2/8/2018

Derfor bremser innovasjonen i dagligvarebransjen

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer gjestene Karl Munthe-Kaas, gründer av Kolonial.no, og Salvador Baie, daglig leder i Intellis, konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. De diskuterer Kolonials strategi for å bli «last man standing» og hvordan selskapet har overlevd konkurransen fra andre nettmataktører som Marked.no og Brødboksen. De diskuterer også de utfordringene Kolonial står overfor, som de skjeve innkjøpsbetingelsene som favoriserer de etablerte dagligvarekjedene, og hvordan dette begrenser innovasjon og konkurranse i markedet.

01:25

I denne episoden diskuteres utfordringer i nettmatmarkedet og hvordan kultur og eierstrukturer påvirker suksess for aktørene.

22:56

Diskusjonen handler om prisdiskriminering i Norge og hvordan maktbalansen i dagligvaremarkedet påvirker innkjøpsbetingelsene.

29:56

Økt konkurranse i markedet vil være fordelaktig for både forbrukere og aktører, men dagens forhold er skjeve og urettferdige.

33:06

Diskusjonen handler om å balansere konkurransevilkår i næringslivet med samfunnsøkonomisk effektivitet og behovet for regulering.

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast. Med oss i studio har vi som vanlig Salvador Baie, som er daglig leder i Intellis og rådgiver innen innovasjon og teknologiledelse. Hei Lukas. Hei Salvador. Også har vi med oss en mann som lever av å levere brød på døra til folk. Nei, vi snakker ikke om Harlf Rødsløs, men det kunne vært hans lillebror, nemlig kolonialgründer Karl Myntekås. Hei Karl. Hei Salvador.

Ja, for dere har jo nå åpnet et bakkeri, og jeg ser mange annonser for at dere leverer brød. Ja, det var jo litt spesielt timing med det da. Det er jo noe som vi har gjort med et halvt års tid, men det stemmer. Nå

Nå baker vi brød to order på lagret. Så ferskere brød og bedre brød får man ikke. Det er brød on demand? Ja. Så du må faktisk velge at det bakes ikke brød uansett? Nei. Det bakes til deg? Riktig. Hvorfor er det en greie? Svinn for eksempel er jo en åpenbar sak. Da baker vi akkurat det brødet som vi egentlig har solgt. Og ferskhet. Altså

da blir det bakt akkurat i tide til plukket, så du får det ferskest mulig brød. Og da kontrollerer jo vi også hele flyten, og ikke minst ingrediensene og hvordan det bakes. Jeg skjønner. Så da baker dere typisk sånn

I stedet for å bake, så baker du til og med 719 brød? Riktig, i stedet for 750. Og da har du da null svinn? Eller du må ha noe svinn da? Det kan ikke være null. Nei, det er ikke noe svinn av det, fordi du baker på en måte den deigen, altså ingrediensene til brød holder seg jo bra. Så når du bare baker det mengden brød du trenger, så blir det jo ikke noe svinn. Det er helt minimalt. Yes, nok om det å brød on demand. Ja.

Nei, men det synes jeg faktisk har vært interessant. Ja, vi kan komme litt tilbake til det. Men før vi kommer tilbake til det, så må vi si noe om vår samarbeidspartner E24, som har en relativt ny app ute der for de som er glad i å være oppdatert på hva som rører seg i norsk og internasjonal økonomi. Og så tenkte jeg å høre med dere om dere har det lastende min E24-app. Jeg var beta-kunde, eller beta-bruker.

Det har jeg hatt fra starten. Det fungerer veldig bra, synes jeg. Hvorfor fungerer det bra? Hvorfor det fungerer bra? Fordi, vet du hva, det kommer de nyheter som jeg er interessert i. Det virker litt sånn... Men det er sant. Det kommer de nyheter som jeg er interessert i. Ikke det som kommer med finne på Facebook eller LinkedIn som vi diskuterte for fem minutter siden om. Men det gir den appen deg en trygghet om at du er oppdatert på økonomi? Veldig. Det kan jeg bare si.

Karl Muntekås, har du også den appen? Ja, selvsagt. Jeg har lastet ned 24 appen. Neida, men det er veldig spennende. Personalisering, name of the game. Ja. Yes, jeg har også den appen, og vet du hva, Karl? Du kan faktisk huka på dagligvarerkrigen, så kan du følge med på den kampen fra sidelinjen samtidig som du er i den. Ikke sant? Det er jo morsomt. Ja.

Så skal vi snakke litt om nettmatmarkedet, for det har også skjedd en del ting. For tre måneder siden så hadde vi brødboksen, vi hadde marked.no og vi hadde 123 levert, som ingen har hørt om, men som døde. Og nå er det kun mer eller mindre kolonial og meny som er igjen. Er nettmatmarkedet livlaget?

Spør du meg først? Jeg kan fortelle deg, det er i hvert fall snakket om de inntrykkene jeg har, og jeg har fulgt med. Jeg synes at det som kolonial gjør er å følge en strategi som kan være veldig viktig i sånne situasjoner, og det er last man standing.

Og det betyr at du kan være en aktør som rett og slett har nok ressurser og penger og de rette investerene i ryggen for å kunne holde ut og holde ut til du får såpass god markedsandring at du endelig kan bli profitabel.

Og det tror jeg faktisk at kolonial.no har gjort det veldig bra fra starten. Så det er aldri til Karl og kolonial.no. For at vi ikke skal være i sånn kosestunner nå. Men det har vært sånn det her. Resultatene er hva som har skjedd. Så det er lett å si det, at man har gjort ting riktig. Men hva er det kolonial kunne gjort bedre da? Ja, vet du hva? Ja.

Jeg tror de har gjort noe veldig, alt de gjør er egentlig veldig riktig, men det eneste jeg kan tenke meg at de kan gjøre bedre er fremover i forhold til hvordan de skal utvikle selskapet som en finansiell entitet.

Jeg har ikke sett resultatene for 2017, jeg har bare sett resultatene for 2016, men da ser du hvordan omsetningen øker, og låsesetap øker også, det er ingen nyhet. Men det som er veldig interessant med hele den historien, er ikke å se på kolonial.no, men å se på styret.

Fordi i det styret sitter to veldig intelligente mennesker med en historie. Og den ene er Paul Wiebe, som har en historikk fra Nille og fra Europris. Og den andre heter Birgit Magnus, som har en historikk fra Skipsted. Og de to kommer fra et børsnotterselskap,

Pål Vibe vet hvordan man får et selskap til å vokse for å børsnotere. Jeg tror det ligger i kortene hvilken vei Kolonial går om ikke så lenge. Karl? Ja, om du tenker på børsnotering. Pål er jo også sjef for Europis, det er børsnotert.

De kom jo inn i oss i 2016, og ble egentlig ikke tatt inn først og fremst fordi de hadde børserfaring. Når det er sagt, så har jeg også sagt til media før at børsnotering er en av flere naturlige ting

vei vi kan gå. Men det er også spennende ting industrielt, og det er spennende ting med family offices og WC og deltatt. Så vi er ganske pragmatiske sånn sett, men det er klart vi har en ganske stor aksjonærbase og fragmentert med noen med Rasmus-gruppen som en veldig stor eier.

og så begynner den egentlig også en masse som aksjonær. Så det kan være at sånn sett så er det jo, biten børs er jo likviditet og sånt nå, både for de som eier aksjer, men også for selskapet. Men det er jo nedsider rundt deling av informasjonen, løpende og sånt som man kanskje ikke er så interessert i å gjøre. Nei, skjønner. Men det er jo vanskelig å kritisere

kolonialt sett. Vi tar ikke masse penger, det er helt ekkelt. Det er noen som synes det er veldig lett å utse dette. Jo, men dere dobler omsetningen hvert år. Dere har jo 90% av markedet, ikke da? Av nettomattmarkedet. Så det er litt vanskelig å si noe på det.

Det er jo et poeng, altså, og debatten, altså, marked, og vi hadde jo på en måte samme forretningspodd, men det var noen helt åpenbare forskjeller mellom de to selskapene, men ikke på forretningspodden siden, men det skjedde at veksten deres var veldig mye tregere, og dette er jo det de har sagt selv, og bruttomaginen deres var mye dårligere, altså dårligere innskjøpsbetingelser. Og jeg tror

Jeg tror nok det kan oppsummere som at når veksten blir treg, så blir tunnelen veldig lang. Og når innskjøpsbetingelsene er veldig dårlige, så er det noen som skruer av lyset i andre enn annen. Da må man på en måte kasse kortene. Men de gjorde på en måte et fære forsøk. De prøvde og ga jo gjerne 200 millioner pluss, så det var jo en skikkelig satsning.

Men det er jo litt interessant, nettopp med last man standing, at det er nok et element av at på nett, og ikke til forkleinelse for markedet enda, men for å ta noen objektive tal, så hadde man 6000 pluss varelinjer mot 4000, man vant alle pristester og så videre, og kanskje, jeg tror mange vil si det selv om det er et subjektivt parameter, at det var noe med brukerløsning og sånt nå.

som summerer at man måtte være litt bedre. Og forskjellen er nok at på nett, hvis man er litt bedre, så får du ikke bare litt flere kunder, da får du omtrent alle. Og det tror jeg var en learning der. Men er det de tre tingene du mener var grunnen til at dere måtte vant den kampen?

Ja, jeg tror egentlig det, primært på produktsiden. Og så tror jeg det ligger noe i brandet. Vi var på en måte ute tidligere, men i nåførende så...

Vi hadde fryktelig lav kjennskap bare noen måneder før markedet lanserte. Så det var ganske åpent, men vi tok det jo veldig alvorlig når vi hørte at de skulle lansere. Vi tenkte på en måte at ok, nå kommer komplettotenn og masse teknologierfaring, masse dagligvarerfaring, masse penger.

mye dypere lunger enn oss. De hadde jo en større bankkonto-saldo på en måte enn det vi hadde når de lanserte. Så vi tok jo det veldig av året. Det tror jeg var den ene tingen. Vi på en måte skalket alle luker, søkte for at produktet var skikkelig teit og ga dem en varm velkomst da.

Så vi fikk noen måneder hvor vi rampet opp, og det betydde nok også en del. Når folk forbinder deg med kategorien, så er det det at andre aktører i det samme markedet bidrar til å løfte deg. Sånn sett var det veldig ordentlig for oss å ha markedet der, og for så vidt prøveboksen også var tilgjengelig ganske komplementært til oss, egentlig.

Så det var ikke noe sånn utelukket veldig positivt for oss at disse tingene har skjedd. Men ja, det er greit å svare igjen. Jeg synes ikke du svarer sånn ordentlig på hvorfor det faktisk, altså hvorfor det ikke er så dårlig med marked, hva du tror. Altså du sier sånn overordnede ting som er veldig lett å peke på.

Jeg har ikke sånn fryktelig lyst til å liksom, jeg føler litt sånn hakket opp i et kadaver. For læringen, hvilke valg var det dere gjorde rett da? Det kan nok et

For å være helt ærlig, så tror jeg at hvis man virkelig skal finne roteårsaker, så må man nesten ned til kultur, faktisk. Og vi var jo en start-up, altså vi var virkelig, og det var for all del de også, og i sin kommunikasjon så tok de også opp det, og det var jo en Ole Petter Vier som startet det, men tok inn veldig mye kapital veldig tidlig. Og det var nok et litt sånn corporate-preg, det vil jeg påstå. Og versus...

på en måte ti gründere som, altså vi startet, vi tok jo de første to årene av kolonialseksistens fra på en måte midten av 2013 til midten av 2015, så hadde jo ikke vi brent med en typ under 10 millioner totalt. Og da begynte vi å få en bra verdsettelse, da var den på 200 millioner, da kunne man ta en litt mer, og så bygget man sten på sten, men vi har jo på en måte bevise nå, og så fått en bra verdsettelse, så tar vi en penger, og så bevise mer med de pengene, og ta en mer penger, og det har vært liksom løpet.

og alt har vært befestet i en veldig bootstrapping grunnekultur, og det hadde nok ikke de, og brant veldig mye penger veldig tidlig, og så ble det en full utskiftelse av hele ledelsen, men så gikk det jo ikke egentlig så fryktelig mye bedre etter det, men jeg tror det er vanskelig å snu den trenden der når man først kommer ut litt skjevt da.

Ja, nå synes jeg du svarte bedre. Litt mer, ja. Ja, sa du det? Nei, altså her er det to elementer som er utrolig viktige. Den første er det hva du sa om kulturen.

Altså, corporate innovation, for det ble en del av det, betyr at folk fortsatt kan ha, hvis man vil, en sånn 9-5 arbeidsdag, hvis man vil. Mens jeg vet ikke hvor mange timer du jobber, Karl, men jeg tror det blir flere enn det. Hvor mange timer jobber jeg? Men, og det andre er en ting som vi har diskutert tidligere i podcasten, er viktigheten av hvilken aksjonær masse du har, og hvilke eiere du har.

Jo, men altså, markedet hadde jo ikke...

Det er ikke dårlig eiere. Nei, nei, nei, ikke helt, men det var ikke det jeg mente. Altså, hvor tålmodige og langsiktige er disse eierne, og hvor lenge er de vilje til å tape penger? Jo, men det handler jo om det. Det er noe med det. Jo, men det må jo handle om hva eventuelt selskapet klarer å bevise. Hvis de klarer å bevise ting, så er det jo lettere å være utholdende. Ja, ja, det er riktig. Altså, kan man skylde på eierne?

Oi, nå ringer mobilen min, beklager. Jeg gikk i skruen av, men dere med? Nei, men jeg tror jo, det stod jo ikke på pengene i markedet, det gjorde det jo ikke. Jeg synes jo på mange måter at de har holdt ut lenge, sånn sett. Og spesielt kanskje sånn ifra, for nå har man jo på en måte fasiten, og de endte opp på litt i overkant av 100 millioner i fjor.

Og det å ha brukt over 200 millioner for å komme seg til sikkert 100 millioner, det er jo fryktelig dyrt. Men jeg tror de holdt vellinga, og kanskje spesielt for at det var en strategisk link. Man håpet å se noen synergier, som var noe av det som holdt det gående.

Men det er en tøff bransje. Tilbake til at jeg blir litt nasi på dette, men jeg prøver å skjønne hva som egentlig har skjedd her. Er det den gründerkulturen, gründermetaliteten, det å ha noe beviset? Er det en fordel? Er det grunn til at de fleste innovasjoner faktisk ikke skjer i etablerte bedrifter, men at de skjer utenfor? Jeg tror i hvert fall at en gründerstartup, det er noen av agiliteten i det, tror jeg.

som var key. Og vi bygget jo også på en måte all teknologi selv. Dette her var jo på en måte mye enterprise software og på en måte komplett teknologi, og det har på en måte sine fordeler, men de fordelene er ikke på den agile siden, vil jeg si. Som gjør at det var mye lettere for oss å utvikle ny funksjonalitet, for eksempel, og ligge på en måte i forkant på det også.

Så sånne ting har nok også noe å si, og så tror jeg at for en vanlig kunde, så står man jo igjen med en slags feeling på en måte, og der kommer branding inn og

Og sånn. Og jeg tror vi er jo en ordentlig utfordrer. Jeg tror en del setter pris på det. Vi har i utgangspunktet et utrolig konsentrert dagligmarked i Norge. Og det synes jeg jo, apropos alt som skrives om, de fleste sakene her handler jo om at alle tapper penger, og så det var en hel magasinesak, om hvordan kundene på en måte elsker det, men kommer det til å vare? Og det er forstått en veldig fin nykling. Men det er

Jeg tror det har nesten ikke vært en artikkel om oss som ikke tar opp, ja, men så går det jo med tap da. Og så har jeg prøvd å si at det er helt naturlig, og det tror jeg forstår at folk skjønner. Det koster penger å komme seg på et visst volym, og høyt volym både gir deg effektivitetsgevinster personelt, og det gir innkjøpsgevinster. Og da kan man på en måte begynne å lukke dette gapet.

Men det tema der har på en måte bare blitt terpet på og terpet på, og veldig mye synsing fra utsiden, ikke sant? Og man intervjuer jo eksperter som gjerne har mer markedsføring eller retail bakgrunner, ikke sant? Tenk på Odd Giskolt. For eksempel. Men som sitter og snakker om lønnsomhet, og så

Så lønnsomhet her dreier seg jo, jeg tror ikke jeg avrøper selv mye hvis jeg sier at lønnsomhet dreier seg på hva slags bruttomagrin du har, hvor mye du bruker på distribusjonen, og hvor mye du bruker på lageplukket. Og da tenker jeg at hvis man skal si noe om det, så er det i hvert fall greit å starte med noen eksperter som faktisk vet noe om de tre tingene. Og det er vel bare en gang at det var faktisk en nettmatekspert-søkeren

Jeg husker ikke helt hvem det var, men jeg husker at han drev med nettmatlogistikk, eide en del nettbutikker, og han sa at det å plukke en vare, det koster for mye, og derfor vil det ikke lønne seg. Så jeg tenkte, ok, han tar feil om det, men han har i hvert fall valgt ekspert fra et riktig felt. Så det som jeg synes er mye mer interessant her, er jo det at nå står vi oss opp, og vi tar jo nettlig faktisk maktsandeler, og

i et segment som utgangspunktet er utrolig tøft. Markedsformuleringen var jo at det var vanskelig å endre folks vaner. Jeg synes ikke det har vært så vanskelig som jeg tror de følte det var, for man har hatt bra vekst. Men det er klart at vi må etablere nye vaner, og i tillegg kjemper vi med som et handicap. Det gjorde vi i veldig stor grad til vi begynte å samarbeide med Rema i midten av 2016. Da fikk vi endret en god del av innsatsbegrunnelsene, men det er fortsatt kjempeskjeft.

Så der føler jeg liksom, der er det virkelig en interessant sak, fordi norske folk har blitt kokt sakte over lang tid med elendig konkurranse i norsk dagligvare, og en kartell mellom særlig de største leverandørene og norsk gruppen, rett og slett. Og der er innsøksbetingelsene veldig skjeve, og det er skjeve mellom norsk gruppen og Rema Co. på den andre siden også, og så er det ekstremt skjevt utenfor det enn. Som gjør at en måte...

I utgangspunktet, det er vanskelig. Men kartellvirksomhet, du mener at konkurransstilsynet ikke... Nei, men det er det som heter implicit kollusjon. Altså, det er ikke ulovlig. Og det er jo det som er problemet. Så store aktører, de klarer å organisere seg slik at det ganger dem. Kåre Villok sa jo at har du noen sterke aktører i en bransje, så går det ikke mange minutter før samtalen går utover norske forbrukere på en måte.

Så dette er ikke ulovlig, ingen for det. Det er rett og slett bare det at når det er mulig for leverandørene å kreve helt ulik innkjøpspris, eller for den utstatspris, til forskjellige kjeder, så kommer de til å bruke det som et aktivt virkemiddel for å opprettholde sin posisjon. Og det har også den effekten av at man da utstenger alle, bortsett fra de de ønsker å... Men er ikke dette kapitalisme?

Jo, men det er kapitalisme gone bad da. Fordi kapitalismen har kommet til et punkt hvor du egentlig har satt markedsmekanismene ut av spill. Du har ikke konkurranse lenger. Du har ikke bare et samarbeid. Men det kan man si om Google da. Ja, absolutt. Men der har i hvert fall forbrukerne fått fantastisk tjeneste. I Norge så har vi jo gått over 60% høyere priser enn snittet og på en måte Europas dårligste varetvalg.

Mens Facebook og Google har i hvert fall gitt en verdi. Ok, så det heldiggjør systemet, måtte? Nei, jeg tror ikke det er det ene versus det andre. Jeg tror selvfølgelig er det problemer med de monopolsituasjonene også. Men jeg synes det er morsomt hvor mye vi debatterer skattetapet potensielt til Facebook og Google og så videre. Og så ser man ikke at vi betaler 60 milliarder kroner mer for matvarene våre enn snittet, og sikkert minst

30-40 milliarder mer enn vi burde da, selv sett i lyset av norske kostnadsnivåer og så videre. 40 milliarder, det er mye penger, nesten 10 000 kroner per nordmann. Og det har bare skjedd over lang tid. Og derfor har det ikke vært et stort problem, men den mulige frykten for de globale aktørene og skattetappet der, det får masse mer. Jeg synes du hadde hatt et bedre poeng hvis noen av de rikes landene hadde eid matfærekjeder, Karl. Hvis noen av de...

Det var tuller. Hvis noen av de rikeste meningerne i Norge tilfeldigvis hadde det, ja, det er pussy nok, så er det tre av dem. Men her er det altså andre temaer, ikke sant? Fordi du sier at vi betaler mye for mat, men betaler vi mer for mat enn vanlige andre europæere gjør i forhold til hvor mye vi tjener? Fordi det er akkurat det som er poenget, ikke sant? Vent, det er det første. Og det andre er at

Jeg har hørt deg snakke om akkurat det poenget der mange ganger, og jeg forstår hvorfor du gjør det, og jeg forstår at du klager på det på en måte. Men det er noe som du skulle ha hatt

Ta det i betraktning fra starten. Og det er det du gjør med Rema, ikke sant? Hva er det du fortsatt vil at det skjer for at du skal ha de samme konkurransevilkårene som andre? Fordi markedet er som det er. Poenget er at du går inn i et marked, du skal insertere deg i en verdikjede, eller utenfor en verdikjede, og du må ta de konsekvensene som er,

og prøve å tilbeide deg og levere verdi basert på dem, ikke sant? Nei, men der har du tatt noen antagelser. Det er derfor jeg spør. Men jeg er ikke enig at man skal akseptere det. Jeg var samfunnsøkonom før jeg ble gründer, og dette handler faktisk om hva som er samfunnsøkonomisk. Så det er riktig. Vi har på en måte kommet et steg innenfor denne muren ved den samarbeidet med Rema. Og hadde man ikke hatt det, så ville det ikke eksistert noe klonalt enda.

Og hvis ikke det hadde gjort det, så hadde det faktisk ikke blitt noe nettanlig i Norge. Fordi det var ingen interesse fra de store sidenene for å gjøre noe her. Og det er også en ting man må tenke på, at mangel på konkurranse, det reduserer innovasjonen. Du har mindre insentiv til å være kundevennlig. Du ser at dette er noe sikkert kundene hadde ønsket seg. Det er jo ganske åpenbart, og som vi har vist. Men det er ikke så viktig, fordi du har din market share. Og så lenge de andre to, som i praksis er NorgeSkript.no, så de andre to ikke gjorde noe,

Så hvorfor skulle du gjøre noe da? Og det er et sånt tap, som rent psykologisk er det jo vanskeligere å føle på kroppen det man taper, som man ikke visste at man hadde tapt. Man føler det på kroppen hvis du får det merkbart verre.

Men det er ikke noe jeg mener man bør akseptere. I USA er det faktisk sånn at loven sier i utgangspunktet at den formen for prisdiskriminering er forbudt. Det er utgangspunktet. Dette snakker vi om markedsliberalismens høyborg. Så det er mange som har sett at det at man har spesielt når det er dominerende oppstrømsspillere som kan prisdiskriminere, så kan utfallet

veldig fort blir samfunnsøkonomisk uheldige. Selvsagt er det på vår agenda å få jevnet ut de innkjøpsbedingelsene, men jeg mener at det er et ganske nobelt mål. Det er veldig enkelt. Man sitter nå i en situasjon hvor du kan ha en, i teorien, jeg sier ikke at det er det, men du kan ha et Norgesgruppen som er mye mindre effektivt, mye mindre kundevennlig, og som likevel kan vinne. Bare fordi de har lavere innkjøpsbedingelser enn de andre. Men mener du prinsipielt at en aktør

som kjøper veldig mye, ikke så kunne du få en slags kvantumsrabatt? Samfunnsøkonomisk handler det om at hvis du skal få kvantumsrabatt, så må det være fordi at den rabatten i seg selv øker produksjonsvolumet, og at det reduserer produksjonskostnaden. For å ta et eksempel, hvis du kjøper helpaller av en vare, og du henter det hos produsenten, så kjøper du i hvert fall minimumskvantum, som ikke øker produksjonskosten.

Om det hadde vært sånn at Rema fikk lavere innkjøpsbedringelser, og Norge-skuppen fikk høyere innkjøpsbedringelser, så burde ikke det i seg selv gjøre at grandiosa pizza-salget ville økt eller falt. Som andre om man ville typisk produsert samme mengde grandiosa pizza, men det ville kommet litt flere lastebiler fra Rema og litt færre lastebiler fra Norge-skuppen. Det endrer ikke produksjonskvantumet, derfor endrer det heller ikke produksjonskostet.

Og da har de ikke noe samfunnsøkonomisk for seg å gi en volymeravatt. Mener du at det ikke endrer produksjonskvantum når da... At prisene utlignes? Nei.

Hvis prisen i snitt faller, det kan være at det gjør. Hvis snittprisen på en gang i årsdag faller, så kan det være at vi produserer mer enn oss. Men at Norgeskupen på den ene siden, som har lave innsatspringelser, og Coop og Rema på den andre siden, og vi da, og så har du alle andre som er mye, mye høyere, at den utlignes i seg selv, det gjør ikke noenvis at produksjonsvolumen faller. Og dette her er jo altså...

Det er jo i konkurransloven slik at det å gi rabatter i utgangspunktet ikke er uproblematisk. Problemet i Norge har jo vært at man har regulert prosess. Hvis jeg går til deg, for å ta et eksempel, hvis jeg heter Ines og jeg går til deg, Rema, og jeg sier at du må kaste ut hans av makk, da får du en lavere pris. Da vil du som Ines, eller jeg som Ines, gjort noe ulovlig.

Men hvis Rema vet at de må øke volymet for å få bedre innsatspringelser, fordi jeg har døvet en forskjell i priser aktivt for å sørge for å selge og ha størst mulig maktsandel,

så vet Rema at det jeg ønsker er å selge meg, så Rema kan tilby meg å få økt volym. Og så kan jeg sitte og tenke at det kan jeg jo si ja til. Og jeg vet jo hva konsekvensen er. Jeg vet at du da må kaste ut hans av makk, så sier jeg ja til det. Og så blir det utfallet. Og da har du fått akkurat det samme utfallet, men det har skjedd helt lovlig.

Og det er problemet. Når du prøver å regulere prosess, i stedet for å regulere utfall, så kommer to aktører til å komme frem til samme utfall likevel. Og dette her har gått så langt i Norge nå, og de innkjøpsforskjellene har blitt så store, og de vi snakker om som har forskjellige innkjøpspriser, er store norske dominerende leverandører. Så vi snakker ikke om alle leverandørene. Vi snakker ikke om en nyoppstartet liten leverandør, fordi de har ikke markedsmakten til å drive den prisvissemeringen, men de

dominerende aktørene har det, og det er det som er unikt i norsk daglovermarked, det er konsentrasjonsoppstrømst. Men det er vel ikke en sånn forsøvet maktbalanse mellom leverandør og distribusjonsledd? Altså, tenker du ikke det er det siste å kjede? Ja, riktig. Altså, leverandørene, de har jo pressmidler i veggveier. Det er en slags terrorbalanse, er det ikke det? Nå ser vi bare på de dominerende leverandørene, og de har jo

Det som er unikt med Norge er at man har enorm konsentrasjon oppstrøms, ikke i kjede og grossistledde. Det er helt normalt. Nesten alle land har noen ganske store dagligvarikjeder. Det som også de fleste andre land har, som i sammenheng med Sverige, Danmark og så videre, er at de gjerne har en gruppe mindre også, og de finner vi ikke i Norge. Det er på grunn av den innkjøpsbarrieren. Så er det tre, ingen flere. I Norge er det bare tre. I Sverige er det ikke 50 prosent i markedet. Men er ikke det problematisk?

Nei, altså i Sverige så er jo innkjøpsbetingelsen likevel veldig mye jevnere, fordi oppstrøms så har man mer konkurranse. Hva mener du med oppstrøms? Det mener jeg leverandørene. Du har produsenter og leverandører, det er Rigne, Stine og så videre. Og så har du på en måte grossister og kjeder som i Norge er de samme selskapene som er Coop, Norgeskrippen og Rema.

Og det er ikke konsentrasjonen i det leddet som er unikt i Norge. Det er det poenget. I landene har du noen som er veldig store, men så har du gjerne noen flere små, men som på en måte kan operere. Det som er unikt med Norge er at leverandørene har 50-90 prosents markedsandel i sin kategori. Men leverandørene klager jo også over at de blir stengt ute fra butikker. Du hadde den beste venn-kampanjen til Rema 1000. Ja, men det var ikke Rignes som klagde over det.

Det var Hansa og Max som ble kastet ut. De er ikke dominerende. Men Coca-Cola er en relativt dominerende aktør, som også klagde at de ikke hadde sprit i hyllene lenger. Eller urge. Så det er jo poenget at makten ligger hos dagligvarene.

Det er en ting. Hvis du er på leverandørssiden, så sier du at makten ligger hos grossisten, og hvis det er grossisten, så sier du at makten ligger hos leverandøren. Jo, men det grossisten gjør, eller dagligvarekjøringen gjør, i mye større grad, er at de øker såkalt private label, altså egenproduksert varer, sånn som bakkeriet ditt, og sånn som Amazon i sine batterier og så videre.

Som et sånn mottrekk, hvor de tar større og større andel. Coop gjør det ekstremt. Rema har økt nå med 20% de siste årene. Det øker veldig. Det økte, men det er relativt sett fryktelig lav andel fortsatt. Andelen private label-omsetning i andre land, Storbritannia for eksempel, er mye, mye, mye høyere enn Norge.

Og det tror jeg også er litt av poenget her. Norge Skuppen for eksempel, som har de beste innsatsbedingelsene, eller også mest merkevare, så er det en sånn I scratch your back, you scratch mine. Og resultatet ser du på innsatsbedingelsene. Og det som er poenget her er at uansett hvordan man mener denne maktbalansen er,

Så ville for eksempel det å ha en lovgivning som sa at nå skulle man bare, kun hvis du er dominerende aktør, så Rignes, men ikke Hansa og Mack, de er ikke dominerende. Så de trenger man å kreglere. Men den som er dominerende,

Hvis man hadde sagt at de kun kan selge til en pris, så ville man løst enormt mye. Altså man ville både, åpenbart, det er jo direkte konsekvens, så ville jo konsultasjonen og konkurransen i kjedeleddet, det ville økt. Det ville vært mye lettere for sånne som oss. Og selvfølgelig er det derfor det er på vår agenda.

Men økt konkurranse, og det er jo det som er greit at vår agenda sammenfaller faktisk med forbrukeren i dette tilfellet. Fordi hvis du gjør det lettere for oss å konkurrere, så gjør du per definisjon det lettere for inntrengere å konkurrere. Da blir det mer konkurranse i markedet, og det er bra for forbrukeren. Men i tillegg så vil det også øke konkurransen i leverandørleddet. Fordi sånn som Hansa og Mac ville ikke blitt stengt ute. Men målet er jo ikke å øke konkurranse.

Målet er definitivt å øke konkurranse når du har kjempedårlig konkurranse for å kjempeøye priser og kjempedårlig varumak. Ditt mål er ikke å øke konkurranse. Du er jo fornøyd med at konkurrenter forsvinner. Alle bedrifter har jo et intensiv for å minst mulig konkurranse. Her er det noen situasjoner hvor det er ikke noe tvil om at hvis et sånt lovforslag hadde gått igjennom,

så ville jo konkurranse fra nye nettaktører for eksempel blitt mye lettere. Det ville vært mye lettere for markedet, og de ville antagelig kjempet mye hardere. Så i andre ord, når vi foreslår dette her, så er vi helt klare over at det også vil føre til øk konkurranse for oss. Men det at vi da likevel gjør det, er jo fordi vi åpenbart ser at det er et mye, mye større problem, at det er så skjevt som det er. Og det må jeg si bare fra et personlig point of view.

jeg er helt fine med å konkurrere så lenge det er på like betingelser. Og det er jo det det bare ikke er. Og det er det faktisk ikke for Rema eller for Coop heller. Hadde de tenkt det, hva som hadde skjedd hvis de hadde hatt 60-70% bedre innsatsbetingelser?

da ville du vært helt suverene. Så Rema, det er ikke bare fordi de er samarbeidspartner, men de har jo vokst markedsandel over lang tid, selv med dårlig innstyrspringser, så de har måttet ta de dårlige innstyrspringsene og være enda bedre. Ikke bare bedre enn sin konkurrent, men veldig mye bedre enn sin konkurrent for å gjøre opp for at de har skjevere innstyrspringser. Og det mener jeg på en måte er ganske åpenbart at sånn burde det ikke være, og det er faktisk ganske lett å fikse.

Nei, jeg har bare satt og sittet der og hørt på det til lenge. Og lagt på å legge på en femmer på meg. Det er ikke første gang jeg hører deg si det, men det er en ting som plutselig slo meg. Hvis jeg forstår det riktig, så skal vi ha priskontroll i Norge? Nei, dette er forbudet mot prisdiskriminering. Jo.

Ja, men det er det der. Prisregulerer er noe helt annet. Da sier du hva prisen skal være. Det sier vi ikke. Vi sier bare at du kan ikke ha forskjellig pris. Det er ikke så uvanlig. Det stemmer. Du setter ikke prisen, men det du gjør er at du regulerer markene på en ny måte enn som er regulert frem til nå.

Og det som er bra for deg når du gjør det, så er det dårlig for andre. Det er dårlig for andre aksjonærer som har investert i et selskap. Ja, ja. Og de har investert i et selskap basert på i rammet av bedingelsen som markedet har. Og så ser du... Jeg forstår at du gjør det, og det er mulig at det er så økonomisk er det riktig å...

Men poenget er at du sier at, nei, jeg vil endre reglene slik at de reglene favoriserer meg. Nei, nei, nei. Det er en av de reglene som favoriserer basically alle andre enn Norgeskupen. Alle, og dermed nei. Og vi også, men markedet også. Det er ikke det som jeg har prøvd å si. Det jeg har prøvd å si er at, og jeg tror at du må forstå meg litt, det jeg har prøvd å si er at

Det er bare den, altså, du vet hva en sånn SWOT-analyse er. Det vet du. Og du har sikkert, forhåpentligvis, gjort en sånn SWOT-analyse av ditt selskap. Og da står det også hva slags muligheter og hva slags trusler og så videre. Og du har en del rammebetingelser som du

som du har når du starter en bedrift som du har gjort, som by the way er veldig bra. Her er jeg faktisk litt enig med Karl. Han må selvfølgelig prøve å endre vilkårene. Det gjør Google, det gjør Facebook, alle prøver å lobby på den måten. Jeg prøver å si at den argumentasjonen for å si at nei, jeg skal ha bedre betingelser, fordi jeg må ha det bedre, og hele samfunnet

For meg er det litt... Det skulle litt, ikke sant? Jeg skjønner, men det er mitt point of view også. Poenget er at du har et sett rammer, og det er hvor folks investeringer baserer seg på det, men her er et viktig poeng. Hvis du er en bedrift i Norge,

så må du også ta høyde for at det du gjør og din bransje skal være samfunnsøkonomisk effektiv. Når du selv vet at du har satt på plass strukturer som favoriserer deg selv, for dette handler ikke om at vi skal få bedre betingelser, det handler om at vi skal utjevne dem. Norsk gruppen har i utgangspunktet mot en ny aktør 20% bedre innkjøpsbetingelser. Det er helt umulig å konkurrere basert på det.

Og jeg mener det at i dette rammeverket som, altså her er det mulig at vi har litt ulik tilnemming, altså jeg ser på den strukturen vi har i samfunnet som noe man skal kunne endre. Du ser til å ta det for gitt, altså at det er en markedsstruktur fra før hvor en aktør har mye bedre betingelse enn alle andre, og da er det ingenting å gjøre med det. Nei, men jeg...

bryte litt inn her, for det føler jeg dere argumenterer egentlig fra to ulike hold. Du argumenterer ut fra det med forutsigbarhet, som i kapitalismen er en sånn grunnstein. Mens du snakker ut fra et mer samfunnsøkonomisk effektivt. Hva som er samfunnsøkonomisk effektivt, og hva skaper konkurranse og innovasjon, hva skaper utvikling. Jeg mener bare for ti sekunder på det, så vil jeg bare si at det er forutsigbart

vil jeg si at hvis du er en næringsaktør og du vet at det du gjør er samfunnsøkonomisk uheldig, du vet at det du gjør påfører samfunnet en kostnad i form av lav konkurranse, når du gjør det, så må du være klar over at du tar risikoen at repressaliene svarer på det, blir regulering. Men det ville du også gjort hvis du hadde mulighet.

Altså hvis du kunne sagt... Jeg tviler på det, for å være helt ærlig. Jeg tror vi har uansett ikke muligheten til det. Nei, det har vi ikke. Men hvis man bruker alle mulighetene man har, lovlige muligheter man har, til å beskytte sin egen business. Det holder jeg ikke mot nøysgruppen, men jeg holder det mot politikerne, og ikke...

ha endret de rammene. Det er det som er forskjellen. Vi har jo alle en forpliktelse for å maksimere aksjonærverdien. Det har Norgesgruppen også. Du sier at Norgesgruppen burde vite, eller burde da fordi at... Ja, de må regne med det på samme måte som at man må regne med at det er en struktur og tilpasse seg den. Så må man også regne med at hvis den strukturen er blitt samfunnsøknomen skulle heldig, så må man regne med at det er en risiko for at den blir regulert. For sånn fungerer faktisk et godt samfunn.

Du har jo fortsatt rett til det. Det er kanskje min point of view, eller hvordan jeg ser på livet.

Men det er jo derfor jeg er så imot alle disse reguleringene som man prøver å, eller de botene som man prøver å gi Microsoft og Google og Facebook og så videre, for de har en dominerende person. Poenget er at de har vært flinke. Og for eksempel Norgesgruppen, de har vært flinke i mange, mange, mange år. Men det er jo ikke et samfunn de kan forme selv. Det som skjer er at

Du sier, ok, de har vært veldig flinke, men nå vil jeg at politikerne endrer rammevilkårene, for jeg også skal ha en mulighet. Det er det du sier egentlig. Nørre superen slo seg sammen. Det var en rekke kjeder som slo seg sammen, slik at de fikk stor markedsmakt. Og så kapitaliserte de på den markedsmakten. Du kan si at det er veldig smart at

Absolutt. De er jo en av de tre, eller fem, eller hva det er for noen rikeste norske familiene. Definitivt. Men det gjør de ikke riktig. Og det betyr ikke at det er et samfunn vi skal akseptere. Jeg synes jo liksom, og det her mener jeg jo, jeg er samfunnsutviklet med utgangspunktet, og jeg er pragmatisk.

Men jeg er virkelig bra med det, så jeg tror også at den grunner, men samtidig så går det an å ha flere tanker i hodet her samtidig. Det går an å si at jeg opererer i et kapitalistisk samfunn. Det er strålende. Det gjør at da må vi få inn investorer, og vi kan bygge opp en bedrift.

Men samtidig se at frikonkurranse er ikke svaret på alt. Jeg synes det blir nesten, og alle respekter blir nesten tåpelige å si at all form for regulering er bare tull. Det er ingen som har sagt det. Det er ikke det han mener, tror jeg. Der strekker du litt. Jeg snakker jo som kjent på vegne av Saldetård.

Nei, men det er bare han, ja, Salvador, kommer fra, er jo litt mer sånn anti-regulering. Jo, jo, men det er jo det med at jeg synes det er litt rart å være det bare sånn instinktivt, for det kommer jo helt an på situasjonen. Jeg er jo heller ikke tillenger av å regulere. I utgangspunktet så er du vel mot regulering. Selvfølgelig hvis det ikke er nødvendig. Nettopp, ikke sant? Og det er

Det er jo det du også mener. Det kan man være enig om. Men du mener i større grad at man skal bruke virkemidlerregulering hvis det kan forbedre markedet. Selvfølgelig. Jeg sier at regulering er bra, men det må være forutsiktbart. Men da er vi egentlig enige. Bra med litt informatør. Sak på sak, tenker jeg. Tusen takk til begge to for at dere kunne komme og snakke litt om innkjøpspriser og diverse

Normalig en glede. Ja, Carl, når du føler du legger deg, eller når du legger deg, så tenker du sikkert på jobb. Og hva er det verste du kan tenke på som gjør at du ikke får sove? Jeg tror det er liksom alle grunner i søpet. Jeg

Det er jo liksom the problem of the day. Det er alltid noe. Nå i siste har det jo vært verste snøfallet på 50 år, så da har det jo vært en håndfull biler som har kjørt seg fast hver dag, og så bekymrer de seg for det og lurer på om de har kommet til mål ennå. Men grunnleggende så er det jo også selvsagt, altså jeg tror vi har en god plan. Vi

Vi tror vi skal bli lønnsomme med alt dette her. Men det som jeg tror er forskjell for en gründers CEO og andre CEOs, er jo der en vesensforskjell det at du enten brenner penger eller tjener penger. Og så lenge du brenner penger, så lever du liksom. Da tror jeg du jobber ekstra hardt da. Det er en uro. Så vi får prøve å fikse det. Så det er en uro som de i markedet kanskje ikke følte like mye på? Jeg tror dessverre de følte veldig på den. Men

Så jeg tror ikke det stod på det, dessverre. Tusen takk for at du kom med. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nämnd i episoden

Kolonial.no

Dette er et norsk nettmatfirma som tilbyr dagligvarer til levering på døren. Karl Munthe-Kaas er gründer av Kolonial.no og gjest i denne episoden. Kolonial.no blir ofte omtalt i episoden, og det er et sentralt tema i diskusjonen.

Marked.no

Dette er et annet norsk nettmatfirma som konkurrerte med Kolonial.no, men som ikke lenger eksisterer. Firmaet blir nevnt i sammenheng med konkurransen i nettmatmarkedet.

Brødboksen

Dette er et norsk nettmatfirma som leverte brød til kunder. Firmaet blir nevnt i sammenheng med konkurransen i nettmatmarkedet.

E24

Dette er et norsk nettsted som tilbyr nyheter og innsikt innen økonomi. E24 er sponsor for Shifter-podcasten og blir omtalt i episoden.

Rema 1000

Dette er en av de største dagligvarekjedene i Norge. Kolonial.no har et samarbeid med Rema 1000, og dette blir nevnt i episoden.

Norgesgruppen

Dette er et norsk selskap som eier flere dagligvarekjeder, inkludert Kiwi, Meny og Joker. Norgesgruppen blir ofte omtalt i episoden, og det er et sentralt tema i diskusjonen. Det blir kritisert for å ha en dominerende posisjon i markedet.

Coop

Dette er en av de største dagligvarekjedene i Norge. Coop blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Cefalo

Dette er et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh. Cefalo er sponsor for Shifter-podcasten og blir omtalt i episoden.

Hansa

Dette er et norsk bryggeri. Hansa blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Mack

Dette er et norsk bryggeri. Mack blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Coca-Cola

Dette er et amerikansk selskap som produserer brus. Coca-Cola blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Amazon

Dette er et amerikansk selskap som driver med nettbasert handel. Amazon blir nevnt i episoden i sammenheng med private label-varer.

Rignes

Dette er et norsk selskap som produserer matvarer. Rignes blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Stine

Dette er et norsk selskap som produserer matvarer. Stine blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i dagligvaremarkedet.

Grandiosa

Dette er en type frossenpizza som produseres av Findus. Grandiosa blir nevnt i episoden som et eksempel på et produkt som selges i dagligvarebutikker.

Facebook

Dette er et amerikansk selskap som driver med sosiale medier. Facebook blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i det digitale markedet.

Google

Dette er et amerikansk selskap som driver med søk, annonsering og andre digitale tjenester. Google blir nevnt i episoden i sammenheng med konkurransen i det digitale markedet.

Microsoft

Dette er et amerikansk selskap som driver med programvare og teknologi. Microsoft blir nevnt i episoden i sammenheng med regulering av store selskaper.

Skipsted

Dette er et norsk selskap som driver med eiendom. Skipsted blir nevnt i episoden i sammenheng med en tidligere leder som sitter i Kolonials styre.

Nille

Dette er et norsk selskap som driver med detaljhandel av varer til hjemmet. Nille blir nevnt i episoden i sammenheng med en tidligere leder som sitter i Kolonials styre.

Europris

Dette er et norsk selskap som driver med detaljhandel av varer til hjemmet. Europris blir nevnt i episoden i sammenheng med en tidligere leder som sitter i Kolonials styre.

Paul Wiebe

Dette er en person som sitter i styret til Kolonial.no. Han har tidligere jobbet i Nille og Europris. Han blir nevnt i episoden.

Birgit Magnus

Dette er en person som sitter i styret til Kolonial.no. Hun har tidligere jobbet i Skipsted. Hun blir nevnt i episoden.

Rasmus-gruppen

Dette er en gruppe som er stor aksjonær i Kolonial.no. Gruppen blir nevnt i episoden.

Ole Petter Vier

Dette er en person som startet Marked.no. Han blir nevnt i episoden.

Kåre Villok

Dette er en person som blir sitert i episoden. Han sier at når det er sterke aktører i en bransje, så går samtalen utover forbrukerne.

Salvador Baie

Dette er en av deltakerne i podcasten. Han er daglig leder i Intellis og rådgiver innen innovasjon og teknologiledelse. Han blir omtalt som «Salvador» i episoden.

Karl Munthe-Kaas

Dette er en av deltakerne i podcasten. Han er gründer av Kolonial.no. Han blir omtalt som «Karl» i episoden.

Lukas

Dette er en av deltakerne i podcasten. Han blir omtalt som «Lukas» i episoden.

Deltagare

Host

Salvador Baie

Host

Lukas

Guest

Karl Munthe-Kaas

Sponsorer

E24

Cefalo

Lignende

5/21/2024

Wolfgang Wee Uncut

Anders Nordstad | Norsk Selvforsyning, Matprisene, Bondens Inntekt vs NorgesGruppen, Rema 1000, Coop

Wolfgang Wee Uncut #504: Anders Nordstad er siviløkonom, blogger, skribent, forfatter og meningsytrer. 0:00 EMV-produkter 6:00 Grøntproduksjon 6:54 Kontrollen over norske grønnsaker 12:00...

Se mer

5/7/2023

Wolfgang Wee Uncut

Anders Nordstad | Norske Matsystemet, Høye matpriser, Dårlig Utvalg, EMV, Coop, Norgesgruppen, Rema

Wolfgang Wee Uncut #378: Anders Nordstad Se hele episoden her: https://youtu.be/xca6YgxBRrs 0:00 Er maten dyr i Norge? 2:15 Dyr energi, dyr mat 6:00 Overfladisk konkurranse mellom de tre...

Se mer

7/18/2018

Shifter

(Reprise) Derfor bremser innovasjonen i dagligvarebransjen (Karl Munthe-Kaas)

Ukens podcast-gjest er Karl Munthe-Kaas, gründer i kolonial.no, og han har sterke meninger om årsaken til at vi ikke ser mer innovasjon i dagligvaremarkedet.Etter at marked.no, Brødboksen og 123levert.no har alle gått av med døden, tror Munthe-Kaas det er lenge til det kommer noen flere utfordre på nettmatmarkedet.I denne episoden snakker vi om: *Hvorfor er det ikke mer innovasjon i dagligvaremarkedet? *Hvorfor vinner kolonial.no der marked.no og Brødboksen taper? *Hvordan bør dagligvarebransjen, og spesielt levrandørene reguleres?I studio: Karl Munthe-Kaas, gründer i Kolonial.no Salvador Baille, daglig leder i Intelis Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/15/2018

Shifter

Eksklusivt intervju! Kolonial..no får inn Zalando-investor, som skyter 300 millioner inn i selskapet.

I dag ble det kjent at den svenske Zalando-investoren Kinnevik skyter 300 millioner kroner inn i nettmat-selskapet Kolonial.no. Selskapet verdsettes nå til astronomiske 2,24 milliarderI denne episoden får dere et rykende ferskt og eksklusivt intervju med Kolonial-sjef Karl Munthe-Kaas om investeringen.Du får i denne episoden høre:Hvordan forholde seg til at selskapet ditt er verd 2,24 milliarder kronerHvem er denne nye investoren og hvorfoor er det viktig at de går inn i et norsk selskap?Hvordan svarer Munthe-Kaas på kritikken fra Einar Brandsdal om at plukk-kostanden er for høy og hva han mener om kritikereHvilke fire elementer som avgjør Kolonial.nos lønnsommhetHva betyr konsumentoverskudd og hvorfor er Munthe-Kaas så opptatt av detHvorfor han ikke frykter AmazonKolonial-Karls kampsakSend oss tips om tema til [email protected]. Og ikke glem å gi en tilbakemelding om at du liker denne podcasten (hvis du faktisk liker den) på iTunes/Apple Podcaster. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/2/2019

Shifter

Rema 1000-sjef Trond Bentestuen om hvordan butikkjeden skal være relevant i fremtiden

Trond Bentestuen overtok som administrerende direktør i Rema 1000 tidligere i år. Bentestuen har vært gjennom en stor endringsprosess i bank-industrien som konserndirektør i DNB, og før det jobbet han i det som tidligere het Expert og som nå heter Power.Tema: De største utfordringene innen dagligvareHvordan skal Rema vokse igjenRemas netthandelstrategiKonkurransen i dagligvaremarkedetInvesteringen i Kolonial.noHva han har lært av Vipps’ suksessLederstilOg mye, mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter.En liten oppfordring:Vi setter stor pris på om du kan rate Shifters podkast på Apple Podcast:⭐⭐⭐⭐⭐Send meg en mail på [email protected] hvis det er et tema du synes vi skal ta opp i podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/25/2019

Shifter

Fra gründer til gründer: Andreas Thorsheim vs. Karl Munthe-Kaas

Andre episode i vår nye serie: Fra gründer til gründer. I ukens episode intervjuer Otovo-gründer Andreas Thorsheim Kolonial.nos Karl Munthe-Kaas.Tema: Om å ansette hverandres medarbeidereHvorfor leverer Kolonial matvarer og ikke bare teknologi?Er det miljømessig bærekraftig?Vekstkurven til KolonialHva slags folk ser man etter til hvilken tid?Forskjellen på gode og dårlige investorerOm Schibsted og salget av Nabobil+ mye, mye merI studio:Andreas Thorsheim, gründer og daglig leder i Otovo.Karl Munthe-Kaas, gründer og daglig leder i Kolonial.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/5/2020

Shifter

Slik må du jobbe med netthandel i dag for å lykkes

Frederik Aune Guttormsen er medgründer og CMO i Netthandelsgruppen. De omsatte i 2018 for 154, 9 millioner, og ligger an til å omsette for 325 millioner kroner i 2020.07.31Hvorfor lykkes de, og hva må til for å lykkes med en nettbutikk i 2020, hvor Amazon kan duppe opp når som helst?--Det burde være umulig å lykkes i et saturert marked fylt med milliardkonkurrenter med høy merkekjennskap, mange titalls til mange hundre millioners markedsbudsjetter, store markedsavdelinger med flere byråer som hjelper, hundretusener på epost og SMS, langt mer spennende merkevarer, masse erfaring og bedre marginer i alle ledd grunnet volumfordeler på innkjøp, logistikk og betalingsløsninger, for å ikke snakke om andre stordriftsfordeler. Men det er ikke umulig, rett og slett fordi de er skrudd feil sammen, har defekte tilbakekoblingsmekanismer samt at det faglige nivået i Norge på mange områder ikke er særlig høyt, sier Aune Guttormsen.Programleder: Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/16/2021

Shifter

Refleksjoner fra toppen i Rema 1000 og DNB

Ukens gjest, Trond Bentestuen, gikk nylig av stillingen som administrerende direktør i Rema 1000. Før det var han konserndirektør i DNB.I denne episoden deler han:Lærdommer fra karrierenHistorien om VippsDagligvaremarkedets utfordringerTre refleksjoner etter mange år som toppleder+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laddar