Hallgeir Kvadsheim

Velkommen til syvtrettig.no Han er Norges mest kjente økonom, har lagt bak seg 25 sesonger med luksusfølgen og har trademarket-settingen. Har du ikke betalt regningene dine? Det er en ære å ha deg i studio, Halgeir Kvassheim. Når du har vært med i luksusfølgen i 25 sesonger, er det mange som kommer til deg med økonomiske ting på fritiden? Ja, det hender nok. det er ikke nødvendigvis at de sliter. Det kan være andre ting, sånn liksom, hva skal jeg gjøre med boliglånet mitt, hva skal jeg gjøre med forsikringene mine, Skal jeg slutte å betale avdrag, spare fond? Så man spør om det, men stort sett så, ja, så lar de meg være i fred. Det er to plasser, eller kanskje en plass der det er mye spørsmål. Litt spesielt på IKEA. Er det bare... Og så er det stor forskjell også. Jeg har som regel blikket av furuset for å bo på østkanten, men det hender at jeg har blikket av slepen så er det sånn, du ser det langveis fra, det kommer noen snikerne bort og litt sånn, du kvatser, det har seg slik at det er en venn som sliter, og så er det veldig sånn, for å se seg med, ha det da, ha det greit! Det er han der idioten her, han sliter nå, han har så mye kreditkort, jo det har du, så da får du noen råd, ha det da, du skår det liksom. Så det er en litt annen... Det er så uskuldret det er. Men da har du en lokalpokal på Furuset. Men det er jo veldig fint. Ja. Så folk er liksom ikke så redde for å tilnærme seg deg? Nei, det har jeg ikke inntrykk av. Og så hjelper det jo selvfølgelig også hvis de har et par øl under buss. Nå er det ikke så mye ut på byen, kanskje også litt derfra, for da senker jo garden seg hos de herfor. Det kan jeg se for meg. Ja, og økonomiske råd på fylla er kanskje ikke alt. Det er ikke derfor du drar ut på byen, kanskje? Nei, jeg skjønner det veldig godt. Men du har jo vært med på 25 sesonger av Luksusvelden. Du må jo ha sett og hørt veldig mye. Ja, jeg hadde en pause midt i da, litt på grunn av at jeg har pappert på ham og sånt, men jeg har jo stort sett vært med. Nå i de siste årene så har jeg ikke tatt så mange programmer som jeg tok i starten. Da var jeg vel med i de to første sesongene, tre. Ja, så tok jeg alle sammen med min makker, Magne Gunthansen. Nå har vi fem-seks programledere som deler på programmene, så det funker bedre. Men ja, jeg har sett veldig mye. Hva har festet seg mest hos deg? Nei, altså generelt så er det jo... det er liksom sånn, når du kommer til folk som du skal hjelpe, så er de jo både på en måte takknemlige, fordi de får hjelp, og de har ikke fått hjelp av noen tidligere med økonomi, fordi de, ja, du vet... som ikke melder seg på luksusfølgen, men har en del økonomiske problemer, får kanskje hjelp av noen i familien, en som har jobbet på NAV, eller en jurist, eller økonomer, men det er ikke sikkert at de har det nettverket, de som søker seg på luksusfølgen. Og de får ikke noe hjelp av banken sin, kanskje ikke de en gang har et boliglån, så banken sier at, ja, men hvorfor skal vi hjelpe deg med finansiering da? De får ikke hjelp kanskje heller fra... nav, mange får det, men det er klart det er jo mye pågang og ventelyster. Eller rett og slett at de føler at ok, disse problemene, det er så skyldig de selv, så jeg skal prøve å finne ut av det selv også. Så når vi kommer til de, så er de jo både takknemmelige, men veldig spente. De er jo redde for at jeg skal kjefte på de, at jeg er skummel og streng og sånt. Og jeg må jo være samtidig litt sånn stringestaten. Men etter hvert så håper jeg at de ser at jeg også heier på dem. Så jeg skal jo sørge for at de kommer på en helt bedre plass enn de var. Så det er liksom sånn, det er en liten reise vi gjør disse veldig intensive 3-4 dagene vi er der og filmer. Ja, det er en stor reise. Og det er jo kanskje noe av det besårbare man har. Det er jo ekonomiens inn, det er jo ekstremt mye av selvfølelsen din som ligger i det, og veldig mye av identiteten din. Det var jo en undersøkelse, en bank som gjorde det for noen år siden, spurte, hvis du skulle flytte et nytt laborlag, hva er det siste du vil fortelle dem om, av sånne type ting som er litt vanskelig å stikke med? Og der var jo en kriminell fortid på neste øverst. og øverst var det økonomiske problemer. Så det er liksom det er fortsatt et ganske stort stigma å ha problemer med det. Ja. Ja, virkelig. Fordi man ser jo på mange av deltakerne også, det er jo vanlige mennesker som kunne vært naboen din og min, og det kunne vært deg og meg, og det er jo ikke noe forskjell på mennesker som er med heller. Hele spektret. Ja, de er veldig modige, som er med, det sa jeg til deg ute på gangen nå. Og de inspirerer jo omvittig mange, og det er noe jeg prøver å si hver gang, i hvert fall når vi drar fra dem, og sier at det kan være at du ikke skal se så mye i sosiale medier og så videre rett etter episoden er lagt frem. Fordi det er mange brødhue som skal kommentere alt mulig som de ikke vet noen ting om. Men tenk også på at du er inspirasjon for utrolig mange. For den tilbakemeldingen, for noe er det for de også, men jeg får jo veldig mye av det fra andre som har sett at, ok, det er nytta. Hvis de klarte det, så skal jeg også klare det. De ser at det er liksom, ja, det er kanskje av og til nok å ta en telefon eller to, og man blir inspirert, motivert til å gjøre noe med sin egen penger på problemene man ser på de luksusfølgen. Ja, ja, og så er det, altså det er jo det mange ofte kommenterer på sosiale medier, er jo for eksempel når overskriften er, brukte du så og så mye penger på brus eller et eller annet, og så er det så innmari lett å le av, og så kan du bare gå litt inn i deg selv, sånn, ja, kanskje jeg drikker to monster om dagen da, det er fort 60 kroner, da kan du begynne å regne ut hvor mye penger det er. Vi er jo tross alt på toppen, Norge altså, etter at jeg har stått på salg av Pepsi Max, altså i sånn absolutte volym. Ved siden av USA, lignende Norge, er det som heller inn på noe som var nytt i Pepsi Max. Det er ikke bare luksusfølgedeltagere. Det er brett også. Alle hjem jeg er på besøk hos, så er det jo alltid Pepsi Max i kjøleskapet hos folk. Det er jo... Det er jo ofte det de kommenterer på, men jeg tenker at alle de som kommenterer sitter sikkert med samme problemer selv. Mange gjør det, ja. Men det kan føles ensomt å ha økonomiske problemer, og så bli hengt ut på nettet. Er det noe du tenker over når du spiller inn episoden, at du er redd for hvordan det blir tatt imot? Absolutt. Spesielt hvis de har familie, barn. Vi eksponerer ingenting av familien. Skjermet barn skal ikke være på skjermen overhovedet. Men man tenker jo etterpå om hvordan de opplever dette i etterkant på skolen og i nærmiljøet. Men tilbakemeldingene er veldig positive. Det er veldig få som har... Altså hvis de ser på sosiale medier og ser kommentarfelt og sånn, så kan de nok møte mye negativitet. Men det som er direkte fra naboer, fra venner, fra familie, fra skolen, er det jo nesten utelukkende positivt, sier de. Veldig mange som synes de er modige, Veldig mange av andre barn synes det er kult at faktisk familien er på TV. Men det er noe så. Så de får veldig mye gode tilbakemeldinger. Det er veldig bra. Det er godt å høre. Det er ingen som er modigere enn noen som tar tak i livet sitt for å skape en endring. Nei. Men er du like streng økonomisk med deg selv som du er på TV? Med meg selv? Jeg har jo ikke noen sånn... Altså, jeg er jo ikke noen sløser, nei, det er jeg ikke. Bomba! Selv om det er jo liksom, det er et sånt spørsmål jeg ofte får, ikke sant, hva er det du sløser på? Det er jo veldig individuelt, hva du tenker som sløsing, og det kan være ganske forskjellig fra meg til noen andre. For meg er sløsing litt sånn å betale veldig mye for noe som jeg vet jeg kan få billigere hvis jeg hadde bare planlagt litt bedre. For eksempel, jeg synes jo det er fælt å måtte kjøpe flyreise to dager før jeg skal reise. Det gjør jeg jo ikke. Planlegge litt og prøve å kjøpe noen uker før, sånn at prisen er billigst mulig. Så I så måte er jeg kanskje litt streng med meg selv. Det er jo godt å høre at vi har samme økonomiske sans på akkurat det. Men på luksusvelden er det veldig mange av deltakerne som kjøper masse brus og monster og snus og lotto og sånne ting. Gjorde du det? Nei, jeg har liksom ikke det gen i meg. Er det sant? Ja. det er bare, jeg vet ikke, men det er tilfeldig, ja, det er sikkert ikke tilfeldig, det er vel det at jeg liksom tenker at hvis jeg først begynner å snuse, ja, men merker det når, ok, dette er steinalderen, ok, jeg skal ta deg tilbake til, det er sånn helt til Sjøbua på Brusan, på Gjeren, en liten kafé, der fanns det en kronautomat. Har du spilt det noe? Nei, du har ikke spilt det. Kronautomat, at du putter på en krone, og så kan du spille på den, liksom? Nei, ja, men det er liksom sånn, det er, du putter på en krone, skal du prøve å treffe den krona nesten som en slags flipperspill. Åja. Du treffer den krona i en av de rekkene hvor det står kanskje 30 andre kronestykker. Så hvis du treffer den ene rekka, så får du de 30 kronestykkene. Og det var fascinerende. Jeg ble helt gæren etter å klare på det. Det var så gøy. Og så vant du ikke sånn 30 kroner, så spilte du det opp igjen. Men det er klart, jeg tapte jo ikke mer enn jeg kom med. For det var ikke noen lånemuligheter på den. Det var en veldig sånn fysisk spillmaskin, kan du si. Men da tenkte jeg, hvis jeg blir så gira av dette, så kan jeg i hvert fall ikke drive og prøve å bette på nett, eller... eller liksom, ja, drar det vei, for da kan det være at den blir helt hekta. Så jeg må bare unngå det. Og jeg klarer å si nei til de tingene, og det er det våre deltaker gjerne ikke kan, de har ikke den impulskontrollen da. Så jeg har nok ganske god impulskontroll, veldig mange har det, men det mangler for eksempel deltakerne våre. Så jeg bruker penger på betting, jeg bruker penger på snus, eller på på Red Bull eller på på liksom røyk eller noe sånt har jeg ikke begynt med, litt med tanken at det kan jo være at jeg bare blir hektet, altså bruker jeg på noe som kanskje ikke gir meg som å gi glede Og så har du høy konsekvensttenkning, fordi du sitter jo nå på forhånd og tenker, hvis jeg venter med å kjøpe disse flybillettene, så blir de dyrere, og da sløser jeg penger. Hvis jeg har penger med bort dit, så kommer jeg til å bruke de opp. Hvis jeg lager matpakke, så blir det billigere. Og det er jo den første feilen jeg og mange andre gjør. Man tenker ikke konsekvensene. Jeg vil sove litt lenger. Å, nå fikk jeg dårlig tid. Ja, jeg bare kjøper noe på veien. Og så... lag impulskontroll og lav konsekvensstekning. Men jeg skal jo røpe noe, jeg er ikke så god på den matbakken. Du er ikke det, nei. Jeg liker veldig godt lunsj. Varm lunsj helst. Det er ikke sånn kjempedyrt heller, jeg jobber jo sammen med blant annet Skipsted og jeg jobber med produsjonsselskap med stiff og sånn, så jeg er litt på forskjellige arbeidsplasser, men der er det som regel en veldig god lunsj i forhold til det du betaler, men du betaler jo litt, men jeg synes det er verdt det. Ja, jeg skjønner jo det. Synes du noen ganger økonomi kan være kjedelig? Aldri. Hæ, er det sant? Åja, du tynger litt. Nei, jeg jobber jo med det, så da blir det mer sånn fra et faglig ståsted. Så er det fascinerende. Det er alltid verdt det, på en måte. Men altså... Det er jo ikke sånn at jeg synes det er sånn superkult å sette opp et budsjett, eller sette opp... Å følge det? Nei, men nå er det litt sånn når du etter hvert, når du har liksom... barna med økonomi, eller hatt en familieøkonomi i mange år, så trenger du ikke nødvendigvis sette opp et budsjett heller, for du vet cirka hva det går i. Men det å sette opp, det er ikke sånn i utgangspunktet, sånn at jeg stormer ikke av gårde for å gjøre det, liksom. Men jeg jobber jo med dette til vanlig, så da blir økonomi også kjekt på den måten, kan man si. Ja, jeg skjønner. Har du alltid vært interessert i det? Ja, nesten. Jeg tror jeg leste en artikkel hvor det stod at du hadde begynt å investere i dine første aksjer da du var 10-åring. Ja, da jeg var 15 år. Jeg tok med mor på den lokale banken. Da var det ikke mer i banken, det kan jeg fortelle deg. Da måtte jeg gå ned på den lokale filialen. Mor måtte skrive under at jeg kunne kjøpe aksjer. Og så lagde jeg en ordre. Kjøpte mine første under redderisen til Bergesen, tror jeg. Tjente ganske mye på det. Solgte de og var liksom sånn Wolf of Wall Street, følte meg, som 15-16 år. Og gikk sånn all in på ny aksje, som var litt sånn obskur greie, at lite redderistavanger tapte heligvinsten. Så da var jeg liksom tilbake på scratch. Det var en ganske nyttig lærdom da. På at de pengene du tjente like raskt kunne tapes. Så ja, jeg var interessert i å kjøpe seg et garasje. Og gjorde det i mange år. Helt egentlig. Det begynte i medien og da ble det sånn stress og og gjør det samtidig som du skrev for et mediehus, det var så mye restriksjoner at jeg bare kuttet ut hei til dere på Stortinget og Departementet, kanskje noen andre så også som burde tenkt på det. Ja, det er veldig mange som burde tenkt på det. Og som i tillegg går i møter og forhandlinger med de de kjøper. Ja, det er helt klart mest. Og sannsynligvis ville tjent mer penger. hvis de bare la det inn i et ganske kjedelig, passivt indexfond. Ja, fordi time in the market beats timing in the market. Helt riktig, veldig bra til det. Hvor er det du har vokst opp? Det er for en bitteliten plass som heter Kvasheim, som ligger på Gjern, ute ved et fyr. Det er bare noen forbundegårder der. Morfar var i Bønne, og jeg vokste opp på en gang med mine ... fem søsken, men ikke en sekt, men det var liksom en ganske stor familie. Og så... Hvor mange søsken sa du det var? Fem. Det var seks stykker. Er det det var seks stykker? Ja, ja, ja. Så det var en ganske god gjeng. Og så, ja, det ligger liksom mellom Bryne, altså Braut-Håland-Land, og Egersund, hvis du tar den... Ja, det er rett ved der Isabel Drada vokste opp, kanskje? Ja, er ikke det mer sanne sagt i... Jo, det er kanskje det. Jeg trodde det var fra Jæren. Ja, Ja, det kan være. Det er noen som kaller Sandnes også begjæren min. Åja. Så er det litt midt mellom Isabel Rad og Håland. Noe sånt. Det er omkring. Da har du plassert meg. Eller om de to. Da skjønner vi. Ja, men da vet du hvor du har vokst opp. Ja, ikke sant. Men seks stykker, hvordan var deres økonomi da du vokste opp? Nei, det var grei. Altså, mor og far var jo bønder, og de levde jo begge av å være bønder, men det var jo kanskje litt mer bærekonomi i å være bonde på den tiden det er nå. Nå er det jo veldig sjeldent at begge to i et forhold er helt utspønne. Men der kunne de være og og leve greit på det. Så det var aldri sånne stramme tider, men det var jo ikke sånn at vi kunne ikke få det alt det vi pekte på heller. På ingen måte. Nei, dere er seks barn, da kan man jo ikke det. Nei, så de var jo nøysomme. Men jeg følte alltid at vi vi på en måte, altså vi levde helt fint. Ja, du hadde ingen økonomisk angst eller noe? Nei, nei, nei. Og det gjorde jo også da at jeg var heldig å kunne jobbe ganske mye mens jeg studerte, fordi at jeg kom jo, ja, reiste hjem og jobbet på garen. Så jeg fikk jo betalt på den måten, for de trengte jo avløser i stedet for å... Altså, avløseren som tar over gård, drifter mens de tar på ferie og så videre. Så i stedet for å leie en annen person, så leide de meg, kan du si. Ja, så greit. Ja, det var det. Og gårdsarbeid er jo skikkelig bra arbeid, er det ikke det? Det er det, og så får du være masse ute, og du får... være sammen med kyrne og justere og sånt, og det var typ topp altså, synes jeg. Det hørtes fint ut. Og så bruker du den lokale banken fra der du kommer fra, mellom Isabel Rade og Håland, er det? Vi er en sparebank. Nei, ikke nå lenger. Jo, det er i starten jeg flyttet til Oslo, men så Av ulike grunner, så ja, det flytter jo, jeg skal jo være pass, altså hvis det er noen som skal passe på at den har best mulig rente, så er det jo de små bankene. Ja, nei, altså det er jo jeg som må passe på at jeg får en god deal, og det har jo flyttet lånet litt underveis, og nå så får vi jo en mye bedre avtale gjennom den fagforeningen som vi har, enn det som den banken kunne tilbytte. Det er en god bank for all del, det er en gamle bank i min, men den passer bare å ha penger i det. eller låne i en annen bank. Hvordan, for du sa at du hadde barn, hvordan lærer du de om økonomi og sånn? Ja, vi begynte jo liksom tidlig med litt sånn lommepenger, og så at de kanskje gjør noe, hvis de gjør noe ekstra, så kan de tjene litt ekstra. Så på den måten liksom viser at arbeid og inntekt henger sammen. Det er ikke sånn at penger bare kommer dalende rett ned, for det kan man lett oppfatte det på den måten, fordi det er så abstrakt i dag, ikke sant? Man går ikke rundt fysisk med cash, man går rundt bare med et kort, eller med Apple Pay, eller med Vips, så løser alt seg, men det er liksom... at man får den læringen hvordan pengene kommer inn, det er nyttig. Og så er det sikkert, jeg tror ikke, og håper ikke, jeg har vært sånn streng forelder på akkurat det, jeg er litt sånn, hva skal du si, jeg kjenner litt på det, at jeg skal ikke være den strengeste foreldre foreldrene eller pappaen på de tingene nødvendigvis i klassen, fordi at jeg har den jobben jeg har, og da blir det litt sånn too much, kanskje. Så det bør spørre de. Så er det ikke sånn at når det er når de skal på skoletur til Langedrag, så er det sånn nei, nå er det 20 kroner i lompenger til hver, eller? Det er ikke sånn? Nei, da prøver jeg å legge meg ikke for høyt og ikke for lågt. Ja. Jeg skjønner det, for hadde det gått helt motsatt så hadde det også blitt litt feil. Ja, det hadde det. Men blir du bevisst på det når du er i butikken og folk følger med hva du kjøper og hvor mye penger du bruker og sånn? Nei, ikke i så stor grad. Det er mange som kommer bort til meg og så fyrer de av den replikken som de tror jeg aldri har hørt før, nemlig «Har du budsjett til dette da?». Da er det veldig mange som har spurt. Har du betalt regningene dine? Ikke sant, ja. Har du penger? Neida, ikke i butikken nødvendigvis. Så nei, jeg synes ikke det er noe flaut. Jeg synes kanskje jeg av og til er litt flaut hvis det kommer fem på elve, jeg sier jo alltid i luksusfølgen at du skal kjøpe stort. og sjelden, ikke gå så ofte i butikken og planlegge, men altså det hender jo at jeg må gå fem på elve og kjøpe et ekstra brød for det har jeg glemt med eller melk eller hva det skal være og da ser jo han i kassen og ok, du er her igjen men det er jo ikke den største synden, men jeg skjønner jo for deg ja men det er jo det er ikke alltid så lett å planlegge for husholdninger uke for uke, det er jo ikke skjønn også ja Hva er det dere bruker mest penger på i familien? Nei, hva er det? Det tror jeg er huset, hytte, altså eiendom. Vi har hytte, vi har hus og vi har båt. Det er jo sannsynligvis Norges tregeste båt, så bruker jeg i hvert fall ikke mye penger på bensin. Og vi er igjen sammen med noen andre, men det er vel kanskje disse tingene. Pengene går ut. Ja da, skal love deg. Det er ikke... Det er jo en familie... som en merker jo det også at ting blir dyrere så, men nei det er ikke liksom en type ting, jeg tror du kan si at vi bruker vanvittig mye mer penger på enn andre, jeg tror det ligger liksom på på det jobben der, så det er etterpå gjeren det var akkurat det jeg forventet nå er det jo ganske mange profiler som kan mye om økonomi og sånn, tror du det er noen som lever et dobbelt liv som egentlig har masse eller et eller annet Jeg vet ikke. Jeg husker Silje Sandmel, hun pranket meg en gang på P4, ringte meg og sa at du, Holger, jeg kom til et problem, jeg bytt på to leiligheter, har fått begge to, og så var jeg ikke enig med, altså vi skulle by opp en leilighet med mannen min, og så hadde jeg misforstått, så har vi bytt på to, og så fikk vi begge to, og nå trenger jeg liksom halv millioner av deg for å for å komme ut av denne knipa da men det er vel liksom nei Silje, jeg tror ikke du har gjort dette så jeg gjennomskuer det altså nei, jeg vet ikke jeg tror ikke jeg tror ikke de jeg kjenner da jeg tror ikke jeg har så mange sånne skelettiskaper eller økonomiske art i hvert fall, jeg tror ikke det er Det er en sånn bokserie som heter sånn En shopaholikers hemmelige drømmeverden. Og hun ender jo opp med, hun har veldig lyst til å jobbe i en moteblad, men så blir hun økonomisk rådgiver i et blad. Og hun har jo total kaosøkonomi og bare masse forbrukslån og bare shopper bort alt og eier jo ingenting. Og hun sitter jo der og gir økonomiråd til masse folk. Så sliter hun jo selv, og så kommer hun jo ut og sånn. Jeg har jo lest alle de bøkene, og jeg tenker jo akkurat som henne, jeg ser en fin kjole, kanskje jeg skal bli en person som går med den type kjoler, som alle tenker, å hun har så fine klær, og så, jeg har jo heldigvis ikke gått den veien, men ja. Det var jo, vi var på opptak en gang, det var det er mange år siden, da jobbet jeg sammen med Kristian Vennerød, som er økonom og programleder og grunnlag, eller hadde dine penger i mange år. Vi var på oppdag, så skal vi ta oss å ringe på tape en kreditor og forhandle litt. Så kom han igjennom på telefonen sin. Det var bare opptatt, og så kom det en automatisk melding med for at vi skal... Telefonen er sperret på grunn av manglende betaling for at vi skal liksom åpne den som var det å ringe sånn og sånn. Nei, hva er det som skjer nå? Kan ikke ha betalt telefonen din? Nei. Så jeg viser det seg å være en sånn greie med at han flytter en brukskonto, og så de auto-avtaler-trekking- de han glemte å flytte. Han var en millionær, så han hadde råd til dette, men det var bare en teknisk glitch da. Men det var veldig morsomt at det skjedde akkurat på oppdrag med luksusfølgen. Det er så morsomt! Hahaha! Oi, det er veldig gøy. Det er jo fort gjort at sånne ting skjer, og jeg har jo sittet med Gjert i hals noen ganger og fått avvist kortet, og så er det sånn, fuck, jeg har fått lønnskonto på en ny, og så er det avtaltrekking fra en annen. Det har skjedd med meg også. Det har skjedd med deg også. Jeg har stått i kassen og fått avvist kortet. Åh, hvordan var det? Nei, altså, det vet og visste jeg jo. Det var mer før da, kanskje. Det var jo en periode hvor rente var høyere, så da skulle du ha minst mulig på brukskontoen, for da var det 0%, og så var det kanskje ganske god rente på en sparekonto. Så da drev jeg på å bytte pengene vekk fra lønnskontoen til sparekontoen, og så tilbake for å fylle opp. Og så vet du, av og til så... Da hadde du ikke merket at det nærmer seg null, og så kom du i butikken og sa, no way. Så da, jeg sier dette et godt råd, for det er det ikke. Men jeg synes det var så flaut nettopp at det skjedde med meg, så da måtte jeg rett og slett ha en sånn kontogredit på kortet, slik at hvis det gikk inn i minus, så kunne jeg likevel betale... betale i kassen. Og så skyndte jeg meg hjem og så før jeg høvde penger da. Men det er liksom det. Det var bare en sånn... Naturlig nok litt ubehagelig Ja, spesielt når du er selvviste halvgeier fra luksusfølgen Sånn kan skje Ja, men da kan det jo skje med alle Ja, absolutt Jeg kjenner så mange som bare Nei, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det skjedde med meg Men da kan jeg si, herregud, til og med halvgeier Ja, ja, ja, det har skjedd Ja, men det er godt Men er du klar for spørsmål rundt det? Ja, jeg er klar for Ladies and gentlemen Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Er du rik? Ja, i den forstanden at jeg er ganske sånn fri til å gjøre det jeg vil da. Det har jeg gjort i mange år. Så jeg har investert i å kunne ta ut tid. Det er jo også en rikdom. Å kunne disponere av din egen tid, tenker jeg. Også har jeg jo hus i Oslo jeg har, hytter og borter og sånt, så sier jeg at jeg føler at jeg er rik, ja. Definitivt. Hva tjener du i året? Nei, jeg er så... dårlig på å dele akkurat sånt. Det er mange andre i sosiale medier som har en med meg sånn. Men det er jo fritt frem på å søke på skattelisten og sånt, så det er mer enn nok altså. Mer enn nok? Mer enn nok, ja. Men har du borilån og sånt? Ja, det har jeg. Og jeg har ikke noen sånn superhast med å betale det ned heller, men det får det ned på et sånt... Å få det ned på et passende nivå, det er viktig. Å ha en god bufferen. Bufferen i boliglånet sitt, det er jo kjempeviktig. Hva er mye i et boliglån? Det kommer jo helt an på inntekten din og hvor den har vært. Men hva er et høyt lån? Jeg synes jo at du bør prøve å få det lånet inn for 75% eller 60% av boligens verdi. Sånn at hvis du... Hvis du har en boligleilighet til 2 millioner, og så har boliglånet på 1,2, så er det godt innenfor. Det er 60 prosent. Det er godt innenfor. Kanskje 75 prosent er også mer riktig. Det er halvannen million at du har i hvert fall en buffer der. Selv om boligpriserne går noe ned, og du kanskje må selge, så er det ikke sånn at Altså, det du får igjen fra boligen din dekker lånet ditt og vel så godt. Og det er også sånn, hvis du skal investere i noe annet da, du skal kjøpe fond eller gjøre andre ting med pengene dine, så sørg i hvert fall for at du har en god buffer i boliglånet, at det kanskje er ned på 60% eller 75% av boligens verdi. Så sørg for at den bufferen er der. Hei, Hallgeir. Hva er det morsomste du har opplevd som ikke er egnet på trykk i programmene? I programmet? Ja. Det må jo være når vi... Det var ikke så morsomt for han da. Men jeg må si, vi lo jo ganske godt. Og nå er det gått så mange år at det er sikkert foreldresfristen er gått ut. Men det var en som jobbet i krue. Altså, tingene... De pengene vi drar rundt med, de er ekte. Hæ, er de? Ja, de er ekte. Så pengetavler, der setter vi på ekte penger. For hvis ikke, så hadde vi hatt falske penger, så hadde vi blitt burd inn av Norgens Bank. Så du får ikke lov til å ha falske penger, med mindre de er sånn komisk store eller små da. Så vi bruker ekte penger. Vi reiser rundt land og strand med 100 000 i bagasjen, i en safe. Heldigvis så slipper jeg å forholde meg til det, for jeg er kjempedistret, så jeg hadde glemt de. Men det er en person som er ansvarlig for det, og for noen år siden så var vi på opptak i Bergen, og vi skulle til Åsane. Han som var ansvarlig for pengekassa. Han tok med seg de ut til bilen. Og du vet hvordan det er. Når du har masse greier som du har hendene i, så setter du gjerne ting på taket mens du låser opp, eller finner mobilen, eller finner nøkkelen. Du setter det på taket, setter det inn i bilen, kjører av gårde, og så glemmer du det. Det var det du hadde tatt på. Så han kjørte av gården med pengekassen, et lille skrine på taket av bilen. Og den kom til Åsane, ja. Tenkte, var det noe jeg så på taket? Det hadde ingenting, selvfølgelig. Og fikk helt panikk. Ringte ikke oss, for han tenkte, jeg må finne det. Og så kjørte han tilbake, det er en mil, tror jeg, fra sentrum til Åsane. og kjørte veldig rolig inn i Fleufjellstunnelen. For de som er lokalkjente, så er det ikke så lenge til du har kjørt ut av sentrum. Da tenker jeg liksom, ok, den pengeskinnet der, det kan være når jeg kjørte av gårde i 10-20-30 km hver time, fordi det er ganske tungt, Så blir det værende der, men etter hvert så tar liksom vinden og skyver det av taket. Og ganske riktig, inne i tunnelen så så han det. Han så det skrinet, og han ble så glad. Det kan jeg tenke deg selv. På å finne det skrinet, stopper bilen. Og da har det ikke åpnet seg? Det har ikke åpnet seg. Å herregud. Det var der. Alle 100 000, eller nå er det inflasjon som var kanskje 60-70 000 da. Han fant det. Så der lo vi jo ganske godt av da. Han tørte å si det etterpå. Han tørte å si det etterpå, ja. Men det har vi ikke akkurat. Vi sa det jo heller ikke til produsentene eller noe sånt. Men nå er det gått så mange år at nå må de kunne høre det. Har du noen gang tenkt at det er noen du ikke kan hjelpe? For det er så alvorlig. Nei, ikke så nødvendigvis. At vi... At vi ikke har makt til å finne en løsning, enten ved en frivillig ordning, eller da i verste fall en, det har vært noen også som det har vært så ille at vi må, at de må ha en såkalt offentlig gjensom ordning, som er mer en tvungen ordning da. Men det er ikke sånn at vi liksom har vært på oppdager og tenkt at, shit, dette går ikke an, vi må dra, vi kan ikke hjelpe, vet du hva, men det har aldri skjedd. Men det har nok skjedd at liksom jeg har tenkt når det har blitt kjent med de, og så tenker de at, Nei, du sier du skal klare dette, og du skal bli hjelfri i tre år, men jeg tror ikke noe på deg. Nei. Ja, det har hendt. Har du blitt motbevist? Ja. Ja, så bra. De klarer det ufattelig nok, og det er ofte de som jeg hadde tenkt at no way, det er de som overrasker meg mest. Vi har en veldig god track record på akkurat å klare seg i etterkant. Det er nok rundt 90% som faktisk klarer, og det er godt gjort altså, fordi du kan tenke at det er så mye gjeld, og det er Det er mange fortsetninger med en gjeldsavtale. Det er også at livet ditt ellers er omtrent som det er når du inngikk avtalen også, at du holder lag med damer eller typen din. At du kanskje ikke flytter det mye dyrere bolig og så videre, at du ikke mister jobben din. Og det skjer jo, livet skjer. Så det vil jo ikke skje med de som har en gjeldsavtale og sånt. Men så frem til de bare tar kontakt igjen og ber oss om å endre avtalen, så skal de nok komme ut av det. Men det er klart at noen gjør ikke det. Og for de så klarer ikke de å komme helt i mål. Men for over 90 prosent, for dette vet vi, følger de opp lenge etter kant. ringer de mange år etterpå, eller i hvert fall redaksjonen, jeg skal ikke ta æren for det, men redaksjonen følger de opp på en helt annen måte enn jeg tror folk tror vi gjør. Så vi vet at det går bra med de aller aller fleste. Åh, det er veldig hyggelig å høre da. Ja da, det er det. Nå er det mange som kommer til å melde seg på herfra. Ja, for jo. Er du like streng økonomisk på privaten som i luksusfølgen? Nei, det har du svart på. Jeg tror ikke jeg er det. I alle fall ikke med de rundt meg. Da renten nesten var ned på null, kunne man låst renten da? Gjorde du det? Det gjorde jeg ikke. Hvorfor ikke? Nei, generelt er det jo sånn at hvis man Hvis man kan håndtere en renteøkning, det er ganske greit, og det kan vi, så behøver vi ikke nødvendigvis å binde renter. På lang sikt skal det ikke lønne seg å binde renter. Men det er klart, når jeg ser i bakspeilet, så skulle jeg gjerne gjort det likevel. Det er fordi den var jo på null. Ja, den var på... Nei, altså fast renta var på... Du kunne begynne på... Det beste er at du kunne begynne renta på 1,99. Ja. Så du måtte betale noe. Men det er klart, 1,99 på fem eller ti år, mens vi nå betaler 5-6 prosent, hadde vært helt fantastisk å ha hatt den dealen. Men det er jo... Det er jo inntaket som bekrefter reglene om at det som regel ikke lønner seg, hvis du ser på lønnsomheten, lønner seg ikke å binde renta. Men det er jo fordi at du skal ha forholdsgjigbarheten, og det kan godt være at det for noen vil være riktig å binde renta også nå, selv om det vil koste deg opp mot 5% å binde renta, fordi at du skal fjerne risikoen for at du må selge boligen din hvis renta kommer opp mot 8-9%. Så hvis du ser i dag, klarer ikke 8-9%, men du klarer faktisk 5%, så kan det være riktig å binde renta selv om det ikke er lønnsomt. Så vil det i hvert fall... hvis renter skal bli veldig høy, forhindre at du må selge boligen din. Så det er ikke så lett det her, men selvfølgelig, jeg skulle gjerne ha bondet på 1,99 jeg, og jeg anbefalte gjerne på foredrag og sånn, jeg har fremsnakket rentebinding i ganske mange år nå, fordi jeg synes at det er alt for få som binder renter, kun 4% av alle noen takere har bondet renter, 96% har flytende, og det er bare for få etterslett, og vi kan ikke leve av sånne Så risikofullt med, ikke alle de 96 pasientene bør leve så risikofullt som det er, tross alt med denne flytende renta. Det er jo nesten ingen andre land som har så få fast renteavtaler som Norge. Går du til Danmark, så tror jeg litt over halvparten av bonderenta si. Oi, hvorfor er vi så forskjellige? Nei, fordi det er litt sånn, det har etablert seg noen myter om fast rente. Blant annet at det er så komplisert, det er så vanskelig å komme ut av avtalen. Det er det ikke. Men det er klart at hvis du er bandt på et ukunstig tidspunkt, så kan det være at du er nødt til å betale banken noe for å komme ut av den avtalen. Og så tenker vi litt sånn at, ja, på sikt så er det nok, mer lønnsomt å la renter flyte. Men til hvilken pris, til hvilken risiko, og hvor høy risiko vil du tåle? Fast renter er egentlig en forsikringspremie. Du betaler litt mer for å vite hvilken rente du skal ha de neste fem til ti årene. Det er kallegjerne forsikringspremier. Og den synes folk er litt sånn vanskelig å fordøye, og de vil helst ikke betale noe mer enn naboen. Men du tenker jo ikke sånn når du skal for eksempel kjøpe et hus, du er nødt til å ha en brandforsikring. Ja. ingen liksom lar være å betale en husforsikring fordi at hvis det brenner ned da så får du ingen verdens ting, mens du har en husforsikring så får du jo tilbake et nytt hus, og så er det ikke sånn at hvis du har betalt en forsikringspremie så tenker du fem år etterpå det er synd med det huset som ikke brant opp også for det har ikke jeg fått noe bruk for den forsikringen, tenk ikke sånn og det samme med lån også du bør ikke tenke sånn at, ah shit, jeg betalte litt mer for den faste renta det var synd jeg ikke fikk bruk for den den tankegangen der bør man egentlig ta man bør ikke ta for stor risiko med med boliglånet sitt. Så igjen da, hvis du skal forhindre, altså ta ned risikoen på boliglånet ditt, hvis du ser at det klarer ikke 8-9% i renta, selv om det er lite sannsynlig at den skal dit opp, så kan det være verdt å binde renta. Ja, det er veldig smart. Her er siste spørsmålet. Har du tatt noen dårlige investeringer selv? Ja, det var jo den aksjen jeg kjøpte når jeg var ung da. Ja, altså, og så har jeg jo på enkelt aksje så har jeg gått på noen smeller. Det har jeg jo gjort. Men ikke uten å ha, ikke, har jeg jo hatt råd til å tape de pengene, men det var litt sånn etter hvert så fant jeg ut at både på grunn av at det var habilitet da, i forhold til at jeg jobbet i en periode i et mediehus, så var det enklere å sette penger i fond, men også fordi at jeg merket på at altså, de som jobber i fond, eller det er fondet, det er en passiv fond da, øh, gir mye bedre avkastning enn jeg kunne selv. Man tror ofte at den er smartere enn markedet, men de fleste er mye dummere enn markedet. Så det er meg inkludert. Ja, hvertfall meg inkludert. Så det er derfor bare la pengene i fanden i stedet for. Ja, det er veldig smart. Altså investeringer, altså alle, altså med en gang du kjøper en bil da, selvfølgelig, det er jo dårlig, jeg kan ikke kalle det investering, men dårlig kjøp. og gir for seg også kanskje hytter, egentlig. Fordi at man kjøper det kanskje på et sted som man vil like å være selv, men det er kanskje ikke så lett å leie ut, og det er ganske stor kostnad for bondere, jeg har sett bare med egen hytte, selv om vi ikke bruker den sånn kjempe mye. Men det er jo andre fine ting med hytter at du familien får et sted å dra tilbake til år etter år etter år, som gjør at du likevel synes at det er en god investering. Ja, det er sant. Ikke alt som kan måle seg penger, vet du. Nei, jeg tenker at det skulle komme fra deg. Jeg tenker at jeg skal si det, ja. Ja. Jeg hadde ikke uttrykt deg. Jeg trodde du skulle komme hit og være sånn, har du ikke betalt regningene dine, Mathilde? Nei, nei, nei, hjelp og sveik. Det har vært så hyggelig å ha deg her. Det var hyggelig å være her. Ha det godt. Ha det fint. Jeg skal bare avsløre allerede at det kommer en ny episode på fredag, en bonus-episode med Halger Kvatsheim, som heter «Hvordan blir man rik?». Jeg tror ikke det var det Halger ville at jeg skulle kalle den episoden, men vi kan kalle det «Ekonomi 101» eller «Ekonomi for dummies». Vi skal lære masse, og jeg skulle love deg at dette blir kjempegøy, og vi skal få svar på det alle lurer på rundt økonomi. Vi snakkes på fredag, og du, hvis du følger podcasten, så får du den nye episoden med en gang du slippes. Vi snakkes på fredag! Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!