Hei, dette er episode 2 i serien «Ta bedre beslutninger». Psykolog og forfatter Jan Ole Hesselberg er ekspert på det å ta beslutninger. I første episode fikk vi en innføring i beslutningstagning. I denne episoden skal vi snakke om typiske tankefeller å gå i når man skal ta en beslutning. Vi har snakket litt om noen sånne tankefeller, men hva er de verste tankefellene? Du nevner mange tankefeller i boka di. Hva er de to-tre du mener de må være mest opps på?
Den ene har vi vært inne på, det er overkonfidens, eller selvsikkerhetsfellen som jeg kaller det. Det er en liten sammenheng mellom graden av selvsikkerhet og presisjon. Så det må vi klare å koble de tingene litt fra hverandre. Og så er det det som kalles bekreftelsesfellen, som vi så vidt var innom her, at vi har en klar tendens til å
til å bekrefte de antakelsene vi allerede har. Så hvis vi tenker at dette tror jeg er en god investering, så kan du banne på at hjernen din soper inn informasjon som støtter det, og er flink til å ignorere ting som ikke støtter det. Og så vil jeg kanskje trekke fram det jeg kaller følelsesfellen, at følelsene vi har i situasjonen påvirker hvordan vi ser verden.
Hvis jeg skremmer deg nå og spør deg rett etterpå hvor bekymret er du for at huset ditt brenner ned de neste ti årene, så vil du være mer bekymret
enn om jeg gir deg en fotmassasje og setter på litt pling-plong-musikk i bakgrunnen og roer gemyttene. Så den tilstanden jeg er i betyr noe? Ja, og den har du ikke alltid kontroll over. Kanskje kommer du fra en krangel. Værte du bevisst, eller? Nei.
Og kanskje er du stresset for noe annet, og du går med sånn uro i kroppen, det vil påvirke vurderingene dine. Ikke nødvendigvis kjempe mye, men det er et eksempel på noen av alle de subtile tingene som påvirker oss hele tiden, som vi ikke tar med i beregningen. Ok, støy. Hva er støy i en beslutningsprosess?
Støy, det har vi for så vidt vært inne om, at støy er alle de små faktorene som gjør beslutningene dine uforutsigbare og inkonsistente. Når vi snakker om tankefølger, eller det som kalles kognitive bias, så snakker vi om systematiske skjeveter. Overkonfidens handler om at vi er litt for sikre
og noen ganger litt for optimistiske. Det er en systematisk skjevhet hos oss. Så det ville for eksempel vært, du spør fem advokater, alle sammen er enige om at du kommer til å få fem millioner hvis du går til rettsak, men så viser det seg at man får to når de sier fem. De er litt overoptimistiske alle sammen. Støy.
Det er litt annerledes. Det er den usystematiske variasjonen i svarene våre som bare fører til inkonsistente beslutninger. Så det ville vært fem advokater som ga helt ulike svar på hva du fikk i rettssaken.
En sier en million, en sier fem millioner, en sier ti, en sier at du ikke bør gå til rettssak i det hele tatt. Hvem skal du egentlig stole på? I første tilfelle så er alle feil, og i andre tilfelle så er en rett. Det kan en ha rett, kanskje, ikke sant? Men du vet ikke på forhånd, og du vet ikke hvem du skal stole på. Så som du hører nå, så er det vanskeligere å snakke om støy, fordi det er egentlig et statistisk fenomen, da.
Og problemet er at vi lever med veldig mye støy i beslutningsprosessen våre uten at vi er klare over det. Så la oss si at du skal gå til en investeringsrådgiver og den personen sier du må putte pengene dine her. Da tenker du ja, det er fornuftig, den personen har masse erfaring, men du vet jo ikke om den personen ville gitt de samme rådene i den samme situasjonen gjentatte ganger. Og det når vi måler det,
og spør flere rådgivere for eksempel, så ser vi at det er enorm variasjon i hva folk foreslår i de situasjonene. Og det betyr jo egentlig at vi ikke kan stole helt på de vurderingene. Det interessante med det er at man kan måle det. Man kan måle det i veldig mange tilfeller på en veldig enkel måte, og finne ut av om det er mye støy i beslutningsprosessen. Hvordan måler man det?
Det kan du måle ved, la oss si at du er et advokatkontor, og så skal du vurdere om du skal gå til sak eller ikke. De har store kunder, og det er viktige beslutninger. Da kan du
i et sett med saker. Ta ti saker da, for eksempel bare si at nå skal vi gjøre uavhengig vurderinger av dette. Så skal det være tre advokater i alle de ti sakene som skal vurdere sannsynligheten for, eller vurdere hva vi får i en rettsak uavhengig av hverandre. Da kan du måle
Hvor mye er det egentlig de som vurderer har noe å si for hva man ender opp med å anta, og hvor mye er det saken spiller en rolle? Jeg jobber med det i søknadsbehandling, for jeg jobber for en stiftelse, og der fant vi ut gjennom en analyse at søknadene bare forklarte 18% av utfallet til søknadene. Ja.
Og at 82 prosent ble forklart av hvem det var som vurderte, når på dagen det ble vurdert, hvilken rekkefølge ting ble vurdert i. Massevis av faktorer som ikke har noe å si for søknadsbehandlingen, men som likevel spiller en kjempestor rolle. Hva gjør dere da?
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Da må du ta grep. Da må du tenke på hvilke kriterier vi skal vurdere etter. Tolkes de likt?
tolkes karakterskalaen likt, bør vi gjøre noe med informasjonen? En ting vi gjorde for eksempel var å standardisere malene for CV-ene, fordi der var det noen som hadde med bilder før for eksempel. Det er jo ting som ikke skal spille noen rolle, men som kanskje ender opp med å spille en rolle. Vi kondenserte informasjonen, lagde maler egentlig for alt mulig rart.
Vi la til flere vurderere per søknad, slik at hver enkelt vurderer skulle spille mindre rolle. Så nå er det tallet oppi 70 prosent. Før vi gjorde disse endringene, så forklarte søknaden bare 18 prosent av hva som endte, hvorom søknaden ble innbygget eller ikke. Ja.
etter at vi gjorde disse endringene, rundt 70%. Ok, så du fikk en firedobling nesten? Ja. Ok, for jeg trodde det var at det gikk fra 80% til 70%. Nei, fra 18 altså. Du sa at 80% ble forklart av? Ja, 82% av andre ting. Så du fikk det ned 12%? Det var sånn, ok. Men ok, det er jo interessant da. Men da, det er jo vanskelig å angripe det.
Det er ikke så vanskelig. Problemet er at vi måler ikke de tingene. Det er ganske enkelt å måle. Man kunne ha gjort det sånn som jeg sa med eksempelet med advokatkontoret, men ganske ofte har ikke folk insentiver for å ta bedre beslutninger. Du kan stille deg spørsmålet, advokatkontoret har de egentlige insentiver for å treffe godt i de
vurderingene sine, de får jo betalt de for å kanskje gå til sak. Så egentlig så er det kanskje kunden som har de største insentivene for å sjekke det. Hvordan bruker du sånne virkemidler i ditt private liv? Det hovedpoenget for min egen del er for det første at jeg tenker at jeg skal være ganske kritisk til mine egne vurderinger. Ikke stole
blindt på mine vurderinger. Jeg vet at det er mye usikkerhet. Og for det tredje så er jeg ganske god til å se om det finnes forskning på tingene. Og som forsker selv så tror jeg at jeg er bedre enn de fleste til å skille god fra dårlig forskning. Men blir du risikoavvers av det? Eh...
Nei, det vet jeg. Det har mer med personlighetstrekk å gjøre. Ja, men bare sånn, hvis du skal velge noe fra en meny på en restaurant. Ja.
Sjekker du forskningen? Jeg slår ikke av forskning da. Det gjør jeg ikke. Og det er et godt eksempel på hvor man skal stole på intusjon da. Det er et godt læringsmiljø. Nei, så om at jeg... Nei, jeg vil si at jeg er god på å ta kalkulert risiko. Vil du si, altså dette er vanskelig for deg å si da, men hva vil du, altså norske bedrifter generelt, altså nå har du du insentivert for å si at
De er ikke så gode på å ta beslutninger, men fordi du skal selge boka. Bare sånn tenkte jeg at du ville tenkt da. Men hvordan er det, altså hvordan står det til med beslutningskvaliteten i Norge, blant norske bedrifter, slik du ser det fra utsiden når du interagerer med folk?
Stort sett tenker jeg at den er ganske god, ja. Det gjør jeg. Men så er det noen lavtegnende frukter som man ikke benytter seg av. Sånn som målegraden av støy, for eksempel, som er ganske lavtegnende frukt.
Og så tror jeg at man i alt for liten grad er bevisst på beslutninger i grupper, hvordan man organiserer møter, og hvordan man legger til rette når man skal ta viktige beslutninger der flere mennesker er involvert. Det er neste ting jeg tenkte vi skulle snakke om, altså beslutninger i grupper. Hva er viktig å tenke på i beslutninger i grupper? Altså typen ledemøter, eller ledegrupper.
Heisan, Lukas her. Neste episode med Jan Ole Hesselberg kommer neste uke, og da snakker vi om gruppebeslutninger. Hvordan ser den ideelle beslutningsprosessen ut for en ledegruppe for eksempel, og hva er de typiske fellene du bør unngå? Da sees vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.