Velkommen til studio! Takk!
Åh, det var skikkelig hyggelig intro. Det er så bra. Det skal være hyggelig å være her. Det er fint å starte med det. Det skal være hyggelig å være her. Det skal være hyggelig å være her. Men første jobben din var på Nasjonalteatret. Ja. Ja, det er sykt. Det er sykt. Og det var i Rokkeulven i 2011. Ja, det stemmer. Imponerende. Det var så gøy.
Og jeg har alltid visst at jeg ville bli skuespiller, men der og da, da vi spilte i Rockerloven, så var det virkelig sånn, ok, this is it for meg på en måte. Det finnes ikke noe bedre. Det er ingenting som får hjertet til å brenne, eller får meg til å bli så engasjert og fascinert, enn å stå på scenen, eller å holde på med skuespill. Du har aldri hatt lyst til å bli noe annet? Nei. Det har ikke vært et tanke, eller et alternativ engang. Så deilig. Jeg har tenkt sånn, nå hvis jeg skulle valgt noe annet, kanskje det hadde vært sånn, hjerneforsker.
Forske på hjernen til seriemordere Det hadde jeg syntes var fett Det er jo egentlig demoniør som skuespiller Ja, det er jo litt hjerneforskning Hvis du skal spille det Inni psykologien, reaksjonsmønstre Ja, herregud, man må jo forstå Personen man skal spille 100% Og da er det jo litt det du driver med Så det henger sammen
Så kult! Jeg har jo, jeg hørte Morten Hegstedt sa i podcasten sin en gang, at han hadde, han har jo jobbet som journalist før, han hadde sagt at det er to mennesker han har intervjuet, som han bare visste at det her kommer til å bli stjerner, og det var Astrid S., og det var Sofia Kjelta. Hahaha!
Det er så koselig Så da er det jo veldig bra at du hadde lyst til å bli skuespiller da Når du har det Det var et skikkelig hyggelig sakthold Takk Morten Og nå har du fått rollen i Delete Me Dette er sesong 2 Og du har jo vært med i sesong 1 også Men nå har den blitt litt større Rollen har tatt mer plass Og da hadde du premiere for noen dager siden Ja, i dag Ja, det er premiere i dag Ja
Herregud, hvordan føles det? Deilig Men også dritskummelt og nervepirrende Men veldig deilig, eller gøy Og jeg er veldig spent på hva folk syns Ja, det skjønner jeg Veldig Men har du sovet i natt?
Ikke så mye. Nei, ikke mye. Så du startet dagen med å være på P4 Morgen Radio, og så var det på teatereskolen, for du har jo fortsatt undervisning, selv om du er stjerne. Ja. Og så er det rett hit. Rett hit. Og skal du gjøre et hva? Vi skal på middag med noen fra produksjonen og crew og via play, så det blir drithyggelig. Shit, det blir drithyggelig.
Nå lever du livet Jeg føler meg som businesswoman i dag Man må ta vare på de dagene som er sånn her Hvor man kan bare føle på lykke og glede Ja, for det er kanskje ikke sånn hver eneste dag Nei, og i hvert fall som skuespiller tror jeg også det er Det kommer til å være et paradigme hvor det står helt stille Og man må vende seg til Fordi også da vi spilte inn Det var på en måte tre måneder
Men bare, det skjedde ting hele tiden. Innspilling fra morgen til kveld. Det var så gøy. Og når jeg kom inn fra innspilling, uansett når tiden var på døgnet, så var det bare, ok, lese, hva skjer egentlig i morgen? Og ja, da kunne jeg jo på en måte hele manset, men jeg måtte jo gå og tenke sånn, ok, ja, det var det vi skulle gjøre i morgen, ja. Og gå og pugge og terpe et neste dag. Og så, når det var ferdig, så var det jo sånn, oi, det var stille, ja.
Det var... Ja, for det er jo veldig sånn stor produksjon, masse folk, du skal forholde deg til alt det, og så er det hjem, så da er det helt stille. Ja, så intenst, men gøy intenst. Intenst på den beste måten.
Også har jeg blitt vant til å være rundt folk hver dag og snakke med folk. Det er så kult å se alle de ulike fagfeltene. Sånn lyd og lys, regi, skript. Alle rollene som skal til for at en scene skal funke. Eller at en serie kan bli lagd i det hele tatt. Og alle som sitter på produksjonskontoret og ordner økonomi. At det er så mange ledd. Og ja, det var skikkelig gøy å bare være en del av det. Herregud.
Herregud, det skjedde. Et ledd av mange ledd. Hvordan var det du begynte? Var du på audition, eller hvordan fikk du vite om rollen? Jeg lagde en pilot sammen med Marie Kristiansen da jeg var 14 år, i 2015. Og da var jeg på audition før den piloten, og så kom jeg videre noen runder, og så fikk jeg telefon fra Marie at det blir meg og en annen jente som heter Milla som skulle gjøre den...
Den piloten Og så gjorde vi den Og så ble ikke det noe av Det skulle være en spillefilm Som ikke fikk penger Og det skjer jo Mange piloter blir laget Og så blir det ikke noe av Ja Og så Jeg føler man kan si Alt du ser på TV Det er toppen av isfjellet Og av alt annet Som på en måte blir laget Men du aldri kjøpt Ja Og det Du kan være dritgod Og det vil fortsatt skje deg Ja, ja Til og med Martin Skarsgård Sliter på å få penger Så det Det er akkurat det Så da Ja
Så lagde vi den piloten, tre dager, kjempegøy. Og så noen år senere, da gikk jeg tredje klasse videregående, da var det, ok, vil du komme på auditionen? Jeg skal lage en ny serie, og jeg vil at du skal komme på auditionen for Sanna. Og hun er da russe queen, og jeg bare, ok, gøy, gøy, gøy. Men så hadde jeg bursdag den dagen.
Da hadde jeg vært på Nell Auditions det året og alltid fått nei. Så jeg var litt sånn, skal jeg bare få enda et avslag? Og få bursdag igjen? Ja, og så var jeg sånn, skal jeg orke det? Men jeg tror de hjalp at jeg hadde bursdag. Når man har bursdag, så har man en spesiell følelse i kroppen.
Eller jeg har det jeg elsker børsta. Så jeg bare dro inn her og tenkte sånn, utenfor, nå skal jeg gi fullstendig faen. Og det er akkurat det Sanna også gjør i hele songen. Hun bare gir så fullstendig faen. Hun er jo ganske ond. Hun er ganske grusom. Men det var veldig gøy å lete i sånn, ok, hvor er min indre russe bitch?
Og det var skikkelig gøy å bare spille ond Uten å trenge å unnskylde det Eller å si de tingene Sanna sier i sesong 1 Og det var skikkelig gøy å bare rope Hore, og så trenger du ikke å være nervøs For oi, hva sa jeg nå? Er det noen som tror at jeg gikk hjemme meg bak rollen? Eller det er jo Sanna som gjør det Ikke Sofia på en måte Og så var sesong 1 ferdig Da var jo jeg i full sorg selvfølgelig Fordi jeg synes det var så gøy Og så var det lockdown Da var jeg på folkehøyskole
Ja, for dere ble, det var vel slutten av innspillingen, var vel, mens det var lockdown? Ja, det var det. Så vi hadde stoppet innspillingen, og så fortsatte det etter lockdown. Eller ikke etter lockdown, men ja, når det begynte å være litt lettere å forholde seg til hverandre, og at det ikke var kvarter på to stykk. Det var det med en periode. Å, shit. Å, det var helt sykt. Og så fikk jeg melding av Marie at Sanna Vol 2 skrev en
Og så var jeg sånn, hva mener du? Og så skrev hun, jeg skriver hele sesong 2 til Sanna. Det var en helt syk melding å få. Da var jeg sånn. Det var bursdag da. Det var bursdag. Ja, nei, det var sesong 1. Ja, ja, ja, men det var bursdag. Ja, det var bursdag. Det var veldig bursdag. Shit. Men hvordan er det å ha en hovedroll i en serie? Du går allerede første året på teater i skolen. Er det noen i klassen som er litt sjalupp?
Jeg tror faktisk ikke det. Eller jeg håper ikke det, eller jeg vet ikke. Fordi vi er jo bare ti stykker i klassen, så vi blir så tette. De er liksom virkelig familien min. Og vi er sånn søsken, hele gjengen. Så jeg unner hvertfall dem alt godt i verden. Og jeg, ja...
Jeg tror de gjør det samme med meg. Det høres ut som skikkelig gode folk. Fantastiske folk. De beste folka jeg noensinne har møtt. Det er hyggelig. Det er skikkelig, ja.
Det er jo en tøff bransje, så det er viktig at man har gode folk rundt seg, og at man unner hverandre ting. Og da er det jo det med at man er et lag, man er et ensemble, og på skolen skal vi være et ensemble i tre år, og jeg kommer ingen vei uten de ni andre. De ni andre er jo en så stor del av min utdannelse, jeg kunne ikke tatt den uten dem, så det er veldig fint å kjenne på.
Man blir jo selvfølgelig irritert på hverandre Og hele den reglene der på en måte Men det ligger sånn Veldig Veldig respekt og kjærlighet Men er det virkelig dine beste venner Hvis du ikke blir litt irritert av og til Man blir jo det Ja, man blir jo litt irritert Det vet jeg i hvert fall mine venner noen gang De trikker ikke å si det en gang Jeg ser det i øynene Kom det inn første gang du søkte på teatereskolen? Eller hvordan var den prosessen for deg?
Ja, jeg søkte rett fra videregående, og så da kom jeg ikke videre, og så søkte jeg fra folkehøyskole, kom ikke videre, og så gikk jeg på Vesterhals i et år, også på skuespillinjen, og da kom jeg videre til andre prøve, og så kom jeg til tredje prøve, og så kom jeg inn da tredje året jeg søkte. Så det var veldig stas.
Da var det litt trist da, for da hadde jeg allerede begynt i en klasse, og prøvde å bygge opp et ensemble med noen andre. Var klassemiljøene veldig forskjellige? Jeg tror det har mye å si om man er 20 stykker eller 10 stykker i en klasse. Det har jo litt innvikning å si, så man blir ikke så tette på hverandre som jeg opplever jeg med klassen nå. Men de er kjempefine folk altså.
For når du er 20 så kan du ikke invitere alle hjem til deg hver kveld, og hvis man er 20 så blir det også mye fortere klikker, og folk skaper sine egne grupper. Da er det vanskelig å bryte gjennom det. Men ja, når man er 10 stykker da er det jo mye lettere å kunne invitere med å finne på ting utenfor. For det er vel sikkert mye sammen utenfor skolen også. Ja, vi har... Nå kom jeg bort i mikrofonen. Det er helt...
rart at man ikke blir lei av hverandre. Og vi er sammen fra 9 til 6 hver dag. Altså, nå snakker jeg bare for meg selv. Det kan være at andre klasser blir dritt lei av meg og aldri vil se meg etter skoletid. Men jeg føler sånn, jeg kan ringe på klasskammeraten min på FaceTime rett etter skolen og være sånn, ah, kan vi bare snakke litt om dette? Eller sånn, har du sett denne? Eller har du sett dette?
Og det er jo på en måte litt familie også. Det blir bare en rutine og vane at man er sammen hele tiden, og da blir man så vant til hverandre. Og jeg føler også at en del av utdannelsen og de tre årene er å tåle trynet på hverandre, hver dag i tre år, fra ni til seks. 100 prosent. Så det er man på en måte veldig innstilt på, og da er det jo mye lettere å...
å forholde seg til hverandre det er sikkert dere som også skal prøve å finne på prosjekt sammen også etterpå da dere og det på skolen ja, jeg håper jo at vi blir sånn livslangt ensemble vi er sånn, vi gjør ingenting uten hverandre å, det har vært skoslut det har vært veldig gøy kanskje jeg skal pitche det inn på neste klassemøte ja, gjør det hva synes du har vært mest utfordrende med å spille denne sesongen av Delete Me?
Kanskje å sette seg inn i tematikken med OnlyFans, sugardating, catfishing, statusjag, ensomhet, utenforskap, og det i en og samme karakter, på en måte. Men samtidig har det vært veldig gøy, og jeg følte meg alltid veldig trygg på sett. Jeg bare har vært sånn, er jeg flink nok til å bære denne historien, eller hvordan kan jeg forvalte denne rollen?
Så det har kanskje vært at jeg har vært mest sånn i selvbevissthetens mørke på en måte. At jeg har tenkt at sånn lurt på sånn, klarer jeg å gjøre dette her? Tenker du på det? Ja, jeg tror det er ting man liksom blir veldig bevisst på. Fordi man byr så mye på seg selv og man
går så inn i materialet, det føles jo så viktig, og det blir jo produsert så mange serier i Norge nå, og i verden at det er jo sånn, det er egentlig ingen som bryr seg om en enda ny serie liksom, men når man er med i det selv så føles det ut som dette er det viktigste i hele livet mitt, og det er jo bra for da jobber man jo på og vil at det skal bli bra
at det koster noe liksom det tror jeg er viktig uansett jeg tror egentlig de fleste skuespillere kan kjenne seg igjen i det at man blir veldig selvbevisst fordi det er en side av deg selv du viser frem som man kanskje ikke viser frem så ofte det er veldig vondt å få den avvist eller selv om regissøren bare vil det beste på filmen at man skal fortelle historien så er man jo redd for at
noen skal si det er ikke bra eller det fungerer ikke det er jo så vondt man blir livredd for det men samtidig så må man igjen bare prøve å gi hjelp i det selvfølgelig det handler jo ikke om deg det er arbeidet og
Man skal jo ha en tilbakemelding fra en regissør, men likevel kan man jo kanskje synes det er litt skummelt med tilbakemeldinger. Ja, det er jo simpelst skummelt. Men jeg tror det er veldig viktig med research-arbeid. Og det følte jeg gjorde, men følte meg fortsatt sånn... Men hva slags research har du gjort?
Jeg har lest to bøker Og den ene er Du skal vite hvem jeg er Og nå husker jeg ikke hvem som har skrevet den Chanel Miller Chanel Miller Chanel Miller var riktig Hun blir voldtatt Og så blir saken innlagt Så hun Hele boken er på en måte Chanel som prøver å finne andre offre Og prøver å få ham dømt
Og du skal vite hvem jeg er, på en måte. Og det synes jeg var gøy. Og så så jeg I May Destroy You på HBO. Og det handler også om en som blir voldtatt. Og så går hun og anmelder det til politiet, for hun tror hun har sett noen bli voldtatt på en klubb. Og så i avhøret så får hun minnet tilbake om at det var hun selv som ble voldtatt. Så det er veldig spennende. Anbefaler den serien. Den er veldig vond, men den er veldig bra også.
Hun er helt rå, hun som spiller hovedrollen. Husker selvfølgelig ikke hva hun heter. Men hun er helt fantastisk. Og så var jeg på en sminkekurs hos Linda Wickman. Og så var jeg på masse, masse YouTube-videoer. Begynte å følge alle reality-deltagere som noensinne har vært. Ja, for dere har jo veldig forskjellig stil, Sanna og du. Og da ville du gå litt inn i den og ha det liksom som en... Lær det som en rutine, at ikke det...
Ja, og så så jeg at det ble en trend i at reality-profiler lagde seg OnlyFans rett etter de hadde vært med i en reality-serie. Og det synes jeg var spennende, fordi da betyr jo det at de bruker OnlyFans som et springbrett for å tjene penger for å leve en type livsstil. Sånn som Sanna da, hun vil jo kjøpe dyre ting, lage YouTube-videoer og sånn, hun vil bli influencer. Men samtidig er jo den store, store drømmen til Sanna å starte sitt eget sminkemerke.
og bli helt glosier eller nå kommer jeg ikke på noen andre sminkemerker slayer beauty med Emma Eilingsen for eksempel det er drømmen hennes så bruker hun da Onlyfans det går i trått med den youtube kanalen hennes bruker da Onlyfans som et springbrett for noe mer for det har jeg sett mange gjøre og vi har jo mange gjester som også har gjort det her og det er jo
Jeg spurte hva for dere med spørsmål er om, og da er det folk som ser opp til de som også vil starte OnlyFans, som også vil leve sånn. Og da var Karoline Nittere her for eksempel og sa, det der skal du tenke deg godt om før du gjør. Fordi alt er ute for alltid, og det blir spredt, og det er ikke noen vei tilbake, eller sånn. Hun har jo vært på TV, og har vært naken på TV, men bare det er lettere for meg enn...
og det er, jeg har valgt dette men ja, og det er noe med det det er på en måte statusjager på sosiale medier også, at det er på en måte en litt sånn it-girl-konkurranse og alle vil på en måte på TikTok, alle har de samme produktene alle har håret sitt helt likt, og alle vil på en måte være se helt like ut men være så unike i det og at og
det å se det, og liksom vite at sånn, åja, men de kan dra på ferie liksom en gang i måneden dit og dit, og de kan kjøpe seg de fine treningsklærne, eller de dyre veskene. Og sitte foran på flyet. Ja, og så opplever jeg jo når jeg har pratet med veninner om OnlyFans før, eller da det kom, en gang det kom, så var holdningen litt sånn
Ja, men det er null stress. Det er jo ingen som ser at det er meg hvis jeg bare sender bilder av puppene mine, eller ingen som ser at det er meg hvis jeg sender en video av tissen min. Men i det researcharbeidet Marie Kristiansen, som jeg selv har gjort, snakket jo med, for det er tatt ut fra en ekte historie, som også er en scene i serien, hvor Sanna får en melding hvor det står du får 1000 kroner sekunde for å filme en video av tissen din.
hvor Sanna tar telefonen ned, gjør dette, og du ser bare sånn, hun er jo ikke med i det hele tatt, men hun trenger de pengene. Fordi, ja, nå må se, ser jeg det. Det var bra tid. Men da, selv om man ikke ser ansiktet hennes, så hadde
Hun jenta som Marie hadde snakket med, har sagt at det føltes likevel som et overtramp at jeg trokte over mine egne grenser. Og Sanne har ikke satt grenser for seg selv da hun startet Rånifans. Hun har den litt sånn tilgjengelige, normaliserte holdningen til dem. Er du ikke nysgjerrig på hvor mye du har verdt? Hvor mye folk er villige til å betale? Og en annen faktor tror jeg er oppmerksomheten du får.
Fordi man får jo Helt eufori Av å få likes på Instagram Eller å legge ut ting og be real Hva man gjør hver dag Man blir så sykt bevisst Det er jo forsker på avgjengskapene Du får samme high som du får av drugs Og andre ting Av likes og views på TikTok og
Og da kan du tenke deg på OnlyFans Da så er det jo 100 ganger mer Du kan måle ditt penger En fysisk ting på en måte Som kan gi deg et helt annet liv Ja, for det var også interessant Fordi da hadde Marie snakket med noen som sa Nei, men jeg gjør det ikke for penger Jeg gjør det for oppmerksomheten Jeg gjør det for det avhengighetsskapet Og også selvfølgelig pengene Som blir en mega bonus Men nå, hva koster det egentlig?
Fordi alt har jo sin pris. Ja, det er superspennende. Ja, det er veldig spennende tematikk. Ja, jeg skjønner så sykt hvorfor folk gjør det. At det er tiltalende. Og spesielt under lockdown så var det jo veldig mange som ikke hadde penger. I hvert fall nå, når alt har blitt så mye dyrere, og strømmen har gått opp, og pengene har ikke vært like mye som det var før. Ja, det blir jo veldig tilgjengelig på en måte. Men jeg tror jeg aldri kunne...
Altså, jeg dømmer ingen på noen som helst måte, men jeg tror at for meg hadde det føltes grensoverskridende, og at jeg ikke hadde visst helt hvordan jeg skulle sette ned foten, eller fordi man er så i kontroll over sin egen kropp, men plutselig så får du tilbudet en pengesum, og så
Er det det du har? Ja, jeg vet ikke. Jeg synes det er så vanskelig å snakke om det også. For det er ikke en sort-hvit debatt, det er en debatt med så mange nyanser, og det løser problemer ved at kvinner og menn som har vært i pornobransjen, de kan heller bruke OnlyFans, og da ha full kontroll over hva de gjør. Og ha i skapet sin egen seksualitet og tjene sine egne penger på. Samtidig som hvem som helst kan opprette en OnlyFans-konto, og som ikke er...
klare over hva de begir seg ut på. Så Sanna er jo et eksempel på at hun er overhodet ikke klare over hva hun begir seg ut på, før hun avner i et slags spindelive av dårlige opplevelser. Jeg synes det virkelig skummelt å ikke vite hvem som ser på også. Jeg ser sånn TikTok storytime, hvor folk er sånn, hvordan jeg fant ut at faren min følger meg på OnlyFans. Det er bare sånn, nå har du bare oppsummert alt som er kalt på verden. Og da bare...
Det er sykt Det bare høres helt forferdelig ut Jeg tror det er viktig at Det aldri er for sent å endre På grensene sine Det er aldri for sent å Ok, men det var ikke noe for meg Å nei, jeg ville ikke det overhodet Det hadde gått over min grønse Å finne ut av det tror jeg er viktig Så det er mange som lurer på Hva som er likheten mellom deg og Sanne Ja
Åh, jeg føler at Sanna og jeg er veldig forskjellige, men det er jo jeg som spiller Sanna, så noe av meg er jo i Sanna, og noe av Sanna er jo i meg. Samtidig så er hun jo en skrevet karakter i situasjoner jeg tror og håper jeg aldri ville vært i.
Det er jo sant, dere har jo veldig forskjellige utgangspunkt fra barspenn og kjenner jo ikke deg fra før. Det høres ut som dere har ganske forskjellige utgangspunkt. Forskjellige måter å se verden på. Jeg kjenner meg igjen, eller jeg er kanskje lik Sanna på det, med... Hvordan skal jeg forklare dette? Hvordan skal jeg si dette? Bare finn over det.
Jeg vet ikke om det går inn i sanna, eller om det er mer i tematikken i serien, men bare det å vite hva alle gjør hele tiden, for du blir så bevisst på om du er invitert et sted eller ikke. Det tror jeg kan være veldig vondt, og det tror jeg kan få folk til å føle seg
mer alene enn de trenger å føle seg og det blir så åpenbart hvem som er gjeng og hvem som er kule og hvem som ikke er kule og det tror jeg kan være ødeleggende og skadende og det er jo der i summen av dette og at Sanna har jo ingen jeg har jo veldig mange trygge folk rundt meg men Sanna har ingen og i det da så klarer ikke hun å skille eller da blir hun veldig destruktiv
Nå svarte jeg ikke på spørsmålet ditt Helt sant, hva var jeg? Jeg føler at du er ikke så destruktiv Nei, men kan du kjenne meg igjen At man sitter hjemme og egentlig har det veldig bra Og så ser jeg på mobilen Og så ser jeg at noen er der Og så hadde jeg egentlig lyst til å være hjemme Men da ble jeg sånn, hei, jeg var ikke invitert Det føles som om det ikke er ditt valg Det føles som om det ikke er ditt valg at du har blitt hjemme Det føles som om du, oi, jeg ble ikke invitert Ja, jeg er hjemme for jeg har ikke noen å henge med på Omtrent, og så kunne jeg sikkert bare spurt Om å være med, eller
Ja, og det kjennes så sårt ut. Ja, det blir det. Oftest når man er med på de tingene andre ser på mobilen, så har det jo bare blitt en tilfeldig ting. Og i hvert fall i lockdown følte jeg det ble så tydelig. Når man bare fikk være ti stykk, så var det sånn, nei, sorry, vi kan bare være ti eller tjue. Og så, ok, hvem er dine ti nærmeste? Eller hvem er dine tjue? Er jeg ikke i den radaren en gang? Ja! Ikke minn meg på det! Nei, nei, nei!
Jeg bodde alene. Men jo, du sa ikke hva som var likhetene. Ja, det ble så vanskelig.
Å svare på? At du kjenner deg igjen i den følelsen? Ja, jeg kjenner meg igjen i den følelsen. Det er også en scene hvor en venninne, eller hun som bor med Sanna, skal flytte ut, og hun sier liksom, ja hun inviterer henne ikke mer videre når hun skal videre åpenbart liksom. Og det kan jeg ha så stor forståelse for at det er simpelvont. Også det med å
miste kontakten med folk eller de type tingene der som hun har gjort, miste kontakten med folk men samtidig så føler jeg det er jo helt ulike situasjoner, så jeg kjenner meg bare igjen i liksom følelsen, men ikke samme setting hvis du skjønner hva jeg mener med det ja, ja, ja, men det er
Sanna er jo liksom basert på et menneske. Eller sånn. Hun har jo de samme følelsene. Det er sånn det blir skrevet i anmeldelsene. Sanna er en grunnperson og hun er litt vanskelig å like. Og det har jo ikke jeg tenkt på. Fordi jeg har jo... Når man skal spille henne så kan jeg jo ikke tenke at hun er en sånn grunnkarakter. Jeg må jo liksom...
Ja, nå finner jeg en skuespråk av forsvarekompleks. Jeg synes det er så mye nyanser og så mange forsvarsmekanismer, og så mye, jeg er kjempeusikker liksom. Men de anmeldelsene jeg har lest, har det stått at du var en stor grunn til å se serien. Eller du var grunn til å se serien. Veldig koselig. Ja, du har fått strålende anmeldelser. Ja, det har jeg vel gjort.
Men det å få sånne type karakterer sympatiske har jo alltid vært vanskelig. Fra man skriver de til man spiller de inn og regi og skuespill skal jobbe sammen til man skal klippe. Og det kan jo være så mange faktorer til at noen sier det. Og så kan det være fordommende til anmelderen også. Ja, det kan absolutt være det. Det er jo en type jente som ofte blir dømt.
Har du sett en serie om Camo som går på NRK? Nei, det har jeg ikke sett enda, men den ser skikkelig kul ut. Ja, der er det en jente som er influencer, som blir, hun er også en litt sånn type jente, litt sånn samme, de faller kanskje litt i samme bås. Og hun blir veldig god venninne med en, som også heter Camilla da, med danssyndrom. Og da sier hun som har skrevet serien at det er veldig interessant, fordi
Folk med danssyndrom og influensere har folk mye fordomme mot. Ja. Ja, det er sant. Det må se den. Ja, man opplever å bli dømt. Ja.
og det, man blir det samtidig som jeg opplever det som ganske normalisert det Sanna føler på som i forhold til liksom, åh, men jeg vil ha dyreklær, jeg vil ha dyrting jeg vil liksom, at den kulturen der det status jeg, og den type det luksuslivet hun har lyst til å leve
Det føler jeg ganske sånn Det føler jeg veldig mange av mine veninner Og jeg kan se det på sånn Åh, jeg kan ikke bare ta et fly Og legge meg på den franske riveren Og få en drink i hånda liksom Det er flere av gjestene som har vært her Som har sagt at de jobber hardt Fordi de har flytt first class en gang Eller business en gang Og da skal de aldri tilbake bak stivlia For det bare har vært så digg
Det kan jeg forstå. Men hva slags ting er det du drømmer om å ha? Materialistiske ting? Materialistiske ting. Det er liket med Sanna. Jeg har lyst til å kjøpe en sånn elvesk. Kjøpe heter det. Jeg kan ikke ta feil på de kjølydene. Da blir norsklæreren min syns. Hahaha.
Hvor du kjøpte norsklæreren din? Åh, jeg tror det. Hvis hun hører på. Men jeg har lyst til å kjøpe meg en Chanel-veske for mine egne penger. Eller å tjene penger til å kjøpe en Chanel-veske.
Og det har jo Sanna, jeg elsker Sanna Elfyn også. Så der er vi like. Og hun tjener sine egne penger. Hun tjener sine egne penger, bare at jeg ønsker å tjene penger på en litt annen måte. Ta litt lengre tid. Ja, for det blir raske penger med vanlige fans, hvis man gjør det stort. Var det noe du syntes var vanskeligere nå i sesong 2 enn sesong 1? Ja...
Du svarte litt på at du ble litt mer selvbevisst. Ja, kanskje litt mer selvbevisst. Fordi i sesongen så hadde jeg en liten birolle. Og i sesong to så var det snakk om en hovedrolle. Og da følte jeg på masse ansvar. Men nå var det masse glede og det var kjempegøy. Nå glemte jeg selvfølgelig spørsmålet. Det var noe vanskeligere. Ja, det var noe vanskeligere. Ja, det er jo igjen dette med tematikken. Dette å skulle fortelle historien. Det var kanskje liksom...
Og så er det mye mer utfordrende scener enn det sesong 1-sene hadde, for min del. Men samtidig så følte jeg meg godt forberedt på de scenene, og hadde gjort research og lest manus hundre ganger, og hatt møte med intimitetskoordinator, og ble godt kjent med Erik Enge som jeg spiller med. Og så spilte vi de intime scenene litt sånn ute i innspringsperioden. Så alt føltes egentlig. Det var ikke noe som føltes sånn
Men samtidig føles det også hver tagning. For jeg var sånn, jeg må levere. Jeg har så lyst til å levere, liksom. Men det vet vi jo at du har klart. Når man tenker også, det her skal bli dritbra, så er det også litt skummelt. Ja, jeg prøvde å sette fokuset veldig utenfor meg selv da jeg spilte i din. Å være sånn, ok, Sanna går gjennom dette, hun opplever dette. Det er ikke Sofia som gjør noen av disse tingene. Og det er alt veldig...
Det jeg synes var mest utfordrende var den sushi-brett-scenen hvor jeg ligger som sushi-plate. Ikke fordi jeg måtte ligge der, for det føltes veldig trygt og fint, og det var veldig gøy å låne på et bad og bli dandert med sushi. Det var hyggelig nesten. Men den hele situasjonen, og at det er tatt ut fra...
virkelig historie. Og en exit-referans også. Litt brukt som et menneskelig sushi-brett. Bare det i seg selv følte jeg var at Sanna ble så objektifisert, eller hun var på en måte et bord i den scenen. Og det synes jeg var jævlig å tenke på. Så det var kanskje det som var sånn, åh, tenk om folk hadde ligget her og gjort dette. Og at jeg synes det var skikkelig...
Ja, forferdelig. Jeg synes det er så fint at det er hovedrollen som gjør det også. Fordi jeg har jo sett den scenen på en måte i entourage, eller i sånn veldig maskul, sånn Californication, litt sånn kule guttaserier, der det alltid er nakne damer på restaurantene som har sånn body paint og liksom...
De har bare støy i bakgrunnen for å illustrere hvor maskulint og kult det er. Men du får aldri se hvordan en jente egentlig har det. Og nå får man jo se det. Dette her er ikke gøy. Nei, det er ikke gøy. Det er jo menn som gjør det her. Og i Squid Game også, på slutten der, når de damene som har full on body paint, og bare de er sånn stoler og bo,
Hvem er de jentene? Hva er det de drømmer om? Hva tenker de når de ligger der? Det er kjempeinteressant og grusomt. Det var kanskje det man synes var mest utfordrende. Man tenker jo nesten ikke på de som mennesker en gang, for det er bare brukt som et bord. Det blir jo ikke materialet, et objekt på en måte. Du må jo ha kjent det veldig på da, når man har spilt i den. Ja, det gjorde jeg. Ja.
Er det noe du har tatt med av Sanna inn i ditt vanlige liv? Nei, men jeg har hørt veldig mye på spillisten jeg lagde til Sanna. Før innspring lagde jeg en spilliste på Spotify. Hun har kul musikk. Det var gøy. Og Doja Cat. Åja! Det er kult. Jeg er veldig Sanna, men nå hører jeg mye på Doja Cat.
Jeg elsker det. Ja, for moren din, Pia Kjelta, hun var jo like gammel som deg da hun gikk på teaterskolen. Da hun var gravid med deg. Er ikke det sykt å tenke på? Var det i første klasse? Gikk hun i første? Ja, hun fikk vite at hun kom inn på teaterskolen, og så da visste hun at hun var gravid med meg. Eller akkurat fått vite at hun var gravid.
Så da gikk hun første halvåret, og så tok hun permisjon i to år, og så begynte jeg i barnehagen på Grunløka, og så gikk hun på teaterhøyskolen samtidig. Så jeg er liksom tasset rundt der, og da mamma gikk i andre klasse og lagde sommerteatret, så var jeg med bak der. Jeg hadde et sånt speil som de brukte som rekvisitt i sommerteatret. Og det speilet finnes ikke nå, for det ble knust på en forestilling.
Men jeg husker det så godt, og da var jeg liksom, jeg feiret fem årsdager min der, sammen med en kompis av meg som også hadde mamma som gikk på teater i skolen. Så vi færret, vi gikk sammen barnehage og færret fem årsdager vår på skolen. Og da var Svein Roger Karlsen, var kaptein Sabeltan, Jakob Oftebro var en jordklode, og hadde sånn der jordklode godteriakt.
Så jeg har så gode minner. Det er rart å tenke på nå, for hvis noen i klassen min hadde hatt en baby nå, så hadde det jo blitt sånn klassebabyen. Så det er rart å tenke på at jeg var den klassebabyen. Er ikke det sykt å tenke på? Det er sykt, men nå føles det veldig riktig.
På en måte. Ja, ja, ja. Du har jo på en måte gått på teatreskolen før. Så det tar første halvåret om igjen. Bare at nå er du ikke inne i magen. Nå er jeg utenfor. Herregud, er ikke det sykt å tenke på? Det er sykt. Jeg synes det høres ut som det er så mening bak alt. Ja, det føles veldig som en sånn sirkel nær sluttet, liksom. Ja, herregud. Begge foreldrene dine er jo skuespillere. Har det alltid vært en sånn ting at du kom til å bli det? Nei.
Eller var det først da du hadde rollen på hovedscenen på Nasjonalteateret? Jeg tror jeg alltid har villet det. Jeg tror jeg har alltid ligget at det ikke har vært noe annet alternativ for meg. Og så spilte jeg jo Rock'n'Roll, og da ble det veldig tydelig. Og da var jeg jo 10 og 11 år da jeg gjorde det. Men før det også har det bare vært sånn, jeg skal bli skuespiller.
Og det skal jeg få til. Og det tror jeg er mye på grunn av mamma og pappa, at fascinasjonen min for det yrket har kommet av at de har vært i det, og at jeg har vært så fascinert av å være med de på jobb, se hva de gjør, og vært så sykt stolt, og sett på en måte alle leddene rundt, som jeg snakket litt om i stad, at sånn
Det er så mange ledd for at en teaterforestilling kan være i det hele tatt, eller en innspilling kan være. Så mange som jobber rundt og har fått veldig respekt for alle typer fagfeltene innenfor det. At det ikke bare er skuespilleren foran dette kameraet, men det er virkelig et lag, det er et team, og den teamfølelsen og den ansamlefølelsen
Det er jo det man, og det å nørde faget, og lure hele tiden på hva skjer her, og denne historien, og lage det med folk rundt hele tiden. Så det er veldig gøy. Dere ser helt fantastisk ut. Ja, jeg synes det er så fantastisk. Har dere snakket mye fag hjemme?
Ikke så mye faktisk. Jeg har veldig nært forhold til foreldrene mine, så vi snakker om absolutt alt. Og vi snakker om fag også. Og vi ringer de hver dag, selv om jeg flyttet hjemmefra. Litt trist at jeg flyttet hjemmefra faktisk. Jeg har ikke lyst til å flytte hjemme igjen. Hvorfor har jeg flyttet deg ut? Jeg vet ikke. Åh, det sa jeg aldri jeg da jeg flyttet hjemmefra. Mamma var sånn, takk Gud for at du var her. Det var bare sånn...
Jeg har jo fire småsøsken også. Så mamma har fått to tvillinger på siv år, og pappa har fått to nye barn, som er brødrene mine, på 11 og 9. Så det er så koselig. Åh.
Så du er store søster? Jeg er mega store søster. Det er gorsomt da. Det er et fotballlag som søster. Men de er veldig heldige som har deg som store søster, at du virker som du er. Veldig god søster. Håper jeg sitter pris på meg. Ja, det må du. Men har de hjulpet deg noe med forberedelse til roller noen gang, eller
Både ja og nei på en måte Jeg føler jeg hjelper meg og pappa med deres prøvefilminger Og de hjelper meg med mine Og det er en veldig naturlig del Og man får jo selvfølgelig råd Men jeg føler ikke at jeg får noe mer eller mindre råd Enn noen andre hadde fått på en måte Fordi det er så naturlig at vi bare snakker om alt hele tiden Så da snakker vi om det Men det er ikke sånn at jeg setter meg ned og sier Hva betyr dette? Svar på alle spørsmål Gi meg alle svar Og det er det så kult med det yrket At det finnes ikke noen fasit
I enhver tekst kan det gjøres på en million forskjellige måter, og det er jo det som er gøy med nå, hva slags valg man tar i en tekst. Så da kan vi snakke litt om sånn, å da blir det gøy hvis det blir sånn eller sånn, eller de tingene der. Ja, hva slags rolle drømmer du om?
Det føles som et teit spørsmål om å stille skuespillere. Men ja, er det noen saler du har tenkt på som, å Gud, jeg kunne elsket det jeg gjorde? Ja, ok, har du sett The White Lotus? Ja. Ok, sesong 1, han, kjæresten som jeg aldri husker hva heter, som blir dritsur for han ikke får pineapple sweeten. Han er fantastisk!
Den motstanden han har At han ikke kan Han klarer ikke Når han manager Som har seg et fantastisk råd Det går oppi Han må opp og ta det Han klarer ikke la være Og det der Hva er det som skjer inni han Som gjør at han Han må opp av den stolen Han må Han klarer ikke Han blir helt intenst Åh, men det er så spennende Og det hadde vært
så gøy i en litt sånn hissig, men han kan ikke noe for det. Du ser liksom i øynene hans. Det er ikke et valg han tar nå, jeg er sint. Han klarer ikke å ikke ta det.
Han hører ikke etter hva kjæresten sier en gang, eller nye kona. For han bare sånn, ok, men nå går han forbi. Jeg må bare fikse det, liksom. Han må til og med få moren sin ned for å fikse det for han. Ja, og bare tryne han sånn, moren kommer. Hvorfor nøy den er med det? Og det er helt fantastisk. Det er helt fantastisk. Å, man kan jo ha en superbra svar. Det var veldig morsomt. Ja, og jeg har to til. Jeg har. Jeg har. Bring it. Titanic Rose.
Ja... Eller litt særlig svar, men også bare sånn
For en rolle Åh, elsker Kate Winslet Elsker Kate Winslet Den hadde hun gjort kjempefin Den var så gøy Og Book of Mormon Sender ut en musikale Ja Da Altså Elder Price Ja For han er så glad kristen Og god Og det er så gøy Han har Sånn veldig sånn naivt Forhold til livet Og bare er sånn At han bare ser på Han velger positiv vei Alt det Ja Og det er veldig Og veldig gøy Og veldig inspirerende også At han klarer det
Men det virker som en veldig angstempende måte å leve på. Du baserer det beste i alle da. Ja, du snakket jo litt om det da. At du har veldig nært forhold til familien din. At man har jo sett dere på linnmo og sånn. Og da du og moren din, det virker som om dere har kjempetett bånd. Hun er min beste venn. Hun er min beste venn. Hun og mormor.
Mormor er i Oslo nå, og hun er det beste mennesket som finnes. Og jeg er så... Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma og mormor. Og pappa selvfølgelig, og Stefan min også. Jeg har bare sånn flust av gode folk rundt meg, så det er jeg veldig takknemlig for. Har dere alltid hatt en så nært bond? Ja.
Altid Hvordan gjør man det da? Det som jeg kan huske som gjorde skikkelig inntrykk på meg Da jeg var liten Var at jeg husker at jeg ikke ville fortelle mamma noe Og så sa hun sånn Da var jeg kanskje 6-7 år Og da sa hun bare sånn Du forteller moren din alt Det gjorde jeg til mormor alltid Og da var jeg bare sånn, ok Og jeg har bare gjort det siden Jeg har fortalt alt Absolutt alt Ja
snakker du om sex og alt? ikke kleid? så fint det er veldig deilig det går i grafiske detaljer det er sjeldent man gjør det med veninner ja, det er sant
Det er faktisk sant. Jeg snakker med henne på telefonen hver dag, og tekster med mormor hver dag nesten, og snakker med pappa veldig mye. Så det er superhyggelig. Det må man føle seg helt fantastisk. Veldig, veldig. Det er derfor jeg vil flytte hjem igjen, for det er så stresset å snakke på telefonen. Jeg ville bare se det. Er det sant? Jeg har skikkelig lyst til å flytte hjem igjen.
Hvor gøy har det kommet fram nå? Ja, Sanna hun ville vel ikke gjort det. Hun har jo ikke noen kontakt med sine foreldre. Nei. Det er kanskje derfor dere også er litt forskjellige. Dere har veldig forskjellige utgangspunkt. Du har vokst opp i et veldig trygt hjem hvor du har veldig nært forhold til familien din. Og hvis hun ikke har kontakt med deg engang så er det vanskelig å vite hvordan kompasset ditt skal være. Kanskje? Og jeg føler sånn
Jeg har jo også veninner som ikke har noe særlig kontakt med foreldrene sine, og det er så synd fordi foreldre flest er jo dritkule. Man må liksom bare begynne et sted, begynne å dele noe, og så kanskje kommer det mer, og kanskje kan man få bedre forhold hvis man vil det da. Det er jo sikkert man, eller noen vil sikkert ikke det på grunn av, det er sikkert gode grunner til det. Og andre vet kanskje ikke hvordan man skal gjøre det. Ja, kan du fortelle om noe sykt gøy du har gjort, eller noe som du synes var kjempeflaut?
og da kommer det nesten alltid en historie tilbake og så kan man jo bygge på det kanskje. Mor min hadde sagt ikke gjør det igjen da Hvorfor gjør du det da? Hvorfor gjør du det da?
Ja, nei. Prøvde jeg på noen bondinger. Jeg fikk noen råd, og Sofia kjelta. Jeg gleder meg til at vi får masse meldinger om folk som har prøvd det, og fått gode forhold til foreldrene sine. Det kan være det var skikkelig naivt råd, at folk er sånn, det fikk vi ikke. Jeg synes det hørtes fint ut, ja. I stedet for å bare si man skal snakke sammen. Ja, bare dele noe. Bjuda på først.
Men det er jo den enkleste måten å bli kjent på folk på, er jo å begynne å dele. Eller hate samme fiender. Ja, hundre prosent. Jeg har fått så mange meniner for å hate samme person. Er det noen skuespillere du ser opp til? Ja. Kate Winslet. Kate Winslet. Og mamma og pappa selvfølgelig. De ser veldig opp til. Jeg har veldig lyst til å jobbe med de. Det har vært så gøy. Gjorde du ikke det på rockjulmen? Jo, da var jo mamma kylling. Det hadde jeg nesten glemt.
Mamma og Anne-Marit Jakobsen delte i rolle som kylling Og så var vi tre lag barn Så det var veldig gøy Men mer av det da Da var ikke faren med Men jeg og pappa var jo Var med i rådebank samtidig Men vi fikk jo ikke imot hverandre Men det hadde vært gøy å ha dere tre I en samme Det hadde vært så gøy Og jeg ser opp til Josefine Børneburs Er det det heter? Josefine Børneburs Er det riktig måte å si det på?
Jeg vet ikke. Josefine Børneburs, som er svensk, og hun skriver, resisjerer og spiller selv.
Ja, og det synes jeg er rått. Elsker meg, eller elsker meg på Viaplay, er verdens beste serie. Jeg elsker den så mye. Den har alt. Den har mørke, den har humor, den har kjærlighet, den har død. Det er en fantastisk serie, og det synes jeg er så inspirerende at hun har skrevet det selv, spillet det selv, og hatt litt regi også. Jeg vet ikke om hun har hatt full regi eller litt regi.
Og igjen da, Phoebe Waller-Bridge, sikkert også veldig sånn, veldig mainstream flink pikis var, men hun er så kul, og at hun bare sånn, det går litt trått med skuespillkarrieren. Jeg skriver en monolog, setter den opp, blir da oppdaget, og bare lager flybagg.
Jeg sa, I fucking love it. Og så synes jeg det er så kult, for man ser så mange sånne elementer hun har tatt fra scenen inn i serien, som er skikkelig fett. Man bare, men dette var jo veldig spesielt. Så da jeg egentlig skrev til scenen, så var jeg sånn, det er jo derfor. Ja.
She knows Whatsapp Og Zendaya Zendaya er fantastisk euforia Du har sikkert sett euforia Ja, det har sikkert også vært i research Ja, litt Veldig grei Hun er dritflink Er du klar for en spørsmålsrunde? Ja Kan du vise tatueringen din og historien bak? Hva?
Ja. Det kan jeg gjøre. Det er kjempefløyt. Det er veldig fløyt. Det er kjempefløyt. Det er... Vet du hva jeg gruer meg til å si? Det står bonkers. Bonkers? Og det er navnet på russebussen jeg var på. Er det sant? Ja, det er sant. Og det er så gøy når du bare sa drar det i løpet. Bonkers. Altså jeg dø jo inni meg av skam. Men jeg var...
18 år, var på ferie med russebussen. Og vi dro til en feriested som veldig mange russebusser pleier å dra til. Vi dro samtidig med alle fra Oslo og Bærum. Det var helt kaos. Det er gøy å oppleve det. Har jeg gjort det på en måte? Jeg er så glad i deg som stiller det spørsmålet. Det var så gøy. Ja.
Ja, det er jo med i Delete Me, så viser jeg jo tatoveringen. Fordi Marie elsket den. Jeg tror jeg viste det helt random en dag. Skal jeg si det for gøy? Jeg ler av lykke, det er bare kjempegøy. Den er ikke synlig. Jeg synes det er så fett med folk som har tatoveringer. Det er dritfett, men jeg tror jeg hadde bare angret så mye.
Jeg tror aldri kunne hatt noe sånn permanent på kroppen, for jeg har angret, og jeg angrer jo, men den syns jeg heller ikke, jeg ser den ikke. Jeg har sittet og snakket med deg nå i en time og sett på munnen din liksom, og jeg har ikke fått det med meg, så det... Men det er jo tidens morsomste party triks da. Ja, det er veldig gøy. Men det som var gøy var at vi, da var det sånn dekkslipp og sånn, hvor man skulle slippe navnet på russebussen, det var jo da bonkers. Ingen visste at jeg hadde tatt den, bortsett fra en. Jeg elsker deg! Jeg elsker deg!
At jeg hadde gjort det, og det var på en sånn, nå høres det ut som en fyllevrak, men det var 18 år på russetur. Håper alle har vært på en liten fylletur en gang i blant. Ja, og så tok jeg den, og det var helt spassende å snakke om det.
Og så holdt jeg det hemmelig. Dette var i starten av turen. Jeg holdt det fullstendig hemmelig for et halvt år. Det var ingen som viste at denne eksisterte. Jeg holdt det hemmelig for kjæresten min. Det holdt jeg hemmelig for mamma og pappa også. Det fortalte jeg ikke. Og så har vi dekkslipp, og det var hjemme hos meg. Da skal jeg holde det tale, og så klirrer jeg glasset og sier sånn, ok dere...
Bunkers Og alle holder på å dø Og folk ble jo litt sånn Du har jo ikke klart å holde til hemmelighet Så vi hadde jo sagt det til alle Jeg bare, nei, det er bare Sara som vet det Det er bare en som vet det Så det var jo Det er historien bak det Så de reagerte Ja, de synes det var Helt crazy Og det var det jo, det er jo sinnssykt
Det går jo ikke an å være så unhinged på en måte. Jo, det er jo det som er helt fantastisk. Det er litt gøy også. Det er litt sanna i deg, vet du. Det er litt sanna i meg, vet du. Oi, det er morsomt. Å faen, så kjedelig liv jeg har levd. Skal begynne med det nå, ja. Ta en tatuering nå. Og så er det en som spør. Topp tre beste restauranter i Oslo? Le Benjamin.
Og det er så god mat at det er ikke til å tro. Er det den på løkka? Ja, det er litt dyrt, men det er verdt det, for det er så god mat. Og denne her har jeg ikke vært på, men jeg har bestilt den fra Volt. Jeg elsker Volt, og det er bestilt hagestuen, kafé, kinesisk. Kjempegodt! Og maten, og alltid når man bestiller takeaway, når det kommer Volt eller Fedora, så er det kaldt, det er soggy, det er grusomt.
Hagesundkafe sinetisk, alltid varmt Altså, jeg har bestilt dømplings Eller baobøns Og så åpner lokket, det ryker Fortsatt Ja, nå ble jeg sulten Ja, det er fantastisk, hagesundkafe sinetisk Og så er det en som spør Ser du på deg selv som en nepo-baby? Altså, det er jo på en måte bare mamma og pappa Jeg kommer ikke unna det Jeg får ikke gjort noe med det
Og det er jo liksom sånn, ja, fascinasjonen min for det har ikke startet der, men jeg føler på ingen måte at jeg har ikke fått de rollene jeg har fått fordi noen har ringt noen, eller noen har pullet strings for meg, liksom. Jeg har vært på så mange audisjoner og fått nei, nei, nei, og
Føler jeg at jeg har jobbet hardt for å komme inn på teaterhøyskolen og jobbet for det jeg har fått til. Men så kommer det alltid til å være folk som sier «Åh, hun får bare ting til på grunn av sånn og sånn». Men jeg kommer jo ikke unna det heller, ikke sant?
Så jeg må bare blokke det litt ute. Man får jo kanskje et ekstra driv også i at jeg skjønner at folk kan tenke sånn, og da vet jeg sånn, ok, jeg må jobbe ekstra hardt. Jeg må motbevise dette. Samtidig som jeg ikke egentlig må motbevise noen ting, fordi jeg får jo ikke gjort noe med det, på en måte. Ja, ja.
Jeg har også en teori som jeg har hatt siden jeg var liten, fordi jeg hadde mange venner som hadde kjenteforeldre, og da synes jeg alltid de hadde det mye mer spennende enn middagsbord hjemme, fordi de hadde så mange morsomme gjester, og de snakket så åpent, og jeg følte man lærte så mye når man satt der, og bare sånn, herregud, verden er så mye større enn det jeg tenker hjemme. Og så når jeg var hjemme, så var det bare sånn spiste foran TV-en, og man snakket ikke så mye om politikk eller noe kunst, eller...
Og da tenkte jeg at når man fikk så mye gratis for de middagsbordene, eller kanskje ikke gratis, men kjenner du deg igjen i det? Litt, men ikke på en måte. Jeg føler det er bare sånn helt vanlig. Ja. Det er jo helt vanlig, liksom. Vi snakket også litt om dette i stad, men her er det en som skriver «Jeg elsker deg, Sofia! Hva er drømmerollen din?» Åh, så koselig melding!
Det var skikkelig hyggelig Ja, det er jo The White Lotus Sesong 1, Pineapple Sweeten Husker aldri hva den heter Fantastisk Men har du kjæreste? Ja, kjæreste Har du vært sammen lenge? Vi har vært sammen i 6 år Ja, det vet jeg for jeg har ståket deg Men så koselig Hvordan møttes dere? Vi møttes egentlig ved en så tilfeldighet Bare at en venninne av meg skulle møte en kompis av han
Og så bare dro han kompisen med seg Mats da, som sier som det heter. Og så møttes vi, og så var vi veldig sånn «Bro, vi skal liksom spleise de to».
Så fokuset var liksom ikke på at vi, det var ikke noe sånn kleinhet, og det var bare sånn naturlig følelse vi hadde kjent hverandre så lenge. Og så var han veldig kjekk. Og rett for dette, dette er sykt, rett for dette sa det en venn av meg som gikk på samme skole som han i Bærum, sagt sånn, Sofia, jeg må introdusere deg for han her heter Mats, han går på idrettslinja, han er dritkjekk, alle tredjeklassjentene liksom sikrer over han. Og jeg var sånn så billig av han, tenkte, æh.
Ikke min type, not for me Og så møtte jeg han så var jeg bare sånn Mesmerized Og liksom utstrollingen hans Han er så snill Han er bare en fantastisk person Herregud Hovedrollen i Delete Me Fantastisk kjæreste Som alle tredje klassen sikrer over Fantastisk hårdhold med familien
Gå på teater i skolen Du lever drømmelig Det går bra om dagen Hvor kan folk se serien? Eller når de skal se på den? På Viaplay Det ligger sesong 1 og 2 ute Og de er ganske uavhengige av hverandre Sesong 1 handler om Ufrivillig spredning av En sexvideo, altså digitalt overgrep Og det er med Thea-Sofie Loknes Som også kommer i podden snart
Happy Yankel som også er med videre i song 2 og i song 2 handler det da om Sanna som var russebussjefen hun var on top of things gikk over lik for å være populær ganske grusom mot både Marit og Marion som karakteren heter Thea og Amalia heter
Og når hun møter henne igjen, så har hun ingen igjen. Hun er cancelled fra røstebussen. Så har hun mistet kontakt med familien sin og venner sine og vil prøve å bli sminkeinfluencer. Fordi i sesong 1 ender jo med at Marion, karakteren som Sanna har mobbet og slått inn på bussen, men så frist den ut igjen og utestengt henne. Hun har meldt seg på Paradise Hotel og har vlogg og er kjempe...
oppnått masse suksess og Sanna sitter igjen med ingenting og får ikke ting til å gå rundt og derfor jobber som servitør og så starter hun OnlyFans Justice for Sanna Justice for Sanna Jeg synes denne jobbroturen i Folkest har vært veldig bra Tusen takk for at du ville komme, Sofia Kjelta Takk for at jeg ble invitert
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.
rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!