Rolf Assev: Rett og galt i Opera, og lærdommene for norske gründere

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per-Jørg Nikolaisen, og i dag har vi med oss Rolf Asse, ombord på en båt faktisk, Christian Radik. Hva gjør du ombord her, Rolf? Ja, det lurer jeg også på. Du sier jo egentlig at man ikke skal være med på eventet. Nå må jeg si at jeg har alltid drømt om å få lov til å seile for Christian Radik. Så det prioriterer meg ganske litt. Også er det et arrangement fra... En del folk som har jobbet og stått på høsten og tenkt litt annerledes. Det å treffe folk, det er aldri feil. Men da må du også være bevisst på at du skal bruke tid å prate med folk, og spørre folk, og rett og slett få deg et nettverk. Det er noen som er flinke på det, så er det andre som ikke er så flinke. Du er jo en av de som er ganske flinke. Ja, jeg trives jo å prate med mennesker og synes det er morsomt. Får masse energi av å prate med folk som har andre tanker der. Så for meg er det veldig, veldig ordentlig. Men det vi er på nå da, det gir jo deg energi. Det er jo ganske mange grunner som har fått helt hettet også. Å være 48 timer ombord på en båt med... med masse folk som ikke kjenner seg særlig godt, og at man blir litt sliten av at det blir så mye? Ja, det er absolutt veldig mange som ikke hadde trivd seg, og da skal det heller ikke dra. Så det må være noen som har interesse og ønsker å prioritere tiden sin på dette her. Andre synes kanskje det hadde vært morsommere å bruke 8-15 timer på en hackathon i en kjeller, det kan også være, men det må man tenke selv nøye gjennom, og så må man bare være helt sikker på at Dette her, det er i riktig bruk av tiden min. Sånn som Jon da, i sin tid, som grunnet opera. Jon von Hedtchen. Hvordan hadde han vært på en båt som det er? Jom er jo en ganske introvert type, men en fantastisk kvar. Jeg husker i ledemøtene våre, han sa jo ingenting i ledemøtene, helt til slutten. Det han sa var så utrolig smart. Jeg kunne jo prate hele tiden. Han treffer noen mennesker som han bonder veldig bra med, og så er det mange han ikke bonder så veldig bra med. Han satt ved siden av en tidlig olympismester i Skjøyter, på en middag, Odden Sønderål. Etter middagen så spurte Odden meg, det er første gang en som ikke har spurt meg om noen ting om skøyter. Men da er skøyter ikke interessert for Jon. Jon er interessert i fotball og koding og bygge selskaper. Treffer han på det, så er det helt supert. Mexikansk mat. Du må bare treffe det, han synes er morsomt. Men din rolle i opera, var det på en måte å prate der Jon ikke pratet? Eller hva var det? Jeg var egentlig som første blårust som hadde ansvaret for salg og markedsføring. Da jeg startet i 99 var vi ti personer Og jeg skulle bygge opera kommersielt, var jo planen da. Jon, de lagde jo verdens beste produkt. Nå hjelper det, skal du være i en startup og ha verdens beste produkt i utgangspunktet, så er det lettere å gjøre markedsføring. Så det var en enklere oppgave, men jeg hadde nok mer utadvent rolle enn det Jon hadde. Men Jon trives veldig bra på å være på scener, men han trives best... på diskusjoner og intervjuer mer enn å vise powerpoints. Men der er han veldig flink. Når du får han i tale, så er han kjempeflink. Og om sånne type prinsipielle ting tenker du på? Ja, alt mulig. Akkurat nå er han veldig engasjert i forskjellige utfordringer med privacy og åpent internett og en del sånne ting som han brenner veldig for. Han reiser jo jorden rundt fortsatt og holder foredrag. Han er jo ettertraktet fortsatt. Men du, du er en sånn, jeg vil jo tenke på deg som en sånn ekstremt jobbjald person, som jeg ikke kan se for meg krangle med noen. Men har du og Jon noen gang hatt noen skikkelig sånne feider, konflikter? Jeg tror jeg aldri har kranglet noe mer med noen enn med Jon. Men det som er fint med Jon er at Jon han respekterer det, og jeg respekterer han. Vi var jo enige om mange ting. Stort sett hadde hun rett i disse tingene. Jeg var jo veldig kommersielt anlagt, så når VAP kom for fullt i 2000, så sa jeg at vi må lage en VAP-raser. Så sier hun at det er nok bare et imperatlov, det skal vi ikke gjøre. Og så brukte jeg alle mulige argumenter for det, men nei, det skjedde ikke. Hun hadde jo helt rett. Hvordan går det for seg da, en krangel mellom Rolf Assev og Jon von Tetschheim, hvis jeg skal være på veggen der, en flua på veggen? Da tror jeg Rolf er ganske høylytt og sier veldig mye, og Jon sier ganske lite, men oppsummer det veldig bra. Hvis du ser tilbake på tiden av opera, og du har da lært der, det har du jo snakket en del om tidligere, men hva er det viktigste du på en måte gjør? lært hvis du skal si en ting eller et par ting jeg tror det viktigste er at du må klare å evne og få med deg flinke folk og de folkene du skal ha med skal dele din visjon og dine verdier det er det viktigste hvis du krasjer allerede der sånn så vil det bli masse problemer fremover og det kan ødelegge et selskap og Jon var beinar på det det gikk på visjon og verdier hele tiden og det var derfor vi fikk folk fra hele verden til å flytte til lille, kalde Norge det var på grunn av at folk hadde lyst til å lage en browser som skulle konkurrere med Microsoft, og banke Microsoft det var veldig mange som brant for det på den tiden noen var veldig åpne på det så det vil jeg si kanskje er det viktigste evnen til å ansette flinke mennesker og flinke mennesker som også er annerledes enn deg selv og som er flinke på de ting du selv ikke er flink på Men har du det samme verdisett som Jon? som i båndet her? Ja, det, ja. Hva er det verdiset da? Nei, jeg tror mye det går på å stole på mennesker, og tro på mennesker, og gi folk ansvar tidlig. Jeg husker jeg ansatte en noenkar, han kom rett fra skolen, og jobbet hos oss hvert en uke, og så sendte jeg han til USA. Han var en veldig teknisk, kjempesmart person, men en uke kvadrat i USA, som 26-åring, altså jeg tror ikke jeg hadde vært helt komfortabel der jeg var 26 og gjør det samme, men... Hvis du gir folk ansvar, så tar de ansvar, og de løser problemet. Du forteller dem hvor de skal. Her skal vi. Så går det en annen rute enn det du selv hadde gjort. Det må du også akseptere. Men de finner frem, og så lærer de masse underveis. Så det er rett og slett å stole på mennesker, og tørre å ansette flinke mennesker. Har du alltid vært den samme? Eller ble det på en måte noe som det verdisett du snakker om nå? Var det noe som formet seg i opera? Eller var du en annen før du begynte det? Nei, jeg tror jeg har vært ganske samme person hele tiden. Jeg har alltid jobbet, likte å jobbe med masse mennesker. Var aktiv i studentforeningen og russetid og alt mulig. Jeg har alltid jobbet med masse mennesker. Det å få med folk til å jobbe for ting man tror på sammen, det synes jeg alltid har vært veldig morsomt. Hva gjorde du før du begynte å jobbe her? Jeg var i Gelmen Kise i fire år. Det stemmer, ja. Du jobbet med PR? Ja, PR, kommunikasjon. Hans Gelmen var jo helt klart Norges dyktigste på kommunikasjon. Han var vel 800 personer som jobbet i Gelmen Kise, så han har lært opp alle kommunikasjonsfolk i hele Norge omtrent. Jeg lærte masse kommunikasjon, kunne jeg ikke før det, men viktigheten av kommunikasjon, den forstod jeg i germanikisen, så det var veldig bra. Men hva har du lært da, konkret? Først og fremst er det å være ærlig og finne noen ting du brenner for og få de frem. og se mulighetene av kommunikasjon, også se mulighetene av å ikke kommunisere. Veldig mange tror at man skal i media, men du skal spørre deg selv ganske klart hvorfor skal jeg være i media nå? Det er mange grunner til å ikke være i media, men skal du for eksempel hente ansatte, eller hente penger, eller finne nye kunder, så kan det være smart. Men for veldig mange er det om å gjøre og fokusere på de riktige tingene, og det er å og kanskje lage et produkt som noen vil kjøpe. Så vi har jo den diskusjonen ganske ofte i start og pleb om selskaper, om vi skal være i media eller ikke, og veldig mange der velger jo å ligge litt under radaren, så det er akkurat det å være bevisst på når og hvor man skal være i media, det tror jeg er ganske viktig. Også lærte jeg rett og slett at journalister er jo ute etter Så hvis vi kan gi hjelp til å skape historier, så må jo journalisten vurdere om dette er en god historie eller en dårlig historie. Og stort sett så klarer journalisten å lage historien enda bedre. Så hvis man kan gi innspill til journalisme, så skal man ikke være redd for å diskutere med journalister. Noen ganger er det helt interessant, og andre ganger er det interessant, og da kan det bli noe. Hva var historien i opera som dere solgte inn til å begynne med? Eller lå dere under avværen her? Vi prøvde nok ganske tidlig å få medieoppmerksomhet, fordi vi så at hvis vi ble skrevet om i tekniske magasiner, så ville vi få bruke det. Det funket. Men det var ingen norske blader eller aviser som skrev om oss før Wild Magazine hadde laget en ganske stor artikkel. Så skrev TechCrunch og de andre tekniske magasinene bladene i USA, da fikk vi oppmerksomhet i Norge. Og det fikk vel egentlig ikke oppmerksomhet i Norge før vi hentet eksterne investorer, og ble et verdifullt selskap. For å få som var interessert i å skrive om det tekniske med opera, og at vi hadde brukt det, det var ikke så mange som var interessert i. Mens for oss i opera var det utrolig viktig at vi hele tiden var i tekniske publikasjoner og på internett om hvorfor folk skulle bruke opera. Det var jo ikke noe startup-hype eller tech-hype den gangen, så det var ingen som brød seg noe særlig om hva det rolde på med? Nei, det er helt riktig. Jeg begynte i 99, og .com kom jo rett etterpå. Da var Ropera en litt heldig situasjon. Vi gjorde et kommentibelt lån uten å sette en fast pris eller en maktspris på det. Så plutselig var det et selskap verdt 450 millioner kroner over natten. Det var jo en urealistisk høy prising, men det var det det var. i dotcoms verste tid. Men vi fikk oss noe på trynet etter hvert, altså kursen kom ganske langt ned etter hvert, og de investorene som var de første investorene, de kom også inn og fikk kjøpt seg en rimelig end på samme tidspunkt. Hvis vi tenker tilbake på opera, er det noe du personlig angrer på, som du gjorde den gangen? Nei, jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Vi tok jo mange valg som var litt rare, vi sa nei til Apple, vi sa nei til... Nokia viser nei til Google. Men jeg tror det var riktig. Jeg tror, skulle vi vært enda mer bevisst hadde vi fått det til, så skulle jeg ønsket at Jon hadde hatt mer kontroll over selskapet i lengre tid. Fordi Jon hadde en visjon og var ikke så fokusert på kvartalsresultater. Men vi gikk på børs kanskje litt for tidlig. Og Jon misset kontrollen litt tidlig. Men vi hadde flinke folk med i... rundt oss hele tiden. Vi altså, men jeg tror kanskje Jon ville prioritert annerledes enn det som ble gjort hadde han hatt kontroll. Dette er sagt mange ganger, men hva var det egentlig som var tidlig? Hva var det han kunne ha gjort annerledes? Nei, altså... Det er klart, hvis Jon og Geir hadde hatt kontroll med aksjene, så ville de kunne prioritert annerledes. Det var en helt annen dynamikk på den tiden da Jon og Geir eide mestparten av selskapet. Da satt jo styre og styreleder på nådbompen. De kunne jo bli kastet annerledes, men de bidro masse. Men det var Jon og Geir som bestemte kursen. Men så etter hvert så fikk vi en andre investorer, og det var klart at en del investorer var jo inne for at selskapet skulle selges på et eller annet tidspunkt, og tjene mest mulig penger på det. Det er jo det en del investorer ønsker og vil. Men vi så jo nå ettertid, gamle delen av opera, altså browser-delen av opera, ble solgt til kineserne for 600 millioner, og nå... Totalt to år etter så gikk de på børs på Nasdaq på en prising på 1,5 milliarder dollar. Utviklingen er sånn at hadde man klart å tenke mer på brukerne og på bra som brukerne, så kanskje verdiutviklingen hadde vært helt annerledes. Hvilke feilprioriteringer gjorde du da? Eller hvilke retningsvalg var det som ble feil? Det vi gjorde, vi kjøpte vi så at vi slet litt i en periode for å få omsetningsvekst inntekter Da valgte vi å kjøpe selskaper, kjøpe omsetning. Noen av de kjøpene var smarte, og andre kjøp var ikke så smarte. Det viste seg vanskelig, for det første ble det dyrere og dyrere etter hvert. Det viste seg vanskelig å integrere de selskapene inn i Opera. Til slutt var det helt forskjellige selskaper som ikke hadde noe glede av hverandre. Da fungte ikke det så bra. Da mistet man nok fokus på en del ting. Og det er klart at han kineseren som kjøpte opera, han har klart å få fokus tilbake. Og det er jo gamle operafolk som sitter og jobber der, som har gjort en kjempejobb. Altså de har jo virkelig, fordi de har fått lov til å fokusere og gjøre de tingene som er riktige for å lage en bedre browser, så har de virkelig, virkelig fått det til. Det var litt sånn... faritsignaler og alarmbjeller når det ble solgt til kineserne. Jeg tok helt feil. Jeg var helt sikker på at innen et år så kom det ikke til å være en ansatt igjen i opera, i gamle opera i Norge. Der tok jeg helt feil. Det er rett og slett at det teamet som var der med gamle teamet fra Oprah, de jobber der fortsatt. En kineser som vi ansatte for mange år siden, som skulle i utgangspunktet drive med support på Kinas sider og oversette Kinas sider, han er liksom Song Lin, the man, som gjør en fantastisk jobb utenfor Kina, og så har du Nuno, Jan og den gamle engen fra Oplosset som virkelig har løftet det selskapet videre. Så det er imponerende hva de har fått til. Har de fått en frihet som de ikke hadde der hjemme? Jeg tror de har fått en frihet, og de har fått midler og fokus som man ikke klarte å gi dem i i stor opera når man plutselig skulle bli et annonseselskap og kjøpe store annonseselskaper for mye penger. Hvem var det som satt og styrte at det ble som det ble? Det er styrets ansvar, helt klart. Og det var en av diskusjonene, det var jo når Jon sluttet, det var jo hvitt man skulle satse mer på Brauseren, eller satse mer på å få inntekter og kjøpe seg inntekter og drive med annonsering. Så etterhvert kan det virke som om Jon hadde helt rett i hvert fall det han ønsket å gjøre. Og så er det spørsmålet om vi hadde klart å gjennomføre det selv, eller om det vet man ikke. Men det som har skjedd nå siden Kina kjøpte opera, synes jeg er fascinerende bra. Det er jo investorer på mange måter et herk. Det hadde vært bedre om det hadde gått direkte fra Jung til kineserne, så hadde det kanskje sett annerledes ut i dag. Nei, jeg vil ikke si at investorer... Det som jeg tror er viktig er at du får med investorer tilbake til det du spurte om hva jeg har lært. Det er litt visjon og verdier. Det gjelder veldig stor grad på investorerne. Du må få med investorer som deler din visjon og din verdier. Og da vet du at hvis du... Hvis du henter penger gjennom et meglerselskap i dag i Norge, så er det ofte to-tre år maks du har på deg før de skal få avkastning på de pengene sine. En VSA har kanskje fem-seks år, mens private investorer kan ha mye mer langsiktig horisont. Så finn de investorene som deler visjonen din, som kan hjelpe deg til å nå den visjonen. Hvilke kontrollspørsmål er det man skal stille deg? For man blir gjerne litt forelsket av de pengene når de kommer. Ja, så tror man kanskje at det er de som er villige til å betale mest, som er den som deler visjonen din, for de skjønner hva du er, og de betaler så mye. Men det er ikke det. Jeg tror måten du gjør det på er å jobbe sammen med de en periode. Bli kjent med de, og teste ut i workshops, og diskutere problemstillinger. Hva vil dere gjort, og så videre. Og... Så bruk tid på å få riktig investor, tror jeg er veldig viktig. Ikke tenk på verdien, tenk på hvem som skal være med deg, og det kommer til å være motgang og medgang. Det er noen som ganske ofte er det greit å ha med seg en investor som selv har vært grunner, fordi de vet at det går opp og ned. Mens folk som sitter bare med regnverket, det kan være litt vanskelig. Og de som er investerende som sier at, vet du hva, jeg har en powerpoint her som er to år gammel, og her sier du at du skal gå til venstre etter to år, det har du ikke gjort, du har gått til høyre. altså en gründer må få lov til å ta de valgene. Så det er et litt spørsmål, det er ofte hvem er det som er med på hvem sin reise? Er det gründeren som er med på investeringsreise, eller er det investereren som er med på gründerens reise? I USA så er det en hel del storselskaper, hvor det har kommet ganske langt før de har fått med investerere, men der er det klart at der har gründeren sikret seg rettigheter i aksjonæreavtalen, som gjør at de kan gjøre en del valg som man ikke kan gjøre i andre aksjonæreavtaler. Det er noe dere har profesjonalisert mer og mer på Startup Lab etter hvert. Jeg inntrykker at det har kommet nye ting til hele tiden etter hvert, som har opptatt en del problemer. Absolutt. Vi er veldig opptatt av å jobbe for grunnerne. Vi ønsker at grunnerne skal eie og drive den butikken når de er ferdige. Når siste investorer er inne, så ønsker jeg at det er grunneren som skal bestemme Så vi går ikke inn, vi tar ikke en styreposisjon i et grunnskilskap. Vi tror at vi kan hjelpe på helt andre måter, andre skal sitte og styre og hjelpe til. Og jeg er veldig bevisst på at grunneren skal eie mest mulig. Så vi hadde et selskap hos oss nå for et halvt år siden, hvor de spurte om... Vi kunne investere, og vi hadde jobbet med det. Vi var kjempeflinke, så sa vi at det har vi lyst til. Kan vi få se aksjonærboken? Så så vi aksjonærboken, og der viste det at styreleder hadde 30 prosent aksjer, og styreleder var passiv. Da sa vi at vi investerer gjerne, men da ønsker vi at styreleder skal gi 20 prosent av de aksjene tilbake til dere som gjør jobben. og det synes jo styrelødet var litt rart men han gikk med på det og nå sitter han med 10% i et selskap som går veldig bra og grunnerne de sitter på 20% mer og vil kunne bestemme mer i lengre tid så hvis vi klarer å skape forståelse for det så har vi gjort en viktig jobb i løpet av de årene som du har vært på startopplev da Hvor mange slike situasjoner, mange selskaper, eller hvor ofte skjer det at grunner velger seg feil investorer? Det vet jeg helt klart ikke. Jeg ser at det skjer en gang iblant. Vi sitter jo med et fundersfond som kun er tidligere tech-grunner, som har puttet penger i et fond som vi investerer på en av dem. Der er de veldig greie. De sier at dere investerer, og vi bidrar der vi kan. Men vi investerer kanskje i 30% av selskapene, og de andre 70% får vi investerer fra andre steder. Stort sett har folk vært veldig fornøyd. Så det er ikke noe jeg kommer på med at her hadde jeg en feil investor. Man skal jo vite at det er ganske deilig å eie butikken selv og ikke ha en investor, for du svarer til en investor, og en investor kan putte flere millioner kroner inn her. Du har et ansvar for den investoren. Men det er viktig at ikke investoren skal... tvinger deg til å gå en vei du ikke ønsker. For du som grunner er tross alt den som bør ha størst forutsetning for å ta de riktige valgene. Det ønsker jeg at alle investerer skal se. Du må stole på grunneren. Er det de verste eksemplene du har vært borte på det? Jeg tenker typisk at du får med deg en investor som i løpet av tre år ønsker å komme seg ut, og tvinger deg til å gjøre en dispensasjon, gå på børs eller selge aksjene, eller plutselig tvinger deg til å gjøre et strategisk samarbeid med en partner som gjør at du låser opp sånn at du ikke kan vokse fritt videre. Så det er mange fallgruver, og det... Men du skal bare være klar over at forskjellige investorer har forskjellige ambisjoner og forskjellige målsetninger med investeringen. Og det må du være ganske klar over. I forhold til en VC-investor, så vil ofte VC-investoren som tenker vekst, vekst, vekst, dytte masse penger på det. Og du tvinges, eller du motiveres til å enkle ganger å få en kostnadsbase du ikke er helt komfortabelt med, fordi man mener at det skal vokse raskt, og hvis det ikke fungerer, så fungerer det ikke. Da snur vesene seg, og så gjør de noe annet. For det er en del av spillet til vesene, det er å prøve å få selskapene vokse raskere, og det lykkes jo mange ganger, men stort sett så lykkes man jo ikke. Hvis du ikke har lyst til å være med på denne reisen, så skal du være litt forsiktig. Men det varierer helt fra Vese til Vese, og det er litt amerikanske tilstander. Det er ikke nødvendigvis sånn i Norge, men i USA kan du plutselig bli tvunget til å ansette 50 personer over natten. Det skal du forsvare i en kostnadsbasis som kan være vanskelig å forsvare hvis du ikke har inntektene. Hvor viktig er den personkemien mellom en investor og en gründer? Jeg tror det er litt avhengig av hvorvidt det er en aktiv investor eller en passiv investor. Det finnes jo mange passiv investorer. Da ser du jo ikke investoren og gjør hva du vil. Mens hvis investoren ønsker å være aktiv, og det er ofte greit å ha en aktiv investor, for hvis du får med en aktiv investor som også har et nettverk og kan hjelpe deg, så er det supert. Og da er jo kjemien viktig, for du skal jo diskutere vanskelige problemstilling. Kjemi er noe du først og fremst finner ut av hvordan det fungerer. Det er når du har motgang. Hvordan reagerer du i motgang? Hvordan reagerer investorene i motgang? Det går jo mye på å stole på hverandre. Hvordan skal man simulere motgang, for eksempel, for å finne ut om det er god kjemi eller ikke? Nei, det tror jeg er noe vanskelig. Jeg tror ettersett at... Ofte er det mye guttfeeling, rett og slett, men guttfeeling gjennom å arbeide litt sammen. Ikke guttfeeling med at en invester skal investere der, for man har en guttfeeling av at du er flink på scenen og har en god pitch. Det er mer at du jobber gjennom problemstillingen i arbeidsmøter og ser hvordan dere angriper problemstillingen. Det tror jeg er ganske morsomt, og det kan være litt med på å gi deg et hint om om dette kan være en bra invester eller en dårlig invester. Vi har mye snakk om pitching, og om pitching er en god eller dårlig ting, og den type heispitch og sånt, som vi... som vi har hatt en periode, men som man kanskje er i ferd med å gå vekk fra. Hva er din pitch? Hva er din idealpitch? Finnes det noe der? Det som vi har gjort mye på Startup Lab er rett og slett å inventere en investor tidlig, før grunnerne skal ha penger, og la dem forlåtte å jobbe med selskapene. Og det er ikke for at grunnerne skal pitche, det er for at grunnerne har en problemstilling, og så skal du som investor komme forslag til hvordan du kan løse de problemene. Da ser du som grunner, jøss, Dette er bra. Jeg skal ikke ha penger på et år, men denne investeren hadde i hvert fall masse tilbud. For det første hadde vi en god forslag til hvordan vi kunne løse problemet, og så introduserte vi meg til denne og denne personen. Så det er et godt utgangspunkt for et langsiktig samarbeid. Så hvis vi klarer å koble folk sammen i arbeidsgrupper tidlig, framfor det å stå på en scene, så tror jeg vi har gjort det. Fordi pitchen fremmer jo på en måte en ekstrovertgründer, eller den som liker å stå på en scene og få energi av å være foran masse mennesker, sånn som du kanskje, og som liker seg på den båten. Men den introverte genia, som egentlig liker seg kanskje bedre for seg selv, har vi litt sånn problemer med å drykke frem det i dag? Nei, det er jeg helt enig i. Men det som er spennende er hvis du ser på kanskje de mest suksessfulle selskapene, både i Norge og i USA. Steve Jobs var ikke en veldig ekstravert person. Bill Gates var ikke en veldig ekstravert person. Jon Potashen var ikke en veldig ekstravert person. Dette er folk som i utgangspunktet De har vært fokusert på sine ting og løse de og de problemene. Mark Zuckerberg. Etter hvert som de har vært mye på scenen, så får de en trening på det og de trives med det og gjør en kjempejobb. Men i starten var det ikke det. Og det tror jeg hvis du ser på de fleste selskapene i dag, så har de vært ganske introverte, litt annerledes mennesker. Sånn som meg, som det går på du... Som det finnes mange av, som synes det er gøy å underholde det samme. Det kan være litt vanskelig å nå gjennom, tror jeg. Så derfor er denne pitchekonkurransen på scenen veldig urettferdig, tror jeg. Og ikke riktig. Det er en litt utfordring at man tror det, at grunner er de som står på scenen og drikker masse gratis grunner, for det er det ikke. Absolutt ikke. Det er derfor vi har vært veldig forsiktige med å anbefale masse pitchekonkurranser og at selskapene skal være med på det, for det er man kan få et feil inntrykk. ser vi at det er jo ganske mange selskaper som ligger helt under radaren, som ingen vet om, og som er ute nå og henter 10-20 millioner kroner uten at noen egentlig får det med seg. Det skifter iblant. Vi får det med oss. Ja, ikke sant? Men jo, andre slår på stortommet bare de har fått en intensjonsavtale, ikke sant? Mens en intensjonsavtale uansett ikke betyr noe. Så... Så har du Junakast som er på en helt andre siden, som ikke har vært en del av dere, men som Kjartan har jo vært på mange events og på mange scener og blogget og så videre. Det går ikke så dårlig med dem heller? Overhovedet ikke. Og det går litt på hvilken person du er. Kjartan, jeg må si, han har en utrolig fin pen, skriver bra, mye spennende jeg tenker også på Johan Brand som var på scenen hele tiden men det var jo derfor selskapet Kahoot lykkes også fordi Johan var der hele tiden sluttbruker, sluttbruker skal engasjere et community så for Kahoot var det helt riktig Så er det noen som blir lei av Johan og folkens oppsendende hele tiden. Det må man bare akseptere, men tallene hos tallet er jo klare. Så det er jo litt forskjellig fra selskap til selskap. Men et B2C-selskap og et B2B-selskap er to helt forskjellige ting. Og Unacast er B2B. Ja, ja. Men jeg synes jo Kjartan, som jeg sier, han har fantastisk mye spennende kommentarer og skriver veldig bra, men det er ikke sikkert at selskapet går noe bedre fordi han gjør det. Han hadde ikke tenkt å gjøre det. Jeg vet ikke hvor mye tid han bruker på det. Mens for Johan Brand, som var på B2C-markedet, så tror jeg at det var helt riktig. Men i de tilfellene der så handler det jo litt om paid forward da. Jeg tenker, sånn som Kjartan, han har jo også vært der fordi han brenner for noe, og vil lære bort noe. Veldig, og det står jeg i kjemperespekt av. Og Kjartan er et godt eksempel på det, å være med på å løfte ting han tror på, og få med seg andre, så det er jeg helt enig i. Men startup-lab nå da, det er jo blitt en svær greie. Hvor mange etasjer har dere nå? Vi har to etasjer, men det er mer som flyttet opp i tredje og fjerde etasje. Det er det. Men det flytter vi ned på Mesh og andre steder. Du løper veldig mye rundt det årets skift til startup, skal jeg. Allerede da. Og da var det bare en etasje, så litt jeg husker. Hvordan klarer dere å holde styr på den sjappen da? Vi er jo 16 mennesker, 12 fulltid og 4 deltid. Vi har fått med oss flinke mennesker, og så deler vi selskapet mellom oss. Vi jobber sammen på noen og alene på noen. Vi jobber bare i en tidlig fase. Og det viktigste i Startup Live, jeg tror ikke det er oss, vi prøver at vi skal være minst mulig viktig. Det som er viktig er at de har et miljø med andre dyktige grunner som vi kan spørre. Og når det er to årt i selskaper, så skjer det ting. Du treffer alltid noen som er bedre enn deg på noen ting. Så derfor er dette åpne miljø og stimulerer folk til å prate med hverandre. Og vår jobb som går midt oppi dette her, det er jo i veldig stor grad å introdusere til mennesker. Vi har jo veldig mange folk i hele næringslivet som har lyst til å være med og bidra, både i Norge og internasjonalt, og være med på å bidra på første skunde. Og vi begynte jo med det i sin tid å ringte til toppleder og sa, vet du hva, her er det et selskap som jobber med noe som dere burde være interessert i. Så kom topplederen og så sier topplederen, ja, dette er kjempeintressant. Du må prate med den og den og den. Og så fikk plutselig grunneren direkte kontakt med de som tar avgjørelser i bedriftene. Men så sa topplederen også, men vet du hva, vi har lyst til å lære å jobbe mer som grunner. Vi må forstå hvordan denne nye måten å jobbe på er. Og så har vi laget et program for næringslivet. Jeg tror vi har 16 eller 17 partner nå som... som vi jobber aktivt med for å hjelpe å finne de spennende selskapene i Norge, og for så vidt også i Norden, og hvor vi utfordrer dem på måten de jobber på, slik at de kan jobbe raskere og mer effektivt. Du blir jo brukt mye, både av mainstream media, når noen skal snakke med noen som trenger å vite noe om grinnere, og det blir brukt av oss, og det blir brukt av ulike samlinger også. Føler du noen ganger på den retselen for å bli gammel og utdatert? Ja, jeg føler jo også det var en periode i fjor eller noe sånt hvor jeg var veldig med i media fra mye som skjedde til jeg ble spurt om alle mine ting men da var jeg ganske bevisst på at nå skal jeg holde meg unna en stund for ikke å bli brukt opp og Jeg er jo ikke noe teknisk, det er veldig lite tekniske ting jeg kan svare på. Jeg kan svare på en del ting rundt kommunikasjon og markedsføring om grunner. Så det er et ganske snevert område som jeg er god på, og så er det jo veldig mange andre som jeg er god på også. Men nå er jeg ganske bevisst på at det er ganske mange andre som vi må få fram, som er flinkere enn meg på mange ting. Og så er det litt av gammel vane som ringer noen journalister til meg, for det er lett å få tak i meg. Men det er veldig mange andre som rett og slett bør være i media og ha en rolle i media, det er vi ganske klare på. Hva gjør du for å holde deg up to date og ikke bli gammel? Jeg er jo ganske teknisk interessert, så jeg prøver jo alt mulig. Jeg leser veldig mye tidsskrifter og artikler på internett og så videre, men jeg merker jo at jeg har aldri vært teknisk. Så hvis jeg klarer å forstå hva jeg skjønner og hva jeg ikke skjønner, og trekke inn andre folk når jeg bør, så er jeg ganske komfortabel. Da får vi se hvordan dette går frem og rått. Om du fortsatt er opptatt av det. Du er i hvert fall opptatt av det nå. Nå skal vi opp og ha vakt. Rorvakt på grisene i Radik. Veldig hyggelig å ha deg ombord. Du kommer sikkert bak til skifterspodcast og en senere anledning. Kjempebra, gjerne. Takk, takk. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.