Thea Sofie Loch Næss

Vi er begge skuespillere, og begge to holder til på Grønland, tydeligvis. Ja, ja, ja. Vi går forbi hverandre hele tiden. Så nå var det kanskje på tide at vi møttes. Det er så rart. Du ser alltid den personen på butikken eller på gymmen. Så du er den for meg, da. Ja, like må det. Så da tenkte jeg at vi må bli kjent, og da tenkte jeg at podcast er den enkleste måten. Ja. Velkommen til syvtrettig.no Hun har sendt audition tapes til Steven Spielberg, tronet øverst på IMDb sin Star Meter og spiller kjæresten til Leonard Cohen i So Long Marianne. I dag har hun tatt turen til studio. Hjertelig velkommen til Sofie Loknes. Tusen takk. Herregud, det er så bra det navnet ditt. Jeg vet at moren heter Ness og faren heter Lok. Og sammen fikk de et barn som heter Loknes. Ja. Det er så stjerne navn. Ja, takk. Men det som også er rart er at jeg husker da jeg var yngre. Du vet alle hadde på MSN og sånn, så hadde de så sykt kule navn. Og jeg var sånn, faen, jeg skulle ønske jeg hadde et bedre navn. Jeg skulle ønske jeg hadde et skuespillernavn. Så var jeg sånn, men det funker jo det du har også da. Men jeg var så skuffet over navnet mitt at det ikke var bra nok. Det er så rart. Jeg ville bare ha sånn helt vanlig. To navn hvis du skjønner. Som Sonja Henne Ja, typ Men bare nesten enda mer basic Men tror du ikke hvis Sonja Henne ikke var kjent Så hadde hun Da hadde jo ikke det heller vært Sonja Henne liksom Nei Nei, så nå er jeg glad at jeg har det rare navnet Selv om alle tror bare at det er artistnavn Det er ingen som tror at jeg faktisk heter det De tror bare at jeg har vært litt morsom og lagt til en liten lokk Så er jeg sånn, nei, det er virkelig på ekte Det er helt ekte Men i USA så vet de jo også hva det betyr For det er jo internasjonalt, så det passer jo bra til karrieren din Ja Og de tror også at du har funnet på Ja, de fleste tror det er liksom Great artist names, no Hvis det er sånn Mommy's nest and daddy's lock and they had a baby Takk for det Da husker de deg da Ja, det er det For vi håper da Det har jo gått bra så langt For du er blant veldig få skuespillere fra Norge som faktisk jobber på et så høyt nivå internasjonalt Er ikke det helt sykt? For du har jo drømt om det siden du var liten Ja, jo Det er det For du hadde din første rolle som nyåring i Hotel Cæsar. Ja. Var det da du fant ut at du ville bli skuespiller? Nei, jeg tror... Altså, hukommelse er jo litt rart, fordi man lager seg også opp historier, men jeg har på en måte... Altså, den klisjeen som var sånn, ja, men det var alltid det jeg ville. Altid. Og derfor så kjente mamma da en som var regissør for Hotel Cæsar, og så var det liksom en rolle en dag til å spille hun der Vilde som ung, eller noe sånt. Og da husker jeg at jeg kom på set og var sånn, Å ja, de jobber med det her. Jeg gikk rundt og spurte alle hvor mye penger de tjente. Mamma var sånn, ja, det er veldig frekt. Jeg var sånn, ja, men hallo, jeg må forstå, kan jeg leve av dette her? Åtte år, ni år, er dette business? Og da tror jeg at drømmen virkelig fikk feste, fordi jeg skjønte at det var for et sko sånn jobb. Det var noe man kunne leve av og bruke et helt liv på. Ja. Så det var nok det som gjorde det sånn her. Ok, nå vet jeg. Jeg husker da jeg var liksom ti år, så var jeg sånn, jeg skal begynne på Hartvig Nissen VGS på Dramalinja, når jeg er ferdig på skolen. Jeg skal gå på romerik, jeg skal gå på teater i skolen. Jeg hadde liksom hele planen klar. Så ble det ikke akkurat en plan, men en annen plan. Ja, for du har jo ikke gått på noe teaterskole. Nei. Aldri? Jeg gikk jo dramaen min på Hartwig Nissen VGS. Det er jo skamskolen. Skamskolen, ja. Og så etter det så flyttet jeg til København og gikk på Borups, som er en folkehøyskole hvor veldig mange nordmenn går. Det er veldig mange kule nordmenn som går der. Alle går så kult kledd og forandrer litt stil og blir litt hypsere. Ja, men det var det jeg trodde at jeg også skulle gjøre. Jeg tenkte sånn, nå skal jeg flytte til Danmark, jeg skal lære meg dansk, jeg skal finne en eller annen dansk kjæreste. Og så var det bare sånn, det var ikke for meg. Alle var alt for kule. Jeg ble bare stresset og nevrotisk og begynte å skulke skolen fordi... Det var litt annerledes da enn nå, men da hadde man masse forskjellige fag. Så du hadde to timer arkitektur i uka, en time sangskriving. Jeg husker jeg satt der og skulle prøve å skrive en sang. «Sitt på trikken...» Se på Oslo. Man ble bare konstant påminnet på at man var elendig til alt. Så da begynte jeg å skulke skolen og spise sjokoladepudding og se på Sex and the City. Og lå hjemme i sengen og var sånn, hva er meningen med livet? Det er ingenting. Du beskriver oppveksten til så mange jenter nå. Men så dro jeg heller til LA. Det ble ingen sjøbundendrøm. Men man må jo prøve. Men Hollywood i stedet. Ja. Nei, Kjøben var litt for kule, da ble det heller... Ja, Los Angeles inntil mindre. Men veien fra Kjøben, eller Borup, folkehøyskole, er jo ganske lang til Hollywood. Fordi jeg er også utdannet skuespiller, og da tenkte jeg sånn, veien ditt har alltid vært så innmari lang, hvordan kommer man seg dit? Det er jo å hoppe på en fly, men hva gjør du? Man må jo planlegge litt i forveien. Rask mange ting som skal ligge til rette. Ja, jeg tror på en måte det viktigste var jo at jeg hadde en agent. Fordi jeg tror hvis jeg bare hadde dratt ut uten det, så er det sånn, hvor begynner man? I Norge er det jo et såpass lite miljø at du trenger egentlig ikke en agent. Man kan snakke med Kastning Regissør på Facebook eller på Instagram, altså det er så lite. Mens der er det jo gigantisk. Så jeg tror på en måte det var jo en av grunnene til at jeg var sånn, ok, fuck it, jeg bare drar. Men jeg har også tenkt tilbake på det nå, at jeg var sånn, jeg var 19 år! Men jeg tror når man er 19, jeg følte meg så utrolig voksen og moden. Og så ser man tilbake og så er man sånn, hæ? Nå hadde jeg aldri... At jeg ble overrasket over at jeg turte det, hvis du skjønner. Nå, når man er litt eldre, og man blir jo litt mer redd jo eldre man blir. Men jeg tror det var en perfekt kombinasjon av ekstremt ambisjøs og også litt naiv. Ja, ja, jeg kan vel det. Og da kan man jo også det, på en måte. Jeg hadde alltid et motto da jeg var yngre, som var «hvis du virkelig vil noe, så får du det til». Og jeg tror de bare var så i hjernen min, sånn «jo, men da gjør jeg det». For det var det man lærte på barnet til. Hvis du bare jobber for det, så får du det til. Det er bare å gjøre det, og alle kan bli hva de vil. Og da blir man sånn, herregud, jeg kan gjøre alt. Jeg skal jo til Hollywood. Og så er det jo deilig å ikke ha så mye konsekvenslekning som man får senere. Ikke sant. Men hvordan fikk du agent? Det var også fordi jeg hadde en agent her i Norge, og så var det en amerikansk agent som på en måte... Dette var jo litt i perioden hvor Kristoffer Hivje med Game of Thrones og Vikings begynte å gjøre det bedre og bedre internasjonalt. Så han hadde reist til Norge, Sverige og Danmark for å møte skuespillere. Så da møtte jeg han der jeg var i København. Ja. Den amerikanske agenten. Og så fikk jeg noen self-tapes, og så gikk det ganske bra. Og da begynte vi et samarbeid, og så var det sånn, ok, men da kommer du til LA, og så gjør vi liksom hele runden. Sånn general meetings med casting, regissører og produsenter, og man sitter jo der og tenker sånn, og alle sier på ekte til deg, vi tror på deg, du skal bli den neste store stjernen. Jeg satt der og var sånn, herregud, de tror på meg. Og så skjønner man sånn, åja, Det sier det til alle. Ja. Men vi har satt en morsom følelse, på en måte. Å sitte der og være sånn her. Ja. Som var helt spinnvilt Å gå fra å ikke føle seg kul nok i Danmark Til å sitte i holdet Du er en star Jeg hadde slukt det rått Ja Å herregud Hva gjorde det noe med deg Og selvfølelsen din Fordi man kan jo fort tippe over når man hører sånne ting Nei Fordi jeg tror Jeg tror jeg skjønte ganske raskt at det er bare sånn det er, det er sånn de snakker der. Jeg husker til og med, jeg slet meg i starten fordi vennene mine der, som jeg nesten ikke kjente så veldig godt, var sånn «Oh my god, I love you», og så var jeg sånn «Elsker du meg?» Jeg kan ikke si det tilbake, for det tar veldig lang tid for meg å si til noen at jeg elsker dem, og så skjønner man «Åja, nei, det er...» Det er en helt annen jargong, det er en helt annen måte å snakke på. Love you betyr ikke, jeg genuint elsker deg, Thea. Så tror jeg bare når man forstod den måten, så var det sånn, ok, jeg har bare meg selv. Det er jeg som må få til dette. Andre kan kanskje si, ja, vi skal gjøre det til en stjerne, vi skal hjelpe deg, men det er jeg som må gjøre det. Og det tar tid. Jeg tror det er mange som sitter hjemme og tenker sånn, jeg håper jeg bare får en rolle, eller jeg bare venter på at det prosjektet skal lanseres, at det skal skje. Men så sier du, man må gjøre det selv. Hva betyr det? Nei, men mer på en måte sånn at når de da sier sånn, yeah, we're gonna make you a star, så tenker man, ja, ok, da gjør de det, da bare venter jeg på at de, og så, det kommer mest sannsynlig ikke til å skje, så da må du jo, da kan ikke du på en måte bare sitte hjemme med beina på bordet og være sånn, åh, vente på at noen skal bare velge ut vei, da må du fortsette å jobbe på, og liksom ikke stoppe opp, og tenke at, jo, men dette her vil være den tingen som forandrer alt, fordi ofte så er det jo, Det er så utrolig mye tilfeldigheter, og det er det jeg også synes er så vanskelig hvis folk spør hvordan blir man skuespiller? Det lurer jeg også på, på en måte, men det er jo... Folk må vite at du finnes, og du må ha selvfølgelig talent å være en snill person, men også ha flaks at... Jeg husker jeg gjorde et prosjekt som man tenker sånn Dette her kommer til å forandre alt Ingen bryr seg Men så er det et prosjekt som man tenker Ingen kommer til å bry seg Men det ble plutselig det som forandret ting Så man, ja Og så har du gjort et prosjekt som var ganske stort I USA i 2016 Som, det var en pilotprosjekt Pilotprosjekt for HBO Som, det var ferdigspilt inn Ja Ja, så det var jo på en måte... Dette var det året jeg dro til LA første gang. 19 år, fikk en agent, fikk en manager. Plutselig får jeg denne callbacken, setter meg på flyet til USA, og der er på en måte Catherine Bigelow, Carolyn Strauss, gigantiske produsenter. Catherine Bigelow var en av de... To kuddelige regissører i verden som har vunnet en Oscar. Ja. Og K-Nan som var regissør. Hvis du husker Waving Flag. Han hadde den VM-sangen den ene gang. Han var regissøren da. Og så er jeg der i USA. Og så får jeg rollen. Hva var det? Det var helt absurd. Det var bare sånn der... Det skal ikke være så lett at du på ekte drar til deg, og så får du hovedrollen i en HBO-serie. Og det var en amerikansk rolle. Og da husker jeg at det var bare sånn, da hadde jeg... to uker på meg til å få visa mitt godkjent. Så jeg sov ikke på nesten 48 timer og måtte skrive den enorme visasøknaden. Og dette er jo Amerika, så det er jo veldig omfattende. Brukte ikke du noen av sakene 730 har skrevet? Jo, jo. Man bruker alltid. Man bare overviser dem om at jeg er number one percent talented actor from Norway. Så man vet sånn, it's not true. Men det må du tro på. Ja. Og så var det å dra dit og spille inn det i oktober 2016. Og så i november 2016 ble Trump president. Og det var en serie som heter Mogadishu, Minnesota, som handlet om det muslimske miljøet i Minneapolis. Det er veldig mange... Så da var det plutselig mange av skuespillerne som fikk reiseforbud inn til USA, fordi det var fra Somalia. Ja. Og hele det politiske landskapet forandret seg jo fullstendig. Så da kunne de på en måte ikke lage serien. Fy faen. Hva gjorde det med deg at en sånn politisk situasjon gjorde at du mistet den rollen? Jeg tenkte bare... Fy faen, jeg er så privilegiert. At det på en måte går så langt at det påvirker meg, en hvit jente fra Norge. Det suger, men for meg minst av alle. Bare det at han ble president og alt det gjorde er så uendelig mye verre. Men det er jo sprøtt når man merker at det har så store ringvirkninger. Det er jo ofte at noen... Når vi får ny statsminister her i Norge, så er det ikke sånn at man merker det helt inn på hunden. Men der kunne du jo se venner av deg, kollegaer som du hadde møtt hver dag, for de hadde plutselig ikke kommet tilbake til arbeidsplassen. De ble nektet innreiser, og der var de jobbet. Du får bare se det så fysisk, eller kjenne det på kroppen. Da får man en mye større perspektiv på hva det egentlig betyr. Har det gjort at du har hatt lyst til å bli mer politisk engasjert? Jeg tror på en måte det vil man jo alltid være men så synes jo jeg også det er på en måte i hvert fall sånn som nå med Israel og Palestina man blir jo så redd fordi vi lever i et så polarisert samfunn Og i stedet for å på en måte lytte og se hva som faktisk skjer, så blir det bare sånn at vi heller går til angrep på hverandre, enn å være sånn, ja, ok, et godt poeng, å nei, det er feilt. At det blir sånn, vi er så mye mer ute etter å bare ta hverandre på sånn, å, men deg gjorde du feil! Hva med å se på den store feilen som skjer i verden, heller enn at man skal gå på individnivå? Fokusere på hva man kan gjøre og bruke energi til det, i stedet for at jeg skal ta deg fordi du brukte feil ord, eller fordi du støtter noe. Kanskje du har rett. Så jeg merker at jeg skulle gjerne vært mer politisk, men jeg tror en liten del av meg også er sånn... Vil ikke si noe feil, så er jeg sånn, jeg kan ikke sitte her og være redd for å si noe feil i min trygge, igjen privilegierte posisjon i Norge. Så skal jeg være redd for det, på en måte, hvis du skjønner. Er du redd for å miste roller? Nei. Det husker jeg også, når det var den, når jeg plutselig intimitetskoordinator-saken, da... Da satt jeg jo på en måte med Erik Poppe, som er jo en liksom bauta i bransjen, lager jeg synes fantastiske filmer, vil veldig gjerne jobbe med han. Men når man da plutselig blir satt i en posisjon og skal liksom være sånn, nei, men jeg mener dette, så får man tenke sånn, ok, men vet du hva? Hvis det er at jeg tør å stå opp for en ting som burde være, altså, ville Vil du bare forklare kort? Jeg beklager. Det er noen år siden, men vi har jo ikke hatt intimitetskoordinatorer i Norge. Og på en måte i etterlønningen av MeToo, så kom det opp at kanskje det kan være fint. Og det er folk som kommer på set og skal ha ansvar for at alkohol forsvarer for seg. Når man jobber med intime scener. Og det kan være alt fra på en måte seks scener, men også sånn som nå for eksempel skal jeg gjøre en scene hvor jeg skal dusje. Ok, men da har man en å snakke med. Hva kan man se? Hva føles naturlig? Hva føles bra? Og vi har jo støntkoordinatorer som på ekte er på sett veldig ofte, selv om du bare skal late som du slår til noen veldig, veldig enkle ting. En regissør kan også klare det. Men med intime scener så har vi ikke det. Og da tror jeg at noen kan føle seg at min visjon som regissør stoler ikke skuespilleren på meg, at jeg vet sånn. Det handler faktisk ikke om det. Det handler om at det kan være skummelt å si nei, og skummelt å sette grenser, nettopp fordi man vil, hvertfall jeg og mange jeg kjenner, man vil så gjerne tilfredsstille og være flink og gjøre det det ber deg om. Men hvis du kjenner sånn, ja, faktisk, akkurat, akkurat i dag så hadde ikke jeg så lyst til å vise den ene nippelen min. At man bare har en person da som kan ta ansvar for det og passe på. Og noen ganger er det kanskje greit å ha en person du ikke skal forhandle lønn med og forhandle andre ting med. Ja, ja. Som en søndkoordinator. Men da var Erik Poppe mente at nei, det Det skjønte han ikke hvorfor noen skulle komme inn og blande seg, og hvis skuespillerne ikke kunne stole på han da, så er det sånn, ja, men det vet du ikke. Du er en mann i en maktposisjon. Det er lett for deg å tenke at alle stoler på deg og føler seg trygge med deg, men det er ikke sikkert at de gjør det. Men da får det være sånn, ok, hvis han da ikke vil jobbe med meg på grunn av det, så får det være sånn på en måte. Oi, vær så god. Ja. Ja, så da var du ikke redd for at han ville velge å ikke jobbe med deg? Ja, men da tenkte jeg bare, vet du hva, da får det være sånn da. Da vil ikke jo jeg jobbe med deg heller, på en måte. Hvis det er sånn det skal være. Og det tror jeg heller ikke det er. Men man tenker jo både sånn, åja, nå kan den at noen tenker sånn, nei, det virker jo slitsomt å jobbe med henne hvis hun skal sette krav på ting, eller du skjønner. Men jeg må jo bare prøve å... Men det er så bra at du som er i en posisjon hvor du faktisk kan gå ut og snakke for mange andre at du faktisk bruker den muligheten. Fordi det er nok mange andre skuespillere som har mye mindre posisjon enn deg som ikke tør å si noe. Fordi de ikke har alternativ i andre steder. Så det er dritbra at du gjør det. Takk. Ja, for i fjor bestemte du deg, eller det var kanskje i januar i år, så bestemte du deg for å flytte til USA? Ja, nei, i fjor, ja. I fjor bestemte du deg for å flytte til USA? Ja. For godt, eller ikke så veldig veldig. Flyttet til USA, ikke bare for en måned eller to, men... Ja, ja. Og så kom det en streik, så jeg hørte at du måtte tilbake. Nei, altså jeg dro det til fjor for å gå på en skuespilleskole den sommeren, og så var jeg sånn, men vent litt. Jeg må ikke hjem. Jeg kan jo bli her. Så da ble jeg der frem til februar, og så begynte jeg på innspilling av So Long Marian, som jeg har gjort de siste fem månedene. Så da tenkte jeg egentlig å dra tilbake da når den var slutt i august, september. Men nå når det da var streg, så ville jeg jo heller være her. Og nå skal jeg på innspilling om en uke og bli borte resten av høsten, så da håper jeg at jeg kan dra tilbake neste år da. Men så det ble for en måte, ja. Ja, jeg skjønner. Men det var kult at du valgte å gjøre det når man ikke helt vet hvordan morgendagen ser ut, for da kan man jo faktisk gjøre det. Ja, det er det. Men var det skummelt å være langt borte? Nei, jeg tror jeg er så vant til det på en måte. Og jeg trives veldig godt på en måte. Jeg synes det er veldig deilig å reise alene, for da er det så mye lettere å få venner. For du blir på en måte tvunget til å møte folk, annet enn hvis du har en trygg havn, så blir det sånn, ja, men vi to gjør ting. Og så kjenner jeg jo en del folk der hadde skolen og Jeg tror jeg også, det passer veldig bra til å være skuespillmann. Det er veldig, jeg føler sånn, jeg har aldri hatt sånn et ekte sånn, å mitt hjem hvis du skjønner. Så derfor blir det heller på en måte alle steder jeg drar gjør jeg om til et hjem. Så da kan jeg trives nesten hvor som helst. Fint. Men vi har jo sett den fine leiligheten din på Instagram. Er ikke det et hjem for deg? Jo, det føles som et hjem. Nå. Og det er jo veldig deilig å vite at, ja, spesielt hvis man er langt borte, sånn, ok, men jeg har den i min lille leilighet i Oslo. Men fordi du har flyttet så mye som barn, er det det? At du ikke føler at du har tatt hjem? Ja, sikkert, ja. Fordi du har unge foreldre, og dere har... Flyttet masse. Ja, for du har kommet fra Kristiansand. Ja, ja. Det var tre år da. Jeg føler meg jo, nå føler jeg meg jo fra Oslo... Ved det du har skaræren fra? Ja. Stumir. Yes. Moren min er også fra Kristiansand. Er det sant? Ja. Da vi flyttet der var jeg fem. Men du fikk ingen skarære. Jo da, jeg har visset mye frem og tilbake. Er det sant? Ja. Jeg synes det er så utrolig fascinerende med folk som klarer å switche dialekt. Men kan du switche nå? Ja, med litt promille så hører du nesten ikke forskjell. Nei. Men... Men det lugger litt. Ja, det lugger litt, ja. Jeg trodde jo faktisk... Det er jo mange som har spurt sånn, men du har talefeil. Så jeg er sånn, nei, det er dialekta mi. Mens nå prøvde jeg å lære meg ruller, så var jeg sånn... Ja, det var jo... Tenk hvis det er en talefeil Det var veldig vanskelig å lære å rulle på herre Så kanskje jeg på en måte At det er en god kombo Men du nevnte So long Marianne Som er et nytt prosjekt Som Øysa Karlsen har regi på Hvor du spiller kjæresten til Leonard Cohen For han hadde en norsk kjæreste Som han møtte i Hellas Ja Det er helt sykt. Han har skrevet masse kjærlighetsbrev som faktisk kan bli solgt på auksjon på mange millioner. Det er helt sykt. Men hvordan har det vært å jobbe med det? Det har virkelig vært noe av det mest fantastiske jeg har vært på i mitt liv. Og helt sånn, altså alt oppslukende. Og vi filmet jo på Hydra, hvor de bodde og levde. Det bor 2000 mennesker der, det er en nydelig øye i Hellas. Det er ingen biler der. Jeg er eselt til jobb, liksom. Det var sånn, «Hey, your donkey pickup is outside», og de som bor der på øya, nå kjente jo Lene og Marianne Jeg var så tyster i serien, så de liksom kalte meg for Marianne og han for Leonard. Vi gikk inn på en eller annen kafé, tok ned gitaren, han satt og spilte Leonard Cohen-sanger, og jeg satt der med rett siden av og var sånn «Hva er livet mitt?» Nå føler jeg at virkeligheten faktisk ble litt sånn... Ja, blant... Altså, ja. Så det var virkelig en stor opplevelse som jeg føler for alltid vil bety helt sykt mye. Og så magisk å skulle gjenskape den kjærligheten de har hatt. For den virker jo som om den har vært veldig stor. Veldig. Begge to gikk jo bort i 2016. Har du snakket noe med familien deres? Snakket med en Veldig, veldig god venninne av Marianne, og noen av de som kjente henne da hun var ung på Hydra, og har kontakt med sønnen til Enel Cohen, og det har vært masse folk som har vært involvert, og ikke minst bare det å få snakke med alle de som hun er med, hun er en som har en bitte liten rolle i serien, og barnevakten til sønnen til Marianne, Og så var jeg nesten 90 år, og han bare, åh, så fint. Og det var skikkelig forfølgelig at Marianne var så utrolig høyt elsket av Valder, og den kjærligheten videregav de på en måte til meg. Ja, så det er virkelig stor ære å få lov til å fortelle den historien, og spille henne. Hvordan har det vært å jobbe med Øystein Karlsen? Han har jo regissert Exit og Dag og forskjellige typer serier. Og så gå fra Exit som er en sånn det-har-miljø og så til So Long Marian som høres ut som en sånn mamma Mia-møter. Ja. Men det er ganske hardt der også, altså. Det gikk... Det gikk jo ikke så veldig bra med veldig mange av de som levde der. Og det er mye piller og alkohol og alt som er. Men Øysland er helt fantastisk. Han er en av de beste regissørene jeg har jobbet med noen gang. Og han bare... Han har en sånn veldig trygghet om... Når du føler at noen stoler på deg, så stoler du også på dem. Da fikk vi lov til å være så fri. Den beste ideen vinner, som man pleier å si. Man fikk improvisere, prøve ting. Hvis det var en gøy idé, så gjorde vi det. Jeg følte meg veldig trygg og fri sammen med han, samtidig som jeg også ble utfordret. Det er jo alt man kan drømme om. Wow. Ja. Herregud, så spennende. Men det er et norsk prosjekt? Eller er det sånn multinasjonalt? Det er norsk og kanadisk og gresk. Fordi han du spilte mot er fra Kanada? Han er amerikansk. Han ligner veldig. Ja, veldig. Veldig altså. Ja. Han er en veldig method actor, så vi kalte han jo Lenny. Han synger som han, prater som han, er som han. Det var bare veldig mange av de som bodde på her fikk helt sånn sjokk når de så han, fordi de følte at han er tilbake. Så han gjør en helt fantastisk innsats. Oi, så sprøtt. Ja. Men da du jobbet i USA for første gang, det var 2016. Det var jo før MeToo. Hvordan har det vært? Har du merket mye til endringen? Før og etter? Ja, men kanskje mest på overflaten. Og at folk på en måte nesten gjør narr av det, hvis du skjønner. Å, må være forsiktig! Og at det er liksom... Ja, ok, sånn, man sender ut et trakasseringsform som alle må signere, men... Jeg føler sånn, jeg hører fortsatt historier, og ting skjer fortsatt, og ja, det har vært ekstremt viktig, og det har åpnet opp en bevissthet og et språk for de tingene som skjedde, som man før da, også hvis jeg opplevde ting, man skjønte ikke helt at det ikke var greit. Nå vet man det, men det tar lang tid å endre de strukturerne der, på en måte. Ja, for de er jo så banka inn i ryggmargen. Ja. Hele siden Hollywood startet den trenden, så har jo folk holdt på sånn. Ja. Så, ja. Men absolutt, på en måte, en start. Men det er jo ikke som at det nå er Barbie-world der borte, og alt er happy-go-lucky, og noe. Det er det jo ingen steder, på en måte. Nei, det tror jeg på. Har du sett... Hvordan var det for deg å åpne den bevisstgjøringen på, sånn som du sa, at man etablerte et språk for deg? Var det mange ting du tenkte, oi, det der var litt... Det var jo kanskje ikke greit. Ja. Ja, det tror jeg. Ja, ja. Absolutt, men det var... Ja, det var det. Men jeg føler også at jeg har vært heldig å jobbe med veldig mange fantastiske folk. Men det er så sprøtt bare på en måte hva man... Man blir ikke vant til å tåle ting. Det er mye lettere hvis jeg bare ikke sier det fra... Og så bare, ja, den kommentaren. Ja, ja, jeg er tøff og kul, jente, jeg. Og så er man sånn, men vent da, hvorfor? Jeg ville aldri slengt en sånn kommentar, eller behandlet noen på den måten, eller jobbet for et prosjekt også, hvor det var en mannlig regissør og en kvinnelig regissør. Og det ble nesten sånn en mobbing, liksom. At vi var sånn, og der kommer hun inn. Å, skal hun mine ting? Fordi hun jobbet på en litt annen måte enn mannlig regissør. Og så merket jeg hele den der gruppedynamikken. Når hun da begynte å si sånn, å, jeg føler at det er litt mitt husstemning her, at jeg blir behandlet annerledes fordi jeg er kvinne, så var hun sånn, nei, det er fordi hun ikke kan jobben sin. Men hun kan jo jobben sin! Det var så absurd å se det på så nært hold, hele den gruppedynamikken, at man bare snudde seg mot henne. Og ja, hun var litt vanskelig å jobbe med, men hadde det vært en mann, så tror jeg ikke hun hadde blitt behandlet på samme måte. Og det er ekkelt. Var det i USA eller i Norge? Ja, i USA. Herregud. Kvinnelige regissører har jo ikke akkurat så veldig høy rang, eller sånn samme rang som mannlige. Det er jo... Man liksom betviler alt de gjør. Ikke alle, selvfølgelig. Nå er det veldig generalisert, men i hvert fall der så var det en måte som jeg tror at hvis... Hvis mannen sa noe, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, Da jeg var yngre, og så møtte jeg han igjen noe senere. Vi var skikkelig nære venner og holdt alltid kontakt. Han var mye eldre enn meg. Så møtte jeg han nå igjen. Og så plutselig så var jeg bare sånn der, hva er den atmosfæren her? Jeg følte sånn det var så åpenbart at vi bare er venner, og du har jo jobbet med det da jeg var ung. Så liksom bare sto vi, og så var han sånn der, ja, kan jeg gjøre noe? Så var jeg sånn, hæ? Hva skal du gjøre? Så jeg liksom bare så ned i bakken, så liksom bare tok han hendene mine, så meg inn i øynene, og jeg bare så ned i bakken, og så ga meg en sånn lang klem. Og så var jeg sånn... Hva betyr... Hvis jeg hadde sett opp på deg, hadde du kysset meg da? Hva betydde det? Kan jeg gjøre noe til deg? Vet ikke. Nei, jeg var... Ville du egentlig ligge med meg da jeg var 18 år og vi jobbet sammen? Kanskje ikke. Men den der... Jeg vil så gjerne alltid stole på folk og tenke det beste, så er det sånn... I en situasjon der du er på jobb og uttrykker vennskap med en annen, så har du lyst til at det kanskje bare skal være det. Og så begynner man å si, å faen, alt det jeg gjorde sånn og sånn, og i noen andre situasjoner, men jeg er ikke her da, men kanskje man tenker sånn, åja, fikk jeg den rollen på en av de? Og så bare, fy faen, du har jobbet så hardt, og så vil ingen se forbi utseendet ditt. Eller at man... Er det noe du har kjent mye på? Nei, Det er på en måte... Det har vært absurde kommentarer, for eksempel. Det var en periode hvor jeg ikke fikk noen jobber, og da var det en mannlig regissør som bare sånn «Ja, men Thea, du vet at du var nesten litt for pent for den rollen der». Så er man sånn «Vet du hva?» Å, tusen takk. Drit i å si det, du voksne mann. Heller si sånn, du er ikke riktig for rollen. Det er greit, det kan jeg forholde meg til, men man blir ikke glad for å høre det. Sånn der pat on the back, liksom. Og det er uansett ikke sant. Ja, nei, du var for lav, du var for høy. Nei, du må være litt mørkere. Så er man sånn, herregud, her vrenger jeg sjela mi og prøver å gi alt, og så koker du jo bare ned til... Hvordan man ser ut Og så vet man sånn, ja, jeg vet Det er sånn det er, det er sånn den bransjen fungerer Og som regel kan jeg ikke kjenne noe på det Men det var litt sånn at det bare var på rad og rekke Og det var bare sånn, ja, det er ting jeg ikke kan gjøre noe med Jeg kan ikke bli høyere eller lavere Jeg kan ikke liksom Ja, ok Men, ja Hvordan Følte du at du måtte endre noe da? Når man hører noe gang på gang på gang, og det er noe så sårbart som karrieren din som du har offret veldig mye for, følte du at du måtte endre noe for å... Nei, men den samme produsenten hadde vært inne på et castingbyrå, og så hadde venninnen min, eller en, ikke en, men en jeg kjenner som jobber der, foreslått meg til en rolle. Og da var det, han var sånn, ja, Thea, ja. Ja, hun er pen. For så... Hun er også faktisk en god skuespiller og har mye integritet. Man blir også sånn der, hallo, jeg gjør faktisk en jobb, og jeg er mer enn bare dette. Men jeg tror for mange er det veldig lett å bare dra de konklusjonene. Så da blir man jo heller sånn der, jeg skal vise deg. Føler du at du har måttet kjempehardere fordi folk har sett veldig på utsendet ditt? Eller fokusert mer på utsendet ditt? Jeg skjønner at det føles veldig rart å svare på. Nei, jeg føler... Nei, det er mer bare at... Ja, kanskje noen kommentarer som har regnet, men man får bare roller fordi man ser sånn eller sånn ut. Folk får tenke hva de vil, men jeg vet at jeg er her for å gjøre en jobb, og det er den jeg bryr meg om. Og så kan jeg ikke gjøre så mye med hva andre mennesker tenker. Anten å... Prøve å vise dem at det gjelder meg da, på en måte. Ja, jeg vet jo at det finnes veldig mange skuespillere med komfortabelt utseende som også ikke får roller, så det handler jo ikke bare om det. Nei, nei. Selvfølgelig. Jeg tror hvis du spør Angelina Jolie og Scarlett Johansson, de har jo masse jobbet hardt, så de har nok det. Det har de, yes. Men veldig mange snakker jo om hardt arbeid, men hva er liksom hardt arbeid når man snakker om skuespill? Men det lurer jeg også på, fordi hvis jeg hadde spilt et instrument, så føler jeg at da kan jeg sitte hjemme og spille og spille og spille, men jeg går ikke rundt hjemme og er sånn «Nå skal jeg øve på en liten monolog!» Men det er jo mer bare det at man på en måte... Selvfølgelig når du først får en jobb, jobber hardt, men en veldig stor del av tiden går jo også på å ikke ha jobb. Og da er det jo det med å måle sånn «Ok, hvordan...» Da dro jeg til New York og gikk på en skole og prøver å tilegne meg kunnskap. Møte mennesker, se masse film, lage min egen slags lille utdanning. Gå på audisjons, ikke gi opp selv om du får 1000 no's. Ja. Og det er jo, ja, når man også står der, så er det jo liksom ekstremt sårbart. Og det kan også være veldig, veldig fysisk krevende. At man bare må gi veldig mye av seg selv, da. Og våge det. Og det kan jo være veldig skummelt. Er det noe du har jobbet med på fritiden? Og liksom... Tørre å gi mye av deg selv? Fordi hvis man ikke har gjort det før Og så skal du plutselig gjøre det på en audition Foran fire stykker du aldri har møtt Og som du kanskje ikke skal møte igjen Og så skulle det liksom vrenge sjelen din Du må jo på en måte Forberede deg litt på det Ja, jeg tror liksom Jeg husker sånn Jeg var En ting som jeg på en måte alltid synes er vanskelig Med skuespillere er den der Ja, man kan jo gråte på kommando Så jeg er sånn, nei, I wish, but no. Og jeg husker sånn, jeg tror det var sånn da jeg var liten, så gråt jeg så utrolig mye. Så var jeg sånn, nei, slutt, ferdig. Jeg skal ikke gråte mer. Jeg er tøff. Ingen skal synsyn på meg. Og så føltes det som om jeg var virkelig stengt av tårekanalene mine. Så nå har det heller vært en jobb å prøve å åpne opp det. Sånn at jeg da som skuespiller kan... Vise alt det som kanskje de da publikum i salen som har lukket tåreveiene sine. Da kan hvertfall jeg vise dem, hvis du skjønner at det er noe av det som også er så fint med skuespill, at man kan gå i en kinosal eller se på en serie og få på en måte en opplevelse eller føle seg sett. Så det har jeg jobbet veldig mye med i år. Når jeg følte på den «Soul and Marry» så nå følte jeg at nå har jeg... Nå er jeg ikke avstengt lenger, måtte jeg få si. Det var noe som slapp inn i deg? Ja, ja. Hvordan jobbet du med det da? Jeg tror at det har vært et veldig viktig år for meg, å på en måte bli trygg i meg selv, og en følelse av frihet, men også... gikk til en psykolog og det også var så utrolig gøy fordi jeg gikk til det var sånn det går helt mye med meg og så kom jeg til å være sånn og da hadde jeg begynt å gråte bare fordi man blir helt sånn satt ut av å bli så sett her sitter vi i en podcast men plutselig sitter det noen der som bare sånn ja, hvem er du da? og man bare sånn ja så jeg tror både jobbet Med meg selv å være fri og tørre å ta mer plass. Og også kjenne at det er greit. Jeg kan. Hvis jeg gråter litt, så er det bra. Jeg har vært psykolog, og hun sa at å gråte er vask i hjernen. Ja, jeg vil jo. Jeg vil gråte. Men jeg hadde også sånn som da, jeg hadde helt avstengt. Ja. Helt avstengt. Og så gikk jeg på skuespillutdanning mens jeg gikk hos psykolog. Ja, ja. Og det er jo double trouble. Ja, det er det. Fordi det fleste skuespillutdanning er jo en slags form for terapi. Mm. Og det var jo liksom Etter acting så var det liksom Ekstra hakk med Ja, det var mye selvtransak Ja, det er det Heldigvis hadde jeg psykologen min Men da Nå er det sånn, jeg kan begynne å gråte Når jeg ser en reklame liksom Og så kan det også være litt Ja, men det er fint At man liksom, man har følelsene utenpå kroppen Ja Og vi lærer jo veldig fra... Vi er jo egentlig sånn, de fleste av oss, men så lærer man... Nei, nei, nei, man må oppføre seg. Før, når man var liten, hvis du tok en, så ville du ha en... cookie. Så gikk du og hentet den, og så skrek du liksom hvis du ikke fikk det du ville. Men så sier de sånn, fysj nei, vær stille. Spør pent, spør pent. Så vi liksom lærer jo også på en måte bare møte verden på en måte. Så tror jeg, ja, hvertfall den skuespillerskolen jeg gikk på i New York var jo meisterteknikk. Men da er det sånn her, ok, tilbake til instinktene. Og det tror jeg var veldig bra for meg. Liksom, ja. Man har jo blitt lært hvordan det skal være hele tiden. Og spesielt kvinner skal jo være, eller jenter skal være veldig søte og be om å ikke be om for mye og ikke for lite og ikke være for mye og ikke være... Vise respekt og være ydmyk og takknemm Jeg hørte jo at du sa at jeg var veldig heldig som ikke har opplevd seksuelt opplæring. Det er en helt sinnssyk ting å si. Og det er jo ikke noe som er galt ved deg. Det er jo bare et symptom på hva du har lært. For det er jo helt sinnssykt. Det er jo utrolig heldig om du skulle ha opplevd noe. Ja, faktisk. Du er ikke heldig. Nei, det skal jo være enormt. Men dessverre opplever mange noe, og jeg skjønner at man ikke alltid vil fortelle alt i en podcast. Men man opplever jo ting. Men du sa at du hadde grått mye som barn, og så bestemte deg for å slutte. Hvorfor gråt du mye? Jeg tror bare jeg var veldig lei meg. Jeg var veldig følsomt barn, og Vi flyttet til veldig mye, og det er jo egentlig sånn når jeg ser tilbake på det nå, så er det sånn, oi, jeg elsket det jo, fordi jeg fikk jo bare nytt rom hvert år, og ny familie, og kult liksom. Men jeg tror sikkert også at det var litt vanskelig. Jeg husker at folk syntes på en måte synd på meg, for de skjønner at det var sånn, åh, stakkars lille Thea. Og da tror jeg bare at det kom et punkt hvor jeg var sånn, nei, nei, ikke. Og jeg var så lyd på alle, det var sånn det eneste jeg gjorde var å sitte hjemme og liksom drømme om alle livene jeg ville ha, og da var det jo ikke Instagram og liksom sånne der, det var jo sånne der venner på Facebook som var sånn, en jente som gikk på en annen skole, jeg var sånn, jeg vil ha hennes liv, kjære Gud, please. Og så tror jeg bare kom et punkt hvor jeg var sånn, nei, ingen skal synssymp meg mer, det er vi ferdig med nå. Så bare... Stemte du deg for at det ikke skulle være synd på deg mer? Men ny familie, flyttet du fra familien din? Nei, nei, nei. Det hørtes veldig dramatisk ut. Men jeg hadde jo... Altså, mamma og pappa var ikke kjærester, så da var det på en måte sånn en ny stefar eller stefamor eller på en måte sånne ting. Ja. Og jeg har verdens beste, altså jeg har liksom, jeg har hatt en helt fantastisk oppvekst, men du vet, med noen sånne ting som barn, at man var sånn der, åja. Og jeg bodde jo også på Nordstrand, hvor folk, altså da jeg begynte på Nissen, på videregående, så var jeg sånn, hæ? Hvor andre mennesker også i leilighet? Fordi alle vennene mine bodde jo i svære fine villa, ikke sant? Og Og så var det sånn, det hadde jo ikke jeg. Og for de som ikke er fra Oslo, så er jo Nordstrand et sted hvor folk har mye penger. Og det er svære fine hus, og du bodde kanskje i Blokk? Jeg bodde i en liten kjelleilhet. Det er så sprøtt å være 16 år og være sånn at andre mennesker bor i leilighet. Det må være helt merkelig. Jeg bodde også i blokk i en veldig fin strøk på Oslo Vest. Det er litt sammen med Nordstrand. Da husker jeg at det var noen som var på besøk og var sånn at jeg kan få gulvet. Det er helt sykt! Det kan du. Det går ikke bra med oss, men vi har vann og strøm. Akkurat som oss er det bare litt mindre. Men bodde du mest hos moren din eller faren din? Jeg bodde annerledes. Og de bodde i Oslo begge to? Ja. Jeg byttet bare skole en gang. Jeg tror hvis jeg hadde byttet skole like mange som flyttet, da hadde det nok vært en annen historie. Men nå føler jeg bare sånn, det var jo så bra at man blir tilpassningsdyktig, og man får møte masse mennesker, og blir vant til å liksom, ja. Men hvordan var det for deg å få din egen leilighet? Det var jo veldig fantastisk da, for en måte. Og føltes veldig sånn, oi shit, tenk at jeg... Ja, kan lage mitt eget hjem. Er det noe du har jobbet hardt for, for å få ditt eget hjem, så du har et sted du alltid kan dra til? Ja, det tror jeg er. I hvert fall jeg kjenner på noe sånn som, det siste to årene nesten har jeg nesten ikke vært hjemme. Men jeg vet at når jeg da kommer hjem, så er det liksom, jeg åpner døra, så er det sånn, ah! her er Thea, sånn, det har sykt mye å si. Ja, hvis ikke jeg hadde følt meg enda mer rotløs. Ja. Ja, det skjønner jeg. Det er dritfint lærlighet forresten. Det var veldig kult malt da. Jeg så noen bilder på Instagram. Ja, takk. Men den følelsen du hadde da du var liten, det hørtes litt ut som ensomhet. At når man sitter og ser på hvordan andre har det, og kunne ønske at man heller var de. Er det noe du har brukt i skuespillerjobben din? Helt sikkert. Alt som er meg og som er mine opplevelser og erfaringer er jo også det som kommer ut. Så det tror jeg absolutt. Men jeg er veldig glad for at de jeg da satt på Facebook og skulle ønske at jeg var var på en måte som jeg kjente. Mens jeg tenker nå, selv jeg blir jo helt gal i hodet av de jeg nå sammenligner meg med på Instagram, på en måte. Det var jo veldig mye mer trygt å sammenligne seg med en jente som bor i nabogata og hadde nye øgs enn liksom et mega operert menneske som man skjønner at jeg kan jo aldri se sånn ut, mindre jeg tar masse krep. Du sammenligner deg med andre? Ja. Gjør ikke du? Aldri! Aldri? Det er så rart, fordi det er sånn, jo ja, og så holdt på sånn som du gjorde på Facebook, og sånn, åh, jeg vil ha deres liv, og deres liv, og deres liv. Og så husker jeg det var en jeg hadde funnet fra Tønsberg, som var sånn, hun var dritben, og modell, og reiste jo rundt omkring, og jeg var sånn, herregud, hun var så ben. Og så... ble venn med en jente, og så, hva faen, du har fra Tønsberg, du jobber så mye der, jeg bare, for faen, jeg har sittet og ståket der, og drømt om livet ditt. Det er sykt. Og så har man sånn, herregud, det er jo veldig kul, og sånn, jeg skjønner jo at jeg gjorde det, men det er bare så spesielt nå, og sånn, når man blir kjent med en person, så er det jo ikke sånn at det ikke vil at livet hennes, men du skjønner, det er... Jeg er veldig glad for at jeg har mitt liv. Ja, man vil jo ha det spesielt. Men det er, ja... Jeg lurte på noen ganger følelsen sterkere å skulle sammenligne seg med navånden din som du ser hver dag, som er så nærme. Det er ikke rett og slett. Det er ikke noe... Jeg kan egentlig bli som de. Eller om man sitter og vil være som Bella Hadid. Fordi vi har så utrolig forskjellige forutsetninger for at jeg skal. Det er veldig langt mellom meg og Bella Hadid, så jeg kommer aldri til å bli sånn. Nei, men det er på en måte veldig... For hun, jeg, alltid sier sånn... Nei, men jeg vil jo være som Bella. Så er jeg sånn... Jeg vil jo heller ikke det. Jeg vil jo egentlig ikke det. Jeg vil... Jeg synes jo det er... Fint at man er et naturlig og sunt menneske, men likevel er det noen ting i hjernen min som er sånn, tenk hvis jeg bare... Så var det sånn, ah, no! Men har du møtt Bella Hadid? Nei. For man slutter jo aldri å sammenligne seg. Og er det noen andre enn Bella Hadid du sammenligner deg med? Jeg tror på at jeg ikke har så veldig sånn konkret, men det er mest på en måte sånn med... At man blir sånn med kropp og utseende og sånn. I det siste fikk jeg en del kommentarer om at jeg på en måte la på meg, og at folk har kommentert kroppen min. Og da blir det også så fort sånn der, ja, men det er ikke rart de sier det hvis de vil at det er sånn jeg skal se ut. Og så vet man, oi, men de tar liposeksjon og osempic og har operert trynet sitt. Det er jo også helt utrolig usynt at det er på en måte som er idealet er noe som ikke engang er oppnåelig. Og som jeg heller ikke vil eller står for. Men at man blir sånn, hvis det er sånn dere ser på meg... Og så er man sånn, nei, jeg skal være sterkere enn dette her. Jeg skal ikke lov til å gå inn på meg. Men så gjør du jo det, selvfølgelig, på en måte. Ja, når du får kommentarer på det, så blir man ekstremt bevisst også. Og det er skikkelig dårlig gjort. Det er så dårlig. Man skal bare ikke kommentere kroppen til folk. Enkelt og greit. For det var også sånn, det var en periode hvor jeg da hadde gått ned i mye vekt. Og det var fordi jeg hadde det kjempedårlig. Men da var det sånn, så tynn du har blitt, herregud, så flott. Og da tenker man, ja, sant, det er ikke så dårlig. Da er det sånn jeg ser bra ut når jeg ikke har det bra inni meg. Mens nå som jeg har det helt fantastisk, så blir det plutselig sånn, oi, det var litt... Bare ikke si noe. Du vet ikke hva folk går gjennom, eller hvorfor man ser ut som man gjør, på en måte. Noen ganger kan en sånn kommentar tippe over for andre mennesker. Ja. Det handler ikke bare om store skuespillere eller verdensstjerner og modeller. Hvis du er i juliselskap med familien din. Ja, generelt til alle. Ikke kommentere andre menneskers kopp. Det er trolig sårt å skulle få kommentarer på. Herregud. Men hva gjør det med deg? Det er... Jeg blir ikke... Jeg tror det er min trigger hvis noen hadde sagt sånn her. Du hadde rare ører. Så er jeg sånn, haha, ok. Ok. Jeg liker rørene mine, men fordi akkurat det er så for meg ekstremt sårt og noe jeg på en måte har slitt med alltid, så kjenner man jo sånn at det er ikke noe gøy. Og så må man på en måte prøve å være smart og sterk i hodet sitt og ikke la det, ikke la, altså det er jo som regel, altså da jeg var på Hydra for eksempel, så var det jo Liksom gamle menn som var... Ja, du lignet på Marianne, men hun var mye tynnere enn meg. Ok, hvorfor må du si det? Eller sånn... Ja, du er ikke noen modell, jenta mi, men du lignet på Marianne. Hvorfor skal dere to gamle menn komme her? Det er bare så unnvendig. Oi... Ikke sant? Og da ligger man sånn... Rett før du skal på jobb. Rett før man skal på jobb, liksom. Og bare... Ja, ok, takk for den. Det er det dere ser når dere ser meg, da. Eller er det på en måte... Så da... Da gråter jeg litt da, vet du. Da var det bra jeg hadde åpnet tårekanalen der. Og så blir man også sint. Så har man sånn, ah. Jeg var også på dansegulvet der. Så var det noen av venninne mine som, det var favorittbarn min der, en bitte liten bar, som er sånn et drømmested. Fordi hver kveld hadde de åpent. Spilte alltid ABBA Og du vet sånn Du kan bare alltid gå der Og synge til dancing Og kunne danse Så var det noen venner mine Som liksom danset på gulvet Så var jeg sånn Omg det vil jeg også Og da var det en fyr som bare Oink oink Som jeg var en sånn Feit gris Og så har man sånn Hvorfor skal alle kommentere? Bare la meg være i fred, eller? Fy fader. Og da er du på jobb og jobber sikkert dritlange arbeidsdager og har kjempet så hardt for å komme dit du er. Og så får du kommentarer på det. Helt random folk, på en måte. Men... Fy fader. Det er helt merkelig. Er det stor forskjell på hvordan man snakker om det i USA og i Norge? I skuespillerbransjen? Jeg vet ikke, men jeg tror på en måte at det er jo noe... Man blir jo også veldig bevisst fordi man også ser seg selv på kamera. Jeg tror nok det tar veldig mye plass at det er mange som tenker og sliter fordi man Ja. Plutselig blir det så mye fokus på utsendet ditt. Og nå blir jeg jo kjempenrevd. Hvis jeg fikk kommentarer da jeg filmet det, når serien kommer ut, da kan det hende at jeg også får mange kommentarer på det. Ja, hun er ikke liksom... Bella Hadid, men da får jeg være som et hva? Jeg har levd mitt lykkeligste liv, og jeg har spist mat, og jeg har kost meg, og jeg har drukket alkohol og festet, og vært på ekte lykkelig. Da får det heller være viktigere enn at jeg er syltinn. Det ser riktig ut. Men når du reiser så mye, hvordan har det vært å ha kjærlighetsliv? Det har vært... single i over et år nå, og det har vært det beste året i hele livet. Og jeg tror det passer meg perfekt nettopp, fordi da kan man reise masse uten å på en måte ha dårlig samvittighet, eller å ha... Jeg har vært fullstendig fri, og det har bare... Jeg føler at... Og jeg er jo så veldig glad i å være her. Jeg trives veldig godt alene. Elsker å komme hjem til leiligheten min. Så er det bare meg der. Og så er det jo morsomt. Man møter jo masse forskjellige mennesker på denne jobben. Så det har egentlig passet meg veldig bra å ikke være bunnet til noen. Bare meg selv. Det tror jeg har vært helt sykt viktig. For jeg har på en måte nesten alltid hatt kjæreste. Og så bare skjønne sånn, ah, men jeg er jo... nok, og jeg har det bra og dette er sånn jeg vil leve livet mitt savner du noen gang å ha noen å snakke med eller sånn tekst med? jeg har alltid noen å tekste med nei, men jeg har jo ekstremt mange venner som jeg elsker, og som sagt det er jo, altså, ja møter jo folk her og der har du møtt noen på filmutspilling nå? nei du dekter ikke noen nå? Det er ikke rundt det da. Press deg inn i hjørnet, sorry. Nei, det går ikke. Men er du klar for spørsmålsrunda? Å hjelpes, ja. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spør om. Hvem ser du opp til? Hvem ser jeg opp til? Jeg ser på en måte opp til De skuespillere som jeg føler Eller, og mennesker da, men Ikke sant, som jeg føler sånn De gjør en bra jobb, de er gode i jobben sin Men som også har liksom The good, right values At man ser sånn, ah, du er også et ekte Bra menneske på en måte Og som tør å Stå opp for ting Og si fra Ja Hva er din drømmerolle? Min drømmerolle? Det spørsmålet får jeg så mange ganger. Og jeg har ikke et svar, fordi jeg vet ikke. Jeg føler at jeg håper at hver rolle jeg får, prøver jeg å gjøre til min drømmerolle. Men Marianne var jo absolutt en drøm som kom i oppfyllelse. Men jeg synes jeg har veldig lyst til å gjøre noe. Jeg elsker jo egentlig veldig sånne der arthouse-filmer, og på en måte sånn, du vet, jeg vil jo, altså Paul Thomas Anderson, og Wes Anderson, men jeg har også helt sykt lyst til å gjøre liksom en actionfilm, synes jeg. Fordi jeg er så lite tøff, men jeg har lyst til å måtte liksom... bli jævlig sterk og ha en menn skade i Last Kingdom. Hun er på en måte en psykopatheks, men da var det bare sånn stikke ut øynene på folk, og så så jeg når mennene hadde slåssescener, så var jeg sånn, jeg vil også lære å slåss. Og kjenne at, apropos da, når man snakker om at man sliter med kroppen sin og sånn, og kjenne at den har en en funksjon og en verdi utenfor å se sånn eller sånn ut, men sånn fysisk så klarer jeg ting. Det har jeg også lyst til. Ja, rart. Er du enig at Natt til 17 er en av de beste ungdomsfilmene noensinne? Ja! Ja! Det er jeg faktisk. Var det den første store rollen din? Det er ti år siden. Er det? Ja! Herregud! Ja, det er sykt. Det var en rå film Takk, jeg er skikkelig stolt av den Jeg følte det var sånn friri til Oslo og det var bare så fine bilder på sommeren også og på lyset var det en veldig fin historie og kul Du har veldig varierte roller. Ja, takk. Det er jo ofte, i hvert fall, sånn, jeg har ikke litt erfaring, man får jo ofte søsteren til, eller kjæresten til, men nå har du jo hatt veldig mange andre typer roller også. Ja, jeg føler jeg har vært veldig heldig. Har det vært fordi du har vært aktiv i å velge? Ja, jeg har også på en måte takket nei til en del ting. Det er ikke den veien jeg vil gå, så får man heller prøve å is i magen og tenke at jeg vet karrieren min langsiktig, hva er det jeg vil. Så jeg har på en måte også prøvd å være bevisst på hvilke roller det er man takker til, men som regel er man jo ikke så privilegert nok at man kan ta et valg, fordi man skal betale husleier og liksom. Men ja, jeg har også takket nei til en del ting som jeg kjenner sånn, oop. Smart Hvis du kunne bodd hvor du ville, hvor skulle du vært? New York Ja Vil du tilbake igjen? Ja, altså som sagt, jeg har på en måte alltid vært en sånn drømmer, og da jeg var 13 år, jeg tror ikke, nei, jeg tror jeg var 13, men også kanskje 15, så fikk jeg liksom en gave at mamma og de hadde pusset opp det ene soverommet, eller et soveromm, mitt soveromm, og da kom jeg, så de bygde en sånn seng, og så går den ganske høyt opp, og så på baken av sengen så var det New York Skyline tapet, Og så var det sminkespeil, sånn der Hollywood-sminkespeil. Og jeg levde på det rommet, på fotobooth, og lagde videoer. Takk Gud for at TikTok ikke fantes. Og så på leiligheter i New York, for jeg var sånn, jeg skal flytte dit ned i blatten. Og jeg hadde bare bilder av Marilyn Monroe overalt. Så det var da som var så fint, når jeg da på en måte i fjor var da i New York, og gikk på skuespilleskole, så var jeg sånn... Baby Thea, hadde jeg vært skikkelig stolt og det føler jeg også er sånn det er en følelse man skal følge etter hadde du vært stolt av deg selv nå ja hvordan føles det? skikkelig bra, jeg var helt sånn bare syklet over Brooklyn Bridge hadde vært på en eller annen date herregud, jeg er her dette som jeg hadde drømt om å gå på en acting school på Times Square, som er det verste stedet i hele verden men det var bare så utrolig fin opplevelse hvor ser du for deg at du er om fem år? Jeg er veldig fascinert av de menneskene som har sånn plan. Og femårsplan. Jeg føler at jeg har hele livet mitt hatt en drøm, og det er å bli skuespiller når jeg blir stor. Det er fortsatt drømmen min. Jeg håper jo at jeg er et sted hvor jeg kan bo mellom Norge og New York, og få jobbe med folk som jeg ser opp til, på en måte. Og kanskje også skape mer egne ting. Men jeg klarer på en måte ikke... Jeg vet ikke hva jeg skal... Nå har jeg heldigvis jobb denne høsten, men i januar, hva er det nå? Vi får se hvor jeg er, eller hva jeg gjør. Så fem år er helt sånn... Umulig å si Men så lenge jeg får jobbe med det samme Så er jeg fornøyd Du var jo Jeg nevnte jo introen Du var jo nummer en på IMDB sin Liste Hvordan var det? Det var også en sånn absurd ting Fordi jeg gjorde jo da Læs kring dem, og jeg trodde ikke at noen Kom til å bry seg om den TV-serien Fordi det hadde vært to sesonger Det var flere nordmenn med, men Men så kommer sesong tre på Netflix. Da husker jeg at jeg så det, og så var det sånn, shit, det er jo helt absurd. Og så satt jeg på flyet til LA, fordi jeg skulle spille i en sånn indie-film med Dylan Sprouse ute i ørkenen. Så jeg satt liksom på flyet og var sånn, jeg skal jobbe i USA. Og så sendte pappa melding sånn, ah, du har gått ned ti plasser, men, men. Og så var jeg sånn, ah nei, jeg har gått opp ti plasser, jeg er nummer én. Og så var det sånn, flymodus, fly til LA. Og jeg sånn, what the fuck, dette er Dette er helt absurd. Wow. Så det betyr at du er den skuespilleren i verden folk har søkt mest på på IMDb? Ja. For å finne andre filmer du har vært med i for å se på de? Ja, sikkert at man har sett på en eller annen. Hvem er det, liksom? Så trykket på den. Hva skjedde etter det? Da... Jeg følte at i Norge var det mer sånn... Da ble man mer et navn som folk tenkte på. Og kanskje fikk flere muligheter. Og i USA signerte jeg med et agentbyrå. Som jeg virkelig drømte om å være med. Og... Men de også, fordi jeg ikke fikk på en måte noe jobb de første seks månedene, så bare ga de faen i meg. For da har de Robert Pattinson, hvis du skjønner som han skal ha, og Lille T er fra Norge, så da plutselig så fant jeg ut at sånn, åja, de har heller ikke, jeg har fått tilbud om noen indiefilmer, men de har ikke engang giddet å fortelle det til meg. Fordi de vil jo på en måte bare at du skal gjøre ting de kjenner begge på. Min vei inn hvis jeg skal jobbe mer her, det er ikke at jeg kommer til å få hovedrollen i en gigantisk blockbuster. Det er at jeg kanskje gjør en liten indiefilm, og så kanskje blir man kjent med noen, og så kanskje gjør man noe annet. Så da, etter noen år så gikk jeg fra dem, for det var sånn Ja, ikke sant? Man ble høyp. Jeg hadde bude signert opp et annet byrå som kanskje var mindre, som hadde gitt meg mer oppmerksomhet. Men så blir man helt sånn der, jeg kan være blant disse menneskene. Ja! Og så var det ikke riktig. Og det er det så mange historier om folk som gjør det, at man liksom blir signed av det største byrået, og så hvis det ikke skjer noe mer en gang, så bryr det seg ikke om deg. Å, fy faen. Ja. Det er så mange highs og lows. Ikke lows, for det har jeg jo ikke hatt. Men det er jo sånn, å her, bend av duren. Tenk nå, skal livet forandre seg? Og du får en hel flytur til USA og la den tanken marinere. Ja, det var sånn, oh my god, captain, you have to turn the flag. Turn over, I have to come home. Ja, altså, ja. Jeg føler som hvis det er en ting som jeg på en måte hele tiden mynner meg selv på, og som også er bare et råd og takt til alle, er bare sånn ting tar tid. De sier jo også sånn at hvis du skal liksom to make it in Hollywood, så bruker folk gjennom sitt ti år. Og jeg var der første gang i 2016, og jeg har fortsatt ikke, altså sånn, jeg er selvfølgelig heldig som får jobbe bittet litt her og der, men sånn, hvis det skal skje, så det kan hende, men det er ikke... verdens undergang og det tar tid, tid, tid ja jeg husker du var med i podcasten til Christine Ullebø og da fortalte du at da du var på audition eller du skulle sende self-tape til å spille i Last Kingdom så hadde du tatt self-tapen i bilen for du skulle spille nei det var kanskje en annen rolle ja det var til den HBO-serien du hadde filmet det i bilen fordi det var i bilen det er veldig mange som setter opp Sepp Sepp er jo som en audition og du setter bare opp mobilen og så bare sier du monologen på en måte. Men det var smart å gjøre det i den. Sånne små ting gjør jo sikkert at du blir lagt mer merke til enn andre. Ja, jeg tror det kan komme an på at noen blir sånn, ah gud, too much. Mens at andre er sånn, ah så forfriskende, det var noe annet. Fordi hvordan skal du skille deg ut blant så mange folk? Du vet hvis man får en self-tip så er det sånn 14 sidertekst De kommer til å se 20 sekunder Og så vet de instinktivt Om dette er riktig menneske eller ikke De kommer ikke til å se 7 minutter av Det er sant Herregud Er du single? Ja Hvem er ditt største forbilde? Jeg elsker Liv Ullmann. Hun er liksom... Hun er et stort forbilde. Var det hun du så til da du var yngre? Ja, men da var det først Marilyn Monroe. Og da husker jeg at jeg ble så... Det var veldig rart, for jeg var liksom bare besatt av Marilyn Monroe. Men jeg hadde ikke sett noen av filmene hennes. Men... Men så... Jeg tror jeg oppdaget Liv Ullmann og Ingmar Bergman-filmene og karrieren. Og teater, på en måte. Ja, så Liv Ullmann. Har du noen tips til unge som har lyst til å bli skuespillere? Ja, det er jo på en måte bare... meld deg inn i de castingbyråene som finnes, still opp til ting, om det er en kortfilm på Vesterdals, en reklame, musikkvideo, man vet på en måte aldri hvor man kan møte noen. Jeg vet at natt i 17. så var det fordi jeg hadde gjort en reklame, og han som hadde regissert reklamen skrev manus den natt i 17. Så da de trengte jenter i min alder, så var det sånn, ja, jeg husker en jente fra den reklamefilmen, ta inn henne, så kom jeg inn på audition. Så det er på en måte bare å å være med på det du kan, og hvis du også kan det, skap dine egne ting, liksom. Det skulle jeg ønske at jeg hadde gjort mye mer av, som du sa, sånn at man, ok, i stedet for å sitte rundt og vente på at noen skal velge deg, lag noe selv! Ja. Og så liksom, hvis man kan gå på skole, fordi det finnes så utrolig mange forskjellige, altså alle finner jo sin egen inngang til det, og det er ingen fasit, men det er det som også er så gøy, at sånn, Man blir aldri utlært. Ja. Og masse kurser, og man trenger ikke en treårig utdannelse heller. Ja, ikke det. Kom aldri inn på teaterhøyskolen. Søkte tre ganger. Men at man, ja, det finnes litt små kurser, workshops og ting. Ja, ja. Hvem er det mest kjente som har slidet inn i DM-en din? Jeg vet ikke. Altså, du vet, jeg er så dårlig på sånn der, hvem favoritt og sånn. Ja. Jeg tror det er sikkert noen sånne her fotballspillere, eller noe sånt som jeg ikke engang bryr meg om. Jeg vet ikke hva sport er. Men ja, jeg vet ikke. Har du noen gang datet en kjent person? Ja. Jeg burde hatt forberedt svar på det, men jeg husker ikke. Det er så sykt mange. Nei, det skjønner jeg. Men du har jo mange kjente venner, har jeg sett på Instagram. Du og Christine Froseth er veldig gode venner. Frøset. Hvordan ble dere kjent? Det er faktisk skikkelig hyggelig, fordi hun var jo på en måte supermodell, mens jeg var modell for wow, da jeg var sånn 15. Så det var sånn merke og spikk på. Barn- og ungdomsmerke, liksom, ja. Men så da fulgte vi hverandre på Instagram, for jeg synes hun var så utrolig kul, og så fulgte hun meg også. Og så var vi på en måte bare sånne der faner av hverandre på internett. Og så da den første gangen jeg var i LA, så var hun også i LA før å møte Magenter, for da skulle hun liksom gå for å være modell til skuespiller. Så da møtte vi, og så var det bare sånn love at first sight. Og siden så har hun vært en av mine aller beste venner. Og det er så sykt fint at man måtte ha en person som både forstår Norge og forstår USA og jobber med det samme. Hun er på en måte denne vennen min jeg ser minst, men snakker mest med. Så det er liksom, ja... Her er det ikke så koselig Så det er sykt fint Jeg så en film med henne på Netflix Og da var vi sånn, her er det norsk Det er helt utrolig Har dere jobbet sammen noen gang? Nei Vi har veldig lyst Vi prøver alltid å få det til å skje Vi får se En vakker dag Den siste er til deg, Sofie. Du er en skikkelig god skuespiller. Det var mange hilser. Jeg kunne ikke ta med alle. Tusen takk for alle hilsene. Det var utrolig hyggelig at du hadde lyst til å komme hit. Takk for at jeg fikk komme. Hva er det neste vi ser deg i? Er det Så langt var det igjen? Nei, det er Onskam. Eller Onskapen. Når jeg spiller finlandssvensk. Snakker du svensk? Ja, jeg snakker finlandssvensk. Kan du vise oss litt? Nei! Nope! Du får bare se på TV. Herregud, så kult! Og Happy Day er en film jeg spiller også, som har premiere nå 20. oktober. Hva spiller du der? Da spiller jeg en militær jente, som også er litt støttekontakt for noen på et asylmottak i Nord-Norge. Oi! Ja. Som jeg sa, veldig mange forskjellige roller. Dødskult. Jeg gleder meg veldig til å se. Tusen takk. Og spesielt So Long Marian. Når får vi se det? Neste år en gang. Spennende. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme. Vi heier masse på deg og gleder oss til å se deg i masse nye prosjekter. Takk. Ha det bra. Tusen takk for at du hører på 730-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!