4/26/2026

SLØSEPRAT Marius A Nilsen - Nysnø og statsforvalteren

Podkasten diskuterer Statsforvalterens rolle som en "bremsekloss" for næringsutvikling og infrastrukturprosjekter i Norge, eksemplifisert med saker som IKEA og frisbee-golf. Fremskrittspartiet, støttet av andre partier, jobber for å redusere Statsforvalterens makt. De kritiserer også klimainvesteringsfondet Nysnø for dårlig avkastning og ønsker å legge det ned.

00:00

Debatten rundt statsforvalterens rolle avdekker utfordringer med næringsutvikling, byggeprosjekter og tolkning av klimalovgivning i Norge.

09:28

Politikere diskuterer behovet for å legge ned Nysnø-fondet på grunn av manglende klimakutt og ineffektiv kapitalforvaltning.

12:52

Norsk næringsliv står overfor utfordringer som høyere skatter og svak støtte fra regjeringen for å fremme vekst og innovasjon.

20:43

EU har redusert rapporteringskravene, men kostnadene ved reguleringene for norsk og europeisk konkurranseevne er fortsatt høye.

Transkript

Jeg tenkte vi egentlig skulle snakke litt om statsforvalteren, hvor det har vært veldig mye debatt i det siste. Det ene saken er jo den der med sykkelparkeringsplassene på IKEA, som er en litt sånn søt morosak, men det sier også noe om hvor vanskelig det er å starte næring i Norge. Og så synes jeg det var spennende å lese om den saken med gjengen som skulle sette opp frisbee-golfanlegg i Gjesdal i Rogaland.

De fikk jo egentlig ikke lov til det, fordi at det frisbegolfanlegget var utenfor der det er kollektivtrafikk, og da mente statsforvalterne at det ikke var greit på grunn av klima. Og så har jeg også nylig skrivet om det fensfeltet i Tielemark, hvor det er veldig bra med forskjellige typer mineraler som vi trenger til forsvar og batterier og alt mulig, men som da

Ikke la seg gjøre å hente opp da, kan det kanskje virke som, på grunn av en uendelig rekke med innsigelser blant annet fra statsforholdet. Og så, ja, du er jo fra Agder, der har det jo også vært en sak hvor statsforholdet velger å ta omkamp med byggesaker som er ferdigbehandlet.

Som har vært innstatt uten innsigelser. Så det er jo helt vilt. De har fått sakene til behandling og latt de passere uten at det har vært noe å stoppe på. Så velger de et år senere å ta omkamp og gå gjennom og se på, hvis du husker riktig, så var det 200 saker de gikk gjennom, også

hadde vi funnet åtte saker som faktisk kan få opphevende virkning. Der bygget er bygget, og der prosjekten er gått i gang, det kan rett og slett annulleres. Så det er jo helt vilt å drive på sånn. Hvis ikke du gjør jobben din skikkelig først noen gang, så kan ikke du komme et år eller to senere og si at vi glemte dette, så nå må dere rive huset igjen. Sånn kan ikke man holde på.

Men så så jeg for ikke å legge seg av, det var en sak i NRK hvor det står at Stortinget vingeklipper statsforholdet der, seier for lokaldemokratiet. Her har dere fått gjennom et vedtak. Hva er det som har blitt bestemt her egentlig? Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsvalgte enbete. Vi mener jo det er en meningsløs ekstabyråkrati både fylkeskommunen, men også statsvalgte enbete. Det er jo blitt...

En bremsekloss. De er i stor grad opptatt av å oppfylle klimaavtalen og naturavtalen på egenhånd i det respektive fylket de sitter i og styrer. Og de medfører at det er jo... Du nevnte hjemfylket mitt, Agda, som jeg representerer nå som klimaflykting fra Vestlandet.

Og der er 18 prosjekter som går mellom Tvedestrand og Bamle. Grunnet innsigelsene fra statsforvalterne så ser man på en dobling av kostnader. Så ikke bare er de bremsekloss på små prosjekter, men store infrastrukturprosjekter. Det er mangfoldige milliarder. Klarer de å faktisk å doble kostnadene på med allskens hensyn man må ta?

Så da var det utrolig godt at man nå nylig fikk gjennom, rent formelt så sier man Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.

Så dette er jo første steg på å virkelig vingeklippe de og gi tilbake igjen makten til lokaldemokratiet. Hvis det ikke så trenger vi strengt at det ikke er hverken teknisk avdeling og mye lokaldemokrati, hvis det likevel er statsforvalteren som skal bestemme på det meste. Men vi ønsker jo gjerne å fjerne statsforvalteren.

Så her har du fått med Senterpartiet også, som river de litt ut av regjeringssamarbeidet, kanskje? Ja, her var det flere. Det er distriktshensynet, kanskje, som gjør det? Her er jo, det var godt at det var flere som var med på dette forslaget. Jeg skal finne opp hvem nyaktig som var med og stemte på det. Men det var jo, skal vi si her... Tror du det var Høyre og KrF og Senterpartiet som ble med dere akkurat der?

Ja, det er... Skal vi se her... Ja, det var flere forslag som kom inn, altså forenkle byggtekniske krav og andre forslag her, regleringsbestemmelser. Vi har jo dobbelt så dyrt å bygge bolig i Norge som i Sverige. Det er ikke så store forskjell på...

på natur og klima og alt, men det er stor forskjell i krav og byråkrati og reguleringer her i landet. Så det er enormt vi må ta tak i. Og et godt eksempel på andre kostnader, ikke jeg nevnte det selv, men det som er viktig i

disse kravene til sykkelplasser er jo ikke noe statsvalgtene finner på på egenhånd. Det er jo både nasjonale føringer og lokale og regionale føringer. Det finnes jo nullvekstmål for bilister og for trafikk som gjør at det kreves masse sykler for å oppfylle dette. Så det er jo en konsekvens av klima- og naturmål og andre

begrensende mål man har innført, som statsforvalteren håndhever. Så jeg skal ikke skylde alt på statsforvalteren. De håndhever lovverket, om en veldig firkantet, veldig ofte. Og om en, når man er som statsforvalteren i Agder, blant de

regionene med tregest saksbehandlingstid og flest altså det tar lengst tider for både godkjenning og svar på klager og alt, og så velger å kjøre en ekstra kamp på prosjekter man allerede har hatt innom til behandling, så er jo det en bremsekloss i stort mål, men det er jo basert på det som mer eller mindre geniale lokalpolitiker og stortingspolitiker har vetat så vi må jo begynne der.

Ja, jeg hadde tenkt å spørre det, for det er en sånn typisk motargument om at statsforholdet er jo bare der for å passe på at kommuner følger lovene. At det er ikke de som er finne på disse lovene. Så der har du på en måte svart på det da, men jeg la merke til en ting med den saken med

en liten søsak da med frisbeegolfanlegget, men jeg synes det var noe interessant i prinsipper der. Jeg prøvde å finne liksom, hva er det som er lovgrunnlaget da? For at det ikke skal være lov å sette opp noen frisbeegolfkurver, og det var jo det var jo ikke noe sånn strengt tatt lovkrav om at det ikke skal være lov å bygge noe utenfor der det er kollektivutdekning, men det var en sånn ganske generell

anmodning fra staten om at når man behandler arealsaker skal man tenke på klima som en av mange hensyn. Da hadde de valgt å tolke det slik at klimasaken går foran alt annet 100%. Ja, og det er jo litt som jeg sa i sted. Enkelte statsforvalter har tolket klimakravene og tolket arealsaker

Klimamål og avialmål som en marsjordre på at dere skal levere 55% kutt inn 2030 og nå er det generelt 75% inn 2035. Vi er jo 13% på vei, for man skal jo ikke rene med skogen sånn som EU gjør. Det ville jo gjort målet for enkelt. Og så skal man da på de partiene som vedtok...

Kunning, Montreal, Naturmål om å verne 30 prosent natur framover. Så enkelte statsforvaltere ser jo på søknader og prosesser i den hensene at hvis vi sier ja til dette så oppnår vi ikke klimaavtalen, hvis vi sier ja til det så oppfyller vi ikke naturavtalen.

Så de er jo blitt et skikkelig anker, en skikkelig bremsekloss, og i enkelte tilfeller en sabotør, og går langt utover det mandatet de egentlig har, da de overtolker en del av disse avtalen som...

Det er dumt nok at vi har inngått, for de kommer til å koste ekstremt mye penger. For i fjor på Stortinget ble jo vedtak. FAP var det eneste partiet som stemte mot klimamålet. Vi var det eneste partiet som stemte mot det at man skal tredoble klimabistandsbudsjettet, som de andre partiene stemte for.

Og der går det allerede mangfold i milliarder, og flere skal det bli. Men likevel så sitter statsforvalterne her i Norge og tenker at vi skal oppfylle alt her hjemme. Det er deres tolkning. Og da får man sånne konsekvenser som sykkelparkering til IKEA, dobbelt pris på E18, og veldig, veldig mye annet.

Det er mange fasetter med det grønne skiftet, eller det grønne spranget, som det er noen som har begynt å kalle det nå. Det ene er jo det nysnø, klimainvesteringspåndet nysnø, som du også har vært med å fronte en sånn idé om, at det kan vi jo egentlig legge ned. Så er du rost rødt her på Stortinget. Vil du fortelle hvordan dere har finnet hverandre der?

Det må jo... Det kan jeg vite. Det var jo Solberg-regeringen som opprettet nysnø. Det var en dårlig idé. Det var et gjennomslag for Venstre. Og siden har de fått tilført... Siste talen i 2024 var 5,4 milliarder kroner i tilført kapital. Og det...

Det forvaltarene i stor grad investerer i er jo andre fond. Det sitter et fond og investerer masse i andre fond. Nettoavkastning så langt er vel minus 2,2 prosent uten forvaltningskostnad. Har du mer forvaltningskostnad ser du på minus 6,6 prosent.

Så vi ønsker å legge dette ned, det har vi ment i mange år. Og så har Rødt prisverdig kommet på banen og sagt at dette er jo dårlig bruk av penger. Det er feil at det skal sitte en gjeng med forvaltere med såpass store summer uten at de oppnår noe, uten at de oppnår noen klimakutt. Og jeg stilte jo spørsmål til statsråden her på Rødt.

på tirsdag var det, om hun kunne fortelle meg hvor mye et tonn klimakutt vi har nysende kostar.

For det er jo, man kan kjøpe internasjonale kvoter, og enkelte partier, sånn som Høyre ønsket jo her i forrige periode å komme seg opp til 2000 kroner tonne så fort som mulig, og jeg kan ikke huske, de stemte sikkert for 3000 kroner tonne her nå, som ambisjon her nylig. Men da må jo i så fall, når alt kan måles i 1000 kroner per tonn, så må du i så fall kunne måle klimakutten i nysende per 1000 kroner per tonn, men statsråden har jo ingen svar, som man aner jo ikke.

Så det ønsker vi å legge ned, og det var godt å se. KRF og Rødt stemte med oss, og hadde Høyre også stemt for, så hadde Nysne vært en saga blått, og pengene tilbakeført til statskassen, og ideelt sett brukt på skattelettet, eller andre fornuftige ting. Så det må det vært.

Det er det jeg tror personlig, det er det enkleste 4-5 milliardene man kan spare. Men Høyre da, var kritisk til det. Så Høyre og Arbeiderpartiet, de valgte å liksom falle litt tilbake på at ja, men det er så lite risikokapital i Norge. Så da trenger vi nysene for å tilby det. Det er så lite risikokapital etter at vi har økt formueskatten og selskapsbeskattningen. Ja.

Ja, selskapsskatten har vel stått i ro, men de har økt utbytteskatten og formue-skatten. Men også er det jo byråkrati, statsforvalter og kostnader. Det er politisk risiko med skatter som innføres over natten med tilbakevirkende kraft. Man har introdusert politisk risiko i Norge. Norge har jo alltid vært dyrt, men stabilt.

Det har vært et bra land å drive butikk i, men nå starter man ganske langt bak startstreken når man konkurrerer bare med svenske aktører og med andre, og

Og det å drive fram en engjøring i Norge som ikke tjener penger, men som får en høy papirverdi, vil jo medføre at du enten må selge aksjer, du må ta opp lån, eller så må du rømme landet før det blir verdt noe. Så vi ser jo det at grunn av virksomheten faller, og risikokapital rømmer landet. Så det er veldig trist å se at regjeringen ikke er bekymret for det. Det har jeg tatt opp flere ganger, men...

Det blir bare bagatellisert og man møtes med at det går så bra i Norge nå og det er ingen problemer.

Men det enkleste hadde jo vært å få redusert skattene, fjernet formueskatten og redusert utbytteskatten til mer fornuftig nivå, og gjort sånn at man ikke diskriminerte norske eiere. Og det sier jo, når Stoltenberg blir spurt med skriftlige spørsmål på hvorfor han ikke innfører formueskatt på utenlandske eiere i Norge, så er jo svaret ansatt at man kanskje diskriminerer utenlandske eiere i Norge.

men man kan diskriminere norske er. Du, vi var jo inne på det med distriktspolitikk litt her i stad. Jeg så han Geir Pollestad fra Senterpartiet, han mente at vi måtte bevare nysnø, blant annet av hensyn til distriktspolitikk, fordi at de holder jo ikke til i Oslo sentrum, de holder til i Stavanger sentrum. Hva tenker du om det argumentet da?

Nei, det er et svært, svært dårlig argument. Hvis du skal bruke 5,5 milliarder kroner på 20 arbeidsplasser, og det er viktig nok over noen år, da blir det dyrt med distriktspolitikk. Vi er nødt til å få en realitetsorientering på det hele, det kan gjelde både klima, næringspolitikk generelt. Den aktive næringspolitikken har jo...

regjeringen har forsøkt nå i fem år. Det skulle inn 2030, så skulle batterinæringen omsette for rundt 100 milliarder kroner og sysselsetter tusenvis.

De fleste batteriprosjekter har kollapset nå. Enkelte har flyttet ut av landet og tatt med seg støtten de fikk. Det mangler ikke på strategier, visjoner og satsinger. Så det er veldig absurd å se en regjering som har økt skattene så heftig som har gjort. Går man inn og ser på tall fra de tiltrådte til nå, så er jo

Skatteingangen på både folk og næringsliv er jo virkelig høyt. Og så sitter man der og velger seg uten å få vinnersegmenter og vinner... Eller, det blir feil å si vinner, for det er jo tapere aktører som får penger. Og enn så lenge så har man lyktes svært, svært dårlig. Så...

Hvis dette aktive næringspolitikken skal kombineres med distriktspolitikk, sånn som Senterpartiet ønsker det med Pollestad, så blir jo dette ekstremt dyrt. Da er det vi har sett så langt bare i begynnelsen.

Ja, og så ønsket jo også Senterpartiet å utvide forvaltningsmandatet til Nysenøtterivet med forsvarsinvesteringer og beredskapsinvesteringer. Så de skurvannet ut noe voldsomt. All den tid de ikke har plukket så veldig mye selskapet de investerte i, og jeg heller investerte...

Vi har ikke investert en brøkdel av summene, og mye av det de har investert har vært i vanlige grønne fond. Hvis de nå i tillegg skaffer mandat til å gå på forsvar, så ser jeg for meg at forvaltningskostnader går enda høyere opp og

Ja, enda større utgifter. Det er uten unntak så er jo private investorer bedre å plukke disse vinnerne enn det staten er. Man har jo prøvd planøkonomi tidligere. Det har svært sjelden vært en god idé. Så det er veldig spesielt å gjøre Senterpartiets argumentering her. Og så finner vi sammen med Senterpartiet andre steder. Så det er jo langt ifra de verste å samarbeide med på Stortinget for tiden. Det har jo vært...

flere vedtak vi har gjort sammen, blant annet å senke drivstoffavgiftene, som var sammen med Senterpartiet Høyre og KRF, hva det vel. Så det er jo håp, men det som blir fryktet er at det blir særdeles dyrt i tiden framover nå når de andre venstresidepartiene skal ha sin seier, så MDG og SV og

Resten av gjengen skal ha en seier fordi Senterpartiet har vært litt utro og stemt mye med høyresiden. Så skal du se at Nysnø plutselig dobler sin forvaltningskapital, eller tredobler. Så da blir det fart. Ja, det er jo både SV og MDG har foreslått det. Ja.

MDG har i alle fall foreslått å gi de 20 milliarder som er litt interessant nå har jo Nysnos nesten holdt på i 10 år om det har holdt på 8-9 år og da har de klart å finne sine egne investeringer som de har investert i direkte ikke via andre fond så er det under 2 milliarder i alle fall på 8-9 år og så skal de få 20 milliarder i en smell det blir interessant å se på

Det er venstresidig logikk. Det er det samme som ved et klimamål som er helt urealistisk. Det snakkes jo hele tiden om kraftmangel. Vi satt jo krafteksportrekord i 22,8 terratimer.

Og så har vi måttet importere en del kraft nå i år, men vi er fremdeles en nettoeksportør så langt i år. Men de 22,8 teravativene vi sendte, det var jo samtidig som det var så å si inkludert

ingen snø i fjellet. Det er jo en stort, stort hydrologisk underskudd med energi i fjellet. Snøsmeltingen kommer ikke til å få grafen til å gå til himmelsiden på kurven på magasinfølgingen som sørpleier. Så de som er så ihuget fans av både europeisk energipolitikk og klimapolitikk og dette integrasjonen, de bruker dette for alt det er verdt.

og fremhever viktigheten av både vindkraft og tett tilknytning til roper og kabler. Men problemet nå er jo at man snakker om en kraftunderskudd og at vi kanskje blir avhengig av import fra Europa. Det er jo klimapolitikk drevet.

Miljødirektoratet kom jo med en tall i 20, altså for nå er det 20-30 mål på 55% for noen år siden, så skulle man nå bruke 35 terawattimer med mer kraft for å nå klimamålet. Det er like mye som alle norske husholdninger bruker i løpet av et år.

Nå er de tallene økt enda litt mer for nå er dette målet på 75 prosent. Alternativet er å kjøpe det internasjonalt med klimakvoter og klimafinansiering og bistands. Det grønne skiftet og klimamålene kommer til å koste helt ekstremt mye.

Det er både skattebetalere og næringslivet som betaler. Et godt eksempel er denne bærekraftsrapporteringen som ble innført med et pennestrykk her for noen år siden. Der igjen, FRP var eneste som argumenterte mot og sa at dette er en ekstra kostnad på 2-3 millioner kroner på meningsløs rapportering.

Så tok det heldigvis EU litt til fornyft og reduserte rapporteringskravene til 80 prosent av alle bedrifter, for de forstod at det var rett og slett alt for mye og alt for kostbart og negativt.

Så da ble det redusert litt. Men det er så mye direktiver, det er så mye reguleringer, det er så mye byråkrati, og det er så mye kjerper i hjulene for norsk og europeisk konkurransekraft at den blir rett og slett smådeprimert av å bli bevittnet i det hele. Ja, en ting er selve pengebruken som du kan sette et tall på, men alle de regler og regleringer som er innført, rapporteringskrav, det er det litt vanskeligere å

sette prislapp på, men den er stor den også. Ja, den er veldig stor, og det er jo ingen sær tall på hvor mye dette skal koste. Det tror meg jeg har prøvd å finne ut av det i lang, lang tid. Og nå når klimamålene ble vettet her i fjor, så tok jeg og på vegne av Fremskrittspartiet forestod da at alle klimamål og alle klimakrav som innføres skal følge en kostnyttevurdering og en kostnadsberegning

av dette. Det er de eneste som støttet det, var vel Senterpartiet. Så man ønsker jo ikke å ta den på bordet, for nå hadde nok befolkningen steilt, og næringslivet begynte å protestere. Så lenge man ikke vet hvor mye det koster, så kan man bare dyre på, og så tar man regningen en gang i fremtiden. Mange som sier at Høyre prøver å ligne mer og mer på FRP, men det er tydeligvis ikke helt 100% gjennomført.

Neida, hen så lenge siden en dårlig kopi i soffaen. Men de er viktig på høyresiden, så de begynner å reorientere seg. Gått litt vekk fra at det viktigste saken deres var å få CO2-avgiften opp til minimum 2000 kroner tonne så fort som mulig til litt mer pragmatisk og realistisk. Men vi står nå på her, og vi

Vi har ingen problemer med å stå solo der og være upopulært. Jeg vil tørre å påstå at det vi har sagt i mange år nå i forhold til blant annet det at EUs kvota skal gå mot null i 2040, det vil jo medføre en ekstra kostnad per kilo hver time på...

Jeg husker de siste talene riktig, så var det nesten to kroner i kilo etter, men ekstra bare i avgifter i 2040, hvis man ikke får endret energimiksen voldsomt. Men det har jo en kostnad del. Svenske vindkraftverk med milliarder av flere av dem,

kanibaliserer på seg selv på hverandre disse vindkraftverkene offshore vind for eksempel man bruker jo opp energien i vind så det blir jo mindre og mindre energi for de vindmøllene som kommer senere og det er ikke minst systemkostnader det er at

Systemkostnader for å drive nett gikk fra 400 millioner i 2020 til 8 millioner. Og det er jo kostnader som kommer på nettet igjen. Det har jo mye begrunnet til uforutsigbar, uregulerbar kraftproduksjon.

Så ingen har vært ærlig om kostnadene med dette grønne skiftet. Jeg er ikke bekymret for kraftunderskudd, for jeg frykter at hvis ikke Europa og EU og Norge tar litt til fornuften her og stopper helt urealistiske klimakrav. Vi står for 2,7 milliarder av verdens 37,5 milliarder tonn CO2.

Så hvis man da fortsetter med de kravene i Europa, så kommer vi aldri til å få noe kraft i noe skudd. For da kommer bare industrien og næringslivet til å fortsette å flagge ut og fortsette å legge ned. Og da frier vi oss til enorme mengder kraft. Men det er jo en utrolig trist utvikling. Det er jo virkelig ikke den veien vi bør gå i en urolig verden, når vi burde hatt mer kontroll på forsyningskjeder og forsyningssikkerhet burde vært i fokus.

Da kan du se ut på meningsmålingene, som det er mange som er enige med deg i det. Ja, det er sånn. Vi skal fortsette å stoppe opp med det. Takk for praten, så får vi ta en ny runde om ikke så lenge. Ja, gjerne det.

Nämnd i episoden

Statsforvalteren

Statlig embete som tolker og håndhever lover og avtaler, ofte sett som en "bremsekloss" for utvikling.

Nysnø

Klimainvesteringsfond opprettet av Solberg-regjeringen, kritisert for dårlig avkastning og å være unødvendig.

Marius A Nilsen

Deltaker i samtalen, representerer Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet (FRP)

Politisk parti som ønsker å legge ned Statsforvalteren og Nysnø, og redusere skatter.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling, behandler lover og vedtak, inkludert om Statsforvalterens mandat.

Regjeringen

Ansvarlig for en aktiv næringspolitikk og skatteøkninger som kritiseres for å drive kapital ut av landet.

Senterpartiet

Politisk parti som støtter noen forslag, men ønsker å bevare og utvide Nysnøs mandat.

Høyre

Politisk parti som har vært kritisk til Nysnø, men ikke stemte for å legge det ned.

Rødt

Politisk parti som stemte med Fremskrittspartiet for å legge ned Nysnø.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Politisk parti som stemte med Fremskrittspartiet for å legge ned Nysnø og senke drivstoffavgifter.

Arbeiderpartiet

Politisk parti som støtter Nysnø og ikke er bekymret for mangel på risikokapital.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Politisk parti som ønsker å gi Nysnø mer kapital.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Politisk parti som ønsker å gi Nysnø mer kapital.

IKEA

Møbelkjede nevnt i forbindelse med en sak om sykkelparkeringsplasser og Statsforvalteren.

Gjesdal

Kommune i Rogaland hvor et frisbee-golfanlegg ble stoppet av Statsforvalteren.

Rogaland

Fylke hvor saken om frisbee-golfanlegget i Gjesdal fant sted.

Telemark

Fylke hvor Fensfeltet, rikt på mineraler, møter innsigelser fra Statsforvalteren.

Agder

Marius A Nilsens hjemfylke, preget av treg saksbehandling og omkamper fra Statsforvalteren.

Tvedestrand

Nevnt som et sted langs E18-prosjektet i Agder.

Bamble

Nevnt som et sted langs E18-prosjektet i Agder.

Fensfeltet

Område i Telemark med verdifulle mineraler, men utvinning hindres av innsigelser.

Klimaavtalen

Internasjonale avtaler som Statsforvalteren tolker og håndhever, noe som fører til restriksjoner.

Naturavtalen

Internasjonale avtaler om naturvern som Statsforvalteren tolker og håndhever.

Overnasjonal organisasjon hvis direktiver og kvotesystemer påvirker norsk politikk og økonomi.

Sverige

Naboland nevnt for lavere byggekostnader og mindre byråkrati enn Norge.

Norge

Landet som diskusjonen om byråkrati, skatter og næringspolitikk sentrerer rundt.

E18

Stort infrastrukturprosjekt i Agder, hvor kostnadene er doblet grunnet innsigelser fra Statsforvalteren.

Geir Pollestad

Senterparti-politiker som argumenterer for å bevare Nysnø av distriktspolitiske hensyn.

Solberg-regjeringen

Regjering som opprettet Nysnø, som nå kritiseres.

Miljødirektoratet

Statlig etat som kom med tall om kraftbehov for å nå klimamålene.

Deltagare

Guest

Marius A Nilsen

Host

Unknown

Poäng

Det sier også noe om hvor vanskelig det er å starte næring i Norge.

Uttalt i kontekst av saken om sykkelparkeringsplassene på IKEA.

Hvis ikke du gjør jobben din skikkelig først noen gang, så kan ikke du komme et år eller to senere og si at vi glemte dette, så nå må dere rive huset igjen. Sånn kan ikke man holde på.

En kommentar til statsforvalterens omkamper på byggesaker i Agder.

Vi har jo dobbelt så dyrt å bygge bolig i Norge som i Sverige.

Brukt som et argument for å forenkle byggtekniske krav og redusere byråkrati.

Enkelte statsforvaltere ser jo på søknader og prosesser i den hensikt at hvis vi sier ja til dette, så oppnår vi ikke klimaavtalen, hvis vi sier ja til det så oppfyller vi ikke naturavtalen. Så de er jo blitt et skikkelig anker, en skikkelig bremsekloss, og i enkelte tilfeller en sabotør, og går langt utover det mandatet de egentlig har, da de overtolker en del av disse avtalene.

En sterk kritikk av statsforvalterens tolkning og håndhevelse av klima- og naturmål.

Man har introdusert politisk risiko i Norge. Norge har jo alltid vært dyrt, men stabilt. Det har vært et bra land å drive butikk i, men nå starter man ganske langt bak startstreken.

Om effekten av økte skatter og byråkrati på risikokapital og næringsliv.

Det er uten unntak så er jo private investorer bedre å plukke disse vinnerne enn det staten er. Man har jo prøvd planøkonomi tidligere. Det har svært sjelden vært en god idé.

Uttalt i debatten om Nysnø og statlig aktiv næringspolitikk.

Ingen har vært ærlig om kostnadene med dette grønne skiftet.

En generell kritikk av manglende kostnadsberegninger for klima- og naturmål.

Så lenge man ikke vet hvor mye det koster, så kan man bare dure på, og så tar man regningen en gang i fremtiden.

En kommentar om politisk uvilje til å kostnadsberegne klimamål.

Påståenden

Statsforvalteren mente at et frisbeegolfanlegg i Gjesdal ikke var greit på grunn av klima, fordi det var utenfor der det er kollektivtrafikk.

Eksempel på statsforvalterens tolkning av klimakrav i arealsaker.

Statsforvalteren i Agder valgte å ta omkamp på 200 ferdigbehandlede byggesaker, hvorav åtte kan få opphevende virkning, selv om byggene allerede er oppført.

Viser til en konkret sak som illustrerer statsforvalterens inngripen og treg saksbehandling.

Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalterembetet da de anser det som et meningsløst ekstabyråkrati og en bremsekloss for næring og utvikling.

Partipolitisk standpunkt.

Innsigelser fra statsforvalterne har ført til en dobling av kostnadene for 18 infrastrukturprosjekter mellom Tvedestrand og Bamble.

Konkret eksempel på de økonomiske konsekvensene av statsforvalterens innsigelser.

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.

En nylig politisk beslutning som vingeklipper statsforvalterens makt.

Nysnø, det statlige klimainvesteringsfondet, har fått tilført 5,4 milliarder kroner i kapital og har en nettoavkastning på minus 2,2 prosent (uten forvaltningskostnader).

Viser til Nysnøs økonomiske prestasjon og kapitaltilførsel.

Miljødirektoratet anslår at det vil kreve 35 terawattimer mer kraft for å nå Norges klimamål for 2030 (55% kutt), noe som tilsvarer Norges samlede husholdningsforbruk.

Illustrerer det enorme kraftbehovet som følger av klimamålene.

Norge står for 2,7 milliarder av verdens 37,5 milliarder tonn CO2-utslipp.

Setter Norges bidrag til globale utslipp i perspektiv.

Systemkostnadene for å drive strømnettet i Norge har økt fra 400 millioner i 2020 til 8 milliarder, mye grunnet uforutsigbar kraftproduksjon.

Viser til de økte kostnadene ved nettforvaltning, korrigert fra '8 millioner' til '8 milliarder' basert på kontekst.

Lignende

1/28/2025

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #596 - Simen Velle

Wolfgang Wee Uncut #596 - Simen Velle er politiker fra Asker som er leder for Fremskrittspartiets Ungdom. 0:00 Høyre 2:20 Konferanse 4:55 NHOs sensurflørt 5 9:00 Kompetanse 13:46 Ruter ...

Se mer

6/9/2024

Wolfgang Wee Uncut

Hans-Jørgen Blomseth | Det Norske Byråkratiet, Offentlig Sløsing, Støres Regjering, Vedum

Wolfgang Wee Uncut #518: Hans-Jørgen Blomseth er tidligere prosjektleder av regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet (2012-2021), og er fortiden aktuell med boken "Forenklingsgeneralens...

Se mer

3/21/2022

Wolfgang Wee Uncut

Jan Petter Sissener | Formueskatten, Politikerforakt, Inflasjon, Det Grønne Skiftet, Strømprisene

Wolfgang Wee Uncut #245: Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener er investor, fondsforvalter og tidligere aksjemegler. 0:00 Start 1:00 Kjernekraft 3:00 Verdien av erfaring 4:30 Sissener om...

Se mer

3/26/2024

Wolfgang Wee Uncut

Påskenøtter #3 med Sløseriombudsmannen | Are Søberg

Wolfgang Wee Uncut & Sløseriombudsmannen presenterer årets villeste påskenøtter. Eller burde vi si sløsenøtter? Hent quizskjema her: https://www.wolfgangweeuncut.no/paske 0:00 Piggvar...

Se mer

3/3/2020

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen om norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, NGO-ere og mye mye mer

Wolfgang Wee Uncut #38: Kjell Erik Eilertsen jobber i Olje- og energiselskapet TGS, og er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi. Han har også jobbet som journalist i Finansavisen....

Se mer

5/18/2025

Snakk med Silje

SmS #51 Kjell Erik Eilertsen om INP og klima-, energi- og næringspolitikk

Kjell Erik Eilertsen er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknologi og har blant annet 10 års erfaring fra oljebransjen som feltingeniør både i oljeselskap og serviceselskap, samt...

Se mer

11/17/2024

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Wolfgang Wee Uncut #567: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...

Se mer

1/8/2025

Sløseprat

SLØSEPRAT - Klimamål – Kvinneliga – Skjermtvang

Vi har lest gjennom fascinerende klimamål-forslag fra norske organisasjoner, spesielt fra «kvinneligaen for fred og frihet» som mener vi bør trappe ned Forsvaret for å redde klimaet. ...

Se mer

Laddar