Det er 8. mars i dag, og det er den internasjonale kvinnedagen. Dagen brukes til å sette fokus på kvinners rettigheter. Men den kampen kan se forskjellig ut fra land til land. For mange av de kvinner som Care jobber med, så er det ikke viruset i seg selv som er den største trusselen, men det er konsekvensene av kampen. Dagens koronatal. De siste døgnene er det registrert 396 koronasmutte i landet.
Da tar vi med at Kjelle Inge Røkke, selskap Aker, satser en halv milliard kroner på et datterselskap som skal investere i bitcoin og blokkkjedeteknologi. Og det selskapet skal hete CT. I januar skjøt bitcoinkursen i været da elbilprodusenten Tesla investerte i kryptovalutaen. Det er en kjent sak at kvinner er ganske underrepresentert i bitcoinsammenhengen.
Men som du sikkert allerede har forstått, så er det likevel ikke kvinnedagen denne historien skal dreie seg om. Denne historien skal nemlig dreie seg om en av de andre tingene som skjedde 8. mars 2021. Norge var covid-nedstengt, og midt mellom nyheten om at smittetallene var stigende, og at helsepersonell med første dose AstraZeneca fikk unntak fra innreisekarantenen,
Så kom nyheten om at en av Norges aller rikeste personer hadde begynt å interessere seg for bitcoin. Og når jeg sier begynt å interessere seg for bitcoin, så er nok det en liten underdrivelse. For uten at så veldig mange hadde fått det med seg, så hadde nemlig Kjell Inge Røkke kjøpt 1170 bitcoins for nærmere en halv milliard norske kroner. Og det som kanskje var enda mer overraskende, det var måten nyheten ble sluppet på.
For det var i et 23 sider langt aksjonærbrev, skrevet av Røkke selv, og med referanser til en rekke av Bitcoins sosiale og tekniske særregenheter, at Røkke annonserte opprettelsen av bitcoinselskapet Citi. I denne podcastserien skal Bitcoin-snakk reise land og strand i det langstrakte og grisgrente kongeriket vårt. Vi skal nemlig snakke med noen av dem som kan mye om Bitcoin,
og som var til stede under noen av de mest bemerkelsesverdige hendelsene knyttet til bitcoin i Norge. Dette gjør vi fordi vi har lyst til å gi deg et innblikk i noen av de historiene som samlet utgjør det vi kaller Bitcoins Norges historie. Og i denne første historien i serien begynner vi altså med å se nærmere på hva som skjedde da Kjell Inge Røkke tok med seg industrikonsernet Aker
og forsvant ned i bitcoin-kaninhullet. I jakten på noen som kan hjelpe meg med å bli litt klokere på dette brevet som Røkke skrev til aksjonærene i Aker, så har jeg dratt inn til hovedstaden. Og rett ved Oslo S, så er det et kontorbygg som faktisk tilfeldigvis eies av Aker.
Men det er ikke noen fra Aker jeg skal snakke med. For i dette kontorbygget holder nemlig bitcoinvekslingstjenesten bare bitcoin til. Og mens jeg rigger opp til intervju, så forsøker jeg å se om jeg kan hjelpe til med å få hukommelsen fra 2021 litt i gang.
Husker du liksom Oddvar Brå moment, husker du litt hvordan det var når du fikk høre om dette her, at CT hadde blitt opprettet av Aker, og at Kjell Ingerøk hadde kjøpt bitcoins for en halv milliard? Jeg føler nemlig dagbok. Jeg føler digital dagbok. Så jeg kan faktisk bare skrolle kjapt tilbake og se, skrev jeg noe den dagen? Var det 8. mars vi ble nede om?
Ja, det var kvinnedagen da. Var det kvinnedagen? Fusker du det? Jeg har ikke sånn kjempe mye gøy. Det eneste jeg har bare skrevet er at Kjell Inge røkker seg ut i bytkåren. Jeg har ikke skrevet noe morsomt om... Jeg har bare skrevet at vi prater om Janne på kontoret, men jeg har ikke skrevet noe om... Alle disse dagboknotatene mine har en overskrift da. Akkurat det er litt morsomt. Her er det Kjell Inge kjører hardt. Her er overskriften i dagboka den dagen.
Ok, nå skal jeg gi meg straks denne beskålingen av boka mi. Men her var det mye gøy, nemlig her må jeg sitte en kveld og bare se på gamle ting, altså. Mye bitcoin og krang med dama og covid. Jeg ser her at navnet bare bitcoin, den dukker opp første gang 4. mars 2021.
Du skal straks få vite hvem det er jeg sitter og snakker med. Men først vil jeg bare smette inn her og utdype denne produktplasseringen du nettopp har blitt eksponert for. For bare bitcoin har nemlig blitt det eneste stedet jeg selv bruker når jeg skal kjøpe bitcoin. Og de gjør kjøp og salg av bitcoin veldig enkelt og trygt for hvem som helst.
Man slipper ganske enkelt å forholde seg til hele det sirkuset av kryptovalutaer som finnes der ute. For bare bitcoin, de lever nemlig opp til navnet sitt. Og det er nettopp en av de tingene som gjør bare bitcoin trygge. For da blir hverken de, du eller dine sats eksponert for den enorme risikoen på alle bedrageriene som enkelte andre kryptovalutaer har vist seg å dra med seg.
Så enten du selv vurderer å kjøpe bitcoin, eller du vil hjelpe noen andre i gang, så er det veldig enkelt å bare laste ned appen til bare bitcoin, eller gå inn på nettsiden deres, og så gi resten seg selv. Bare husk på at uansett hvor du kjøper eller selger, så innebærer investering i bitcoin i seg selv høy risiko.
I tillegg til bitcoinveksling så hjelper bare bitcoin oss i Bitcoinsnakk med å produsere hele denne podkasserien om Bitcoins Norges historie. Ok, nok om det. Hvis du har hørt på Bitcoinsnakk før har du kanskje allerede identifisert stemmen. Men nå er det virkelig på tide å få introdusert denne mannen med dagboken.
Mitt navn er Torkelir Rokstad, jeg er IT-utvikler og har jobbet i bitcoin og kryptovaluta siden slutten av 2017 i en rekke firmaer i Nord-Norge, og i 2021 så var jeg med å grunnlegge bare bitcoin.
Det å lese dette røkket, eller å si til brevet, er jo rett og slett et helt merkverdig brev. Et helt merkverdig brev. De som ikke har lest den, må inn og lese den med en gang. Fordi dette her er et viktig brev, som oppenbart er skrevet med de store guttbuksene på, og det er oppenbart skrevet både av og for og med folk i dress. Folk som dealer med store pengebeløp, og har litt skumle titler og kontorer høyt oppe i
i 7. etasje minst. Men så er det også når du ser på innholdet i brevet, så er det jo som snytt ut av idioter på Twitter som bullposter om bitcoin, ikke sant? Altså som poster ting om bitcoin for å smelte opp stemningen, liksom. Hvor det er som Kjelling Røkke snakker om
Han snakker om inflasjon, om hvor farlig inflasjon er, og det er litt sånn noe i etterkant, der det fort lurt å tenke at, ja, ok, men alle vet at inflasjon er kjipt, det har vi jo levd med noe lenge i Norge, men da han produserte dette brevet her, var det faktisk ganske før inflasjonen begynte å ta seg ordentlig opp. Han skrev om at bitcoin kunne bli brukt som et økonomisk batteri, en måte å kunne mine der hvor strømmen var billig, og der hvor strømmen ikke kunne brukes til noe annet, å produsere bitcoin og sende disse bitcoinen andre steder.
Det er ganske merkverdig. Det er noe som jeg ikke har sett så mange utenfor Bitcoin-Twitter prate om, og her er liksom Norges største industri eier på ballen og snakker om akkurat det samme. Og så er det også litt sånn deilig å se, for her er det en fyr som også snakker om hvor skeptisk han er til statlig overvåkning av pengesystemet og statlig kontroll på pengesystemet, og det er liksom...
Det er deilig å se at det ikke bare er oss konspigutte som snakker om de greiene der. Tross alt er de folkene i dress i 70-tallet på Fornebu som også sier de tingene. Det er definitivt et slags tidskapsel fra 2021 over hvor diskursen var, men det er også fascinerende fordi den diskursen ellers foregikk på Twitter. Her var det plutselig en fyr som var så langt utenfor
Den sveren du kan få det, sier liksom cirka det samme. Kanskje det betyr at Kjell Ingerøkka har hatt en konto med 200 følgere og laserøyne profilbilde, og har løka rundt og postet morsomme memes og
Lått en gang kjolevarmt i en eller annen debatt. Kanskje, jeg vet ikke. På en måte vil det ikke overraske meg. Eller kanskje ikke. Kjellinger er ikke altfor opptatt med å gjøre andre ting til å ha tid til det. Men det er et helt merkverdig brev. Hvis du ikke er så kjent med bitcoin fra før, så kan det godt hende at det var noen av de tingene som Torkel snakket om som kanskje ble litt forvirrende. Hva har for eksempel bitcoin med inflasjon, strømforbruk og overvåkning å gjøre?
Og hva var det greiene med laserøyne? Vel, vi skal komme tilbake til flere av disse løse trådene senere i historien vår, og i serien for øvrig. Men laserøynene, de henviser ganske enkelt til et slags sosialt eksperiment som startet på Twitter i februar 2021. Det begynte med at en bruker ved navn Pedro spurte om noen kunne hjelpe ham å redigere røde laserøyne på et bilde han hadde av en kenguru. «Hæ?»
Og som så mye annet på nettet, så eskalerte dette, og det dannet seg en slags kampanje rundt det å redigere laserøyne på sitt eget profilbilde. Og utfordringen, den gikk ut på å ikke fjerne disse laserøynene igjen, før bitcoin-kursen hadde kommet over 100 000 dollar. Vi kan vel være ærlige på at det nok var mange, og meg selv inkludert,
som ikke hadde regnet med å fremdeles sitte her med laserøynene på profilbildet sitt nå, tre år senere. Men laserøynene, de ble en slags del av bitcoin-kulturen, og en slags måte å kjenne igjen noen av dem som også interesserte seg for bitcoin på Twitter.
Det vi kan kalle for bitcoin-kulturen er faktisk ganske spekket med sånne finuligheter, uttrykk og såkalte memes. Og det hele kan kanskje virke ganske rart og ugjennomtrengelig for utenforstående. Vi skal snakke mer med Torkel igjen snart, men vi trenger å forstå enda litt bedre denne særegne bitcoin-kulturen og opphavet til bitcoin, som også rekketrekker frem i sitt aksjonærbrev.
I Vika i Oslo, en snau 8-minuters voigtur fra bare bitcoin, holder K33 til. Og der skal jeg snakke med en som jeg håper kan hjelpe oss å bli litt klokere på bitcoin som fenomen. Ja, Torbjørn Bull Jensen. Jeg er daglig leder i K33. Vi driver med analys og veksling av kryptovaluta og investeringer og sånt. Jeg er utdannet samfunnsøkonom.
og har jo holdt på med bitcoin og kryptovaluta siden jeg skrev masteroppgave om det i 2013 og 2014. For meg var det veldig tydelig at aksjonærbrevet var skrevet for å fri til bitcoinere. Shoutouten til hvem de hadde hentet inspirasjonen fra var en liste med mange personer som bitcoinere holder høyt. Språkbruken var ...
bitcoin-morsmål orientert med særbegreper fra bitcoin-miljøet. Og jeg vil jo si, aksjelærbrevet er såpass velskrevet, argumentene er såpass gode, at jeg synes det står seg. Ellers så ville jeg nok vært ganske skeptisk til den bruken av nettopp stammespråket, fordi de fleste som gjør det, ikke selv
tenker grunnig nok gjennom hva de sier, men er egentlig noen som bare gulper opp det andre har sagt. Aksjonærbrevet skiller seg fra en del av de som gjør det, ved at det er, etter min mening, gjennomtenkt dypere. Det ligger mer kløkt bak, det ligger gode og spennende businessplaner bak, men det var jo helt klart at det var skrevet for å fri til bitcoin-personer. Skulle man vært veldig tydelig overfor aksjonærene,
så hadde man jo gått mye mer rett på mining, hvordan man skulle tjene på kraftressurser som Aker kunne få tilgang til, hvordan man skulle utnytte restvarme i industriell produksjon som Aker har. Samtidig skal man ikke glemme at bitcoin både var og er politisk veldig betent, og at kanskje behovet for å prøve å gjøre et sånn stort skritt tilbake og legitimere det fundamentalt føltes som nødvendig for å kunne
få en legitimitet for satsingen, og at satsingen ikke bare skulle bli sett på som kortsiktig og opportunistisk. Så i aksjonærbrevet så går jo Røkke helt tilbake til Bitcoins opprinnelse, og han sier at CT kanskje ikke skal være like rebelske som de originale cypherpunksene som fant opp Bitcoin. Kan du hjelpe oss litt med å forstå dette, og hvem disse cypherpunksene er? Cypherpunk er jo der Bitcoin kommer fra. Det er...
Det var jo en e-postlista på 90-tallet med Julian Assange og flere andre som kjempet for en duel frihet for kryptografi, sånn at vi kan holde tingene våre hemmelige for å avdekke maktmissbruk, særlig fra stater, men også sentraliserte organisasjoner.
Og egentlig en sosial bevegelse som prøvde å bruke internett og software til å skape mer individuell frihet i retning av nesten et anarkisk samfunn. Så er det en politisk bevegelse av utviklere,
Og det var jo fra dette miljøet man hadde flere forløpere til bitcoin, hvor man prøvde å skape en form for digitale penger som var både desentralisert, altså ikke kunne kontrolleres av en bank, fritt tilgjengelig til hvem som helst, men også frikoblet fra stat, da ikke knyttet til en stats nasjonalvaluta og verdsettelsen av det. Så det er jo fra denne motkultursopprøret bitcoin opprinnelig kommer,
Og det kom jo under finanskrisen som et alternativ til banker, som på det tidspunktet hadde veldig lav tillit. Og det er jo litt ironisk, og det smerter meg litt på en måte å se nå, hvor det er da BlackRock og Wall Street som er blitt fanebærerne for Bitcoins neste adoptionsfase. Ikke at det gjør noe at Wall Street også omfavner dette,
Men å se så mange av de som opprinnelig kjempet for frihetsprosjektet bitcoin, nå bruker mestparten av tiden sin til å spekulere i når regulatoriske myndigheter i USA skal godkjenne en ETF, slik at du kan få kursoppgang, i stedet for å pønske på hvorfor det ikke er folk i fattig land som bruker bitcoin enda til å få hverdagen sin bedre. De bruker stablecoins.
på Ethereum-nettverket. Og jeg tenker at man burde kjempe, eller jobbe mye mer med å stille seg spørsmålet hvorfor har vi ikke kommet dit at bitcoin brukes på den måten? Hva er det man har feilet med der? Hva kan man forbedre? Hvilke hypoteser var det man hadde som bør oppdateres? I stedet for å danse rundt guldkalven og heie på Wall Street som nå skal løfte cypherpunk-prosjektet til nye finansielle høyder.
Så selv om bitcoin nå kanskje står i fare for å forsvinne litt vekk fra opphavet, så er det altså ut av denne frihetssøkende cypherpunk-bevegelsen at bitcoin opprinnelig kommer fra. Rekke han går jo også inn på noe av den litt sånn nærmest myteomspunne starten til bitcoin, og denne Satoshi Nakamoto, som jo er et pseudonym som ble brukt av den eller de som skapte bitcoin.
Det gjorde jo Satoshi blant annet ved å sende ut et dokument med titelen The Bitcoin White Paper på en mailliste, i tillegg til selvfølgelig å kode selve nettverket og mine denne her Genesis-blokken. Dette er tilbake i 2008 og 2009. Så etter det så gikk jo Satoshi fullstendig under jorden i 2011, uten avgjørelse.
Satoshi ettertid ga lyd fra seg, eller etterlot noen spor som kunne avsløre den ekte identiteten til vedkommende. Kan du hjelpe oss litt med å forstå hva alt dette her har å si? Bitcoin White Paper er jo noe av det mest fascinerende ved Bitcoin, og sammen med Satoshi. Fordi på den ene siden, så skal de ikke ha noe som helst å si, hverken hva White Paper er, eller hvem Satoshi er. Bitcoin er programvare,
med en sosial enighet rundt hvilken programvare det er vi kaller bitcoin, er i kontinuerlig videreutvikling. Alle kan komme med de endringsforslagene de selv vil, enten prøve å oppvise andre om å bli med på sin versjon, eller skape sin egen versjon og dra det videre. Så det betyr at på samme måte som liksom
Den seddcellen og eggcellen som dannet meg ikke har så mye å si nå. Jeg er den jeg er nå. Og hvilken utdannelse jeg tar, hvilke ting jeg gjør med mitt liv, om jeg velger å trene eller ikke, er det på en måte jeg som bestemmer nå. Men samtidig så er det noe med den skapelseshistorien som har en vanvittig trakraft på folk. Det gjør folk utrolig fascinert.
Jeg tror det er en av mange faktorer som har gjort at folk har brukt tid på bitcoin. Det at de blir så nysgjerrige, og så er det egentlig en distraksjon, men det er et PR-maskineri. Det får folk dratt inn. Det at man ikke vet hvem Satoshi Nakamoto er. Så har det vist seg å være viktig at Satoshi aldri sto frem og prøvde å kreve autoritet i kraft av å være en person.
Det er kanskje noe av det som har gjort det mulig å få prosjektet så desentralisert. Fordi prosjektet er jo ikke desentralisert, fordi koden er det. Det er desentralisert fordi... Ok. Her er Torbjørn inne på noe som er veldig viktig. Nemlig at bitcoin har en kode som er desentralisert. La oss bare dvele litt ved dette, før vi la Torbjørn fullføre sin bekymring rundt Satoshi Nakamoto og sårbarheten om for sosial sentralisering.
Så, bitcoin-koden er bygget opp rundt ønsket om å skape et fundamentalt desentralisert monetært nettverk, uten noen sentral myndighet, som for eksempel en direktør eller for den saks skyld en sentralbanksjef. Vi ser desentraliseringen på ulike nivåer av koden, og for ordens skyld kan vi dele disse nivåene i fire.
I det første nivået så finner vi at Bitcoin er et såkalt peer-to-peer nettverk, hvor alle deltakerne på nettverket er jevnbyrdige og har lik rolle. Informasjonen flyter fritt mellom deltakerne, og det er ingen behov for noen sentral autoritet som styrer eller kontrollerer transaksjonene. På neste nivå finner vi at Bitcoin-protokollen er åpen kildekode og fritt lisensiert.
Det betyr at kildekoden er tilgjengelig for alle, og at de ikke følger noen betingelser på bruken av koden. Dette gir igjen muligheter for å inspirere, forbedre og verifisere koden, åpne et fremme tillit, og det reduserer risikoen for at skadelig kode blir innført. I tredje nivå finner vi at bitcoin har en desentralisert blokkkjede.
Det betyr at alle transaksjoner på Bitcoin-nettverket blir registrert i en slags offentlig, selvgående regnskapsfil, og kopier av denne regnskapsfilen distribueres til alle deltakerne i nettverket, og alle har tilgang til den samme informasjonen. Kopiene av blokkjeden er kjent som noder på nettverket.
Det siste nivået av desentraliseringen er kanskje det aller viktigste, men også det som kan være vanskeligst å forstå. Bitcoin bruker nemlig en «proof-of-work» konsensusmekanisme, hvor deltakerne, som vi kan kalle for «gruvearbeidere», for her har vi nemlig kommet til den strømkrevende graveprosessen, som også er kjent som «mining» på engelsk.
Gruvearbeiderne konkurrerer om å gjette et tall ut fra komplekse matematiske regler for å legge til nye blokker i blokkkjeden. Kort fortalt forhindrer dette konsentrasjonen av makt ettersom ingen enkelt aktør har kontroll over graveprosessen.
Når vi ser disse nivåene av desentralisering i bitcoin-koden under 1, så får vi et nettverk som rett og slett ikke tilater noen sentral myndighet, direktør eller sentralbank å påvirke transaksjoner eller reglene i nettverket på noen særegen måte.
Det er for eksempel ingen enkelt aktør som kan si at nå trykker vi opp litt flere bitcoins, eller vi velger å sanksjonere transaksjonene til alle som ikke har stemt på presidentkandidat X, eller alle som ikke er vaksinert med vaksine Y. Alle endringer eller påvirkning må skje gjennom at det oppnås konsensus blant alle aktørene i nettverket,
Og transaksjonene, de går sin gang i denne helt selvgående datafilen som ingen kan påvirke, utover å være en aktør som følger reglene på linje med alle andre. Dette er både veldig viktig, men også veldig komplisert. Og hvis du ikke kan så mye om bitcoin fra før, så er det ikke så rart om det var mye å ta inn, og du blir sittende igjen med mange spørsmål.
Men la meg berolige deg med at vi skal tilbake til dette med desentralitet og proof of work senere. Men først så må vi nesten la Torbjørn få fullføre resonemanget sitt om farene ved en sosial sentralisering. Fordi prosjektet er jo ikke desentralisert fordi koden er det. Det er desentralisert fordi vår sosiale adferd ikke aksepterer at noen sier «Jeg styrer bitcoin». Men det er en ren sosial konsensus, en ren sosial enighet,
Vi mennesker har veldig lett for å bygge enheten vår rundt sterke ledere. Hadde Satoshi stått frem og sagt «Jeg er Satoshi, og her er beviset», så er det nok veldig mange som ville falt for fristelsen til å dyrke nettopp den personen, og det ville da undergravet hele desentraliseringen til Bitcoin som prosjekt. Da ville hva Satoshi sa hatt mye mer å si. Du kunne selvfølgelig fått opprør, du kunne fått...
Man kastet lederen, man fikk en ny leder, men du ville fått en kultur bygget mye mer rundt lederindivid. Du ser at Terum har hatt dette i stor grad rundt Vitalik. Spennende å observere, for det ser ut som Vitalik nå lykkes med å få faset seg selv stadig lengre bakover, sånn at Terum som prosjekt kan bli stadig mer utviklet.
Sosialt desentralisert også. Men der har jeg ikke nok oversikt da. Ok, så bitcoin-koden, den er altså desentralisert, men likevel sårbar for sosial sentralisering. Kanskje kan vi forstå bekymringen til Torbjørn litt sånn som dette. Sjakk er et spill som har et satt regelsett. Det avholdes turneringer, og man anslår at det spilles flere millioner sjakkpartier hver dag.
Og selv om noen fra tid til annen blir beskyldt for juks, så er det en helt tydelig konsensus om hva reglene er. Reglene er skrevet ned, det er en enighet om hvilke regelsett som til enhver tid gjelder, og i tillegg så må hver enkelt sjakspiller på en måte ha sin kopi av reglene inni seg som de spiller etter i partiene sine. Hvis ikke så taper jo spillerne på tekniske feil.
I overført betydning så kan sjakkreglene være en ekvivalent til den desentraliserte koden til bitcoin. Men se nå for deg Magnus Carlsen. Verdens beste sjakkspiller. En spiller som har alles øyne rettet mot seg, og som alltid blir lyttet til.
Han går en dag ut med en pressemelding hvor han sier at han ikke lenger kommer til å spille sjakk med rokaderegelen. Kanskje vil da alle andre sjakkspillere bare riste på hodet og gå videre med sjakksporten uten ham? Og i så fall så har jeg bare brukt et dårlig eksempel her. Men kanskje er det heller ikke helt usannsynlig at de andre i sjakkverdenseliten tenker som så. Magnus Carlsen, han er jo verdens beste.
Han må jo ha et poeng, og det ville jo vært helt forferdelig å miste ham ut av sporten. Han er jo sjakkens Mozart, en kapasitet sjakksporten kanskje aldri kommer til å se igjen. Hvis de ti spillerne med høyest rating nå begynner å spille uten rokaderegling, da kan vi se for oss at det plutselig blir vanskelig for sjakkforbundene å stå på sitt og holde på rokaderegling.
Alle stormesterne begynner å spille uten rokaderegelen. De folkekjære sjakkekspertene på NRK begynner å forklare spillet uten rokade og snakke om det som en gammeldags regel. Og vipps, så er rokaderegelen en saga blått.
Og til slutt så har hver enkelt sjakspiller byttet ut det gamle regelsettet sitt med det nye regelsettet hvor rokaderegelen ikke lenger er med. Og noe av poenget med denne analogien er at regelendringen ikke skjer på bakgrunn av at det har oppstått en konsensus rundt at rokaderegelen er til hinder for spillet eller en dårlig regel.
Snarere så forsvinner reglene fordi Magnus Carlsen, i kraft av sin posisjon, viste seg å ha en privilegiert rolle opp mot å få til endringer av selve reglene i spillet ut fra hans preferanser eller innfall. Det at Bitcoins grunnlegger Satoshi Nakamoto valgte å forsvinne helt ut av Bitcoin-utviklingen når han så at prosjektet hans stod på egne ben,
Var altså kanskje ikke bare et spektakulært stønt a la Houdini? Kanskje var det en god del viktigere enn som så? Ok, la oss vende tilbake til Torbjørn igjen. Og så for selve white papere, så er jo det veldig elegant. Det er åtte sider. Og for meg, dette tror jeg er en av de frasene jeg har sagt i flest foredrag. Jeg tror kanskje jeg sier det i hvert eneste foredrag og nesten hver eneste podcast, men liksom...
Jeg får liksom ikke forklart på noen bedre måte at når du skal prøve å forstå hvor kraftfull bitcoin er, så funker det ikke å se hva det kan gjøre akkurat nå. Det funker ikke å ha en diskusjon om absolutt pengemengde er det beste som finnes, fordi du ikke kan trykke noe mer av det, du kan ikke utvane pengene og det er forutsigbart, eller om det er det verste som finnes, fordi verdiene svinger opp og ned, og det er helt ulastisk. Det er ingen støttemper i pengepolitikken. Men det du kan gjøre,
At du kan se på hvilket moment som har bygd seg opp, hvor stor er snøballen blitt, hvor rast kommer denne snøballen nedover. Og for meg så er det at når man da tenker på at dette opprinnelig var en åttesiders idé på en e-postliste for nerder, og så var det noen som begynte å leke litt med den ideen, og så har det måtte vokst derfra, mot alle odds, organisk, fra en bitte lite snøkorn som begynte å rase nedover, til nå et kjempeskred der Wall Street hopper inn med full tyngde, der
Det er hundrevis av millioner av personer verden over som eier bitcoin. Noen eier det direkte selv. Der sitter folk verden rundt og programmerer betalingsprosessorer, integrerer de nettsider. Og alle de problemer man har med brukvennlighet nå har alltid vært større tidligere. Volatiliteten, svingningen i kurs, uforutsigbarheten der har alltid vært større tidligere. Og likevel så klarte å vokse gjennom den fasen. Så for meg er det at vi vet såkordene,
En åttesiders idé på nedpasseliste. Dette er liksom sånne sommerfuglvingene som blaffer et sted, og nå begynner det å blåse orkan her. Det er liksom, og da tro at nå skal det stoppe. Vis på sitt. Det er for meg liksom helt absurd. Når skredet er med full kraft, så aner jeg ikke hva det kommer til å føre med seg. Men å tro at det skal stoppe nå, av en eller annen magisk, nå var det over, det virker helt absurdt.
Et ustoppelig snøskred på den ene siden, og så er det jo sånn på den andre siden at det er veldig mange som snakker om at bitcoin ikke egentlig har noen iboende verdi. Hvordan kan det da bli til et sånt skred? Er det kanskje sånn at bitcoin løser noen fundamentale problemer som gjør at det har kunnet utløse et sånt skred? Så noe av det spennende med bitcoin er at det løser ulike problemer for ulike personer.
Og det er også noe av det som gjør at det er så mange forklaringer som er forskjellige på hva bitcoin er, fordi alle ser det på sin måte. For meg så er det mest spennende bitcoin løser, det er fri innovasjon for finansielle tjenester. Fri deltakelse for finansielle tjenester.
Så hvem som helst kan innovere fritt i open source programvare, kopiere det, lage sin versjon, sette opp nye nettsider, lage en podcast. Vi har fri innovasjon rundt informasjonstjenester, og internett skaffet oss det. Før internett så måtte du på en måte...
få plass hos en radiokanal for å få lov til å sende radiosendingen din. Du måtte få innpass på en av de store tv-kringkasterne for å få lov til å få programmet ditt distribuert, mens med internett kunne hvem som helst plutselig distribuere innhold. Det man ikke kunne gjøre var å ta betalt for det, med mindre du gikk til et sentralisert mellomledd, som for eksempel PayPal, Vips eller noen andre som fasiliterer betaling.
Det har gjort at betalingsformidlerne har fått utstremt mye kontroll. Jeg mistror nok at mye av grunnen til at man har plattformer som Netflix, som har blitt så svære og så kontrollerende, har vært fordi du hadde behovet for å kunne ta betalt. De som lagde åndsverkene, de som eide filmene, kunne ikke enkelt distribuere det direkte til deg, for du har ikke noen enkel måte å ta det direkte betalt. Så du fikk store verdier av å få denne typen av aggregeringstjenester som da kunne facilitere betaling.
Men med bitcoin kan hvem som helst lage en ny applikasjon. De kan bruke det på den måten de selv ønsker. De kan innskribere idiotiske tegninger i bitcoin-blokkjeden og lage NFT på bitcoin. Eller de kan kjøpe bitcoin og holde det som reserver for Wall Street sine ETF'er, som da utnytter det at bitcoin er en knapt god deg. Det at du ikke kan skape mer av deg.
og som gjør at det kan være robust i en scenario der for eksempel inflasjonen øker, der det er veldig mye gjeld, spesielt i Vestlirand, og det er sannsynlig at man kommer til å la pengepolitikken være noe løser, altså ha noen lavere renter enn man ville hatt hvis du skulle bare passet på verdien av pengene, fordi kostnadene av at alle skal gå konkurs er for høy.
Så bitcoin, du kan si for noen så løser det det å ha absolutt knapphet. Gull graver du stadig mer ut av, og det kommer gull på meteoritter som du enten kan utvinne i rommet skulle prisen bli høy nok, eller mer sannsynlig som kan falle ned. Man har ikke helt oversikt. Man kan finne store nye gullreserver, og det er et marked som også ellers har blitt
tatt over i veldig stor grad av blant annet sentralbanker som har veldig store reserver nok til å virkelig kunne manipulere markedet effektivt. Så har du andre som kommer fra en veldig ren ingeniør bakgrunn som ser på dette hvordan bitcoin da løser det som i computer science for lenge var kalt bysantinske generalers problem. Hvordan kan du få enighet i et nettverk uten at du har en sentralisert tillitsaktør?
altså det som i Bitcoin White Paper omtales som en distributed timestamp server, hvordan kan du sortere hendelser i tid uten at noen sier når hva skjedde, hvordan kan du passe på at alle er enige om rekkefølgen, som egentlig er et kjempegjennombrudd i nettverksteknologi. Og ja, du kan anvende det til å sortere transaksjonshistorikk for verdiobjekter som Bitcoin for penger,
Mens andre kan jo da si at dette kan gjøre at du kan skape brukereid identitet, forankret inn i bitcoin-blokkjeden, self-sovereign identity, ligger antageligvis ti år frem i tid før det tar av, men spennende prosjekter som jobbes med nå, som kan gjøre oss uavhengig av bank-ID og Facebook, når vi skal ikke bare betale og utveksle informasjon, men også si hvem vi er på nett. Så jeg tror på en måte, hva løser bitcoin? Det er veldig mange ting.
ting på en gang, og det er også det som gjør det så vanskelig å forstå, og så lett å angripe. Men jeg tror den ydmykheten at det nettopp er open-ended, som da også ligger litt i det at det er fri innovasjon, å måtte slå seg til ro med at man ikke vet, men man kan se noen av disse fundamentale gjennombruddene, er noe av det mest spennende. Så jeg har jo i en del foredrag brukt bilder av en sånn
sikkert fått fra et sted, men altså en elefant. Og så er det blinde mennesker som går rundt og får tak i en bit av denne elefanten og så skal si hva de har funnet. Og noen finner et ben og tror de har funnet et tre. Noen finner en hale og tror det er en slange. Og så videre. Og litt sånn er bitcoin. Her fikk jeg lyst til å ta deg med på et lite tankeeksperiment. For hvis vi tilater oss å ta Torbjørn litt bokstavlig her.
så kan vi kanskje leke litt videre med tanken om hvilken del av denne elefanten det var røkkestøtte borti da han forelsket seg i bitcoin. Kan det for eksempel ha vært en av støttønnene til bitcoinelefanten som Røkke hadde tak i og tenkte at dette må jo være et spyd, et økonomisk spyd av rask avkastning. Denne avkastningen som Røkke hadde sett andre få på sine bitcoininvesteringer
Et spyd som Røkke selv kunne bruke i den knallharde kapitalistiske kampen, som Aker utkjemper hver eneste dag mot sin egen bunnlinje og mot den flokken av ulver som til enhver tid er klar til å ta over markedsandeler og kontrakter, dersom Aker ikke klarer å holde seg lønnsomme. Eller hva hvis Røkke har lagt hendene på den massive magen til elefanten og kjent hvor stor og solid den var?
Og kanskje har han da tenkt at dette må være en solid vegg. En vegg som kan bli til en demning. En demning som Røkke kan bruke mot den inflasjonen som hvert år lekker verdien og kjøpekraften til Akers likvide midler. Med minimum 2 prosent. Inflasjonen som gjør at Aker hele tiden må holde seg i bevegelse og reinvestere overskuddene sånn at disse ikke skal forsvinne.
Røkke nevner nettopp dette med inflasjon i brevet sitt. Han problematiserer det som mange bare tar for gitt. Nemlig at vi har en politikk som fastslår at prisene skal øke med rundt 2% årlig. Disse 2% som skaper et kappløp i økonomien vår, hvor det er om å gjøre oss sikre at det ikke er din kjøbekraft disse 2% tas fra. Det er hvor de pengene vi er vant til å bruke ikke lenger er knyttet opp mot gull,
men kan trykkes opp i det uendelige, så følger bitcoin nemlig en litt annen regel. Fordi at programmert inn i bitcoin-koden, så finnes det en egenskap som vi kan kalle for absolutt knapphet. Det kommer nemlig ikke til å eksistere mer enn 21 millioner bitcoins. Og det er blant annet denne digitale knappheten til bitcoin som Røkke og flere andre sikter til når de sammenligner bitcoin med gull, og høvder at det er mer risikabelt å ikke investere i bitcoin
enn det er å ha alle verdiene sine i et inflasjonsdrevet økonomisk system hvor pengemengden og gjelden hele tiden øker. Men tilbake til elefanten i rommet. En elefant er som organismer flest avhengig av å livnære seg. Og vi kan på en måte si at den bitcoin-elefanten som Røkke har tak i, den livnærer seg gjennom et ganske omfattende strømforbruk.
Dette strømforbruket er knyttet opp mot den graveprosessen som vi for litt siden kalte «proof of work». Den innebærer at datamaskiner gjetter på tall som er vanskelig å gjette, i en prosess som genererer nye transaksjonsblokker til blokkkjeden og sikkerhet til nettverket for øvrig. I tillegg genereres det en bitcoinbelønning til den graveren som har vært heldig å gjette riktig tall. Hele denne strømbruken er for mange ganske uforståelig.
Og kanskje er det sånn som noen hevder at strømbruken er en forkastelig sløsing av strøm? Eller kan det være sånn at vi mennesker lett kan bli ganske avvisende og kritiske i møte med ting vi ikke forstår? La oss her vende tilbake til Torkel Rogstad fra BareBitcoin. Det er ofte flere ganger i brevet som trekkes det frem «Ja, bitcoin bruker mye strøm». «Ok, bitcoin bruker mye strøm, hvordan skal vi forsvare det?»
Flere sider av brevet brukes på i møtene og disse påstandene her om at bitcoin bruker så immar mye strøm. Både delvis i møtene og å si at det er verdt det. Det er verdien vi får av bitcoin er så stor at det går bra å bruke strøm. Og delt også på å snakke om hvordan det faktisk kan være en styrke at bitcoin bruker mye strøm når det kommer til energimarkeder og
men det er sånn merkverdig på en måte at liksom selv ikke en av Norges rikeste menn som i alle settinger er en som blir tatt på alvor og hørt på selv ikke han kommer utenom og måtte forklare ja, bitcoin bruker mye strøm jeg vet det, det er ikke nytt for meg dette her liksom og det går bra for de, for de, for de det er helt sånn at akkurat den samme samtalen som jeg har hatt i familiebursdag med tante mi
Har Kjell Ingerøkke hatt med et offentlig investorbrev som ble diskutert i finansavisen Spalter? Akkurat det der strømforbruket folk hengte seg så utrolig opp i at det er helt fascinerende. Jeg blir sittende igjen med en hel masse spørsmål. Hvilken samtale er det for eksempel Tørkel har hatt med tanten sin i den familiemiddagen? Og havnet den i den digitale dagboken hans?
Hvordan legitimerer Røkke at bitcoin har et strømforbruk som er sammenlignbart med strømforbruket til hele den furete og værbitte nasjonen vår? Det er som om at jo lenger ut i denne historien jeg kommer, jo flere spørsmål dukker det opp. Om jeg skal finne svarene på alle de mange spørsmålene jeg har, så nytter det nok ikke å sitte inne og gruble.
For er det en ting vi nordmenn vet, så er det at det er ute på veien at svarene og de gode hjelperne er å finne. Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter skal du ta med deg. Kjør mot morøst. Farvel, og nyttig tid!
Serien Bitcoinsnaks Norges Historie, den produseres av Bitcoinsnakk med hjelp fra BareBitcoin. I tillegg så har Oddne Sæverud hjulpet oss med lyden, og vi vil rette en takk til Agents som har lånt oss lydstudioet deres, til Frittord for økonomisk støtte til produksjonen, og til gjestene i episoden som har donert av tiden og stemmen sin.
I tillegg så vil vi rekke en helt særlig takk til en rekke av dere lyttere som har bidratt med sats via lightning donasjoner. Det er rett og slett helt rått. Og satsene de har gått uavkortet til å løfte serien. Hvis du vil sørge for at de neste episodene blir så bra som de kan få blitt, så kan du fortsatt donere sats til lightningadressen vår bitcoinsnakkbb.no
Det var altså bitcoinsnakk, alfakrøllbb.no, og du finner den adressen i show notesen også. Neste episode i historien, den kommer om en uke, så du får bare ta og smøre deg med litt tålmodighet. Og helt til slutt så kommer noen ord fra sponsoren vår, BareBitcoin.
Bitcoin er den viktigste kryptovalutaen som finnes, og den eneste som har en real sjanse til å bli fremtidens penger. Det synes vi i BareBitcoin er utrolig viktig, og derfor har vi laget en handelsplattform dedikert til bitcoin, helt fri fra distraksjoner. I BareBitcoin kan du kjøpe, selge og sende bitcoin, en opplevelse som er spesialdesignet for fremtidens valuta.
Det mener vi øker sjansene for at bitcoin får fotvest i Norge, og i tillegg så kan du forvente å få en av Norges billigste måter å kjøpe bitcoin på, uansett om det er for 5 eller 5 millioner kroner. Sjekk det ut, og fortell oss gjerne hva du synes. Og bare bitcoin kan du altså teste ved å laste ned appen deres, eller ved å gå inn på nettsiden barebitcoin.no. Vi snakkes neste uke.