Velkommen til syvtrettig.no Ved siden av å drive fire selskaper, planlegge brulup og flytting, er Drammesjentet aktuell med ny tv-serie på Prime Video. Hjertelig velkommen til studio, Anne-Jor. Tusen takk. Altså, sier du Anne-Jor eller Anne-Kun Jørgensen?
Altså, venninner kaller meg Anniken. Men jeg føler liksom at Annior er jobben min. Ja. Men jeg føler at det er to forskjellige folk. Jeg skulle skrive overskrift, så var det sånn, blir det Anniken eller blir det Annior? Ja, Annior. Ja, Anniken Jørgensen eller Annior. Det er jo Annior man kjenner deg best som. Ja.
Jeg merker at folk kan plutselig si Anjur, og da skøtter jeg litt til, for jeg er sånn, faen, jeg heter jo ikke Anjur. Men jeg føler liksom Anniken er Anniken, og Anjur er Anjur. Veldig rart det grunnen er. Ja, det er to forskjellige identiteter nesten. Det er sånn voet og... Ja, jeg blir nesten litt sånn, så jeg er egentlig veldig glad for at Anjur blir navnet på alt jeg jobber med.
Og at Anniken fikk lov å være Anniken. Ja, for når man mailer deg, så kommer det også Annior. Ja. Så da... True. Det blir nok Annior-episoden heter da. Ja. Ja. Så har vi avklart det. Men altså, driver du fire selskaper? Det er helt enormt. Er det fire da? Ja, fordi det er Englund som er smikkemerket ditt, og så er det Knus Borslén som er klær. Det er veldig fint at jeg lærer deg dette. Og så er det Natalia som er beauty. Ja, men den er shared...
Men det er liksom Det er mitt brand, men den er det faktisk investor på Så det er, eller, men det er jo mitt Alle andre influencer har sagt sånn, ja det er mitt Men Du har sånn at du starter ting helt fra Ja, oppriktig Det er liksom, folk glemmer at Folk tenker jo at det er det alle gjør Men det er jo ikke det noen gjør Det er jo ingen som har det fra bunnen av seg heller Men Atelier, det er liksom, der har jeg en investor
Men ja, alt andre er Og Anni Orais Som er content der vi har kjent deg fra starten Som er blogg og insta Ja, så det er fire selskaper det Ja Pluss veldig mye annet som du også driver med Det er jo helt insane Ja, det er mye greier Men hvordan får du dagene til å gå opp? Dagene går jo ikke opp
Jeg tror jeg har et usunt forhold til jobb, samtidig som jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å jobbe. Det er veldig rart, men det er helt i kåret av at jeg har gjort det for lenge. Du har gjort det siden du var 16, har du ikke det? Det har vært en hobby ved siden av skolen som har blitt en jobb, og så har det blitt en ting som du bare gjør hele tiden. Så det er jo vanskelig å balansere privatliv og jobb.
bloggen, fordi du... Jeg er med sunne venninner mine noen ganger at det er liksom 9-4. Og da merker jeg at da må de timene etter 4 være så sykt viktige også. Da vil du gå og trene, du vil få tatt en øl med venninner, og da er du jo helt av. Jeg er jo på 24-7. Og hvis jeg har hatt en sykt hektisk dag, og så
skal svare på mailer, så kan jeg fint være oppe til klokken tre på natten. Før liksom dagen er over. Og så er det opp igjen klokken åtte dagen etterpå for å begynne på nytt. Så det er liksom... Jeg er ikke ferdig før jeg er ferdig. Men nå har du fått litt hjelp. Du har ansatt Theo i selskapet din. Ja. Jeg har jo vært i et management i syv år. Og så gikk jeg ut av det for at Theo og jeg skulle prøve oss selv da. Så han...
Han gjør jo egentlig da den jobben som noen andre har gjort før. Så jeg har ikke gjort den jobben der selv. Men nå har vi jo et selskap sammen også. Altså, det er veldig komplisert, kjenner jeg. Men ja, han gjør ekstremt mye. Han har ikke noe 8-4-jobb, han, eller? Nei, for det er jo ikke lettere nå å blande, eller sånn, skille mellom privatliv og jobb. For nå jobber du jo med han du bor med. Ja, men det har tatt et år, føler jeg. Og liksom...
klare å skille jobb og så kjærester og så hvem vi er og hvem han skal være og rollene våre og i starten så tenkte jeg sånn dette går ikke, det er den domstil den jeg noensinne har hatt altså dette hele kriset, dette kommer til å være enda fast liksom, det kommer ikke til at vi kan ikke være sammen og så har det jo gått bra
Nå går det veldig bra. Han er dritflink. Ja, for dere gjør jo ting litt annerledes enn de fleste andre. Dere ble jo sammen veldig fort. Det gikk veldig fort. Jeg glemmer det. Ja, for det gikk jo liksom fra at dere møttes til at dere flytter sammen og nå jobber sammen og fikser et leilighet. Hvordan møttes dere egentlig? Vi møttes... Hvordan skal man fortelle det her da? Jeg hadde gjort til slutt med min forrige kjæreste...
den vinteren. Og så skulle jeg ha tidens single sommer etter fem-seks år frem og tilbake. Det var helt krise. Og det hadde jeg også. Jeg var høyt og lavt den sommeren der. Det var helt sjukt. Jeg sov ikke. Jeg kom hjem klokken 11 på morgenen og begynte å drikke igjen. Det var helt ram. Det var jævlig gøy. Det var veldig gøy. Og så...
På slutten av sommeren ble jeg invitert på en hagefest til en av de guttene jeg hadde holdt på med den sommeren. For det var flere. Da hadde jeg funnet ut at han og meg ble ikke noe greie. Men kusinen min var på besøk fra Fredrikstad, så jeg var sånn, vi må finne på noe gøy. Var det så vedskapelig at dere kunne henge sammen likevel? Ja, egentlig ikke. Men jeg var sånn...
Det var det som skjedde lørdagen. Og da tekstet jeg han. Han var sånn, kunne jeg kanskje komme til en tur? Og han var bare sånn, ja, ja. Så kom jeg jo dit, og da er det veldig hyggelig. Og jeg tror han også kanskje tenkte sånn, ok, kanskje det var hyggelig likevel. At det skulle bli noe mer med den der to. Ja, kanskje. Og så gikk det sånn en times tid, tror jeg. Så kommer den der høye krøllete fyren inn i rommet.
Og jeg glor. Altså jeg glor det så verdt at det var nesten som, det høres så teit ut, men det var som om jeg hadde møtt han hundre ganger før, men aldri sett han, liksom. Det høres helt rart ut, men det var, jeg visste i det jeg så han, at det var han. Og kusinen min, husker du, han dulta bort til meg og var sånn, herregud, slutt å glo. Hun var sånn, herregud, du er ikke her med han. Og så liksom setter han seg ned, og han sier ikke noe, men vi stirrer hverandre ned. Ja.
Så det var veldig rart. Og jeg visste jo ikke hva han het, og jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle finne ut av hvem han var, for jeg var jo der åpenbart på festen til en fyr jeg hadde holdt på med. Så jeg kunne jo ikke spørre han. Hvem var han fyren der? Så jeg prøvde bare å lytte, og hørte at folk sa «Teo».
Så jeg satte meg ned på Instagram når jeg kom hjem og googlet livet utenfor. Jeg fant han ikke. Jeg fant ikke fyren. Og til og med av folk som fulgte. Jeg prøvde å finne venner. Hvor desperat blir man da? Jeg var desperat der og da. Og så la jeg det litt fra meg. Jeg var litt sånn, jeg finner han ikke. Kanskje jeg møter han igjen. Jeg vet ikke. Den sommeren var så virret det.
Og så fant jeg liksom en som het et eller annet rart på Instagram, som hadde luktprofil, som jeg bare sendte melding til. Og bare tenkte sånn, ok, hvis det er han, så er det han, og hvis ikke, så er det ikke så farlig. Og så bare glemte jeg det. Og så plutselig noen uker senere så fikk jeg en melding. Og da skjønte jeg det var han. Og jeg spurte jo da om han kunne møte meg. Og da sa han nei.
Nei. Jo. Han ville ikke, han var bare sånn, nei. Nei, det var ikke nødvendigvis det. Og da ble jeg helt snarere, hæ? Jeg tenkte jo i min hodet min sånn, this is one, vi skal være sammen. Så jeg sendte meg en melding igjen, noen dager senere, spørre på en annen måte, jeg husker ikke om han ville drikke vin eller noe annet. Nei.
Og da var jeg sånn, venninne mine var sånn Anniken, nå sender ikke du en melding til, for da er du psyko Altså sånn, du sender ikke Han har sagt nei, han vil ikke treffe deg Og jeg var sånn, men hvorfor det? Og de var sånn, fordi du åpner å date av kompisen Altså de var bare sånn, selvfølgelig vil han ikke det Så jeg var sånn, nei, det er sikkert fordi jeg er influencer Og jeg følte han var så kul
Men jeg spurte igjen, ja. Jeg hadde en venninne som var sånn, herregud, hva var det? Og da var jeg sånn, jeg er helt enig med deg. Må jo bare finne ut hva alle mener, og så velger du den du er enig i. Ja, du tar bare den som er enig i deg. Så da ble det en melding til. Og da spurte jeg om jeg ville være med på en kjøretur. Og da sa Evern, ja.
Og da var det neste steg, jeg var sånn, hjelp, skal jeg hente han og kjøre en tur? Ja, fordi man blir jo skikkelig låst. Du kan jo ikke drikke. Nei, og da ble jeg enda mer sånn, for det første, skal du kjøre den bilen, og for det andre, hva hvis du møter denne fyren igjen nå, og jeg hadde jo ikke sett noen bilder, han hadde ikke noen bilder av seg på Instagram, han hadde ikke noe, altså jeg var nesten sånn,
Hvordan så han ut? Tenk om det er feil fyr. Ja, og jeg var bare sånn, herregud, tenk hvis jeg møter han, og så er jeg bare sånn, jo, who are you? Det skjedde ved en venninne min, hun ble invitert på date av en som het det samme som en hun egentlig var kin på, og så ble hun hentet i bil, og så så hun at det var sånn gul Ferrari som stod utenfor, og hun bare... Ferrari? Ja, og bare tilfelligvis kjørte en Ferrari. Ja, ja.
Som var en sånn signalgull Ferrari som bare lyset opp hele gaten og hun bare, hva skjer her nå? Da hadde jeg tenkt sånn, hva gjør Mikkel Kristiansen her? Hva gjør du? Det er bare å løpe.
Nei, han heter ikke det, han heter noe annet. Forlort. Så var det feil fyr? Ja, så var det feil fyr. Det ville jo på en måte at ingen skulle få vite det, men når du kjører en sånn gul bil rundt, så får jo alle med seg
Alle dager? Var det noe du løste unna deg? Likte du unna han? Nei. Men du klarte å finne han andre da. Klarte å finne han andre? Ja, de gifte seg faktisk. Nei? Ja. Det er sykt. You know when you know. Men det kunne gått gærent for deg, men de gjorde ikke det. Nei, de gjorde ikke det. I det han lukte opp døren, så bare kjente jeg sånn, nå kommer jeg til å dø. Og det var ikke Mikkel Kristiansen? Og det var ikke Mikkel Kristiansen.
Å takk Gud for det. Det hadde vært sjukt. Han hadde bare hatt en sånn hemmelig Instagram-profil. Jesus Christ. Apropos den boken. La oss gå inn på det. Bare skriv bøker og ekse mine. Stakkars, jeg må bare stikke ordet ut. Men ja, det gikk fort derfra da. Ja, og så... Sorry, den spurt jeg. Nei, det går bra.
Og så gikk det veldig fort derfra, for da flyttet dere inn ganske kjapt. Ja, han skjønte jo da at det var oss, han også. Han var liksom sånn, ok, vi skal bli sammen. Så ja, vi ble fort sammen, og så solgte jeg leiligheten min, og så flyttet vi inn sammen.
Og så gikk alt veldig fort. Jeg tror aldri jeg har vært usikker på han, annet enn den dagen vi ble sammen. Da husker jeg lov i sengen min og tenkte sånn, shit, hva hvis det ikke er han? For nå ender jeg livet mitt for en fyr jeg har kjent et par måneder. Og det tror jeg er sunt å noen ganger bare... Jeg var liksom sånn, er dette meningen? Og så våknet jeg dagen etterpå, og da var alle de tankene borte. Og etter det har jeg ikke tvilt et sekund. Shit...
Og nå er jeg jo engaged og skal gifte meg, så nå er det bare sånn, jo. Jeg blir sånn, jeg er sånn som blir rødt med å bli flau og sånn kjæreste kliss. Jeg blir sånn, jeg blir henne liksom. Jeg skulle være lei meg i livet. Så bare, øh. Det var skikkelig dumt at det ikke ble sånn. Ja, det var skit i oss. For det hadde sett for deg... Å være i den melikolske bobla mi og drikke rødvin og grine, det var liksom det jeg var god på. Og så er du forelsket og lykkelig. Ja, og så går alt fint.
Skikkelig ekkelt. Skikkelig ekkelt, ja. Du har sagt før at du ikke vil gifte deg. Ja, ikke sant? Jo! Kjærligheten oss, herregud. Nei, absolutt ikke. Dagen han fridde, så klarte jeg faktisk å si, jeg vet ikke hva det var som jeg lukta, at det her lå i lufta. Jeg klarte å si dagen han skulle fri, at du må ikke finne på å frite meg noen gang, du vet det, ikke sant? Og han bare, mmh.
Og så senere fortalte han jo at han hadde da ventet en uke. Og han bare klarte ikke å vente lenger. Så når jeg sa det, så hadde han allerede bestemt seg for at i dag var dagen. Så han hadde bare vært sånn, jeg må bare gjøre det. Men stakkars fyr, han må jo ha holdt på å svime. Å herregud. Det klarte jeg å si da. Men han kjenner deg jo, han vet jo at det kanskje var... Ja, altså det var en periode... Det var jo ikke at han trussel. Nei, altså det var den perioden jeg blødde etter koronavaksinen.
Så jeg tror han liksom tolket det mer som at jeg vil ikke bli frid til denne perioden av livet mitt, fordi den er bare skip. Og jeg vil ikke ha noe heller som er sånn at jeg skal tenke tilbake på at det skjedde da, men det dreit han i da. Han var liksom sånn, ja, han ville gjøre det uansett. Så det var egentlig veldig hyggelig.
Og da sier man jo ja. Og han lagde jo ring til deg også. Nei, det er veldig mange som tror at han lagde den ringen. Hvorfor trodde jeg det? Jeg vet ikke, kanskje fordi den er litt rar. Den er annerledes. Den er sykt fin. Nei, den er faktisk... Den er sånn. Åh. Men det er veldig mange som tror han lagde den. Ja, men hvorfor tror vi det? Men den er superfin uansett. Den har veldig god smak da. Ja, veldig fin.
Det er veldig vakkert da. Ja, det er skikkelig fairytale kvalmende greier. Men har du funnet ut hvordan bryllupet skal være? Ja, altså jeg er hundinfluenceren som ikke vil til utlandet og ha The Grand Beach Wedding. Jeg har egentlig ikke veldig så gift meg i skogen. Så vi har funnet et scener som er en sånn fransk hage.
Så det blir i Norge Og veldig Bare nærme Hva heter det, folk? Nærme venner og familie Ja
Neppo. Jeg tror han aller helst ville bare gått til tinghuset og skrevet det på papir og bare sånn null oppmerksomhet. Mens jeg, altså, jeg er ikke shy, jeg skal ha fest og kjole og... Det må du jo ha. Ja, hvis jeg først skifter meg, så faen meg gjør det ordentlig. Ja, du gikk fra ikke vil ha noen bryllup til...
Alt eller ingenting Det er sagt Når du først har puttet den ringen på fingeren Så får vi gjøre det ordentlig Men det har gått fort da Ja, det er sånne ting man kan tenke på ettertid Jeg savner litt sånn alenetid Fordi man er jo Man bor plutselig sammen med et annet menneske Som hele tiden, 24-7 Du har ikke gjort det før? Nei, veldig kort perioder Med eksen din Men nå er det liksom sånn Vi har blitt en Det er veldig rart
Jeg har ikke opplevd det før. Man gjør liksom alt sammen, og når jeg først er sånn, åh, jeg trenger å være litt alene. Og han sier sånn, ok, men da går jeg med en tur. Så jeg er sånn, men jeg vil også gå tur. Så det er så teit. Det bare går ikke. Hvis han først, han er sånn, jeg skal bare dra og kjøpe meg en smoothie på CC, så blir jeg sånn,
Jeg vil også være med på å se seg og spise smoothie. Alt som han skal gjøre annet enn å være hjemme er jo kjempehjertelig sagt. Han fulgte deg jo hit da. Ja.
Skal du podcast? Jeg vil også. Hva skal du da? Skal du være med Pete? Hva skal jeg være i en time? Men også jobber dere sammen. Har det vært noen utfordringer med det? Jeg er en jævlig dårlig lærer. Altså det er helt sykt. Hva vil det si?
Jeg tror bare at jeg har jobbet alene siden jeg var 15. Jeg har ikke hatt kollegaer. Jeg har bare funnet ut at jeg er noe litt rar på de måtene at jeg liksom har ikke hatt så mye sosiale antenner rundt meg. Man får ikke så veldig mye sosiale antenner. Jeg har ikke hatt kollegaer. Studerte aldri. Hadde aldri hatt det der studentuka, alle de greiene jeg hadde gjort. Jeg har liksom vært alene på rommet mitt med PC-en min.
Så når jeg da skal begynne å jobbe med noen, så har jo jeg et helvete av meg å gjøre Fordi jeg har jo sett my ways siden jeg var 15 år gammel Aldri trengte å ta hensyn til noen og ingen har trengt å ta hensyn til deg? Nei Så det var dritvanskelig, altså jeg går veldig inn i en sånn streng rolle Og blir sur for alt, hvis han ikke kan det fra før Og det er sånn åpart kan han det jo ikke fra før Du har jo lært deg det selv du også Ja
Men det var sånn at han skulle begynne å ta bilder av meg, så skal jeg lære han opp. Da var jeg bare sånn, ja, jeg kunne bare gi han kamera og bare si sånn, ja, ta bilder da. Så er han sånn, hva faen trykker jeg på? For jeg bare regner med at alle i hele verden kan ta et bilde med et kamera. Så det har vært litt utfordringer sånn sett at han har vært litt sånn, men Anniken, jeg vet jo ikke hva jeg gjør.
Du må liksom lære meg Og så har vi stepp av i stepp kommet oss gjennom det Men det var faktisk oppriktig en veldig stor utfordring Å liksom plutselig ha noen opp av seg på den måten Eller sånn, jeg har ikke jobbet alene lenger Utrolig ubehagelig Ja, i starten så skal man jo liksom bli vant til hverandre Og da går ting litt treger også Og det er ganske veldig frustrerende Ja, veldig Og så blir man veldig godt kjent Ja
Men så blir jeg jo da sånn, det er jo helt sjukt å ha masse kollegaer. Hva gjør man hvis man ikke liker noen? Nei, du vet hva, det tenker jeg på hver dag. Det er
Altså jeg blir helt sånn der Hva gjør man hvis man må liksom møte fem mennesker hver dag Eller ti eller hva faen det er for noe Men bare sånn, du bare tåler ikke trynet på den ene personen Og den irriterer deg så jævlig Hva faen gjør man da? Så folk, jeg har bare skjønt at folk må ha et annet gen enn det jeg har For jeg har ikke utviklet det Men så tror jeg altså det er veldig viktig og veldig lurt Eller sånn, jeg tror det er veldig bra For å utvikle seg selv da At man er rundt mennesker som ikke bare er like seg selv Åpenbart Jeg tror det er dritviktig Men jeg føler liksom jeg har
Jeg har så mye forskjellige venner, eller sånn ulike venner, fordi jeg aldri da hang i denne ene jentejengen på skolen som bare fortsatt var noen de gjorde fortsatt med. Så har jeg liksom fått bare så sykt mye forskjellige venner som ingen er liksom. Jeg er ikke noe gjeng. Så jeg føler at jeg får liksom inputs der. Ja, fra de at de liksom... Ja, at det er så forskjellig, ja. Ja, selvfølgelig. Når du ikke har en vennengjeng, kjenner du på 17. mai og sånn, og nytter seg ofte når man skal...
Ofte så er det jo feste med gjengen, folk har de store middagene med 20 stykker, eller 17 mai-frokost. Jeg gjorde det den perioden mellom videregående og til jeg ble ordentlig voksen, som jeg føler jeg er nå.
Så var det skipt, ja. For jeg følte at alle hadde sine gjenger. Og så spesielt hytteturer. Og så hadde jeg ikke så bra på skolen fra før heller. Så jeg føler at jeg har gått glipp av noe, på en eller annen måte. Spesielt da jeg var student. Når man blir kjent med folk og har disse studentukene. Nå når jeg ser folk løpe rundt på Sandshavn, så tenker jeg ikke så mye over det lenger. Men når jeg var ganske close i alder der,
så syntes jeg det var skipt. Og jeg skjønte liksom ikke hvordan jeg skulle noensinne løse det. Hvordan skal jeg liksom, fordi jeg skjønte jo at alle vennene mine var så spredt, og det var jo ikke noen gjeng, så jeg var sånn, hvordan skal jeg noensinne få oppleve det samfunnet der da? Men nå tenker jeg ikke noe over det lenger. Nå har jo mange av mine venner blitt venner. De henger kanskje ikke liksom frivillig selv, men det blir fort at vi er flere da.
Og så blir man, ikke sant, når man får seg kjæreste og begynner å bli voksen, så blir man liksom sånn vennepar, ikke sant? Og da er det jo sånn, vennepar på hytta, eller vennepar middag. Og da blir det jo en liten gjeng. Astrid, jeg svarer her i podden, og da sa hun at...
Hun begynte å reise mye da hun var sånn 16-17 alene i USA På ganske heftig turné Og da følte hun seg voksen Men når hun nå ser 15-16-17-åringer Så får hun litt vondt og er sånn Oi, du er veldig ung Tenker du, for du begynte jo også på den alderen Tenker du litt på det? Vet du hva, jeg tenker veldig mye på Hva unge jenter legger ut på TikTok
Fordi der kjenner jeg at når jeg startet å blogge, så var det mye dust jeg kunne legge ut der også, men det var i form av bilder og tekster. Det kunne være veldig barnslig skrevet, eller en veldig rar stil. Ting jeg tenker i dag er sånn, oi, du var ung, men ikke noe jeg er flau over.
Hvis alle de videoene jeg tok av meg selv på webcam, på min stasjonære PC, hadde vært ute på internett, og Gud kom og hjelpt meg, da er det en helt annen historie. Da hadde jeg oppriktig dødd. Jeg hadde gravd meg ned, liksom. Og da kan jeg skjønne litt det der med at folk må være forsiktige med å legge ut barna sine på internett, fordi...
plutselig ser man tilbake på det og er sånn, hva faen? Fordi der skjønner jeg sånn, jeg tenker hvis mamma hadde puttet ut, oh my god. Men der skjønner jeg når jeg da ser jenter på min alder, når jeg da, som er store tiktokere, de er bare dritunge, så tenker jeg sånn, å herregud, du kommer til å angre så jævlig liksom. Du kan ikke legge det der ut på internett, hvor er foreldrene? Jeg blir sånn der, altså du kommer til å
Du kommer til å bli 18 og bare gå gjennom alt, og Gud håper at du husker passordet ditt. Fordi du kommer til å slette halve livet ditt fra internett. Og så hvis da plutselig det bare er sånn, ja, repost deg uendelig, fordi TikTok kan lage en remix av... En slags stitch-edde som blir av alltid. Da blir du ikke slettet. At noen bare har et klipp av din video. Det er bare et helt annet opplegg på den maten ute i sosiale medier. Jeg føler jeg har vært gjennom
Jeg har vært gjennom hele den reisen av styrkommentarer til å bli uttenkt til. Jeg har hatt hele den reisen der. Og når jeg ser de TikTokene, så blir jeg bare... Jeg blir så stressa. Jeg blir sånn... Jenter, men du vet ikke. Du bare vet ikke, liksom. Så det er jo en helt ny verden, da. Ja, TikTok har så mye større krefter, da. Plutselig er du viralt i USA, og da er det jo... Ja, det er helt sjukt. Og jeg tenker på Snapchat også. Jeg hadde jo ikke det heller. Faen, jeg hadde rike på et nakenbilde der, ass. Ja.
Jeg er helt sikker på det. Så bare til å sende til en kjæreste eller en gutt eller et eller annet, det er sånn, ok, nå har jeg aldri faktisk, jeg er en av de som ikke har sendt noen bilder til noen ever. Så jeg føler det er nesten litt unormalt. Nå har jeg sånn, man gjør det med kjæresten sin og sånn. Men når det da, meg i 16 år med Snapchat, jeg tror jeg hadde rykt på den. Altså jeg har sett noen sånne bilder av meg selv på Snapchat, bare sånn, for jeg har alltid vært veldig sånn, pupper er greit. Og det var faktisk et bilde som gikk litt rundt.
For ikke så veldig lenge siden. Når jeg var sammen med eksen min, så hadde han et kunstprosjekt på skolen. Så han malte puppene mine med masse blomster og sånn. Som jeg var en modell for, det var ikke noe problem. Jeg var sånn, pupper av pupper av, det går helt fint. Står fortsatt for det. Ikke noe sånn at jeg synes det var kjipt at de bildene florerer. Men så har noen tatt det bildet og redigert bort all malingen.
Så det ser ut som jeg har masse blåmerker da. Men der er det, og da blir jo plutselig bildet helt annerledes. Da ser det ut som jeg liksom poser med liksom bare puppene i en random sofa. Altså, så helt ustutt. Og når jeg fikk det bildet tilsendt, så skatte jeg, for jeg klarte ikke å huske hvor det kom fra. Men det verste var egentlig bare å se hvor ung jeg var. At da ble liksom plutselig bildet noe liksom, noe helt annet. Jeg er kanskje 18 da, jeg vet ikke. Men som jeg da tenkte at jeg var kjempevoksen.
At jeg bare sånn, åh, gud, det var bare litt sånn weird at jeg er så ung. Og i tillegg med de blå markene. Ja, og liksom at noen av dem har klart å, vi har kommet så langt da, at noen har klart å redigere bort all den malingen. Det var helt sjukt. Og det har de delt? Ja. Vet du hvem som har gjort det? Aner ikke. Jeg ble bare tilsendt av noen jenter som hadde screenet det, et eller annet.
Og da var jeg bare sånn, oi, ja, så fant jeg jo det originale bildet. Og da var jeg sånn, ok, hvis dette tar helt av nå, så har jeg jo det originale. Men det var litt rart å se. Og da skjønte jeg sånn. Folk har snakket så mye om det med de AI-bildene som har gått av Linea Løthvedt.
Hvor de har liksom tatt bikinibilder av henne og redigert på bikinin og så sprett det. Ja, hva var det? Jeg har ikke fått med meg det. Det er noen som har bare AI-generert nakenbilder som ikke finnes da. Akkurat som skjedde med deg på en måte. At de bare prøvde å få det til å se ekte ut. Og så sprest det liksom i seg sammen. Så har justisministeren gått ut og vært sånn «Det her er et kjempe stort samfunnsproblem». Og det er jo faktisk helt sjukt. Ja, man får jo så mye makt over mennesker. Du sitter jo med innhold som ikke er ekte engang, men hvordan skal folk klare å skille mellom det? Ja, ja.
Ja, det er faktisk helt sjukt. Det er dritskummelt. Det er veldig skummelt. Det er shit. Ja, for før var det sånn, ikke ta nakebilde du ikke vil at skal bli spredt. Nå er det jo bare sånn... Nå kan du bare lage det uansett. Ja, nå kan du bare gjøre det. For han skal henge opp den plakaten på... Gi meg no bigger tits, da. Skal flekkere opp på veggen. Å, gud, ja, det er ganske sjukt. Shit, men hvordan reagerte du da du så det? Ble du... Bildet? Ja, ja.
Ja, litt. Eller først ble det derfor jeg klarte ikke å huske hvor dette bildet var, eller hvor det kom fra. Fordi det var jo ikke malingen der, så jeg skjønte jo heller ikke hvilken setting det var. Jeg så bare at det var i leiligheten til eksen min, og så ble jeg litt sånn her, her har jeg tatt dette bildet. Altså, jeg skjønte jo ingenting.
eller han tar bilder du ikke vet om det første jeg tenkte var sånn herregud han spredt noen bilder av meg som jeg ikke visste om da men så skjønte jeg jo hva det var på grunn av disse blåmerkene og sånt for alle dager er det der og da skjønte jeg at det var malingen og da begynte jeg å skjønne hele greia det er ganske skjult affefader skikkelig ekkelt veldig rart
Men, ja, apropos dette med å vokse opp i rampelyset, så du har jo liksom sagt så mye fra du er 16 år, selvfølgelig, for det har vært en stor del av jobben din. Føler du at det har vært vanskelig å vokse ut av noen av de tingene du har sagt? Når man har blitt eldre, for eksempel? Eh...
Skulle hatt et bedre eksempel Ja, for eksempel du var jo med i sweatshop Og så var det en tv-serie Hvor du reiste ned og jobbet i sweatshops Og fikk se hvordan det var Og så gikk du ut mot H&M Og så har det vært vanskelig da For å holde seg til de tingene du har sagt senere Oi, det er et godt spørsmål Ja, både ja og nei
Det er det her som er så vanskelig i min jobb Det er vanskelig å gjøre alt rett Det er bare å glemme det Jeg har bare gitt opp menneskeheten på det greiene der
Fordi det spiller ingen rolle om folk gjør en god ting. Skal de ta det på alle de ti dårlige dørene? Det er bare seriøst ikke mulig i dette samfunnet å gjøre noe riktig. Hvis alle hadde pisset i vannene, så hadde det blitt gult. Men noen velger ikke å gjøre det. Og så gjør man det kanskje innmellom. Folk klarer ikke å forstå det at
Hvis alle gjør litt da, så har vi gjort så sjukt mye. Men når man gjør litt, så får man bare pes for alt man ikke gjør. Så det er sånn, ja, selvfølgelig etter sweatshop, åpenbart skulle jeg jo da helst ikke handlet et eller annet klesplagg igjen i mitt liv. Boykottet alt som var. Og så er det noen som mener at det er feil, for da mister folk jobben sin, ikke sant? Og sånn.
Ellers så måtte jeg jo da begynte å gå med liksom håndlagede klær fra Norge som noen gauda har sittet og spunnet oppe i LIA og så liksom betalt 10 000 kroner per genser da og så er det det jeg går i da må jeg jo endre hele livsstilen min men jeg valgte jo da å være sånn jeg vil ikke gå med klær fra H&M H&M ble liksom min kampsak for det var H&M jeg så ble sydd der nede og har ikke handlet på H&M siden
Jeg synes fortsatt det er kjempebehagelig å bli med venninnen din på H&M. Jeg dømmer ingen for å handle på H&M. Jeg tenker bare at det er uvitende. Det er sånn den tanktoppen til 59,90, den koster 59,90 for noen grunn. Men så kan jo folk være sånn, ok, men du går med Sara, eller du går med Arket, eller du går med whatever, så er det sånn
Ja, det gjør jeg. Men jeg valgte å kutte ut et ledd. Jeg valgte å aldri handle på H&M igjen. Jeg handler jo oppenbart mindre. Jeg er kjempeflink til å gå til skredder, for eksempel. Jeg får ting i et hull, eller jeg kaster ikke klær. Jeg selger masse på Tice. Jeg gir bort. Jeg bruker fredtekstunken. Jeg tar vare på de plaggene jeg har.
Jeg har verdens minste kleskap. Folk tror jeg har et rom som alle influencer har, som bare er skovesker. I wish. Jeg har verdens minste kleskap. Folk hadde fått sjokk hvis de hadde sett det. Fordi jeg har så lite klær. Du har jo så mange kule outfitbilder. Det er de samme klærne. Er det? Om igjen, om igjen, om igjen. Det er veldig sjeldent det er noe nytt. Det er plagg jeg har hatt i ti år, som bare jeg ikke har...
Og så bare går alt på moten igjen og igjen og igjen. Det er sånn jeg sparer på bukser som plutselig var liksom drittek i en periode, og så plutselig så bare oi, flere er kult igjen. Og så hadde jeg det da. Jeg hadde det hele tiden. Kjøpte det ikke på nytt. Ja, det er veldig smart. Så jeg har liksom... Og så må man gjøre liksom små ting og bare være flinkere til å liksom...
Jeg har sett mer pris på ting Jeg synes jo heller Jeg synes egentlig vårt største problem når det gjelder klær Er jo jenter som kjøper seg en ny skjole Hver gang de skal på bursdag Jeg synes det er så sjukt Jeg klarer fortsatt ikke å rappe hodet mitt rundt alle venninnene mine Som kjøper seg en blomstrøttet puffverme skjole Hver jævla gang Til sånn 5000 kroner Til de skal på bursdag Og så bruker de den sånn en gang Og så er jo den skjolen da brukt I hvert fall et år Og da blir jeg sånn
Hvis du skal ha en ny kjole, da kjøper du en svart, eller en hvit, eller en grå, eller whatever som du bruker om igjen og om igjen, fordi du har glemt at den spiller ikke noen rolle. Det handler altså om å handle smart. De har råd til å kjøpe en ny kjole til 5000 kroner. Jeg blir sånn der, det er så mye sånn der, jeg føler det er så mye sånn, man shopper for en anledning, og så er det klare, altså plagene er brukt da.
Jeg føler folk er så jævlig dårlige på å skjønne at man kan bruke ting om igjen, om igjen, om igjen, på forskjellige måter, og så ser det jo helt annerledes ut. Og da har jeg tenkt på mange ganger sånn, faen, jeg skal starte en Instagram og bare vise folk hvordan man handler, og hvordan man bare være flinkere til å kjøpe gode materialer, og
Det er sånn, ja, jeg handler masse på Zara, men de har flyttet produksjonen sin til Europa. De er faktisk veldig, veldig flinke. Nå kan du skanne QR-koder i alle plagene deres. Du kan nesten finne ut hvor tråden er fra. De er sikkert ikke perfekte deler.
Men jeg startet jo et klesmerke før jeg var med på Swartshop. Jeg var sånn, hva kan jeg gjøre? Jeg tok den kampen, jeg sluttet å handle på H&M, og så lagde jeg jo Knus Borslén. Det var jo resultatet av. Og da produserte du klærne i Portugal, og var på besøk der, og var en familiebedrift, og gikk gjennom alle ledene. Og da var jo mitt hovedkriterie at
Produksjonen skulle være bærekraftig og human, og de skulle ha levelønn. Mer enn det, det er pissdyrt å produsere der. Men da fikk jeg masse kjeft for sånn, vet du hvor materialene er fra, og vet du hvor trådene er fra? Sånn der da. Så jeg er sånn, nei, jeg vet ikke. Det har faktisk ikke peiling. Det er fabrikken som sørger materialer, men jeg har gått for levevilkårene. Og så får noen andre ta for den andre biten der. Altså sånn,
Man kan ikke gjøre, altså bare at jeg produserer klær in the first place, det blir aldri riktig da. Så må man heller da, jeg kunne jo bare sluppet alt jeg hadde i hendene og sagt, jeg vet hva, verden er jævlig oss, det har jeg ikke noe å gjøre med, ingenting blir riktig uansett. Og det var jo også da byggesteinen til at, hver gang jeg har laget noe, så vil jeg eie det selv, fordi jeg vil ikke putte navnet mitt
på alt mulig greier som mange influenser gjør. Det er ikke noe galt, jeg sier ikke at det er noe galt i det, men det handler om eierskapet til det. Det handler om å føle at man har kontroll, og vet hva man gjør, og ikke bruke opp merkenavnet sitt. Det er jo mye av troverdigheten din som ligger der også. Absolutt, og det er sånn jeg har liksom, jeg har vært veldig partendrig på det hele veien, og mange har sagt til meg sånn, shit, du kunne jo hovedt inn penger, hadde du bare liksom
gi et slipp på alt det der da og så er det sånn, vet du hva, jeg vil heller jeg har råd til jeg har råd til gulost på butikken og da føler jeg at liksom livet er prima så det er dyrt og da er det sånn, jeg har det helt fint gulost og hermesvesker
Ikke sant? Den jævla veska Ja, du sier jo det er hele bryllupet Ja Det er bare å selge den Nei, den er dritfin Den var jo lenge også Det er sant Men jeg tror mange er kritiske fordi man er vant til å bli løyet til Fordi mange merker Greenwasher-pagene sine Og sier at det er miljøvennlig produsert Og så er det kanskje ikke det For det er jo veldig vanskelig å skulle sjekke det opp
Altså det er helt ekstremt, det er så mange ledd da Det er så sinnssykt mange ledd Det er jo det, og jeg tror mange produsenter også blir løyet for Og det er liksom Når man først er sånn, ok, men hvorfor handler du klær der? Eller hvorfor er det sånn
Men da må også folk være ganske godt klare over at hvis alle skal handle bærekraftig og materialer skal være perfekt, så må du betale dyre dommer. Det er ikke noe som heter billige bærekraftige klær. Det kan du bare glemme. Jeg har jo nå funnet at det går ikke. Knus porselen er litt sånn døende fordi
Ikke for at det ikke går bra, for det går veldig bra. Men jeg har ikke penger til det. Det er jo minnepenger, ikke sant? Jeg har ikke en ensinvestor. Det er minnepenger som jeg har spart opp fra jeg var 15 år gammel. Og det var det jeg ville gjøre med konfirmasjonspenger og alt, var å starte det brandet der. Men jeg har ikke... Jeg har hatt noe knust på slen i seks år. Jeg har aldri tatt ut en krone. Aldri, noensinne. Du har bare gått tilbake igjen. Ikke en enskrona. Jeg har aldri løpt meg selv. Så det er jo liksom det triste med det, samtidig som jeg har lært av porslen, men...
Det er ikke Det går ikke rundt Det er ikke Hadde de blistene kostet 9000 kroner Så hadde jeg fått så mye kjeft for at det var så dyrt Men det er det det er Hvis du skal produsere det ordentlig Så det er helt sjovt Den der jævla toppen på H&M til 59 kroner Det er barnearbeid Det er ikke Men sånn har det blitt da Ja, man kan ikke bli vant til de prisen heller
Ja, det er helt sjukt. Eller da må man være komfortabel med hvor de kommer fra. Ja, absolutt. Men hvordan har det vært? Fordi du har jo sett hvordan tingene har blitt laget til H&M, og da vet du litt hvordan det er til Zara og de andre konkurrentene. Hvordan er det å handle? Tenker du på over det når du er i en Zara-butikk, for eksempel? Ja...
Når jeg først handler på Zara og sånne ting, så er jeg i søkefeltet, og jeg søker på ull, jeg søker på silke, jeg søker på lær. Jeg kjøper ofte ting fra Zara som er da, de har mye 100% skinn eller 100% ull, som jeg tenker at jeg kjøper et plagg, og så skal jeg ha det lenge. Og det har jeg jo virkelig, jeg har masse ting fra Zara som jeg har hatt sikkert i ti år. Men jeg tenker jo masse, spesielt hvis det står liksom Kambodsja i lappen, for det skjer innmellom. Og da er det noen ganger jeg velger å ikke kjøpe det,
Fordi jeg blir bare så mynt på at det er litt sånn, at jeg bare ser for meg at folk sitter og syr. At man bare blir mynt påmynt da. At det er sånn det fortsatt er. For det blir jo laget i Kambodsja. Og ikke liksom Sverige. Men det er vanskelig. Det er kjempevanskelig. Jeg kan jo ikke gå naken heller, ikke sant? Og jeg kan jo ikke sitte og sy det selv og
igjen, det er sånn jeg har på skjelen men herregud, hvis jeg skulle bare handle et sånt klær altså sånn, så jeg prøver at når jeg først handler et plagg, så er det for å ha det jeg skal ha det plagget lenge, og liksom ta vare på det plagget da man må liksom sette litt mer pris på klær og liksom forstå
Og så bare sånn den sømmen fra skjorta di liksom, det er en person. Og det er en person sånn, og det er sånn folk tenker sånn, det er ikke maskiner som lager klær. Det er ingen maskiner i hele verden som lager klær. Det var noen 3D-printing. Man tror liksom at det bare er å trykke på t-skjorteknappen, og så spyr den ut. Man ser for seg en maskin som bare sånn syr alle delene, og så bare, jeg lagde den sømmen her.
Det var helt sjukt. Hver eneste søm er et menneske. Da er det en som tar den som er oppkant. Ja, og så går det til neste person som skal ta rundt. Så du kjører den samme sømmen hver dag? Ja. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er. Det er samlebånd. Det er sånn ekte samlebånd. Men det er liksom det å handle mindre, å handle smartere. Det er sånn å investere heller i
et par, jeg bruker alltid gummistøyler som eksempel, jeg vet ikke hvorfor, men et par gode gummistøyler, enn å kjøpe dem fire ganger uansett. Fordi du aldri kjøpte dem dyre, ordentlige. Det har jeg lært deg ganske tidlig. Og da mener jeg alt fra flip-flops til loafers til en jakke til alt. Det der å drive og handle den billige,
da kan vi snakke om å kaste penger og drite i miljøet fordi det blir ødelagt det bare holder seg ikke
Det er sånn ti av ti ganger, det går ikke. Og da er det bare å kjøpe det dyre, det forsvirer litt. Kjøpe sånn fire væske på Zara og alle blødelagte, det er sånn, hva er det jeg driver med? Ja, men oppriktig, og da er det sånn, og man kan hate på sånn, fy faen, det blir så mye penger på væske. Ok, altså en helmesvæske er kanskje litt i å ta i, men da er det liksom, kjøp heller en ordentlig skinnvæske på Zara da. Så de væskene er jo oppriktig investering. Det jeg synes faktisk er veldig gøy med det der,
Sånn den der business assen jeg er, så er det sånn, excuse me, hadde en mann kjøpt en Rolex til meg, eller en bil, eller en leilighet, eller en båt, eller en hermesveske, eller, altså, gudene vet hva, så det var sånn, han er så snill. Han er så snill, han. Herregud, så snill mann du har. Herregud, så snill han er. Og da er det sånn, hva faen, hvis jeg kjøper det selv, da er det sånn, å fy faen, barna i Afrika sulter, og her går du med den veska. Altså sånn,
Åja, unnskyld meg Det er helt sjukt Men du får mye kritikk for det? Nei, nei Eller bare kjenner du på det selv? Jeg ser alle andre får kritikk for det
Jeg får generelt veldig lite kjeft, men så tror jeg også at jeg liksom, jeg har brukt å liksom skjønne i innboksen hva som er kjeft og ikke. Det bare åpner det ikke. Det er smart. Det er bare sånn der rar i et seriøkonto, så er det bare sånn, det er ikke noe vits å åpne. Det er ikke noe vits. For jeg tenker sånn, hvis du har virkelig noe du har lyst til å si, så sier man det i kommentarfeltet, eller sender en mail, eller ringer meg, jeg vet ikke. Det er bare sånn...
Den der fortjener ikke noen ting. Ja, for ofte når man får rare kjeftmeldinger, så er det noe hevlig i kontor. Eller sånn, kontor med null følgere og null poster. Ja, så er det noe sånn, skal jeg begynne? Skal jeg begynne nå å forklare dette mennesket hva dette mennesket ikke forstår? Altså, jeg orker ikke. For når du først begynner? Ja, fy faen. Ja, ja. Da klager man seg kjeft nå. Og da blir jeg sur også, ikke sant? Så da...
Nei, da blir jeg et dårlig menneske. Meg i debatt er helt jævlig. Jeg synes det er tøft da. Du tar det. Jeg gir deg ikke. Har du sett meg på Dagsnytt 18? Det var årets TV-ublik. Ja, det skulle vært årets TV. Jeg fikk noen kroner premie for det også. Det burde dere fått. Det var veldig bra. Ja.
Jeg tror det må ha vært den dagen folk har sett, eller sånn, de har byttet litt målgruppe. Ja, helt sikkert. Det må de jo, jeg skal ærlig si at jeg ikke visste hva det var før. Nei, ikke ærlig. Det skal du være stolt av. Det var fy faen, jeg skal være politikk, vet du. Ja! Det hadde vært så krisis, det hadde vært så sinnet, ja. Det hadde vært så sinnet, herregud. Hvilke partier hadde du gått for? Det er artig at du spør.
Jeg aner ikke. Jeg blir irritert på de som er sånn der, jeg skal ikke si meg etter mye. Det er ikke hele poenget. Du vil at alle skal stemme på det samme partiet som deg, så hvorfor holder du kjeft om det? Hva er poenget da? Det er ikke for å få folk med deg. Jeg ser for meg, jeg vet ikke om dette er sant, at du kanskje heller litt mer moderat. Jeg har valgomatenes i SV. Ja, jeg tenkte at det er... Men da er det noen ting som jeg er helt sånn, nei...
Fordi jeg vil jo ikke heller at de som kom til makten og så er uenig. Så jeg synes det er veldig fascinerende at vi skal stemme på de vi er mest tjenere i, men det kan være noen ting vi er bare sånn helt nei, og så blir jeg sånn... Men jeg vil jo ikke støtte det heller hvis det hadde skjedd. Ja, du er grunnerig, men du tar jo ikke ut lønnen nesten. Tjenere er ikke dritt. Du får... Du får ikke det jeg sa. Jeg er så syk, jeg vil ikke bli influencer.
Jeg vet ikke at du ikke sier det, for det vet jeg jo at du gjør. Og du gjør det jo veldig bra også. Det gjør jeg, det gjør jeg. Men du er ikke på en tid hvor du ønsker det i hvert fall. Falsk. Men du er jo ikke sånn... Jeg er ikke krona. Du er jo ikke så på med å reise til de dyreste stedene, og du lever jo ikke det. Nei. Du lever jo et glamorøst liv, men... Ja, ja, det er sant. Det er nok mange som kjemper hardere for...
luksusliv enn det du gjør? Ja, nei, jeg får ikke det. Jeg er sånn... Mamma og pappa synes jeg lever et luksusliv, selvfølgelig. Men jeg er sånn... Der... Altså... Nå blir det sånn at det er litt på, men da er det B&B og røvingsflasker fra matbutikken og sitte ned på stranda og spise piknikk. Det er ikke... Jeg er ikke hun som skal på liksom...
Femstjerners hotell Skal jeg fortelle noe skikkelig flaut? Ja Selvfølgelig Jeg var i Italia nå i to og en halv uke Tre uker Jeg hadde så lyst til å fortelle om det her På Snapchat eller et eller annet piss Men så var jeg sånn, jeg kan ikke det Og da har vi reist rundt Og bor to netter overalt
Jeg vet ikke om det her er noe gøy engang, men det er i hvert fall da... Jeg tenkte jo da, de to siste nettene i Italia, så skulle jeg og Theo liksom ordentlig kose oss. For jeg følte at vi hadde levd litt sånn nøkternt. Så jeg har brukt alt for mye penger, men vi spiser og koser oss liksom. Men det er ikke noe sånn, vi bor ikke noe fancy. For jeg synes det er slitsomt da. Og vi har gjort det en gang før. Og det er sånn, jeg liker ikke sånn turndown service, så at de skal rengjøre rommet ditt hele tiden og ta onklen din når jeg ikke rør. Så jeg var sånn, herregud, jeg bukker den fantastiske vingården her.
Det var noen femstjerners opplegg, og det så helt sjukt ut. Hva har det kostet? 12.000 kroner. Det er ordentlig dyrt. Ja, ja, ja. Det er helt sjukt. Vi har boket Airbnb, og så drar vi dit. Vi kjører fem timer, tror jeg. Når vi kommer dit, så begynner jeg å grine. Ja.
Fordi jeg synes det er så fint. Stedet synes jeg jo ikke er liksom... Men det blir for fint for meg. Jeg får sånn akutt dårlig samvittighet for at jeg er fra Lille Solberg, nå har jeg kastet bort 12 000 kroner i natten, vi har boket to netter,
får sånn internal panic, klarer ikke å kose meg alle liksom går rundt og er sånn veldig staselige, og du vet sånn der altså de følger nesten etter deg, og det er tenere der inne, og det er bare fancy folk der i merkeklær og jeg får breakdown innenpå det hotellrommet, og jeg hylgriner, og Theo er sånn
Går det bra? Og jeg bare sånn, det klarte ikke å være der. Og han var sånn, folk skulle bare visst at du kan være fin på mange måter, men ikke det folk skulle tro. Altså, dette er ikke noe for meg. Så vi løy til resepsjonsdama og sa at det var akutte familieproblemer hjemme i Norge. Og dro. Og kjørte fem timer tilbake igjen der vi kom fra. Nei, Annika? Jeg kastet bort 27 000 kroner.
Rett ut av vinduet. Du orket ikke å være der? Nei, jeg boket der vi var.
tilbake, jeg orker ikke å være der og til å være sånn, du kan jo også være en natt nei, altså sånn, jeg hadde ikke sjans jeg hører seg helt fucka ut, men jeg mener det jeg hadde ikke sjans, jeg får ikke til jeg klarer ikke jeg er ikke ment til å leve sånn fancy liv jeg får det ikke til, jeg synes det er helt jævlig, jeg synes det er helt grusomt og alle er sure, og folk klager og det er sånn folk tror, fancy folk tror sånn er det, og er det sånn liten sånn sjokolade rappet inn på sengen er liksom sånn, da er livet perfekt og du får tøffler liksom og så er det sånn
tilbake til gode gamle vingården i Toskana med sånn smilende folk og koselig lun familiestemning enn det der ekle rikmålslivet jeg liker ikke. Men
Men fikk du ikke enda vondere når du måtte betale for et dobbelt hotellrom den natten? Nei, for jeg tenkte sånn, er det penger? Har ingen ting å si? Så lenge man har det bra og trives. Det er så fucka. Da jeg enn hadde så dårlig samvittighet, tenkte jeg ikke er en sånn her menneske. Jeg sitter og forklarer foran Theo, bare sånn, jeg er ikke et sånt menneske. Altså, jeg har ikke lov til å kjøpe den dritre veske. Og var sånn, jeg skal selge den, og jeg skal gi litt til veldighet. Jeg var helt der, jeg var sånn der, jeg...
Herregud, hvem har jeg blitt? Jeg er fra Stortorv, mamma hadde halshåket meg hvis hun visste hva det var jeg kostet. Jeg tror det nesten er en jentegreie. Dårlig samvittighet for at man gjør det bra nesten. Jeg klarer ikke å unne meg selv. Gjerne andre. Jeg kan gjerne spandere Gud på hva Gud og en mann er. Bare sånn, take my money. Der er jeg helt kosere. Men når det er meg selv og sånne ting, så
Jeg får skikkelig ekte panikk. Nesten hver gang jeg handler noe fint. Det er Martin Hegsevård også, han snakker masse om det, at han har alltid stemt rødt, og alltid har gått i palestinerskjerf, og så plutselig bruker man 12 000 på teg av en etter, og alle i London på dyrebutikkene vet hvem du er, og er for sånn «Nei, vi har fått den inn», og flyr han ned til London og shopper mer. Jeg synes det er vanskelig å balansere det. Ja. Ja.
Jeg tror det er for en familie som har vært veldig sånn... Mamma og pappa har alltid vært veldig sånn, du må holde beina plantet på jorda. Nesten til kanskje inn mellom litt for mye. Fordi jeg har alltid vært sånn, herregud, jeg må være stolt av det her. Men en gang jeg var litt for excited, så var det veldig sånn, nå må du holde deg ned på jorda. Nesten farlig å ta av, liksom. Ja, og så er det jo også at man får så mye kjeft hele tiden for å liksom, ja, hvis man koser seg eller unnskjønner noe, eller...
Så er det jo selvfølgelig noen influenser. Isabella driver jo totalt eff. Så hun lever jo a luxus life. Men null lårlig samvittighet. As you should. Herregud, girl, kos deg. Det er jo rått å se på. Hun tjener faen meg penger på å bruke penger. Det er det sykeste jeg har sett. Jo mer penger hun bruker, jo mer penger tjener hun. Og det er jo fordi folk synes det er gøy å se på. Altså, bryllupsreisen blir ikke på noe...
Nei, og det må du minne meg på. For det er sånn typisk at jeg tenker sånn, herregud, nå skal vi kose oss. Så kommer du dit og bare, nei! Ja, det er akkurat det. Jeg vet ikke om det gjør meg veldig spoiled-
Eller om det bare er hyggelig. Det er jo en privilegiert situasjon. Det er en helt sykt privilegiert situasjon. Å ha råd til å bukke om og kunne reise et annet sted. Ja, så vi er heller sove i en stall. Så enten må jeg snart lære meg at dette er lov og det er greit. Men så er det bare sånn at det funker ikke for meg heller. Jeg liker det ikke. Men livet mitt er ment til å være så porst. Det er en del av jobben din. Det er en del av jobben min. Men jeg vil det ikke.
Så når jeg er på Porsche Hoteller, helt seriøst, da er det jobbtur også. Det er ikke jeg som har boka der selv. Ja, for du var nettopp i Aten på jobbtur. Ja. Med Burberry. Det var fancy. Ja, det var så veldig fancy ut. Men da er jeg liksom sånn, det føler jeg er sånn, det er ikke på mine skuldre, hver gang jeg er på en sinnssyk reise, så er det sånn, jeg synes det er flott og det er gøy, but I would never. Altså sånn, nei. Det er ikke det samme. Jeg er folk til. Jeg vet ikke, jeg bare føler at jeg er influensom, jeg er egentlig ikke det.
Nei, at jobben din er mer sånn innhold. Det bare ble sånn. Det var ikke drømmen min. Jeg drømte jo ikke om å bli influencer, som mange sikkert gjør i dag. Det var ikke min drøm. Jeg skulle bli arkeolog og bo i Egypt og sitte og grave stein. Jeg samlet på stein og var helt rar som kid. Så begynte jeg bare å skrive om kjælesorg, og så bare skjedde det. Det var ikke planen, og det var ikke det jeg drømte om.
Men jeg er jo kjempeglad for det den dag i dag. Men jeg har jo tenkt masse på hvem hadde jeg vært hvis aldri det skjedde. For det var jo ikke noe jeg jobbet mot, ikke sant? Så det var sånn, hvem ville Anniken vært hvis det aldri skjedde? Og så håper jeg og tror at det hadde vært sånn, ok, da ble jeg sittende fast med en samme jente i en drame. Det aldri ble noe da. At det var veldig meningen at det skulle skje sånn. Men jeg håper jo at det ble riktig. Hvis du aldri hadde møtt han første kjæresten. Ja. Veldig interessant egentlig. Ja.
For jeg tror jeg kunne hatt et helt annet liv, og jeg var fra et lite sted, og familien min var helt vanlig, og det er ikke noe... Og så bare ble det sånn. Tror du ikke det er noe inni deg da? Som at jeg har søkt litt mot det? Helt sikkert. Jeg har et stort behov for å snakke om ting. Men det kjenner jeg jo, at jeg synes jeg liksom... Siden jeg på en måte føler at folk tenker at jeg er blond og dum...
Så blir jeg også litt sånn, sweatshop var jo min ting. Jeg skulle jo gjerne gjort det ti ganger til. Jeg vil være i Dagsnytt 18. Jeg vil krangle og grine og stå opp for ting. Men så blir man jo castet av syv sesonger i bloggeren i stedet, hvis du skjønner. Så det er liksom sånn, jeg vet ikke. Det har jeg litt sånn internal krig med innimellom. Da kan du jo starte egne prosjekter.
som handler om det. Men jeg har prøvd, jeg har faktisk pitchet litt serier opp gjennom årene. Har du? Men jeg har, jeg føler jeg liksom sånn, jeg har fått avslag før i det hele tatt at jeg tror noen har lest, altså sånn, for de fleste merker sånn, når jeg blir spurt om TV-programmer også nå, så er det en gjerne som vet hvem jeg er som har jobbet med før, som sitter og er sånn pådriver, og så er alle de nye menneskene er sånn,
Nei, jeg har ikke hull i platta, jeg har ikke hull i litt... Og så er jeg i en til en tilgjør, da, kommer jeg dit. Og da er det sånn, kjør hun! Herregud! Og det synes jeg er like rart hver gang. For da blir jeg sånn, men hvem er det du tror jeg er? Hvorfor? Hva er det jeg... Er det sånn at folk tror at jeg er manisk, depressiv og griner hele tiden, og...
aldri ler. Jeg blir sånn, hvem er det folk tror jeg er? Hvilket image er det jeg gir ut av meg selv? Jeg blir sånn, tror folk at jeg er så jævla...
Det er jo et godt spørsmål, for jeg tror ikke humoren din kommer frem så godt på Instagram og sånn, for du er jævlig morsom. Og jeg har hørt deg i mange podcaster hvor jeg er sånn, ok, dette er bra. Dette er gøy. Og du er jo en løs kanon når man sender deg på Dagsnyttaten. Det er jo veldig stert. Selvfølgelig skal du være på TV. Jeg skjønner jo til en viss grad
Jeg bare synes det er gøy at man liksom At man setter så sykt folk i Sånn er hun Og det er ikke noe mer enn det Men folk er dumme, man er nesten nødt til å fortelle folk daglig Hvem du er på en måte Jeg tror det er Sikkert Taylor Swift er god på det Hun forteller alle hvem hun er hele tiden Og hun kontrollerer narrative ekstremt godt Ja, mitt er kanskje litt mer flytende
Men det er jo sånn Alle kan sikkert tenke litt over det Hvem er det jeg forteller at jeg er Ja, det er sant Jeg skulle ønske jeg var Norges Stacy Dooley Skjønner du? Ja, da har du litt med dokumentar Jeg har skikkelig, skikkelig, skikkelig Inne meg at jeg bare sånn Jeg trenger å stå opp for noe Jeg trenger å brenne for noe På en måte
Og det har ikke skjedd siden sweatshop. Og det var jo ikke noe før det heller. Så det er sånn jeg lurer på meg noen gang, liksom, om det kommer til å dukke opp igjen. Det er liksom føler jeg er sånn, jeg sitter og venter på. Bare sånn, please put me in that situation, hvor jeg bare kan være sånn. Kjenner du noen som lager dokumentar da? Eller har ideene dine vært tidligere, som du har pitchet? Jeg har pitchet en type sånn serie, bare i Norge da. Med forskjellige ting, som egentlig har vært litt av, men mye mer sånn i
Altså det var vel... Jeg tror kanskje jeg hadde skrevet sånn ti episoder med forskjellige... Nå dro jeg... Det ble jo korona da, når det her ble satt litt i gang. Det var en produksjon som tok det litt opp, og så døde det på grunn av korona. Men det var ti episoder om ting i Norge. Sånn alt fra liksom...
Kanskje litt andre tviste på ting da. Jeg var veldig interessert i å møte familier på fattigrenser. Man tenker jo at i Norge fattige folk er de som er på gata, men så er det så mange i Norge som lever på grensene. De har ikke råd til Donald Duck til barna sine, fordi det er oppriktet er for dyrt. De har ikke råd til en is. De har liksom ikke de pengene. Sånne ting da. At det er litt mer i dybden av ting i samfunnet som vi liksom
ikke vet eksisterer. Så det var liksom sånne ting. Men hva om kvinnelse? Fordi nå har jo du selv hatt masse helseutfordringer, blønninger og sånn. Det er jo perfekt med en programleder som har egen erfaring med det. That's true. Fy faen hadde jeg hvertfall vært siden da. Der var det ikke mye hjelp på for oss. Jeg trodde jo oppriktig også at fordi jeg er influencer, så trodde jeg at det
At jeg kom til å bli tatt seriøst Men jeg trodde at noen kom til å plukke det opp Fordi etter meg var det litt redd for Og jeg tenkte sånn Da må de jo ta det seriøst Altså sånn virkelig ikke Det var null
Litt bra at man ikke blir forskjellsbehandlet Men det er helt sinnssykt at kvinner ikke får hjelp Ja, ja Det er bare Jeg tenkte litt sånn Fordi jeg kom i avisen Hun må det hjelpe Men det var bare sånn Det føltes som folk gikk totalt faen Jeg slagte med blødninger akkurat mens du var der Og da var jeg bare sånn I feel you sis Det var helt helt Hvor lenge ble du det?
Det var bare et halvt år. Bare? Det er ikke bare oss. Ikke Teo hadde vært i bildet da, han møtte meg jo dagen jeg begynte å bli. Hæ? Vi hadde jo et ganske interessant seksliv det første året. Bare tårer og grining. Jeg husker jeg tenkte, hvis han kommer seg gjennom det her med meg,
Da kom vi gjennom alt Fordi jeg var ikke liksom Hun som er den beste versjonen av seg selv I en forelskelse Det var liksom den verste Det var helt krise Det er helt sjukt at han faktisk Holdt ut det grannet der Det er nesten litt praktisk å være den verste personen av seg selv I starten Fordi da er han så forelsket at det er litt blind Og sånn blir du bare bedre Og du spurte han og han sikkert sa sånn Annikin
Det var sånn det gikk vanskelig. Jeg har sikkert sagt det. Sånn at jeg liker sjokka ut hver gang jeg blir sur. Da er han helt sånn, herregud, hva er det du? Det kan bli sånn synd av et. Men da hadde dere filmet, var han med på Girls of Oslo? Jeg skjønner at han ikke er som en karakter i Girls of Oslo. Ja, han er med. Han var med som kjæresten din. Ja, så hans store sorg...
For han hadde ikke lyst? Nei, nei, nei, nei. Og jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg føler ikke at jeg tvang han til det, men jeg var jo litt sånn, du er manageren min, det er sånn, hvordan skal de alle dager skal vi være, hvordan skal jeg være på TV som egentlig skal handle med, altså hvor mye jeg jobber og businessen min, og så skal ikke du være med. Det er jo helt rart. Da kommer jeg ikke til å bli castet. Det kommer jo ikke til å skje. Det går jo ikke.
Og da ble vi enige om at han er med på alt som har med jobb å gjøre. Men ikke noe annet. Vi er på en tur til Spania. Der er han jo, holdt opp å si, som ikke har jobb. Men alt er jo litt jobb. Det er menerlig jobb han er med på. Men hvordan har det vært å spille inn? For du har jo vært med på bloggerne før. Var det veldig annerledes? Eh...
Nei, altså det er samme produksjonsselskap Det er jo Amazon også som har det Men det er jo samme gamle godgjengen fra bloggerne som filmer det Så jeg kjente jo alle sammen Så det var jo veldig hyggelig Så jeg regner jo med nå at jeg tenker sånn Det burde jo bli bra Fordi at jeg har jo vært gjennom de før Og jeg vet jo hvordan de klipper Og jeg vet jo hvordan de gjør
men den er jo helt wild jeg bare kjenner at jeg har hatt litt sånn jeg har hatt et par runder med meg selv og bare sånn, hva faen gjør jeg i den gjengen der? Hva faen i helvete er det jeg roter meg oppi? og det visste jeg jo fra start, men sånn hva faen? jeg har kommet hjem et par ganger til å være sånn
Hva er det som skjedde i går? Jeg oppriktig føler at de lever et litt annet liv enn meg. Det er en ganske spredt kast. Det er jo Nore Haugland, Sofie Lise, Isabel Rad og deg. Du og Sofie Lise har vært venner ganske lenge. Det er hyggelig at du kaller det venner. Vi er vel kanskje venner. Men vi har kanskje hengt to ganger før, tre ganger før. Og da er det veldig alene.
Tror jeg. Det var jo sånn julebilder av dere. Ja, da var vi ja. Under covid. Ja, det er sant. Da var vi alene. Men det har liksom vært i sammenhenger med Joakim, eller en fest, en Halloween-greie, eller liksom... Ja. Ja, noen sånne tilfeldige greier. Ja. Så det var mer sånn jobbsetting, ja, om man setter det sammen. Ja, følte egentlig at jeg kjente hun. Mm.
Jeg føler egentlig fortsatt ikke enda at jeg kjenner hun. Kjenner noen Sofie Elise, egentlig? For hun er jo veldig åpne, men det er vanskelig å komme i dybden på den dama. Det er veldig vanskelig. Og jeg er veldig sånn som er sånn, jeg blir venn med folk av å komme i dybden på folk, da. Jeg er sånn som er veldig sånn, det er sånn jeg er connectet med folk, at man forteller noe om livet sitt, og så får man det tilbake, og så har man en lille tidlitsgreie. Men det er veldig vanskelig å komme inn på, altså.
Men det er veldig hemmelighetsfull, samtidig som ikke, på en måte. Men altså, bare søt og snill. Veldig vanskelig å komme inn på. Ja. Hvordan var det med de andre? Jeg har blitt veldig glad i Isabel. Eller, altså, jeg har blitt glad i alle sammen. Men Isabel og jeg bondet nok mest. Jeg tror kanskje også litt fordi at Nora og Sofie, ikke sant, de kjente hverandre litt fra før. Så man vil jo selvfølgelig sette seg en knagg på den personen som ikke tilhører noen.
Så jeg og Isabel ble veldig fort godt kjent. Og jeg synes hun er helt fantastisk. Vi er en veldig forskjellig gjeng. Men det er veldig fascinerende. Eller jeg synes det er veldig fascinerende med mennesker som er veldig annerledes enn meg. Men så gjør vi det samme da. Nora, kom du godt overens med henne også? Nora, jeg har jo litt... Nå vet jo ikke jeg helt hva som kommer med og ikke. Jeg har ikke så mye å fortelle. Men vi har noen runder sammen.
Ganske tydelig egentlig tror jeg Jeg gikk inn i den serien og tenkte sånn Herregud, dette blir null stress Jeg lager jo aldri drama, og jeg holder kjeft Og disse kommer jo til å gjøre alt det der for seg selv Så jeg tror ikke jeg er liksom stjerna i det der faen, han klarer å rote meg opp i alt Det er helt sykt Han klarer jo ikke å holde kjeft Ja, for Sofie Lisevarer, hun sa Ja, det var noen som lagde veldig mye drama Var det deg?
Jeg følte ikke at det var jeg som laget det da. Nei. Jeg bare, stråp for meg selv. Ja, det skal man jo. Ja. Det er noen sånne runder der, som jeg bare satt og tenkte sånn, er det helt hallo, liksom?
Lager man drama fordi det er kameraer og man skal lage innhold? Og det skal være en storyline? Nei, jeg føler at det kommer av seg selv. Når man ser på Real Housewives og Beverly Hills for eksempel, så føler jeg episode 1 og 2, det er bare krigen om å få storylineen. Alle går etter hverandre. Bare kampen om å få hovedhistorien. Og så er det jo alltid en eller annen...
som vinner, og da får jo de andre mye mindre TV-tid og da mindre penger. Det har jeg aldri tenkt over, faktisk. Det har jeg aldri tenkt over. Er det sånn? På ekte? Eller tror du det? Eller er det sånn? Det er jo sånn det er. Den som får mest TV-tid. Men det er oftest den som har en intrigge utenfor. At det er liksom mannen har vært utro, eller så er det noen som har fortalt noen rykter, og så er jo de knust. Jeg har helt ærlig ikke sett på det.
Kanskje en episode her og der Det er litt sånn som skjer i alle realityserier også Det er jo litt sammen på Ex on the Beach De som lager mest drama får jo være der lengst Ja, det er kanskje sant
Og det er jo sånn, dere vet jo ikke hva dere blir med på før dere filmer liksom. Nei, altså det var interessant å bli kjent med nye mennesker på den måten. Det er sånn, jeg har vært med på farmen og skal danse, og så er jeg med på masse mennesker man ikke kjenner. Det er sosiale antenner mine. Men det her var så intimt. Det var liksom sånn, du reiser jo ikke til bitsa med tre stykker du ikke kjenner. Altså jeg gjør i hvert fall ikke det. Nei.
Så det var bare veldig rart Det ble veldig intimt Fordi man har i hvert fall en du henger deg på Du har i hvert fall en venninne Og så blir du kjent med hennes venninner Men det var sånn Hvordan var det når kameraene var skrudd av? The same Ja, det samme egentlig
Det er jo bra da. Eller sånn. Det var rart å være sånn, ja nå skruer vi av kameraet, så ok, vi snakkes i morgen. Men vi fikk liksom aldri helt, jeg føler egentlig vi fikk aldri helt liksom sånn
Kameraene var der hele tiden, føler jeg. Så når vi møttes og sånn. De var veldig flinke til det. Å passe på at vi ikke... At vi hadde aldri så mye tid for oss selv. Stod vi opp på morgenen i pizza, så var de der. De var der til vi la oss. De bodde jo i samme hus som oss. Så vi var jo med de hele tiden. Så vi hadde jo ikke så mye...
Oi, så krevende. Ja, så vi fikk aldri reparert noe selv hvis vi ville det. Skjønner du, det er sånn alt som kom på TV er alt som skjedde fordi vi fikk aldri snakket med henne. For det hadde jo egentlig vært krisen hvis dere kranglet utenfor skjermen min. Altså, så mye drama var det ikke da. Nei. Jeg gleder meg så mye til å se at det så så frest ut og gøy ut. Samme til å ha noe sånt på TV. Jeg håper det blir bra.
Ok, er du klar for spørsmålsrunde? Ja. Hvordan type forbilder ønsker du å være? Jeg håper jeg er hun jeg skulle ønske at jeg hadde selv. Hvordan kommer man seg over en tidligere relasjon? Har blitt hektet på noen som ikke vil ha meg? Jeg føler jeg har sånn der at folk tror at jeg har svar på alt med kjærlighetssorg. Det synes jeg er veldig interessant. For jeg har liksom blitt ansiktet ut av kjærlighetssorg. Ehm...
Hvis man er hekta, det er kanskje noe av det verste. Jeg var jo clean-gern, liksom. Jeg var ordentlig hekta.
På eksen, ja. Spesielt fordi blir man avvist og liksom bare sånn kutter tråden der, så blir man jo helt gæren. Det er sånn jævlig dårlig gjort å gjøre, og bare sånn blokkere og slette. Det er så dårlig gjort. Gutter, det er sånn seriøst ikke lov. Det kan ødelegge et menneske. Ja, det er sant. Det er skikkelig dårlig gjort. Jeg har sikkert gjort det jeg også.
Men jeg tror jeg har gjort det av traumen av at jeg har gjort det med selv. Man gjør litt sånn at man skal ta en for noe man har oppført på før. Det er så jævlig dårlig å gjøre det samme tilbake. Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde gjort det hvis ikke det hadde... Men jeg tror det som hjalp meg aller mest i kjærlighetssorgen min var at en dag var det noen som sa til meg at hvis ikke du vil at det skal gå over så kommer det alltid til å gå over.
Og da husker jeg at jeg for første gang aksepterte at jeg tror når man har kjærlighetsårig, så vil man så gjerne at det går over. På en måte, altså man vil så gjerne at det her skal slutte å gjøre vondt, for det gjør så jævlig vondt. Og da tenkte jeg sånn, ok, nå må jeg bare akseptere at dette kommer til å ta sinnssykt lang tid. Og hvis ikke det gjør det, fine. Men jeg aksepterte at dette tar den tiden det tar.
Jeg får bare grine, jeg må grine. Jeg får bare ha det jævlig når jeg har det jævlig. Og det høres veldig rart ut, men i det jeg liksom aksepterte at dette kommer til å ta tid, så gikk det litt etter litt over. Bare sånn dag for dag, uten at man merker det, men jeg sluttet å kjempe da.
Jeg sluttet å være skuffa de gangene jeg relapset og sendte han en melding. Eller de gangene jeg hadde det egentlig fint en uke, og så plutselig bare... Og tenkte sånn, shit, jeg kommer aldri til å komme med en dag i livet mitt hvor jeg ikke tenker på han i løpet av en dag. Kommer ikke til å tenke på han til den dagen jeg dør. Altså, jeg var jo helt der. Man tror jo det. Og så bare litt etter litt, så kunne det plutselig bare gå en dag hvor jeg bare sånn, oi shit, jeg har jo glemt å tenke på han. Og det er seriøst sånn man kommer over noe med tid. Det er liksom bare... Det er helt sykt rart. Men det må bare...
Det må bare glemmes på en måte. Kroppen bare gjør det av seg selv. Hvem er det mest kjente du har hatt i hjemmen din? Å fy faen, jeg vet ikke hvem jeg skal velge. Har du hatt mange kjendiser? Ja. Ja. Ja, det tror jeg. Vil du ramse ballet? Nei. Nei. Den største. Jeg tror jeg har sendt en melding til Kygo en gang altså.
Svarte han? Ja, for jeg endte opp med det var litt så veldig rart ut. Jeg var faktisk manager Miles, altså manager til Kygo. Skirre, stakkard. Sin pluss one, litt her og der, en periode rundt om i verden. Ja da, så vi var i Bitsa, og vi var på bryllup i Siri Lang. Døyte dere? Nei.
Jeg ble nesten litt sånn Det høres helt dust ut Når jeg var 18 år gammel så var jeg på Findingsfestivalen Så var det en dude som kom bort til meg Det var Menjumals Og spurte meg om jeg ville bli med til pizza Jeg sa ja Jeg var drita Så satt jeg på et fly med venninnen min til pizza Nei? Jo, det er noe av det sykeste jeg har vært med på Og da var du med Kygo og Menjumals? Ja, han spilte på Ushawaia Oi! Ja
Så da var jeg noen dager på jåt og husker hva jeg var foran etter. Og så, jeg tror det var en uke etter det, så skulle søsteren til skille gifte seg. Og da var jeg pluss one. Men var det litt for å gjøre ekstremt sjalu? Nei, for jeg la det faktisk aldri ut noen steder. Det er aldri noen som... Det er jo ikke sant. Her er det hvorfor jeg ikke tjener penger på disse tingene. Hahaha!
Fordi jeg faen ikke har seriøst kjel nok. Jeg tenker sånn synd på alle. Jeg tenker sånn, jeg skal ikke være her og skryte av at jeg er på noe låt eller i rullup eller er med kirje på private klubb i Usha. Jeg er sånn, ja. Så jeg har lagt ut et eneste bilde. Ingen som vet det.
Åh, det var en bra historie. Hva spørsmålet der er egentlig. Det var ikke hva som var venn demene. Men som var mest kjent i DM'en. Det var ikke god. Det må jo ha vært det. Eller sånn størst. Er det noen andre internasjonale
Det har vært noen fotballspillere opp igjennom. Er det det? Ja, men ikke noen som har helt sjukt mye følge på Instagram, men jeg vet jo ikke, altså jeg kan ingenting om sport. Så jeg er sånn, der er det helt, jeg hadde ganske ikke ant hvem de var. Har aldri svart. Sikkert aldri åpnet de engang, men har liksom sett de slide inn. Så jeg har bare vært norge på meg også. Jeg er ikke sånn instababe, skjønner du? Når vi var i Bitsa, så vi jentene, så var det sånn
Det var ikke en gutt som snakket med meg. Det tror jeg ikke det var. Det var ikke det. Det var helt sjukt hvor keen jeg var på disse jentene. Og det var bare sånn, da kan du snakke om å føle seg flatbrystet og flat. Sjældre helt flat. Da var jeg sånn, oi, shit, gutta. I ate me i det vi ville ha den i. Hvem støtte du opp til? Theo. Hvordan finner du så kule klær?
Jeg vet ikke, det er det jeg synes er fint. Og den siste er, Anniken er så kul. Du har en hilsen. Ja, jeg er ganske kul. Det var veldig hyggelig at du ville komme. Jo, herregud, det var kjempehyggelig. Jeg føler at jeg skal være høl i hodet på deg. Det har vært veldig gøy. Tusen takk for at du ville komme. Jeg gleder meg så mye til å se Girls of Oslo. Ja, ja, ja. Gud hjelp. Og så håper jeg at du får dokumentarserien din snart. Altså, det hadde vært prima. Det hadde vært skikkelig kult. Det hadde vært der å krangle litt, kjenner jeg.
Sier jeg hele traileren til Girls' World? Jeg bare sånn... Klager du om noe jævla viktig? Tusen takk, Annike. Takk. Tusen takk for at du hører på 730-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!