kristine her fra nabokontoret, hun kunne fortsette og så videre. Sånn internett av hjerner? Ja, nesten, ikke sant? Altså, for det, når det gjelder disse lifehackerne og de som jobber med hukommelse, akselerert læring og funksjonell hjernetrening internasjonalt, de aller fleste har laget sine egne systemer. Og kanskje av god grunn også, for de har lyst til å promotere seg og sitt brand også.
Men det gjør at det er veldig vanskelig å samarbeide. Det er nesten som om du snakker urdu, og så snakker jeg svensk. Ikke sant? Det blir vanskelig. Vi kan tolke kroppsspråk og tonefall, men vi klarer ikke utveksling mer. Vi har en språkbarie. Så hva hvis vi hadde kunnet lage et felles språk? Og det er rett og slett det jeg har gjort, å få testet ut i forskjellige målgrupper, og fått, som du nå sa før intervjuet begynte her også, hvordan opplevde du det selv da du prøvde det?
Jo, jeg synes det funker jo. Vi kan kanskje vise et eksempel, men det er jo en annen måte å se på læring på, hvor du knytter deg til visuelle elementer, som gjør at man hacker det til, så man husker ting bedre. Du hacker det til, så vi skal si det enkelt uten å gå i alt for mye detaljer foreløpig.
så hvis vi for eksempel nå skal huske noe fra et seminar som skjer la oss si neste skifter event når skal det være? det er 14. november 14. november da, ikke sant? og der kommer det til å være en del mennesker og de kommer til å sitte og høre på en del spennende foredrag kan jeg tenke meg
Og det vi vet er jo at opp til 80% av det forsvinner i øyeblikket og gått ut av den døra etterpå. Hjernen er ikke bygd til å kunne lagre disse tingene over lengre tid. Men det klarer vi å hacke ved å trykke på play i en annen del av hjernen, og det er noe vi kaller for emosjonshjernen. Den er opptatt av både følelser og hukommelse. Så la meg bare prøve å ta deg med på en liten reise hvordan man kan gjøre det.
Det viktigste for å kunne huske ting som folk kommer med i et seminar, er å omdanne de viktigste nøkkelordene til visuelle bilder. For hjernen vår har ikke emnen til å kunne huske abstrakte ting. Så regel nummer en, omdan det du skal huske til noe visuelt. Nummer to, koble disse visuelle bildene som representerer nøkkelordene til morsomme historier.
Og regel nummer tre, lagre disse historiene her på et sted hvor du kan hente det frem etterpå. Så kjører du bil, Lukas? Jeg kjører bil. Hender du du ikke husker hvor du har lagt bilenøkkelene? Det hender. Det hender, ikke sant? Og det regner med at de fleste av lytterne kjenner seg igjen den også. Ofte er grunnen til at vi faktisk ikke husker ting, er at vi ikke vet hvor vi har lagt det, hvor vi har lagret det. Og hjernen vet ikke faktisk forskjell på fantasi og virkelighet.
Akkurat som du ideelt sett burde legge bilnøkkelene i nøkkelskapet eller på kommoden ved siden av inngangen, så kan vi faktisk også lagre mentale ting i nøkkelskapet eller på kommoden. Gjerne med ikke forskjell på fantasi og virkelighet.
Så hvis vi nå hadde faktisk forestilt oss at du fra det seminaret, så var det da faktisk ti nøkkelbegreper jeg skulle huske å få med meg, så kunne vi oversette disse nøkkelbegrepene til mentale visuelle bilder, og forestille oss at noe av det faktisk skjedde i min historie i nøkkelskapet ditt, og på komoden, kanskje ved inngangen din, og så på vei ut i bilen.
Og alt jeg etterpå skulle gjøre for å huske det etterpå, er å gå tilbake til nøkkelskapet, kommoden, døra og bilen, så vil du se for deg disse rare forestillinger. Så du skaper et nytt filsystem i hjernen? Ja, nesten. Og det eneste som jeg har gjort i MemorLife sitt mastersystem, er at vi har kodet, vi har laget på en måte et felles alfabet,
hvor vi oversetter noen ord, og vi oversetter noen tall til de samme visuelle bildene. For eksempel, hvis vi skal huske tall, så vil tall 1 ligne på en finger, tallet 2 ligner på en svane, tallet 3, hvis du vrir det sidelengs, så vil det ligne på en BH, og så videre. Og det samme har vi gjort for alfabetsystemet.
tilsvarende når vi da bruker da de samme stedene lagringsstedene, altså jeg vet ikke hvordan det ser ut hjemme hos deg så jeg klarer ikke å se for deg hvordan den kommoden ved siden døren din er, jeg klarer ikke å se for deg hvordan dette nøkkelskapet ditt er men alle vet hvordan det ser ut på Karl Johan eller alle vet hvordan en lysekrone ser ut
Så hvis jeg for eksempel nå skal lære meg de ti viktigste teknikkene for kreativ problemløsning, kanskje jeg klarer å se for meg kreativ problemløsning, altså hva slags visuellt bilde kan jeg bruke for det? Jo, kanskje jeg kan bruke en lyspære med en hjerne inni, og den henger i en lysekrone. Og hvis det er ti teknikker jeg da skal se for meg i forhold til det, så vil jeg da bruke det talsystemet jeg akkurat nå nevnte. Jo, tallet 1 ligner på en finger.
og da vil jeg koble den fingeren med den lysekrona, eller du kan si den hjernen inni den lyspæra, og på den andre siden, la oss si at hvis det første teknikken for kreativ problemløsning, det er kanskje å snu ting opp ned,
så vil jeg kanskje se for meg en Lukas som blir ristet opp ned, han står på hodet, rett og slett. Og etterpå, alt jeg skal gjøre for å faktisk huske at det å tenke kreativt, første regel for det er å tenke opp ned, da går jeg faktisk til lagringsstedet mitt, det er den lysepæret her, og så spør jeg meg selv, hva er regel nummer en? Ah, nummer en, tall 1 ligner på en finger.
Hva gjør den fingeren? Den klinker kanskje bort til den lyspæra, og den lyspæra går bort til Lukas, som jeg ser blir flippet rundt slik han står opp ned. Så da husker du den historien? Da husker jeg den historien. Da trenger jeg bare gå tilbake til lagringsstedet mitt med den lyspæra, og så vil jeg se for meg resten. For da vil jeg gå gjennom noen tallrekkefølgen fra 1, 2, Svane, 3, BH og så videre. Så konseptet du skal huske, det handler om, la oss si det er de ti tingene, er lysekrona.
Altså det er det stedet du lagrer det? Det er lagringsstedet, akkurat som jeg kunne brukt nakkelskapet ditt eller kommoden hjemme hos deg. Ja, og punkt 1 er da finger, for finger representerer 1. Og når du knipser borti den og får meg til å gå rundt, så betyr det at jeg snur ting opp ned. Altså Lukas snur ting opp ned. Så da husker du det konseptet basert på den visuelle historien du har skapt da. Ja, så hvis vi linker det tilbake til en opprinnelig forklaring min, det jeg her har gjort,
Lukas opp-ned, altså hvis den viktigste teknikken for kreativ problemløsning var å tenke opp-ned, så lagde jeg her et bilde for opp-ned. Som utgangspunkt, opp-ned er abstrakt. Lukas på hodet ble da bildet for det.
Så koblet vi disse tre bildene her sammen, visuelle nøkkelbegreper til en historie, og så lagret vi det et sted. Og det lagringsstedet ble nøyaktig den lysbare her. Nå fant jeg dette her akkurat på fly. Du har et veldig godt eksempel i boka. Jeg tenker vi har tid til å gå gjennom den. Som handler om hvordan husker de ti største landene i verden. Vi får se da. Kanskje vi skal gå gjennom det da. Skal vi bruke akkurat den teknikken her?
For det var en øvelse du gjorde innledningsvis, var det ikke det? Jo, det var det i boka di, som jeg synes var litt morsomt. Så hvis vi nå først ser for oss at ta det ene lignet på en finger,
Alt vi skal gjøre for å huske her nå, det er ikke å pugge, pugge, pugge, men rett og slett åpne opp hjernen til å slappe av dagdrømme. Hvem er det som ikke digger å dagdrømme da? Det som skjer i hjernen vår når vi dagdrømmer, vi aktiverer noe som kalles for standard modus-nettverket, som er helt avgjørende for kreativitet. Og det er det ofte det vi går inn om når vi dagdrømmer. Så vi skal bare slappe av og se for oss ting, forestille oss. Så se nå for deg at på den fingeren som da ligner på tallet 1,
Så kan du se for deg at Putin sitter der, kjempesor Putin, setter på en stor finger, ikke far i kinky nå, kanskje på neilen, og sitter og dingler med beina. Tallet 2, klarer du å se for deg at tallet 2 ligner på en svanen, hvis du tegner det foran deg? Se for deg her at du har en svanen som slåss med en kanadagås.
Dette rommet her er bare stor nok for en fugl. There can only be one of us. Og det er den storyen vi har for det. Tallet 3, når vi vrider sidelengs og er inne på det C, det ligner på en BH. Klarer du deg her å se for deg at inni den BH så er det noen kinaputter som smeller? Au! Det blir svidt både det ene og det andre.
Og når vi beveger oss videre her nå, klarer vi her å se for oss at firetallet er lukket øverst, og når vi tar tak i den øverste biten og rister litt på det, så blir det til en bjelle. Den vertikale biten av nederste delen av firetallet, det blir en gammel bjelletupp som lager lyd. Og når vi rister på den,
så kan man godt se for at den bjellet her den er på en måte den store toppen domen av det hvite hus som har på seg en gigantisk bjelle nå er vi snart ferdig her
Så femmeren, med litt fantasi, hvis vi ser for oss at vi tar hånda vår på toppen av den horisontale streken helt øverst, hvis alle er med meg nå, fremdeles forestiller seg, så klarer jeg å se for meg at jeg faktisk får en krok som går ut av hånda mi. Kanskje kaptein Krok? Se, nå får du et kaptein Krok, han sitter og ser på et show med samba-dansere.
Jeg vet ikke hva han hadde kalt det, strippersjå, men erotisk dans da, rett og slett. Og Kaptein Krok sitter der og kanskje tar hånden sin, kroken sin til tennene og sier at dette var et flott syn. Så har vi da nummer 6. Klavø ser for at sexeren er laget veldig firkantet. Laget såpass firkantet at sexeren faktisk ligner på en binders. Og
Da vil du skal se for deg at den bindersen her, den er faktisk festet i pungen til en kenguru. Ok? Og når du smeler den, så hopper kenguruen av gårde. Og jeg tror vi faktisk skal runde av med den neste her. Hvis du klarer å se for deg nummer syv av syvtallet, det ligner på en klippe. Bare tegn det foran deg, og på toppen av den klippen så har vi en turban.
og kanskje at den turbanen faktisk den faller ned fra klippen og at den ruller seg ut da men den starter som en kjempeturban og nå har dette vært aksjelæring deluxe og i og med at dette er ganske visuelt og nå har vi ikke noe visuelt til å back it up
så kan det muligens være litt utfordrende for lytterne nå innimellom. Men la oss bare gå det gjennom det lenger til. Klarer du å se for deg ettallet? Ja. Hva ligner det på, og hva skjedde? Det var Putin som satt på ettallet, og ble dinglet med beina. Ja, flott. Og totallet, hva skjedde der? Det var en svane som slåss med en kanadagoss. Ja, bra. Nummer tre? Tre ser som en BH. Ja. Og hva var det en...
Jo, Kina-putter. Ja, riktig. Bra. Og så har vi firen. Hva ligner det på? Hva skjer? Fire så ut som en bjelle. Skal se for meg. En bjelle på det hvite hus. Ja, bra. Fem? Fem så ut som en krok. Så kaptein Krok som satt og så på erotisk sambadans. Ja. Ok, seks.
6, det var sett som en binders og var i pungen på en kangaroo. Ja, jättebra. Da har vi 1 igjen.
Det var syv som så ut som en klippe, og så var det en turban som da var på toppen av en klippe og falt ned og rullet ut. Ja, herlig, og hva er noe poenget med dette her? Altså man kunne brukt det til å huske alt mulig, alt fra handeliste eller tulleting og så videre, men dette er en litt sånn lurøvelse, og den fikk du med deg da du gjorde den forrige gang, kanskje med litt annerledes fantasier enn det vi gjorde nå da.
For det vi faktisk, nå kjære lytter, har gått gjennom, er faktisk rekkefølgende på de største landene i verden. Altså ett tallet, Putin simulerer jo da Russland,
Totallet Kanadagås er jo da Kanada. Tretallet Kina putter i BH'en er selvfølgelig Kina. Fire bjelle på toppen av Hvitehus er USA. Fem Kaptein Krok og Samba dansere er Kina. Nei, Kaptein Krok det er Samba, det må være Brasil da. Ja, hva sa jeg? Det er Kina. Treen Kina putter var Kina. Og fire er Hvitehus. Fem blir jo da Brasil, riktig.
Husker ikke helt hva jeg sa der. Sex, det ligner noe på Minders. Ja, så kangaroo, det er Australia, vil jeg tro. Yes, og så syvern. Turban, det er litt usikker. Det kan være flere, men det er India. Det er India. Og så stanser vi på syv, vi kunne dratt den enda lenger, ikke så videre.
Så sånn sett så har vi da lært rett og slett en teknikk hvor du kan huske alt mulig, men så lærte du også noe som er praktisk i største land i verden. Ja, og det på tre minutter. Ja, for det virker jo som det er en større prosess å gjøre det, men det er jo en enda større prosess egentlig å sitte og pugge. Ja.
Ja, mye større. Faktisk. Så tanken din er at hvis man lærer seg det systemet og bruker det, så blir det automatisk en del av deg, som gjør at du gjør det på autopilot. Du gjør det på autopilot. Akkurat nå lager vi av disse rare huskefantasier direkte på disse tallformene. Vi lager det rett på eneren, rett på toeren og så videre.
Men når du skal bruke det systemet til noe annet en annen gang, så ville på ene enden, der ville Putin være da. Da ville det være full. Da får de eksempler vi tok i sted for det der med innovasjon og kreativ problemløsning.
Da lagde vi en annen lagringsplass. Vi lagde en lysbare her med en jerninning som symbol lagringssted for kreativ problemløsning. Ok, så hvis det er lyskronene med et tall, så representerer det noe annet. Så du lager en ekstra dimensjon som gjør at du kan multiplisere da. Ja, og da kan du bruke det systemet til
alt mulig, og det er det som er unikt med det jeg og selskapet min har gjort. Vi har lagd denne bøfferen, på en måte kan man si, og ideen for dette her fikk vi rett og slett fra ekteparer Moses sin Nobelpris i hukommelse, for de oppdaget en helt annen dimensjon for hvordan vi faktisk bruker hjernen til å huske. For faktisk, i hjernen vår har vi nesten en slags GPS, hvor vi bruker mye av de samme cellene om og om igjen for å huske forskjellige ting.
Og det fikk meg til å komme på, altså hva vi faktisk gjorde det med husketeknikker også, vi brukte de samme systemene om og om igjen. Og sånn sett så kom jeg på dette systemet her, for det er faktisk forankret i hvordan hjernen faktisk fungerer.
Og for at du ikke må lage nye steder hele tiden, så bruker du rett og slett disse nye lagringsstedene som buffer, men du bruker dette tallformsystemet og andre standardiserte metoder om og om igjen. Du snakker jo åtte språk. Kan man bruke et system for å lære seg språk? Ja, vi har jo i MemoLive, og kan gå til informasjon om det på slutten, hvor kan alle lytterne få gratis tilgang og få en test ut der i praksis.
så lærer jo folk opp til 100 gloser på dagen ved hjelp av lignende systemer. Du kan lære uttale og grammatikk og andre ting også. Men det er rett og slett snakk om å putte morsomme huskefantasier i system. Så vi har et samarbeid med flytoget, hvor du da kan lære deg 19 gloser på 19 minutter når du reiser fra Oslo til Gardermoen.
Og da har vi laget huskefilmer på det, og man kan se for det med morsomme huskefilmer. Så la oss si at hvis du har lyst til å lære deg for eksempel en bil på spansk, korset høres det ut. Eller onkorset er ordet oversettelse for en bil.
Hva høres kortse ut som på norsk? Jeg tenker kort og skje. Kort og skje. Husk på at den delen av hjernen som er ansvarlig for hukommelse, er også ansvarlig for følelser, og er også ansvarlig for sex, folkens. Og i disse me-too-tider, så skal man være veldig forsiktig med de tingene her, men
kåt skje. Ok, det er kåt. En kåt skje, riktig. Så se på deg nå da, du har en spansk bil med en skje på panseret, en mannbil som er kjøret forbi, kanskje en rosa bil, og så ser du den bilen her bråbremser, og den skjeen på panseret blir større og større og større. Rrrrrr!
Altså, en råd skje på den passivt andre bilen her da. Og ved å legge til ting i disse huskefantasiene som gjør det morsomt, overren, sexy, tabubelagt eller hva det skal være, så aktiverer vi enda mer av de delene av hjernen som er ansvarlig for å huske. Har man et større space å huske på hvis man tenker på den måten her, versus det å huske det på den tradisjonelle måten da? Ved å pygge, pygge, pygge, pygge.
Ja, altså på den tradisjonelle måten å huske på, så bruker vi arbeidsukommelsen. Og i gamle dager trodde man at det er kun syv elementer vi kan huske om gangen her, men nyere forskning viser at det er kun fire elementer om gangen. Så det er en veldig begrenset del av hjernen vår vi bruker til å huske arbeidsukommelsen. Men den delen her, den aktiverer en helt annen del av hjernen, blant annet en del av prefrontal loben, som samarbeider med noe som kalles for hippocampus i emosjonshjernen.
Og det åpner opp, altså, det er som det går fra en megabyte til ti gigabyte i hjernen din, rett og slett. Og det er nesten, altså forskerne sier at det faktisk er uendelig hva du kan lagre i den biten. Ja, jeg husker, blant annet studert psykologi, som er et av mine fag på universitetet, og da husker jeg dette med syv punkter, og dette med, og der var det store faktisk at man kunne hacke det til ved å, la oss si som vi kan huske telefonnummer da,
Så i stedet for å huske ett og ett tall, så slår du de sammen i chunking. For la oss si det er i fire deler, så er det lettere å huske enn at du husker hvert og ett tall. Men det du gjør her er at du i tillegg, det er en slags form for chunking i form av bilder. Ja, rett og slett. Bildene representerer en chunk. Ja, der er du helt rett i. Så eneste forskjell ellers er at hvis du skal tunke noe som er abstrakt, så blir det også litt vanskelig å forgjerne, for hjernen har en naturlig avasjon mot ting den ikke skjønner.
og abstrakte ting, det skal også litt til for at vi faktisk får det med oss. Vi har en ganske primitiv del av hjernen, la oss kalle den reptilhjernen, som er ansvarlig for fight-flight. Det er egentlig en del hjernedel ovenfor, amygdala, som er ansvarlig for det, men den sender signalen ned til reptilhjernen,
og at, oi, nå er det fare på fare, dette kjenner jeg ikke, det er mulig du kan dumme deg, Lukas og Frank her, så sånn sett, send kroppen i fight-flight, og det som da skjer med hjernen din, gjør at evnen din til å huske, den synker som en stein. Så fra fire går den kanskje til å kun huske fight-flight, og det er den eneste den faktisk husker. Mens når du da har det gøy, og tenker på ting som er morsomt, og noe det virkelig interesserer deg for, så sender den signaler til reptilhjernen din, nå er det helt trygt, her kan du bare slappe av,
Og da åpner du opp tilgangen til disse andre hjernedelene som er ansvarlige for å huske, for å tenke rasjonelt og kreativt og ha det gøy. Kan man huske komplekse konsepter med denne metoden? Ja, det kan du jo. Og sånn som både på plattformen vår og i boken, «Liggetodet foran med en funksjonell hjernetrening», så har vi tatt for oss de 16 viktigste fremtidsferdighetene og en god del teknikker per ferdighet.
og faktisk oppsummert alle kapittelene ved hjelp av dette. Og der er det en del komplekse ting, sånn som hjerneforskning og en del andre ting, som vi da forenklet ved hjelp av disse husketeknikkene. Slik at du da vil faktisk huske cirka 100 teknikker når du er ferdig med å gått gjennom den boken, ved hjelp av disse metodene. Ja, nettopp.
Dette er jo veldig spennende, synes jeg. Jo, det synes jeg også. Men tilbake til robotrevolusjonen og disse ferdighetene man trenger. En ting er jo at man må først lære seg å lære, og så handler det om hva skal jeg lære meg da? Som kanskje disse ferdighetene er et svar på. Altså,
hvilke ferdigheter mener du er viktigst å lære seg i den digitale tidsalderen? Ja, og mye av dette er arrangert, men det er avhengig av hva slags person du er, hva slags yrke du er, hva slags interesse du har, og så videre. Og i dag så vet vi at hjernen vår er ganske unik, ganske forskjellig også. For eksempel i dag, så kan vi faktisk lese og statistisk sett, så kan vi skanne hjernen din og si opp til syv sekunder før du har tatt en beslutning, nøyaktig hva beslutningen din er.
Samtidig som det, så kan vi også skønne hvor kreativ hjernen din er. Allerede i dag er dette her med robotrevolusjon og hjernerevolusjon i form av smelte sammen. Singularity? Ja, singularity kommer på en eller annen måte, om vi vil eller ikke. Spørsmålet er bare når, og hvor godt forbudt er du? Men det som i hvert fall er helt klart helt avgjørende, som jeg vil kanskje si er den viktigste ferdigheten i dag, er dette med fokus og konsentrasjon.
Og i dag så har vi dessverre latt den moderne teknologien, altså den mikrofonen jeg sitter og kikker i, PC-en du har foran deg og alt dette her vi har rundt oss, smarttelefonen og så videre, vi har latt teknologien forme hjernen vår. Og jeg vil ikke si forme, jeg vil si vi har latt den deforme hjernen vår. Fremfor at vi har brukt kunnskap om hjernen til å forme teknologien. Så derfor så vil jeg nå si at du, la oss løfte oss ut fra dette slaveriforholdet vi har til teknologien i dag,
Når vi nå skal forme fremtidens teknologi, så tar vi faktisk kontroll over hjernen med andre, og vi bruker det innsikten vi nå lærer av hjernerevolusjonen til å forme fremtidens teknologi til å gjøre den hjernevennlig. At vi kan være faktisk the master lords over teknologien fremover, ikke at de da faktisk blir, som Elon Musk og andre frykter, at de blir våre overlords. Så bruker teknologi som et effektivt verktøy? Ja, og noe av de ferdighetene vi da kikker på,
er jo da de som er absolutt viktigst. Vi vil ikke komme dit uten dyp konsentrasjon og dyp fokus. Så la meg fortelle litt om det innledningsvis.
I hverdagen kan det gå å si en fokuskurve. Når vi først begynner å slappe av, så er vi standard modus nettverket. Da dagdrømmer vi at vi ikke er konsentrert på noe som helst. Og så sier vi at her må vi nå konsentrere oss. Da har vi noe i hjernen som heter sorteringsnettverket, som sier hva er det vi skal konsentrere oss om. Så velger den ut det, den prioriterer det på en eller annen måte. Noe av det skjer bevisst, noe av det skjer ubevisst.
Også er det utføringsnettverket vårt som setter i gang å konsentrere seg. Fremdeles er vi ikke ordentlig i dyp fokus. Men hvis vi får nok tid, og vi bruker riktig triggeret, så kommer vi til det som populært kalles for flow. Da skruer vi en del av den fremre delen av hjernen vår, den prefrontale loben, og vi gjør hjernen litt mindre bevisst, litt mer ubevisst. Også får vi hjernen ned i det vi kaller for alfabølger.
Det er den deilige tilstanden du har rett før du omtrent somner, eller rett før du våkner. Da er det at du har de geniale ideene som kommer til deg, og da er det at du klarer å faktisk jobbe omtrent timesvis, og du nesten er avhengig av det å være konsentrert. Så det er derfor man får så mye ideer, rett hvis man skal somne? Ja, det som skjer i praksis er at du skruer av den delen av hjernen som ansvarlig for den indre dialogen din, det er den som kommer til pip, pip.
Lukas, hvorfor gjorde du ikke det? Det burde jeg gjort det, og det var ikke bra nok. Du stilte ikke riktig spørsmål bra nok. Eller hva det skulle vært da. Frank, du burde vært med forberedt etter intervjuet her. Eller hva det skulle vært. Den blir skrudda, og da åpner man mange av de andre bitene. Og du kikker i gang en slags hjernes favorittcocktail av neurotransmitteret, blant annet av serotonin og dopamin og norepinefrinin og mange av disse andre, som gjør at du virkelig blir på en ordentlig high altså.
Og derfor så klarer du da faktisk å få den utholdningen til å virkelig gjøre det. Men det vi vet i dag, at for kunnskapsarbeidere, så det er to forskjellige studier som viser at det ene studiet viser at vi blir forstyrret hver tredje minutt, det andre sier cirka hver tiende minutt. Så la oss si i snitt, hver syvende minutt da, blir vi forstyrret i arbeidshverdagene våre i dag. Og da viser forskningen at det tar hvertfall 25 minutter igjen før vi kommer tilbake i dypte fokus.
Og gang opp det med hvor mange ganger vi blir forstyrret i hverdagen. Hvor ofte oppnår vi faktisk den optimale dybdefokustilstanden da? Svært sjelden. Hvordan havner du i den tilstanda? Det er forskjellige måter. Er det med meditasjon eller teknikker? Du kan faktisk gjøre det med meditasjon også. Men hvis jeg skal gi folk en hack i hverdagen, så, altså, når var du ute på reise sist? Hvor reiste du?
Utlandet eller Norge. Det kan være utlandet eller Norge. Siste reise var på Liseberg i Sverige med barna. Der har du kanskje vært før? Jeg har vært der før da jeg var liten, men jeg husker ikke. Så er det kanskje noe nytt for deg også. Typisk kjennetegn man kan se en folk som er ute og reise på, er at når de går gjennom gaten, så kikker de oppover langs bygningene.
De får nye stimuli inn, og disse nye stimuliene sørger for at du kommer inn i den tilstanden her.
Det er ofte derfor vi elsker å reise. Vi åpner oss opp i forhold til nye inntrykk. Vi blir åpne for nye stimuli. Åpne for å tenke på en annen måte. Så hvis du nå klarer å omgiv deg med folk som faktisk tenker litt annerledes, hvis du klarer å sette deg et mål som er litt høyere enn det du kanskje tror er realistisk, men heller ikke alt for høyt, så
som gjør at det blir litt spennende, det blir en utfordring, så er forutsetning for at du kan komme inn i en flow-tilstanden ganske stor. Det finnes alltid 17 trigger for flow. Du kan også for eksempel bruke musikk,
Men jeg skjønte ikke, hvordan havner man i den, er det det å reise? Ja, et eksempel kan være Hva er hacken? Ja, hacken kan for eksempel være at du tar deg en tur i et nærmiljø som du ikke har sett før, slik at du utsetter deg selv for nye stimuli, rett og slett. Sånn sett. Sosialt sett, hvis du setter et mål sammen med noen andre, så er det viktig at det målet er litt oppfattet som litt utenfor din evne, men ikke alt for langt utenfor. Da
Da blir det spennende nok, og da aktiverer du en viss del av hjernen som gjør at her er det litt risiko, men ikke for mye risiko. Så du må trygge din nysgjerrighetsevne? Yes, du må trygge din nysgjerrighetsevne. Men samtidig er det også viktig at du utsetter deg for et miljø, sagt på en annen måte, du fjerner forstyrrelser fra miljølivet.
Og hvis jeg skulle tatt den viktigste hacken sånn i hverdagen, er nummer en, fjern forstyrrelser. Og utsett deg selv rett og slett for å være i et miljø hvor du ikke har de samme forstyrrelsen. Men det er når du skal tenke kreativt da, eller? Både når du skal tenke kreativt, men også når du skal være disiplinert. Jeg vil faktisk si at disiplin og kreativitet er to sider av samme sak.
Du klarer ikke å være kreativ hvis du ikke får ordentlig dypte fokus. Men de fleste jobber jo på et fysisk sted, hvor det er forventet at man er på et bestemt sted. Hvordan løser man det da? Ja, sett deg, altså lås deg til å ta et møterom. Og dessverre, så vil jeg ofte faktisk også si at hjemmekontor, hvis du skal ha dypte fokus, det er dessverre ofte en nødløsning vi ofte må ty til i dag.
Ellers er det rett og slett at du avgrenser et område, og gjerne med en lapp ikke forstyrr på en eller annen måte.
når det gjelder ikke forstyrres av digitale ting som veldig ofte blir forstyrret av i dag sett gjerne på en autoresponder som sier du er ikke tilgjengelig i dag fra sånn og sånn eller ikke tilgjengelig hver dag fra da til da om du har muligheten for det det er rett og slett å sette seg inn i vanen av en rutine at til å begynne med av dagen det er da vi har størst mental arbeidskapasitet prøv da å være proaktiv ta tak i de tingene som krever mest mental energi
Og så lar du, om arbeidsrollen din gjør det mulig, lar du da andre delen av arbeidsdagen din være mer reaktiv, hvor du da kan være mer fleksibel og omvide deg mer med andre mennesker.
Kan man forsvinne i denne zonen, eller verden, for eksempel ved hjelp av musikk? Er det noen spesielle typer musikk man bør høre på? Hvis du søker på YouTube, så kan du utforske litt selv, og da har du forskjellig musikk som bruker forskjellige bølgelinger, forskjellige hertz, rett og slett, som vil industrere deg i forskjellige tilstander. Og det er noe av det som fungerer bra, og noe av det fungerer ikke så bra.
Jeg vil anbefale at du søker på noe som heter Alpha, for det får deg ned på et nivå som er 14 hertz, og det er der du finner flow-tilstanden. Da vil jeg anbefale at du faktisk søker på noe som heter Binaural Beats. Det som er kult med Binaural Beats er at du vil kunne høre det med det blotte øyet, for å si det sånn, men ...
For hver av øretelefonene dine, så sender signalene nesten som en slags mikrosekund, det samme lydelementet, med lite, lite forskjell, så gjør at hjernen din lager en binaural beat, lager en mellombeat, og den gjør at hjernen din faktisk kommer på et lavere bølgenivå. Så kanskje en av de mest letteste hackene vil være det. Men hvis det er noen som er interessert i akkurat dette her, selvfølgelig så har du det i boken du har på plattformen vår, men jeg vil sjekke...
Jeg tror vi faktisk skal legge ut det navnet, for det navnet er såpass vanskelig. Mikaheli Michenskilakcilik. Så jeg tror vi faktisk skal legge ut dette etterpå, for det er han som er slags gudfaren til Flow. Men så vil jeg bare faktisk søke på Flow og 17 Flow Triggers, så vil du finne mye informasjon der ute hvor du kan hacke det til selv. Så det er en av ferdighetene, altså du må fjerne fortyrelser og komme inn tilstand av Flow.
Ja, mange av de ferdighetene er litt overlappende. For Flow i seg selv, det er en unik ferdighet i seg selv. Den har 17 forskjellige teknikker i seg, hvor vi går i dybden av hver og en av dem. Lærer du også om hvordan du skal lære disse teknikkene i boka? Ja, det gjør man. Så jeg tror det viktigste av dette med fokus, og særlig i vår digitale hverdag,
Altså studier, dette er ganske sjokkerende, men studier viser at når vi såkalt multitasker, som vi gjør i dag, for hjernen har ikke eventuelt multitasker, men vi da serial tasker, altså gjør forskjellige ting og switcher mellom oppgavene vi gjør, såpass hurtig, når vi gjør det mellom diverse digitale ferdigheter, mellom å kikke på WhatsApp og e-mail og surfe og gå tilbake til Word-dokumentet, så lager vi huller i hjernen vår.
Det som faktisk skjer med vår arbeids-IQ er at den reduseres med 15 snittpoeng, altså ned til 85. Det vil si at, og hvem er det ikke som såkalt multitasker blant kunnskapsarbeidere i dag? De aller fleste er tvunget til å gjøre det, fordi at arbeidsrollen og oppgavene våre er strukturert for å gjøre det. Vi sitter jo de fleste av oss i åpne landskap.
Men en sørgelig sannhet er da faktisk at de fleste kunnskapsbeidere jobber da i hverdagen med en snitt IQ til en 12-åring på 85. Og det er ganske skummelt å tenke på. Magnus Carlsen? Nei, ikke Magnus Carlsen 12-åring. Jeg tror han jobber med ganske dypte fokus, og han beskriver dette her at når han kommer i tilstanden, når han har de beste løsningene, at da tenker han ikke rasjonelt, han er mye mer intuitiv.
Og faktisk er mye av dette med flow-forskning basert opprinnelig på de beste innen sjakk. Så dette her med mental prestasjon og flow og fokus henger veldig tett sammen. Jeg tenker jo med en gang på barna mine. Jeg vil jo at disse skal lære seg dette. Er det noen måter man kan ...
Altså barn i dag da, de bruker jo mye digitalt, altså de oppfoster seg jo i det negative av den, altså både positivt, men også negativt av den digitale kulturen da. Med veldig mye skjermtid, veldig mye konsumering, og det er jo sånn blitt avhengighetsskapende også, ikke sant? Det er avhengighetsskapende. Så hvordan løser man dette for barn, og hvordan kan man få dem til å liksom switche roller med teknologien?
Tydelige grenser fra tidligere. Jeg vil anbefale for alle som ikke har lest boken, en bok av en tysker som heter Digital Demens. Og det var en grunn allerede Steve Jobs nektet å la barna sine få skjermer før de var langt opp i tenårene.
Så dette her har vi vitenskap på i dag, at dette er ikke bra for barna at de har for mye skjermtid. Så tydelige grenser derfor jeg liker å kalle dette her med kreativitet, kreativ disiplin. For disiplin og kreativitet er to sider av samme sak. Og hvis du klarer å få nok dybdefokus, vil du heller ikke få nok kreativitet.
Men introduserer de tidlig nok for husketeknikker, da får de rett og slett satt dagdrømmene sine i system. Da vil de også åpne opp for dette. Og da kan vi kanskje ta dette som en slags brobygger til en av de andre ferdighetene, det er med kreativitet. For en av de kuleste ferdighetene for hvordan du kan komme på nye idéer, er faktisk å kombinere to eksisterende tanker til noe nytt.
La oss si hvilken ferdighet, eller hvilke to eksisterende idretter var det vi kombinerte på slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet i Norge? Er det et faktaspørsmål? Ja, dette er et faktaspørsmål. Du bør ikke vite det. Sjakkboksing? Ja, det kunne kanskje vært det. Jeg tenker på kjøyter og langrenn. Det var litt på tidlig 80-tall, men det var noen land...
Var det ikke det, den amerikaneren? Jeg fikk høre, jeg snakket med Trude Dybendahl for litt siden, og hun sa det var på, jeg har nemlig sagt det var på slutten eller på tidlig 90-tall, og hun sa, nei Frank, det var på slutten av 80-tallet, så la oss si at hun snakker om det på slutten av 80-tallet. De skapte egentlig ikke noe nytt i seg selv, for de tok bare en bevegelse fra kjøytidretten, og de overførte det til ski, og vipps, så hadde du rett og slett en ny stil, fristil.
Så det prinsippet jeg har gjort med MemoLife, at vi rett og slett kombinert hjernetrening, akselerert læring og vanendring, og så har vi brukt det som sånne grunnferdigheter
Og metode for å lære alle de andre ferdighetene, slik som for eksempel fokus, kreativ problemløsning, kommunikasjon, konflikthåndtering, presentasjonsteknikk, forhandlingsteknikk og så videre. Du lærer det mye hurtigere, men du trenger ikke først å lære hvordan du skal lære noe hurtigere. Du lærer disse andre ferdighetene mye hurtigere indirekte, for de blir presentert på en måte som er mer naturlig for hjernen din noensinne.
Så disse teknikkene, eller ferdighetene, er det noen basisferdigheter, og så er det kombinasjonsferdigheter? Ja, du kan godt sammenlegne med at du blir som en turner. Turner er kjent for å være ganske alsidig. Når du først har blitt god i turn, så vil du kjapt kunne switch over til å bli god i veldig mange andre idretter.
Så her bør du ikke først gå på turen, du blir flink i turen mens du lar seg holde på med motokross da, eller med fotball eller noe annet, for disse basisferdighetene får du med deg automatisk når du velger å lære det du er interessert i.
Så hvis du for eksempel her, nå sier jeg ikke at du har behov for det, men la oss si at du kanskje kunne ha lyst til å bli enda flinkere til å utfordre folk, eller komme på de riktige spørsmålene til å virkelig finne ut hva det er folk driver seg for å få til aller beste i folk. Så ved å ha tatt et sånt kurs vil jeg automatisk ha trent opp hjernen din til å lære å lære lynrast.
Men det hadde du rett og slett gjort indirekte ved å lære deg å stille enda bedre spørsmål. Ja, du nevnte en sånn hack med det etter et møte. Sandwich, eller noe. Jeg liker ofte å stille det på slutten av hver gang jeg møter noen. Ta fram hva som var bra, og hva vi kunne gjort enda bedre. Så neste gang vi møtes, hvordan kunne gjort denne opplevelsen til noe enda bedre.
Og da liker jeg å ta opp det jeg selv synes var bra, og det er alltid noe bra vi kan ta tak i. Og så vil jeg selv da gjerne komme med forbedringspunktet, ikke hva som var dårlig, og så vil jeg avslutte det med alt i alt, kanskje den generelle følelsen av hva jeg synes var bra.
Og det jeg rett og slett har gjort da, jeg kaller det å snakke til hele hjernen. Jeg har skapt en jannførselstein, en trygg reptilhjerne, en glad emosjonshjerne og en balansert menneskehjerne. Altså jeg har snakket til hele hjernen. Slik at da unngår du at en del av den hjernen vår, som vanligvis hvis vi ikke er emosjonelt engasjerte, den begynner plutselig å dagdrømme til å ha neste ferie, eller å vaske etter middag i dag, eller åh.
jeg er ikke forberedt til neste møte eller hva det skal være når du snakker til hele hjernen med å ta en møtesendings på slutten så har du fått hele hjernen med deg og det gjør veldig ofte at du klarer å skape en god kjemi med de andre du snakker med og det gjør at de relasjonene du skaper det blir om at vi felles skal faktisk klare å gjøre vår neste opplevelse til noe enda bedre Dette er spennende, men vi må avrunde igjen
Jeg tenker vi skal gå inn på det, men du nevner jo så tolv teknikker som gir umiddelbare resultater i boka. Så bare fokusere på en eller to av disse teknikkene som gir mest utbytte og for hva. Ja, vi har jo snakket litt om hukommelse her i dag, så jeg vil si at det ene er å kunne lære hurtig, men så fucking what hvis vi nå vet at hjernen vår den glemmer like hurtig.
Så hvis du ikke frisker opp før hjernen din statistisk sett begynner å glemme, altså la meg bare spørre deg, hvor mye husker du fra skoletiden din i dag? Altså det er umulig å svare på. Ja, umulig å svare på. Hvor mye husker du fra forrige uke? Altså hjernen vår er programmert til å glemme. Men i dag så vet vi også når hjernen statistisk sett
faktisk glemmer, og det kan du bruke teknologien til å få deg til å huske. Så jeg vil gi en tommelfingerregel at repeter dagen etter, deretter uken etter, måneden etter, kvartalet etter, halvåret etter og året etter. Da vil du ha faktisk lagret ting i langtidsukommelsen din, så følg hjernens ukommelseskurve. Og på MemoLive så har vi da lagret det for deg, slik at du slipper å tenke på det. Så er det ene, lær hurtig med husketeknikker, men sørg for at du husker for alt det ved at du får påminnelser.
Det andre er at, ok, en ting er å huske noe, men så fucking hva igjen. Du har lært deg en teoretisk ferdighet, men hvis du ikke anvender det i hverdagen din, da omdannet det til en vane, så er det også like langt. Da er det en som prater med, men you don't walk your talk, du utfører ikke det som du snakker om i praksis.
Og for, hvis jeg skulle gi en hack da, for å faktisk kunne endre en vane, så vil jeg si, bli bevisst den såkalte triggeren din. Hva er det faktisk som trigger deg å gå til venstre i hverdagen, når du egentlig skulle gått til høyre? Når du først, altså hvis du for eksempel har lyst til å slutte å røyke, så legg merke til den følelsen du ofte har, når du da faktisk tar frem den røyken. Kanskje det var sosial stress, eller kanskje du kjedet deg.
og legg merke til hvilke situasjoner du vanligvis gjør det. Så bruk da den triggeren du allerede har, og fremfor at du tar opp røyken, erstatt den vanen med noe annet.
For hjernen klarer ikke å fjerne seg med uvaner, men den klarer å skape nye. Og da trener du rett og slett opp hjernen din til å følge den minste motstandsvei til en annen vane i stedet for den gamle. Power of habit. Power of habit, det er Charles Dewey, det er rett og slett habit loop, det er det vi snakker om. Så gjør det i hverdagen, og hvis du er på jobb, få gjerne med deg en kollega til å komme en sånn vanetrigger til deg,
Så hvis du da er interessert i, altså min vianetrykker er blåbær, hvis jeg har en uvane som jeg har lyst til å bli kvitt, hver gang jeg gjør den uvanen, kanskje jeg sier, før jeg skal begynne å snakke nå, så kan du bare si, Frank, blåbær, ah ja, etter et par ganger.
så vil den være borte. For blåbær er noe reptilhjernen min ikke klarer å se på som en trussel. De mer primitive hjernedelen mine elsker jo blåbær. Ja, for hvis man hadde sagt, nå sier du Ø igjen, da blir det oppfattet som en trussel, og så har man den i forsvarsposisjon. Ja, det er akkurat det. Og det aktiverer ikke de delene av hjernen som har svaret for å huske om den har ting til vaner.
Men når jeg da sier blåbarn, det elsker jeg jo, og jeg bare får noe rundt, så vil jeg se på den som en morsom greie. Og sånn, så da har jeg hacket det, og får jeg med en læringsbuddy som deg da, som du tydeligvis kjenner til Habit Loop og Charles Duhigg, så ville vi kunne økt vår læringshastighet med det mange ganger. Og det er litt av poenget med systemet ditt også, det nye som lanserer. Så både i boken og i MemoLife, som da blir verdens første plattform for akselerert læring, så har vi satt alt dette i system slik at du får daglige påminnelser
med vanetrening etter du er ferdig med teorien av disse ferdighetene du lærer deg, så får du da i ti uker etterpå en en til to måneders scenariotrening i forhold til det som du har behov for i din hverdag. Og da har du overført den teoretiske ferdigheten som du har lært hurtig
til at det faktisk blir en ny vane i hverdagen din. Så det er disse påminnelsene som er kjernen i produktet. Det er tre ting som er kjernen i produktet. Det ene er at du lærer teori en hurtig, og du husker den for alltid. Nummer to, du endrer den til vaner. Det viktigste av disse ferdighetene er
de aktiverer circuits, altså nettverk i hjernen din som skaper nye synapser som gjør at du får mindre motstandsnerv så du trener rett og slett opp hjernen din til en bedre hverdag og til en bedre mentalhelse og hvem elsker vel ikke det? Du, Frank det har vært utrolig inspirerende å snakke med deg lykke til med MemoLife og ikke minst med boka di
Ja, nei, jeg vet ikke hva jeg skal si. Nå skal jeg lese ferdig boka di, som jeg har vært så heldig å ha fått et utkast av. Men hvis du skal anbefale andre nå, altså de som er interessert da, å lære mer om disse temaene, er det noen bøker du vil anbefale, bortsett fra din egen selvfølgelig?
Ja, det er mange bøker som er bra der, og internasjonalt, han som er veldig flink og anerkjent i forhold til dette her, i forhold til akselerert læring, er Tim Ferriss.
Så hvis du først begynner å bevege deg inn i noen av bøkene hans, så vil du få mye inspirasjon til mange andre igjen også. Men ellers så kommer det, altså hvis du går bare i norske bokhandler nå, så ser du bøker om hjernen overalt. For et par år tilbake så var det ikke der, men nå har et bokhylle fylt seg opp med mange bra bøker om hjernen. Så rett og slett gå så sikkert.
Hvis du har lyst til å teste MemorLife selv, så kan du da gå inn på memorlife.no, så kan du bruke kupongkoden SKIFTER, så vil du da få en utvidet gratisperiode, hvor du kan da fordype deg i alt mulig av det du har lyst til der. Akkurat det som er viktigst og kulest for jobb, privatliv og familielivet ditt. Men hvem er din største inspirasjonsskilde i dette her? Som man burde se på YouTube-videoer og sånn. Ja, det er veldig mange, men min største og brinnlig inspirasjonsskilde
inspirasjonskilde var Tony Bussan som da fikk meg inn på dette her en eller annen gang på 80-tallet eller 90-tallet
og fikk meg til å utforske dette her med hjernen, alt fra hukommelseskurve, husketeknikker, hjernebølger og alt dette her. Og etter hvert så har det ballet på med mange forskjellige, så jeg gikk ut på en runde, nesten to års reise internasjonalt, hvor jeg studerte med mange av disse her. Tony Robbins er en stor fan-favorite, jeg studerte sammen med verdensmesteren i hurtiglesing, og så videre, så det er mange. Nesten litt som mixed martial arts, så liker jeg å kombinere og ta med det som faktisk fungerer,
og det andre gir jeg blaffen i. Så du anbefaler å begynne med klassikerne, som Tony Bussan? Jeg vil anbefale at du lærer deg husketeknikker, bør ikke nødvendigvis begynne med han, for det å lære seg mange av disse teknikkene, og glemme det like fort, er tull.
Og Charles Doig, i forhold til det å anvende ting til en vaner, gjør det også, for det å lære seg teorien og ikke bruke det i hverdagen. Mange av oss har ikke lært bøker, og så støver du ned på bokhylla og sier det var bra, men nei, jeg bruker det ikke i hverdagen, vet du. Nei, det er jo egentlig waste of time. Ja, det er akkurat det. Du bruker ikke tiden på annet. Så det er en måte metaferdighetene, akselerert læring, vanendring, og at du gjør det for ferdigheten som indirekte trener hjernen din, altså funksjonell jerntrening. Ja.
Igjen, tusen takk. Lige så mange takk, Lukas. Det var morsomt med en engasjert gjest som deg. Lykke til videre med arbeidet ditt. Du er vel også å se på webbedagene i september? I oktober. Det er NetLife som står bak, en liten annonser fra NetLife her.
Så du er på scenen, og da kan folk sikkert møte deg også. Ja, det kommer til å være en hel dag før, men det er en dybdekurs på dag 1. Og så er keynote en slags innledende foreleser, slik at alle kan lære seg disse masterferdighetene, og de kan bruke det for resten av webdagene. Slik at de faktisk kan huske litt mer av hva som faktisk skjer på webdagen ettertid. Kanskje vi må få deg inn på The Shift også? Ja.
Absolutt, det er det vi snakker om da. Takk skal du ha.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.