Gründer Kimberly Larsen i TimetoRiot: Rusmisbruker da hun var 12, TV-stjerne da hun var 18, og fremgangsrik gründer når hun er 36. Henter inn millioner for å snu om på det tungrodde og hierarkiske frilansmarkedet for film og tv.

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Per Ivar er programleder i dag, og i dag har vi med oss Kimberly Larsen i Time to Write. Velkommen til oss, og bra du tok deg tida. Du er en liten tur innom Oslo, bor vanligvis i Bergen, skjønner jeg. Time to Riot. Det er jo ikke alle som kjenner det. Vi har jo hørt pitchen din noen ganger. Gode pitcher, spennende pitcher. Ta en kjapp pitch her på podcasten. Skal jeg ta one-lineren? One-lineren først, og så kan du ta 30 sekunder. Riot er en jobbplattform, men som er spesielt utviklet for de som jobber innenfor TV-film og underholdningsbransjen. Så det var jo min egen bakgrunn i den industrien som gjorde at jeg ble så frustrert over hvor jævlig vanskelig det skulle være å få seg arbeid når det var så stor behov. Så da måtte jeg bare fikse saken. Hvordan funker dette? Kan du bare fortelle litt? Det er en online plattform som er todelt. På den ene siden lager kreative frilansere seg en gratis profil, hvor de visuelt viser arbeidet de har gjort, det profesjonelle nettverket sitt, med portfolioer og linker til arbeid. Og så er det enkelt for en arbeidsgiver å gå inn og søke på «Jeg trenger en fotograf i dette tidsrommet med disse spesifikasjonene og dette utstyret». Så blir det en match made in heaven, eller match made in riot. Men hva er de typiske brukerne her da? Det er veldig mye forskjellig, men alt fra skuespillere til fotografer, regissører, prodasser, manus, til en mer totalpakke, altså filmskapere, for å lage en musikkvideo eller en reklamefilm. Så selskapene, eller produsentselskapene, produksjonsselskapene kaller man det kanskje, registrerer seg, og så registrerer brukerne seg, eller freelancerne seg, og så kobles de ihop. Yes, helt riktig. Men du, din bakgrunn, jeg har jo sett deg før. Har du? Ja, for lenge, lenge siden, men da sa du ikke så mye. Jeg må innrømme at jeg kanskje fulgte med et par år til å begynne, og der var du. Hvem var du deg? Jeg var tauset over, men dette er litt morsomt, fordi når jeg ble bedt om å komme på audition til den TV-serien, så bad de meg om å komme på audition til Charlotte-rollen. Og jeg var tre runder til det, og T-shirt sa de, nei, vet du hva, du kan ikke få denne, men vi vil gjerne gi deg denne, som er da tauset over. Da tenkte jeg sånn, ok, så dere likte meg, men dere hatet stemmen min, og lagde en rolle til meg hvor jeg ikke skulle snakke. For dere millennials der ute, så var Hotel Cæsar, det var vel en av Norges første skikkelig sopserier. Det var første gang noen var på TV hver dag og ikke leste opp nyhetene. Det var det. Ikke sant. Men så gikk du videre etter det. Hva er det du har gjort etter det? Du har vært skuespiller-freelancer. Jeg ville være skuespiller fra jeg var bitteliten. Jeg visste 100% sikkert at det var det jeg skulle. Så at min første fulltidsjobb var på Hotel Cæsar var jo helt fantastisk. Og det som var så gøy med å være der, er at du får lov til å få så innblikk i alle andre roller i en TV-produksjon. Så jeg ble utrolig fascinert av hva en regissør gjorde, og hva de gjorde i billedregien, og fant ut at... Det er ikke nødvendigvis noe skuespill jeg trengte å drive med, men jeg gikk videre til å gjøre mye andre programlederting på noen live-tv, jobbet mye musikk-tv-programleder der, og reporter, synes det var spennende å gjøre intervjuer, grave litt, begynte å skrive manuser, lagde et par små dokumentarserier, og ja, jobbet meg litt sånn innom, måtte teste litt alle de forskjellige sidene, og alt var like gøy. Hvorfor hadde du lyst til å bli skuespiller i utgangspunktet? Det begynte med at tanten min jobbet i Hollywood, og hun pleide å sende meg signerte bilder av Beverly Hills 90210-gjengen. Wow, nå må Milenius spørre. Hva var det? Det var jo dramaserien med de kuleste ungdommene i Beverly Hills. Og jeg var kjempeforelsket i de to guttene som var med, og jeg ville være i jentene. Og når jeg da fikk signert i bildet dem, og Tom Cruise, og One and a Rider, så skjønte jeg jo at, men jeg vil jo også gjøre det samme. Ja, Brandon også. Brandon, Dylan, Brenda, og gud, nå kjente jeg at jeg ble litt sånn rød i ansiktet av hvor godt dette her satt. Hahaha. Men tanten din, var hun skuespiller nå? Nei, hun jobbet for en agent Så hun satt litt sånn i resepsjonen tror jeg Og stoppet de på vei inn og ut Og sa, my niece back in Norway She really, really loves you Så fikk jeg en sånn koselig personlig hilsener Og så bare visste jeg Pluss at jeg tenkte sånn Må man velge å bli statsminister? For det var liksom der valgene mine var Altså det store tinget jeg skulle bli Eller kan jeg gjøre noe som gjør at jeg kan være statsminister den ene dagen, og så kan jeg gjøre noe helt annet den andre, for det var det jeg trodde en skuespiller gjorde. Så jeg kunne velge hva jeg ville gjøre dag til dag. Men det er jo litt sånn naivt å ville bli skuespiller og sånn, å ha det som store drømmen, ikke sant? Ja, og man kan ikke være gründer uten akkurat den naiviteten. Så det er jo derfor jeg kan sitte her i dag. Jeg er naiv. Ja, ja. Men oppveksten din, du hadde en ganske dramatisk oppvekst, eller hva var det som skjedde der? Jeg hadde det ganske vanskelig hjemme en stund, så jeg bodde på ungdomshjem fra jeg var tenåring, og litt inn og ut av ungdomshjemmet hadde rusproblemer. Så jeg måtte på ungdomsavvendinger, og jeg var vel selve betegnelsen på en rebell. Hvor gammel var du da? Det var vel fra jeg var... Altså, jeg husker første gang jeg prøvde å ruse meg, og da var jeg 12. Og syntes jo at det var helt fantastisk. En fantastisk flukt. Og så var jeg vel på ungdomshjem fra jeg var inn og ut noen ganger, fra jeg var 14. Og så... De er jo litt sånn blurry, akkurat de årene. Jeg husker det som... Hvordan skal jeg forklare det? Jeg husker det som et litt sånn stort mørkt hull som jeg krabbet ned i uten å ville. Jeg vet ikke helt hvordan ellers jeg kan forklare det. Men det var en litt sånn desperation, og så ser du ingen annen vei å gå. Og så plutselig så jeg at jeg kunne gjøre noe annet. Og jeg tror... En av mine store fordeler i forhold til mange andre som jeg bodde med, eller var i miljøene rundt meg, var at jeg hadde jo en passion ved siden av. Jeg ønsket jeg ville fortsatt bli skuespiller, jeg ville skape, og jeg hadde en tro på at grunnen til at jeg ønsket det så stert, var fordi det var meningen at det var det jeg skulle gjøre. Når du har noe som driver deg på en sånn måte, så klarer du å ta de skrittene som du trenger. Så da jeg var 16, da flyttet jeg ut og flyttet ut for meg selv. Hvordan er det å bo på et sånt ungdomshjem da? Av og til veldig gøy og hyggelig, og det er noe litt sånn absurd trygt i at de som tar vare på deg, voksenrollen i livet, de har ikke et veldig emosjonelt forhold til hva du gjør. På samme måten, sånn at det er litt tydeligere konsekvens uten masse følelser i det. Og noe med det var veldig fint. Og så blir du veldig knyttet til de andre menneskene som du bor sammen med. Så blir du også ekstremt dårlig påvirket. Og påvirker dårlig. Så litt begge deler. Men kan du si hvorfor du måtte flytte hjem fra Asaen? Nei, jeg hadde et komplisert forhold med en av foreldrene mine. Og så... Når du er ung og føler på frustrasjon og vanskeligheter i forhold til noe, så har du ikke nødvendigvis verktøyet til å fikse det på en konstruktiv måte. Så for meg ble det heller å skrike ut med å begynne å ruse meg og henge i feil miljøer og med feil mennesker som gjorde det enda vanskeligere å være hjemme. Så ble det bare en vond spiral, og jeg måtte flykte. Men det var her i Oslo du bodde, eller? Ja, Bærum bodde vi da. Bærum, ja. Men så, hvordan skjedde den overgangen til hotell Cæsar og den biten der da? Hvor lang tid gikk egentlig fra du bodde på ungdomshemmet til du var der? Det gikk ikke så lang tid. Det gikk... I mellomtiden her så fikk jeg et barn da. For jeg fikk barn da jeg var 17, og så fikk jeg rollen i Cæsar da jeg var 18. Så min sønn var syv måneder da jeg begynte å jobbe der. Det var kanskje greit å slippe å si så veldig mye. Det var like greit å bare ha en liten pause. Men jeg tok det igjen mellom opptak da. Men det som var innemellom fra den Hotel Cesar-biten, frem til i dag, så har du jo gått en vei, ikke sant? Du har vært innom disse programlederrollene, du har spilt litt her og der selv, og hatt mange forskjellige roller i bransjen. Men når du første gang begynte å tenke på at du skulle skape et eller annet selv, Jeg har jo skapt ting selv før, vært med å bygge opp noen andre selskaper og gjort litt småting, men akkurat Riot var jo litt annerledes. Da hadde jeg jobbet masse ting i Norge som var spennende, fant ut at jeg trengte en liten pause. Jeg var i Thailand i noen år og drev på med Thai-boxing, som man da gjør når man bor i Thailand i noen år. Og så kjente jeg litt på det der at nå må jeg finne ut om jeg har lyst til å fortsette å jobbe i bransjen. Jeg må se om jeg kan få litt inspirasjon igjen og hva jeg kan gjøre. Så jeg dro tilbake på filmskolen i England. Og det var en utrolig spennende opplevelse. Masse innhold. kjempedyktige ungdommer som gikk der, var jo veldig mye yngre enn meg og de var så flinke og spennende og inspirerende det var en utrolig god og anerkjent skole også og der ville diverse av utdannerne si ting som at well, if you work for free really hard for 10 years you might be able to focus Paul on the next Harry Potter og jeg kjente det provoserte meg helt sånn grenseløst Og så tittet litt rundt på markedet. For først hadde jeg fått alle jobber jeg ville ha alltid, og så at det alltid var behov for frilansere. Begynte å gjøre en del markedsundersøkelser. Dette kan ikke stemme. Vi har aldri produsert mer innhold enn vi gjør i dag. Vi har aldri konsumert mer innhold enn vi gjør i dag. Altså, vi trenger så mye mer innhold. Men måtene vi går frem for å finne de jobbene, eller finne mennesker som kan utføre de jobbene, det har jo stagnert. Det sitter noen og ansetter de man kjenner, for det er de man har, altså nettverket sitt. Og så er det et rart hierarki som ikke passer overens med tiden vi er i nå. Og jeg ble så sint og provosert og fant ingen løsninger, at jeg begynte å... Tenke hvordan kan du dissekte dette? Det må jo løses. Noen må jo løses. Det må finnes noe der ute. Så var det ingenting, og det var ingenting som var bra nok. Da følte jeg ikke at jeg hadde noe valg. Jeg måtte bare droppe ut av skolen og redde industrien i stedet. Hvor lenge siden var dette? Det er tre år siden. Tre år siden. Kan jeg spørre hvor gammel du er nå? Det skal man ikke spørre. Jeg er 36. Ok, da må jeg bare gå igjen her. Du er tydeligvis en tøff 36-åring som har gjort veldig mye. Det er ungdomshjem, og det er Oltel Cæsar og det er programlederholder og du har tieboxet var du profesjonell tieboxer? Det vil jeg ikke si jeg gikk kamper, men jeg fikk aldri ingen ville betalt en krone for at jeg skulle boxe for dem men jeg gikk en del kamper, og det var utrolig gøy, og jeg hadde aldri turt i dag jeg skjønner ikke hvordan jeg turte å gjøre det Men hvorfor hadde du ikke turt i dag hvis du gikk eller holdt på med det i tre år? Nei, jeg vet ikke. Jeg har tenkt på det noen ganger. Da skulle jeg begynt på det igjen. Står opp på morgenen og verker litt i kne, så kjenner jeg at jeg er liksom ikke helt i den formen. Jeg var jo i Thailand, det var varmt og godt, jeg hadde ikke så mye annet jeg drev på med, så da kunne jeg trene 36 timer om dagen. Hva gjorde du der? Jeg hadde faktisk fått en jobb i et ny mediaselskap i Silicon Valley. For jeg jobbet også som reporter for Mobile Monday, hvis du husker det. Det var et tech-arrangement som var for 100 år siden. Og så hadde jeg fått jobb for et selskap som heter Quick i Silicon Valley. De hadde den første livestreamingen fra mobil. Og det var kjempespennende. Men jeg fikk ikke gjennom arbeidstillatelsen. Og så sa de at hvis jeg ikke tok en annen jobb i et halvt år, så kunne de betale meg en god ventelønn. Da sa jeg at det gjør jeg gjerne, og så pakket jeg sammen sønnen og ting og flyttet til Thailand. Så gikk ikke arbeidsdilatelsen gjennom neste forsøk heller, så da endte jeg på å bli der og jobbe litt for dem fra Thailand, og så bare... bokset jeg og spiste mat. Hvordan fikk du den jobben med det til Silkeholm Veldigselskapet? Fordi da var jeg, når jeg gjorde den reporterjobben som Mobile Monday, dette er noen år siden, så kanskje jeg husker det feil, men jeg lurer på at det var første mandag i måneden, Det begynte i Finland at noen som jobbet i Nokia, eller i noen tech-selskap, de syntes det var så vanskelig å pitche eller snakke foran folk. Så de startet med en liten gruppe mennesker som møttes på pub, første mandag hver måned, og så skulle de liksom pitche for hverandre og trene seg, og så ble det etter hvert et stort globalt arrangement. Og så jobbet jeg, lagde noen TV-er, så gjorde jeg litt sånne reporter-ting for Mobile Monday. Da var vi på en del tech-arrangementer i San Francisco og i New York, og da møtte jeg blant annet disse grunnerne på de, og så headhunted de meg til å gjøre en jobb for seg. Men jeg skjønner enda ikke helt hvordan du kom bort i det med mobba mandag. Vet du hva, det skjønner ikke jeg heller. Det vet jeg ikke. Det var en som jobbet med det, som hadde sett meg på TV, tenker jeg, og bare spurte, og så syntes jeg det hørtes gøy ut, og kunne ingenting om tech. Og når jeg var i Silicon Valley igjen nå, i høst, som jeg var, så var det veldig gøy å se det med nye øyne, og prøve å huske hvordan jeg syntes det var når jeg var der. på det rare intervjuet når de fløy meg over og hentet meg i limo og opp til Palo Alto på de kontorene, den lille start-upen som jeg så vidt skjønte hva gjorde jeg. De hadde masse kapital da? Ja, de hadde vært igjennom noen runder de da, og jeg så på kontrakten min som jeg fant igjen her for ikke så lenge siden, og jeg hadde jo fått litt aksjer og alt mulig, og i og med at de solgte til Skype for noen år siden for 100 millioner dollar, så var jeg litt lei meg for at det aldri ble noe av. Fordi hvis du hadde beholdt det, så hadde du hatt litt mer penger til å drive startups. Da hadde det vært mye enklere å starte Right. Hvordan er det å drive Right? Det er... Det er utrolig spennende, frustrerende, skummelt og givende. Men forretningsmodellen til Riot, hvordan er den? Det er en recurring revenue. Litt sånn er det. Jeg har vært to uker i USA, så nå klarer jeg ikke å snakke norsk lenger. Men vi har medlemskapsavgifter, og så er det content marketing. Og så har vi litt affiliate commissions, så det er en tredelt inntektstrøm. Hvem er investorene? Hvem er godt inne med penger? Har dere investorer? Forløpig er det en av de teamene vi har investert. Så du har en del penger i det selv? Jeg har puttet masse penger inn i det selv, og han som er min produktsjef har puttet en del penger inn i det. Men skal dere hente mer penger? Vi nå henter penger, så vi vil lukke vår første emisjon nå i februar. Men har dere allerede ting på gang da? Ja, vi er i dialog med en del forskjellige, så har vi ønskelisten med hvem vi... Vi har store ønsker og krav til våre investorer, vi. Det er kanskje litt feil, men der har vi den naiviteten igjen, med hun som ville bli skuespiller, og som tror hun kan starte et selskap. Bukser Thai-buksing, og egentlig bare har gjort det, fått til alt hele tiden. Ja. kommet seg ut av ting hele tiden, kommet seg ut av trøbbel hele tiden. Men en god investor for dere, hvem er det? Det er først og fremst en som vi kommer overens med. En som synes at det er spennende det vi holder på med, og forstår hvor vi ønsker å dra. En som er enige med litt roadmaps, at vi er enige om veien, og har en god kommunikasjon på tidsprosesser i det. Men mest enig, det skal være en jeg har lyst til å snakke med hver dag. Om de skal ha lyst til å snakke med meg hver dag, så skal det være noen jeg trives med. Det er på en måte det viktigste. Sitter de her i Norge, eller hvor sitter de? Ja, altså av de som er øverst på min liste nå, de sitter i Norge. Men de som allerede er landet da? Nei, det er ingen som vi har signert noen ting med. Ingen som har signert? Nei. Men... Hvordan jobber dere for å få inn de investorene? Vi har egentlig vært i dialog med investorer helt siden vi lanserte i vår. Men uoffisielle samtaler, men litt bygget relasjoner og holdt hverandre oppdatert på progresjon. Forhåpentligvis blir det en enklere ferdigstilling når vi nå er klare til å ta imot investering og en litt tydeligere tidsfrist. Men jeg kan jo tenke meg at de investorene stiller en del spørsmål, så skal jeg prøve å stille noen av de samme spørsmålene som de stiller. Ja, gjør det. Prepare me! Ja, nå spurte jeg om hvordan dere skulle tjene penger i USA, selvfølgelig, men jeg ser også på meg at dette er et knallhart internasjonalt marked, at det er mange aktører som Går det å tenke på det samme? Hvordan skal dere vinne dette markedet fra Norge? Vi kan jo ikke gjøre det fra Norge. Det er faktisk veldig klart. Men vi har brukt Norge som et testmarked nå. Det er det som er så spennende i og med at vi er såpass med. Det er lett å få en rask oversikt. Pluss at det er her jeg har stort nettverk og kunnskap om det. Og vi har jo siden vi lanserte så har vi hatt en ukentlig vekst på 8 prosent og sitter med allerede 9 prosent av det totale markedet i Norge. Så vi har på en måte funnet en modell som er enkel å replikere til andre land, men vi må ut av landet og vi har bygget opp siden som en global side. Alt er på engelsk og den har aldri vært påtenkt å kunne være i Norge. Men det er jo en del selskaper som forsøker i hvert fall å løse det samme problemet. Men de som eksisterer forløpig fungerer mye mer som oppslagstavler. Og det er noen av tingene vi har lyst til å fikse på. Så det som faktisk er aller mest brukt er jo Facebook og Craigslist- Hvor du legger inn en annonse, så får du inn x antall søknader, formatert på x antall måter, og du må bruke utendelig mye tid på å sjekke opp i referanser, og se på de forskjellige arbeidet som er gjort tidligere. Du må gjøre veldig mye arbeid selv, mens vi har automatisert alt det sånn at du veldig enkelt bare filtrerer etter, og du kan se nettverket du kan se referansene, du kan se om det er en verified account eller ikke du kan se det fysiske arbeidet er dette en stil som passer overens med Så det sparer enormt mye tid for arbeidsgiverne, og for en freelancer som kan også integrere en kalender, så kan du på en måte holde deg aktuell i arbeidslivet. Vise om du er ledig eller ikke. Vise om du er ledig eller ikke, slik at du kan dukke opp og søke som kun er i et tidsrum som passer deg uansett. Og så prøver jeg å gjøre ting som skal gjøre at dette er en side som er interessant for deg å være inne på selv når du ikke er arbeidssøkende. Alt fra å drifte selskapet ditt, For de som jobber i den kreative industrien, de er jo nødt til å være selvstendig næringsdrivende uten at det nødvendigvis verken er noe du ønsker eller har spesielt med kunnskap om. Så forenkle alle de tingene som er automatiserte regnskapssystemer eller prosjektverktøy, sånn at et produksjonsselskap som skal i gang med en serie av noe kan både ansette crewet inne på siden, men også drifte det alt fra call sheets til produksjonsplaner og oversikt over matallergier. Alt skal du kunne gjøre inne på siden, og bruke den som din hjemmeside, hjemmebase. Alt du trenger for å drifte selskapet ditt og vise arbeidet ditt ut av. Men jeg tenker jo at du sier at nettverket ditt, det er her du har nettverket ditt. Hva slags nettverk har du i USA for å kunne lykkes med dette her? Vi har noen nettverk i USA også, og så merker vi jo at de er jo glad i å oppdage nye ting. Det er jo ikke vanskelig å bygge nettverk der. Det er vel faktisk vanskeligere men vi er helt avhengig av gode strategiske samarbeid som vi har begynt å bygge nå, med alt fra store castingbyråer til filmfestivaler, produksjonsselskaper som har de hyppige behovene. Så det trenger vi. Hva slags folk er det du bruker for å få kontakt med disse store castingbyråene? Hvem er det vi bruker? Vi bruker meg. Jeg er rundt i møter og snakker med, og den ene introduserer deg til den neste, som introduserer deg til den neste. I England har jeg også et stort nettverk, for der har jeg bodd i mange år, og også gått på filmeskole, og der har vi allerede samarbeidet med de topp ti filmutdannerne. Så det er ikke noe vanskelig, det er ikke en stor utfordring å kunne komme seg inn i et sånt utenlandsk marked på den måten. Er det lettere enn det du hadde trodde? Nei, nå har vi jo ikke gjort det, det kan jeg ikke si. Ingenting er jo umulig, men det krever jo masse. Det krever masse arbeid, og det kreves masse slag i trinnet. Det det krever aller mest, er at du virkelig tror på at du leverer en verdi, og at det du gjør kan faktisk hjelpe. Når du har det som motivasjon, så både ... orker du, og du finner de mulighetene, tror jeg veldig på. Hvor avansert er det teknologisk det dere gjør? Det er en ganske tung databaseløsning. det er det jo, jeg har aldri kodet en ting i mitt liv. Jeg lurte på om jeg skulle nå melde meg på sånn coding for dummies, sånn at jeg kan forstå noe som blir sagt overhodet på meg. Men jeg har en enormt god produktsjef, Halgai Knudsen, som driver et digitalt byrå i New York, som heter New York Digital Labs, og har bare vært en redning for meg, fordi da jeg først begynte med Riot, så kom jeg i kontakt med et selskap som har et godt rykte på å være veldig gründervennlig, men det var veldig vanskelig for meg. Jeg skjønte ikke hva som ble gjort, jeg skjønte ikke, altså det endte med at vi måtte forkaste alt, og det kostet masse penger, og så kom Halgeir og kunne være den oversetteren mellom koder og sånn. Nå skal du høre, det er ikke bare å flytte den knappen fra det hjørnet til det, for det tar så mange timer i det, og sånn og sånn. Så jeg har hatt et skikkelig hardcore crashkurs i hvor mye penger og tid det koster å bygge, og så stopper kunnskapen min litt der, altså. Jeg vet at det er en tung database. Stopp. Men når du, dette møtet med koderne og utviklerne, det sies jo i dag at man kan starte et tech-selskap uten å kunne noe særlig tech, men hadde det vært en fordel for deg å kunne noen av kodene i hvert fall, til koderne? Ja, helt. helt klart, eller forstå prosessen deres det er jo det jeg gjør nå men da jeg startet Riot så visste jeg hva jeg ville ha jeg klarte med hjelp av Halgeir så klarte jeg å på en måte skrive et tech spekk og jeg hadde aldri hørt om verken UI, UX før det, altså helt nye begreper for meg og det å nå ha en forståelse for prosessen og hvilke ting som henger sammen og Og ikke minst tidsløp. Det, i hvert fall, tror jeg er essensielt for å få det til. Så det ble en veldig dyr lærdom for meg, og tidkrevende. Er det sånn at de utviklerne møter deg med litt sånn, ja, det er jo den der skuespillerprogramlederdama som kommer, eller de også møter deg med en slags arrokanse når du kommer inn? Nei, jeg tror ikke den type arroganse, men jeg tror det er ikke alltid lett i det du sitter på kunnskap selv, å forstå at noen andre ikke har den samme kunnskapen, og forstå nøyaktig hvor lite noen andre vet. Det merker jeg jo selv i mine ting, og da forstå at hun vet ikke at de tingene hun bestiller nå, det kommer til å koste 50 000 kroner å ta x antall timer. Så mer på det, at vi er ofte alle litt snevere i vårt eget field of expertise, og som gründer så må du jo være litt ekspert i absolutt alt. Men jeg synes det har vært veldig spennende å lære, og jeg kunne tenkt meg å lære meg akkode. Men forløpig så har døgnet allerede ti timer for lite for meg, så det må bli... Om et par uker i hvert fall. Men hvor mye penger brukte dere på, eller brukte du på å svide deg i den prosessen der dere boma litt? På å drite meg ut? Jeg lurer på om jeg lurer på, jeg må i hvert fall ha brukt 300 000 på bare det. som endte opp med å ikke bli noen ting. Var det mye søvn som netter en stund da? En av de heldigste tingene med å være en såpass uvitende gründer er at du vet ikke. Når jeg startet tenkte jeg dette er jo en helt fantastisk idé nå skal jeg revolusjonere en hel industri alle kommer til å hylle meg for dette takknemlige mennesker overalt ett år kommer det til å ta. Det tar jo ikke ett år. Dette har jo tatt mange år, og i det hele tatt tok det jo flere år å sette i gang før jeg faktisk fikk begynt med det. Men heldigvis så visste jeg ikke bedre. For hvis vi hadde visst at nå kommer du ikke til å ta ut lønn på mange, mange år, og nå kommer du ikke til å sove noe særlig, og du kommer til å løpe veldig mye alene, så begynner man jo ikke. Så heldigvis, det var ikke så mange søvnløse netter, det var mer, de gikk mer på sånn, ok, men hvordan skal det løses? Grubbelig, grubbelig, hva kan neste skritt være? Mer enn, hva har vi gjort feil? Det er mer sånn, ok, da har vi lært det, da går vi videre. Nå har vi lært det, ok, da går vi videre. Og så må vi jo gå litt på trynet. Det er kanskje verre for virkelig serigryndere, fordi de gjenkjenner situasjonen og skjønner at det nå går til helvete. Det skylder navn. Ja, det er akkurat det. Jeg ante jo ikke at det gikk til helvete, så jeg kunne jo bare fortsette. Like fornøyd. Litt blakkere, men like fornøyd. Men midt oppi alt dette er når du svirer 300 000 og pengene bare fyker dit, og du må jo bruke en del penger på det du gjør nå også. Hvordan får du det egentlig til å gå rundt? Jeg regner med at du ikke er blitt... Bør bli hilsmiljonær av å spille Hotelskjøs her? Jeg ble ikke det. Jeg har heller ikke ranet noen enda. Jeg har tenkt på det flere ganger i det siste. Men jeg har fortsatt å gjøre litt TV-jobbing samtidig, som både har finansiert Riot, men som også har føltes viktig for å holde en fot innenfor den industrien jeg faktisk skal jobbe med. Så da har jeg jobbet med programmer som Sternekamp og Allsang på grensen. Det er programmer jeg jobber med fortsatt, eller Norriot. Hva gjør du der? Musikk eller artista ansvarlig. Velger ut hvem som skal være med. En stjernekamp på Alsang på grensen. Det er jo to relativt trygge og trevste programmer du har der, er det ikke det? Altså, stjernekamp er ikke så langt unna en startup, altså. Det var vel femte runden nå, og jeg har vært med på det fra første, hvor ingen visste hva det var, man ikke aner hva det skal bli, til at det blir det mest sett populære programmet. Så ofte i TV-produksjon har du veldig mye ekspress-produksjon. av en startup. Du gjør en pitch, noen tror på det, du får noen midler til å kanskje lage en pilot, man tester det, ok, du får litt sånn proof of concept, og så setter du i gang, bruker masse penger, risikerer, må hente inn litt sponsorer og ting underveis, og så er det opp til brukeren. Så på veldig mange måter er det en ganske lik prosess som det vi gjør med startupen. Men det er jo sånn linjært TV som man tenker at både Sternekamp og Allsang på grensen er jo primært linjært TV selv om det ligger på nett-TV. Hvordan er fremtiden for den type programmer som du ser det? Åh, det er jo vanskelig å si. Jeg tror vi kommer til å fortsette masse med linjerteve, men i et mye mer nisjeformat. Nå snakker vi jo litt frem i tid. Altsang er jo et gigantprogram med 10 års jubileum i fjor, og kjempehøye seertall og store markedsandeler. Så det tar nok litt tid, men etter hvert vil vi velge inn nisjene våre mer, tror jeg. Så jeg tror du vil få lavere seertall, men mye mer spisset per program. Nisje, nisje, nisje. Skal vi se. Jeg får en kaosfølelse av CV-en din. Det er en utfordring å intervjue noen som har gjort så mye forskjellig også. Det forstår jeg. Lytterne må unnskylde meg hvis de føler at jeg har gjenta meg her. Jeg fikk også sendt over en mail på forhånd med noen stikker om hva du har gjort før. Du hadde også intervjuet Donald Trump for 16 år siden, da du var sommikar i seger. Det må man bare ha med, for hvordan var det å møte Donald Trump? Det er jo alt som han møtte Donald Trump, de må man jo stille det spørsmålet, for vi går jo en skummeltidig møte. Det er helt klart. Jeg var jo der under valget nå. Og det var da det på en måte kom litt frisk til minne. Og det må sies at for 16 år siden så var det jo ikke hans politiske meninger. Det var noen ting fokus på. Det var jo at han var på The Apparentice. Men jeg husker jeg hadde så sinnssykt lyst til å reise til New York. Eller egentlig lyst til å reise. Og tenkte sånn, å han er stor. Hvis jeg hadde bare klart å få til et intervju med Donald Trump, da hadde jeg sikkert fått lov til å reise til New York. og gikk x antall sneaky hustling bakveier til jeg til slutt klarte å få tak i mailadressen til hans sekretær. Og så skjønte jeg at selv om man hadde en slags relasjon til Norge, så måtte jeg gjøre tallene litt større, så jeg måtte snakke prosentvis, i stedet for antall mennesker. Så jeg lagde en veldig prosent-mail med så mange prosent av befolkningen ser på The Apparentist, og jeg jobber i et magasin som har så mange prosent av Norges befolkning som leser bladet. Den gangen ser du kjempesvært. Vi snakket eller en million lesere i løpet av uken. Og du må jo telle med selvfølgelig alle som leser på tannlegekontorer. Og så skrev jeg i mailen, så løy jeg bittelitt. Fibbet. Jeg fibbet, og så sa jeg, jeg er i New York i dette tidsrommet, hadde det vært mulig å få et intervju med Mr. Trump. Og så fikk jeg vel litt sånn vag tilbake at det ser ut til at det kan la seg gjøre. Gi oss beskjed når du er her. Det er ok, da er det bare å gå til redaktøren og si at dette er en så stor sannsynlighet for at vi får til «La meg dra». Jeg vet ikke helt hvorfor, men de lot meg dra til New York. Jeg var så nervøs de første dagene. Det var ikke sånn at du hadde med deg en Mac og satt på hotellrommet. Jeg måtte inn på en internettkafe og logge meg inn på Gmail og se om jeg hadde fått noen mailer. Til slutt var det en «Mr. Trump can see you, Dada. You'll get 15 minutes». Jeg hiver meg på telefonen, får skampiks. I en taxi til Trump Tower og i den der gullheisen opp til øverste etasje der. Jeg vet aldri at jeg har vært så nervøs i mitt liv. Da var du 20 år. Ja, det var jeg. Hvordan foregikk møtet? Altså, han hadde totalkontroll på det intervjuet. Når jeg forklarer det til folk som har spurt nå under hele valgplassen, så må jeg si hvordan var han. Han er skummelt karismatisk. Så når du ser det i det perspektivet hvor han sitter nå, så er det skummelt. Men han var en ekstremt karismatisk person. Og snakket masse og fortalte og prøvde å få sekretæren sin til å få Selina Middelfart på telefonen. Men jeg selvfølgelig håpet og ba om at ikke de ville få til sånn at han kunne si «I'm sitting here with you, hør!» Og heldigvis tok han ikke telefonen. Men han skravlet i vei og fortalte alt mulig. Og jeg satt der litt sånn... Det gikk fort. Vi fikk faktisk en og en halv time i stedet for 15 minutter. Det er jo helt fantastisk. Men det var kun om hans personlige relasjoner? Det var ikke noen politikk i det? Det var ingen politikk i det hele tatt. Det var mer om hans konkurser. Men for å se og høre, så var det forholdet til Norge. Selina? Han var veldig ivrig etter å snakke om Selina. Han var nok mest ivrig på akkurat det. Men det intervjuet gjør det at du føler deg tryggere, eller mindre trygg enn andre? Mindre trygg, vil jeg si. Mindre trygg, åh. Det er endelig at noen kunne si at det er... og var på en valgvake for Hillary, og den stemningen i det du regnskapet begynner å gå opp for deg, og du skjønner hva som faktisk har skjedd, og dagen etter var hele San Francisco et eneste gigantisk vakuum, Men så begynner du å på en måte innse din egen arroganse i det, som ikke har klart å forutse det. Jeg var jo der under et akseleratorprogram, og en av mentorne våre, Julie Hanna, helt fantastisk dame, president Obama, utnemte henne til den globale ambassadøren for entreprenørskap. Vi hadde en mentor-session med henne en gang i uken, og det var dagen etter valget. Det var så fantastisk å være med henne og begynne å analysere og sette det opp nesten i en gründersammenheng med det med at han endret reglene, men vi så det ikke. Han kom inn og gjorde noe nytt, og vi prøvde å, liksom, vi skulle fortsatt være politikere, mens det vi ikke så var at hele landet ønsket disruption. De kunne ikke bryde seg om, de ville vel heller hatt Bernie Sanders enn Donald Trump, men Bernie Sanders var ikke et alternativ, og da ville de ha Donald Trump. Men den arrogansen vår i å kun prate med de menneskene du har rundt deg, og de som mener det samme som deg, gjorde at jeg var 100% sikker på at selvfølgelig kom Donald Trump aldri til å bli valgt. Jeg husker jeg var inne på nettsiden til Donald Trump etter at jeg så en tweet der han disset meningsmålingene til de store avisene, og så viste han til «Se her, disse meningsmålingene viser at jeg vinner». Og da husker jeg jeg satt der og humret litt «Ja, ja, dette er jo ikke sant». Nettopp. Men kanskje det var sant? Ja, det var signaler om at det kom til å gå som det gikk også. Jeg har hørt om en som var rundt og reiste med på kampanjebuss og var 100% sikker på at Trump ville vinne fordi at man så man målte tempen på resten av landet ikke bare Østkysten og Vestkysten Du målte på hele resten som ønsket noe endring. Når du setter deg i perspektiv med hva man ønsker å gjøre som en startup, det er så viktig å ikke bare se på de som er inne og er våre medlemmer og våre brukere og fortelle oss hva de sier. Hvem er det som ikke er der og hvorfor er det ikke de? Heltiden forsøk å få et perspektiv utenfor det du sitter med umiddelbar tilgang på. Ellers blir vi «grabbed by the...» som Trump sier. Men TINK-programmet, eller T-I-N-C, eller hva man skal kalle det, det er et program som Innovation Norge har. Hva er det? Det er et akseleratorprogram som går over fire veldig intensive uker i Silicon Valley. Jeg hørte om det første gang under Startup Extreme-programmet. hvor det var en fra Innovasjon Norge som fortalte, og faktisk skypet med de som satt i Palo Alto og fortalte litt hva de gjorde. Det gir deg muligheten til å ta et lite skritt ut i en ekstremt mye raskere del av verden, For de har kommet utrolig mye lenger. Den ene spennende tingen med det er jo faktisk å være i Silicon Valley. Du sitter, du har et kontor i Ramona Street, midt i hjertet av Palo Alto. Du kan kjenne det kribbelige luften rundt deg av tenkende, smarte mennesker som har passion og engasjement og skal få til ting. Og så hadde vi forskjellige mentorer. Vi hadde tre faste mentorer som vi hadde sessions med hver eneste uke, og så hadde vi workshopper hver dag, og alt lå på en måte til rette for å akselerere bedriften din. Hvordan kom man med det der? Du må søke, så det er en søknadsprosess. Jeg tror det er ca. 20% av de som søker som blir tatt opp. De har vel en ny søknadsrunde nå i januar, og jeg har anbefaler folk veldig å gjøre det. Det har vært en helt fantastisk opplevelse. Det skulle egentlig vært Innovation Norge som var sponsor på denne podcasten, men det får vi ta neste gang. Men hva konkret fikk du ut av det? Bortsett fra at du fikk en veldig god analys av hvorfor Donald Trump fikk valget. Ja, det fikk jeg. Og så... Vi hadde, skal vi se, hva er det jeg har fått aller mest ut av det? Vi har fått pinpointet veldig mange ting med growth-taktikkene våre. Et helt annet syn på metricsene våre, både hva vi og hva som er bra og ikke bra. Og plutselig viste det at vi har noen kjempespennende tall som vi ikke har regnet fordi det ikke har vært spennende. Vi har fått møter med investorer og fått testet ut mye pitching. For også har vi fått en del veldig spennende strategiske samarbeidspartnere som er filmskaper og produksjonsselskaper i USA. Og mest av alt den farten. Du får ikke den farten i Norge som de har der, hvor du får et tips fra noen, og så er du forventet at da fikser du det med en gang, og så sender du noen nytt dagen etter. Det snakkes jo mye om den paid-forward-kulturen, men det er så utrolig spennende hvordan du snakker med en som sier at «Å, jeg tror du burde snakke med...» Det er sånn du kan bygge ting, det er sånn du kan skape, og det er sånn du kan få fart på teknologi i det hele tatt, ved at vi faktisk prøver å dytte hverandre opp og frem. Og jeg synes at det er mange spennende initiativer i Norge som gjør at vi er veldig på vei der, men vi trenger det mye, mye, mye mer. Så til og med om du ikke, folk ikke melder seg på Tink-programmet, men å ta seg en tur, en studietur. Alle startups burde ha en studietur en gang i året til Silicon Valley, kjenne litt på kulturen og ta med litt tilbake, og så kan vi bygge oss opp enda sterkere og raskere her også. Går det for sakte? Men hvorfor går det for sakte i Norge i forhold til der da? Det blir jo min synsing, men jeg tror det er mye med at vi har det jo veldig godt i Norge. Behovene våre er ikke så store. Vi er ikke desperate på den samme måten. Vi er ikke avhengig av at det går fort. Vi liker at det er trygt, vi liker å tenke gjennom ting, vi skal sikre oss litt. Vi liker de der safe bets. Når du ser på store investormiljøer, hva er det de fortsatt investerer i? Det er jo eiendom, eller de tingene. Hele kulturen vår er litt trygg og traustig. Det er jo i full fart endring. Men jeg tror det har veldig mye med det å gjøre, at samfunnet vårt går sakte, fordi vi trenger ikke at det går raskere. Du sitter i Bergen nå, og er i Norslo rett som du er. Men nå pakker du sakene, og så drar du til der tempoet er for godt, i hvert fall for en stund. Ja, både og, for jeg har veldig lyst til, altså jeg har jo litt sånn drøm om at Norge kan være utspring. Altså, hvis jeg får til denne runden med at våre lead-investorer er fra Norge, og kan beholde Right som et norsk selskap, synes jeg det er en veldig spennende tanke. Men Men jeg må være der hvor den større delen av markedet vårt er. Så dette halve året kommer jeg til å reise mye frem og tilbake til New York. Og så har vi tenkt å relocate til San Francisco eller Silicon Valley etter sommeren. Hva er planene? Hva skal dere gjøre der som dere ikke gjør her? Det er jo en mye tettere samarbeid med de store produksjonsmiljøene. Så der hvor det skapes mest film og TV og innhold, det er der vi må være. Det er der største parten av frilanserne er, og det er der største parten av arbeidsgiverne er. Men vi skal ha en fot i Norge også. Det må vi jo. Dere kommer til å ha noen folk i Norge, samtidig som dere har noen der borte. Kommer dette å være i Bergen eller Oslo? Begge. Og vi har jo både folk som sitter i Oslo og i Bergen nå, og sannsynligvis kommer vi til å fortsette med det. Men alt spør seg jo også på hvilke investorer er det vi får med oss, og hvilke krav og ønsker er det de har, og ... Veien fram er jo bare synsing. Så må vi se hva som er faktisk realiteten, og så må vi tilpasse oss deretter. Bergen. Hvor lenge har du bodd der? I to og et halvt år. Hvordan vil du beskrive start-up-scenen i Bergen i forhold til Oslo? Jeg synes start-up-sending i Bergen er utrolig spennende. Jeg bodde i London da jeg flyttet til Bergen, og start-up-miljøet der var jo veldig stort. Og da hadde man jo The Trampery, hvor Kahoot og de som for øvrig var kanskje de som hadde den første workshoppen med oss for å skape Riot, satt og det var et veldig spennende miljø. Så jeg gruet meg til å komme til Bergen. Men en av fordelene med denne Bergens patriotismen er at folk heier deg jo veldig opp. Du Du blir gitt mange muligheter. Der har de kanskje mer pay it forward enn jeg tror de kanskje har hatt i Oslo. Jeg har holdt på med 300 år. Det er akkurat det. Her heier vi på våre og dytter og hjelper dem fram. Det har vært kjempespennende med ting som Startup Extreme og Nyskapingsparken hvor jeg har sittet. Jeg har investert i to selskaper i Bergen. Det har vært veldig fint, men så har du jo Mesh her for eksempel. Et Mesh savner jeg veldig i Bergen. Men nå skjer det ting på investorsiden, de koker ihop millioner og snart milliarder der borte. Kommer det ikke til å ta enorm betydning for byen og og Vestlandet generelt? Vi håper det, og media sitter i Bergen, og utrolig mye spennende tiltak som skjer da. Jeg tror jo generelt over hele verden, mer lokale ressurser kommer til å gjøre mye mer spennende samarbeid på tvers av og over, og så håper jeg vi også kan få litt nytte av alle de ressursene som nå kommer til Vestlandet. Banken er åpen for penger, vi tar imot penger, så hvis det er for mye, så Men er det noe Bergen kan bli bedre på? Nå har du snakket veldig varmt om Bergen. Prøver du å kaste meg til ulvene nå? Man skal kanskje være forsiktig med å forskytte meg av det der. Men har Bergens miljø også noen utfordringer? Versus Oslo, som også har sine utfordringer, helt åpenbart. De har vel kanskje det samme som både Oslo og Norge har, men som kanskje er enda verre når det er i Bergen, og det er denne verdensnavlet. At det er veldig lett at det blir internt. Jeg synes det er flott at man ønsker at ressurser på Vestlandet ønsker å bruke ressursene på Vestlandet. Det er mye fint i det, men vi må passe på å ikke bli snevre. Så vi må passe på å hele tiden ha et blikk ut av likevel, sånn med hva som skjer i Oslo, fordi Bergen er ikke verdensnavlet, og så kan Oslo være det samme som skjer i resten av Norge, for Oslo er ikke verdensnavlet, og så kan Norge gjøre det samme med hva som skjer i verden, for vi er ikke verdensnavlet. Og kanskje gjennom Norden på veien også. Gjennom Norden, så Europa, og så, ja. Så det kan bli en utfordring når du har et utrolig tett og godt miljø, som ønsker å hjelpe hverandre, at man også passer på at vi ikke bare skal holde oss her hvor vi er verdenstjerner i vår egen by. Vi snakket litt om det på forhånd. Du har jo en gutt som går opp videre i ånda, som du har hatt alene siden du var 17. Samtidig har du gjort alle disse tingene underveis, og nå har du vært gründer i siste årene. Hvordan kombinerer man egentlig det? Jeg kjenner jo selv at det er tøft å kombinere det å ha små barn og etter hvert store barn med å være gründer. Hvordan har du fiksa det? Det er ikke sånn kjempe mange fordeler, jeg ville sagt om å være 17 år når man får barn, men man har et utendelig overskudd og energi Så jeg tror ikke, når jeg tenker på, jeg synes tanken på å skal ha en baby nå, når jeg er på en måte vant til det, men jeg liker å stå opp da og da, og da må jeg ha kaffen min, og ting må gå i denne rekkefølgen, jeg er jo utrolig særblitt. Så er du utrolig tilvendingsdyktig som 17-åring. Og det tror jeg var en enorm hjelp. Jeg trengte ikke mange timer til søvn hver dag. Så jeg kunne, jeg hadde en liten periode hvor jeg, når Patrik var i barnehagen, så var jeg på jobb, og så kom han hjem fra barnehagen, og så spiste vi middag og badet, han la seg, og jeg gikk tilbake på jobb. og hadde bare noen timer søvn hver natt, og jeg hadde ganske mange sånne perioder, og det klarte jeg. Det var noen som passet på han mens han sov. Det var noen som passet på han mens han sov. Nei, jeg var ikke så... Du var ikke så tilpasset til det. 17 år er det. Nå er han et år eller to. Nei, nå får han klare seg selv. Og Men på en måte ble veien litt til mens vi gikk, og hvis man skal si en fordel med å være alene, så kunne jeg jo ta han med meg. Vi kunne reise verden sammen, så får vi se hva han sier til sin psykolog om det en gang i fremtiden, om det har vært en flott opplevelse eller ikke. Men han er nå blitt en veldig flott gutt. Nå er han jo en mann. Man kan jo ikke si en gutt om en snart 19 år. Da starter han noen steder, eller han starter opp om ikke lenger antageligvis. Det er sant. Han er idrettsgutt, han er basketspiller, så nå går han toppidrett i Bergen, og så spiller han basket og dømmer basket. Det er mye basket-spill. Han kommer til å bli med deg bortover til New York og spille? Det tror jeg han hadde hatt veldig lyst til. Om han er helt der, det vet jeg ikke. Unnskyld, Patrik. Kan bli, kan bli. Alt er mulig. Har du ikke lært ham å være naiv? Alt er mulig, alltid. Nå har vi snakket en stund. Det vi var inne på i sted var at du har en ganske dramatisk bakgrunn, og du har hatt dine oppturer og nedturer hittil i livet. Det å være gründer er jo også mange oppturer og nedturer. føle at du har en fordel ved å ha den bakgrunnen du har? Ja. På hvilken måte? Det føler jeg veldig. For det første så er man vant til å bli slått litt i bakken og reise seg igjen. Og det der å vite at det er ikke farlig, er det ene. Og så blir man mer vant til at veien er viktig. Jeg tror at hvis man prøver å starte noe med målet for øyet, og at målet er suksess eller penger, så blir det vanskelig. Men hvis du går hver dag og føler at du holder på med noe som er viktig, at du gjør noe som er viktig for andre mennesker, at det er noe i deg som driver deg til å gjøre det, Det kombinert med at du er vant til at ting kan være vanskelig, det betyr ikke at de er umulige. Da finner du de andre veiene, og du klater opp det fjellet, og så blir du ikke så demotivert når du vet at det var bare foten av det neste fjellet som du også må opp. Fordi da hele prosessen føles viktig. Og så må man heller... Prøve å feire seg selv litt sånn hele tiden, for du når aldri målet. Så jeg tror absolutt det å ha gått skikkelig på trynet og hatt det ekstremt vanskelig å være vant til at folk sier nei til deg, og likevel få det til, klarte å ha en fordel med det. Mange grunner er jo et sånt bilde av at de hele tiden er lykkelig, og at de aldri angrer på det. Det er mye oppturer og nedturer. Angrer du iblant? Altså, angre gjør man jo kanskje ikke, men litt sånn, hvorfor i helvete begynte jeg med det? Kanskje det er litt angring? Det er absolutt hele tiden. Hele tiden, og det er derfor du må gjøre noe som bare skriker i deg. Hvis ikke, så klarer du jo faktisk ikke. Jeg har aldri vært så blakk i hele mitt liv som det har vært de siste årene. Jeg har aldri vært så utmattet og overarbeidet, men jeg har heller aldri vært så lykkelig. Hvor mye jobber du i snitt? Jeg jobber store deler av døgnet. Men jeg er flink til å ta kosepauser. Hvis jeg har lyst til å gå og ta meg en lunsj med et glass vin, så gjør jeg det. Og så sitter jeg i stort sett og jobber. Det siste jeg gjør før jeg legger meg, er jo noe jobb. Og det første jeg gjør når jeg vakner, er jobb. Men jeg elsker det jo. Vi lagde vel avtalen om kvart på tolv på kvelden? Ja, det gjorde vi nok, og da satt jeg og jobbet. Veldig bra. Vi setter pris på at grunnerne er tilgjengelige. Sånn fremover. Målet til målet ditt, med det du holder på med nå. Hvor er det om fem år hvis ønskedrømmen din går i oppfyllelse? Ja. Om fem år så er vi malen på hvordan du driver business in the creative industrien. Det er der du både viser CV-en din, arbeidet ditt, det er der du får jobbene dine, det er der du driver de kreative prosjektene dine. Det er fremtidens måte å jobbe som kreativ freelancer og finne kreative freelancere. Hvor mange er dere i selskapet? Hvor mye er dere verdt? Folk hater jo disse verdivurderingene, men... Jeg synes det er kjempegøy! Må man snakke litt om det? Verdien er jo det folk er villige til å betale for den. Vi har fått satt en verdi som er på 40 millioner kroner, og så blir det opp til investorene om de mener at den er riktig eller ikke. Hvor mye penger er det dere henter inn? Vi skal hente inn en million dollar, så hva er det? 7-8 millioner kroner. Det er en ting jeg har lyst til å... Spør deg om, nå går vi på slutten. Med den bakgrunnen som du har, nå går du jo inn i en litt sånn, det er en kreativ ting du gjør nå, men det er mye administrasjon og det er selskapsbygging. Er det sånn at du savner å være skuespiller blant? Kanskje ikke skuespiller, men det jeg kanskje savner er den kreative skapelsesprosessen. En av tingene jeg også gjorde når jeg bodde i Thailand var å skrive manus, og det å kunne ha tid til å tenke og gruble og skape, lage historier, det savnet jeg. Og det gleder jeg meg til en dag å skulle gjøre igjen. Det er det du skal gjøre når du er ferdig med alt dette? Ja, når vi har solgt Riot så skal jeg bare investere i andre startups mens jeg sitter og skriver manus. Brincher, kapitalist og slash manusforfatter. Slash manusforfatter. Men først skal du bli ferdig med å bygge din egen historie, i hvert fall forbi. Ja. Det synes jeg egentlig er en fin avslutning på den podcasten. Takk for at du kom hit, Kimberly. Tusen hjertelig takk for meg. Lykke til med siste innspurt på pengenehentingen. Takk. Lykke til i New York og siste del av Bergen. Så snakkes vi snart igjen. Det gjør vi. Takk for meg. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.