Jenny Gehrken

Jeg pleide å bare ikke høre igjen om det. Til slutt ble jeg bare så jævlig lei av det. Det var sånn, Joe Rogan klipper ikke, så jeg trenger ikke klippe, tenkte jeg. Ja, men det er smart. Men så var det noen ganger, det var sånn der, venninne min som var sånn, har du hørt at du har sagt det der? Jeg var sånn, åh faen, så angstig jeg som faen. Og man bare, åja, er det mer, ja? Ja, åh faen. Ja, Joe Rogan sjekker heller ikke kommentarfelt. Gjorde du det? Ja, det gjorde jeg. Ja. Men det er fordi det er så sykt mye bra tilbakemeldinger også. Og jeg får veldig lite hat, egentlig. Jeg føler ikke det er så mye man hater i Norge. Det kommer vel litt an på hva du sier. Ja, det kommer litt an på hva du sier. Og hvilket forum du sjekker. Men du har vært god til å skape et bra community. Ja, jeg føler det i hvert fall. Men det var jo veldig annerledes når jeg snakket om det i kokain igjen. Da var jeg liksom, å faen. Faen, her er det såre temaer. Du kødder ikke med kokain til folk, det gjør du ikke. Jeg får sånn fryser av å si det bare, for det var sånn, å faen. Ok, nå skal jeg introdusere deg. 730 betyr jo crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Bullens. Velkommen til 730.no. Hun vlogger om brukt kupp på TikTok, er dronningen av badetreff og har balletak på sosiale medier. Hjertelig velkommen til studio, Jenny Gerken. Takk for en introduksjon. Er det ikke gøy å balle tak på ting? Jo, jeg har ikke hørt det før nå, men jeg likte det ganske godt faktisk. Ja, men det er jo på en måte en drøm å bli introdusert på den måten. Ja, det er det. Takk. Vi har jo sett deg på TikTok og på Røde Løpere og overalt, men vi må jo bli kjent med deg, hvem du var før. Det er interessant å fortelle om. Ja, og du er fra Oslo? Jeg er fra Bærum. Ja, som er rett utenfor Oslo. Ja, eller jeg ble født i Oslo, og så flyttet vi til Bærum, så har jeg egentlig bodd der siden, og nå bor jeg i Oslo og gir kollektiv med venninne mine. Så hyggelig. Så jeg har vært en Oslo-gal ganske lenge. Å, Oslo er den beste byen. Og du har en bror? To brødre? Jeg har to biologiske brødre og tre stebrødre, så jeg er oppvokst med fem. Oi! Alle i samme hus, eller? Oi! Er det faren din som har? Nei, de er ikke biologiske De ble sammen ganske tidlig Og så har vi alltid bodd sammen Så det føles mer naturlig å si stedbrødre Enn fillbrødre, jeg vet ikke helt hva det heter Bonusbrødre? Ja, i hvert fall det der Det er så hyggelig, det er fullt hus da Og du med alle guttene, er ikke det gøy? Jo, det var gøy, og det har jo egentlig gjort meg ganske rustet, for man må være sånn, ta siste pizza, sykke. Hvis ikke så burde jeg tatt før deg. Altså, jeg kjenner som har vokst opp med brødre og spiser veldig fort. Jeg spiser jævlig fort. Er det sant? Ja, det er sant. Jeg har en barn, det er så sykt åpenbart. Eller, jeg har en bror, men han er 19 år eldre enn meg, så han har ikke bodd med meg. Så jeg er veldig vant til å kunne spise så lenge jeg vil, ja. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at du spiser fortere av den grunnen. Du har jo ikke akkurat dårlig tid. Hvis du har brødre, så skal jo alle ta maten. Ja, sant det. Du må spise så fort for å få ta neste. Kjæresten min spiser på ti sekunder, så alt er borte. Jeg blir sånn, går det bra med deg? Nå kommer jeg til å bli bevisst på det etter dette, for jeg har ikke vært bevisst på det før. Det er for jeg er der for å gjøre folk bevisst på spisevalgene sine. Men etter videregående så reiser du til militæret. Jeg føler det her er kanskje noe veldig mange har fått med seg. For det var jo på en måte hvordan alt sammen startet for deg. Men vil du bare fortelle kort hva som skjedde? Jeg hadde liksom akkurat kommet ut av videregående. Sykt dårlig snitt. Og hadde liksom akkurat kommet inn et sted hvor jeg følte på sykt mye mestring. Jeg hadde kommet inn i mine dykkekommandoen. så i spesialstyrken da som radiooperatør som krever en del fysikkurs og sånne ting, så det fikk meg til å føle meg skikkelig bra da, og jeg likte også det jeg jobbet med sykt godt og så var jeg hjemme på vinterferie jeg hadde liksom kjæreste på den tiden og så Den ferien jeg var hjemme endte jeg opp med å ta to trekk av en joint, og så kom jeg tilbake på leir en uke etterpå. Her var det under koronatiden aldri inspeksjon av rommene, eller gangen, eller noen ting. Så plutselig var det inspeksjon, og da måtte alle stå inn på rommet, for vi skulle jo ikke ha nærkontakt. Så det var ekstremt rart at det plutselig skulle være inspeksjon. Og så sto jeg, jeg hadde vasket gangen den dagen, så jeg sto liksom aller først i køen når det da skulle være inspeksjon. Så kom det da noe ned med hunder, og det var liksom hundeinspeksjon. Og da ble jeg ikke tatt av hunden, men de seks første i køen ble tatt ut i sånn tilfeldig kontroll, hvor du fikk sånn der bomullspad på mobilen, ørepropper, alle klær, som kom ut positivt da. Og jeg hadde aldri vært i den situasjonen før, så jeg tenkte bare ærlig at det var lengst. Jeg sa sånn, jeg har tatt ett drag, men jeg tar det aldri igjen hvis du tar en test av meg nå, så kommer ikke den til å være positiv. Og da var det liksom ikke snakk om. Det var liksom rett ut. Og da hadde jeg vært der i åtte måneder. Så da hadde jeg liksom ingen plan, kom hjem og bare... måtte levere alle tingene et par timer etterpå, det var helt sykt. Og noen ting må være prinsipielt også, ikke sant? Man kan jo ikke ta en hver sak individuelt, og noen ting må jo også være prinsipielle, bare for at militæret skal ha noe å gå ut ifra, og fortelle ikke gjør det her, for da skjer dette. Så det var jo positivt for dem, det var skikkelig trist, det var helt jævlig, liksom. Men hvorfor hadde de inspeksjon akkurat da? Hadde de hørt at du hadde tatt et drag? Nei. Det var tilfeldig. Og jeg var jo oppgangen, og det var så mange som var alliverede, fordi de hadde røyka hele helgen, og jeg var sånn, jeg kommer hvertfall ikke til å bli tatt, ikke sant? For alle de andre hadde på en måte gjort det Som at det var helt normalt Og jeg hadde gjort noe jeg aldri gjorde Jeg var dritstressa Men jeg tenkte at det går fint Og det var jo bare en tilfellig sjekk Det skjer aldri Sånn aldri at det er sjekk liksom Det føltes jo bare helt sånn Det føltes jo skjebnen Ja, og hva sa du til foreldrene dine? Jeg sa først til pappa, så sa jeg sånn der, for jeg var sånn, kan jeg please bare få helgen til å liksom samle meg? For jeg var helt ut av det. Og så jeg spurte, kan jeg få helgen og bare dra inn på søndag i stedet for fredagen? Og så fikk jeg time hos en psykolog veldig fort, selv om han ikke var på jobb. Og vi satt der i tre timer, og den psykologen reddet meg så hardt. Vi satt der, og jeg bare kunne gråte og var sånn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han hjalp meg med å skrive en mail til pappa, for pappa leser ikke meldinger, han leser bare mail. Så da sendte jeg en mail og var sånn, jeg har blitt kastet ut, og jeg vil fortelle det til deg, men jeg har veldig lyst til å snakke om det når vi først kommer hjem. Men jeg hadde jo fortalt det til mamma, og hun hadde selvfølgelig fortalt det til pappa. Så han visste jo når jeg kom hjem. Men han ringte meg og var sånn, fortell, fortell. Og var veldig redd, selvfølgelig. For han trodde det hadde skjedd noe med meg. Men ja, jeg bare sendte mail. Og så når jeg kom hjem var det når vi først snakket sammen, for første gang. Shit. Ble du sur? Nei. Nei. Jeg var så utrolig lei meg, og jeg følte skikkelig på sånn utrolig skam. Så når jeg kom hjem, så tok jeg og pappa bare en tur sammen, og da fortalte jeg akkurat det som hadde skjedd, jeg var liksom dønn ærlig. Og da hadde han, da fikk han veldig mye sympati for meg, og han så liksom at jeg tok det veldig seriøst, og da følte han ikke et behov for å kjøfte på meg, han sa bare sånn, dette kommer til å ordne seg, men du må vite at liksom, det er ikke feilen som definerer deg, men hvordan du håndterer det etterpå. Og jeg tror liksom at bare å få den setningen og den sympatien gjaldt på så veldig mye for hvordan jeg faktisk håndterte det etterpå. Fordi da følte jeg jo sånn, ok, dette her er mitt ansvar. Jeg har ikke skuffet noen andre å bedre meg for noen andres skyld. Jeg gjør det for meg selv. Og det var veldig sykt bra håndtert av pappa. Så alt kredste han. Herregud, så fint at han reagerte sånn. Skikkelig. Og så... Dette motiverte deg til å begynne å jobbe med selvutvikling. Hvordan gikk det videre? Det tok ganske lang tid før jeg leste min første bok. Jeg kom hjem, og så begynte jeg å jobbe på en blomsterbutikk. Det var sykt hyggelig. Alle som kjøper blomster er dritsøte. Så jeg hadde det skikkelig hyggelig på jobb. Jeg jobbet der 100%. Hvor lenge jobbet du i butikk? Jeg jobbet der som sommervakt. Og så når sommeren ble ferdig, så var jeg sånn, asjø, det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har jo ikke karakterene til å komme inn på skolen. Jeg hadde liksom 2,5 i snitt. Så jeg hadde jo veldig, veldig lavt snitt. Men hvordan kom du inn i militæret på det som var så vanskelig? Fordi IQ-testen min var veldig høy. Er det sant? Så alle de andre hadde liksom 6 i snitt og sånne ting. Men det var bare IQ-testen som gjorde at jeg kom inn på den greia da. Men jeg klarte meg ikke så veldig bra på det kurset da. Jeg prøvde jo mitt beste liksom, men det var jo... Jeg har ikke hjernen til fysikk, på en måte, så jeg kom meg gjennom på en måte... Jeg vil si det var på skjerm, mye av det. Og mine dykk i kommandoen var også det eneste som på en måte bare hadde intervju. Det var veldig morsomt. Statesman var rasset her og sa at han skjermerte seg gjennom militæret. Jeg bare håper ikke det blir krig i Norge, fordi vi... Nei, men da var det brukt det i hvert fall ikke. Hvis du og Statesman skal så i front og skjermere dere igjen, så tror jeg vi... Det tror jeg ikke hadde funket. Jeg tror ikke det. Men... Jo, og så når sommeren da var ferdig, så hadde jeg lyst til å ta opp fag. Og da var det liksom tysk, da hadde jeg stryket. For jeg hadde vært på utveksling og fått stryk, så da var det en karakter som lønte seg å ta opp. Og da var jeg, ja, pappa var sånn, ok, men da drar jeg til Tyskland. I stedet for å lære det på privatistskole, så dro jeg til Tyskland og bodde i Berlin i 3-4 måneder. Og da følte jeg også ekstremt mye på mestring, og da kommer du et sted ingen vet hva du har gjort. Da har du på en måte ingenting å si. Da er det på en måte bare hvem du er der som har noe å si. Så det var også sykt hjelpsomt. Lærte du tysk? Ja. Seriøst? Kan du flyte ned tysk nå? Jeg kan ha en samtale, og jeg kan skjønne hva noen sier, men jeg kan ikke bøyninger, så mye av det jeg sier er feil, men man kan forstå hva jeg sier hvis man er tysk. Å, shit! Så spennende! Så det er veldig interessant. Jeg hadde stryk, og så fikk jeg fire i muntlig og fire i skriftlig. Oi! Etter tre måneder. I tysk to. Så jeg anbefaler det også hvis du skal ta tysk. Det fungerer skikkelig bra. Jeg har flyttet til Tyskland. Ja. Men... Sånn som man får bilder av deg, og sånn som man ser deg i sosiale medier, så jobber du ekstremt hardt, og er veldig dedikert og disiplinert i alt du gjør. Og ikke menn, menn. Så sa du at du hadde fått to i snitt på videregående. Jobbet du mye med skole da? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg trodde jo at jeg gjorde mye. Jeg trodde jo at jeg på en måte prøvde hardt, men... Pappa og jeg har jo liksom Jeg har snakket om dette litt i podcasten min Men pappa har jo alltid vært Vi har hatt vanskeligheter med å kommunisere Og jeg har på en måte følt at han ofte har vært Min største fiende da Hvor jeg liksom måtte overbevise han om at jeg var god nok Helt tiden Gjennom skole og gjennom sport og alle de greiene der Som jeg tror veldig mange i Bærum og Oslo Og generelt Norge kjenner på Det press man kan føle da For jeg spurte jo aldri hva som var forventet av meg Jeg bare trodde, tenker jeg var tankeleser Og det gjorde jo at Nei, hva var det du spurte om? Om du jobber hardt på videregående Åja, sånn ja Jeg brukte mer tid på å bevise han Om at jeg klarte å skole Enn hva jeg faktisk gjorde på skolen Hvis jeg er i mening Så det fikk jeg ikke veldig bra Jeg kjente ikke helt... Var du distrahert fra... Ja, det er jo... Eller liksom sånn at jeg brukte mer tid på å planlegge hvordan jeg skulle late som om jeg hadde fått en femmer, når jeg egentlig hadde fått en toer. Altså på en måte bare lure han. For det bare handlet om at han skulle tro at jeg var god på skolen, enn at jeg faktisk skulle føle på mestring og skjønne fagene. Ja, ja, ja. Og du brukte mer tid på alt rundt skolen enn selve skolearbeidet? Ja, jeg føler det. Og så var jeg også veldig sånn... På grunn av liksom... selvfølelse og liksom familie og mye sånne greier som skjedde, så har jeg hatt liksom også veldig mye sånn ansvar som har gjort, altså ansvar i familie over brødrene mine og sånne ting, som har gjort at jeg også liksom hadde det veldig dårlig og skole var på en måte noe som var veldig kjipt for at alle andre det føltes alltid som at alle andre rundt meg gjorde det veldig bra og så gjorde jeg det skikkelig dårlig og jeg liksom også gikk veldig sånn jeg vet ikke om du kjenner en person som er veldig selvironisk på ting som egentlig ikke er lettest at jeg var sånn å jeg fikk to usnytt hvor jævlig lettest er det og så synes jeg egentlig det er dritkjipt men jeg er så redd for at alle andre skal punktere det at jeg heller vil punktere det selv og få meg selv til å føle meg dårlig jeg var veldig sånn person Jeg skjønner at man bruker humor som forsvar. Jeg tror noen andre her i dette rommet kan kjenne seg igjen i. Men du snakket om at det var noen ting i familien din som var tøft. Vil du snakke om det? Jeg har ikke snakket om det, og jeg kan ikke gå i dybden på det. Men det handler om rus. Det er på en måte egentlig bare sånn at veldig tidlig av så har man Så blir man tvunget til å liksom bare... Du må stole på deg selv, du må ta vare på deg selv, du må ta vare på andre. Og i tillegg så har man andre familier, som for eksempel pappa, som har behov for å ha et stabilt hjem, som gjør at det stabile, den lysene av at det skal være stabilt, det går på kompromiss av alle andres følelser. For at man er så fokusert på at når du kommer hit, så skal du være trygg. Og jeg tror at det har vært noe som har gjort at vi ikke har klart å kommunisere sånn som vi har ønsket. Så jeg har vært veldig selvstendig siden jeg var veldig liten, og også følt... På mye ensomhet. Jeg har følt på lite mestring som gjør at det ligger veldig mye i grunn til alle de tingene jeg gjør nå. Og det budskapet jeg ønsker å komme ut med i sosiale medier er jo selvfølgelig basert på ting som jeg selv har kjent på. Som gjør at jeg har en så ekstremt lidenskap for det. Ja, selvfølgelig. Men tror du ikke det at du har vokst opp med rus og sånne ting at det har vært med på å distrahere deg? i oppvekst nå? Jo, tror jeg. Selvfølgelig. Ja, det har jo det. Men jeg har jo aldri latt meg selv si det. For at du bare går sånn, du må bare finne ut av det. Så det er først nå når jeg har fått tid til å reflektere tilbake til hvordan jeg egentlig hadde det, at jeg er sånn, shit, du hadde jo på en måte ingen forutsetning til å gjøre det bedre. Nei, nei. Så du må jo på en måte, på et punkt, bare akseptere deg selv for du kunne ikke gjort det bedre. Og det går helt fint. Selvfølgelig. Jeg har jo vært et barn og vokst opp i det, så da er det jo herregud. Jeg har selv vokst opp med det, og det gjorde ikke bra på skolen. Jeg var veldig distrahert, brukte mye tid på mange andre ting som kanskje ikke er mange andre barn trenger å tenke på. Ja, men du fikk liksom sikkert en følelse av det da. At liksom, hvis du ikke føler deg, hvis du ikke føler mestring på skolen, kanskje du liksom hoser en fest, eller du tar på deg et eller annet kult som får deg til å føle mestring på en annen måte. At liksom, du får de samme følelsene, men kanskje på noe som ikke er like bra da, eller noe som på en måte gir deg like god øhm Eller det baner ikke veien inn på samme måte. Men det er en forsvarsmekanisme som bygger seg opp. Jeg vet ikke om du har skjønt på det selv. Ja, at man bare må finne en arena å prestere på. Jeg tror jo alle barn trenger en arena å prestere på. Jeg tror at hvis du går på fotball til du er 18 og fortsatt sliter med å gjøre de enkleste ting, så tror jeg alle vil få en dårlig selvfølelse. Og det gjelder alle liksom, men ja, spesielt hvis man vokser opp med rus og sånn, at man kanskje trenger noe annet. Når var det du liksom følte at du, for du har ikke studert etter at du tok opp tysk? Nei. Og så har du bare jobbet beinhardt med masse forskjellige ting, og nå kommet til et sted hvor du bare stoler skikkelig på deg selv, og kan leve av det du faktisk vil drive med. Hvordan kom du deg dit? Øhm... Jeg skal først si at jeg synes det er skikkelig hyggelig å bli spurt i spørsmålene, og du er skikkelig god til å si spørsmål. Takk, nå følte jeg at jeg måtte lete meg fram til svar. Og det er, egentlig så var jeg i Berlin og var liksom desperat etter å finne en jobb, og hadde veldig lyst på en jobb som på en måte fikk meg til å lære ting, at jeg på en måte kunne gå i en praktisk type, at jeg kunne studere praktisk da, på en måte, uten å måtte gå den teoriveien. Og da fant jeg en jobb i et management som heter Zero Zero Nation. Og da var det en personlig assistentstilling. Og da tenkte jeg sånn, så sykt weird å være i Norge og bli spurt om å være personlig assistent. Sånn, jeg har aldri hørt om det før. Jeg vet ikke om du har hørt om det, men det høres bare skikkelig amerikansk ut. Så da var jeg bare sånn, ok, da søker vi på det liksom. Men hvem var du det for? Var det liksom en gamer, eller var det... Det var for sjefen i det selskapet da. Så, og det var en startup som var skikkelig gøy, for vi var liksom, vi var kanskje 15-16 personer da, som drev dette store selskapet med sykt global, en skikkelig global visjon. Og vi var skikkelig sammenhåndede, og jeg følte meg så viktig. Og det var jo verdens beste følelse, og jeg hadde liksom virkelig et team rundt meg da, som som bare så alle egenskapene mine, og virkelig bare sånn fikk ut det beste i meg. Og jeg fikk mye ros, selv om det var liksom bare å vaske toalettet da, så er det sånn, bare å være en happy camper blir så sykt satt pris på. Og det er skikkelig undervurdert, hvertfall som startjobb da. Så da tok jeg så mye ansvar som jeg fikk, eller jeg tok så mye ansvar som jeg kunne, og så ble jeg office manager. Så da fikk jeg ansvar for driften på kontoret. Budsjetter, eventer, bygge hotell. Da følte jeg meg på veldig mye ansvar og mestring der. Etter hvert hadde jeg jobbet der et år, og så hadde vi en podcaststudio der, som vi hadde bygget opp. Og da liksom lekte jeg meg litt med det, og fikk sånn plutselig bare sånn der, shit, jeg har lyst til å fortelle om militæret. Og så, det går litt sånn fort i rekkefølgen her, men jeg hadde hvertfall fått den jobben, og for å spore litt tilbake, så var det også en som var i det managementet, som het, eller jeg kan ikke si hva han heter, men han hadde gått til en coach, som het Annette. Og da var jeg sånn, coach er også litt sånn amerikansk ord, som er litt sånn, det høres jo veldig spennende ut da. Så gikk jeg også til hun, som er Annette, som har endret livet mitt. Hun er 65 år og jævlig rå. Hun hjalp meg å bli veldig mye mer bevisst på mine egne mønstre, hva jeg trengte, hva som kunne være grunn til at jeg hadde så dårlig selvfølelse, at jeg snakket så nedlaten til meg selv. Hun hjalp meg å bli bevisst på de tingene, og ga meg øvelser og verktøy som jeg kunne bruke i hverdagen, som også var en grunn til at jeg følte på mye mestring og kjærlighet. Jeg følte at jeg hadde selvtilliten nok, og stabiliteten nok i meg selv til å kunne gå på en podcast og si sånn, faen, jeg blir kastet ut av militæret, men samme av det. Jeg skal finne ut av det, jeg skal dokumentere det, liksom. Og det ble jeg bare til det, og så hadde jeg sånn smålig begynt med TikTok, samtidig. Men jeg bare gikk på plattformen innimellom og var sånn, ha, jeg har tatt bastu og føler meg dritbra, liksom, jeg håper du får en fin dag, liksom. Da begynte jeg å promotere podcasten litt der. Da jeg la ut min første episode, kom den rett på førsteplass. Det var helt rart for meg. Det var skikkelig spesielt. Det var i hvert fall starten på det. Så mye av det er tilfeldigheter, om man kan si det. Hva skjer med podcasten? Du hadde en full sesong som gikk veldig bra. Hva har skjedd videre? Jeg synes jo det er veldig morsomt å drive med podcast, og jeg trives veldig mye med formatet, og jeg liker å være nysgjerrig på andre mennesker. Men jeg tror jo at jeg blir tatt litt av forventningene jeg trodde andre hadde til meg. At du på en måte, du føler at du presterer på et visst nivå, og så liksom er du ikke helt der mentalt? Og så bare blir det litt sånn, du har ikke noe hjelp, det er ikke noen som pusher deg, det er ingen som får deg opp av sengen. Og da blir det veldig mye sånn, det blir litt mye ansvar, samtidig som jeg hadde på en måte fulltidsjobb på siden. Så da måtte jeg egentlig bare ta en pause og finne litt ut av hva jeg ønsker skal være min tone of voice. Og også kanskje fordi at jeg følte meg ikke helt trygg i meg selv akkurat etterpå. til å gjøre det. Så da ble det litt en shooting med tanke på privatliv. Så nå føler jeg liksom... Jeg har blitt sammen med Kasper, og jeg føler at... Den driven har kommet skikkelig tilbake. Selvtilliten har kommet skikkelig tilbake. Jeg har folk rundt meg som pusher meg, som tror på meg. Og det hjelper jo helt sykt mye. Og da gleder jeg meg bare helt sykt mye nå til å begynne igjen og faktisk bare snakke om ting som jeg er interessert på. Ikke strategisk prøve å finne ut av hva det er andre har lyst til å høre, hva er det de trenger, men hva er det jeg har lyst til å snakke om. Mhm. For det er jo det jeg kan komme lengst med Og det som er mest bærekraftig for meg I hvert fall, tror jeg Ja, selvfølgelig, det er du alltid Men satt du veldig høye forventninger til deg selv Eller følte du at andre hadde det Eller hva gjorde at du fikk så Følte på presset Jeg tror jeg har jo vokst opp med At det har vært veldig mye press Og at folk har prestert ekstremt bra rundt meg Ja Helt tiden Og jeg har på en måte alltid vært kloden i rommet Hva skal det bli av hunden liksom Så det var jo litt sånn weird å bare stå der og plutselig ha det klart nå, på en måte. Og liksom bare se at folk var sånn, herregud, så kult! I starten så var det sånn, herregud, skal du gjøre det? Det er jo sosialt selvmord. Og så plutselig når det er kult, så er det kult. Og det er også litt sånn, hva? Så da hadde jeg litt sånn der, oi shit! Ok, det her er liksom sånn det føles å få til ting, litt i hvert fall. Men følte du ikke det da du kom inn i militæret, eller? Da du flyttet til Tyskland alene, eller? Jo, men det var litt mer sånn på min... Det var liksom mine følelser, men også bare sånn å ha folk rundt meg på sosiale medier da, på TikTok og sånne ting som var sånn Herregud, du er så flink! Og liksom... Å få den type kommentarer og komplimenter, det var jeg ikke vant med i det hele tatt. Å komme folk fra... Som du hadde gått med på videregående og sånn også? Ja. Ja, det var veldig rart da. Jeg synes det var skikkelig rart. Og det var også litt sånn der... For jeg følte jo på en måte, det var jo ikke det jeg følte at jeg hadde mestret mest. Eller jeg klarer liksom ikke helt å forklare det. Men jeg bare synes det var litt sånn rart. Men følte du at det å kunne prestere noe var noe alle andre gjorde, men ikke du? Ja, det følte jeg. Og jeg følte også at det er også litt sånn der, når du på en måte har jaget etter andres... verdsetting lenge at jeg var sånn, jeg har bare så lyst til at pappa skal si at det jeg gjør er bra nok, venner mine skal si at det jeg gjør er bra nok, og så plutselig så gjorde de det og så var det liksom sånn Det kom kanskje ikke av helt riktig grunnlag heller, når det først begynte. Det var det jeg hadde behov for å finne ut av. Gjorde jeg det fordi jeg ville gjøre andre stolte? Eller gjorde jeg det fordi jeg selv hadde lyst til å få det til? Det kan være at jeg begynte med at det skal være for min grunn. Men å gjøre det for at andre skal bli hjulpet, er også ikke en god nok grunn. For det er heller ikke bærekraftig, hvis det er mening. Det må liksom være en eller annen dypere grunn der, som på en måte benefitter deg. Det kan ikke bare være sånn der, å jeg skal hjelpe alle andre i verden, hvis det er mening. Du må liksom få en glede av det selv. Og så er jeg liksom bare 22, og jeg trenger liksom også den der erfaringen fra å liksom bare stoppe, prøve, stoppe, prøve. Jeg har vært igjennom så sykt mange forskjellige ideer. Hvertfall siden jeg på en måte, jeg sluttet jo den jobben jeg hadde i det managementet nå i jul, og har vært liksom alene siden stedet da. Og jeg har vært igjennom så sykt mye forskjellig. Og det har vært litt sånn... Du har spilt ut hva du vil. Ja. Men hvorfor sluttet du jobben? Fordi sjefen min sluttet. Åja. For jeg har byttet over til den kommersielle avdelingen for å jobbe med salg og sånne ting, for å lære det både for meg selv og for bedriften. Og så sluttet han, og da følte jeg liksom, ok, men jeg har jobbet her i ett og et halvt år, og jeg er fortsatt så ung, så jeg var liksom, ok, kanskje jeg bare skal liksom... få nye impulser og prøve å være et annet sted litt. Og nå jobber du også freelance med andre bedrifter? Ja, jeg jobbet med en markedsføringsbedrift som heter Semway. Jeg har hjulpet dem med en podcast rett etterpå. Og så fikk jeg jobb i Fabrik. Så nå hjelper jeg dem med sosiale medier og er litt mer den unge i gjengen, som ikke kan så veldig mye om sying og Så det er veldig inspirerende å være der, så de er skikkelig flinke. Ja, men jeg er ikke enig i Skavle Hanshavnen. Markedsføring, geni... Jo. Jo. Men det er dritgodt. Så det er bare superinspirerende. Men man får jo aldri nok hoder på en måte. Ja. Herregud, så spennende. Veldig. Og gøy å jobbe med litt forskjellig. For eksempel er det noe helt annet enn fabriken. Ja. Litt forskjellig behov, kanskje, hos de forskjellige. Ja. Og så er jo de litt mer sånn corporate, mens fabriken er jo fortsatt en startup. Ja. Så det er dritgøy. Shit. Er det noe du vil fortsette med? Jeg synes jo det er veldig morsomt å hjelpe til med ideutvikling, konseptutvikling, TikTok-strategi og litt sånne ting. Men jeg er ikke så veldig god på sånn Jeg skal aldri si at jeg kan bli god på det hvis jeg vil, men sponset innlegg og annonsering, markedsføring generelt, har jeg ikke studert. Jeg kan jo ikke det. Og jeg har ikke lyst til å lære meg det, forløpig. For jeg synes jo at det som jeg kan til nå, funker jo veldig bra på sin måte. Når det kommer til tillitsbygging, sårbarhet, og å få et brand som har en historie frem, så føler jeg at det grunnlaget jeg har nå er nok. Men... Jeg vil jo på en måte heller lære andre ting, og så kan jeg heller ta det med meg inn i min type markedsføring, enn å liksom skulle lære det alle andre lærer. For jeg går jo ikke på studiet, så hvorfor skal jeg lære det som alle andre lærer på studiet da? Da vil jeg heller lære noe annet, og kunne noe helt annet. Ja, men du er jo litt i en sånn posisjon nå, siden du har lært av deg selv da, på en måte. Eller sånn, du kan jo vise til TikTok'en din, eller dine kanaler. Ja. Ja, og så var det jo veldig interessant fordi at mye av grunnen til at podcasten gikk så bra var jo på grunn av måten jeg markedsførte det på. Som var liksom bare å spørre sånn, hva vil dere ha og bare få alle som følte meg, selv om det ikke var noen mange da, bare få de til å føle at de var en del av prosessen. Og det anet du ikke verdien av det før du plutselig bare... Det er så kult da. Ja. Herregud så gøy. Men du er veldig god til å kommunisere med følgerne dine. Takk. Og nå har du også startet en sånn badegruppe, hvor du bare møter masse folk og bader. Det er jo et konsept det. Ja. Og dere skal gjøre det hver uke i hele året. Ja. Herregud så gøy. Kan jeg bli med? Ja. Kan alle bli med hvis man vil? Alle kan bli med. Er det oppvarmet vann? Nei, ikke da. Det er bare seng. Ja. Det må bli badespad. Men altså, jeg håper jo senere at man kan liksom få tilgang til bastu og sånne ting. Nei, men... I hovedsak så er det jo på en måte noe som heter ungt fellesskap. Det skal jo egentlig bare være en sånn svær gruppe hvor alle kan være med i den, og man kan ta med folk på alt det man selv har lyst til å være med på. Fordi ofte så har du lyst til å kanskje løpe, og så har du lyst til å ha med folk, og så har du det inn å ta med. Ja, det er sant. Så det er jo på en måte bare et sted hvor man kan gjøre hva som helst. Og så er jo bading for meg et veldig fint sted å starte. Fordi at det er veldig sånn... lett å følge mestring på, og man kan gjøre det hver uke, og det er veldig koselig. Og så håper jeg at det kan bli en veldig edd organisasjon til slutt, sånn at man kan ha regjeringer for unge, og jeg kan bli betalt for det, og så trenger jeg ikke å betale noe annet de som er med. Ja, det høres ut som en litt religiøs opplevelse å bade. Det er det! Så du har egentlig startet en sekt? Jeg har startet en sekt. Og du har blitt en sektledig? Rett og slett. Det høres helt fint ut. Men det hørtes jo helt fantastisk ut. Jeg vil også bli en sektleder, men jeg trenger bare noen følgere først. Men det er bra. Vi må starte et sted alle sammen. Ja, 100%. Jesus bytte også et sted. 100%? Det er der Lissa ligger. Men jeg tror ikke det blir noen bibel, Lissa. Jo, du må jo skrive en bok. Ja, det hadde vært veldig spennende. Herregud, jeg har veldig lyst til å gjøre det. Men den vil jeg også skal være litt sånn Noe annet. Noe som unge faktisk leser, og vil lese. Og så, apropos ingenting, så har du fått deg kjæreste. Ja, det er så koselig. Ja, gratulerer så mye. Takk. Siste gang vi møttes, så fortalte du litt om det, hvordan dere møttes. Ja. Men vil du fortelle alle hvordan dere møttes? Ja, altså, vi møttes jo i kaffekøen på godt brød, av alle ting. Og så så jeg, så liksom... Så sto han bak køen, jeg stod forrest. Jeg snudde meg bak for å se på køen, og da liksom bare snudde han seg frem for å se hvor lang køen var. Og så bare vinket jeg, og så var jeg sånn «Oi, herregud!» Og da hadde jeg akkurat lest at han hadde gitt ut bok. Så jeg bare vinket til han, og så var han sånn. Vinket han tilbake. Og så når jeg liksom snudde meg for å bestille... Og så snubbet jeg tilbake, så hadde han gått, og jeg bare, herregud, jeg har så lyst til å snakke med han. Så da sendte jeg bare melding på Insta, og han var sånn, hei, du, jeg så deg i køen, og jeg så lyst til å catch up med deg, vi har ikke snakket ordentlig før. Men visste dere hvem hverandre var? Ja. For han var ikke bare en fremmed person, du var sånn, hallo. Ja, vi visste hvem hverandre var, jeg husker ikke helt hvorfor. Jeg husker hvorfor. -Dere hadde matchet på Raya. -Ja, faen, sant det? Vi hadde matchet på Raya, og så... Men han er jo også kjent, og du er også kjent. Jeg tenkte først: "Fordi dere begge er kjente, så bare vinke dere." Det var egentlig ikke på grunn av at vi hadde matchet på Raya at jeg kjente til ham. Vi var liksom litt i samme nisje, følte jeg. Så jeg følte at vi visste hvem hverandre var. Men vi følte for han gikk på Instagram. -Dere er jo veldig i samme nisje, egentlig. -Ja. Så vi bare, ja, det var derfor jeg liksom egentlig følte, og det var også derfor kanskje på grunn av Raja at jeg liksom hadde selvtilliten til å sende melding, for jeg var sånn her, ja, han er, jeg vet ikke, jeg visste ikke om han, jeg husker liksom at han var, men jeg husker at han var single, men jeg følte også at det var vennskapelig da. Det var derfor jeg var sånn, det var null stress å sende melding, for det var ikke sånn her, herregud, tror han at jeg får på nå? Jeg bare var sånn, herregud, sende melding, liksom. Og så møttes vi jo da rett etterpå. Samme dagen, eller? Ja, samme dagen. Han kom liksom og satt seg bare med meg. Med kaffen i hånda, liksom, og så bare? Ja, etter han hadde hatt liksom telefonsamtalen, da. Herregud, så dere møttes i køen, han tok igjen telefonen, kom inn igjen, dere satt dere ned. Ja. Hva pratet dere om, da? Vi pratet om boken, og pratet om alt og ingenting. Begge er veldig sånn der... Begge føler jeg bare prater. Så det bare gikk veldig dypt, veldig fort. Vi hadde jo bare en time å snakke sammen. Herregud, jeg kan se på meg at det er etter et og et halvt sekund så er det plutselig på død og liv og kjærlighet. Ja, det føltes bare skikkelig, skikkelig naturlig. Jeg føler at begge er veldig åpne. Så det var bare skikkelig fint, og da fikk jeg også boken hans. Og Gikk han bare og bar på den? Nei, jeg hadde den i sekken, for han hadde akkurat vært på Godmorgen Norge. Åja. Og da fikk jeg den, og så leste jeg den bare på tre-fire timer. Oi! Så jeg ble jo ganske fort kjent med han også, for du kan jo bare lese boken mye av livene, så det er jo veldig spesielt. Ja. Og jeg hadde en ting som jeg har blitt forespurt om. Tenk om, sorry at jeg avbryter nå. Nei, hva skal du si? Dette synes jeg er veldig spennende. Jeg begynte å tenke sånn, hvis kjæresten min hadde fått dagboken min. No, han hadde ikke ville møtt meg. Ja, men det føltes jo sikkert for han. Ja, jeg tenkte bare sånn, herregud, hvis han tenkte, å, det her kommer til å bli en romantisk situasjon, så må det ha vært superskummelt å leve den. Og tenk om du leste den og bare, oi, Eller det var noen røde flagg der liksom. Ja, det... Men kanskje det er greit å advare folk på forhold... Bare sånn, ja, kanskje det er en fin ting at alle bare må skrive sin egen bok og levere den til folk du skal på date med. Hvis ikke du liker dette, da... This is what you get. Det er litt sånn følelse, men en ting som også er ganske fantastisk er jo at ofte så har du jo faktisk ingen røde flagg, med mindre. Altså hvis du vet alle dine røde flagg, og ta eierskap over det, så har du nesten ingen rød flagg. For det er liksom bare det der å på en måte være ubevisst over ting som er ikke veldig bra. Det er på en måte det mest usexy. Men Kasper bare, han var ikke offer for sitt eget liv i det hele tatt. Sånn, alle de dårlige tingene han hadde gjort, det visste han om. Og han kunne snakke om det på en veldig fin måte, hvor han liksom hadde utviklet seg i etterkant. Og da er det bare sånn der, ok, da går det fint liksom. Så jeg føler at han på en måte Jeg leste jo der hvor godt han hadde Taklet sine egne tanker, hvordan han hadde taklet situasjoner Med Sofie, hvordan han snakket om hun I den boken, det var også ekstremt imponerende Og da var jeg bare sånn Ok, han er en sykt fin fyr For vi hadde jo vår første date rett etterpå Ja, for din kjæreste da, Kasper Kristoffersen Har jo vært sammen med Sofie Lise Får du mye meldinger om det? Nei Eller spørsmål om hvordan det er å være Kjæresten til eksen til Sofie Lise? Nei, egentlig ikke Jeg har ikke fått så veldig mye spørsmål om det, jeg tror det var liksom... For hun er jo liksom Dorges mest kjente person. Ja. Det... Altså, man har jo... Det er jo veldig weird å ha muligheten til å se et helt forhold. For eksempel på en TV-serie, da. Ja. Eller sånn, i boken hennes. Ja, se eksen din. Eller kjæresten din sitt tidligere forhold. Ja, på TV. Alt er jo dokumentert på TV. Oi! Men jeg har jo... Det som er... Jeg har aldri hatt noen forhold til Sofie. Jeg har aldri følgt henne. Jeg har aldri sett opp til henne. Hun har ikke vært den personen jeg har hatt i mitt liv. Så da føles det også veldig distant. Jeg har aldri sett dem sammen. Jeg har vært veldig lite eksponert for det. Da har det alltid gått veldig fint. Vi snakker åpent om alt. Hvis det er... Hvis jeg hadde fått veldig mye spørsmål om det, så føler jeg også at jeg kunne snakket med han om det veldig fint. Kjente du henne? Eller kjenner du henne? Nei, jeg har aldri hatt en samtale med hun. Jeg har ikke noe forhold til hun. Jeg har sett hun en gang med han, og da var det bare sånn, hei, hei. Du hadde jo helset dere på hverandre. Ja. Oi, hvordan var det? Det var egentlig ikke noe mer enn det. Det var liksom bare sånn, hei, og så bare skulle vi inn på en kafé. Og det var tilfeldig? Ja, det var veldig tilfeldig. Det var liksom ikke på et utested eller noen ting, det var bare sånn på en kafé. Og så er man bare mennesker, ikke sant? Man er jo det. Man er bare mennesker, og det er liksom hun har jo sin historie hun også. Så jeg har veldig mye respekt for hun, og Jeg føler jo også at man er jo en offentlig profil som har all eyes on you, så det må jo ikke være lett. Så jeg har veldig mye sympati for henne, også fordi jeg har lest i boken hans hvordan ting har vært for henne nå. En annen ting når man googler deg, så kommer du opp noe du nylig var med på, det var jo debatten. Ja. Hvor du snakker om kokain. Er du konfliktskyr? Nei, jo, nei, jeg er ikke konfliktskyldig, men jeg er ikke på en måte en som blusser opp konflikter. Jeg føler meg veldig sånn at jeg tar det når det skjer, og så gjør jeg det på best mulig måte, enten om det er å sende melding, eller å liksom, men jeg kan også være veldig sånn at jeg kan synes det er veldig vanskelig å liksom si ting som jeg på en måte, ja, men det er liksom en helt annen greie. Jeg føler meg ikke konfliktskyldig, det føler jeg meg ikke. Nei, fordi det kan jo nesten ikke være når du møter opp i debatten. Kanskje ikke. Blir du ikke redd for at noen skal si noen ting som bare avvepner deg? Jeg føler jo at det var akkurat det han gjorde. Han utfordrer jo alle på dette programmet. Han prøver jo å gjøre det, og jeg var jo ikke forberedt på de spørsmålene. Men du svarte jo godt for deg. Takk. Det føltes ikke sånn ut. Etterpå var jeg sånn «Faen, jeg skulle sagt det der og det der». Og så følte jeg at det var det på et helt annet grunnlag. Jeg følte jo at jeg skulle snakke for de unge, jeg følte ikke at jeg skulle snakke med dem om meg selv. Så det var også litt sånn, jeg følte ikke at jeg fikk det jeg ville ut av det. Men jeg følte at jeg gjorde det beste ut av det, det følte jeg. Jeg følte bare at nå handlet det jo om at veldig mange unge tar kokain, og du hadde jo snakket på din TikTok om hva er greia med dette? Hvorfor tar alle kokain? Det var antikokain. Jeg gikk jo på TikTok og så var jeg sånn der Hva er greia med det her? Og hvorfor er det så normalisert? Hvorfor ser jeg det? Jeg er ikke vant til å se det Og da føler jeg at det var veldig mange som ble med på det der. Jeg har aldri noen grunn til å være belærne eller noen ting. Jeg ønsker bare å stille meg kritisk. Jeg ønsker bare å utfordre folk, utfordre samfunnet, utfordre hvordan folk tenker. Så jeg synes det har vært veldig kjipt å få påstander som «Hvem tror du at du er?». For jeg har egentlig aldri sagt en mening. Jeg har bare vært sånn «Hva er greia med dette?». Men du kan jo aldri forvente at folk forstår hvor du kommer fra, og det er på en måte det vanskeligste med å være en påvirker. Men er man ikke litt belærende når man er en påvirker? Det kan jo sikkert utfordres, men jeg føler jo at mye av det jeg prøver å påvirke til, er jo egentlig bare gjennom at jeg viser hvordan jeg lever mitt liv, og hvordan jeg tenker om ting. Og så kan folk velge å inspirere seg av det. Men jeg forteller jo aldri hvordan noen burde tenke. Jeg forteller bare om min egen erfaring og hva som har funket for meg. Og da føler jeg at jeg ikke har en belærende tilnærming til det, egentlig. Men det er bare mitt synspunkt på det. Jeg vet ikke hvordan det oppfattes for andre. Så i E24 så hadde du snakket om hvor mye du tjener og vært veldig transparent med prisene dine. Hvorfor gjør du det? Det er så mange som ikke vil si hva de tjener på en post og Men du bare sa rett ut med summene? Ja, jeg føler liksom at jeg tjener ingenting på å holde sånne ting. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor folk er så redde for å snakke om ting. Det er sånn at ingen bryr seg, faktisk. Og det er også bare sånn, de fleste vet jo om gjennomsnittslønnen. Jeg vil i hvert fall at folk skal vite at jeg eventuelt bruker pengene mine på noen ting som faktisk er viktig. Og det er sånn, som jeg sa i sted også, så føler jeg jo at mange kan være sånn, ja, men det påvirker jo prisene du eventuelt får i fremtiden. Men jeg føler jo egentlig bare at du har jo et utgangspunkt, du har en viss antall følgere, du har på en måte en viss antall verdier, og så hvis de blir større, så øker prisen dine. Det er ikke sånn at det der er en kvittering som folk kan være sånn, ja, men du tok den prisen i 2023, så da må du ta det nå. Hva bruker du pengene dine på? Jeg tar ut veldig lite i lønn. Jeg har liksom samlet opp mye i selskapet. Og så bruker jeg mye penger på vintage klær, da jeg sparer på vintage klær. Jeg synes det er dritgøy. Jeg så også et annet intervju at du prøvde å ha en sånn kapselgarderobe. Men nå når jeg ser på TikTok tenker jeg, har du en kapselgarderobe lenger? Ikke akkurat! Og i det siste så har jeg brukt... Altså jeg føler liksom at jeg bruker penger på å gjøre ting som gjør meg glad. Altså jeg bruker penger på å liksom dra på turer og også bare sånn ungt fellesskap. Å kunne kjøpe liksom boller og kaffe og styre og liksom kjøre rundt og liksom... Det beste hadde vært å bare kunne tjene penger og bruke det på ungt fellesskap. Det hadde gitt meg så mye glede. Men spør meg hva jeg ville kalt min sekt. Hva ville du kalt din sekt? Illuminatis. Men det er et jævlig bra ord. Er det det? For jeg heter jo Mathilde Ullum. Selv om mange tror at jeg heter Jenny Gerken, så heter jeg Mathilde Ullum. Men hva skulle sekten din gjort? Vi måtte jo tatt over verden med et eller annet da. Jeg føler ikke at det er så viktig hva det er, så lenge vi tar over verden. Ja. Det høres bra ut. Men gjør det for det bedre. Ja. Vi må ha makt i hvert fall. Men hvor lenge har du og Kasper vært sammen nå? Altså, vi har vært sammen siden 9. mai. Så det er ikke lenge. Men hvor lenge dødte dere før dere ble kjærester? En måned. En måned. Det er ikke kjapt. Ja, og det blir jo sånn da når man liksom, du har ikke så mye tid, men du har ekstremt mange samtaler, og dype samtaler, og veldig mye sånn kvalitetstid. Vi så ingen serier, vi var nesten aldri på mobilen sammen, og vi drakk ikke noe alkohol på datene, var det noen ting. Oi. Så vi hadde liksom ikke alkohol, ikke TV eller noen ting Så det var liksom bare sånn Du stiler hverandre og på en måte bare blir kjent Jeg synes det hørte dritskummelt ut Ja, altså Det var jo skummelt liksom Det var jo ekstremt utfordrende Det har vært veldig sånn triggende Fordi at du på en måte Du blir jo så ekstremt selvbevisst Når du blir kjent med en annen person på denne måten her Så det har jo på en måte vært my It has been my biggest blessing Men det har vært en utfordring jeg aldri har vært liksom Gjennom før Så det er helt fantastisk Men drikker du det samme nå da? Innemellom, men veldig, veldig lite. Vi dikker jo ikke særlig mye noen av oss. Vi har vært fullt sammen en gang. Ja. Ok, er du klar for en spørsmålsrunde? Ja. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Hvordan kjenner du Rudd-familien? Jeg har jo vært veldig god venn med Birk fra 2022, 2021. Jeg ble kjent med han. Og så var vi egentlig sånn, vi var bestevenner et helt år liksom. Og så fikk jeg følelse for han, og da funket det ikke. Oi. Ja. Hvordan møttes dere? Vi møttes igjen, vi gikk på vang sammen på videregående. Og så var vi på en måte, vi kjente hverandre egentlig ikke så veldig godt. Og så bare tok jeg kontakt med han. Og så begynte vi egentlig liksom å date, men så var det sånn, det funket ikke. Og så bare ble vi veldig gode venner, og gjorde masse morsomme ting sammen. Mens begge på en måte holdt på med sitt. Ja. Hvorfor funket det ikke? Fordi det var på en måte egentlig ikke noe personlig. Det var bare sånn, vi passet ikke sammen som det. Og så blir det liksom en av følelser, så bare funker det ikke som vennskap. Så vi tok bare en veldig sånn avstand, og nå er vi veldig gode venner fortsatt. Han er kjæreste, jeg er kjæreste. Så nå er det bare veldig good vibes. Det er egentlig derfor jeg kjenner han, også fordi Fredrik er min venninne som jeg også har YouTube-kanalen min med. Jeg er sammen med broren hans som heter Trym. Du er så åpen, du svarer på alt jeg spør om. Ja. Hvor mange har du ligget med? Det svarer jeg ikke på. Hvor mange penger har du på kontoen? Åh. Nå? Nei, det kan jeg heller ikke svare på. Er det veldig mye? Nei. Altså på bedriftskonto er det en annen ting enn på min private konto. Men jeg har jo på en måte, det som også er litt sånn tricky er at jeg kommer fra en privilegiert familie. Så jeg har jo på en måte også hjelp. Så jeg har jo også på en måte fått liksom jeg har fått hjelp til å spare opp i aksjer. Så jeg har også fått litt sånn sparepeng som jeg har på konto da. Som jeg ikke har investert, for jeg vet ikke hvor jeg skal investere det. Har du ikke lyst til å kjøpe leilighet? Jo, jeg har lyst til å kjøpe leilighet, men så er det litt sånn sånn bedriftsmarkedet er så uforutsigbart om dagen og du burde vente og det er så mange sånne her. Men for meg så ser prisen ut jævlig nice ut. Det ser veldig mye nicer ut enn det det var for et halvt år siden i hvert fall. Og så er Og så er det veldig mye ansvar som kommer med, da. Og så er jo på en måte det å være freelancer, eller det å på en måte drive som konsulent, er jo ikke akkurat forutsigbart. Så du bør på en måte også vite at du kan betale ned 20 000 kroner i rente hver måned. Ja, om det blir for dyrt. Hva betyr ekte kjærlighet for deg? Oi, det var et godt spørsmål. Ekte kjærlighet for meg er en viss... At du på en måte har... At du på en måte tør å være sårbar nok. At du klarer å fortelle alle behov. Du klarer å være deg selv. Du klarer å fortelle om ting du tenker på. Og at du møter en person som på en måte elsker deg uavhengig av det, og ikke definerer deg for følelser, tanker, handlinger. Jeg elsker det, og vil at det skal funke. Du høres helt magisk ut. Ja, jeg føler det er det jeg kjenner på nå. Det er veldig fint. Og det krever jo også at du tør å være såpass sårbar. Jeg trodde lenge at dere var den samme personen. Er dere søstre? Vi er ikke søstre. Er du sikker på det, Jenny? Nei, jeg er ikke sikker på det. Nei, det er ikke jeg i hvert fall. Fordi faren min har vært rundt og gring. Tenk om vi finner ut at vi er søsken. Det hadde vært veldig interessant. Det er også noen som spør om vi kan ta et twin-bilde. Ja, det skal vi gjøre. Viser du bildet av meg til frisøren din? Ja. Gjør du det? Nei! Du trengte ikke å være ærlig på den da. Sorry, Mathilde. Hvordan kommer du over kjærlighetssorg? Jeg vil si at du kommer over kjærlighetssorg ved å no contact. Det er sykt viktig. Bare sånn få de ut av livet ditt. Cold turkey. Cold turkey. Også bare akseptere seg selv for alle de feilene du gjorde, alle de gangene du gikk over dine egne grenser. Bare virkelig tilgi deg selv skikkelig, og også bare bli bevisst på alle de situasjonene. Her skulle jeg sagt det, og hvordan kan jeg sette den grensen tydeligere neste gang? At du tenker, hva skal jeg gjøre til neste gang? For ofte føler jeg at du blir mer ensom, du blir mer desperat etter å finne en ny person, og du hiler ikke ordentlig. Hvor du da på en måte kommer til et punkt hvor du da gjør deg selv virkelig glad før du finner noen andre. Det er akkurat det samme som du går til butikken dritsulten. For du har akkurat vært, du har akkurat kommet ut av et brudd da. Og så kommer du inn på butikken dritsulten og da tar du jo ting som ikke er så veldig sunt for deg kanskje. I stedet for å faktisk komme til butikken når du er mett og du faktisk er mye mer logisk og smart i valgene dine. Så det er litt den tankegangen jeg føler man bør ha med seg. Det er gjenvisant. Hva er planene dine for fremtiden? Planene mine for fremtiden er å fokusere på ungt fellesskap og finne ut av hvordan jeg kan gjøre mest påvirkning og få budskapet mitt frem på best mulig måte. Og jeg har veldig lyst til å fortsette med podcasten, fokusere litt mer på videoinholdet, gjøre noe litt mer ut av det. Og så har jeg akkurat begynt å jobbe med det managementet som heter Pullman. Og de hjelper meg veldig mye. Det er veldig mange ting jeg skulle ønske å gjøre, men jeg prøver å ta en ting av gangen. Hvor ser vi deg om fem år? Om fem år så jobber jeg fulltid med en veldedig organisasjon som er Ungt Velskap. Og så... Håper jeg bare at jeg bor et sted på sommeren, et sted på vinteren. Eller som at jeg bor i Oslo på sommeren, bor i utlandet på vinteren. Det føles så veldig deilig ut. Og bare gjør masse ting som er hyggelige, og bare surfer litt rundt. Jeg føler jo at poenget er å gjøre livet så komfortabelt og fint som mulig. Jeg er veldig opptatt av jordbruk og Jeg har veldig lyst til å jobbe på gård. Jeg kunne faktisk tenkt meg... Men jeg føler også at jeg kommer til å bli en ung mor. Det er lettest. Kanskje en mor. Fem år. Who knows? Kanskje. Jeg vet ikke. En liten baby. Men da er jeg liksom bare 27 da. Er det noe du vil gjort annerledes for ditt fremtidige barn enn foreldrene dine gjorde for deg? Ja, jeg føler kanskje at... Du vil jo at barnet ditt skal lære seg å feile på egenhånd. At du ikke skal sy puter under armene på dem. Men jeg føler at en ting som er veldig viktig er å ha rom for å feile, og at man får tilliten til å gå ut i verden og gjøre de tingene som du ønsker, og at man føler på støtte, man føler på trygghet. Føle trygghet er det viktigste du kan gi barnet ditt. Men jeg føler at det som er så fint med meg og Kasper, er at vi spiller hverandre veldig gode, og jeg føler at siden jeg kan være en såpass sårbar mann, så er det sånn... Du kan være skikkelig sliten, og så kan du si sånn, jeg er så sliten. Og så går det helt fint. Vi pleier også å spørre hverandre, hvor mange prosent er du på? Og så kan jeg si, jeg er på 30 prosent, og han er sånn, jeg er på 70, jeg kan bære oss. Og det føler jeg også er en veldig fin ting, at man bare kan føle at man kan si sånn, jeg er så sliten. Jeg føler at man brenner seg på å skulle liksom, som at du er på et visst nivå helt inn da. Da blir du bare helt utslitt. Hva mener man med å bære? Man kan bære relasjon, eller for eksempel at han kan lage mat fremfor meg, at han kan være den som fører samtalen hvis vi er på en middag med masse andre folk. At han er den som bringer energien enten i vår relasjon eller hvis Hvis vi er i en større gruppe, da, gir det mening. Du får skrive bok, Jenny. Det hadde vært veldig spennende. Jeg håper jeg får gjort det. Jeg kan være på forsiden, men man ser jo ikke forskjell på oss uansett. Det er veldig mange som går til å bli sjokkert når det er sånn, her er det to av dem. Jeg tenkte at vi er jævlig produktive. Vi gjør jævlig mye i hverdagen. Det er jo to podcaster og er overalt. Ja, det er helt rått. Tusen takk for at du hadde lyst til å være med i podcasten, Jenny. Det var skikkelig hyggelig å være der. Takk for at jeg ble invitert. Det var skikkelig hyggelig. Tusen takk. Takk skal du ha. Ha det. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!