‹ Tilbake till podcasts ‹ 730.no

4/11/2023

Kevin Lauren del 1

Kevin Lauren, en rapper fra Sandnes, snakker om sin oppvekst, karriere og hvordan han ble behandlet i hjembyen. Han forteller om sin tid i Paradise Hotel, hvordan han ble fryst ut og møtte motgang etter reality-perioden, og hvordan han til slutt ble tvunget til å jobbe svart. Han beskriver også sin opplevelse med panikkangst og tiden i fengsel. Til slutt reflekterer han om hvordan hans bakgrunn og erfaringer har formet musikken hans og hvordan han har klart å skape en karriere i Oslo.

00:27

Samtale om popularitet på sosiale medier og opplevelser på konserter, med en ny artist som gikk viral på TikTok.

11:08

De forandret musikken og image, ventet på det riktige tidspunktet, men har aldri spilt hjemme i Sandnes eller Stavanger.

16:49

Tanta mi er som en ekstra forelder for meg, og jeg har et veldig nært forhold til henne.

21:14

Musikken hans har hjulpet folk gjennom vanskelige tider og inspirert til egenartet musikalsk uttrykk i motsetning til mainstream-strømmen.

24:58

Musikken har vært min terapi, men hjemstedet mitt har ikke alltid forstått eller akseptert meg.

Transkript

Nämnd i episoden

Sandnes

Kevin Lauren er fra Sandnes, og han beskriver det som et sted med mye jantelov og hvor det er vanskelig å lykkes. Han forteller om hvordan han ble fryst ut og møtte motgang i hjembyen.

Oslo

Kevin Lauren beskriver Oslo som et mer inkluderende og støttende miljø, hvor han har funnet en gruppe mennesker som deler hans ambisjoner og interesser. Han har også opplevd suksess med musikken sin i Oslo.

Paradise Hotel

Kevin Lauren snakker om sin tid i Paradise Hotel og hvordan han ble møtt med motstand og negative rykter etter reality-perioden. Han beskriver hvordan han ble fryst ut og at livet ble vanskeligere etter at han forlot programmet.

Janteloven

Kevin Lauren er kritisk til janteloven, spesielt i Rogaland, og mener at den hindrer folk i å lykkes. Han mener at det er en kultur hvor folk ser ned på andre som stikker seg ut og prøver å gjøre noe annerledes.

Exit

Kevin Lauren bruker serien Exit som et eksempel på hvordan folk med mye penger kan være slemme og empati-løse. Han sammenligner serien med holdninger han har opplevd i Stavanger.

Kevin Lauren

Kevin Lauren er en rapper som har opplevd både suksess og motgang i sin karriere. Han er åpen om sine erfaringer og bruker musikken sin til å reflektere over livet sitt. Han har en sterk tilknytning til Sandnes, men har også funnet et støttende miljø i Oslo.

Karpe

Kevin Lauren varmet opp for Karpe da han var 16 år gammel. Dette viser at han har hatt en langvarig tilknytning til musikk og har jobbet for å lykkes i bransjen.

Ivan Ave

Kevin Lauren startet sin musikkarriere med Ivan Ave. De varmet opp for Karpe sammen og hadde en god glideløsning i Stavanger.

Freakshow

Kevin Lauren varmet opp for Freakshow da han var 16 år gammel. Dette viser at han har hatt en langvarig tilknytning til musikk og har jobbet for å lykkes i bransjen.

Lars Baular

Kevin Lauren varmet opp for Lars Baular da han var 16 år gammel. Dette viser at han har hatt en langvarig tilknytning til musikk og har jobbet for å lykkes i bransjen.

Jonny Onkel P

Kevin Lauren varmet opp for Jonny Onkel P da han var 16 år gammel. Dette viser at han har hatt en langvarig tilknytning til musikk og har jobbet for å lykkes i bransjen.

Dutchavelly

Kevin Lauren nevner Dutchavelly som en favorittartist. Han relaterer til artistens tekster om hardt arbeid og hvordan han har overvunnet vanskeligheter.

Lil Durk

Kevin Lauren siterer Lil Durk om å være stolt over de som kommer fra vanskelige omgivelser og fortsatt er gentlemen. Dette viser at Kevin Lauren ser opp til artister som har overvunnet vanskeligheter og fortsatt har et godt hjerte.

Ingebrigtsen

Kevin Lauren nevner Ingebrigtsen, en kjent løpegruppe fra Rogaland. Han forteller at han kjenner familien personlig og at de også møtte motgang da de var på vei opp. Han er kritisk til hvordan de ble behandlet i Rogaland.

El Papi

Kevin Lauren nevner El Papi som en av de første som støttet ham i starten av karrieren. Dette viser at han setter pris på støtte fra andre artister og at han ønsker å gi det samme tilbake.

Mikkel Brøyler

Kevin Lauren nevner Mikkel Brøyler som en av de første som støttet ham i starten av karrieren. Dette viser at han setter pris på støtte fra andre artister og at han ønsker å gi det samme tilbake.

Bolin

Kevin Lauren har samarbeidet med Bolin og beskriver deres samarbeid som en god reise. Han er takknemlig for støtten og vennskapet han har med Bolin.

Loud Luxury

Kevin Lauren nevner Loud Luxury som en del av samarbeidet med Bolin. Dette viser at han har jobbet med kjente og anerkjente artister.

God Kveld Norge

Kevin Lauren var gjest på God Kveld Norge. Dette viser at han har oppnådd en viss grad av anerkjennelse og popularitet.

Spektrum

Kevin Lauren hadde en konsert i Spektrum. Dette er en stor arena og viser at han har nådd et høyt nivå i sin karriere.

730.no

Dette er navnet på podcasten som episoden er en del av.

Mathilde Ullum

Dette er programlederen for podcasten.

Nick

Dette er Kevin Laurens manager.

Ikke Musikk

Dette er navnet på en baby som er omtalt i podcasten. Kevin Lauren har samarbeidet med denne babyen om en sang.

Universal

Dette er et platselskap som Kevin Lauren distribuerer musikken sin gjennom.

Plaza

Dette er et hotell som Kevin Lauren bor på i Oslo.

Karl Johan Hotel

Dette er et hotell som Kevin Lauren bor på i Oslo.

Smart Hotel

Dette er et hotell som Kevin Lauren bodde på da han først begynte å reise til Oslo.

Hoodrich

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren liker.

Nike

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren liker.

Burberry

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren nevner, men ikke bruker selv.

Gucci

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren nevner, men ikke bruker selv.

TV2

Dette er en TV-kanal som har skrevet om Kevin Lauren.

NAB

Dette er en forkortelse for NAV, som er et norsk statlig organ som tilbyr sosiale tjenester.

Canada Goose

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren nevner.

Eurids

Dette er et klesmerke som Kevin Lauren nevner.

The Matrix

Dette er en metafor som Kevin Lauren bruker for å beskrive det han opplever som et system som holder folk nede.

NSKI

Dette er en skuespilleskole i Oslo.

Mr. Paradise

Dette er en tittel Kevin Lauren vant i Paradise Hotel.

Lord Audun Sørstedt

Dette er en person som Kevin Lauren nevner i podcasten. Han har også opplevd motgang etter å ha vært i Paradise Hotel.

Boga fell

Dette er et sted hvor folk trener.

Ullern Mansion

Dette er et sted hvor El Papi holdt en fest.

Stavkroa

Dette er et sted i Hemsedal.

silly tunnel

Dette er et uttrykk som Kevin Lauren bruker.

Petra

Dette er en person som har publisert backstage-klipp.

David Mokel

Dette er en person som Kevin Lauren nevner.

Deltagare

Guest

Kevin Lauren

Host

Mathilde Ullum

Lignende

Laddar

Angrer du ofte på ting du har sagt, eller sånn? Nei, egentlig ikke. Nick kan ta litt tak i meg, men jeg angrer ikke på så mye jeg sier noe. Skal vi ta introen? 7.30 betyr jo crazy. Hva er 7.30 i deg? Dette er 7.30.no. Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til 7.30.no.

Tusen takk, tusen takk. Ser? Oi, det har jeg ikke fått med meg.

Og den gikk så overalt. Oi, oi, seit. Det er strenge retningslinjer på de tingene. Jeg skjønner ikke helt. Jeg skjønner heller ikke det, for det var så langt unna. Man må bare snakke om den saken. Jeg tror ikke man så den på videoen en gang. Man performer jo bare. Det er en del av performansen. Det er jo videoklipp fra filmer og sånn, hvor folk drar frem pistoler og skyter. Det er mye greier. Å dra frem en sag på et show og det blir tatt ned, det er strengt.

Ja, det er strengt. Ja, det er veldig strengt. Var det på Instagram? TikTok. TikTok, ja. Det er vanskelig, ass. Ja, jeg tror det ble tatt ned på Instagram også. Jeg ser mye dyre videoer. Jeg elsker dyr, jeg. På grunn av at jeg liker mye ting som har med dyr å gjøre, så popper det alltid opp videoer fra Afrika, fra savanner og sånn. Jeg så en video her om dagen, så jeg er litt scarred for life. Jeg så bare en zebra, en krokodille, som hadde...

av hele du vet en zebra er jo som en hest og han har bytt av hele munnen og nesa hvis du skjønner så det var bare åpent hele den greia som stikker frem det var bare åpent jeg er helt scarred for life etter å ha sett det altså

Sånne ting er på TikTok, det er greit, men å dra frem en sag på en scene, det er ikke greit. Jeg skjønner meg ikke helt på TikTok, altså. Nei, det gjør ikke jeg heller. Nei, den for you-pagen min er helt psycho til tider, med de dyre tingene som popper opp. Ja, for de algoritmene sier jo mye om deg som person. Og da du så dyre videoer, tenkte jeg sånn, åh, hvordan du triver deg,

Ja, det var der det startet. Det var sånne ting jeg liket, sånne søte ting som en liten jente som har ønsket seg en hund i mange, mange år, og så får hun en sånn liten ball på sånn, og så sitter jeg og ser sånne koselige ting, men nå får U-pagen min utviklet seg til bare sånn løver som bare biter av ting, og det har blitt helt crazy der. Sånn er det. Shit, ja.

Det er beinhardt, og det er bare den sterkeste som overlever. Det er litt som Sannes, det da. 100 prosent. Skal du overleve i Sannes, så må du være veldig sterk. Så det kan du si, altså. Sannes er en savanne, på en måte. Ja, jeg kjenner en gjeng fra Sannes, og jeg var nettopp i Hemsedal med de. Det var overrasket av at vi kom levende ut derfra.

Ja, det skjønner jeg godt. Altså, jeg er skarret for life nå. De er ikke lenge alle. Sammens folk har ikke mye hemsedal å gjøre, egentlig. Jeg var selv i hemsedal og feiret nytt år, faktisk. Var du? Jeg var det samme med skyldgodsselskapet mitt, så det var kult, ass.

Du må jo snu et hemsedal på hodet. Ja, det ble crazy, det ble crazy. Ja, fordi da tenkte jeg sånn, jeg var på afterskin, tenkte jeg, herregud, jeg klarer ikke å være der mer. Jeg følte at jeg ble klemt av to sumobrytere som bare skal holde deg fast. Stavkroa? Stavkroa, ja, det er crazy. Og du står opp på bordet for å få litt luft, og så bare blir du denkt nede i bakken, og alle er sånn, å, dette er gøy. Jeg bare, nei, løper hjem, jeg. Det er morsomt med vi som spiller konserter. Vi spilte jo på stavkroa, det var som å se...

uttrykk jeg heter med noe sånn silly tunnel eller noe sånt det var som å se det, folk står vi snakket litt om det etterpå, jeg vil aldri

Aldri vært nede i den crowden. Du ville aldri stått der nede? Aldri stått der nede. Du må bare klinge gæren for å holde ut. Ja, det er en krig, ass. Og jeg spiller også mye konserter med, spesielt jenter besvimer på konserter, og man får litt sånn rockestjernefølelse, men jeg tror egentlig de besvimer fordi de ikke får puste, eller de blir deidrert. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg er helt rå. Men det blir en del jenter bært ut på konsertene, og det er jo fordi det er en krig ute i crowden, da.

så det er jeg selv er ikke jeg liker å gå på konserter men jeg går ikke på veldig mye konserter jeg er ikke en sånn konsertperson skjønner folk som reiser verden rundt for å se konserter selv jeg går på konsert av og til når du først har stått backstage så vil du ikke ut i crowden igjen det er svette tilstander der og kaos men Hergud, du har jo kommet ut med en ny låt Making Music vil du fortelle litt om den?

Ikke musikk, det er en baby, og deg. Ja, det er litt morsom historie, eller morsom, men han gikk viral på TikTok, men han gikk ikke sånn super viral i starten, men en del, men jeg så han veldig tidlig. Jeg så videoen hans, han la ut litt forskjellige videoer, jeg måtte se den to-tre ganger før jeg trykte follow etter tre ganger når jeg så det, for jeg bare tenkte, han her, jeg begynte å se...

at han begynte å få en del kommentarer til å komme sånn tidlig opp, men da var det ikke drit mye, men det var en del, og folk heita jævlig på det, så jeg så litt meg selv i greiene hans. Så jeg var veldig tidlig ute og følte han, og følte med på han et par uker.

Det ble mer og mer kommentarer, og det bleste ganske bra. Jeg hadde den der til linesene, så hadde jeg veldig på hodet og sånn. Så begynte jeg å prate med litt gutter rundt omkring i Oslo, og vi satt i studio og viste de han og han her, må dere følge med på. Det er et eller annet spennende her.

Men folk, ja, de syntes det var morsomt og sånn, men det skjedde liksom ikke så mye mer. Kom igjen fra Oslo den turen vi hadde vist, jeg hadde også fortalt om han til Nick, min manager, som bare sa, faen, du må opp han her, vi må gjøre et eller annet med han. Kom igjen fra Oslo, laget en video til den låten hans, hvor jeg bare sto og rappet det, og da skjedde det noe, fordi da følgte

Mange store artister i Norge følte plutselig etter influensere, følte etter kommentarfeltene hans begynte å bli lange. Og da...

Uten å si det til meg, så hadde Nick tatt kontakt med han. Nick ringte meg en dag og to etter og bare, ja, hvem nå? Jeg plukket opp han fyren, og vi lager ikke norsk skal denne låten hete, og bla, bla, bla, og skal vi bare kjøre et vers med deg på han og sånn? Jeg var giret av på det med en gang. Og da var plutselig akkurat rett dagen etter vi hadde plukket han opp, så sto platselskapene i kø for å

store summer for å få lov å gi ut den låten og gjøre en greie med han. Var det sånn i Sofitten? Nei, vi distribuerer gjennom Universal. Men det var plassselskaper i rekke åra og også store artister i Norge som tok kontakt med han, men da hadde vi tatt han.

og jeg var jo den eneste han visste om når han kom til Norge han har vært der i et par år cirka fra når jeg kom opp Kevin Lorven var liksom den det var den artisten han hadde hørt om

Og så det var veldig kult. Så vi hadde en par sånne ting som bare gjorde at det var litt meant to be. Men jeg var liksom den første som gikk ut og backet han sånn skikkelig, da av de store. Og da var det, nei, det var bare jævlig morsomt. Så vi bare plukket han opp, og ja, sangen har vært ute et par dager, og den kom på topplista, og ting er on the move. Så det er jævlig kult. Han er også en person med veldig godt,

hjertet. Han er en veldig, veldig snill gutt. Det var dritgøy å bli kjent med han. Han var veldig sånn som jeg hadde på viben at han var. Vi har blitt gode kompiser allerede. Han er en jævlig bra fyr. Så han kommer ut å se mye til? Ja.

Ja, det håper jeg på, for han fortjener det. Han har vært tøff, flyttet fra USA til Norge alene, uten familie. Selvfølgelig, han har studert litt her og sånn, og fikk jo en jobb og sånn, og derfor har han flyttet tilbake igjen, for han fikk en jobb. Men å komme dit her alene, og jævlig respekt for, og laget musikk og turt og legget ut på tikk,

og sånne ting. Han fortjener det som kommer nå. Jeg håper at han kan opprettholde det. Så...

merke litt mer sånn i podcast på kontoret, og jeg var på med God Kveld Norge her om dagen og sånn, så han er flink til å snakke for seg og sånn, men det er nok litt sånn skummelt å komme opp hit da. Han er heldig som har deg da. Ja da, ja da. Du er ikke sånn storebror? Ja da, vi backer han og sånn, men det er nok litt uvant for han å ha den oppmerksomheten på seg sånn, men når vi går sammen i gata sånn, så kids som kommer bort og vil ha bilder, de vil ha han også med på bildet og sånn, og spør han om bilder og sånn, så det er gøy da.

Synes du det er gøy å kunne bruke din posisjon til å hjelpe andre nye artister å komme opp? Absolutt, absolutt. Det var litt derfor. Når jeg så så mye hate de fikk og sånn, så tenkte jeg bare at jeg skal få fly hjem fra Oslo. Jeg tenkte, faen, jeg må bare lage en TikTok med soundmanns når jeg kommer hjem. Det er jævlig kult å kunne hjelpe

hjelpe andre. Jeg har jo fått også på en måte, selv om det gikk lang tid før jeg selv fikk den hjelpen, så når jeg først ble plukket opp av disse som er rundt meg i dag, så setter jeg, jeg glemmer aldri den første DM'en jeg fikk av El Papi på den tiden, så åpnet jeg litt DM's, og han var en av de første

så skrev til meg, inviterte meg på en fest i denne Ullern Mansion som de bodde i. Og jeg glemmer aldri den DM'en der Mikkeli Brøyler la ut noen av de knuste ruta på porsen

Jeg vet ikke om du husker den saken. Det var i VG og sånn. Og da brukte han Streetsær helkete av en av mine sanger på storyen sin. Det var sånn et par dager etter El Papi hadde meldt meg. De tingene der glemmer jeg aldri. Så det er liksom sånn å være der oppe

å gi den hånden ned da. Jeg husker jeg sendte det til alle venner mine, bare Mikkel fra Broiler har brukt låten min, og du glemmer ikke de tingene da, så det er sånn, det koster dem så jævlig lite å gjøre den hjelpen, så da visste jeg det at selv at jeg bare er så klart jeg må gjøre det forankrende, det er en veldig skjekk følelse. Var det på Ullermansjen du møtte Bolin og sånn? Nei, det var det ikke Bolin, de var, de meldte meg i

en uke etter jeg hadde postet første freestyle-videoen. De var dritidlige i DM-en min, så de skjønte jeg hele det 2021-året. Grunnen til at det tok så lang tid for vi laget noe sammen, var fordi vi stuka litt i starten. De var også på det vi

hvor de forandret litt musikken og image, og de rosa maskene kom jo ganske rundt der hvor jeg begynte å komme opp. Så vi brukte et halvt år, alle oss gutta, og så dro jeg i fengsel her på sommeren, og så når jeg kom hjem så hadde de skrevet Loud Luxury, og da skulle jeg bare legge verset min. Så vi måtte bare finne litt veien, så vi var i DM til hverandre hele det året før vi slapp på høsten, så det var vel også litt at vi ventet på det riktige tidspunktet.

så de var først ute av alle så derfor så ligger jo de gutta litt ekstra nærme meg da vi har jo hatt den reisen sammen da men ser du forskjell på å spille for eksempel i Oslo enn i Sandnes?

Spille konserter. Ja, er kloden annerledes? Og jeg har aldri spilt konsert i Sandnes. Aldri spilt i Stavanger, så jeg har aldri spilt hjemme. Så faktisk, en liten sånn fun fact. Så jeg vet ikke hvordan det er hjemme, altså, å spille konsert. Hvorfor har du ikke gjort det?

Nei, det kan du spørre om. Det må du spørre Sandnes og Stavanger om. Jut sa mast i lang, lang tid, det var «Skal du aldri spille hjemme?» Og nei, avisene hjemme skriver ikke om meg. Sandnesposten, sjauere til Sandnesposten, de skriver om meg. De er veldig hyggelige, men de store avisene hjemme i Rogaland skriver ikke om meg, og jeg får ikke bookinger i Sandnes og Stavanger. Hæ, hvordan kan de sove på Kevin Lauren?

Det har de vel alltid gjort. Så det er ganske spesielt, egentlig. Jeg snakket med en dagbladjournalist, og hun ble veldig sjokka når hun hørte at, for jeg er jo i store aviser og store medier hele tiden, men hjemme så er det

Det er ikke mye chairleading going on der. Fy fader, du må komme deg vekk derfra. Jeg flyttet ut Oslo i juni, så jeg har flyttet min poke i Rogaland over. Jeg kan ikke si at den er over, jeg kommer til å ha en liten base der, fordi jeg har bestkompis min fra VGS, som jeg fikk for et år siden, som jeg er veldig glad i. Han er litt over ett år nå, så jeg har mye venner hjemme, og ikke minst gang, hvis man skal si det sånn. Så jeg kommer ikke til å forsvinne derfra.

Mamma og pappa også bor der. Mamma bor litt lenger ut, litt landlig i Rogaland, mens pappa bor i byen. Så jeg har en lillesøster mine der, og du vet. Og foreldrene dine bor ikke sammen? Foreldrene mine bor ikke sammen, så alle på TikTok sier at jeg bor på loftet til moren min, og mamma og jeg bor ikke i samme by en gang, så det kan strekes under. Men mamma har...

Jeg har etterpå klart søstre som er 2004, så de er en del år yngre enn meg. Så de fulgte jo 18 år i høst, så jeg har veldig close forhold til lillesøstre mine, det har jeg. Når de kom til den alderen hvor det er like gøy. Du vet, jeg føler meg jo ikke eldre enn et par og sju, ikke sant? Når jeg føler lillesøstre mine har tatt meg igjen, så er jeg veldig mye sammen, eller ikke veldig mye sammen med lillesøstre mine. Jeg lever jo en travelivsstil, men jeg er sammen med dem når jeg har tid, da.

Å, så gøy. Det går deg som storebror, da. Ja, for noen år siden syntes de det var ganske hardt å ha meg som storebror, men nå synes de det er litt lettere. Sa de det noen gang, at de syntes det var hardt? Nei,

De sa nok ikke det, men det var... Når prosjektet mitt kom opp spesielt, så ble jeg møtt med veldig sånn... Det var veldig mye hate i et halvt år. Det var seks måneder man måtte bite tennene sammen, og selvfølgelig lillesøsteren min fikk jo kjenne på det. Når du går på VGS og disse tingene skjer, så blir det... De gikk vel kanskje i tiende klasse, når jeg begynte... Altså, jeg...

slå igjennom, eller starte prosjektet da i 2021 i januar eller februar. Så det var jo mot sommeren ting begynte å skje, og da var vel de ute i første VGS eller noe sånn. Så klart det ble litt kaos for dem sted da, men jeg sa til lillesøsteren min at det kommer til å snu, bare vent og se.

Det forsvinner fort, så det gjorde det da, heldigvis. Og nå, hva sier de nå? Nei, de er veldig stolte. De vet hva jeg har vært igjennom, og hva jeg har offret, ikke minst, for å komme hit. Så de er veldig, veldig glad. Så...

Jeg liker å bruke penger på lille søster mine. Jeg har ikke hatt muligheten til å gjøre det før, så de synes det er gøy. De fikk fine julegaver i julen som var. Jeg tenker ikke å kjøpe kjærligheten deres, men jeg har gitt dem litt plaster på såret, så de får noen fine gaver av meg. Å, det er koselig. Da må det føles ekstra deilig å stå på scenen i Spektrum.

Fun fact: Det var den første konserten hvor mamma og pappa og lillesøsteren mine så. De hadde ikke sett noen konserter fordi jeg aldri spiller hjemme. Jeg har spilt overalt i Nord-Norge, Østlandet, Sør-Norge, Kristiansand og Grimstad. De stedene der. Men de har ikke fått sett meg spille.

ga de flybilletter og spektrumbilletter og jeg fiksa hele greia for dem så de kom opp og så meg det var nok rart for dem å se den første konserten i spektrum så det ble jo veldig mye følelser den kvelden det var veldig, veldig, veldig spesielt skulle gjerne ha tante der men hun er ikke så glad i å fly og sånn så for å lage et sang til henne

Ja, det var en morsom historie egentlig. Bålin synes bare det var veldig morsomt med, jeg har jo snakket om Tante i noen låter, og folk har syntes det har vært morsomt at jeg nevner Tante min. Grunnen til at jeg nevner Tante min er fordi vi er veldig close. Tante og onkel min, de fikk aldri barn selv.

Tanten min er søsteren til pappa på den siden. De fikk aldri barn, så de var alltid hva det heter, fadder. Hvis foreldrene dine skulle dø i en flyulykke, så er det de som tar over deg. De har alltid tatt med meg og søsknene mine på 16-årstur. Når vi ble 16, tok de med oss på en uke ferie. De har gitt oss veldig mye. De er...

Ja, de er foreldre min nummer to, har jeg alltid sagt. Altså, vi har et veldig nært forhold til dem. Så jeg skulle gjerne ha tante der i spektrum. Så sånn er det. Onkel døde i korona, så han fikk liksom ikke... Ja, hun er alene nå, så da er det litt vanskeligere med reising og litt sånne ting da. Så, men ja. Onkel forsvant i 2020 var det vel. Så det var litt dritt. Da var livet mitt liksom...

på bunnen, men samtidig da jeg så veien da jeg så liksom visjonen i 2019-2020 og så når jeg lanserte prosjektet mitt i 2021 så gikk det jo veldig fort, så jeg skjønte alt i de årene

Så det har vært sånn tungt å svelge at ikke onkel fikk den perioden jeg hadde en del, at det var mye tull med politi, og det var tull med alt, og jeg hadde ikke en legit jobb og ingenting, så drit at han forsvant akkurat før det, det har gnaget veldig mye på meg. Så det var veldig spesielt i Spektrum, det var en litt sånn finale for året vi hadde med Bolin. Hvis du skjønner, det var sånn alt det vi hadde opplevd, jeg kom jo opp sammen med Bolin, jeg hadde liksom den

jeg hadde den bandittige hypen og Bolin hadde musikken, så når vi collabet sammen og ting ble så stort og vi har vært på den reisen, vi har spilt masse konserter, vi har hatt to hits sammen og

slutten av året med Spektrum, det var en sånn finale med gutta, og det var så spesielt. Jeg har ikke klart å grine på mange år. Siste gang jeg grein var i sånn 2017 på julaften. Da hadde jeg ikke jobb, livet hadde gått, alt hadde gått til helvete. Jeg gikk opp i andre etasje og satt på rommet, og midt i julaften, tante var på besøk, og sånn jeg gikk opp og

knakk sammen, satte grein i 15 minutter og tørka tårene og tok noen øyendroper for at jeg ikke skulle være rød i øynene og gikk ned og lata som ingenting. Så det var liksom sånn, det var siste gang jeg klarte å få ut noen tårer da. Men jeg har ikke klart det siden, ikke begravelser, ikke onkels begravelse. Det er litt som å være sterk for søsknene sine og sånne ting. Men når vi var i spektrum, så...

var det veldig spesielt. Jeg sa jo før tantelåten kom, så jeg husker ikke helt hva jeg sa, men jeg sa noe med at jeg dedikerte en spølje til tante og sa liksom til onkel at vi passer på tante, og så boom kom tante på, og hele crowden klikket helt.

Så da vi satt backstage, så ballingutta kom ned trappa, de var jo, de spilte jo selvfølgelig lenger, og jeg satt nede og ventet på dem, var jo selvfølgelig oppe og skikket på dem, så gikk jeg ned rett før de var ferdige, og når gutta kom ned trappa, så bare skjedde det et eller annet inni kroppen min. Det var bare sånn, jeg fikk sånn følelse, jeg skjønte ikke, det er jo en del sånn backstage-klipp derifra, som også Petra har publisert, jeg står mot David Mokel og bare, jeg skjønner ikke hva som skjer, jeg bare sånn, det bare kokte inni meg.

Nei, jeg har et veldig nært forhold til alle gutta, men det er liksom han med den mørke stemmen i bålen, han har også hatt noen sånne personlige ting, mistet faren sin til kreft og litt sånne ting.

så når jeg så han så jeg bare knakk sammen det bare kom ut og han knakk sammen meg og han med mørk stemme i bålen vi satt, jeg tror vi satt i en time og bare grein og grein og grein og grein og grein og det var en veldig spesiell opplevelse egentlig for det var litt deilig også å bare få det ut jeg tror alt fra alle de siste årene all the struggle, alt bare kom opp da

Det var veldig spesielt. Det kan kanskje være bra for oss gutter å grine litt ofte, og jenter er litt flinkere på det. Det er nok en naturlig måte å få følelser på, men det har vært vanskelig. I hvert fall når du har kjent på at ting har vært så tøft. Man har måttet være sterk hele tiden. Sånn måten jeg også kom opp på, jeg hadde ingen hjelp. Jeg hadde en produsent som har vært der for meg hele tiden.

Vi satt alltid og snakket om at vi skulle hit en dag. Så han har vært der for meg hele tiden, men utenom det så har det vært veldig lite backing hjemmefra. Så man har måttet gå denne veien helt alene. Så det er derfor jeg er ekstra stolt over hvordan utfallet har blitt. Men det var jo også en risk å ta. Og du har gjort en helt egen greie liksom. Ja, helt egen. Du har jo aldri sett noe lignende før. Det er veldig spesielt.

Så jeg ville bare gjøre med prosjektet mitt noe motsatt av alle de andre, siden jeg har vært gjennom så mye tøffe ting og sånn, så er det bare, jeg gidder liksom, alle snakker om, jeg er rundt mye russe artister og Beko Moberg og Bolin og Den Bebe og alle disse folkene her, og der er det liksom synging om drikking og festing og liv er bra og penger regner og Andreas Tix, ikke sant, alle tekstene hans, nå har jo han gitt ut mer seriøse låter da, men hvis man ser litt sånn all over russe game'et,

Så mitt liv har ikke vært sånn, så jeg har vært på motsatt side av gjerdet. Jeg har laget musikk om hvor lite penger jeg har, og hvor vanskelig det er, og hvordan det er å gjøre ting som ikke er lovlig, og så videre, og så videre. Så det...

Det er kult at mange kan relatere til det på en måte. At man kan lage musikk sånn at livet ikke alltid er så bra, at folk kan føle det. Jeg møtte en jente på et utsted som kom bort og fortalte meg at hun hadde vært jævlig langt nede og vært på en selvmordsstadie. Hun hadde oppdaget meg og hørt låtene mine. Selv om hun nok ikke kan relatere til det jeg prater om i låtene, så har hun skjønt

greia og skjønt hvor på en måte hun har sett over hvor hardt jeg har hatt det og hvordan jeg har kommet meg opp, så hun sa bare at musikken min hadde reddet livet hennes, og å høre noen si det er veldig spesielt da. Folk kan relatere til det på andre måter.

Så det er derfor jeg har blitt veldig glad i UK drill. Det var sånn jeg kom opp med drill hiphop, som ikke er kommersielt, eller det er kommersielt, men ikke i Norge da. Så det var kult at jeg klarte å ta den bølgen opp, men

tekstene og måten de prater om ting. Favorittartisten min, Dutchavelly, han prater bare om hvor hardt ting har vært for han opp, da. Og jeg kunne sånn relatere til alle de tingene. De har nok vært litt lenger ute enn meg, da. Men man kan relatere til tingene og de tekstene om, jeg husker når jeg hadde mest hit, og det var mye problem med politi og alt var dritt, så sa

jeg der hørte på UK Drill og de bare snakket om at de hadde vært close på Face Life og det var sånn og sånn og sånn det var som en motivasjon jeg ble så giret av å høre alle de tingene og jeg bare tenkte fuck alt og alle, du får sånn ego boost av den musikken, det bare løfter deg opp så jeg tror det er det folk kan relatere til at de får sånn, gi faen følelse at jeg skal bare klare dette

Og ensomheten da, som vi også snakker om. For det å liksom kjenne på at man ikke er på topp, og at man har dårlig råd og sånn, det er så ensomt. Man føler seg så jævlig alene om å ha sånne problemer. Og så vet du ikke at mange andre også kjenner på det uten å snakke om det. Veldig mange av de tingene er liksom tabu og sånn, og jeg merket bare når livet mitt gikk til helvete, og jeg gikk flere år uten jobb og sånne ting, så var det på en måte, i Norge så har man en tendens til å

Jeg vet ikke. Når man har det dritt, så får du masse dritt av andre i tillegg også. Folk nærmest peker på deg, ler, han er fattig, han er 29 og flytter hjem til bestforeldrene sine og ditt og datt og sånn og sånn. Og det blir sånn, folk er så slemme, så jeg bare...

Det har vært hele drivkraften min. Derfor klarte jeg å gi såpass faen i prosjekten. Når prosjektene startet, så var det jo veldig ekstremt, og jeg sa mye syke ting og sånn. Jeg gjorde det veldig ekstremt i starten. Men det var den smerten som kom jeg fikk ut i musikken. Musikken har vært

terapien min hele tiden. Jeg har kunnet skrive ned, jeg har snakket om ting, jeg har på en måte pakket det inn i det drill universet, hvis du skjønner hva jeg mener, og lagt det litt under, og ikke nødvendigvis laget sanger før. Jeg har laget de i 2017,

og sånn laget jeg noen sånn suttre sanger jeg hadde en låt sett så ensom sånne låter, så det jeg fant ut at det funker ikke du må pakke det inn i noe annet og så kan heller folk skjønne lenger frem i tid at det var det han egentlig mente Streets er helt keta i Sandnes det er som et spill, det er så hardt å komme opp dit, det ligger litt bak

Det er jo mer også janteloven og hvordan folk har behandlet meg, så folk de skjønner det ikke. Det synes jeg er litt morsomt. Mange skjønner det jo nå, men det er mye bak musikken da, som ikke folk helt skjønner hva jeg snakker om. Er det også etter at du kom ut av Paradise Hotel at du fikk den behandlingen? Ja, det var vel egentlig det.

Livet var enkelt i 2015 da jeg var på Paradise. Da ville alle være vennin, og alt var gudlig som. Og 2016 også var ganske fint. Tror en tur ned til Meksiko sammen med noen andre som jeg vant sånn. Jeg vant jo Mr. Paradise. Så jeg dro ned sammen med hun som var Miss Paradise, og så Lord Audun Sørstedt, som også har fått kjenne på litt ting etter Paradise Hotel. Så det er liksom sånn... Da var...

Det dalte ned etter det da. Det er en ting jeg har lært om Vest i Norge, Rogaland, det er noe spesielt der. De venner jeg har fra der som har flyttet til Oslo for å gjøre musikk, de sier det samme som meg, at hjemme ting, ting er annet.

er annerledes, og jeg vet egentlig ikke hvorfor janteloven er så stor i Rogaland. Jeg har egentlig ikke helt forstått det, men det er en ting jeg har lært. Jeg pleier å si at i Rogaland så er janteloven større enn selve mennesket. Og det jeg mener med det er at når jeg var på Paradise, det eneste jeg fikk høre rundt omkring er «Kevin, du er den hyggeligste personen, du har ikke

ikke høy på deg selv i det hele tatt, du er så hyggelig med alle du møter. Dette var bare tilbakemeldingen jeg fikk, men allikevel så snudde de ryggen til meg, alle sammen, og skikkelig bare når ting gikk nedover for meg, så bare pekte de og lo av meg. Han har hatt det kult nå, men se nå hvor han er enn. Folk fryda seg over når livet mitt gikk nedover, og det har jeg nok aldri kunnet, det har jeg aldri kunnet på en måte, ja,

tilgi dem for. Jeg har sånn elsk og hat forhold til stedet jeg er fra. Jeg har aldri kunnet tilgi det de gjorde mot meg, de tingene de sa om meg. Det har jeg aldri kunnet tilgitt dem for. Så det er vanskelig. Føler du at du ikke har fått lov til å være deg selv? Ja, på en måte.

At det å ta plass er en negativ ting? Ja, egentlig da. Så folk er litt reddere for oss å stå ut. Så det er sånn jeg merker det har kommet til Oslo og sånt. Og du møter folk som skal samme vei. Hvor mye på en måte...

Det er veldig mye kjærlighet her, og veldig mye respekt. Alle de jeg er rundt her i Oslo er så utrolig hyggelige, og ikke hyggelige fordi man er kjent, bare for hyggelig fordi man liker de samme tingene. Man har en kjærlighet. De er ikke dømmende til noen, det er bare et helt annet miljø, hvertfall blant de jeg velger folk med ommehud. Jeg leser på folk, når du har vært gjennom den kjærligheten,

karusellen som jeg har vært gjennom tidligere, så leser jeg folk på veldig kort tid hvordan de er, og da er jeg rundt mye bra folk i Oslo som er mer som meg, så jeg skjønner ikke hvordan Rogaland henger sånn etter. Det er mange kjente folk fra Rogaland, mye store skuespillere,

løpegutta, Ingebrigtsen, altså vi har mye store stjerner i Rogaland, men det er aldri noen som har trurt. Men de har fått mye tid da. De har fått mye tid. De har fått masse tid. De har fått mye tid de også. Vi skal også gjøre ting litt annerledes, og da det synes ingen er greit. Og de, sånn som da med Ingebrigtsen, som jeg må understreke at jeg kjenner personlig, fordi pappa

og Gjert er en av bestkompisene til pappa, så vi er oppvokst med de gutta, vi snakker søndagsturer og overnattinger, og vi er oppvokst sammen, og jeg så all den dritten de fikk når de var på vei opp, så sleit de litt med sponsor og sånne ting, og når de først kom opp, så står jo plutselig alle i kø for å hjelpe, så det er litt sånn i Rogaland, og jeg synes bare, synes jeg det er litt feikt også, at det er mange kjendiser fra Rogaland, jeg føler jeg er den første som faktisk

Jeg hater det på en måte. Jeg føler at jeg disser stedet jeg er ifra, men vi har ting som må forandres der. Og derfor tør jeg å si at ting er sånn som det er. Jeg må disse litt stedet jeg kommer fra, fordi at de tingene der, det er ikke riktig å være sånn. Så jeg synes bare det er litt feikt av andre kjendiser fra Rogaland som bare ikke tør å gå ut på en podcast eller aviser og si at sånn behandling har jeg fått.

og tørre å rakke litt ned på det, fordi det trengs virkelig. Folk er ganske slemme til tider med en gang man stikker seg ut, og man er forskjellige.

Jeg tenkte det var veldig kjent for små steder, at man ikke fikk lov til å være annerledes, man skal ikke ta plass, man skal ikke få kjøre på med sine egne greier og tro på seg selv. Men Rokaland og Samangra er jo store byer. Det er store byer, det er ikke små steder, så derfor er det litt sånn...

Jeg skjønner ikke hvordan, jeg har aldri fortsatt forstått, det er mye ting jeg har forstått de siste årene, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er sånn. Og det er veldig mye penger i Rogaland, det er veldig mye oljeindustri, og folk har veldig mye, mange har veldig mye, og derfor så, jeg mener at det er lettere å være snill og et kompetent,

et godt menneske hvis du har mye penger, for da har du ikke all den andre struggle'en, ikke sant? Det er liksom sånn som Lil Durk sier da, han er stolt over de som kommer fra trenches'a og fortsatt er gentlemen's, ikke sant? Du sier mer om deg som person hvis du kommer fra ingenting og fortsatt behandler folk bra. Jeg skjønner ikke hvorfor de som har så mye er så slemme.

Se på Exit. Ja, fy faen. Se på Exit. Nei, men det er sånn, det som du ser i serien der, og den levelen med empati, nei, dette er en serie, så vi kan ikke snakke om det sånn, det er ekte, men det er jo tatt for ekte historier, men den empatien som de har, og hvordan de ser ned på andre mennesker, hvordan de behandler konene sine, ungene sine, det er

De bryr seg bare. Og vennene sine. Og vennene sine. De bryr seg kun om seg selv. Og det er litt den exit-holdningen, hvertfall før jeg bodde seks-syv år i Stavanger, før jeg flyttet tilbake til samsiden. Og det var litt sånn exit-holdninger som jeg er. Når jeg ser det, så tenker jeg litt på sånn, jeg bodde i fint strøk Stavanger, hadde, ja,

Jeg hadde aldri mye selv, men jeg bodde i et fint sted. Når jeg flyttet derifra, livet gikk til helvete. Jeg hørte ikke noe fra en eneste person. Det er de holdningene der, og det er det jeg ikke fucker med i det hele tatt. Men har du hørt noe fra de nå da?

Det er mange som detter inn i DMs, og mange som plutselig sender en messengermelding, og «Hei Kevin, skjekt å se at det går så bra med deg». Jeg åpner det ikke engang. Jeg åpner ikke DM, snapper, ingenting faktisk. Det har bare litt med å gjøre at alt det bringer meg litt down. Jeg får ingenting ut av det. Når jeg var på Paradise brukte jeg mye tid på å åpne DM, svare folk her.

Mange ungdommer som var deprimerte og sendte meg meldinger. Folk har kjent meg som en positiv person, ikke sant? Så jeg prøvde på en måte å hjelpe så mange kule. Jeg ga så utrolig mye tilbake. Jeg tok bilder med alle. Jeg ga så sykt mye av meg selv. Når jeg plutselig bare var der alene og det ikke var noen igjen, så har det på en måte også ødelagt litt for suksessen nå. Fordi jeg er ikke så glad i...

og igjen da de Snapchat-messenger jeg åpner ingenting, fordi det bare gir meg ingenting. Jeg har vært gjennom den karusellen før. Det er kanskje negativt og dumt av meg å tenke sånn, men... Du føler at det ikke har så stor verdi? Ja, det har ikke stor verdi. Jeg må

liksom beskytte min energi, hvis man skal si det sånn. Når man blar gjennom DM så er det jo veldig mye positivt, men det er også mye negativt. Og det var sånn, det er det jeg ikke orker å lese. Ikke sant, alle de drapstruslene, alle tingene. Får du drapstrusler? Ja, ja da, veldig ofte. Veldig ofte. Så det har jeg gjort hele tiden. Men det er jo sånn, i dag, folk skriver jo på TikTok, jeg leste på

Ikke norsk sangen med meg og ikke musikk og den baby Så var det en som skrev på TikTok her om dagen At jeg vil drepe han som har laget denne sangen Folk bare skriver sånn i kommentarfelt Det er ikke det jeg kaller en drapstussel Jeg har fått mer spesifikke ting Veldig mange som har skrevet at Hvis jeg ser deg en gang og jeg skal bare ta deg så jævlig Det er mye sånne DM's da Send screenshot til mødrene deres

Det verste er at mange av disse er gutter langt opp i 7-årene. Det er veldig mye forskjellig der. Jeg orker ikke å lese alle de tingene. Det drar meg ned. Og så er folk litt forståelsesfulle. Jeg har vært inne på DM for å svare på folk jeg kjenner.

Så kan man jo velge innboksen. Av og til når jeg kommer inn i DM, så kommer jeg inn i sånn, da er det valgt sånn at alle ting viser. Så da ser jeg jo av og til i første linjene som blir skrevet i DM. Så er det alltid sånn, hei kompis min har bursdag i dag, kan du sende en hilsen og kan du gjøre sånn og sånn og sånn.

Jeg var sånn, ikke for å skryte av meg selv, men jeg tror kanskje jeg er den artisten i Norge som får flest DM's. Jeg kan få 70-100 DM's på en dag, på en vanlig mandag. Det er helt ekstremt. Av og til når jeg er rundt og spiller steder også, kan jeg dette halve konserten, jeg har siste spillet i en konsert for tusen folk, da er det faen meg 200 av de på konsertene som sender meg DM. Det er helt ekstremt. Og hvordan skal man ha tid til å åpne alt? Det er helt umulig. Så da disse sender

melding til meg samme dag som en venn har bursdag og spør om hilsen, hvordan i helvete skal jeg få tid eller få i det hele tatt se det når det ligger 3000 andre DMs og venter så det er bare for mye så burde kanskje ansatte en skulle holde på DMs men det er bare, det blir så upersonlig også å ha en som skal svare på vegne av meg, det er ikke sånn jeg vil ha min greie da ja for fader, men du har jo rappet lenge

Du var jo en ivrig innsender på hiphop.no med Ivan Ave. Ja, du har gravd litt, ass. Jeg laget jo musikk med han.

Det var han jeg startet med, og han var også østlending i Sandnes. Så vi to, når vi var 16-17, så vi varmet opp for Karpe i Stavanger. Gjorde det? Ja, det gjorde vi. Og Jonny Onkel P. Og vi hadde også et par andre store artister. Lars Baular, han var med i en gruppe den gangen. Jeg husker ikke helt hva de heter. Freakshow?

Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja. Stemmer, stemmer. De har vi også varmet opp for, og så vi hadde en sånn god glide den gangen, og Stavanger Aftenblad kalt oss for Sanne Stavangers Erik og Chris, og det var sånne kommentarer vi fikk. Vi sang litt på huksa, gjorde litt sånn, ja, vi hadde litt mer kommersiell musikk. Han har jo gått helt andre veien, og laget mer, han lager jo litt mer sånn jazz, hiphop, og han spiller jo overalt.

over hele verden, har jeg forstått. Han har jo turné i hva han reiser til Tyskland og til USA og England, og han spiller i alle land og har en halv million måned til lyttere, men du ser han ikke i aviser eller noe særlig sosiale medier og sånn. Han er fortsatt sånn underground som han ønsket å være den gangen. Så massiv respekt til det han har fått til, men det var i hvert fall han jeg startet med. Så vi har gått litt forskjellige veier. Han har gått litt mer underground-veien, og jeg har gått litt mer pop-veien.

selv om jeg startet også med underground-greier som drillmusikken min. Gøy å holde på en stund da med musikken. Ja, jeg datte ut av musikken da jeg var rundt 20. Og det er liksom som jeg har sagt tidligere også, og i andre podcaster også, at når jeg flyttet til Stavanger når jeg var 21, og det har vel lært til jeg var sånn 28, så jeg føler egentlig, når jeg flyttet til Stavanger, så sakte men sikkert så mistet jeg mer og mer

og mer og mer av meg selv, fordi jeg kom et sted hvor det var veldig fint. Du ville trodde du, når man er ung gutt, det er vanskelig å finne veien, ikke sant? Så jeg følte jeg mistet meg selv bare mer og mer og mer. Klærne startet å bli annerledes, og du fikk andre verdier, ikke sant? Du så alle rundt deg, hadde så mye du ville være som dem, ikke sant? Så blir man aldri akseptert der allikevel. Du jobber for folk som har masse penger, som tog

har 70% av lønningen av de, du sitter igjen med brødsmuller selv, du kommer deg ingen vei da, så det var det som skjedde når jeg kom hjem igjen i 2017 hjem til Sandnes så fikk man liksom den tenketiden å finne seg selv igjen, jeg gikk tilbake til å

Fikk mer klestil min tilbake igjen, som jeg egentlig alltid hadde hatt. Begynte å skrive musikk igjen, for det ble sånn terapi og sånn, så jeg var mange år vekk fra musikken. Så kunne man gå tilbake, så ville man jo aldri sluttet med musikk og bare gønnet på. Men igjen da, når man er ung, så tror man at verden er så stor, og at alt er så vanskelig. Så det er litt det som er forskjellen. Så igjen da, Inge Britsen som har en pappa, så forteller det dem at du kan bli best i verden.

Det er ikke alle foreldre som sier det til deg. Og igjen da Norge, som egentlig er...

det er ikke så stort, ikke sant? Så man har gode muligheter i Norge hvis man virkelig vil noe. En 18 år gammel lillesøster av meg, hun vil bli skuespiller. Hun har gjort det kjempebra, har hatt mye store musikaler hjemme og sånn. Og jeg har sagt til henne, flytt til Oslo. Hun var på audition for en skole i Oslo her som bare tok en sånn, ja det var bare sånn 20 personer eller sånn på oppdags kunne komme inn. NSKI? Var det NSKI? Ja.

Jeg husker ikke hva, det er en sånn skuespilleskole. Har du? Ja. Fett, fett. Det kan godt være at det er der, jeg husker ikke hva skolen heter, men hun kom inn der og flytter til Oslo nå i sommer, og jeg tror nok aldri hun kommer til å flytte hjem igjen. Hun kommer nok til å bli her for alltid. Så jeg er veldig stolt over henne at hun har bare gjort det og sånn. Kanskje den gangen jeg også etter Paradise burde flyttet best over, men

Jeg hadde bare ikke de pengene. Det er nok vært tabu i det. Det er nok ikke mange i reality-verdenen som tør å si at jeg var ikke så med på så mye etter periode.

Paradise. Jeg bare reiste på de turnéene og sånn, for de ble betalt for oss, og vi tjente penger på dem og sånn. Selv om det ikke var mye vi fikk. Vi reiste gjerne et sted og festet på fredagen, et sted og festet lørdagen, og fikk fem tusen for helgen. Ikke sant? To og et halvt tusen for hver kveld. Det er ikke noe du blir rik av, men det kom inn litt penger den gangen. Men jeg hadde aldri råd til å bare drive og fly til Oslo, og fly her og fly der, og bo på

fine hoteller og gå på byen med folk og det koster mye å være reality deltaker hvis man virkelig skal gønne på etterpå og prøve å bygge noe etter det så krever det litt kapital og det hadde ikke jeg ass men ja for det tror jeg ikke mange snakker om i det hele det tror jeg ingen ingen i reality verden men det koster etter reality hvis du skal være med på ting og være der det skjer det koster penger det koster mye penger

Ja, for det... Nå har jeg vært to uker i Oslo og jobbet... Ja, denne måneden har jeg vært to uker i Oslo og jobbet promo og sånne ting, og det er jo ting du får tilbake for, fordi du får masse stream, så de pengene kommer tilbake igjen. Men denne måneden her så har jeg hotellregninger på, hva har det regnt ut? 47 000? Ja.

Kun denne måneden her, 47 000. Greit, nå velger jeg også å bo på Plaza og Karl Johan Hotel og de stedene hvor det koster rundt 3000 kroner natta. Jeg kunne jo bodd på, når jeg begynte å reise til Oslo, så bodde jeg på Smart Hotel og betalte sånn 600 kroner natta. Jeg synes det var litt randt tyn penger allerede da, etter å ha løksky, men jeg synes det var litt sånn skummelt, og jeg har veldig respekt for

for de pengene. Jeg har aldri hatt sånne penger på konto før, så jeg har veldig respekt for de pengene. Jeg kan synes at de utbetalingene, streamingutbetalingene og sånn, kan være litt skummelt. Hvis jeg får...

350 000 i stream da rett inn på kontoen, ikke sant? Jeg synes det er skummelt. Jeg setter de rett på sparekontoen. Jeg bæder på sånn skatt og sånne ting. Jeg synes det er veldig skummelt rett og slett. Så jeg har mye respekt for de pengene. Så jeg sparer mye og prøver å bruke de til viktig

ting da. Det er smart ass. Og igjen så synes jeg det er kjekt å dele med de rundt meg. Jeg har alltid greie med venner og betale middager og gjennom familien min og sånne ting. Jeg liker å dele med dem. Jeg vil heller dele med dem enn å gå rundt i...

Jeg har fått et fint kleskap etter å komme opp. Kleskap som jeg drømte om, men jeg har ikke plagg til 10 000 per del. Det er ikke sånn at hele kleskapet mitt er Burberry og de dyreste markene og Gucci jakker til 50 000, og jeg er ikke der. Jeg går i Hoodrich og Nike, og bare at jeg har 30

i Nike tracksuits, ikke sant? Jeg vil heller ha det enn å kunne dele med de som er rundt meg, gjøre ting for dem, enn å gå i det dyreste av det dyreste. Hvis du begynner med det, da ryker de tusenlappene fort. Da ryker de fort, og jeg ser bare ikke helt poenget med det. Det er dyrt å opprettholde en sånn livsstil også. Det er det, det er det. Så jeg tror det er mange også som går på blemmene der, at de skal bare ha det fineste av det fineste. Igjen, det er mange ungdommer som ser opp til meg, og da blir det på en måte fint

feil. Men ja, du snakket om dårlig råd og sånn, og så vet vi jo at du har vært en tur innom fengselet. Hvordan var det? For i gjengemiljøene og sånn, så er man jo vant til gatejustis, men så kommer plutselig politiet og tar deg. Hvordan er det?

Nei, det er... Ja, hva skal man si? Det er skipt å komme i en sånn situasjon hvor man må gjøre kriminalitet. Jeg har liksom... Jeg vet ikke, kanskje det er feil, men jeg har liksom unnskyldt meg selv hele tiden og rettferdiggjort det jeg har gjort som ikke er lov med at jeg ikke hadde så mange andre muligheter. Jeg ble fryst ut i Rogaland etter Paradise-

et sted hvor jeg kom på kanten med de som, jeg snakket jo litt om dette her også på kontoret, med at jeg kom på kanten med de som jeg jobbet for

For små penger, som igjen da, som man i dag kan bruke ti minutter på en god dag. Ja, du kan bruke ti minutter, jeg kan bruke to måneder for å tjene de pengene. Ja da, ja da. Og det var 50 000. 50 000, ja. Dette har jo TV 2 og sånn skrevet om tidligere, men det var jo når jeg var i trenches, det var ingen som brydde seg. Det er en artikkel jeg aldri har hørt om, men ingen brydde seg.

Vil du si hva som skjedde bare kort? Jeg jobbet svart for 50 000. Jeg fikk panikkangst. Du jobbet svart som personlig trener? I arbeidsplassen, så det ble på en måte butikk i butikk. Jeg kjørte noen timer på senteret som jeg gjorde svart. Det har jeg sett mange har gjort.

mange sier det. Det har jeg sett mange har gjort. Men det var en trist historie. Så du stjal ikke fra kassa? Nei, nei, nei. Du tok litt timvir? Ja, absolutt. Du tok pengene direkte til meg, så det var ikke penger ut av kassa. Men det er også en trist historie bak det, fordi jeg fikk i den tiden der, med alt som skjedde og sånn, så fikk jeg panikkangst. Jeg lå på en butikk, jeg var på en rematusen og handlet, og

Jeg var megastresset den perioden. Det var mye nytt og alt dette reality-skjøret og sånne ting. Så jeg fikk mitt første panikkangstanfall i en butikk. Jeg visste ikke hva angst var, egentlig. Fikk de kassa i en butikk. Jeg bare gikk inn på en butikk, hadde det veldig dårlig den dagen. Begynte å se litt sånn svart. Jeg gikk bort med kassa, så stjerner, bokstavlig talt. Han gutten som satt i kassa, han spurte meg liksom, «Går det bra med deg?»

Og så bare tre sekunder senere så våkna jeg opp på gulvet, hjertet slår i 540. Jeg svettet ut jakken og det var bare helt kaos. Når jeg lå der på gulvet så trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg trodde mitt siste minutt var kommet. Jeg visste ikke hva angst var, og når hjertet ditt banker så fort. Du tror du har hjerteinfart eller noe sånt, for jeg visste ikke hva angst var.

sykebilen kom og hentet meg, folk visste jeg jobbet på treningssenter, og det er jo litt sånn med trening og sånn, vi har jo hatt noen idrettsutøvere som har hatt hjerteproblemer og hjerteflimmer, alle disse tingene, jeg var god form på den tiden her, så da tas det litt mer seriøst da. Sykebilen kom og sånt, og det viste seg jo bare at det var mitt første panikkangstanfall,

Men den dagen der så forandret livet mitt seg. Jeg hadde et nytt anfall bare en uke etterpå. Når man ikke vet hva det er, og du går og er redd for angsten, så det var helt jævlig. Og jeg hadde liksom ikke god råd

Fra før så jeg måtte bare jobbe om dagen. Jeg husker hver dag jeg sto på jobb og bare skalv. Jeg måtte sitte på bakrommet og bare puste før jeg skulle ha timer. Jeg ga virkelig hele meg og hele hjertet. Jeg er en sånn person som går all in for det jeg gjør. Jeg gjorde det dritbra i det treningssenteret som jeg jobbet i. Jeg var en av de beste selgerne. Jeg hadde flest kunder. Jeg jobbet mest. Jeg var på topp i dette selskapet.

men livet mitt forandret seg da etter jeg fikk angst. Jeg sleit med det veldig lenge til jeg fant ut av hva det var. Jeg hadde tre angstanfall på en måned, og så fikk jeg det aldri igjen etterpå, for jeg lærte å kontrollere angsten. Noen blir jo aldri kvitt det, og du blir ikke kvitt angst, men jeg har bare...

klart å lære meg å kontrollere det. Siste gangen jeg fikk angst var jeg våknet natt i fengsel og våknet med hjertebank og sånn, men da klarte jeg å puste det vekk. Jeg gikk ut i stua der, gikk ut av cella, gikk ut i en sånn stue. Jeg var i lavsikkerhetsfengsel, så da kan man bevege seg litt inni der, og jeg klarte å puste det vekk, så

Så jeg har blitt veldig klart å lære meg å kontrollere det. Hva gjør du da? Sånn aktivt går du og tenker sånn, ok, nå står jeg på bakken, dette er ikke farlig. Jeg bare forteller til meg selv at det er inne i hodet, for angst er ikke ekte. Det er bare inne i hodet. Så du må bare tenke det og bare puste og få kontrollen over det. Men det hadde jeg ikke den gangen. Så jeg jobbet litt mindre, hadde ikke så mye PT-timer som jeg pleide å ha. Jeg hadde ikke veldig mye penger fra før av.

disse arbeidene, de som jeg jobbet for, de presset oss som jobbet der nede på byen, var lovet gode, fine avtaler, og de skulle plutselig skrive om avtalen og presset oss til å signere ting hvor de plutselig skulle ha, ja, mesteparten av, ja, de tok den store biten av kaka, og de kjører selv Mercedes ut til

en millioner bor i villar i dette fine strøk, og de har det dritfint, ikke sant, men viser faktisk på bakken og som er ansiktet deres ut av at vi fikk ingenting. To av de beste petene som jeg jobbet med, han ene sluttet, og han ene fant seg liksom i dritten, og jeg også fant meg i dritten. Nå hørte jeg det at de hadde han som var de

toppseller da, han gikk nå for han gikk faktisk for sånn ett år siden eller noe sånt, så han, de har ingen av de gode, dette treningssenteret som jeg jobbet for de hadde to treningssenteret, og de har nå mistet det ene treningssenteret som har gått konkurs så de har ikke gjort bra business det er morsomt hvordan ting kan snu nå er jeg her oppe, og de er i the dirt liksom, men igjen da, så den gangen så var det grunnen til at jeg gjorde det som jeg gjorde, var fordi at jeg måtte ha penger til å betale det

fucking husleie, ikke sant? Så jeg tok noen, ja, litt svart her, disse 50 000 var spredt ut på halvannet år. Å fy faen. Ja, da skjønner jeg at du kaller det småpenger. Så det er liksom, skjønner du, det var småpenger. Jeg hadde bygget opp noe i denne bedriften, jeg hadde jobbet der i 6 eller 7 år. Og de sparket deg? Sparket meg. Jeg har hørt litt i ettertid at de nok synes at det var litt strengt, det de

at det gikk litt hardt ut. Jeg måtte gå på dagen, og jeg hadde et kundeklientelse som var verdt toppåret mitt, så solgte jeg pete for. Jeg lå på sånn, jeg solgte for nesten en million i året. Jeg tror jeg solgte for 960 000 den året. Og det var liksom sånn,

Alt det som jeg hadde brukt så mye tid og hjerte. Jeg var sånn, jeg stilte alltid på dugnader, og vi sto på sånn, du vet når du står og pitcher treningssenter ute på sånn trenings, eller sånn kjøpesenter. Jeg var alltid med å la ned det arbeidet, så det var på en måte...

Det var jævlig sårt, jeg ble bitter etterpå. Hele den businessen min ble bare tatt fra meg nå. Jeg har brukt så lang tid på å bygge opp. Ble bare tatt fra meg for de små pengene, som jeg kaller det for.

Da så jeg at det du har vært i The Matrix, hadde jeg hatt et eget treningssenter og bygget opp dette selv, så er det ingen som kan sparke deg. Men at du kan miste så mye som du har brukt så mange år på, det er bare sånn, ok, det var det jeg var verdt i The Matrix. Jeg var ikke verdt 50 000. De synes ikke den jobben som jeg hadde gjort over alle årene, jeg var ikke verdt.

de pengene på en måte, men igjen da så sier du litt om sånne mennesker, nå ser man jo hvordan businessen deres har gått, så man får jo svarene bortover veien, men det er bare, det er ikke sånne folk jeg vil jobbe for, så jeg sa da nå igjen da, når jeg mistet jobben og sleit meg, så startet det veldig mye sånn, veldig mye stygge rykter, du vet,

Møtte en gjeng, jeg sto i en togvagn på vei hjem fra byen, hvor det hadde vært ute. Det var hele togvagnen stod og fortalte meg at du har svindlet for tre millioner. Du vet, det er sånn det blir. En fjerde blir til en Canada goose, som jeg pleier å si, ikke sant?

Nei, jeg hadde svindlet for mange millioner, og jeg hadde fått sparken for å sende nakenbilder til jenter på gumme, og det var det de tingene, det gikk hele fucking Rogaland, gikk og snakket om de tingene, at jeg hadde svindlet for millioner, og

at jeg hadde gjort det og det. Så igjen, det er den smerten igjen som jeg forteller, er prosjektet mitt. Ok, jeg kaller meg jo selv for Kevin Loran, jeg kaller meg for Sannes Verste. Det skriver jeg i sosiale medier, liksom, du ser Sannes Verste, drar til Nord-Norge helgen og spiller, får med deg konserten og sånn. Alle skulle ha meg til å være så jævlig bad guy. Så det er alle disse følelsene, alle disse tingene som jeg har lært de siste årene, det er de som har pushet til å, det er det som ligger i bunnen

av prosjektet er, ok, hvis jeg er så jævlig ille da, så er jeg ok jeg er sannes verste derfor har jeg ikke vært flau over å snakke om de tingene jeg har gjort, for alle pusha meg ut i grøfta de ryktene de gjorde at jeg fikk

ikke en ny jobb, ikke sant? Og så var det noen familier som ikke ville trene på det treningssenteret fordi jeg var der. Fordi jeg var så fæl ungdommene deres hadde snakket til foreldrene deres og sa at Kevin han er så fæl jeg husker den ene episoden for jeg møtte noen ned i sånne som kom bort til meg og chatta alle disse ryktene og sånn og de fikk virkelig høre det tilbake

Så har de gått hjem til foreldrene sine, og københånden var slem. Og så var de som kom bort til meg og konfronterte meg, så går de til foreldrene sine, og så pushet de på det treningssenteret som jeg fikk jobb i, og så fikk jeg sparken der også. De kunne ikke ha meg der, fordi de sa at det var såpass mange familier som ikke ville trene der, på grunn av at jeg jobbet der.

så hadde jeg vært på, jeg hadde gått forbi også et lokalt fotballlag, det hadde vært en jentetrening et sted, jeg syklet mye rundt på sånne bicykler, det var sånn stativ, der hvor jeg er fra stedet til at Boga fell, hvor det trener masse folk, så hadde jeg satt frem meg en sykkel og sånn, så var det et jentelag på, jeg aner ikke hvor gamle de var, 14, 15, 16 år eller noe sånt, så trenerne ropte meg ned, for jeg hadde jo litt

litt klout etter Paradise. Det var ikke alle som hatet meg. De ropte meg ned og ville at jeg skulle skyte noen baller til jentene, og jeg var der nede og spilte fotball med dem og sånne ting. Det jeg også fikk høre da, når jeg fikk sparken, det var at de hadde også hørt fra noen familier at jeg hadde blitt kastet vekk fra en fotballbane, fordi at jeg hadde vært pågående på et jentelag. Og når de satt og sa det til meg, så følte jeg meg som en

50 år gammel ekkel mann som antaster jenter. Det var sånn jeg følte meg når jeg satt der. Jeg har aldri følt meg så dritt i mitt liv som når de sa det. Så det var sånne ting som det, sånne urettferdige ekle ting som folk sa om meg som bare gjorde at jeg bare, nei.

Så gjorde jeg at jeg gjorde de tingene. Jeg fikk ikke jobb noen sted, så da måtte jeg bare gjøre det selv. Jeg ville bygge opp noe selv. Jeg har oppvokst med veldig mange som har vært kriminelle siden de var 16 og sånn. Så da jeg kom tilbake til Sandnes, så begynte jeg... Jeg var helt alene. Jeg satt der og var 28 år og hadde ingen. Disse tingene er jeg vel å merke mange år siden. De tingene jeg snakker om skjedde jo i... Jeg mistet jo den første jobben i 2017. Så...

begynte å finne sammen med de som ikke helt passet en, begynte å være sammen med dem jeg så de spiste på restauranter hele tiden alle gikk i fine klær

jeg tenkte liksom at shit de brukte pengene på fest og narkotika til seg selv, ikke sant? De tar masse ting og klær og sånne ting og dem om det, jeg skal ikke rakke ned på det, men jeg tenkte sånn at shit, disse pengene her, jeg skulle jeg trenger et studieutstyr jeg gikk i slitte henne som Eurids klær, hadde sikkert

to bukser som jeg bytta på, og jeg hadde ingenting. Så da fikk jeg liksom, det var sakte, men sikkert sånn du begynte å vende meg over til at jeg hadde ikke noen valg, og jeg skulle ikke gå til NAB og få penger av dem. Jeg hadde veldig

Jeg tenkte, fuck det. Jeg søkte ikke om noen avpenger. Fikk ikke noen avpenger. Jeg gadde ikke det. Jeg skulle ikke ha de til å hjelpe meg. Jeg ville ikke ha hjelp av The Matrix igjen når de hadde fryset meg. Jeg var i en sånn periode hvor jeg hatet bare alt og alle. Jeg var så sur. Jeg var så lei meg. Så da falt jeg. Det var inngangen min i det miljøet. Så det er...

hva skal jeg si? De pusha meg inn i kriminalitet. Sånn er det bare. Det var det som skjedde. Så folk kan takke seg selv for det. Jeg hadde ingen andre muligheter. Og igjen da, nå sitter jeg her i dag, jeg betaler mer skatt enn det de fleste hjemme som jeg kjenner. Jeg har skapt min egen arbeidsplass.

Jeg bidrar masse til Norge, og det har jeg skapt 100% selv. Så det er ok, greit, jeg gjorde de tingene, men nå har jeg en arbeidsplass, og det er det jeg litt unnskylder det med. Så sikkert noen vil sitte og synes at det er veldig feil av meg, men hva skal man gjøre når man ikke har andre muligheter? Nei, så jeg sa det at noen måtte betale for det, og det ble jeg.

Rett og slett. For da kom du i kontakt med det miljøet, og så begynte du å deale. Vi tar en pause. Tusen takk for at du hører på 730-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!