Velkommen til ukas podcast. Mitt navn er Per Ivar Nikolaisen. Jeg er redaktør og grunder her i Skifter. I denne episoden har jeg fått besøk av Henrik Hatlebrekke, partner i investeringsfondet Sondo, som han driver sammen med Kjetil Holmenfjord. De går inn i noen av de aller ferskeste grunderne, ja noen ganger allerede før selskapet er stiftet.
I denne episoden går vi i dybden på hvordan han finner de rette, hva han ser etter hos grunnerne, hvilke spørsmål han stiller for å se om det er rett match, hva grunnerne bør tenke på og så videre. Men først litt om hvorfor de to bergenserne bosatt i Oslo enda ikke har investert i noen grunnere fra Bergen. Vi sitter nå liksom borte i denne garasjen vår, borte i Møllagaten og koker på da. Du har ikke flyttet deg fra en av dem? Nei, nei. Det er drittkult og det er billig og...
Ja, det liksom... Det er bare du og Kjetil fortsatt? Ja, det er bare oss. Jeg tror det kommer til å være bare oss ganske lenge egentlig. Det funker. Er det også noe med dette med kostnader og så videre, at hvor mye du kan bruke på administrasjon og så videre? Ja, litt. Også tror jeg det har rett og slett litt med å gjøre at...
Vi kjenner hverandre jævla godt. Jeg har kjent hverandre i over 20 år. Vi har jobbet sammen mer eller mindre like lenge, av og på forskjellige steder. Startet selskaper sammen før, så det er stakkars den personen som kommer inn og skal være treiehjul på vognen med to sånne der apekatter som driver med en blanding av bergensk og stammespråk.
Men det lurte jeg på, vi har jo Kristine Askvik hos oss, hun er jo da østlending som er blitt bergenser, men er dere bergensere som er blitt østlending? Ja, jeg tenker vi er bergensere, men vi bare bor her. Ok, det er sånn det er? Ja, ja, ja, er du gal? Men hvorfor bor dere her da? Nei, det er jo egentlig et godt spørsmål, men vi er litt klimaflyktinger, også er vi litt kjærlighetsflyktinger, vi har begge koner her.
Og så er det jo litt med det vi driver med da. Det er ikke så stort å hisse miljøet fra det i Bergen. Hvorfor er det ikke det? For det er jo mye gamle penger og så videre borte i den byen der. Er vi record nå? Nei, vi er på record lenger. Nei, altså...
Nei, altså jeg lover til litt spice. Jeg synes jo Bergen er litt sirumpet på næringslivssiden. Altså de har jo noen fantastisk profitable, gode industrier med fisk, med shipping, med alt med oljeoffshore, selv om mesteparten er i Stavanger, så er det en god del i Bergen da. Men hvis du ser på tech-scenen i Bergen, så er det ganske tynt.
Og det er klart, det har jo litt om alternativer å gjøre. Hvis du har fantastiske muligheter, både som folkene går der, kapitalen går der, inn i de etablerte bransjene, hvorfor skal du egentlig gidde å begynne å surre rundt med noe software og noen apper og noen mas, da?
Kan det være fordi at ting kan endre seg i fremtiden da? Vi er jo veldig i den leiren at det kommer til å endre seg. Men jeg tror nok liksom faktisk når vi snakker med selskaper og med investorer så er det bedre gehør for det vi driver med for eksempel i Stavanger. Også faktisk i Trondheim hvor det er liksom, kanskje det er mer på liksom deep tech og den type ting. Men
det der med å starte noe nytt, det er liksom bare, ja selvfølgelig, tenk alle egentlige entreprenørene og gründerne i oljenæringen. Det med å ta risiko, skape noe fra ingenting, det går rett opp, og så går det rett ned igjen. Det er liksom bare sånn det er da. Mens i Bergen så er det mer sånn der...
fantastiske shipping-selskaper, men de har eksistert i 15 generasjoner, og det tikker og går, det er dritbra, men det er ikke liksom, det er ikke nødvendigvis helt overførbart til det å bygge tech-selskap som egentlig skal bli dødsverdt på under 10 år. Men er det høne eller egge, er det det at det er for få keiser i Bergen, så man ikke ser noe behov for å
og kanensere pengene sine inn der eller er det fordi at man ser at det ikke er noen penger i Bergen så da starter man ingenting
Altså, denne diskusjonen hadde jeg med Erlend som leder Startup Lab i Bergen. Hans take er jo at der er for få suksesser i en tech i Bergen, og du får ikke den der snøball-effekten som vi har her med Oda og Cognite, hvor det liksom startes nye ting, og folk som har sett noe stort og spennende hopper ut og starter på nytt da.
Så jeg kjøper jo den til dels, men samtidig så må man i en måte også kanskje tørre å stille det litt vonde spørsmålet som er, men hvorfor er det ikke noen suksess? Det blir liksom, det er ikke noen suksess fordi det ikke er noen suksess. Ja, men hvorfor det? Og det tror jeg i stor grad handler om tilgang på kapital og tilbake til det med alternativene da. Det er mye annet som funker veldig bra da, som ikke nødvendigvis handler om å skape techselskaper.
Har dere i det hele tatt investert noe i selskaper fra Bergen? Denne podcasten tar en ny spinn, altså. Nei, vi... Man bare tenker, vi har vel ikke det enda. Hvordan reagerer dere venner og familie på det? Det er jo sårt, selvfølgelig. Nei, vi leter jo på. Nå blar jeg faktisk kjapt gjennom i full desperation her. Nei, det er...
Det er veldig tynt i Bergen. Jeg tror vi må kunne si at uten at det er intensjonen eller noe så har det blitt mye Oslo. Så nord i Stavanger, nord i Trondheim, etterpå Høevik, og så har vi faktisk en del norske grønnere som sitter i utlandet. Berlin, København, Kanada enn. Men...
Kanada, ja? Ja. Det er langt vest, da. Det er et slags Vestland det også. Nei, det er han Kristoffer som var med å starte Spear, som dere har skrevet litt om. Han har hentet akkurat en serie B-runder nå. Men ok, jeg opplever det kanskje som at dere ikke bryr dere så mye om geografi når dere investerer. Hva er det som er kriteriene for sånn da?
Vi bryr oss egentlig ikke om den, altså vi sier det må være en link til Norge, og eneste grunn for det er fordi det må være en grunn til at vi ser selskapet tidlig. Så kommer det et eller annet random selskap fra Lisboa, så er dere i Sondo et drømmeinvestoren. Det er fine, men vi sliter litt med å tro på det da. I tillegg så er det nok selskaper og deal flow her til at vi med vår team og vår fondstørrelse klarer å deploye det på en etter planen.
Så vi har ikke noe voldsom tese eller noe mandat utover det i forhold til geografi. Så det vi egentlig ser etter er jo type pre-seed og seed-selskaper som på godt norsk er bare veldig tidlig fase. Det er tidlig, gjerne først eller andre pengene selskapet tar inn. Og da må det være grunner som er bare ekssepsjonelt ambisjøse med det de driver med.
Og som litt avhengig av om det er den ene eller den andre runden, gjerne har kommet et stykke på vei også. Men når du sier første runde eller andre runde, hva slags range ligger det? Altså hvor langt ned går dere i runder når det gjelder kroner? Jeg tror vel minste runden vi har vært med på, det var nå i år, den er vel ikke offentlig å tenne, men det var en runde på 4 mil nok, hvor vi var 4 av 4.
Så det tror jeg er den minste runden, hvis jeg ikke husker helt. Dere var den eneste investoren i runden? Ja, helt riktig. Det er litt sånn skummelt, for da leder du virkelig an. Var det sånn at ingen andre hadde lyst til å være med, eller var det sånn at dere da, det holdt med bare dere? Det holdt med bare oss, og så tror jeg det var grunnen som vi har kjent i en tid, og som på det tidspunktet blir det et veldig sånn rent innhold.
gründerbett da. Skal prøve ikke å bruke så mye engelsk. Nå må jeg avastere meg hvis jeg bruker engelsk. Samtidig på gründeren. Det handler veldig mye om gründeren, veldig mye om teamet, og i dette tilfellet var det da bare helt bunnsolid for vår del. Og de trengte ikke penger, ville ikke ha mer penger, ville bare gå tilbake og bygge selskap. Så det var egentlig helt riktig løsning da. Men poenget mitt var at det er vel av de minste rundestørrelsene vi gjør.
Så ofte er det kanskje heller opp mot 8, 9, 10, hvor vi kan komme med 4 eller 5 for eksempel. Og så er vi med helt opp i rundestørrelser på 20, 30, og da er det gjerne mer klassisk sida, så typisk andre runden de heter.
Og da har dere vært med i første runde, og så kommer dere inn i andre runder, eller går dere direkte inn på andre? Jeg skulle ønske at vi alltid hadde vært med fra første runde, men sannheten er at noen ganger så har man kanskje sett på det. Man har gjort en feil vurdering, eller man har sagt at de var ikke kommet langt nok, eller det er et eller annet du var usikker på. Så du ender opp med å takke nei i presiden. Og så utvikler selskapet seg kjempebra over de neste 18-24 månedene.
Og så må du rett og slett bare bite disse ureepene og si at, ok, nå har vi fortsatt lyst til å være med, men nå er, ikke sant, fort er jo da prisen tre ganger høyere. Men det som jeg tror er viktig å huske på, at da, ikke sant, på veien dit, så er jo det å ørte den andre ting du så på, også takket ned til som da har gått dunken. Så grunnen til at prisen er høyere og rundene større, er
er jo fordi at de har tatt masse risiko av bordet. De har bevist en del ting. Så selv om vi liksom relativt sett kommer vi inn på en høyere pris, men det er ikke et helt likt selskap du kommer inn i da. Rett og slett bare lavere risiko. Det er du og Kjetil Holmenfjord som driver dette lille VC-fond, startup-fond, eller tilfass-fond, eller hva du kaller det til barna. Ja.
Det høres jo relativt krevende ut. Og så skal dere jo finne oppstartselskaper der ute. Dere skal ikke bare investere i gamle venner som kommer rekene på Mesh eller Startup Lab. Hvordan gjør dere den sourcingen, det engelske ordet? Jakten på selskapene? Jeg er glad for at det var du som sa sourcing. Nei, altså, det er jo en stor del av jobben. Enkelt og greit. Det er...
Mye kommer, sånn som du sier, gjennom gammelt nettverk. Kjetil joined Startup Lab i 2013, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg kom inn et par år senere, men har etter hvert jobbet med fryktelig mange gründere. Og
Ja, man har vel kanskje ikke gjort seg helt bort enda, men oppført seg greit underveis. Nå er det jo sånn at en veldig stor del av nettverket vårt, både profesjonelt og personlig, eller privata, er grunner, folk som jobber med tech. Så det er en stor del av sourcingen. Folk sender en melding eller en mail, «Hei, har du snakket med de? Jeg vet de er på gang med å prøve ut noe nytt, eller vurdere å starte, etc.» Og det er ofte egentlig en veldig fin måte å komme inn på, fordi at
Når det er noen som kjenner oss, så vet de litt hva vi ser etter. Så det blir en likkald pre-screening av mulighetene. Men det er bare en del av sourcingen. Vi får også veldig mye kalt, altså inbound, inne i kassa. Hvordan forholder du deg til det? Fordi det er jo lett å...
Jeg tenker at de gamle vennene dine, eller bekjente, eller det som er nettverket ditt, er tryggere å investere i. Men da er det også en fare for at det blir grunder inn, som vi kaller det på vår side av bordet. Hvordan forholder du deg til de kalde som kommer inn, versus de varme, eller de du kjenner fra før?
Altså, først og fremst, det er veldig mange venner jeg ikke ville investert i. Jeg kan gjerne drikke øl og se på fotball, men jeg trenger ikke andres penger inn i veien de driver med. Men...
Jeg tror vi prøver å behandle alle de som kommer inn kaldt med akkurat like mye respekt som om du kommer inn med en eller annen varm intro. Men det er klart at vi kjenner et par tusen norske grindere, bare for et helt oppdiktet tall. Så hvis du ikke kjenner noen som kunne hjulpet deg litt inn, så er det klart at hvis vi...
prøver å legge vekk våre egne bias og bare ser på hva vi faktisk har gjort. Det var derfor jeg hadde litt sånn talen oppe her i stedet.
Vi har jo gjort mest av det der det er en eller annen relasjon. Noen hjelper oss å komme i dialog. Men jeg tror ikke vi er preprogrammert til at det må være sånn. Vi har også gjort ting som har kommet helt kaldt inn. Vi har gjort investeringer som vi har truffet på konferanser, selv om jeg hater konferanser. Så du må jo prøve å være åpen for at det kan være spennende muligheter og spennende folk overalt. Ja.
Så det tror jeg liksom, om vi klarer å etterleve det 100%, det skal jeg ikke love, men vi prøver hvertfall å behandle alle decent da. Hvorfor hater du konferanser?
Nei, jeg vet ikke det ennå. Jeg har aldri helt skjønt introvert og ekstrovert og hva som gir og tar energi, men det er sånn åtte timer med pitches og jeg tror det klødde litt i rumpene jeg satt på skolebenken også. Og jeg får av og til den feelingen på konferanse. Det rister i kroppen. Jeg har lyst til å...
gjøre noe som går litt fortere, da. Så... Er det for mye small talk? Du er ikke noe glad i small talk? Jo, akkurat small talk-biten kan være grei, i hvert fall hvis det er litt sånn hyggelig setting. Men jeg tror bare den der storformat-konferanse, enten det heter slush, eller... I don't know, altså, liksom... Og så får du, ikke sant, 30 pitcher på to timer rett. Det er jo... Jeg tror den...
For noen funker det sikkert, men for meg og jeg vet at den eller annen som har det sånn, det blir bare helt sånn, det blir information overload. Og det er egentlig ikke nødvendigvis en god måte for gründerne å si at du drar på slush for å hente penger da.
Jeg er ikke sikker på om det er egentlig beste bruk av hverken tid eller pengene dine. Hvis du står på finalen på den store pitchkonkurransen på Slush, og du har 10 000 i salen, og kan vinne 10 millioner i investering fra Atomico, så er det jo litt fett. Du ser ikke nei til det. Det er sant, men de andre 999 selskapene som ikke ble den, så...
Jeg tror det er bare en veldig vanskelig setting. Man ønsker jo egentlig å bygge et forhold, man ønsker å få forklart hva man driver med, hvem man er, og på en sånn 15 minutter speeddate inn i det der tekno-helvete, det er sikkert ikke lov å si, men det er jo vanskelig å bli spilt god av.
Jeg trodde at dere investorer likte det, for da er det jo dere som sitter på en sånn her, i en engelsk pick and choose makt, at dere tar de der, og så tar vi ikke de der. Men du liker ikke det? Nei. Så du er ikke en sånn maktelitistisk investor? Jeg synes det er fint å møte grønnene. Vi
Vi bruker en del tid på hva vi skal bruke tid på, og hva vi ikke skal bruke tid på. Hvilke gründere er det en forholdsvis høy sjanse for at det kan bli en match? Sånn at vi ikke bruker vår tid, og bruker gründernes tid, der det er kjempelav sannsynlighet. Og det er så mange selskap at vi rekker ikke om vi vet å preke med alle sammen. Så vi må på en måte gjøre en del prescreening.
Så sier jeg at vi ender opp med å møte rundt en fjerde del av de som går gjennom funnelen vår, kaldt, varmt, alle mulige versjoner. Den settingen synes jeg er fantastisk kul. Når du sitter ned sammen med grønnlandet, de får forklart hva de driver med, du er gjerne satt der inne i hva de driver med på forhånd, så man kan raskt komme til de litt vanskelige spørsmålene. Det mener jeg er bare en setting der du tillater grønnlandet å være god, være seg selv på en god måte.
Disse gründerne som kommer til dere, hva er det de, hva kjennetegner et godt møte med dere som gründer? Oi, det er selvfølgelig en del helt basic som man må igjennom, som er hvem er dere, hva driver dere med, hvor kommer selskapet fra, ideen og muligheten.
Hvordan har det gjort det til nå? Det er liksom mange kaller det attraction, ikke sant? Kunder, inntekter, vekst. Men en ting som jeg tror vi bruker uforholdsmessig mye tid på, som kanskje gründerne blir litt overrasket av at vi er så opptatt av, i hvert fall hvis det er første reisgründere, det er at vi bruker veldig mye tid på å finne ut om dette selskapet og disse gründerne er det jeg kaller venture-fit-selskapet.
om det egentlig er en god match i forhold til vår modell, og om det er en tidsdimensjon av dette her. Noen tenker jo at fond skal selge, de skal flippe denne butikken etter tre år. Der er ikke vi. Det kan private equity drive med, men vi er ikke der. Vi har lyst til å se dette her vokse og spire i gjerne ti år, ikke sant?
Og det andre er liksom den der holdningen til for eksempel en gründers posisjon i selskapet. Noen har jo litt den holdningen at hvis det ikke funker så kan vi bare bytte ut gründeren. Vi ikke det er det hele tatt. Hvis det går såpass kjent at du må bytte ut gründeren, så er det nesten like greit å bare si det funket ikke. Også kan alle bruke tiden og pengene sine på noe annet som kan bli steikebra. Mens
så bruker jeg utrolig mye tid på å skjønne hvor vil de med dette her, hvor stort ønsker de at det skal bli. Det er også veldig lett å si hvor stort ønsker du at det skal bli. Hypotetisk kan du spørre, hadde du solgt dette selskapet ditt i morgen for 200-300 mil til Visma i cash?
Du kan jo kjøpe hytter og biler og romer og champagne og ha det helt høyere av stemning. Men vi søker de grinderne som sier nei, ikke faen. Vi skal virkelig dra dette her til ti ganger så stort som det, hundre ganger så stort som det. Og det er jo ikke noe egentlig noe rasjonelt i det, ikke sant? Blir du da, hvis de grinderne selger, når de bare hopper litt fremover, blir du litt sånn sur når de gjør det litt for tidlig? Ja. Investerte dere i Celsius? Ja.
Nei. Det gjorde det ikke? Jeg tenkte at dere gjorde det. Vi investerte gjennom start-up-legg når vi var en del av det. Jeg synes fortsatt at det er fantastisk flinke gründere. Petter og gjengen er utrolig dyktige, men
Da tror jeg også man kom til et punkt hvor man skjønte at det å vokse dette langs vanlige på en måte langs en vanlig software-aveny med kjempehøye maginer og eksplosiv internasjonalvekst det var ikke så lett som man hadde håpet. Men det var fortsatt en kjempefin bra butikk, og det ble jo solgt for en bra sum. Men det er klart at hvis du sånn som vi som har 30 skudd i kammeret da
Og vi vet at kanskje bare for å kaste ut et eller annet random tall, altså si at to tredjedeler går til null. Så det er klart at de få som ikke går til null, det holder ikke at de går to og en halv gangen. Mens hvis personlig alle investeringene mine gikk to og en halv gangen, da hadde det vært kjempestemning. Men i en fondsmodell så må de som faktisk skal være med å returnere avkastningen på vegne av hele fondet, de må virkelig gå langt da.
Tilbake til møtene dere har med grunnerne. Dere sitter der, og så elsker selvfølgelig en grunner å snakke om produktet sitt og små detaljer om det. Men da drar dere samtalen over til å handle om det du snakker om nå?
Til en viss grad, ja. Selvfølgelig må man jo på en måte bli trygg på at de er kompetente, at teknologien er solid og sånn, men det er gjerne andre måter å finne ut av. Og så er det en, man skal aldri undervurdere markedsfeedback. Hvis kundene elsker produktet, de kjøper mer og mer av det, og de forsvinner ikke, så
Så kan du på en måte kjetelig sitte og google oss til om det er et bra produkt eller ikke, som vi vil, men det spiller ingen rolle. Det er kundene som bestemmer. Så ofte så kan du liksom indirekte få sjekket av en del av de tingene. Og derfra ut så handler det mye om disse andre tingene. Hva er grunndannets motivasjon? Og liksom sånn som det der jeg snakket om å dra ting i hermetegn urasjonelt langt da.
Det er veldig lett å si det, for alle vet hva en WC vil høre. Vi skal ta dette til DK-korn. Det er veldig lett å si. Men det er jo sånn, hvis vi setter inn gode, vi har litt tillit til hverandre, vi kan snakke om det. Ja, men hvorfor det? Hva er det som motiverer deg til å stå i et geitehelvete i ti år ekstra? Og der etter hvert, mener jeg det er litt vanskeligere å bløffe seg til at på grunn av sånn, da fortsatt kommer man jo inn på litt personlige ting da.
Men hvor stort må det bli for at dere, hvor stort må potensialet være for at dere skal gå inn? Holder det at man holder det med bare Norge? Hvis man bare har et, si Oda da. Hvis Oda hadde faktisk klart å ta hele Norge da. Nå er det jo plutselig blitt en liten greie på Østlandet. Når Sverige går ned i fortellingen det også, så blir det ikke så mye gjennom det. Men hvor stort må det bli det dere går inn i?
Og denne regelen er det veldig mange fond som har, som gjør at enhver investering må kunne returnere fondet i seg selv. Og det det egentlig betyr, det er at vårt fond er på 230 millioner nok. Hvis vi eier 10% av et selskap ved exit, så er det 2,3 milliarder. 10% av 2,3 milliarder.
Eier vi 5%, som egentlig er mye mer realistisk på et exit-tidspunkt, fordi at 10, du kan gjerne eie det i en pre-seed og en seed, men så på et eller annet tidspunkt så tar man for eksempel en del utvandring, så eier du 5%, så må det gå til 4,6%. Og det begynner jo å bli 4,6%, nå husker jeg ikke hva, ta Spacemaker, som vi tenker på som veldig, veldig gode utfall her i Norge.
Det er jo en betydelig størrelse, så det kjedelige er på hvor stort må det bli. Da er vi i det rangeet der. Hvis vi går litt tilbake til dette med hvordan dere finner selskapene, jeg henger meg litt opp i det fortsatt. Du går frem og tilbake mellom hva dere ser etter når dere først har det inne i rommet.
Hvis dette Oslo-miljøet som du snakker om, dere to er jo fra Bergen. Dette Oslo-miljøet kan jo virke litt ekskluderende, vil jeg tro. For grunnen til at det kommer fra Vestlandet, Nord-Norge, Sørlandet, hvor det nå måtte være. Og dere oppfatter det jo kanskje ikke alltid sånn selv, men...
allikevel er det nok sånn. Hvordan skal de komme inn på dere hvis de ikke har de der kontaktene inn som det mange har da? Du har de kalde mailene, men hvordan kan du øke sannsynligheten for å bli en av de som er i folden deres, i nettverket deres? Det kjedeligste del av svaret, som også er det viktigste, det er bare hvis du bygger et sinnssykt bra selskap,
så er du liksom med en gang i forhold og med god margin. Man kan snakke om prosess og taktikk og hva vi er inntil og alt mulig, men det er litt sånn
Shit in, shit out. Og vi kan alltid pakke dritten inn i masse gullpapir, men bygger du et bra selskap i bånd, og en veldig stor del av selskapet i tidlig fase, det er jo grindene. Så hvis teamet er knallbra, det er dyktige, det driver ting, det er ambisjøse, og da blir dette et bra selskap av det, så...
Men det har ikke vi gjort jobb med hvis vi ikke finner det, bruker tid på det til å faktisk vurdere det ordentlig. Og det er aldri noen garanti for at det blir en investering, men jeg vil liksom være litt såpass bold til å si at hvis vi ikke finner det og ser på det og bruker tid på det, hvis alle de tingene som jeg nevnte der var på plass, så har ikke vi gjort jobb med det egentlig. Så det er litt sånn... Og så kan man jo finne alle mulige varme introer og, men...
bra folk, bra selskaper, om det kommer kaldt inn eller i LinkedIn-inboxen for den saks skyld, hvor det jo ser ut som et, ja, skal ikke si hva det ser ut som, men mye rart. Det skal vi klare å plukke opp. Når det gjelder risiko, så er jo, har det jo skjedd mye. Det er
for dere investerer de siste to-tre årene. Noen ganger så tenker jeg at man er ferdig med å kjøre litt sånn i andre siden av, grøfta på andre siden av veien. At nå er det bare lønnsomhet, lønnsomhet, lønnsomhet. Og det blir fryktelig mye sånn boring but important startups.
Og vekstcasene, for eksempel som Kahoot, som bare hadde brukervekst i år etter år etter år, og så skrudde på takksamheter etter hvert. De hadde vel 100 millioner månedlig aktive brukere i det de skrudde på taksamheter. Hvordan forholder dere dere til dette med lønnsomhet og inntekter? Må selskapene ha inntekter for at dere går inn? Nei, det må ikke det. Og...
Jeg tror nesten vi har investert før det har vært org-nummer på plass i de mest ekstreme tilfellene. Men da er det jo gjerne folk vi kjenner og har fyrktelig lyst til å bekke da.
Men vi har ikke noe absolutt krav til at det må være inntekt da. Og så til det med om pendel har liksom svingt tilbake mot profitabilitet. Altså det har den jo. Og en ting er jo liksom at det er det som er oppfatningen i investormarkedet, men det er jo også på en måte bare et resultat av der makroen er nå, med høyere renter. Det er liksom bare å se på vekstselskaper på børs. Det er
Det har ikke vært pent de siste to årene. Sånn skal det være når renten går opp. Men jeg tror for vår del, jeg skal ikke si at vi er prisinsensitive, jeg skal ikke si at vi er helt skitere i inntekter og sånn, men vi er nok i hvert fall i norsk sammenheng, så jeg vil likevel tro at vi er åpen for å ta tidlige...
ikke bets, men gjøre tidlige investeringer, som har skyet risiko. Det er stort potensiell oppside hvis det går bra, men også, hvis vi skal være helt ærlige, høy sannsynlighet for at det går skjeit. Men så du er litt enig at denne investor-seveflokken har bevegt seg litt for mye mot lønnsomhet og burde ha tenkt vekst i større grad?
Ja, eller jeg tror i hvert fall i Norge så kan vi si at folk begynner på en måte å snakke om liksom ta inntektsmultipler da, ikke sant, klassisk sånne AR-multipler, hvor man kan se på børs at den historisk ligger på 5, 6, 7, et eller annet.
Og så begynner folk å applisere de multiplene ned i en sidrunde. Men da mener jeg da på et sidenivå så bør inntektene fortsatt liksom tre dobles, eller i hvert fall dobles år for år da.
som sier at de i hermetegn bare dobles, så vil jo hva enn multiplet i det du går inn, det vil være halvparten om et år. Sånn at, jeg tror bare, man skal ikke dra det der for langt, i hvert fall ikke den tidligste fasen. Jeg skjønner at hvis du liksom, jeg vet da Søne, du skal kjøpe Atensi, eller et eller annet liksom stort, stabilt, ordentlig selskap med, nå vet jeg ikke hvor mye de vokser, men si at de vokser 20-40% i årene da.
Så kan du selvfølgelig kjøre de der multiplene herfra til månen, men der vi holder på, det blir bare litt for trangt da.
Selve den due diligence-prosessen når dere har bestemt dere, Gostein, for noen, hvordan gjør dere den? Er det closer dere bare, og så ja, ja, så får dette gå som det går, eller er det en lang prosess etter at dere har signalisert at dette går vi for?
Vi har ikke en fryktelig lang prosess, men det er ikke det samme som at vi ikke gjør en god del jobb. Men vi har liksom hele tiden sagt at det er viktig for oss å være kjappe. Så der hvor folk kan gjerne si at ok, dette likte vi, la oss prate om en måned eller to, så har vi liksom sovet litt på det. Så prøver vi å komme tilbake i løpet av en ukes tid og indikere liksom har vi lyst til å lære mer eller ikke. Og hvis vi da ønsker å lære mer, så betyr det liksom å kjøre litt mer
Ja, full speed på den prosessen da. Så veldig ofte så kommer jo vi i mål med vår konklusjon før de fleste andre. Men jeg tror ikke det er dermed sagt at vi gjør så veldig mye mindre arbeid. Vi gjør bøttevis av referanser på grunndane og snakker med nestefasinvestorer hva de vil være opptatt av i det selskapet. Vi må jo gjøre en ordentlig jobb, men
Vi har jo en rigg der vi kan tillate oss å være veldig kjappe. Og det tror jeg er viktig for oss, for jeg tror det er noe grunnerne liker. Har dere noen gang stoppet en investering i den fasen? Sagt at, nei, her var det et eller annet? Det er veldig mange ganger vi har begynt å gjøre referanser, men ofte så skjer det før vi har kommunisert til grunnerne at her er vi med.
Så vi har enda aldri sagt til Ingrid, her er vi med, og så endret på det. Så det kommer sikkert til å skje en eller annen dag, men vi har ikke gjort det enda nå.
Så det er klart du skal være ganske sikker. Vi skal for eksempel ha, det er ganske mye skriftlig dokumentasjon, internt bare, masse diskusjoner mellom Kjetil og meg, hvorfor, hvorfor ikke. Men når vi da bestemmer oss for at dette har vi lyst til å gjøre, og da kan si det så sikkert til grindaen, så har vi aldri til nå i hvert fall gått tilbake på det, og begynt liksom sånn, nei, vi...
Da ryker jo tilliten, og da har vi et problem. I de diskusjonene mellom deg og Kjetil, hva er det som kan være en ting som stopper det i den prosessen? Det er jo viktig når vi er et såpass lite team at vi tør å være klinkærlig med hverandre. Når vi kjenner hverandre så godt, er det enormt mye tillit i bunn. Vi vet på en måte...
godt hva den andre står for som tillater, og som kunne være litt tøffe med hverandre også. Og det er jo sånn, hvis vi har ikke for eksempel konsensusbasert sånn at begge må si helge, hvis en sier helge og den andre sier, ok, fair enough, så går vi for den. Men det er klart, da må jo du både liksom tørre å svare ut og stå for det som den andre utfordrer deg på,
Og det mener jeg bare er sunt. Du kan ikke bare slenge rundt deg investeringsanbefalinger. Hva kan det typisk være da? Hva er det Kjetil ut for deg på, for eksempel? Nei, det kan være for eksempel en ting som vi har brukt en del tid på. Hvor lett tror vi det er å hjelpe dette selskapet å hente kapital i neste runde?
Det er ganske viktig, fordi vi har ikke et stort nok fond til at vi skal lede flere runder etter hverandre. Så vi trenger at større fisker kommer og tar neste runde. Og så vet vi at hvis de er store, kjempebra, kompetente, har nettverk, så setter det også selskapet på en spennende retning fra og med neste runde også. Men hvis det er noe som er
veldig vanskelig å hente penger på. For eksempel sier jeg at det er bare norske kunder, bare norske investorer. Det er helt clean, om ikke umulig, så er det i hvert fall veldig vanskelig å ta dette ut fra Norge. Det var ingen effekt av hva har gjort i Norge når du skal over til neste marked. Så er det klart at hvis ikke vi har brukt noe tid i vurderingen vår på å tenke rundt det, og spurt grunnen for eksempel, hva tenker dere om det? Hvordan kan vi løse dette?
så blir det litt for tynt. Da står vi der et år etterpå, for seg bare norske kunder, klarer ikke å hente noe skikkelig bra kapital. Det burde vi ha visst før vi investerte. Dette høres ikke ut som noe man kan være uenig om, eller krangler om. Nei, men av og til kan du få litt fyring. Du liker grinnerne, du liker hva de gjør. Kanskje er det en kompetitiv runde, så du har litt tidspress, og tenker at du har brukt masse tid på andre ting, og så var det kanskje noe du hadde glemt.
Og da må man gå tilbake og gjøre litt mer jobb. Har du noen andre eksempler på ting dere kan være uenige om? Vi er uenige om veldig mye, men det er jo liksom... Dere er uenige eller enige? Uenige. Dere er det? Ja, ja, ja, du er gal. Men det er fint det. Da får man liksom kommet inn til kjernet ting, og det er også gøy at det kan være litt temperatur. Man må prøve å ha det litt gøy. Liksom...
Vi skal ikke være kjipe med hverandre når vi utfordrer hverandre, men vi som har litt kødden stemning, men samtidig mellom linjene sier at vi skal ha standard på ting. Det virker jo veldig lugn og kipper, men hva er det som kjennetegner deg, og hva er det som kjennetegner Kjetil, som gjør at dere blir mye uenige?
Jeg tror det har litt å gjøre med veldig mye tillit i båndet, at vi kjenner hverandre godt, så vi vet at vi kan utfordre hverandre. Men jeg tror vi har en fundamental tro på at det beste argumentet, de beste faktene, den beste løsningen, det er alltid det som må vinne. Ikke hvem som sa det, og kanskje ikke engang hvordan det ble sagt.
Kanskje hadde du lav energi en dag, eller glemt å spise lunsj, eller noe sånt. Hvis det du sier er genialt, så må vi liksom høre på det da. Så jeg tror det er bare en, vi har en arbeidsform som gjør at vi tør å ta en del diskusjoner, og så tror jeg vi begge synes det er litt gøy da, så er jeg helt ærlig.
Gøy å være uenig. Ja. Dere er uenige på en snill måte da. Ja, og konstruktivt. Altså det er jo for å komme til et bedre svar. Det er jo ikke, det er jo ikke, surer jeg ikke rundt og krangler bare for å krangle, men det er jo sånn for å komme til et bedre svar, en bedre løsning, utfordre hverandre til å bli bedre.
Ok, hvorfor har vi ikke undersøkt det? Ok, faen, det burde vi ha gjort. Takk skal du ha. Men er det et mønster i det, tenkte jeg på. Er det et mønster at, å nei, nå kommer kjedelig opptatt av lønnsomhet igjen. Eller nå skal Henrik bare ha...
kvinnelige gründere fra Vestlandet. Er det noe vi... Hvis vi hadde sittet som flue på veggen, nede i denne garasjen her i Møllegata, hva ville vi ha sett da? Nei, jeg tror nok... Hvis jeg skal prøve å legge noe mønster på det, så Kjetil er utrolig god analytisk, og kan også tenke...
veldig strukturert og i veldig mange trekk fremover hvis X, Y og Z skjer hva gjør det med den posisjonen dere går etter som gjør at vi får, synes jeg i hvert fall veldig gode diskusjoner på de tingene
Det er ikke at jeg er helt uanalytisk, men jeg har nok i hvert fall i møte av hvor vi sitter sammen med gründere, så er jeg nok enda mer opptatt av å lene meg tilbake, lytte. De spørsmålene jeg har går veldig mye på hvem er du som person, og hva vil du, og hvorfor gjør du dette, og motivasjon, og dynamikk i teamet. Så jeg føler at vi egentlig utfører
fyller varmene ganske bra på det da. Så det vil si nok et mønster som kanskje går igjen, ja. Så Kjetil er mer en statsvitter-type og du er psykologen? Ja, kanskje noe i den dyr. Hva er et sånt typisk spørsmål som du har om personene som du møter? Det handler jo igjen om teamet da. Nei, men jeg...
Jeg vet ikke om det er et konkret spørsmål, men jeg prøver for eksempel alltid å finne ut om grønnerne har respekt for den jobben som ligger foran dem da.
Fordi det kommer til å bli dritt tungt og et helvete, og det kommer til å være kjempegøy til tida, og det kommer til å ta dødslang tid. Så det krever en robust personlighet for å stå i det, og for å ha motivasjon til å stå i det, og ikke minst evne å få time til å stå i det. Så det er mer noen indirekte spørsmål som egentlig handler om
I hvilken grad ha vedkommende respekt for jobben som ligger foran dem? Hvordan skal man stille det spørsmålet? Nå kan jeg late som om jeg kommer til å pitche min veldig god idé om noe annet. Jeg vet ikke hva det skal bli. Det må ha vært å starte en ny mediebedriften til. Men det er vel det jeg kan, så det er vel det jeg skal starte igjen.
Hva er spørsmålet til det? Det tar åtte år det å, altså. Det er ikke noe som er at jeg har gjort en feil. Nei, men mye er jo egentlig sånn metakommunikasjon, ikke sant? Altså bare det faktum at du har gjort det før, så vet jeg at du har en god forståelse for hva det betyr, da. Så bare der så er du antageligvis liksom allerede testordet foran andre. Hvis jeg ikke har gjort det før, da? Hvilket spørsmål stiller du meg? Nei, det blir jo mer sånn litt igjen indirekte, men
For eksempel når man begynner å stille spørsmål rundt hvordan går det etter markedet, hvordan vinner det kunder, hva er første kunden du ringer når du går ut av dette møtet, hvem er det og hva sier du? Du kan stille en debatt, bare for å skjønne hvordan de jobber og tenker. Vi har snakket med hundrevis, tusenvis av grinder over årene her,
Du merker hvis folk tar litt lett på det, at det blir litt sånn, nei, men herregud, selvfølgelig kommer vi til å kjøpe det her, liksom. Det er jo helt no-brainer. Så liksom, det er ikke nødvendig hva man sier, men man skjønner liksom også, ok, da kan man begynne å grave litt mer i det, da. Sånn, ja, men...
Hvor mye undersøkelser har de egentlig gjort på gode markeder? Og hvordan trekker dere om dere har en god gode markeder? Så kan du begynne å stille inn deg til spørsmål til om de tar den jobben seriøst. For det må du gjøre. Stiller du spørsmål om andre ting også? Ja, alt mulig. Hva da, for eksempel? Nei, jeg tror vi prøver å liksom for eksempel prøver å skjønne litt sånn hva skal man si
Altså oppstarten hvorfor dette selskapet eksisterer da, kommer det av en eller annen liksom innsikt fra noe du har opplevd, noe du har kjent på selv, noe som du har sett liksom veldig tydelig. Både fordi jeg tror at det gjør det lettere for deg å løse det problemet, men også fordi at du har liksom en litt dypere respekt for det problemet da.
Mens man sitter på norsk bil på fredagen og bare sjekke appa, de suger jeg vil lage en ny sjekke app. Og det er hele liksom origin story, jeg vet ikke hvordan du kommer i gang med det. Så er det klart at du kan fortsatt ha en fantastisk pitch og det kan bli et fantastisk selskap, men sånn
Jeg tror ikke vi liker, eller i hvert fall jeg liker at det er en god grunn til hvorfor akkurat du skal starte dette selskapet her. Noen er veldig gode til å gjøre litt sånn research på folk før de møter folk. Ja, ja. Og
Kjetil liker jo å løpe, har jeg sett på Strava da, så jeg ville jo tenkt at for å icebreaker litt, så ville jeg snakket litt med han om løping og sånn, hvis jeg hadde vært under og møtt Kjetil. Har du noe sånn icebreaking? Altså hvis du har vært på langseiltur, jordomseiling, så kan vi snakke mye om
Hvilke områder av verden? Ja, ja. Hvilke øyer i stille havet var de kuleste? Da glemmer jeg fort hva du driver med. De som snart blir borte på grunn av klimaendringen. Nei, definitivt. Men jeg tror man skal også faktisk tørre å lytte litt til det der med om det er kjemi da. Hvis man har en kjemi med grunnerne, så selvfølgelig, det er ikke nok i seg selv da, men
Men det gjør jo at det mye lettere og fortere går å bygge en form for tillit, som gjør at man kan gå litt mer i dybden på ting. Også merker man det veldig fort i motsatt retning. Det er ingen kjemi. Så er det jo mye vanskeligere å komme inn på viktige detaljer, og ofte blir det litt sånn misforståelser på veien og sånn. Og det er faktisk en ting som vi har snakket litt om
altså Kjetil og jeg da, med at kanskje så har man som investor egentlig en blind spot for de folka som man ikke klikker med kjemisk, hvis det går an å si. Så nesten at vi liksom
igjen utfordrer hverandre litt på at hvis den ene sier, nei det er det, det gidder jeg ikke ta videre nei, jeg bare liksom fikk ikke helt god feelingen så pusher hverandre litt på, ja men hva mener du med det akkurat, hva er det liksom kanskje du kan gå og skrive det ned, altså, ja
Men det er jo en veldig kunstig situasjon å komme til en investormøte, og du er nervøs som gründer og så videre. Dere som investorer, dere har jo et ansvar for å få den personen til å senke skuldrene og nettopp legge til rett for at den gode kjemien kan oppstå. For jeg tror du får den litt nervøs gründer som sitter og prater inn og utpust om produktet sitt. Hva gjør dere for å få til det da?
Jeg tror det begynner egentlig bare med en fundamental respekt for grønnarene. Hvis du virkelig respekterer grønnarene og har empati for hva vedkommende står i, så er du langt på vei bare der. Fordi det skinner igjennom i alt du gjør, hvordan du snakker og så videre. Men vi prøver jo å by på oss selv og at det ikke skal være så himla seriøst. Altså fra hvordan vi...
gå kledd til kontorene våre, til... Hva er det den furen tettissen på overarmen til Henrik egentlig er for noe? Er det en bred stue? Hva er det for noe? Og det lille ankeret på underarmen, det signaliserer det maritime, så da har dere sett det også. Det er bare å legge merke til små detaljer, og så kan man begynne å snakke om det, ikke sant? Og så er det bare å slappe av.
Nei, men jeg tror jo, og det får vi tilbakemeldinger fra både fra grunndagene selv, men også like gøy når vi får høre fra andre fond, for eksempel fond som sitter utenfor Norge som ser på norske selskaper, så sier jeg det at grunndag snakker så vant om dere, og da blir jeg nesten litt sånn rørt liksom, fordi det har så sykt mye å si for oss at
Grunnerne føler seg respektert og sett og ivartatt, og dessverre så er det jo liksom mange når 90% som blir til nei. Men det går an å behandle folk fint likevel. Det er jo to karer. Hvis man går på team og kvalitet og hva man ser etter og så videre, så snakker du om bias og kjemi, ikke sant? Ja.
Og dere er jo to ganske bleke karer også. Dette med mangfold både på kjønn og annen type bakgrunn. Hvor flinke har dere vært på det i portføljen til nå? Holder du på å bygge ditt første selskap?
Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget en kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!
Hvis vi ser på porteføljen, så vet jeg at vi ligger på rundt 20% av porteføljen har i hvert fall en kvinnelig medgrønn. Det er jo ikke et bra end state, men vi er på ingen måte dårligere enn bransjen som snitt. Og
Jeg tror ikke vi har noe behov for å drive med noen sånne forsvarstaler av hvorfor det er som det er, og mange snakker om alt mulig. Vi er med der at vi skal bekke de flinkeste folka vi kjenner, og bli kjent med. Og mange av de er damer, mange av de har minoritet, og jeg tror vi er ganske...
bevisste at vi er to karer fra samme by på samme alder som bor 200 meter fra hverandre det er en blind spot vi har så fortsett å jobbe med det, anerkjenne at det er superviktig og så synes jeg det er kult å si liksom sånn
Vi investerte ikke i Streis fordi at Marit er dame. Hun er bare helt rå liksom. Og om hun hadde hett Martin så hadde vi fortsatt investert. Og det tror jeg gjelder med alle de andre kvinnelige gjørende vi har. Det er ikke fordi de er kvinner, men fordi de er helt killer på positiv måte. Så...
Det er viktig for en investor å i hvert fall forstå noenlunde hvilket problem som blir løst. Det er jo gjerne noe som trekkes frem hvis du ikke har mangfold nok i investeringsteamet. Du ser kanskje ikke det problemet like tydelig som hvis du hadde vært kvinne. Hvordan tenker dere på det?
Vi er to stykker, og det er to karer. Og vi har faktisk, det står i, hva heter det, statituttene til managementselskapet, at den dagen vi er tre partner eller flere, så skal begge kjønn være representert. Så hvis vi skulle tatt inn en partner til, så skulle det vært en, i hvert fall ikke en mann. Og
Jeg tror sånn veldig konkret, hvis vi ser på et selskap hvor vi er litt i tvil, skal vi gidde å ta dette møtet, skal vi ikke ta det møtet, og så er det en person som er litt ulik fra oss, så enten det er kjønn eller alder, eller hvor de kommer fra, så har vi snakket om mange ganger, og det tror vi fortsatt på, at da skal vi heller ta et møte for mye der, for å liksom hele tiden jobbe med våre egne biasene,
Og faktisk også de gangene hvor vi sier nei til noe fordi det ikke var noe god kjemi, så utfordrer vi hverandre på å skrive det ned. Artikulere det, si hvorfor du mener at kanskje hadde du bare litt lavt blodsukker. Og det er ikke egentlig en god nok grunn til å ikke bruke tid på noe. Så vi prøver, men jeg skal på ingen måte si at vi er i mål.
For et par podcaster siden så hadde vi han Solberg i Remarkable som gjest, og han snakket litt om det her med hvor mange touchpoints som en etter engelsk går. De hadde møtepunkter da, med en de skulle rekruttere. Så jeg tror de hadde opp til sju møtere, og så kunne...
Og da var det alt fra sosial kveld med de ansatte, og lunsj, og selvfølgelig jobbintervju 1 og jobbintervju 2, og så videre. Så kunne alle i selskapet kunne si nei, legge ned veto på at det er den personen som skulle ansettes, alt fra resepsjonisten til gründeren til alle da.
Og da har jo de kommet inn i en slags god sirkel, da. Det er dette liksom bare etter hvert som de har skalert opp, så har det bare fått flere og flere flinke folk, da, på en settvis. Det er folk som har blitt tatt inn uten at noen har sagt veto, har igjen da lagt ned veto mot nye, eller da tatt inn nye som ingen sier veto til. Er det en idé...
For dere også, at dere har flere touchpoints, og har dere det, hvor mange ganger møter dere en grunner før dere investerer?
Altså definitivt ja, at vi har mange touchpoints. Det kan være så mange. Det kan også være at man har brukt lang tid på et selskap i den første runden, og så kommer man ikke helt i mål med konklusjonen. Men man liker greiene, man liker selskapet. Kanskje må de bevise X og Y og Z, og så følger man de over tid. Kanskje måter man noen oppdateringer, kanskje har man en kaffe i ny og ned, og så...
Etter hvert så blir man da sikker på at dette er knallbra, eller så blir det det motsatte. Så i en del tilfeller så er det veldig mange touchpoints, men jeg tror nok i noen prosesser så kan det være forholdsvis få med gründeren også, helt ned på liksom bare et par møter da. Og da er det folk som dere kjenner fra før, eller er det bare fordi det er så obvious, eller at noen kjenner de og går god for dem?
Vi bruker veldig mye referanser på folk du har jobbet med tidligere. Det kan være styremedlemmer som du har jobbet med, det kan være konkurrenter, whatever. Norge og dette tech-miljøet er ikke så stort, så det er alltid noen felles. Det er veldig lett i hermetegn å være kjekk og grei i et 45 minutter pitchemøte. Men
det å oppføre seg ordentlig og være steinflink og ambisjøs og konsistent som person i 5, 10, 15 år da er det den du er da tenker jeg
Nå har vi snakket litt om team og hvordan disse selskapene og folka bør oppføre seg i livet. At det blir god kjemi og så videre. Men jeg tror Startup Lab hadde en sånn der investorene kommer og pitcher eventen en gang. Jeg vet ikke om det har hatt eller har det fortsatt. Men
En investor skulle komme og fortelle om sine styrker, og hvorfor en gründer bør få penger fra dem. Hvorfor bør en gründer hente kapital fra Sondo, og ikke Alliance? Ja.
Kanskje litt spesifikt. Vi trenger ikke å trekke frem Alliance. Ja, så nå har vi heldigvis Co-investert masse med Alliance, så det går an av og til å hente fra begge. Men nei, jeg tror jo liksom det det koker ned til, som vi sier til grunnen, hvorfor vi, i hvert fall hvis de har flere alternativer, så handler det egentlig om
å få det selskapet på et internasjonalt track så fort som mulig, og gjerne allerede i samme runde som vi kommer inn, at det er internasjonale co-investorer. Vi kommer nok til å pushe på at dere skal gå internasjonalt, altså som selskap da, litt tidligere enn det du kanskje er komfortabel med, men det tror jeg er sunt.
Også kommer jeg til å bruke fryktelig mye tid på når det nærmer seg neste runde med finansiering, på at det blir knallbra, og kanskje aller helst med internasjonale investerer da.
Og spesielt på det siste, der har vi et kjempenettverk som vi bruker masse tid på å kurere og pleie og opprettholde. Et internasjonalt nettverk? Altså av investorer og av fond. Men som grunn da, så henter du penger kanskje tre, fire, fem, seks ganger i løpet av hele livet. Så det er jo ikke... Vi kan ha så mange finansieringsprosesser på en måned. Sånn at...
Man kan ikke forvente at grønnland skal klare å ha det samme nettverket. Og der mener jeg at det er den ene tingen hvor vi virkelig har en strukturell fordel av å gjøre det vi gjør, og bør kunne hjelpe med finansieringen fremover, i hvert fall nettverksbiten. Men jeg har inntrykk av at det sier nesten alle investorer, at det er nettverket vårt,
Så har de kanskje bare vært på en workshop i Cirkemel i 2017. Kanskje på et foredrag eller noe sånt. Hva er det som gjør at dere har et så godt nettverk? Kan du legge frem beviser her nå i studio på at dere har det? Vi har jo en fan i CRM-systemet som heter Internasjonal Investor. Det kan ta en god gjennomgang. Jeg tror litt av sannheten er at
For det første har vi holdt på med dette ganske lenge nå. Som nevnt, jeg til fra 2013 og jeg fra 2017. Bare gjennom det har man jo koinvestert og jobbet sammen med internasjonale investorer over lang tid. Hvem da for eksempel?
Nei, det kan være. Altså hvis vi bare tar i de selskapene vi har investert i nå da, så ja, nå må vi bare passe på hva som er offentlig og ikke her, men kanskje i stedet for å gå inn på enkelt eksempel, det blir jo stort sett liksom SID og Serie A-fond.
Jeg tror vi skal være helt ærlige på å si at vi har best nettverk i Europa, og så begynner det å ta seg opp i USA, og det jobber vi også aktivt med. Hvilke fond er det dere har en god relasjon til i Europa?
For eksempel i fjor, det fondet vi hadde flest ko-investeringer med, det er et lite fond som heter Tiny VC, som sitter i Berlin og London, som skriver forholdsvis små checks, og som gjerne kan være med, eller aller helst kan være med i et lokalt ordentlig og bra fond.
men som har et sinnssykt bra nettverk, og vi har ofte ønsket å trekke det inn fordi at vi vet at det nettverket blir så verdifullt i neste runde. Så det er et konkret eksempel. Men ellers så har vi hatt to ko-investeringer med Dreamcraft i Danmark nå siste perioden, og for litt siden gjorde vi sammen med Crowberry i Danmark.
Streis har du jo liksom Maki i Finland. I samme runde som oss, og det er da Maki og Curiosity, og så kommer Atomico inn i neste runde da. Du bygger jo da også nettverk gjennom investeringene. Helt klart. Og
Altså, jeg har ikke hele den listen i hodet, men det er vi tok ut noen tall nå i forbindelse med OIV. Vi hadde en liten sånn der mikro-presentasjon. Og av de ni siste investeringsrundene vi har gjort, så er det kun en, nei unnskyld, av de ti siste investeringsrundene vi har gjort, så er det kun en der det bare har vært norske aktører. Så i de ni andre så har det vært internasjonale. Og ofte så spiller vi en rolle i å være med å få de inn i den runden.
Kanskje et bedre eksempel enn å namedroppe halvvesen.
så er det en finansiering og nettverk til investorer, men det er ikke en sånn typisk gå inn og hjelpe til med å øke salget, markedsføring, nei, nei, nei, Gud forbi! Nei, men jeg tror det, der er vi ganske, der er vi ganske liksom, der er vi ganske uttalt på at det er ikke oss. Vi skal ikke inn og verken få det opp om morgenen, vi skal ikke bygge
bygge produkter for deg, drive ansettelser, vi skal ikke bygge selskapet for deg. Vi har ikke riggen til å gjøre det, vi er to stykker. Det er veldig lett å si at du skal gjøre det, men det er dritvanskelig å levere på, og vi liker å gjøre det vi sier vi skal gjøre. Så
Det er andre fond som har en sånn rig, og hvor det kan funke bra. Investerer du 20-30 mil og eier 20-30 prosent, kjempestemning, kan sitte der to dager i uken hvis du vil. Vi kan ikke det. Men
For en del gründere, og for en kallet type av gründere, så ser du nesten at de bare lyser opp. De blir dritglade. Så deilig liksom, du skal ikke inn og overstyre og holde på og kjaffe seg rundt. Og det tror jeg jeg har med, det er en fundamental tro på at gründeren er den beste til å bygge selskapet.
Det er lett å si det, men det er virkelig noe vi liksom ånder og lever for. Det tror vi bare på. Det er digg bare at dere kommer med lomboka. Vil jeg tro. Ja, altså det er ikke det at det ikke liksom stilles krav, men det blir mer stilt som ikke krav, men spørsmål. Hvorfor ikke det, eller hva har du tenkt rundt det? Og så må du selv eie det selvfølgelig som grunner da, men
Men etter igjen da, hvis ikke gründeren vil noe, du kan alltid klare å tvinge vedkommende i et år eller to, men til slutt så går det jo til helvete uansett. Så, nei, det tror jeg ikke på. Det må være selvdrevende gründere som virkelig vil og kan gjøre det selv da. Og da kan vi være en god partner. Mandatet ditt da, eller deres, så...
Så vidt jeg husker så har dere ikke ESG som en sånn greie, som dere sier, dere er ikke et ESG-fond, altså dere har ikke det mandatet. Så du er kjetil, dere bryr dere ikke om klima og redde verden og sånn.
Det er heldigvis ikke sant. Vi er begge to ganske grønne, vil jeg si. Du drev jo denne mobility-leppen opp på Startup Lab. Det var en ganske grønn greie. Og uavhengig av det, så tror jeg vi har veldig tro på at både på grunn av at det er der vi har hjertene våre, så trenger vi å omstille verden. Men jeg tror heller ikke nødvendigvis... Tenk at vårt fond skal eksistere i ti år, ikke sant?
Og det kan faktisk utvides til 12 år. Og det å liksom være det selskapet som drar ut den siste lille droppen med olje, det kan godt være at det funker bra om 10 år, men det kan også være at det markedet ser helt annerledes ut da. Så du har ikke nødvendigvis den samme liksom mevinn som du vil ha om du driver med fornybar eller et eller annet som vi vet at skal liksom rampes opp over tid.
Men for dere så er det greit å bare være en sånn nøytral på en måte gründer som bare løser et eller annet problem som ikke på noen måte redder verden eller sørger for at klimautslippene går ned? Jeg tror det er en sånn nøytral
til positiv, det er der vi skal være. Vi har ingen problemer med å gjøre et CRM eller regnskapssoftware. Det er sikkert noen som ville prøvd å si at de har en eller annen fantastisk impact og fjerner papirer, men hvis vi liksom kutter krepp og sier at det er et helt nøytralt vanlig flott selskap, de behandler de ansatte på en fin måte, leverandører på en fin måte,
er med på å skape verdi, som jeg ofte føler er en litt sånn undervurdert del av diskusjonene. Hvis det er ingen som er med å skape verdi, så kan vi liksom omfordele og holde på så mye vi vil, men nå er vi nødt til å drive med også nøytrale ting, det kan vi fint gjøre. Men det som er kult er når vi ser på porteføljen, hva er det faktisk vi har investert i?
Så ligger vi nå på ca. 60%, som ikke er i nøytral, men som er i positiv impact-zonen. Masse inn energi, en del sånn type social impact-ting. Men det som jeg synes er så kult, at vi har gjort det, fordi det har vært de beste teamene, det har vært de beste selskapene som vi har blitt mest
excited rundt og ikke fordi at de har vært grønne eller lysegrønne eller orange eller et eller annet og det synes jeg er kult og hvis vi ser på kall det kohortene år for år så blir det mer og mer av det
Det er lov å name drop selskaper i en podcast som det er, du trenger ikke å snakke om det i all mye form. Hvem er det du tenker på her, og hvilke selskaper vil du trekke frem som er sånn?
Nå har vi jo siste tall til 30 selskaper i porteføljen, så klart 60% av det er jo en god chunk, men hvis man ser for eksempel av de siste selskapene som vi har gjort og som har blitt annonsert, så er det for eksempel Versiro som lager algoritmer og prediksjonsverktøy for kraftprodusenter av fornybarer.
som egentlig gjør at du kan i større grad ta inn mer fornybar i energimiksen, fordi at hvis prediksjonen din er bedre, så er det lettere å balansere griden. Du kan ikke bestemme når det blåser og når det er sol, men hvis du har gode prediksjonsverktøy, så er det lettere å bygge ut det. Og sånn fantastisk kul team, det blir en kjempe...
som gjorde den. Jeg synes det er et kult selskap, stolt av å være med å bekke det, og det gir veldig mening at det selskapet kommer fra Norge. Vi ligger langt fremme på energisystemer og energistyring. Vi har på en måte vært hele elektrisk siden sammeide, så der har vi litt forsprang.
Skal jeg skrive en sak litt tilbake til i sommer, med Kristian Øfstøs da her i D-Kapital, som mente at klimastartups har blitt for dyrt da, altså det som kaller seg klimastartups. Er du enig i den vurderingen? At de har høye verdivurderinger? Nei, ikke egentlig. Hvorfor ikke da? Nei, altså...
Vi ser jo på de verdivurderingene på tvers av alt. Det sammenligner vi om du leverer et B2B-software-selskap med bedriftsgrunner, så sammenligner vi det på tvers av tilsvarende selskaper i alle mulige bransjer. Og vi har ikke noe inntrykk og har ikke noen mening om at det
at prisingen der er så veldig mye høyere eller verre. Men så er jo vi i en veldig tidlig fase. De er litt senere, så for alt jeg vet, så blir det et større sprik senere. Det vi vet er at der er veldig mye kapital med en mørkegrønn merkelappe, som selvfølgelig kan være med å drive prisene. Men i den fasen der vi er, så er ikke det et problem egentlig.
Du sa cut the crap i sted. Ja. Mener du da at gründere og startups ikke skal finne seg et bærekraftsmål på en litt sånn kunstig måte bare for å finne det og for å tiltrekke seg inn i investor? Gründerne må jo gjerne gjøre det, men jeg tror jo veldig mange ser gjennom det ganske fort, og
Hvis det gjøres det, er det sånn at grunnerne sitter og finner på bærekraftsmål for å få investeringer? Nei, jeg synes ikke det er veldig mye av det, og det har blitt mindre av det. Men det jeg egentlig mente mer på var at på fondsiden så er det en del som har, fordi at for å hente et nytt fond i dag, så blir du pushet mot å ta ganske liksom
Du pushes egentlig mot å skrive et ganske tydelig og litt nesten radikalt mandat, som liksom sier at det skal være ikke bare litt ESG-positivt, det skal være klink-positivt. Og det kan man jo gjerne si, men det er klart at
En del av konsekvensen av det er jo at du ser på veldig mye færre selskaper. Så det som en del fond har gjort, at de har låst seg inn i den bucketen, og så har de en fondstørrelse som er litt for stor for det. Og da i stedet for å liksom...
Jeg vet ikke, da har du låst deg litt fast, men det man gjør ofte da er at man begynner å investere i ting som egentlig ikke er så himmel og grønt, og så kaller man det grønt. Ikke på selskapet, altså at selskapet gjør det, men at investorene begynner å liksom «Ja, vi investerer til dette regnskapssystemet fordi de fjerner av papir».
Som jeg liksom, come on, det er ikke så mye regnskap på papir lenger. Men dere, dere fikk jo kapitalfond i fond fra Investi Nord, men dere har vært veldig da bevisst på det, og hadde antageligvis ikke fått penger fra Nysene, eller har dere fått det? Nei, vi har ikke fått noen penger fra Nysene. Vi har vel ikke egentlig prøvd å få det heller. Men for de hadde jo ikke funket med det mandatet som dere har.
Ja, det får man jo spørre de om egentlig, men det er klart at hvis man ser på de selskapene vi har investert i, så mener jeg at vi er like så god som kjempegrønne fond.
Men vi har vært veldig opptatt av at vi ønsker å ha en fleksibilitet som gjør at vi kan se på ting som også ligger utenfor denne kristallklare, vi suger karbon ut av luften-kategorien. Fordi det er kjempe stemning med de selskapene, men det er liksom ikke 500 av de i Norge i året. Du har aldri snakket med Siri Kalvik i Nysene om dette her?
Ikke snakke med sire om det, men vi snakker selvfølgelig med Nysne og med alle andre, men da kan det også være, tilbake til at vi har 18-20 grønne selskaper i porteføljen, så er det jo veldig mange av de som er relevante for klimafond, om de heter det ene eller andre, eller Nysne. Så selvfølgelig snakker vi med de, og ikke noe vondt om de, men vi har på en måte bare ønsket å holde det
set-upen vår fleksibel nok til at vi kan være kjappe og at vi kan vurdere alle ting. Jeg tror denne, bare for å si det, det med å være kjappe, en undervurdert del av dette her, skal du være mørkegrønn eller artikkel 8 eller artikkel 9 som det heter, så
så kommer det med en del rapporteringskrav, og det kan jo være fint hvis du elsker å rapportere, men vi elsker å jobbe med gründere, og har lyst til å bruke all tiden vår på å finne de og jobbe sammen med de, og ja.
Dere er bare to, så jeg er begrenset på hvor mye dere kan gjøre av rapportering. Jeg tror vel offisielt sett så har jeg kanskje en slags compliance officer-hat på. Vi har vel sånn cirka tre hatter på hver. Så ja, vi trenger ikke mest mulig av det, nei. Men er dere ute og henter ny kapital til nye fond? Nei, det er ikke det nå. Ikke begynt med noe fundraising for fond 2 enda, nei. Når vil det eventuelt skje da?
Altså nå er ikke det helt sånn linjært hvordan du investerer, ikke sant? I et kvartal så kan du gjøre en investering, og neste så kan du gjøre fire. Men rundt neste sommer, da har vi hatt tre års investeringsperiode, som er det vi har, og som er det som er vanlig. Og så kan vi, eller har faktisk allerede formelt fått lov til å utvide investeringsperioden med inn til ett år da.
Så da var det klart at når du har gjort alle første gangsinvesteringene dine, så vil du etter hvert være i markedet med et nytt fond for å kunne fortsette å gjøre ting. Det er kjipt hvis det er spennende selskaper og grunner som du er i posisjon til å jobbe med, og så har du ikke klart å ta i med fondene dine, sånn at du ikke får gjort det da.
Men du kan jo garantere at dere ikke kryper til korset og blir et sånt mørkegrønt fag. Nei, nei, jeg kan ikke garantere noen ting, så det er... Dette får gå som det går. Dette får gå som det går, ja da, men... Hvordan forholder dere til typiske teknologitrender? Jeg har jo fulgt dette her i åtte år nå, og investor er jo en sånn saveflokk, ikke sant? Plutselig er det blockchain, og så er det...
det ene og det andre, ESG og nå er det jo kunstig intelligens som er den store greia. Har dere en bevissthet rundt det der, og hva tenker du selv om det? Jeg tror liksom vår kanskje naive holdning til det er at de flinkeste gründerne, altså virkelig rå folk i en sitt domene, de må vise oss veien da. Hvis vi skal vise gründerne veien, og liksom
peke i retning av AI eller karbonfangst, så vil vi alltid være tre, fire, fem år for sent ute. Sånn at så lenge vi jobber i den fasen vi gjør, som er jo tidlig fase, så lenge vi tør å bekke og støtte og time opp med de flinkeste folka og støtte det de tror på, de legger jo hele livet, hele karrieren, alt i denne kurven her.
Så det å tørre å stole litt på de, og det som jeg synes er gøy tilbake til å liksom se bak i bakspeilet på hva vi har gjort da, så er det jo masse, eller ikke masse, men en del krypto. Masse grønne liksom klimainvesteringer. En hel del AI. Ikke sant? Curipod, Strize, Data Button, you name it. Det er jo liksom AI-fuelede selskaper, men
Vi investerte jo ikke i de selskapene fordi vi hadde noen tese rundt at AI er sånn, men det var bare møtte fantastiske gründere som hadde den driven og kompetansen. Og så hadde jeg vist seg ettertid at de begynte å tenke AI lenge før vi skjønte at dette virker lurt. Så jeg tror tilbake til denne fundamentale troen på gründerne, så viser de oss veien og ikke motsatt.
Men er det sånn at det er mange av disse innkomne henvendelsene som putter på en sånn AI-merklapp, bare for å få litt mer oppmerksomhet fra dem? Det tror jeg vi må kunne si ja, at det skjer. Hvordan da, for eksempel? Ja, nei... Liten sånn chatbot med de ørene eller noe sånt? Ja, nei, jeg vet ikke. Altså, det er jo en hel del selskaper som på en måte er bare veldig sånn tynt lag utenpå en eller annen etablert språkmodell, for eksempel.
som to veldig flinke folk har klart å mekke sammen på fire uker. Og så kan jo det på overflaten se dritbra og imponerende og spennende ut. Og de tingene der er det en god del av. Det å lage et produkt og her med tenne et selskap på fire, fem, seks uker, det var jo nesten ikke mulig før. Du måtte gjøre litt heavy lifting på ...
egentlig lage det produktet fra bunna. Men jeg tror ikke vi er nok helt liksom frelst på at de selskapene er veldig gode investeringer på lang sikt. At det blir fryktelig crowded i hva enn det er du måtte gjøre.
Du kan jo snu på da at hvis du er et selskap som ikke bruker kunstig intelligens på en måte til et hjelpemiddel eller et verktøy i det du forsøker å utvikle, så tenker jeg da, hvis jeg hadde vært investor, det er jeg jo ikke. Det har i hvert fall vært litt sånn turn-off for meg da. Nei, men jeg mener...
Listen er hevet. Man kan forvente mer av et team i dag enn det man kunne for to-tre år siden. At de skal klare å produsere mer for mindre. Og hvis de ikke gjør det, så må man jo på en måte spørre hvorfor ikke. Og så klart hvis du ikke har noe gode svar på hvorfor du ikke tar del i noe av den produktiviteten som andre klarer, så er jo ikke det verdens beste utgangspunkt.
Hvordan synes du det går så far? Jeg synes det er kjempegøy. Er det noe du skal... Nei, nå er vi litt sånn, vi begynner å runde litt. Men du kan også si ting du, hvis du sitter med noe og brenner inn noe, så kan vi ta det helt til slutt, og så kan vi klippe det inn et eller annet sted. Hvor mange selskaper var det dere hadde investert til nå, sa du? 30, mener jeg, siste tallet. 30, ja. Mhm.
Er det noen av de som du ser at ikke går som forventet? Vi har et som har lagt ned, så det må man jo kunne si var på en måte ikke som... Helt innom, som ikke forventet. Men satt til så er jo modellen sånn at det er veldig mange som skal legge ned, og i det tilfellet der så de...
klarte ikke å bevise det de hadde håpet at de skulle bevise, og i stedet for å liksom streve rundt i åresvis på nytt og på nytt og på nytt, så skrev de egentlig veldig fint tilbake til oss som jeg står at for the record, det var en sånn engelinvestering som vi gjorde mens vi fundraised, og så ble det puttet inn i fondet, så den investeringen er jo snart to og et halvt år gammel da.
Men så skrev de veldig fint at dette gikk ikke som vi hadde trodd, og de hypotesene som vi hadde inni dette, de har vi dessverre ikke fått positivt bekreftet. Vi har fått de negativt avkreftet. Så i stedet for å seigpine oss når ikke forutsetningene for at dette selskapet skal eksistere lenger er det, så legger vi ned. Og tilfelligvis da, Investorne fikk tilbake ca. halvparten av pengene, og
Så de ga seg mens leken var god? Ja, veldig fascinerende, og faktisk litt også, det er ikke det at det skal være en oppfordring av det målet, men her var det veldig tydelige ting som de prøvde å bevise underveis, som viste seg at det var ikke tilfelle.
de satset på en teknologitrend som ble ikke så populær. Da har vi sånn identifisert. Nei, nei, nei, det er ikke noe sånn. Det er ikke noe sånn bad story i det hele tatt. Og jeg synes det blir gjort på en allrett måte. Og faktisk, hvis man har prøvd alt, og man ser at forutsetningene er ikke lenger til stede for det selskapet som vi trodde det var,
Så tenker jeg at da er det faktisk helt innenfor å legge ned. Kunne dere klart å identifisere at det der ikke kom til å gå? Vi har hatt en sånn postmortem bare for å se om det er noe vi kan lære. Og det var en grunn som satt her i Norge og en som satt i utlandet. Det var ikke folk som vi kjente veldig godt fra før. Vi ble selvfølgelig kjent i prosessen da.
Men når vi ser på hvordan de gjorde det, og selskapsbyggingen frem til, på en måte det var også helt on par, så det var ikke noe liksom dårlig med det egentlig. Så tror vi liksom egentlig konklusjonen vår var at med den informasjonen som vi hadde når vi investerte, så ville vi gjort det igjen. Selv med det som vi har lært nå i de siste 2-3 årene.
På de casene som ikke har dødd, men på en måte snubler av gårde på et eller annet vis. Hvilke lærdommer har dere der da? Det er ikke post-mortem, men post-zombie for eksempel. Altså nå er jo fondene bare, altså vi er litt under, nei vi er omtrent to år inn i investeringsperioden da. Bitt litt mer. Så det er jo på en måte
Du har nesten ikke helt rukket å bli zombie enda. Og så har vi vært veldig heldige at fryktelig mange av selskapene våre har klart å hente nye gode runder etter oss. Så vi har vel, jeg tror det er åtte selskaper til nå som har hentet bra med kapital etter oss.
Av de åtte, av egentlig 20, fordi de første ni var bare sånne mikrotickets som vi puttet inn i fondet.
Det var mens dere ventet på at finansfilsynet skulle bli ferdig. Det er helt enkelt. Det ene år eller halvannen som det blir. Ja, det ble litt år cirka som vi investerte litt privat og så puttet vi det inn i fondet og fikk vel også bevist at vi liksom hadde tilgang til spennende selskaper. Men poenget mitt var vel egentlig bare at de ordentlige og sizable investeringene som vi har gjort fra fondet, der er jo ikke det noe som har rukket og gått så veldig surt.
Og så har vi vært griseheldige med at veldig mange av selskapene har klart å hente bra runder etterpå. Hvilke største suksesser har du hatt til nå? Det er litt tidlig å si det også, men hvem er det som har hatt best utvikling i portføljen? Det kommer an på hvordan du måler det. Hvis du kun måler i verdsettelsesmultipel, så var det en veldig voldsom økning på duden.
Vi var med i den runden før KT gikk inn. Men igjen, det var jo en bitteliten tiket, så liksom, ja, i en fondsammenheng så spiller ikke det så stor rolle. Og dere har jo ikke tatt noe exit på grunnen? Neida. Der sitter dere? Absolutt ikke, neida. Så, mens hvis man ser mer på sånn av de betydelige og sizable investeringene vi har gjort, så er vi liksom
Streisand har hatt en kjempeutvikling. De gjorde en A-runde med Atomico et år etter at vi gikk inn, og så har det vært en kjempeutvikling i Curipod. De hadde en mega sidrunde, ikke sånn alt for lenge etter at vi gikk inn, med en amerikansk lead. Så der er liksom noen som begynner å se bra ut. Hvis man ser på den engelporteføljen, altså de små ticketene, så gjorde vi jo i Nord også.
som har, de har vel gjort en A-runde med kreandum siden den gang, men også bare det at selskapet har utviklet seg fantastisk bra da.
Når er det vi kan forvente å se den første exiten? Og du var litt inne på det tidligere også. Ønsker dere egentlig en exit? Altså vi ønsker definitivt exits, men når, det er jo et viktig spørsmål da. Så det er klart at hvis du har helt vanlige vekstmetrics, så vil jo ikke en exit etter 2-3-4 år egentlig være så veldig ønskelig.
Disse selskapene har gjerne, som vi sa i sted, både dobler og tripler seg overfor. Så du ønsker at disse selskapene skal få lov til å holde på og modnes og vokse. Hvis man ser på Venture som bransje, så er det fra år 6, kanskje 7, og til ut i år 10, 11, 12.
som egentlig er litt mer sånn exit-zone. Men vi vil aldri være de som pusher for tidlige exits og den type ting. Det er ikke en del av vår modell. Hva er målet til Sondo på sikt da? Blir det sånn stort Vesefond med 40 ansatte og så videre? Skal det være du og Kjetil liksom
igjen da, jobber dere gjeld ned i den garasjen? Nei, altså jeg tror nok at, jeg tror nok i hvert fall for et neste fond så tror jeg at vi kommer til å være det samme teamet. Jeg tror vi kommer til å ha samme investeringsstrategi og være...
Vi ser i hvert fall tidlig tegn på at det funker, og vi liker det, og vi ser at den posisjonen som vi har som er ikke alt for stor, vi kan veldig ofte tilbake til disse 9 av 10 hvor vi har investert sammen med internasjonale i siste år.
Det er veldig ofte plass for oss sammen med internasjonale aktører, som gir en sånn herlig mix overfor grunndagen fra den dagen vi kommer inn. Men hvis vi hadde hatt dobbelt så stort fond, eller enda verre liksom, så blir den modellen potensielt litt utfordrende. Fordi, ikke sant, veldig enkel matte, hvis du har dobbelt så stort fond, så skriver du antageligvis dobbelt så store tickets. Og så kan du justere litt på antall selskap og sånn, men
For å gjøre det enkelt da. Og med dobbelt så stått ikke så skal vi liksom borte inn med kanskje ti millioner i første runden i hvert selskap. Og det er ikke alltid like lett å snike inn det sammen med alle mulige andre da. Det er liksom en big sneak. Jeg tror jeg hørte et eller annet rykt om at Tiger Global, dette turbo-VC-fondet med masse milliarder som pøste ut hit og dit i alle bævrekantene, at de var under ti personer.
De brukte mye av studenter da, for å vurdere selskapene, men det gjør ikke dere? Nei, vi bruker oss selv. Og så har vi et stort nettverk av folk da, som både på vårt cap table, altså våre investorer, masse gründere som har investert i fondene,
og folk vi har investert i nå, folk vi har investert i tidligere, som vi kan sjekke om det er bra greier med litt sånn fort. Det mener jeg er en kjempeasset. Hvordan ser dere, eller hvordan finner dere ut at et selskap har product market fit? Ja, det er et veldig vanskelig spørsmål for å være helt ærlig. Men det er en siering som jeg synes er veldig fin, som er litt sånn at
når du ser det og har det, så er du ikke i tvil. Det er bare veldig, veldig tydelig. Og jeg tror en mer praktisk tilnærming er jo rett og slett at når kundene river produkter ut av hendene dine, du klarer knappt å levere, du får liksom ikke dyttet produkter raskt nok ut døren, du trenger ikke å opplære kundene problem og løsninger. Det frier da.
Men jeg synes det er en litt ulende definisjon også. For vår del som gjerne investerer helt i starten, så forventer jo ikke vi noe product-market-fit. Det vil jo være på dag 1 skal ha product-market-fit. Det gir jo ingen mening. Så av og til er det definitivt en del av diskusjonen
Men i veldig mange tilfeller er det ikke så stor del av vår vurdering, fordi vi er litt tidligere. Hvor stort er fondet? 230 millioner nok. Hvem er de viktigste investorene som har gått inn med penger i fondet?
I hvert fall de største er KLP og InvestiNord, og så har vi fryktelig mange grindere som vi er veldig stolte av og fornøyd med at vi har fått inn, som er 60-70 stykker som har puttet inn en million eller mer av sine egne penger i fondet. Og det er fra...
Spacemaker, Oda, Gelato, Dune Analytics, you name it nesten. Så det synes vi er litt kult da. Også er det litt family offices, et og annet fond i fond. Så har du noen sånne rådgivere eller styrmedlemmer? Alexander Voksen, hvilke andre er det? Vi har med Elisabeth Myhre, og så har vi med Edvard Engeseth.
Edvard, du må jo sikkert ha et ganske hårdt nettverk i USA da. Helt riktig, og det er liksom logikken også. Etter at han er et sykt fint fyr, så har han et kjempenettverk der borte. Han har hentet penger fra noen av de beste fondene i USA. Han grunnet Newrex. Som hentet fra USV og Kleiner Perkins. Han har vel engel investert der borte i sikkert...
Jeg har lyst til å si 10 år, men det er pluss minus litt. Hva med Elisabeth Myhre? Hun har jo en helt vanvittig operasjonell erfaring. Hun tok jo liksom Fordora her i Norge. Jeg var sjef for Fordora. Fra å være, jeg husker ikke hva hun sa, 40 ansatte eller noe sånt, når hun kom inn, og et par stykker på sykkelbud, til å være 400-500 fulltidsansatte i administrasjonen, pluss
eller jeg håper hun sa 5000 sykkelbudde, bare sånn helt totalt. Så det er jo knapt noen i Norge, i hvert fall i den tidsfasen der, som har ansatt og skalert og holdt på mer enn henne. Så på sånne operative ting, så er hun bare sinnssykt bra da.
Alexander Voksen, han grunnet Startup Lab, gamle sjefen til deg Kjetil. Så han er bare sånn trygg onkel å ha med seg? Han er trygg onkel, og så er han utrolig klok, og har jo vært i dette gamet veldig, veldig lenge. Og så har han jobbet veldig lenge med både Kjetil og meg, så er han en sånn fin treie sparingspartner når vi trenger det. Og så...
Jeg tror jo mye av den der holdningen ovenfor Grindare, den har vi arvet fra Alex. Den har vi fått gjennom han, og det han har vært med å bygge opp på startopplev. Så jeg synes han er en fantastisk fin fyr. Det er litt Alex i oss, det tror jeg vi må kunne si.
Du og jeg, vi skal jo snart ut og møte noen flere gründere, vi kan ikke sitte her for evig alltid. Jeg skal intervjue dem, du skal kaste penger etter dem. Sånn helt til slutt, har du en litt sånn rar turn-off som gjør at du noen ganger ikke investerer i et selskap? Er det en sånn der, å nei, det der kan jeg ikke forholde meg til?
Veldig mange. Du har veldig mange da. Da ble denne podcasten 20 minutter lenger. Hvor mange vil du ha? Nei, jeg kan ta veldig enkelt. Det som vi snakket om i sted, folk som ikke har respekt for oppgaven og det de står foran, og tenker at dette blir lett og greit, da blir jeg litt irritert på vegne av alle andre grunner. Ja.
Og så tror jeg det er en ting som det høres sikkert veldig lett ut, men det er sånn det der med å gjøre det du sier du skal gjøre. Hvis du sier at du skal følge opp med en mail eller noen tall, eller hvis du sier at det neste halvåret så skal vi lande disse fire kundene
Og så snakkes vi om et halvår, og så har du ikke prøvd den engang. Gjør det du sier du skal gjøre, søren, da er du allerede den bedre halvdelen av gründere der ute. Og folk generelt også, for den sørskilden. Ja, da får vi gå ut og møte den bedre halvdelen. Takk for at du kom til oss. Det har vært både interessant og hyggelig å høre hvordan dere jobber.
Tusen hjertelig. Veldig, veldig kult å få være her. Tusen takk. Hold du på å bygge ditt første selskap?
Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget ei kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler, for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!