Madeleine Pedersen

Jeg er en av én million nordmenn med en hørselutfordring. Og det kan du ikke se på oss. Det er på tide at vi snakker høyt om det. Da er det endelig på tide at jeg skal vise dere innkjøpet fra New York. Jeg er Madeleine Pedersen. Født og oppvokst i Moss, som jeg fortsatt bor i. Altså jeg elsker lukten av gratinert poteter. Jeg er så klein nå. 730 betyr jo crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til 730.no. Hun har uflaks på trampolinen, har brent ned et hotellrom og får tilbud om flere tiotusentals kroner for en date. Men vi kjenner henne som Madde Padde, en av de største og første bloggerne og influenseren i Norge. Hjertelig velkommen, Madeleine Pedersen. Takk. Jeg er klein nå. Å, herregud. For en intro. Som du hører så har jeg gravd dypt i arkivet. Noen av de klippene er fra YouTube. Det er fra YouTube, det er fra noen informasjonskanaler for Hørselsforbundet. Jeg tenkte i fargen at bloggen min er lagt ned, det skal ikke være mulig å finne noen særlige ting nå. Jeg glemte den YouTube-kanalen som jeg aldri klarte å logge meg på til å slette de videoene. Men du er den eneste influenseren som vil slette alle sporet av deg selv. Jeg liker ikke, det er liksom sånn, jeg er veldig fornøyd med... Hvor det startet, hvor det har ført meg inn. Men det skulle uten tvil vært en aldersgrense for når man begynner med det. Ja, for du tenker på det med å ha en digital dagbok som barn og skrive innleg hver dag. Ja, og så er det jo lenge siden jeg startet med det. Jeg startet med det i 2009. Og nå i dag har jeg fremdeles ikke såpass selvironi at jeg klarer å leve. Jeg blir så klein. Jeg blir bare sånn «Åh, Gud». Men som du sa, det har jo tatt en lang vei. Hva vil du si er det beste med å være influencer i dag? Oi, den er egentlig litt vanskelig. Det er lettere å si det negative egentlig, enn det positive. Det er det som er rart for meg. Men uten tvil, alle mulighetene. Og det er ikke noe som bare har kommet de siste årene, men det er muligheter som alltid har vært der. Som alltid kommer til å være sitt. Og det er blant annet hvem du har møtt, hvilke reiser du har vært på, og bare hvor mer erfaren du blir av alt. Å drive eget selskap? Det er skummelt når man fikk stryke matte. Så det er ikke bare bare. Men jeg har ikke gått på noe særlig som eller enda. Hva vil du si er det negative da? Det er jo ikke til å legge skjul på. Det er jo veldig overfladisk. Mye gossip som kommer ut der ute at man egentlig spør om å høre noe. Og det er ikke et sånt miljø jeg egentlig vant til å være i. Men jeg kan tenke meg at det er mye mer av det når man faktisk er i influensebyen som er Oslo. Ja, for du bor i Moss, der du også har vokst opp. Jeg bor der hele livet. Du vil ikke til Oslo? Jeg kunne gjort det for kjærligheten. For du har flyttet til Oslo før for kjærligheten? Aldri, 100%. Jeg hadde fremdeles hjemme hos mamma og pappa. Det var mer det at jeg flytta inn hos min samboer, men han bodde også med to andre. Åja, så det var... Det er jo en must by heart. Ja. Jeg trodde jeg aldri kunne si det, men det er på en måte det familie og venner er. Det er det vanskelig å ikke... De fleste gjestene jeg har hatt her som har vært innfellessere slik bloggere, startet bloggen fra soverommet litt fordi de kanskje ønsket seg en billett inn til Oslo og flyttet inn i kjendis tilværelsen her og mediebildet og alt som skjer. Men det virker jo ikke helt som det er det du har søkt deg til. For å si det sånn, det var ikke jeg selv som valgte å starte bloggen. Jeg ble litt pushet av kusinen min, som bare tenkte at du har en stil som skiller seg ut, du er dritkul, hennesord. Og da var jeg litt sånn, ok, jeg synes det er gøy å ta bilder. Ikke så flink til å skrive, men jeg stjal alltid sperreflexkamera til storesøsteren min for å ta det med på fest og alt. Så det ble på en måte et arkiv da. Bare masse bilder av meg selv, men også venner. Og det gikk fra å bare være useriøs til at det plutselig ble sånn, åja, nå vil noen signere meg. Da skjønte jeg alvoret, og det var i 2013. Ja, det var fire år etter du hadde begynt. Hvor gammel var du da? Da må du gå på sånn videregående eller noe. Ja, jeg var russ i 2013. Nå måtte jeg tenke. Jeg føler meg liksom for det er så liten nå. som vi er tredje å gjøre men hva vil du si er mer vil du snakke om at det er så mye negativt og det er jo veldig overfladisk men er det noe annet du tenker på? Det er litt av de grupperingene som egentlig finnes. Nå vil ikke jeg være en som sitter og virker som en utaknemmelig influencer, som synes det er lettere å snakke om det negative. Men når jeg ikke er en som er utrolig flink til å være høylytt i et rom, og ikke klarer å ta min plass, så er det vanskelig å komme inn til en gruppe som er så nære venner. Det er ofte sånn at du kan gå og hilse på en person, og så hilser du dem, og så blir du stående der og bare ber til Gud om at noen bare inkluderer meg. Men så bare går de tilbake til samtalen de hadde før jeg kom, og du står der og bare føler deg så lite verdt. Og det er mye oftere at jeg føler det sånn, enn at jeg er fornøyd med at jeg dro på et event. For du føler deg ensom i bransjen? Ja, jeg vet liksom ikke hvorfor det er sånn skulle jeg gjerne spurt de folkene om hva det er, eller om de egentlig tenker over det, men jeg tror det bare kommer vel an på at de ser at vi er forskjellige, har vi egentlig noe til felles, men i stedet for at man da kan prøve å finne ut av det, så er det mer enn at du får en kald skulder. Og da aksepterer jeg den, i stedet for at jeg da skal være sånn, ikke faen, og da kommer jeg inn i samtalen, da blir jeg bare sånn, da har jeg ikke lyst. Men har det gjort at du ikke vil dra på eventet mer? Ja. Jeg er på veldig få eventer. For da krever det jo mye av deg å reise helt fra Most til Oslo, og så blir det jo nesten verre og verre for hver gang også. Ja, det er jo litt den beste følelsen er når du drar for et event og tenker sånn, jeg er så glad for at jeg dro, for nå føler jeg som om jeg har en litt ny venn, selv om det bare er en litt sånn influensevenn, men at du endelig fant en du faktisk kan være med på et event, fordi jeg synes det er så vanskelig å Jeg er så dårlig på small talk, at jeg blir klein og til slutt bare sitter og stirrer en person i øynene. Så det blir litt sånn, for jeg vet ikke hva jeg skal si, så jeg bare ser på hva som smiler. Men tror du flere kjenner på det samme i bransjen? Jeg har møtt på noen som er like som meg, når det også kommer til det introverte, men også det med at de føler litt det grupperingene som er rundt omkring i bransjen. Hadde jeg vært en ny influencer og dratt på event og sett deg, så hadde jeg tenkt at du følte at du var en del av det. For du er jo med i et management som er sikkert det største, eller blant de største, med de største profilene i Norge. Og du kjenner jo veldig mange. Du har vært her siden 2009-2011. Og da hadde jeg jo tenkt, ja, du kan det. Og så hadde jeg følt meg redd for deg og kanskje de du kjenner. Jeg skulle ønske det var sånn jeg følte det og hadde. At jeg hadde vært inn i det game der så lenge. Vet hvordan det fungerer, vet hvordan jeg skal prate med folk. Men med årene har jeg blitt mer og mer introvert. Jeg synes det er skummelere å klare å by på meg selv og åpne meg til fremmede. Og det er bare en sånn frykt om å bli avvist da, når man har fått en sånn kald skulder så mange ganger i den bransjen her. Synes du det gjelder mest i bransjen, eller synes du det er vanskelig å få venner, eller være sosial generelt? Jeg legger mer vekt på akkurat hvilken bransjen jeg har, faktisk. Tror du det er fordi veldig mange vil det samme, og det er jo en veldig konkurrerende bransje nå? Jeg tror at... I en sånn her bransje synes jeg det er ekstremt viktig å faktisk heie på hverandre. Og jeg vet at folk sier det, bruker de ordene, men jeg føler også at handlingen din viser noe annet, at du mer ser på meg som en konkurrent. Og at det også kan være noe av grunnen til at man nesten får litt en kald skulder, at man ikke er så interessert i å bli kjent med deg. Hva er det man konkurrerer om? Det er nettopp det. Det er hva vi konkurrerer om. Det er kanskje de samme kundene? Eller følgere? De har da mer koll på det enn det jeg har. Jeg har ikke god koll på den greia. Jeg skulle gjerne visst hva årsaken er, men det gjør jeg ikke. Tror du mange ser på deg som en stor konkurrent? Nei. Fordi jeg vet ikke hva de skulle føle at de konkurrerer mot. Du har jo mange følgere da. Ja, men jeg føler ikke at det er så mange vi som skal sammenligne med resten av de som er i denne bransjen som egentlig er. Jeg synes ikke på de som er store internasjonalt. Ja, eller bare generelt de vi vet om som er influensere her i Norge, så vil ikke jeg si at jeg er en av de største. Jeg føler jeg er midt på tre, eller kanskje litt under. Nei, du er jo mange. Har ikke du 84 000 følgere på Instagram? Over 80, men på det høyeste så var det over 144 000. Det var når blogge-gamen var det pika. Det samme med når du kom på utforsksiden på Instagram når alt var nytt. Ja, da var det sånn, vi følger dem i en gang. Algoriftene var litt annerledes. Ja. Men... Gode tider. Hvordan er det, jeg vet ikke om det er så kult å snakke om, men hvordan er det å ha hatt 144 000 følgere, og så ha 84 000? For 84 000 er jo fortsatt kjempe mye, men... Det var ikke sånn at det skjedde hver natten, heldigvis. Da hadde jeg vært sånn, fuck. Men det er noe som har skjedd gradvis, og jeg ble også litt sånn, hvis man ikke lenger finner det jeg publiserer inspirerende eller at det er interessant, så støtter jeg dem. Helt fint at du slutter følge meg, i stedet for at du bare skal være der som en, hva kaller man det, ghost follower, eller, ja. Da er det helt klart. Da sitter jeg helt i pris på de nye følgerne jeg får, for da vil de følge meg fordi det er det nå. Ja, for det er jo mye som skjer. Og så er det jo mange som har mange følgere med veldig lavt engasjement, og det kommer jo sikkert av at noen begynte å følge på veldig lenge siden. Jeg er en av dem, 100%. Jeg har spurt managementet mitt så mange ganger, hva er det jeg gjør gærent? Jeg hadde så mye bedre reach før, og man begynner jo å lure på sånn, har folk sluttet å like meg på en måte, men samtidig så er det sånn jeg føler at jeg har mer funnet meg selv nå i dag enn jeg gjorde før det var lettere å prøve å kopiere andre i bransjen som sa ok, de hadde en beige feed for eksempel jeg skal prøve på det samme eller at det var en sånn rød, jeg tror en annen verdt bilde var sånn langt unna, close up, men da ble det for mye tenking for meg Så det med å gi mer faen, og at folk eventuelt da slutter å følge meg, det går helt fint. For da vil jeg heller ha den fine hei-engen som faktisk blir, i stedet for de som egentlig bare følger deg, for å egentlig bare følge meg på hva du gjør. Jeg ville tenkt oss at noe av det som er litt tøft med å være i denne bransjen er jo at ting blir veldig personlige da. Hvis du får mange nye følgere så får man en sånn super high og det trigger jo lykkesenteret ditt i hjernen. Men når du går nedover, og det gjør det for absolutt alle, det er ingen som går opp i dag som ikke kommer til å kjenne på at du går nedover. Det er Og det hører jeg mange artister si som kanskje har vært artister i 20 år, 10 år. Herregud, så mye opp og ned man skal oppleve da. Da trigger du ikke lykkesenteret. Det gjør jo det stikk motsatte. Man føler plutselig at man er en dårlig person. Hva er det galt? Hvorfor liker ingen meg? Ja, det er mye riktig det du sier. Når man på en måte blir støkk på... altså det samme runde tallet, rundt åtte, jeg husker ikke helt hva det er, så er det jo litt den, ok, jeg ser at folk begynner å følge meg, men hvorfor går det ikke opp? Og da skjønner du sånn, ok, men det er fordi andre slutter å følge meg. Og det er liksom vondt, for det er sånn søren, du har ikke vært aktiv og postet noe på kanskje en eller to uker, så publiserer du noe. Så mister du, føler du seg sånn, å fy faen. Det stikker litt, men det er jo overfladisk, ikke sant? Så det er sånn, ok, vet hvem det er, så det går fint. Så du vil jo si at det er det verste med å være influenser? Ja. Men liker du jobben din? Jeg elsker den. Jeg virkelig, jeg virkelig elsker den. Men jeg tror bare at jeg, det hadde kanskje vært litt annerledes hvis jeg hadde vel mange influensvenner som jeg ikke har. De fleste av mine venner er jo barneomsvenner som bor i Moss. Så jeg har på en måte aldri vært ordentlig inn i det miljøet som er her. Øhm, Så det er på en måte det negative jeg har å si på det, og det kan jeg også skylde meg selv for at jeg ikke flyttet noen galt en sjanse. Men det er skummelt. Men de som er rundt meg i bransjen her er helt fantastiske folk i managementet mitt. Mulighetene, kundene, det er ikke noe jeg kan klage på sånn sett. Det er veldig bra. Du har jo et management som har det sykeste nettverket i bransjen. Det morsomste er at hun som er agenten min nå i lag, under det managementet, hun var min første agent i 2013. Er det sant? Så gøy! Hvem var det første du signed med? CD2. Og så ble det at CD2 og Egmont slo seg sammen. De var jo litt sånn konkurrenter før. Og da gikk jo ho over til Bonnier eller noe sånt, mens jeg ble værende. Det var ikke det som ble United Influencers? Nei. Og så ble du designet i Content? Og det som var rart, da var jeg litt ved en sånn der, skal jeg fortsette med det her, eller vil jeg liksom tilbake til det A4-livet? Fordi det er noe jeg føler på veldig mye at jeg savner. Men du vet når du sitter her med en A4-jobb, så er det sånn, åh, skulle ønske jeg kunne gjøre det hun gjør, lever av, kan sove, våkne når hun vil, dra på reiser, showe hei. Så har jeg hatt den, og det som er så rart er at jeg savner bare det normale. Sånn ha rutinestruktur, vite at du må opp den tiden, at du ikke kan være oppe til sent på natten og sove bort hele dagen. Og har du hatt et sånt A4-liv? Ja, jeg har jobbet frem til 2018. Så fikk jeg en gyllmulighet som gjorde at det var litt sånn, hvis jeg en gang virkelig skal prøve å satse, så er det noe. Og det var en konkurrent til noe som da var enhet Urban, som nå er Junkyard. Ja. Så det var tungt. Jeg grein, måtte jeg si opp. Hva jobbet du med da? Jeg jobbet i butikken som ansatt. Åja, ja, ja. Og jeg startet med å jobbe i Moss, og så ble det ski, og så ble det innover her i Oslo. Det er tøft å jobbe i butikk, da. Jeg har gjort det i mange år. Det er tøft for en som er introvert, hva skal jeg si da? Jeg fikk jo nesten sparken, for jeg gjemte meg når kundene kom inn. Og du kan tenke deg, når jeg plutselig skulle jobbe alene, Jeg var sånn som kunne se ut ved inngangen, og nå kommer noen, og jeg går på bakrommet. Men det må være en sykt bra eksponeringsterapi for deg. Ja, men jeg tror også det har gjort at jeg nå er mer introvert igjen, for jeg har ikke vært så mye utoverlig, som sånn, nå må du snakke med folk. Det er ingenting som pusher deg. Nei. Du må ikke. Jeg synes det er vanskelig å finne min plass. Sånn, jeg skal ikke ta for mye plass, men ikke for lite heller, for jeg vil jo bli sett, og jeg vil jo bli hørt, men jeg vil ikke... være mest høylytt når jeg ikke er Apropos folk som er utenfor de vet at vi har innstilling Men hvordan løser du det når du ikke har lyst til å ta mye plass men vil bli sett? Jeg har ikke finnet løsningen på det enda Det er vanskelig, jeg føler ikke at det blir lettere når man blir mer voksen heller, jeg synes det egentlig blir vanskeligere For jeg føler at andres personlighet blir så mye sterkere, mens jeg føler på en måte at min blir litt svakere. Har du snakket med noen om det? Nei. Tror du ikke at en psykolog kanskje har noen verktøy som kunne hjulpet deg? Jeg har fått råd om det. Psykolog og også sånn der life coach. Og vet du hvordan det er det som gjør at du bare klarer å vende om negative tanker til positive. Fordi jeg er mer den som... Når man er langt nede, så er folk flinke til å gå fra det negative til positive tanker, positive tanker. Mens jeg går fra at noen sier noe positivt om meg til å bare, men. Jeg finner alltid et men rundt det. Og til slutt blir folk sånn, Madeleine, Kan du slutte? Folk har jo sjeldent så negative tanker om andre. Du smiler, har du det? Jeg smiler, men jeg føler det også kan være et forsvarsmekanisme. Det går veldig fint med meg når det skal catch up med folk, og så er det sånn, det går egentlig ikke så bra. Hva da, hvis man skal... Snakke med folk. Jeg var veldig langt nede i begynnelsen av 2024. Jeg trodde egentlig 2023 skulle være det verste året. Jeg hadde så mange mental breakdowns i løpet av året at det er sånn... Nå legger jeg det i 2023 og får det mye bedre i 2024. Jeg tror jeg allerede har hatt flere mental breakdowns nå enn jeg hadde i hele fjor. Og det er mye på grunn av de negative tankene som du ikke klarer å komme deg ut av, fordi du er en sånn ferdig lup. Hva er et mental breakdown, eller hvordan ser det ut for deg? For meg så er det det at jeg kan sitte og egentlig ha det veldig fint i leiligheten min, og plutselig kan jeg begynne å komme inn på en tanke som egentlig bare åpner 20 andre dører. Det kan for eksempel være sånn, når det kommer til dating, så synes jeg det er veldig vanskelig, fordi Selv om det å være en influencer er positivt, så finnes det så mange som ikke ser på det som veldig positivt. Eller de drar alle under en kamp og tenker sånn, ok, du er blond, dum, ikke gjort noe med livet, bare overfladiske ting, ikke sant? Så da tenker jeg, ok, kanskje jeg bare skal droppe dating, fordi de har en sånn her jobb, og så er jeg her. I stedet for at jeg bare klarer å tenke at man er her, begge to. Men er det du selv som tenker egentlig det om deg selv, eller tror du andre tenker det? Nei, jeg vet ikke, men det er bare noe jeg skaper selv. Det er ikke noen som sier det til meg. Det kan ha vært en liten kommentar fra et tidligere forhold, som bare blir støkk. Fordi du vet at du ikke, for eksempel, har tatt en utdanning, og da blir det sånn, ok, det er det ikke like verre lenger. Det er tydeligvis du her, fordi du studerte, og jeg ikke har studert, da er jeg jo tydeligvis... Mange tar seg under deg. Har det vært en ex som har sagt dette til deg? Ja. Så det er ting som fortsatt sitter igjen? Ja, det er mye ting som sitter igjen fra tidligere forhold. Men jeg husker akkurat den kvelden vi skulle legge oss, og så har jeg sagt tre positive ting og tre negative ting som man kan jobbe litt med, for eksempel. Da var han sånn, nei, jeg har egentlig ikke noe negativt å si om deg, bort fra at du ikke har tatt en utdanning. Og da var jeg sånn, det er greit at jeg kanskje ikke har gjort det, men nå fant jeg faktisk en jobb og klarte å etablere meg innenfor en bransje som egentlig aldri var målet mitt, men som ble en drøm, ikke sant? Så da sitter du og tenker på at alt jeg har klart å oppnå er uansett ikke bra nok fordi jeg ikke tok en utdanning. Og det er ganske tøft å stå i. At han sa det? Det kjenner jeg fortsatt på nå i dag. At det er tøft? Ja. Nå klarer du å være stolt av deg selv da? Alt du har fått til? Til tider. Jeg er ikke verdens mest negative menneske, selv om det nesten begynner å virke sånn nå. Men jeg er mye flinkere til å være negativ enn positiv når det kommer til meg selv. Men alle andre er heia eng som bare rakkeren. Du stiller veldig høye krav til deg selv? Ja. Men jeg har vært en som har vært så innenfor trygge rammer hele livet. Jeg synes det er vanskelig å tenke at jeg skal klare å gjøre de andre tingene. For jeg har aldri gjort det før, og jeg ser alle andre lykkes. Og tenker, ok, men de har gjort det, så da klarer kanskje ikke jeg det. Fordi jeg ikke har gjort det. Nå føler du deg misslykket? På noen måter ja. Fordi jeg har aldri fullført det videregående. Jeg stryker flere fag. Så blir man sånn, hvorfor tok du ikke opp fag for å bare få bestått? Jeg prøvde tre ganger som privatist på matte. Tall er ikke noe for meg, det kan vi bare si med en gang. Har du sjekket om du har talldysleksi? Nei. Det hadde sikkert vært... Men jeg vet at foreldrene mine har dysleksi, men jeg tror ikke det er metalldysleksi. Det heter jo egentlig noe annet enn talldysleksi. Jeg har en veldig god venninne som også har slitt med matematikken, og så fikk hun det påvist, og det var veldig deilig for henne. En lettelse. En lettelse, for det hadde vært noe som hun hadde kjent på i mange, mange år, som hadde gnaget henne skikkelig, at hun hadde aldri fått det til, og så begynte hun å overkompensere på andre ting, fordi... Og der vi vokste opp så var det veldig mange som gjorde det bra akademisk. Og det var foreldre som fokuserte veldig på at alle barna skulle gjøre det bra akademisk. Jeg gjorde det ikke bra. Og jeg følte jo at jeg gjorde det elendig i forhold til hva jeg egentlig gjorde. Men det ble en sånn trigger da, for man fikk litt dårlig sikkerhet på det. Det er jo sammenlignende. Det er helt jævlig. Gjør du det mye med andre influensere? Ja. Tror du det er det som gjør det litt vanskelig når du kommer på eventer og ser de som du sammenligner deg med hver dag? Så absolutt. For jeg ser hva de er som jeg ikke er. Og det trenger nødvendigvis ikke å være en negativ ting. Det er bra at vi ikke er samme, men jeg vet ikke. Det er så mye negative tanker. At jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det, noe jeg veldig gjerne vil. Men så synes jeg det kan virke så skummelt å snakke med noen om, fordi jeg har hørt at mange som egentlig har vært der, åpner andre dører til traumer du har hatt tidligere, som bare gjør at ting blir ganske hardt. Og jeg vil på en måte opp fra det. Jeg vil liksom ikke at det skal dypere, for jeg føler det er enda bedre. For jeg føler jeg er ganske dyp nok nå. Så du føler egentlig at det er noe du burde bearbeide, men ikke har lyst til å røre helt i? Ja. Tror du det er med forhold? Tidligere forhold? Absolutt. Og så er det bare den der... Dating Var litt å helle i 23 med det Det tenkte jeg liksom sånn Nå skal det være året mitt Jeg er egentlig en som bare drar på en date i løpet av et år Og så er det nok Jeg blir sånn, faen det er helt jævlig Å dra på date Så da igjen det førte til at Jeg ble ghostet på en festival Og så Andre pleier meg Men du ble ghostet På en festival, hva betyr det? Det er en jeg hadde snakket med i tre-fire måneder. Vi bor ikke i samme by her i Norge, så det var vanskelig å få av veien til å møtes. Vi var på en date. Reiste du? Nei, han kom hit og hadde jobb her. Og det var en så hyggelig date. Det er en sånn date du ikke ville skulle slutte. Vi var sammen fra klokka var sånn, vet ikke jeg, ett til klokka var fem på morgenen. Det var litt sånn som du ser i kjærlighetsfilmer, sånn at de vil liksom ikke gå fra hverandre. Og jeg trodde det gikk kjempebra, så han inviterte meg på en hardstyle festival. Og jeg hører ikke på hardstyle engang. Så jeg var sånn, ok, nå skal jeg virkelig teste introverten. At jeg tør å dra dit alene og være med han og hans venner. Så blir det til at jeg begynner å skjønne sånn, ok. Så du dro dit uten å kjenne noen andre enn han du hadde møtt? Ja, jeg drar dit. Veldig modig. Takk. Jeg dro derfra bare sånn, det er helt jævlig, men jeg er jævlig glad for at jeg tørte å gjøre det. Jeg hang mer med kompisen hans enn han. Jeg spurte for den gangen bare sånn, hvor er han? Og de bare, vet ikke jeg. Og da var jeg litt sånn, da tar jeg et hint. Han bare forsvant langt inn i den crowden. Å fy faen, så du sto der alene ut med den gjengen og var sånn? Jeg møtte den for første gang. Åh, og de var sånn, ja, sorry, han er bare... Kan ikke forklare hva som har skjedd heller. Ja, de bare... Jeg bare, ok, det får hilse han da, for å si at jeg drar. Hvor var dette? Oslo. Ok, så det var i hvert fall ikke sånn i Stockholm eller noe? Nei. Da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort Faktisk Jeg måtte jo avslutte kvelden med å ringe venninne Og bare sånn, daten gikk ikke bra Kan du komme? Men det er på en måte den der Fordi du blir så emosjonelt Involvert Og all tiden du legger ned I alle de pratene du har over nett Og når du endelig Bruker tiden din på å møte en person Da At de heller ikke bare kan si sånn, det klaffer ikke helt. At de skal gjøre det på en så slem måte egentlig, det synes jeg er vondt når de vet at jeg er en snill person som ikke fortjener å bli behandlet sånn. Så ja. Og så ble du playet? Ja. Ble rundlurt. Jeg trodde egentlig jeg var veldig flink til å merke når man blir playa og egentlig kunne lese de røde flagga det var en som sa så mye bra og alt det er sånn, han sier ingenting feil så venninne mine var allerede sånn jeg var sånn han kan ikke si så mye bra hele tiden han sier jo bare det man vil høre Og da var vi litt sånn, ja, men er det ikke det man på en måte gjør med en perfekte mann da? Ikke sant? Så jeg var sånn, ok, let's go, vi bare fortsetter. Så det her var jo en jeg datet i flere måneder. Og det var kanskje rett før jeg falt for han. Sånn første gang jeg ble, eller ikke ble, men kunne blitt forelsket på nærmere fire-fem år. Og så fant jeg ut at han hadde ligget med en annen bak ryggen min. Og vi vet hverandre, vi ikke kjenner hverandre, men vet godt hvem hverandre er da. Så det var art. Hadde dere en avtale om at man ikke skulle det? Vi hadde aldri en samtale om at vi skulle være eksklusiv, men når du sier at du kunne være med meg og at du er glad i meg, og alle de betryggende tingene der som er bekreftelse nok, og du ikke liker at jeg er med andre, noe jeg uansett ikke var, da trenger ikke jeg ordrett å høre at vi er eksklusiv når man har datet i så mange måneder. Så det var hardt, og det vil jeg også fortelle han at ting gjør vondt. Men når det da bruker flere måneder før du får en unnskyldning, da tror jeg ikke på det. Dating er så jævlig hardt. Men jeg føler også, det jeg har hørt, at dating her i Oslo er litt sånn som sier, jeg har ikke noen planer på tirsdag kveld, skal jeg kanskje se om det er en som vil møte meg for å ta en øl? Mens jeg er sånn som de jeg møter, da er jeg litt sånn serpotensiale. Og det er ikke meningen virker desperat, fordi det tar meg lang tid før jeg faller for noen. Og jeg trenger det emosjonelle båndet før jeg gjør noe fysisk. Men det er bare den der... Jeg føler det er... Dating har forandret seg så sykt med årene, og det er så eldre jeg blir, det er så vanskelig, synes jeg det er også. Å finne ut hva folk egentlig er ute etter. Fordi de kan si at de er ute etter et forhold, og så er de egentlig ikke det. Men de vil bare se om de kan klare å få det. Men sånn her hendelse gjør jo sikkert at du også blir mye mer skeptisk. Ja, altså i hvert fall sånn, jeg tenker at nå skal jeg kaste meg ut av det igjen, og så... får du det der da? Ja. Da er det sånn, faen heller, kan noen liksom behandle meg på en god måte, for jeg er ikke en slem person. Og det er sånn at de sier til meg sånn, jeg visste fra første date at du var en ordentlig, genuin person. Og da blir jeg sånn, så hvordan kan du da likevel gå inn for å såre en person, når du vet at det ville aldri gjort mot deg? Og det er nesten derfor de også føler sånn, jeg kan gjøre det mot to. å vite bevisst og trygt, hun gjør ikke det mot meg. Jeg tror det handler mye mer om de enn om deg, for å være ærlig. At de har noen behov de tenker skal dekkes, og la vi pulskontroll, og det å dra på date er veldig høyestegs for deg. Kommer det liksom av at du har blitt behandlet dårlig fortiden i forhold til? Jeg synes det er vanskelig å stole på folk. Mye fordi folk sier det du ønsker, ikke sant? Du bruker tiden på det, og så får du vite ting fra andre etter hvert. Og den er vondt, for da har jeg brukt tiden min på den personen som har solgt meg en drøm, som ikke er virkelighet, fordi det kun er en drøm, ikke sant? Og så tror jeg bare at jeg synes det er så vanskelig å skulle klare å vise meg selv hvem jeg er på en første date. At de skal klare å liksom knekke den koden. For jeg er ikke lett å knekke. Jeg er skeptisk til alt og alle. Mange er jo sånn som har den sånn at jeg stoler på deg frem til det motsatte er bevisst. Der er jeg fullstendig motsatt. Det er sånn, du må jobbe og vise meg at jeg kan stole på deg. Jeg starter ikke med å ha armen åpne og alt det der med en gang. Går det ikke glipp av mye da? Jeg føler ikke at jeg har gjort det, egentlig. Jeg føler at det er min måte å passe på meg og mitt hjerte, at det ikke skal bli knust. Er du redd for å bli såret? Ja. Hvorfor det? Det er vel fordi jeg har vært både vennskapelig og i forhold så har ting vært både godt og vondt. At du vil for en gang skyld oppleve noe som bare er godt og ikke vondt. og det er jo det jeg har sittet og ventet på i flere år nå da jeg hørte i podcasten du var med med Anja og Sofie når de glittret og gråte seg så snakket du om eksen din som hadde vært utro ja og det var jo ganske syk historie også ja Du skjønner jo at man sliter med tillit etter det du har opplevd her. Ja, og det er sånn, det er på en måte så sykt irriterende at man skal sitte og fortsatt tenke og snakke om en sånn ex etter ti år snart da. Men det sier jo litt om hvor mye skade et sånt forhold kan gjøre også. Det er jo akkurat det. Og det var på en måte ikke bare det som var mot at han gjorde det, men det var så mange av de jentene som gikk med på livet til meg. Når jeg virkelig prøvde å spørre dem sånn, er disse ryktene sanne? Og de svarer sånn «Nei, herregud, det kunne vi aldri gjort». Fordi dere var sammen, så gikk det rykter om at han hadde vært utro ganske lenge. Ja, det startet et år, og så roet det seg litt ned. Og da var jeg så lett å manipulere, for jeg var så forelsket. Så når han da sa, la oss bare være litt sånn low-key nå, fordi folk skjønner at det er masse rykter som går rundt mellom oss, så at vi bare prøver å ikke være på topp, at alle ser oss og at vi har det så bra. Og jeg var helt sånn, herregud, selvfølgelig, alt for å redde forholdet, ikke sant? Men det går jo bare en fri tøyler til å ligge videre rundt med Mange jenter. Mens jeg satt og bare sånn, ok, skal ikke si til så mange at vi liksom har løst opp i det, og at det bare var bullshit og alt sammen. Så jeg var jo bare stokkdom, men det var for kjærligheten, da. Jeg ville jo ikke gi slipp. Jeg ville jo virkelig prøve alt for at det skulle funke. Det er jo helt sinnssykt. Tror du det er det som har gjort at du synes det er vanskelig å stole på folk nå? Ja, det vet jeg. Og jeg skulle ønske det ikke var det svaret. Men uten tvil derfor. Jeg skjønner det veldig godt, fordi du har blitt løyet til så mye av den personen som skal stå der nærmest. Hvor lenge var dere sammen? Fem år. Da begynner man å lure på alt i hele forholdet gjennom de fem årene, hva som har vært ekte og ikke, og hva man kan stole på. Hva har hele livet mitt i fem år vært en løgn? Det er tungt. Det er jo det du begynner å stille spørsmål rundt da, og så er det sånn, du begynner egentlig mer, jeg begynte jo mer å lure på hvem er det som ikke har ligge med ham. Moss er jo ikke en stor by heller, ikke sant? Så det er sånn, det skal ikke mye til for å legge sammen to og to der. Fy faen. Så jeg hadde, jeg sleit jo skikkelig med Depresjon på den tiden også. Det var jo også på den tiden når jeg jobbet i kløsbykken der. Jeg tørte ikke i lunsjpausen å gå rundt på senteret uten å snakke med noen på telefonen. For jeg var redd for at en jente skulle komme frem og bare sånn, bare så du vet så er jeg også liggemann. Jeg var helt ødelagt i hodet. Fy faen, det er en kjempetrissing å gå rundt og være redd for. Jeg ville liksom ikke snakke med noen. Jeg har blitt så sviktet av noen. Hadde du sosial angst før... Nei. Jeg tror det der var en sånn... Det gir. Ja. Og depresjon hadde jeg. Spisforstyrrelses, det var en veldig dårlig miks med ting som kom på samme tid. Så det var en veldig tøff tid. Vanskelig å kontrollere. Det skjønner jeg er veldig tøft. Jeg føler som alle har en sånn sykt fæl eks- som alle har fått sånn traumer fra, og så tenker jeg bare, det kan ikke bli så ille igjen. Jeg skal ikke la det skje. Noen ganger så går man jo til det som føles trygt og nært, som man er vant til. Og det kan jo være et dårlig forhold som man kan søke litt etter ut av, og man vet det er bevisst da. Derfor kan det jo være lurt å gå til psykolog og snakke om det. For å bli mer bevisst på handlingsmønstrene sine. Absolutt. Og så tror jeg bare at det er ikke det eneste drist som har skjedd i livet mitt heller. Så jeg føler at det har man jo litt man kan dele med en psykolog for å da faktisk få En liten kaj til hvilken retning man kan ta, om det så er hvordan man kan klare å vende om negative tanker til positive, eller bare hvordan man skal klare å se på livet som litt mer positivt da. Ja, 100 prosent. Og uansett hvor gode veninner man har, eller gode foreldre og folk rundt seg, så er det noen med en psykolog som kan faget. Det er det også, er det på en måte noen utenifra også, som bare vet hvilke råd de skal komme med. Jeg heier veldig på deg. Men jeg vet at det er mange influensere og tidligere bloggere som har delt veldig mye om Hvordan de har hatt det på bloggen og sånn. Du har vært superåpen tidligere, og mange synes at det hjelper. Har du tenkt på det? Jeg gjorde det litt sånn forsiktig på Snapchat for noen dager siden. Og det var rett og slett, jeg hadde filmet meg selv, jeg var på en kafé med en av mine nærmeste, og vi snakket sammen, og så begynte jeg å le. Og da kom det et ekte smil frem, ikke sant? Ja. Og da er det en supersøt feller som skriver at du ser så glad ut, og at du har det så godt med deg selv. Og selv om det er så godt å lese, så er jo ikke det sant. Og da delte jeg den på story og sa at selv om det kan se sånn ut, så har ikke 224 vært så bra som det kan virke ut til da. Og da fikk jeg veldig mange fine meldinger. Sånn i etterkant. Og det er hyggelig, men det er så skummelt. Fordi jeg har... Det er så mye bra rundt meg. Problemet er at jeg har det ikke bra med meg selv. Så det er ikke det at jeg er utakt nemlig for ting som skjer i livet mitt. Det er jeg så absolutt ikke. Men kanskje at man kan snakke litt med jobben om at det er ikke at jeg leier meg for ting som skjer rundt meg. Man kan være det, men det er ikke det som er i mitt tilfelle. Det er jo kun meg som er... Jeg som sliter Alt annet er fint og godt rundt meg Trygt Bare skulle ønske det var sånn samme i egen kropp Hode Føles det bra å være åpen om det? Det føles egentlig veldig deilig Det gjør det Og så er det egentlig bare deilig å få det ut av at Jeg har det ikke så jævlig bra egentlig Superdeilig å egentlig bare si det som det er For at man skal ta den løgnen Når man catcher opp med folk Og bare ja, hvordan går det? Det går bra Og så går det egentlig rett i helvete. Det synes jeg egentlig er deilig å si. Det går faktisk ikke så bra for tiden. For da føler jeg bare at de kan gi deg den energin du faktisk trenger der og da. I stedet for at de da fortsetter på den. Ok, hun har lykke til å show her. Let's go, ikke sant? Herregud, jeg introduserte deg med at du har uflakt på trampolinen og brant ned hotellrommet. Det der hotellrommet, det er noe jeg klarer å le av nå. Jeg kan se for at det var monsterangst i øyeblikket, men etterpå... Det var jo ikke hjemmevillig, og det var et uheld, og det var jo ikke din feil. Men det er jo noe... Men der kan jeg diskutere med alle om å si at det er min feil for det er jeg som putter den i den laderen. Ja, for det som skjedde var at du ladet en powerbank på natten, og så tok det en fyr. Den eksploderte. Powerbank er så skumle, fordi de blir så varme. Ja, men jeg visste så lite om powerbanks, at jeg visste at det betydde noe hvis det var med litiumbatterier eller uten. Jeg har en powerbank nå i dag, og den slutter hvis den bare får et hint av varme. Og hvordan jeg ikke tenkte på det før jeg anskaffet meg den første powerbanken, er jo egentlig litt rart. For ting blir varmt, men det er den der at man blir etterpå klok. Men den eksploderte, og hotellrommet ditt begynte å brønne? Det brant. Fordi når den eksploderer, så er det allerede, det har vært så mye røyk, den har blitt så varm at det har allerede kommet flammer. Så den eksplosjonen kommer av at hele powerbanken brenner. Så den hadde smeltet og laget et hull i gulvet. Det var tregulv. Så det var en sånn her stripe, med brann som stod rett opp ved sengekanten. Cirka en meter med flammer opp. Ja, så det er sånn, jeg våkner ikke av at det lukter røyk. av at jeg ser at det er farger foran meg. Jeg våkner av at de sier pang, og da er det en eksplosjon med flammer som står på rommet. Og jeg ligger jo sånn, og bare ser rett ned ved beina, og så er det flammer, så jeg er sånn, skriker, og så man vet aldri sånn om man er den der som fryser, løper, eller den som begynner å kjempe freeze fight flight man har alltid sånn spørsmål, ah hvis det skjer så kommer jeg til å gjøre det, men du vet ikke før du står i det og det var jo sånn jeg forstod at jeg er en som reagerer for det jeg gjorde med henga at jeg skjønte at jeg kan ikke gå ned sengen, jeg må hoppe over senga hvis ikke så går jeg inn i de flammene, så jeg hadde jo bare på meg G-streng, så jeg måtte rulle rundt en dyne og hoppe over og løpe ut i gangen, og så kom den brandalarmen, og jeg banket jo på dører for å bare få ut alle. Og folk hadde jo drikket den kvelden, men jeg hadde ikke drikket, noe jeg egentlig er superglad for at jeg ikke gjorde, for da hadde jeg nok vært mye dypere i søvnen. Ropte «It's a fire», fordi det var folk som var dansker og svensker, det her var jo i Sverige. Og folk åpner og bare sånn, what is going on? Og jeg bare, fire! Og de bare, hæ? Og så ble jeg bare sånn, å fy faen, jeg sier at det brenner. Så jeg løp tilbake til rommet mitt og åpnet døra, sånn jeg bare, fire! Og da står jeg i G-streng, liksom dyna ligger der, så jeg står sånn her, ikke sant? Jeg blir helt sånn, det brenner, det er det jeg prøver å fortelle dere. Og da blir alle sånn, ah! For de ser at det kommer flammer. Så det bare var så kaotisk. Og på en måte bare håper jeg det ikke er kamera der, fordi det bare har sett så rart ut, eller sånn sykt ut. Så står det luepper og man får mange, mange dører og liksom spurter opp i resepsjonen for å si at det her er ikke en øvelse. Åh! Du har en nedsatt hørsel? Ja. Jeg tenkte også, fy faen så skummelt sånne ting kan være. Det har jo mamma og pappa alltid lurt på. Så når jeg bodde hjemme, så fikk jeg aldri lov til å låse rommet mitt, tilfred det skulle være at det skjedde noe. Fordi det som er at hvis jeg ligger ned på mitt venstre øye, så hører jeg ingenting. Ikke sant? Så jeg fikk jo en liten lærepenge. Også bekreftet at jeg klarer å høre når ting virkelig gjelder. Men Det ekle var jo at det var to uker til jeg skulle flytte inn i leilighet alene. Så jeg føler det var litt sånn universet prøvde å fortelle meg at nå tar du det sammen og er forsiktig. Så jeg var livredd, og det som er når du flytter inn i et nybygg, så går jo brandalermen der veldig ofte. Så de traumene jeg allerede hadde fra hotellrommet kom jo så ofte tilbake. Jeg var helt sånn, og jeg klarer ikke å sove på den siden. Så fort jeg prøver, så legger jeg meg ned og bare sånn, Du kommer ikke til å gå av en brannharmprøv. Men jeg våkner alltid på den siden der. Det er en sånn underbevisstheten bare sier, nei, du skal ligge på høyre siden. Fy faen, så skummelt. Det var veldig bra at du ikke hadde drukket. For masse alkohol... 50% hørsel og brand, det høres litt skummelt ut. Men det rare er at jeg er egentlig en som alltid drikker når jeg er på sånne events. Det var en sånn midtsommerfest med Essie, neilakene, ikke sant? Men det var bare noe av meg som var sånn, vet du hva, jeg har ikke lyst til å drikke i dag. Og jeg vet ikke hvorfor. Så man blir jo helt sånn, er det noe som klarte å vite at dette hadde kommet til å skje, som bare gjorde at... Redde livet ditt litt. Ja. For de sa jo at den eksploderte ned ved føttene, ved sengebeinet. For jeg fant ikke den stikkontakten ved nattbordet. Det ble alltid vært sånn at du kan lade telefoner og sånn der, ikke sant? Men jeg fant ikke den på farta, for jeg skulle ut på eventet og så rett inn for å legge meg på hotellrommet. Og de sa jo da at hvis den hadde ligget på nattbordet, så hadde jeg hatt fjerdegradsforbrenning eller noe sånt. Det hadde vært... Helt trøndelig. Ja, for den eksploderte, sånn puff. Det skummeleste med det der var jo at det var en innfred som hadde med spebarn. Og jeg tenker bare sånn, hvis de hadde bodd i samme gang som meg, så kunne de blitt skadet av all røyken som var der. Fordi det var så mye røyk at vi fikk ikke lov til å gå tilbake til rommet. Det måtte luftes, og jeg hadde fem eller ti minutter på meg å pakke alt bare i en koffert og gå ut. Så det er sånn, heldigvis bodde de i en annen del. Men det kjenner jeg også på nå, sånn, Jeg er helt jævlig tenkt på at man kan være så dum og ikke tenke lenger på at dette kan skje hvis jeg gjør det. Så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis noe sånn hadde skjedd. Det er en skummeltanke. En spøbarnshelse på samvittigheten. Jeg vet ikke hvordan jeg skal segge meg videre fra denne brannen, men har du lyst til å gå videre til spørsmålet rundt det her? Jeg blir så redd. Det er ikke noe skummelt her. Nei, hva kommer nå? Hei Madeleine, det er Troma her. Fortell oss, hvem er den mest kjente personen som har slidet inn i dine DM's? Jeg kan ikke si det. Det kan du. Nei. Men det kan jo også være en som ikke er, som har prøvd seg. Ja. Om det kanskje har vært en som heter Karo Dår, eller noe. Åja, den tyske influenseren. Hun er veldig kjær da. Hun følger meg. Jeg vet aldri når hun begynte å følge meg. Det var en annen influenser som heter Petra, som har fortalt meg sånn, «Madeleine, hun følger deg». Og så var jeg bare sånn, «Ja». Jeg vet ikke når eller hvorfor, når det skjedde. Hun er dritskjær. Ja, hun er den største, og så tror jeg underløs kan det kanskje være Astres eller noe. Hva er det meste du har blitt tilbudt for en date? Ja, det er jo 40 000. Du fikk et tilbud om 40 000 kroner for en date? Ja. Du som er litt... introvert og ikke liker å gå på date fristet ikke litt hvis du kunne få penger for det. 40.000, fy faen det hadde vært deilig å få de pengene inn på konto men sånn der gjør jeg bare ikke. Nei. Jeg stikker helt på en gratis date med en hyggelig person, men det er annerledes når det blir tilbudt det. Ja, jeg kan forstå det. Jeg er jo hyggelig å tenke sånn, ok, det kan være en av to. En, dette er en person som mener det. To, dette er en som bare vil se hva jeg er villig til å gjøre. Så jeg blir paranoid med en gang. Tenker ikke bare en ting. Så jeg er vennlig å si bare at Hei, dette er ikke noe jeg driver med, så setter jeg pris på om du ikke spør igjen. Jeg er ikke sånn som bare sånn, å fy faen, jeg klikker ikke, for jeg blir bare sånn, bare ikke gjør det igjen, og aksepterer at jeg ikke driver med sånt. Og da kan jeg også skrive, hvis du prøver deg igjen, så kommer jeg ut og legger ut meldinger på offentlig story, og det blir blokkert. Så hvis de da velger å gjøre det igjen, så er det jo sånn, da har jo du... Så det betyr at vedkommende ga seg ikke, for du har jo lagt ut. Ja, pretty much. Han... Gud. Tror du folk gjør det for å bli outet? Jeg vet ikke. Jeg føler at folk kan bli tent av så mye rart nå i dag at... Jeg vet rett og slett ikke. Det kan være at de bare synes det er morsomt, men nå var jo ikke jeg en person som ble sur heller. Så kanskje det gjorde dem enda mer irritert om at de ikke klarte å egentlig få det de ville ha. De da ikke ga seg før de virkelig var blokkert overalt da. For han her kom jo etter meg på både TikTok Instagram Først var det Snapchat Men får du ikke lyst til å kontakte arbeidsgiveren og være sånn Dette her driver dine ansatte med? Det hadde vært super deilig Men jeg bare Det er ikke sånn jeg Jeg bare føler litt sånn kill them with kindness Det har alltid funket for meg Ja, da mener jeg sånn, hvis det ikke gir seg at det plager deg, det var åpenbart det han gjorde. Ja, han sendte meg en tekstmelding på mitt private telefonnummer for bare, eller det var jo i februar, tror jeg. Nei. Jeg har meldingen. Da skrev han noe sånn, det her var klokka ti på kvelden, jeg lå og skulle sove. Så lurte han på om jeg hadde noen minutter til å snakke. Jeg visste fortsatt ikke hvem det var. Jeg har ikke det telefonnummeret. Og så skrev han videre, synes det var litt dårlig hvordan du outa meg. Og synes du tok en litt for rask beslutning. Da ble jeg sånn... Du hadde vært han jo. Ja, jeg tok en rask beslutning, fordi du ga deg ikke. Og du ga deg ikke de tre andre gangene når du sendte meg meldingen til Anse heller. Det er sånn, jeg vet hvordan han ser ut. Jeg vet Fornevn hans, etternevn hans, og det blir bare sånn, tør du å gå lenger? Sifrat arbeidsgiveren. Trodde ikke Snapchat var sånn. Jeg hadde Snapchat og offentlig Snapchat for mange år siden, og så slutta jeg fordi jeg ville bli mer privat. Og så tenkte jeg bare i desember sånn, ok, la oss bare se. Og det bare ramla inn med sånne meldinger med en gang, og jeg har ikke fått dikkpiks på dritmange år. Og det er ikke det du vil mot deg heller, ikke sant? Du skvetter. Altså det er folk som runker, og de filmer til og med ansiktet sitt, og så flipper kameraet ned, og så blir jeg bare sånn Her får du masse dyktpiks. Nå er det en stund siden. Det er sikkert fordi de skjønner at nå skal de være litt forsiktige med hva de gjør. Men det var en tid hvor det ikke ga seg. Og jeg blir bare sånn, jeg forstår ikke hvilken nytelse de får. Men er det en person, eller er det liksom flere? Hvor ser du deg selv om fem år? Drømmen er jo at jeg endelig har funnet kjærligheten. Og ikke minst har det mye bedre med meg selv om fem år. Har en A4-jobb. Jeg vil, som sagt, tilbake til den. Men jeg føler det viktigste, og det jeg ønsker mest, er at om fem år så er jeg i et trygt og stabilt forhold. Bra med alle rundt meg, har en jobb jeg trives veldig godt med, og kanskje har lagt det her på hylla. Vil du legge din influenskarriere på hylla? Jeg tror, når jeg blir 35 år, så tror jeg ikke at jeg fortsatt vil være en influenser. For jeg tror, det er litt på den der, hvor lenge du er aktiv. Og hvor lenge jeg selv føler at jeg er aktiv for andre, ikke sant? Ja. Så jeg tror at, ja. Du har jo holdt på i 15 år. Herregud, det er lenge. Det er jo lenge, ikke sant? Men det er også den der, det var jo ikke før 2018 hvor det faktisk ble fulltidsjobben. Og så har du vært det siden, men... Men du har holdt på med dette halve livet ditt. Ja. Det er jo veldig spesielt å tenke på. Det er jo veldig spesielt å tenke på. Men det føler jeg også, det er en litt sånn, litt på tide at kanskje prøve noe nytt. Faktisk, så vi får se Hva kunne det vært? Det er jo det da Det er jo litt enn skal man gå tilbake til noe man har gjort før Eller skal man prøve noe helt nytt Og som sagt, jeg har jo ikke utdanning heller Så det er litt den der Hvor vet jeg at jeg kan klare å passe inn Uten en utdanning Eller om det da eventuelt må en utdanning til Så vi får se Aldri for sent å studere Har du kjæreste? Nei, skulle ønske det Men jeg er så single som jeg kan være Hva er drømmefilen? Jeg er ikke en sånn som har beskrivelse på hvordan han skal se ut, eller personlighetsmessig, for jeg føler jeg tiltrekker seg så mye forskjellig. Men det jeg ønsker fra en partner er jo at det skal være stabilt, at man er god på kommunikasjon, har respekt for hverandre og er lojale. Det er det viktigste. Men fellesinteresser er også en stor bonus. Så om det er en som er glad i serier og filmer, så gjør det meg veldig glad. Topp tre perler om oss? Alby. Det er en så fin plass både for å bare ta en kaffe, kanelsnur eller gå en superfin tur. Også vil jeg nok si at vi har fått Nobelkaféen, som jeg også er veldig, veldig glad i. Veldig gammeldags inni. Nå blir det bare sånn kafé eller drikking, så blir det cocktailer som er en drinkplass. Det er liksom ikke så mye annet å gjøre der, for det er en industriby, så det er lite, og alt som prøver å åpne går i konkurs. Men du tviholder på masse? Ja, men det er ikke noe vi får butikkene, kaféene, det er jo fordi jeg er glad i det. Som jeg vet, jeg blir der, og jeg har akkurat blitt tanto. Så kan du ikke dra fra lille gutten der. Hva er de beste tipsene for å bli lagt merke til på sosiale medier? Den der er vanskelig. For mitt engasjement hadde jo nesten trengt råd av deg selv. Nå blir det nesten bare et profesjonelt svar. Som det er sånn som jeg får. Vil du bli lagt merke til, så prøv å poste med reels. Det er jo noe jeg synes er skummelt, fordi det er video. Men noe jeg også prøver å bli flinkere på. Det er jo interessant, for det her spørsmålet kommer jo ofte opp. Og nå har vi snakket med mange forskjellige og alle har forskjellige tips. Så har du noen som sier, ja, sånn som deg, poste, være konsistent. Og så har du Tjoma som har vært der og sier at du blir en kjedd person. Og så stjeler du alle følgerne. Ja. Smart! Og så snakket vi med Nora Haugland, hun har jo en egen podcast hvor hun snakker om at, tuller litt om at Sofie Lise har laget et dokument da, hvordan man skal bli kjent Og det er jo at man skal ut, provosere, få folk til å diskutere rundt navnet ditt, ha overskrifter, og så får du folk til å begynne å skrive kronikker om det, og så skal det ende opp med å selge et produkt. Jeg tror nok at det er en veldig fin måte å nå ut på, hvis du ikke bryr deg om det er positivt eller negativt. Men jeg... ville ikke stå i sånne negative ting med at det skulle være sånn clickbaits og sånt som var populært på blogg før prøvde meg hjertet var sånn her når jeg prøvde meg på en clickbait og bare sånn, gud det her er ikke meg så jeg vil egentlig bare si hva jeg tror mot deg selv det er det jeg føler at jeg kommer lengst med, men det er ikke noe i karrieren men hvertfall for meg selv da Men man ser jo at det er så utrolig mye forskjellig innhold som går bra, for noen har jo sånn utrolig klikkbetete liksom å gjøre veldig mye og forteller liksom om de mest intime detaljer om seg selv. Og så er det noen som forteller litt sånn hva de spiste til lunsj den dagen og sitter og sminker seg litt, og det er liksom... Altså publikum sluker det Det er så bredt på hva som faller i smak Ja, så det er jo enklest Hvis man finner noe hvor du har litt ro til deg selv For da er det lettere Å opprettholde Men jeg tror absolutt også å bli sammen med en som er veldig kjent Tror jeg nok er Ganske fin oppskritt På å selv komme seg mer Ut i sosiale medier Tror du noen vil bli sammen med deg fordi du er kjent? På en måte ikke For jeg er ikke så kjent Det er jo mange som vet hvem du er da. Det er veldig mange som har hatt et stort forhold til deg i oppviksten og bloggen din. Føler at de har vokst opp sammen med deg. Ja, men det som er så rart er at jeg følte meg aldri som en kjent person. Selv om jeg vet at jeg hadde en superbra periode hvor ting virkelig pika. Men jeg tror bare at når folk har møtt meg så føler jeg alltid at de ser meg for Madeleine Pedersen. Ikke for Madde Padde-bloggeren. Og det synes jeg egentlig er veldig deilig. Så det er derfor jeg har skvatt litt i stedet når det er sånn, hils på Madde Padde. Og jeg bare sånn, åh, fy faen. Ja, du skulle få lov til å hilse på salgstime, tenker jeg. Så jeg bare, Madde Padde! Og så kommer vi inn i det rommet her, og så sier hun, Ja, du er jo introvert. Ja, etter jeg har blitt introsert til Madde Padde og Sjoe Hei. Åh, Gud. Stakkars. Da er jeg glad for at jeg tok på meg det og drang to ganger i dag. Det har jeg gjort da. Jeg har vært så stresset. Jeg vet du har vært veldig stresset. Du sa i sted at du har ikke sovet i natt. Sovet, men sovet dårlig. Ja. Da grua deg litt og... Hvordan synes du det har gått? Mye bedre enn det jeg kunne sett for meg. Men jeg føler også det gjelder hvem du snakker med. Ja, det er hyggelig. Veldig hyggelig å prate med deg. Takk til sammen. Jeg føler bare noen har du en god flyt med, mens andre kan det bli tomrom hvor det er stillhet, hvor man blir sånn Ja, og så er det sånn begge sitter og bare sånn, åh, hva faen sier du nå? Her føler jeg det bare har gått sånn. Vil man puste litt, så er det helt ok. Det er ikke en sånn klein stillhet, føler jeg. Ja, det er bra. Det var veldig hyggelig å ha deg her, Madelene. Det var veldig hyggelig å ha vært der. Takk for at du hadde lyst til å fortelle oss alt dette. Takk for at jeg fikk lov til å være med. Tusen takk. Ha det bra. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!