Gründerminister Jan Christian Vestre

Hei og velkommen til Skifters podcast. Vi har i dag en spesiell gjest i studio, nemlig næringsminister Jan Kristian Vestre. I dag skal vi snakke litt om gründepolitikk. Velkommen. Tusen hjertelig takk. Veldig hyggelig å være her. La oss gå rett på sak. Hva er din forløpige analyse av hvorfor det gikk så galt for Arbeiderpartiet i valget? For det første så må vi erkjenne at det gikk veldig galt. Vi er ikke lenger landets største parti. Vi har tapt makt i mange av store byene og de folkerike områdene. og har også gått tilbake andre steder. Og så er det en fattig trøst at vi fortsatt er det største ordførerpartiet, og at vi også har vunnet noen kommuner vi ikke har styrt før, fordi vi kan mye bedre enn dette. Og nå har vi satt i gang en evalueringsprosess, den skal være ærlig, åpen, selvhandsakende, alle skal bli hørt, vi lytter til velgere, vi lytter til egen parti og organisasjon, Og så må vi rett og slett sammen bruke tiden nå de neste ukene fremover, finne ut hva som har gått galt, og så legge planen og strategien på hvordan vi skal komme sterk tilbake og igjen bli det største partiet om to år. Det var et veldig godt politikersvar. Ja! Men kan du si noe om din, altså hva er din, altså hva tenker du sånn foreløpig, uten at jeg måtte veta, men hva tenker du er de største utfordringene dere har? Grunnen til at jeg svarer sånn som jeg gjør er fordi at i dag skal landstyret vårt, som er det høyeste organet mellom to landsmøter, møtes for første gang etter valgresultatet. Det er litt rart hvis nestlederen da skal komme med alle sine hypoteser før partiorganisasjonen har talt, og derfor har jeg vært litt forsiktig med det, for nå skal vi først lytte ut våre egne. Men jeg har selvfølgelig sterke meninger selv om hva vi må gjøre annerledes fremover. Jeg kan jo avsløre at jeg tror det handler både om analysene våre for samfunnsutviklingen, Det handler om politikken vår, altså sakene våre, som åpenbart ikke har vært relevante nok og ikke tuffet velgerne godt nok. Arbeiderpartiet er jo tuftet på at vi har en balanse i skape og dele. Verdiene må skapes først. Vi må ha et vekstkraftig privat næringsliv med bedrifter som tjener penger og går med overskudd. Det er hele forutsetningen for velferdsstaten. Og det handler selvfølgelig også om kommunikasjon, om alliansepartnerne våre, hvordan vi framstår og en del andre ting. Og legg merke til at ingen av de forklaringene jeg trekker fram nå handler om ytteromstendigheter. Du kan enda si at det er dyr tid og det er jappetidslignende inflasjonstilstander og mye annet, men det synes jeg blir litt sånn bortforklarende. Vi må først og fremst fokusere på oss selv, hva vi gjør som ikke er godt nok, og hva vi skal gjøre for å komme sterk tilbake. Ja, det er jo bra du sier det. Flere av dere har jo pegt på, altså det har vært en del utfordringer. Det er ikke til å legge under en stol, eller sitte under en stol, hva er det du heter for noe? Det tror du kan si begge deler av. Jeg er veldig dårlig på sånne utfordringer, jeg treffer aldri på de, men folk skjønner hva vi mener. Men det er jo krig, og det er strømkrise, et cetera. Men du nevnte noen interessante ting. Altså dette med næringslivspolitikk. at det er en viktig del av Arbeiderpartiets politikk. Er det ditt inntrykk at for eksempel grunnere mener at Arbeiderpartiet har hatt en all-out-politikk? Nei, vi må styrke oss blant gründerne og ta tilbakemeldingene på alvor. Jeg synes det er litt svårt for å være helt ærlig, fordi jeg tror jeg er den første næringsministeren som kommer fra næringslivet. Og jeg er ikke gründer selv, men som 25-åring tok jeg over ansvaret for familiebedriften, som da hadde kontor i en kjellerstue i et hus. Og som sammen med fremragende kollegaer i løpet av en tiårsperiode klarte vi å bygge til en vekstmaskin. Med salg til 30 land, stor eksportandel, investerte stort i høyautomatisert bærekraftig produksjon i Norge. Så jeg har jo selv vært så heldig å få være med på denne reisen, fra lite selskap til internasjonalt selskap, altså byggevekst. Og jeg forsøker jo å ta med meg den erfaringen, den kompetansen, alt det vi lærte der inn i politikkutviklingen. Og hvis da norske gründere føler at det ikke treffer godt nok det regjeringen gjør for å legge til rette forholdene, rett for at de skal få ha suksess, så har vi gjort noe feil. Og da må vi lytte, og så må vi justere kursen, og så må vi levere noe som er bedre for dem. Norske gründere skal vite at de har en næringsminister som forstår utfordringene de står overfor, som skjønner mulighetene som ligger i entreprenørskap, og som skal bruke hele verktøykassa vi har for å sørge for at flere av selskapene som unnfanges i Norge kan bli store unicorns og lykkes både nasjonalt og globalt. Forstår du da at gründere reagerer på for eksempel en formusskatt, hvor de har privat skatte av noe som et selskap genererer? Og spesielt av selskaper som egentlig ikke er lønnsomme heller? Ser du den utfordringen der? Ja, jeg forstår den utfordringen, og alle skatter og avgifter har jo potensielt negative sider, men vi må likevel ha skatter og avgifter, for det er det som er spleiselaget, det er sånn vi finansierer velferden vår, og Norge er jo et av få land som har formueskatt, men vi er også et av få land som ikke har arveavgift, og som ikke har nasjonal boligskatt, så beskattningen av realformu i Norge er jo fortsatt lavere enn i mange andre land. Og så har formueskatten noen sider, kanskje spesielt to, ting. Det ene er jo at hvis selskapet ikke er i en overskuddsposisjon, ikke er likvid, så må eierne fortsatt ta ut utbytte for å betale den skatten. Og det andre er jo at det er en skatt på norsk eierskap. Så kan man jo innvende til den siste påstanden at ja, men nordmenn som bor i Norge nyter også godt av våre velferdssendelser og er en del av det norske speiselaget. Det er ikke en utenlandsk eier. Men vi er åpne for å se på alle skatter og avgifter og diskutere hva som kan gjøres for å forbedre dem. Og hvis det er grep vi kan ta for å innrette dette enda bedre, for å legge enda mer til rette for vekst i næringsliv og styrke norsk eierskap, så er min dør alltid åpen for å diskutere det. Ja, til de siste poengene først da. Det styrker jo ikke norsk eierskap hvis det er en forskjellsbehandling. Det er litt irrelevant om disse menneskene som fornyter godt av den norske velferdsstaten. Fordi det styrker ikke norsk eierskap, det styrker faktisk utenlandske eierskap hvis du har en forskjellsbehandling jo isolert sett så kan du jo si det men det er jo summen av rammebetingelser som avgjør og det er jo et viktig prinsipp at de som bor i Norge betaler skatt i Norge og er med å finansiere velferdsstaten det blir veldig vanskelig tror jeg hvis vi skal gå bort fra det prinsippet men som sagt er det ting vi kan gjøre for å forbedre skattesystemet vårt, så er vi åpne og nysgjerrig og lytter til det. Og så er det litt viktig at det må være litt edruelighet i denne diskusjonen også, fordi formueskatten i Norge nå er fremdeles lavere enn det den var for ti år siden. Og Norge var ganske godt for ti år siden, og vi hadde mange grunner for ti år siden, og det var høye investeringer også, og det er nå investeringsboom i norsk økonomi. Det har aldri vært puttet mer penger inn i norske bedrifter, og vi ser at det både gjelder norske selskaper og utlandske selskaper. Så det går jo i sum godt, og derfor må man ikke krisemaksimere alt for mye, tror jeg. Nei, men det er jo sikkert riktig det du sier. Samtidig så er det jo en ganske sterk reaksjon mot det dere gjør. Så hvordan tolker du det? Jeg hører forskjellige ting. En del er opptatt av formueskatten, en del er ikke opptatt av formueskatten og opptatt av helt andre ting i rammerbetingelsene. Og jeg lytter like gjerne til alle. Og så må jo vi selvfølgelig ta ansvar for at vi i sum leverer en politikk som bidrar til entreprenørskap og bidrar til at vekstbedriftene våre kan vokse lønnsomt. Nå etablerer seg 6000 bedrifter hver eneste måned. Vi har færre konkurser enn før pandemien. Vi begynner å få kontroll på inflasjonen. Det er investeringsboom. 100 000 flere kom i arbeid i fjor. Nesten alle inn i det private næringslivet. Så AS Norge går veldig godt, og det er fint. Det er fordi at vekkskaperne våre og jobbskaperne våre lykkes, og vi heier på dem og skal legge et rette for at de kan vokse enda mer. Og så får vi se på hva vi kan gjøre for å forsterke dette enda mer. Og det er jo derfor vi lytter til både grunner og andre i næringslivet. Men hva tenker du da om grunnen til at mange bedriftseiere reiser til utlandet? og flytter til Schweiz? Ja, det synes jeg er synd og beklagelig. Hvorfor tror du det skjer? Det kan være flere grunner til det. Vi får jo høre på hva de sier selv, og en del av dem anfører jo at de betaler mindre skatt i andre land. Og det er ikke noe mål for oss i Norge å være med på noen sånn kappløp av hvem som har lavest beskattning av realformue. Som sagt, så er beskattningen av realformue lavere i Norge enn i mange andre land, også lavere enn OECD-snittet. Men vi må jo ta de tilbakemeldingene på alvor. Jeg har jo lyst til at alle skal ha lyst til å være i Norge, om du er formuende, om du ikke er formuende, om du jobber i privatsektor, om du jobber i offentlig sektor, om du er lønnsmottaker eller jobbeskaper. Altså, vi trenger jo alle med på prosjektet vårt om å bygge et grønnere, rausere, mer inkluderende Norge. Og da er jo et godt utgangspunkt at folk ikke flytter, men at de har lyst til å være her. Så hjertelig velkommen tilbake igjen alle som har flyttet. Jeg tror jo faktisk på deg når du sier det. Jeg tror på at du faktisk ikke vil at de skal flytte til utlandet. Men så har du jo, du nevnte etter oppramsingen, så nevnte du partnerskap. Du skal gå gjennom hvilke partnerskaper det er. Det er blant annet et partnerskap med LO. De sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Og Peggy Hansen sa blant annet at nå skal vi ta det rike. Hva tenker du om det når den type polemikk fra deres partnere kommer frem i offentligheten? Og rundt det prosjektet du skal prøve å få til? Jeg tar avstand fra alle merkelapper som setter folk i bås. Og jeg har ikke brukt sånne begrep og kommer ikke til å bruke sånne begrep. Vi kan selvfølgelig ha en opplyst og engasjert debatt om skatt, hvordan de som har mest kan bidra mer, og det mener jeg er en grunnverdi ved det norske samfunnet at vi yter etter evne og får etter behov, og at de som er mest formuende selvfølgelig bidrar mer til fellesskap enn de som ikke er det. Det er bygget et av de beste landene i verden. Vi kan gjerne diskutere hvor stort innslag av privater skal vi ha i velferdstjenestene, Vi kan gjerne diskutere som bustafiker om hvordan vi skal ha en rettferdig skatt på havbruk og laks, Men det å kalle folk for ting, eller sette folk i bås, eller på en måte lage et sånt «oss og dem»-bilde, det tar jeg avstand fra, rett og slett. Fordi det er ikke sånn vi gjør det i Norge. Vi kan være uenige, men vi trenger alle på den store omstillingen vi skal gjøre, også de som er formodende. Og de er hjertelig velkommen til å stemme på Arbeiderpartiet de også. Ja, og jeg tror på deg når du sier det. Jeg tror faktisk du har brukt det på det. Men tilbake til utfordringen for Arbeiderpartiet, som vi var inne på innledningsvis. Altså, LR-sjefen sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. Martin Koldberg sa at løsningen på Arbeiderpartiets krise er å gå mot SV. Det SV sier er ryk og reis. Dette rundt partnerskap Hvor viktig del av evalueringen vil det være? Det kommer vi selvfølgelig til å se på, ikke minst fordi det er under to år til det neste stortingsvalget, og der har vi en klar ambisjon om å igjen bli det største partiet. Og da er det jo helt naturlig at vi også diskuterer våre samarbeidspartnere og hva vi skal gå til valg på. Kan det bli aktuelt for Arbeiderpartiet å kaste ut LO-presentatet til det? Nei, vårt samarbeid i arbeidebevegelsen og fagbevegelsen går jo veldig langt tilbake, og det er jo en styrke, mener vi, i hele den norske modellen. Men betyr det at man skal sitte i sentralstyret? Kan ikke det fortsette uten at de sitter i sentralstyret? Det kan gjerne være en diskusjon, og den diskusjonen har vært tatt mange ganger, både i LO og i Arbeiderpartiet, og vi har kommet til at vi gjerne vil ha det sånn, for det har noen fordeler også. LO representerer en million medlemmer og er selvfølgelig en viktig lyttepost og en viktig aktør som gir innspill. Og det samarbeidet fungerer godt. Men jeg må bare si, siden du trekker fram LO-lederen Peggy, jeg kjenner jo Peggy godt. Jeg vet at Peggy heier på private jobbskapere. Jeg vet at Peggy bli glad når hun ser bedrifter som har profitt og god overskudd for det finansierer velferden. Tror du det er det inntrykket Gründer har av Peggy? Nei, men da må vi jobbe med det inntrykket hvis det er et annet inntrykk de har, for det er sannheten å huske at veldig mange LO jobber jo i privat sektor, i fellesforbundets bedrifter, i mange av de andre. Dette er privat næringsliv som gjennom ti år etter ti år har vært tuftet på at de har profit og at det går godt for dem, at de kan vokse på en lønnsom måte. Det forstår Eldo, det forstår Arbeiderpartiet. Helt tilbake fra dette andre verdenskriget, da vi hadde en halvplanøkonomisk finansminister, så skjønte vi jo dette, og vi er god på blandingsøkonomi, og da må næringslivet gå godt. Men hvorfor sier man da, nå skal vi ta det rike? Hvis man mener det du sier nå, da. Jeg tror, nå skal ikke jeg bortforklare eller sånt, for husk at utgangspunktet mitt er at vi bør ikke snakke på den måten. Men siden du nå spør meg, så tror jeg konteksten etter ble sagt i, og det var vel sagt en gang etter regjeringsskiftet, var at LO og Arbeiderpartiet mente at mye av det som Erna Solberg-regeringen foretok seg omfordelte makt og rikdom Fra de som hadde minst til de som hadde mest, og det mener vi er en uheldig samfunnsutvikling, fordi hvis forskjellene i Norge blir for store, så forvittrer gradvis tilliten mellom oss, som er noe av det viktigste når vi skal omstille økonomien vår. Og da mente vel Pegge å si at nå må de som har mest være forberedt på å skulle bidra mer også. Men det kunne selvfølgelig vært sagt på en helt annen måte. Ja, du sa det på en helt annen måte nå. Ja. Som man selvfølgelig ikke hadde gjort. SV som regjeringspartner. Det har blitt skissert som en løsning. Tror du på det? Jeg tror ikke at vi skal ha medisinen før vi har diagnosen. Alle vet at Arbeiderpartiet for to år siden gikk til valg på en flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det hadde vi i åtte år med Jens Oltenberg som sjef. Vi styrte Norge trygt og godt. Vi har gjennomført viktige reformer. Vi har bevist at det er kan fungere, men det fikk vi ikke til oppe på Hulhalssjøen, og da ble det en mindretalsregning med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som også styrer trygt og godt for økonomi, for å minke forskjellene, for å utvikle velferdsstaten vår og legge til vekk vekt på bærekraftig vekst i hele økonomien. Og så forstår jeg godt at mange reiser spørsmålet om hvem vi skal samarbeide med. Og vi får ta ting i tur og orden, men først skal vi evaluere. Først må vi ha diagnosen, hva som gikk galt i dette valget. Og så får vi foreskrive medisinen, og der er det mange ting som inngår i den koktelen, for å si det sånn. Ok, hva er det mest interessante du har hørt så langt av? Av innspill til denne diskusjonen, eller til denne diagnosen? Jeg synes alle innspillene er interessante, men det viktigste er at det er takhøyde for å si akkurat det man vil, og at vi fremstår både innad og utad som nysgjerrige, åpne, lyttende, selvkritiske, selvransakende, og at det ikke er noen tvil om at nå skal alle steiner snus, og da må vi også lytte til konstruktiv kritikk fra de som vil oss vel, fra de som ikke vil oss vel, fra de som stemmer på oss, fra de som ikke stemmer på oss, fra de som har stemt på oss før, fra de som aldri kunne tenkt seg å stemme på oss, for å forstå hva det er som skjer, og hvis vi går inn i denne prosessen, og på en måte har forhåndskonkludert, og sier at ja, ja, vi skal evaluere og sånn, men vi kommer an til å gjøre sånn eller sånn, da blir det en dårlig prosess. Jeg har ledet omstillingsprosesser i næringsliv også, og vært med der på å skape endring og fornyelse, og jeg vet at forutsetningen for å lykkes med dette er at det er tillit blant folkene, at alle er med i prosessen, at det oppleves som et lagarbeid. Da bygger man vindekultur, som gjør at folk har lyst til å være med på å gjenreise prosjektet, og at man faktisk klarer å gjenreise prosjektet. Uansett, Senterpartiet har sagt nei til SV inn i regjering, så det stopper vel den diskusjonen ganske greit, gjør det ikke det? Det er velkjent hva Senterpartiet mener om dette, og så skal jo Arbeiderpartiet bestemme hvem det er vi ønsker å sitte i regjering med. Og først skal vi evaluere valget, og nå kommer det neste valget raskt opp om to år, og da er det naturlig å avklare god tid for det, hva som er vår foretrukken allianskonstellasjon. Men det folk kan være helt trygge på, er at når det er rødgrønt flertall i Norge, så vil Arbeiderpartiet allerede alltid ta ansvar for og sørge for å sikre at landet har en til enhver tid styringsdyktig regjering som kan gjennomføre reformer og ha flertall for politikken bak seg i Stortinget. Det har vi bevist gjennom Lenge før du og jeg ble født. Så dere sikrer at vi kan gjennomføre reformer? Ja, Arbeiderpartiet er et reformvillig... Er det et mål i seg selv å gjennomføre reformer? Ja, Arbeiderpartiet er et reformvillig parti, fordi verden endrer seg, Norge endrer seg, og vi er opptatt av å se fremover og bygge et mer robust Norge, og da må vi være opptatt av å være reformvillige. Men har dere diskutert tanken om å gjennomføre en reform i Arbeiderpartiet? Har dere Har det gjort noen tanker rundt det? Ja, del av den evalueringen vi nå gjør, selvfølgelig, som ser på alt. Samfunnsanalysen, politikken, sakene våre, kommunikasjonen, alliansepartnere, hva vi vektlegger. Det kan vi gjerne kalle det en type reform. Ja, for du har tidligere sagt at Arbeiderpartiet bør ligge på rundt 35 prosent. Ja, jeg har sagt at vi skal være det største partiet om to år og om fire år, og at det er naturlig for oss å ha ambisjoner om å ligge der som et bredt sosialdemokratisk folkeparti. Ja, og er, altså dette er jo litt interessant, fordi det er de store partietid forbi. Er det noe strukturelt her som gjør at det faktisk er umulig? Det er nok mer krevende enn før, men igjen, jeg er veldig skeptisk til sånne forklaringer som går på at det er noen andre og sånne yttre ting. Og så kan jeg gjerne si at, ja, men se på de store folkepartiene i Europa, og se på fremmarsjene av populistpartier, ja, men det er jo ikke naturlov. Altså, vi kan gjerne bruke tid på politisk analyse og teorier og statsvitenskap i finuligheter om hva som skjer i alle andre land, men la oss fokusere på vårt eget land. Og min ambisjon og vår ambisjon er at, ja, Arbeiderpartiet skal tilbake dit. Og jeg tror at det er fullt mulig å få til, men da må vi bredde oss ut, da må vi være relevant for fler, og da må vi ha bedre svar på de utfordringene som Norge står om for, og formidle det på en måte som får folk med oss. Du kan godt kalle det en ekstern forklaringsvariabel, men samtidig, vi ser jo at det politiske landskapet, og ikke minst landskapet generelt, har blitt mer polemisk og mer polarisert. I en sånn verden er det da rom for de store partiene? Ja, det tror jeg, fordi at veldig mange av de største store omveltningene vi nå står i og utfordringene vi nå står i Det er energitransformasjon du snakket om, klimamålene vi skal nå, naturmålene vi skal nå. Vi har enorme demografiske utfordringer og muligheter. Vi må implementere teknologi, digitalisering, tingenes internett, kunstig intelligens i hele samfunnet. Det er en revolusjon, men jeg er begeistret for det. Det er en fantastisk revolusjon. Tenk hva muligheter vi som land står om for. Alt dette krever at det er brede folkepartier som har opptatt som har oppslutning, som har troverdighet, som har tillit og som faktisk har gjennomføringsevne til å få loset disse reformene trygt i haven. Og hvis det politiske landskapet blir for fragmentert, hvis det blir for ofte regjeringsskifter, for usikre konsultasjoner, så skaper det usikkerhet og uforutsigbarhet i en tid der vi trenger mer trygghet og mer forutsigbarhet. Og det kan man være enig i. Man kan være enig i hva som ville vært best. Og så kan man jo se på virkeligheten, og den er kanskje litt annerledes da, enn hva som ville vært best. Ser du den forskjellen? Ja, selvfølgelig. Og velgerne bestemmer jo hva er unisone. Det er det som er så vakkert i demokrati. Men jeg er likevel litt uenig, fordi hvis vi... Faren med... sånne type forklaringer som det der, er at en kommer inn i et tankemønster at det skjer fordi det skjer, og dette skjer i alle land, så det må skje i Norge også. Nei, det må ikke det. Hvis vi evner å ha gode svar, relevante svar, skape fremtidshåp, optimisme, få det brede lag av befolkningen med oss, slik vårt parti har gjort når vi har vært på høyden mange ganger før, da har vi jo vært like relevant for grunnerne og vektskaperne som for de som jobber i offentlig sektor, for de som ikke har jobb. Klarer vi det, så er det fullt mulig å være et land som fraviker litt fra det vi ser i en del andre land. Det skal i hvert fall jeg jobbe beinhardt for. Ja, og jeg skjønner det, og jeg skjønner hvorfor du sier det, og det er jo en fin ting å fokusere på det man tenker er riktig å gjøre, og ha de ambisjonene man tenker man skal ha. Men samtidig er det noen sterke trender i verden, som man ikke kan hoppe over og tenke at det er fullstendig irrelevant. Det er jo ikke sånn at man lever i et vakuum og man kan definere alt selv. Så spørsmålet er vel i hvilken grad evner man å endre seg dynamisk i tråd med hvordan samfunnet endrer seg? Og det er jo kanskje en del av diskusjonen dere skal ha. Ja, det synes jeg er veldig godt og presist formulert det du sa der, og det er jo nettopp analysen, samfunnsanalysen. Men hvor ærlig tror du den kommer til å bli? Den kommer til å bli veldig ærlig, fordi at folk hos oss er veldig misfornøyd med dette dårlige valgresultatet, og vi er det selv. Jonas er veldig misfornøyd. Tonne og jeg, som ble valgt som nestledere på landsmøtet bare for noen få måneder siden, er veldig misfornøyd. Vi har jo lyst til å få til mye mer enn dette. Altså, vi Vi går på jobb, det er målen vi. For at vi skal oppnå best mulig resultater og få gjennomført mest mulig politikk. Vi kommer ikke til å lene oss tilbake nå og si pytt, pytt, det går over og bare inflasjonen går ned så kommer velgerne tilbake igjen. Ja, det er fint det, for vi kommer til å få ned inflasjonen og få kontroll. Vi er i ferd med å gjøre det også. Men det får være en bonus. Vi må først og fremst gå i oss selv, og der kommer det til å være takhøyde. Alle steiner skal vri, så alt og alle skal kunne diskuteres. Det kan både Arbeiderpartiet være trygg på, og alle velgerne våre. Ok, så hva vil du si Arbeiderpartiet bør lande på ved neste storlekesvalg? 31? 35%? Nei, det vil jeg ikke si nå, men jeg vil si at vi skal lande på å være størst, det største partiet. Hvorfor er det viktig å være størst? Jo, det er viktig for oss å være størst, fordi da kan vi gjennomføre politikk. Husk at det ligger i Arbeiderpartiets DNA at vi er et reformistisk parti for andre Norge, og da må vi være store nok til å kunne få det gjennomført. Men den tanken om å være størst versus det å få gjennomført mest, kan det være to forskjellige ting? det kan jo være, om ikke to forskjellige ting, så kan du jo selvfølgelig ikke være størst, men likevel ha et flertall bak deg som gjør at du får gjennomført politikk. Men du spør, og jeg svarer på det du spør om, og det er målet vårt, og det skal vi jobbe for å få til. Så du viser ikke en sånn jagland-moment nå, hvor du sier 35,3? Nei, det er ikke min jobb å gjøre, og det tror jeg ikke Jonas kommer til å gjøre heller, men det er der vi har ligget når vi har vært historisk gode, når vi har klart å ha en flertallsregjering med oss og gjennomføre god politikk for Norge, det må vi ha som ambisjon å komme tilbake igjen. Det kan kanskje være litt sånn næringslivsgene som går med at da må vi ha KPI'er, og da må vi ha mål, og da må vi liksom tørre å sette en vekstplan. Kanskje en del i politikken vegrer seg litt for det, fordi at de tenker taktisk og er redde for at ja, men hva skjer hvis vi ikke når det målet, og kanskje blir litt politisk feige, men det får så være. Du nevner mange transformasjoner som vi er i ferd med å gå gjennom. Samtidig er Norge veldig avhengig av olje og råvarer, hvor det er et mål at man kanskje kan bli mer avhengig av mer fornybar energi og ikke minst teknologi, et mer bærekraftig teknologisk samfunn og økonomi. I dette mener vi i skiftet at gründere har en særdelig særstilling i å skape det fremtidige næringslivet. Hvorfor er ikke gründepolitikk det viktigste arbeidet vi gjør? For det første så er jeg helt enig med deg i at gründere og entreprenører er veldig viktige for dette skiftet, og så mener jeg at vi har en god gründepolitikk, vi kan snakke mer detaljert om den, men jeg vil at den skal bli enda bedre, og nå er vi midtveis i denne regjeringsperioden, vi har brukt mye tid på å Grønt industriløft, havvinnutbygging, batteristrategi, mineralstrategi, helsenæring. Vi måtte begynne et sted. Det var ikke akkurat en aktiv næringspolitikk jeg tok over. Det er jeg opptatt av å gjennomføre. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Nå skal vi se om det er noe som er viktig å gjøre. starter vi en storsatsing på gründepolitikk. Vi har innspilsmøte i morgen, vi har et gründepanel, og vi kommer til å komme tilbake med politiske, strategiske styringsdokumenter for å løfte den delen av næringspolitikken. Det er veldig lenge siden vi har hatt meldinger og strategier og veikart som går på det. Jeg kan ikke huske sist, det var vel ikke i forrige periode heller. Og nå er tiden kommet for det. Men hvor mye av gründepolitikken defineres egentlig i Finansdepartementet, altså hos finansministeren? hos Trygve, din parten i Senterpartiet. Altså, hvor mye Hva er din analys av det? Hvor mye skjer i næringsministerpartementet, i ditt departement, og hvor mye skjer faktisk i finansdepartementet? De næringspolitiske virkemidlene ligger hos oss. Noe av det første jeg hørte av det næringsminister som mange grunnlagere tok opp var at det er alt for vanskelig å få kontakt med virkemidler på. Det er et jungel der ute. Da brukte vi noen uker og så lanserte vi en vei inn som gjør at alle som skal starte bedrift nå kan henvende seg et sted. Det er en avbyråkratiseringsreform. Det ligger hos oss. Jeg fikk høre fra grunndøra at oppstartsfinansieringen i Innovasjon Norge må bli bedre. Vi hadde to trinn. De sa vi må legge på et trinn på toppen for ekstra boost på de som gjør det bra. Da endret vi oppstartsfinansieringen. Jeg har hørt at vi trenger mer matchingkapital. Da skal jeg ikke avsløre hva som står i statsprosjektet selvfølgelig, men da ser vi på hvordan staten kan matche privatkapital sånn at grunndøra i tidlig fase og som skal i vekst får seg et ekstra puff. Det har jeg ansvar for. Ja, og det er veldig bra. Skattepolitikken, det gjør det Finansdepartementet. Så det du gjør er å dele penger? Neida, jeg avbyråkratiserer, forenkler, fjerner unødvendige skjemaer. Jeg har ansvar for innkjøpspolitikken, der vi nå har gitt et klart beskjed til alle våre underliggende tater om at de skal prioritere innovative anskaffelser. Husk at det offentlige kjøper og varer ut til eneste for 740 milliarder i år, og veldig mye av det er til konvensjonelle produkter og gamle selskaper. Jeg vil at vi skal bruke innkjøpsmakten til å fremme grunnderskap og innovasjon. Vi endrer anskaffelsereglene, så vi gjør masse, men skatt og avgift, formueskatt, arbeidsgiveravgift, det ligger i Finansdepartementet. Og så er vi en regjering som må ta ansvar for beslutningene sammen. Absolutt, men hvor stor del av det som er viktig for grunndere, tror du, ligger i Finansdepartementet versus næringsdepartementet? næringsdepartementet. Altså, det du nevnte rundt virkemidletalpratet og så videre, det er en fin ting det, men det er jo små ting i forhold til hva en skattereform vil ha å si for et grunnskjelskap. Ja, det er jeg ikke helt enig i, fordi det er summen av rammedingelser som gjør noe, og nå snakker jeg også som tidligere næringslivsteder som har vært med å bygge en vekstbedrift i Norge. Det er veldig vanskelig å ta ut én ting og si at det er det som er suksessfaktoren. Det er totalpakka ASNorge stiller opp med. Jeg mener målet vårt skal være at vi skal være verdens beste land og starte å drive bedriftig, og vi har et vei igjen, men vi er på vei. Da må vi ta tak i alt samtidig. Og så er selvfølgelig skatte- og avgiftspolitikken viktig. Opsjonsskatteordningen som vi har, ligger i finansdepartementet. Formudskatt, selskapsskatt, arbeidsgiveravgift, alt dette er viktige ting som vi gjerne diskuterer. Men vi er en regjering når vi gjør det, så jeg kan ikke skylde på finansministeren for det som er upopulært og ta æren for det som er populært, eller via versa. Vi må stå sammen for de beslutningene vi har tatt. Ja, og Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne politikken defineres. I hvilken grad er det en slags forhandling mellom partier, og i hvilken grad er det et regjeringskollegium som sammenfatter en beslutning? Kan du fortelle litt om det der, og hvordan foregår det der? Ja, det er et bra spørsmål. Jeg tror mange som er nysgjerrig på det. Jeg skal prøve å dele så åpent jeg bare kan. Vi har ulike fagstatsråder som styrer hvert sitt departement. En gang i uka har vi regjeringskonferanse, og da kommer vi fagstatsrådene med forberedte saker, regjeringsnotater som har vært på foreleggelse og sirkulasjon til kollegaene på forhånd, og så beslutter regjeringen som et kollege. Når det gjelder statsbudsjettet, så har vi en budsjettkonferanse i mars, som legger de store linjene for neste års statsbudsjett, og så møtes vi igjen i august for å bli enige om detaljene. Og da er Det viktige mener jeg at vi som fagsatsråder ikke bare ser hen til våre egne hjertesaker og våre egne budsjettposter og kapitler, men at vi også evner å se i helheten. Er dette et statsbudsjett som i tilstrekkelig grad får kontroll på inflasjonen? Er dette et budsjett som i tilstrekkelig grad gjør at vi kan innfri klimamålene? Er dette et budsjett som i tilstrekkelig grad innfrier at næringslivet skal vokse på en lønnsom måte for å skape nye arbeidsplasser og bidra til omstillingen av hele økonomien? Så beslutter vi deretter. Og så er det jo en del usikkerhetsmomenter fordi nå håndterer vi den største inflasjonen siden jappetida. Vi må få kontroll, vi er ferdige med å få kontroll. Og der er jo finanspolitikken, altså vår pengebruk, statsbudsjettet, en del. Og så har vi Norges Bank, pengepolitikk, rentefannsettelsen, gass og brems, en ting. Og så er det jo inntektspolitikken, samarbeidet mellom partene, lønnsoppgjørende. Og alt dette skal jo forsøke å trekke sammenretning. Så der kan jo regjeringen ha en klar analyse og en klar plan for dette. Men det er veldig viktig at alle de områdene trekker sammenretning. Jo, men hvilken grad er det et kollegium som jobber sammen? Og hvilken grad er det ulike interesser som har... Altså, hvis du skal prøve å beskrive hvordan det er. Ja, fagstatsrådene ivaretar jo sine kjernesaker, men som jeg prøvde å si da, så er det jo viktig at en god statsråd, mener jeg, evner å se helheten også. Jo, men er alle gode statsråder? Ja, det mener jeg de er. Og eksempelet på det har jeg fortelt fra interne budsjettdiskusjoner og budsjettkonferanser, men jeg tror hver eneste budsjettkonferanse jeg har vært på, så har jeg argumentert også for andre fagsatsråder sine satsinger. Fordi jeg mener det er bra næringslivspolitikk. For min del handler det ikke om mest mulig penger til mitt departement, men det handler om et total virkemiddelpakke, rammebedingelsepakke som gjør at bedriften vår kan vokse, og hvis det også ligger på andre fagstatsråders områder, så flott. Altså kollegaer. Representerer du, kaller det, bedriftene inn i regjeringsdiskusjonene? Når Finansdepartementet kommer med formudskatt og arbeidsgiveravgift på de som har inntekt over 750 000 kroner, Argumenterer du mot det da, fra ditt perspektiv? Eller hvordan fungerer det? Jeg er jo ikke næringslivets mann i regjeringen, men jeg kommer fra næringslivet og har med meg bakgrunnen og erfaringen derfra. Og selvsagt så målbærer jeg jo da det jeg tror bedriftene tenker. Men det betyr også... Og hva målbærer du da i disse konkrete diskusjonene? Det er unaturlig å gå inn på, fordi vi står sammen om de beslutningene vi har tatt. Når det gjelder å ta de to tingene på formudskatten, Vi gikk til valg på å øke formueskatten noe. Den er fortsatt lavere enn for ti år siden, så det kan ikke være noen overraskelse at det mener vi. Erna Solberg hadde flertallet i åtte år og avskaffet heller ikke formueskatten, og det er den grunnen til. Gjør vi det, så blir 27 000 nordmenn nullskattytere, og da ødelegger det skattemoralen. Kan vi se på forbedringer, så gjør vi gjerne det. Når det gjelder den ekstra A-gang, så er det ingen av oss som liker den. Altså ekstra arbeidsgiveravgift. Og det var et situasjonsbestemt tiltak vi innførte i møte med stor inflasjon. fordi vi måtte dempe press i økonomien noe. Nå er vi ferdig med å lykkes med det. Inflasjonen har nå falt flere måneder på rad, og Norges Bank sa senest i forrige uke at vi nærmer oss rentetoppen. Det er positivt. Det klarte vi ikke på 80-tallet, for å si det sånn. Da hadde vi renter på 17-18 prosent. Jo da, men arbeidsgivet var det feil å gjøre det på den måten? Ikke ettertid? Nei, det var riktig statsbudsjettet som ble lagt frem, tatt i betraktning, den økonomiske situasjonen da, og så kan man alltid diskutere, ja, men denne innstegget på 750 000 skulle man heller gjort det for alle. Ja, kanskje, men vi må ha litt drulighet også, altså bare ta tallet da, en inntekt på 800 000, så snakker vi altså om 200 kroner ekstra arbeidsløperevift i måneden, så at dette skal være det viktigste vilkåret for norsk næringsliv, de er ikke enige. Ja, altså det kan du godt si. Samtidig så er det noe med prinsippet her, og om at mange teknologiselskaper har jo høy komponent arbeidskraft for å kunne utvikle teknologi, og mange av de er ikke lønnsomme engang, men så skal de få økt arbeidsgiveravgift. Det er noe med prinsippet her som ikke klinger så godt. Nei, men man kan liksom ikke ta en del av rammerbedingelsene ut og ikke se hen til helheten, fordi da kan man argumentere for at alt burde vært enig i vekstbedriftene da, men da hadde vi ikke hatt et spleiselag om en helferdsstat, så igjen, du må se summen av rammebetingelser. Og når vi nå har investeringsrekorder, det etableres veldig mange nye selskaper, det går godt for mange, så er det i hvert fall ikke grunnlag for svartmaling. Men den ekstra arbeidslivsavgiften, den skal jo bort. Og vi har vært helt tydelige på det at vi liker den ikke, og vi skal fjerne den, og vi kommer til å komme tilbake til det statsprosjektet nå i løpet av få dager, så vil folk se at vi holder det vi har sagt vi skal gjøre. Men jeg vil jo lyst til å være ærlig med deg om en ting, for du spurte om, er du næringslivets mann? Og målbærer du næringslivets interesser? Ja, det kan jeg garantere at jeg snakker selvfølgelig på vegne av norsk næringsliv. Men husk at når du har vært næringslivsleder og vært med på en vekstreise, så har jeg også et litt nøkternt og nyansert syn på det jeg får høre. Og det betyr at jeg er ikke sånn at alt det bedriftene forteller meg er jeg nødvendigvis enig i. Var du ikke enig? For eksempel mener jeg at debatten om formueskatt er overdrevet. Da jeg var leder av familiebedriften Vestre, så var jeg på NO sin årskonferanse og holdt innlegg. Det var tilbake i 2017-18, tror jeg. Det var et av de tingene jeg tok opp da, at jeg synes NO bruker alt for mye tid på formueskattdiskusjon, i stedet for å se hen til helheten i rammebetingelsene. Da hadde vi god kronekurs, det har vi fortsatt fra eksportbedriftene, vi har høy kompetent arbeidskraft, vi er et veldig omstillingssyktig samfunn, vi har høy tillit, Vi har god ansettelse ute, vi har fornybar kraft, vi har naturressurser, vi er gode på innovasjon. Dette sa jeg også som næringsleder. Det er jo ditt privilegium som minister også, eller som en del av et regjeringskollegium, å definere hvordan det skal være. Og så er det velgernes privilegium å stemme. Og nå har dere fått et svar fra velgerne som ikke er så bra. Så da er spørsmålet ... Som dere skal diskutere i dag. Hva kan vi gjøre annerledes? Har du noen ideer om hva dere kunne gjort annerledes i næringslivspolitikken? Ja, det har jeg. Men du vil ikke si noe? Nei, jo da, det har jeg, men nå har jeg respekt for at vårt høyeste organ for første gang, som sagt, siden valget skal møtes, så jeg får lytte ut det først. Men vi har intense, energiske, men også optimistiske og fremoverlente diskusjoner i vårt sentralsyre, i partiet, selvfølgelig om hva som skal være planen fremover, og det tror jeg folk kommer til å merke. Samtidig så må vi håndtere de utfordringene som vi står om for hver eneste dag, og de prøver vi å lede gjennom så godt vi bare kan. Og så blir jo det viktigste nå å se fremover og utmeisle ny politikk og bedre politikk. Og da må vi lytte til de som har skoene på, derfor så gleder jeg meg til det. Innspilsmøte vi skal ha med gründere nå i morgen. Dere bruker jo, eller Dere er komfortabel med å ta stor risiko på å satse på næringslivet, og da sikter jeg primært til havvinn og batteriefabrikker. Det er veldig mye penger som dere skal satse på dette. Hva er rasjonalet bak å bruke veldig mye penger på noen få ting versus at det fordeles til flere? Vi må gjøre begge deler, men jeg er ikke helt enig i inngangen din akkurat her, fordi når det gjelder batterifabrikker så har vi gitt noen hundre millioner i tilskudd. Det har utløst 17 milliarder i private investeringer. Så dette er i all hovedsak privatkapital, og vi bidrar litt for å utløse investeringene. Det er bare positivt. Når det gjelder havvinn så er det jo fordi at hele Planen om å nå klimamålene og omstille økonomien hviler på at vi skal gå fra en fossil, linjær, egentlig naturødeleggende økonomi til å bli en fornybar, sirkulær, naturpositiv økonomi. Og da vil både Norge og hele Europa og verden trenge store mengder ny fornybar energi. og vi styrer nå mot et kraftunderskudd. Det er ikke aktuelt for oss å gå løs på verne- eller vastdrag. Vel, da må vi produsere strøm på en annen måte. Vind på land er ikke særlig positivt tatt imot mange steder. Da ligger det store mulighetsrommet på havvinn. Og ja, det er teknologirisiko, ja, det er ikke lønnsomt i starten, men når vi kommer i gang så vil havvinn bli lønnsomt da kan vi doble norsk kraftproduksjon og det gjør at det blir nok grønn energi til eksisterende industri og næringsliv, og til alle startup-bedriftene våre, innenfor IKT og teknologi og digitalisering, som faktisk trenger strøm for å lykkes med denne omstillingen. alternativ å lene seg tilbake og håpe at de tusen blomster skal blomstre, og at dette løser seg selv, det er en alt for stor risiko, og derfor så går vi aktivt inn i dette for å få den kraftutbyggingen på plass. Jeg leste en artikkel at regjeringen anslått behovet for statlig lån, garantier og egenavtal til det grønne industriløftet er anslått i 60 milliarder kroner frem mot 2025. Det dere deler ut av penger gjennom det såkalte virkemiddelapparatet, Inorsk Norge, Skattefunn og Forskningsrådet, er rundt 10 milliarder i året. Det er veldig mye mer penger til en ting. Ja, det er jo litt forskjell da, fordi at mesteparten av det grønne industriløftet er garantier og lån, og det er markedsmessige garantier og lån som jo staten skal tjene penger på. Dette er jo ordninger som har bevist seg å gå i positiv balanse over tid, så vi gir ikke, men vi tilbyr altså finansieringsprodukter der hvor det er markedsviktere eller der hvor det er høyt teknologirisiko. Tilskudd er jo en annen dimensjon, og det er jo mer aktuelt selvfølgelig for nyoppstartede bedrifter og for alle andre markedsfaktorer. Men jeg har sagt fra dag 1 jeg ble næringsminister at målet vårt er jo ikke å dele ut mest mulig penger, målet er jo egentlig å dele ut minst mulig. Målet er å få mest mulig privatkapital, mest mulig private investorer, både norske og utenlandske. Vi ønsker alle velkommen til å putte pengene sine i Norge, for de ser de får god return on investment her. Så bruker vi virkemidlene for å smøre dette litt og for å utløse de investeringene som kanskje ellers ikke ville skjedd. Men hvis de flytter til Schweiz, hvor kommer kapitalet fra da? Det er jo litt sånn... Veldig retorisk, jeg er helt enig. Litt sånn sleipt, egentlig. Nei, du er ikke sleip. Det er jo mange ting som deg. Men poenget er at hvis vi ser på andre økosystemer rundt om i verden, altså Sverige, Silicon Valley, etc., så handler det faktisk om at det er rike mennesker som putter penger inn i startups og inn i grunnerskjølskaper. Altså, man er avhengig av det, og man har ikke fått den... Man har begynt å sette tendenser i det. Det interessante er at grunnere som tjener penger på bedriften sin, det Det de bruker pengene til er å reinvestere i andre grunnebedrifter. Men når de da flytter til Schweiz, altså når det er en oppfatning om at det ikke er riktig å bo i Norge, så mister man jo den nærheten til den kapitalen. Ser du den utfordringen der? Det kan være en utfordring, men husk at mange av de som skatter til et annet land, investerer fortsatt pengene sine i Norge. Det er jo ikke noen automatikk i at de da også investerer i alle andre land enn i Norge. Jo, men det blir mer på et overordnet... Det vi ser er at investorer investerer i ting de kjenner til. Jo mer man er eksponert for noe, så lettere er det å investere i det. Investorer i Oslo investerer i Oslo-selskaper, investerer i Bergen investerer i Bergen-selskaper. Selv om ideelt sett så kunne man investert på tvers. Så det er noe med geografisk nærhet. Det betyr noe. Kan du være enig i det? Ja, det kan gjøre det, men igjen, altså, emperien nå, det har aldri vært investert mer i norske selskaper enn nå. Det er fakta på bakken. Når vi går inn til SSB.no så får vi se at det er all time high investeringsboom. Og da mener jeg at når det går godt, så må vi diskutere hvordan sørger vi for? Da er det litt sånn, det er det samme når du bygger en vekstbedrift, når du får traction og det går bra, det er ikke da du skal bremse opp og begynne å si at nå trenger vi litt mindre salesforce, og nå må vi sakke ned på ambisjonene, det er jo da du skal ha flybensin på bålet, sånn at du blir en eksplosjonsartet vekst. Det er poenget. Så dette er ikke noe hvilepute, eller skjer at det går så godt i makrotallene at nå kan vi liksom slakke av. Nei, det er derfor jeg sier, velkommen tilbake. Invester i Norge. Her får dere god ROI. Er det noe vi kan gjøre for å bedre rammebetingelsene ytterligere? Se på skattene, se på rammebetingelsene. Er dere villige til å se på de skattene? Yes, som jeg har sagt flere ganger nå, og jeg har sagt det andre i 20 år også, vi vil til enhver tid være opptatt av hvordan vi kan forbedre rammebetingelsene og sørge for mer vekst. Og den må være grønn, det har vi ikke snakket så mye om nå, for det er jo den eksistensielle krisen vi står overfor, det er klima- og naturkrisen. Så vi må også vri innsatsen over og mobilisere grønne investeringer som gjør at vi kan bli en sirkulær, fornybar, naturpositiv økonomi. Da kan vi etterlate noen til våre etterkommere som vi kan være stolte av alle sammen. Og dette er langt over partiskillelinjen, altså nå snakker vi om hvilket land vi skal være. Ja, ok. Vi skal begynne å avrunde. Jeg er litt beskjærlig på den rollen du hadde før du ble næringsminister. Du var jo dagleder i Vestre, som er en møbelfabrikk, som har gjort det veldig bra. Hvordan er det å utvikle en bedrift? Hvordan var det for deg? Altså det kunne vi snakket en hel episode om, for det var det gøyeste jeg har vært med på, men jeg skal prøve å fatte meg kort etter. For det første, dette er en familiebedrift som opprinnelig startet av min bestefar i Haugesund i 1947. I konkurs under bankkrisen i 1988, mine foreldre flyttet til Oslo, meg på slep, halvandre år, storesøsteren min 13 år, startet egentlig helt på nytt på Babakke, var veldig tøff år, gikk veldig dårlig. Så jeg vet hva det betyr å gå konkurs, jeg har opplevd det å gå konkurs, og det nedlaget der, hvor svine det er. Men jeg har også vært med på en reisning. Og så da jeg var 25 år jobbet jeg på Stortinget og var opptatt av politikk, drev med politikk, pappa ble syk, kreft, døde ganske brått, og noe av det siste jeg fikk si var til pappa at jeg hopper inn i familiebedriften. Jeg hadde ikke noe særlig utdanning, jeg hadde vokst opp med dette, visste ikke så mye om det, men dette er for spennende til at vi må liksom bygge det opp. Da var fundamentet lagt, men det var ikke noen særlig vekstambisjoner, det var nesten ingen eksport, det var jevnt og trutt, men ikke noe særlig mer enn det. Da la vi inn veldig offensiv vekstplan, vi skal bli største Europa på det vi driver med, vi skal bevise at det er fullt mulig å lykkes med avansert produksjon i høykostland som Norge, og motbevise litt den der tesen at alt det skal flyttes til lavkostland, og vi skal være anerkjent som mest bærekraftig verden på det vi holder på med, sirkulære forretningsmodeller. Og det fikk jeg over i ti år. Utrolig spennende. Vi hadde mottoet sove godt om natta og ha det gøy om dagen, og det betydde ta risiko, tenke stort, men ikke mer risiko til at vi også kunne trygge arbeidsplassene. Investerte egentlig all likviditet og overskuddskapital inn i vekst, og da jeg slutta så hadde omsetningen fledoblet seg. Var vi et bedre land? Nei, det er ikke enkelt, men det er liksom hva skal til? Du må ha en visjon og en drøm. Du må være villig til å jobbe stort Det er, av og til så leser vi på forskjellige D&O-finansaviser, liksom ble milliardær over natta. Ikke det, vet du. Det er sinnssykt hardt arbeid som gjelder. Du kan aldri ville. Punkt tre, du må bygge sterke team. Det er fellesskap som oppnår resultatet sammen. Fire, du må bygge en kultur der folk tør å ta risiko, tør å innovere, tør å si sjefen større. ditt imot, og selvfølgelig må ha en strategi som er gjennomtenkt, gjennomarbeidet, og når du har blitt enig om den strategien og den vekstplanen, så må du forholde deg dønn lojal til den, selv når det kommer en storm og en usikkerhet og ting er vanskelig. Ok, men som fersk bedriftsleder, rett fra Arbeiderpartiet, for det første, har du fått endret oppfatningene dine? Altså fra et liv i politikken til å gå inn i næringslivet? Er det noen oppfatninger som har endret seg hos deg? Det tror jeg. Ja, så det er det definitivt. Men jeg kan ikke sette ord på det nå. For nå har jeg blitt 37 år, så dette er en del år siden. Og det er klart vi lærer jo hele tiden, og både du og jeg alle tilpasser seg jo. Så det kan godt være. Men hvordan ser du at du tenker annerledes enn de andre i partiet for eksempel, rundt disse spørsmålene? Jeg er jo et parti som har veldig bredde i tillitsmannskap, men den erfaringen fra næringslivet tar jeg med meg inn, som vi snakket om. Ikke bare fordi jeg har lest om det, eller hørt om det, eller jobbet med det fra politikken, men jeg har vært der, ikke sant? La meg til å spørre på et annet spørsmål. Vi intervjuer masse grunner om hvorfor de lykkes, og jeg er også litt nysgjerrig på... et spørsmål jeg vil si til deg er hvilke feil har du gjort? Og hva lærte du av de? Hvis jeg skal stille et spørsmål til deg, som fersk bedriftsleder, Du har ikke ledet et selskap tidligere? Nei. Du har egentlig ikke hatt noen leder? Nei, det var med sånne leveråd og 25 år. Hvordan går du inn i det? Er det noe du ser nå som du gjorde feil da, som du lærte av? Ja, det er flere ting. For å nevne to av dem, så tror jeg for det første at Det er veldig bra å være utholdmodig og ville veldig mye, og energi og optimisme og glød, det kan aldri bli sett på som negativt. Det mener jeg er en forutsetning for å få med seg. få med seg folk, men det ble kanskje i starten litt mye all over det. Vi skulle gjøre alt på en gang, og det kan skape litt usikkerhet i organisasjonen, men også litt sånne målkonflikter. Hadde jeg gjort den reisen på nytt igjen nå, så hadde jeg kanskje vært litt mer opptatt tidligere av å prioritere 1, 2, 3. Og det andre var at vi la til rette for veldig rask vekst, og vi leverte veldig rask vekst, og vi klarte å levere lønnsom vekst, men vi vokste så fort at ikke alle deler av organisasjonen klarte å følge med. Og vekst er krevende uansett, men det er litt forskjell hvis du utvikler en genial app, så kan du skalere opp volymet globalt, altså milliarder av nedlastinger, eller i hvert fall hundrevis av millioner veldig fort. Det er enkel skalering. Driver du med produksjon, så skal du ha et helt produksjonsapparat som henger med, og det brant vi oss på, og fikk lange leveringssider og sure kunder, og fikk en ripe i lakken, men det klarte vi å gjøre noe med også. Så det er i hvert fall to ting. Ja. Jan Kristian Vestre, tusen takk for at du kunne komme hit og la deg intervjue til denne podcasten. Det blir jo spennende å høre hva dere kommer frem til i dette møtet rundt evalueringen av Arbeiderpartiet. Tror du at det vil komme innspill som du ikke har tenkt på før? Det håper jeg, absolutt. Hva tror du? Ja, jeg tror og håper det. Og jeg gleder meg til vi skal verksette det, og jeg er toppmotivert for dette, og det er en utfordring og en fantastisk spennende mulighet å sammen med gründere, entreprenører, jobbskapere og næringsliv i Norge, og lage en aktiv, fremoverlent næringspolitikk som bidrar til at Norge når de målene vi har sammen. En ledelsesgimmick som noen periode er å si, ok, la oss se tre år i fremme tid, for ditt tilfelle blir det to år fremme tid av neste valg, og så feiler vi. Og så skal man nå prøve å definere grunnen til at man feiler. Så hvis du skal se to år frem i en tid, og dere feiler under valget, hva vil du si var tingene dere gjorde galt nå da? Jeg kan si én ting, og det er at da traff vi ikke svarene våre. For dårlig diagnose? Ja, det kan være for dårlig diagnose, men det kan også være riktig diagnose med en feil medisin. Men da traff ikke svarene våre. Men det skal ikke skje, altså. Vi skal få dette til. Ja, men vi møter seg gjerne igjen om to år. Ja, det gleder jeg meg til. Vi håper før det, da. Det er mye annet å snakke om, også i grunnepolitikk og mye annet. Absolutt. Igjen, tusen takk for at du kom med, og lykke til videre i dag. Tusen takk skal du ha. Veldig hyggelig å være her. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.