To klatrere og en verdenskrig - Rune Østgård og pengefriheten (3/4)
00:02
Podcasten diskuterer historien om inflasjonspolitikk og myntmonopol i Norge, fra Harald Hårfagre til moderne tid og sentralbanker.
10:08
Pengesystemet er basert på tvang og bedrageri, og historisk pengefrihet har ført til økonomisk vekst.
Transkript
Lignende
Laddar
Bitcoinsnaks Norges Historie produseres i samarbeid med BareBitcoin, appen som har kommet for å få slutt på tusen år med inflasjonspolitikk. Så last ned BareBitcoin via lenken i episodebeskrivelsen, eller bruk vervekoden Bitcoinsnakk for å sikre deg en unik velkomstbonus.
Rune og jeg sitter i en bil parkert med utsikt over Frostatingshavn.
Gradstokken har passert 10 minusgrader, og det begynner å bli vanskelig å holde varmen, der vi sitter med klimaanlegg i bilen avskrudd for å minimere støy fra viftene. I forrige episode kom vi endelig til år 1050 og Harald Haroddes feige komplott mot Einar Tambersjelme. Drapet på Einar debannet vei for en ny form for maktkoncentrasjon, nemlig vinmonopole.
Nei, myntmonopolet står det der. Skal vi se. Nemlig myntmonopolet.
Ved å påtvinge folk kongens egne mynter og samtidig tynne ut sølvinnholdet, så kunne Harald bruke overskuddssølve til å styrke sin egen militære makt. Akkurat det gikk kanskje ikke så bra for Harald, for i overmot så forsøkte han nemlig å ta den engelske tronen og falt ved Stamford Bridge sammen med det man tror var mellom 5-7000 mann.
Men Rune, han bemerket at forbindelsen mellom inflasjonspolitikk, militær makt og krig, at den har holdt seg overraskende stabil, helt frem til vår egen tid. Vi begynte å sikte oss inn mot et nytt årstall, nemlig år 2008. Og med tanke på at vi nå har brukt to hele episoder på å bevege oss fra år 750 til år 1066, så tror jeg det er på høy tid at vi får opp tempoet litt. Så la oss like godt hoppe rundt 600 år frem med det samme.
Og når vi først hopper i tid, ja, la oss hoppe litt i rom også. Vi skal til Sverige, og året det er 1669. Myntmonopolet som ble innført i Norge rundt år 1066, det er nå for lengst etablert i hele Skandinavia. Men det skal ikke stoppe med bare myntmonopol.
Det var Karl X som regjerte i Sverige når den første sentralbanken ble etablert. Det som kjennetegner en sentralbank, det er at den lar andre, typisk privatledde banker, også få lage penger. De får være banker, ta imot innskudd, låne ut penger.
En sentralbank lar da de andre bankene få øke pengemengden utover det som de sitter med i reserva. De får ikke gjøre det ukontrollert, og sentralbanken skal ha noe av betjenesten og fordelene med dette. Den store verdien i sentralbanken er typisk som ligger i retten som kongen har til at den kan gå og låne penger enten direkte fra sentralbanken eller fra det private banket.
Mens det store fordelen for de private bankene er jo det at de får rentebetaling på å skape penger. Ikke ut av ingenting, for det måtte være under reserver, men de øka jo pengemengden med sentralbankens velvansignelse. Det gjelder så måtte de plassere reserverne sine hos sentralbanken, så at den hadde makten over dem, med at sentralbanken satt og tok vare på det meste av bankreserverne.
Selv om Harald Haråde kanskje justerte litt på sølginnholdet i myntene sine, så var det fortsatt ekte søl som byttet hender. Betaling i metall på stedet. Men nå, i 1600-tallet Sverige, så begynner altså noe nytt å røre på seg. Gjør som ikke lenger krever søl i hånden,
Så Karl XII, det var han som regjerte tidlig på 1700-tallet i Sverige, og han begynte jo så misbrukte dette her i veldig stor stil, og følgde kriger langt og bredt, både i Norden og mot Russland og Polen. Så han misbrukte dette her pengemonopolet helt ekstremt. Det flomma jo over av papirpenger rundt omkring Europa, som kom fra det vanstyret til Karl XII, da.
Så jeg lurer på om det var i 1718 eller noe sånt nok, og da tappte han en krig mot Russland, rett utenfor den ukrainske byen Volta. Men han ga seg ikke med det da. Han kom seg etter hvert tilbake til Sverige. Det ble jo en bankrun i forbindelse med at han tappte der. Da forsvann all tilliten til alle pengene. Folk skjønte at det ville vært flom noe mer penger utover, så lenge han satt
der i eksil og holdt på der, og så du fikk en bankrun i Sverige da, antageligvis masse konkurser og nød av en annen verden. Men han kom seg tilbake etter hvert til Sverige, og det var vanskelig å få folk til å ha tillit til de papirpengene som han drev å produsere, eller som bankene han kontrollerte og drev å produsere. Så han begynte også å lage noe som de kalt nødmynta, og det var rett
og slett, så vidt jeg husker, så var det myntet i kobber som var påstemplet noe som skulle utgjøre en viss verdi i sølv, altså det var et løfte om at du skulle få igjen det vekta som den her representerte, eller den antall enheten at jeg skulle få igjen i sølv en gang i fremtiden når vi har fått økonomien opp på fotet igjen da. Ja.
Ellers var det noen andre metaller at folk skulle få igjen i kobber, for det var kobber som var det mest brukte myntene, pengene i Sverige frem til da. Det er ikke så veldig viktig, det var et oppsett
bedrageri på nytt igjen, men da prøvde man å bruke noe som var mer kjent og kjært for folk, som var håndfast, som ikke var papir, som bare kunne kopieres og så videre, eller trøkkes opp, men det var faktisk håndfast med noen mynter. Og da brukte denne pengeproduksjonen sin igjen til å finansiere en krigføring, og da prøvde den også å gå til krig mot Norge, så den rykket igjen imot Fredrikstad eller Sarpsborg, det var deres berømte
nedi der i 17, jeg mener det var i 1721, og da ble en skutt sannsynligvis av en av sine egne, og det tror jeg hele Sverige var veldig glad for, for
bli kvitt det her maktsyke krigerkongen sin. Så igjen, her har du en av på en måte største tragediene i det svenske, når bror folket vårt som ble rammet av en tilsvarende tragedie som vi har blitt rammet av i 1066 i England. Og igjen et direkte utslag av at man kunne holde på å finansiere det villeste ekspedisjonene og krigerne med
med rett og slett å produsere penger som en tvang folket til å bruke. Så det er to skandinavisk sett veldig viktige eksempler på den sammenhengen. Og i moderne tid så skjer jo dette hele tiden, typisk med USAs krigføring. Nei, dette er bare helt typisk. Så det var vanskeligere å gjennomføre disse bedragene, kan du si, på USA.
Harald Haråde sin tid før du merket det på mynten, du så det, du kunne bite i den, du kunne høre på klangen i den når du slo dem sammen, om det var ekte vare eller ikke. Og da var det lettere å antageligvis forstå sammenhengen mellom prisstigningene som kom og at det var dårlige penger som var satt i omløp. Men når man fikk muligheten til å bruke...
Kongen innførte papirpenger som lovlig tvunget betalingsmiddel. Da kunne for det første masseprodusere være mye billigere med trykkemaskinen. For det andre ble det vanskeligere for folk å se bedrageriet og forstå sammenhengen mellom økning i pengemengden og økning i priserne.
Og så har du utviklingen frem til i dag, der du har rett og slett digitale penger. Det er ikke noe fysisk lenger, så det er enda lettere å produsere det. Det koster ingenting å produsere penger i dag. Og det er veldig vanskelig for folk å forstå sammenhengen mellom økning i pengemengden og økning i priserne. Det har blitt helt abstrakt for folk. Sentralbanker, myndigheter, finansdepartementet,
for banknæring og sånn, de har en tendens til at de fremhever at penger er basert på tillit. Det er tilliten som folket har til oss, folket har til bankene, og så videre. Jeg tenker det at...
Det er sånn de ønsker at det skal være. Men egentlig så er selve fundamentet, det som det hele starter med, det er tvangen. Ikke tilliten, men tvangen. Altså vi er akkurat nå i dag, sånn som det ble i 1050, så er det at vi er tvunget til å betale skatter og avgifter med disse pengene som er eiendom.
eneste årsaken til at vi bruker dem. Hvis vi hadde hatt pengefrihet, så hadde vi ikke kommet til å bruke norske kroner. Vi hadde ikke kommet til å bruke penger som vannes ut med 7% økning i pengemengden hvert år. Vi hadde kommet til å bruke penger som det er knapphet på, fordi vi vet at de helser i verdi over tid, og kanskje til og med vil de øke i verdi over tid, sånn at vi kan tjene noe i dag, og vi får mer for dem om vi sparer og bruker dem om ti år.
Det er det vi vil. Det er sånne penger vi vil ha. Det får vi dessverre ikke lov til å... Eller det har jo vært forhindret, i hvert fall helt frem til nå, å kunne ha den type penger. Så er det en blåhell i dette myten, eller prøve å bygge opp under dette myten om at dagens pengesystem er basert på tillit? Nei, sier jeg. Det er først og fremst basert på tvang, og deretter på et betydelig element av bedrageri.
Om vi skal rekke frem til år 2008, så tror jeg vi bør gjøre enda et nytt sprang her. Både i tid, men også i rom. Vi har nå kommet frem til 1800-tallet, og de forente amerikanske stater har nettopp vunnet sin uavhengighet, opprettet sin grunnlov, og begynt å bygge det som skal bli verdens mektigste økonomi.
Pengefrihet, det høres så fjernt ut. Og på 1800-tallet, eller etter revolusjonen i USA, når de kastet av seg kongemakten, altså den brittiske krona, i 1783, så var det de facto pengefrihet helt fram til 1857 og enda litt lenger egentlig.
og i USA. Så du kunne bruke hvilke penger du ville bruke, og de mest populære pengene var den spanske sølvdollaren. Den var kjent for å holde seg stabilt i verdi. Og så kommer det bølget frem og tilbake med masse politikk i USA, og så ønsker man å prøve å kontrollere dette fantastiske våpnet, eller politiske virkemidler, som kommer med forskjellig lovgivning.
etter hvert. Blant annet The Coinage Act i 1857, der de sier at utenlandske mynter, de er ikke lenger lovlig betalingsmiddel, eller at du må akseptere det i USA. Så da må du i praksis begynne å bruke de amerikanske myntene. Og så blir det også etter hvert
gradvis vanskeligere og vanskeligere å holde på med det her som ble kalt free banking før da, der bankene tok imot reserver, ikke sant? Innskudd, gull, sølv, og så lånte de ut penger, og hvis de lånte ut mer enn det de hadde i reserver, så ble det noen bankruns og så videre, men i og med at det var lokale banker, det var regionale banker, der borte så var det ikke noen sentralbank på den tiden som koordinerte pengemengdeveksten, så du fikk noen smeller her og der,
Men de ble relativt begrenset i omfang sammenlignet med om sentralbanken og hele banksystemet kollapset ved en bankrun, sånn som det var i de landene der det var, typisk da i Europa der det var sentralbanker. Så du hadde en veldig stor grad av pengefrihet og en stor grad av sånn desentralisert pengeproduksjon og kontroll over penger i USA utover 1800-tallet. Og det var jo på en måte...
kanskje en av verdenshistorias mest fremgangsrike perioder, sånn økonomisk, i USA. Mange andre grunner til det også, men pengefriheten vil jeg tro var helt sentral i det første, i hvert fall to tredjedeler av 1800-tallet i USA. Og bare for å ta det og linke den opp imot Norge, er jo det at på starten av 1800-tallet, så var i løpet av en hundreårstid, så var det bortimot en million av nordmenn som emigrerte,
emigrert til USA. Så dere hadde jo en sånn voldsom tilkjøp
av både humankapital til USA. Jeg tror de kom dit blant annet for at der var det mest mulig sunne penger, og der var det veldig fritt, det var respekt for eiendomsrett og så videre. Så du fikk en fantastisk vekst der, som skalere opp på det pengesystemet som de hadde. Men så var det sånn at du fikk en bevegelse etter hvert rundt omkring i verden med at det var europeiske land som innførte gullstandarden, som en sier, da.
Storbritannia var vel det, England var første som begynte med det, tidlig på 1700-tallet. Og det innebar da, hvis du hadde, sånn som det ble i Norge etter kvart på 1870-tallet, så hvis du hadde en 100 kroner seddel, så kunne du gå i banken, og så fikk du 40 gram i gull. Så 100 norske kroner tilsvarer 40.
gram med gull, og det som var standarden. Og det var da på en måte skulle innebære en slags sikring mot at bankene drev å ekspandere og øke pengemengden med sine utlånene. Så det var gullstandarden. Den ble også innført i USA, og etter hvert så innførte USA en sentralbank. Det skjedde ved en lov i 1913.
og i 1914 da så fikk denne berømte Federal Reserve etablert seg i USA. Så da hadde du gullstandard, og du hadde sentralbanker over så å si hele verden. Det som i midlertid har skjedd da, i tida, spesielt etter at telegrafen ble oppfunnet, og liksom pengene måtte flytte seg veldig, veldig fort, og kun flytte seg veldig, veldig fort,
gjennom at man drev og så telegrafert fordringer, og notert overføring av fordringer i London, i New York, i Chicago, i Oslo, i Stockholm, og så videre. Pengene måtte etter hvert flytte seg veldig, veldig fort,
på grunn av den omfattende internasjonale handelen som utviklet seg. Og det var mulig gjennom de her fordringene, papirpenger som ble notert og transportert, sikkert også med fly, men det var vanskelig å flytte etter gull i samme grad, ikke sant?
For de var jo lagret typisk hos sentralbankene og sånn. Så det som skjedde var antageligvis at du fikk en avkobling på nytt igjen mot slutten av 1800-tallet. Det var veldig til vekst, og det ga også mulighet for bankene og sentralbankene å bare se mellom fingrene på de her gullstandardene. Så du fikk en stor ekspansjon av penger. Det ble beskrevet at det var 30 ganger mer penger i omløp enn det var i reserver.
Vi er kommet til år 1914. Hvis du fulgte med i historietimene på skolen, så vet du nok hva som ligger foran oss nå. Men før vi går inn i det som skal komme til å forandre Europa for alltid, så vil jeg gjerne ta deg med inn i en liten analogi. Se for deg to fjellklatrere i en bratt fjellvegg. De er festet i hver sin ende av det samme tauet.
Tauet går gjennom slunger som er festet i fjellet, og de klatrer sakte, for når den ene har klatret lengden av tauet, så må vedkommende vente og sikre den andre opp den samme etappen. Det er langt ned til bakken, men så lenge de begge er knyttet til tauet, så er de trygge i hverandres vekt, og de kan fortsette oppover. Sakte, men sikkert. Nå vil jeg at du ser for deg at klatrepartiet blir litt lettere. Ja, det blir nærmest mer klyving enn klatring.
Og en fristelse melder seg. Hva om man løsner seg fra tauet? Ja, bare for et kort stykke altså. Det går jo mye raskere. Begge kan bevege seg samtidig. Trenger ikke å vente på den andre. Man kan alltid knytte seg inn igjen før klatringen blir farlig igjen. I vår analogi så er den ene klatringen realøkonomien. Altså den faktiske verdien i samfunnet.
Gull, sølv, jord, varer, tjenester. Ja, rikdom, rett og slett. Det som i stor grad ble målt i sølv på Harald Harådes tid. Og nå, i 1914, målt i gull. Ja, i hvert fall i teorien, da. Den andre klatreren i analogien vår, det er nemlig pengesystemet vårt. Før så var det sølv i hånda. Nå, i 1914, så er det sedler. Trygt papir. Som lover deg en viss mengde gull.
100 kroner i rett på 40 gram gull, det står til og med på lappen. De to klatrerne i analogien vår har klatret sammen lenge. De var der oppe i veggen da Einar Tambersjelve forsvarte pengefriheten i Trøndelag. Da var de nærmest helt uløselig knyttet til tauet. En handel ble jo oppgjort med metall på stedet.
Harald begynte på en måte med sitt myntmonopol og tuklet litt med klatringen. La den ene klatrene knytte seg ut, så raskt inn igjen. Det måtte ikke bli kjent hva som foregikk. Som Rune forklarte, så blandet Harald ut sølle på en ganske aggressiv måte. Men han møtte jo også motstand, for eksempel fra Haldor, sin egen livvakt. Han måtte nok hele veien holde seg i tøylene, for Harald risikerte at folk reiste seg mot ham hvis det ble kjent hva han holdt på med.
Men nå i 1914 så har ting endret seg. Det er folk før tygget på mynten for å sjekke metallsammensetningen. Så er det nå sentralbankene som garanterer for pengenes verdi. Det er som om at den ene klatreren lærer seg kunsten å knyte opp tauet helt. Og det uten at noen ser det. Trykking av papirpenger som ikke har noen direkte kobling til gull. Bak sentralbankens lukkede dører. Og gjennom de neste årene så skjer dette igjen og igjen.
Pengesystemet løsner på tauet for å få fart, knytter seg inn igjen når det passer. Men nå, i 1914, så står Europa altså foran noe helt nytt. Og da er det en veldig lokal begrenset konflikt i Europa.
Europa, var jo mellom Østerrike og Jugoslavie. Det var akkurat som å tenne på en lunte, og så bare eksploderte med at det ble et fullverdenskrig, ikke sant? Hovedsakelig en europeisk krig, så å si. Det var som et bål som ble tømt
bensin på gjennom muligheten til å trøkke opp enorme mengder nye penger. Så i 1914, når Første verdenskrig brøt ut, da fikk jo folk angst for hva skjer med pengene som jeg har oppbevart i banken, hva skjer med pengesedlene som jeg har liggende, så folk og bedrift i de strømmene til bankene lignet opp der og skulle ha ut sine 40 gram gull per 100 norske kroner for Norge og nordmenn sin del.
Og da ble det så sagt ringt inn til Finansdepartementet og fulgt krisemøte i regjering med sentralbanket og så videre. Og så bestemmer man seg for å såkalt oppheve, suspendere innløsningsplikten til bankene. Den ene klatrer den i analogien vår. Han som representerer realøkonomien. Han strever i et svært krevende parti med klatring.
Og i krykset, det vanskeligste i flyttet på ruten, så skjer det unngåelige. Han når ikke opp til taket og faller bakover. Og det er nå noe skal avsløres. Noe som egentlig har skjedd over lang tid i det skjulte, ja det blir umiddelbart tydelig for alle. Det tauet som skulle ha sikret realøkonomien med vekten til pengesystemet i den andre enden, er rett og slett ikke festet i noe. Det blir et spektakulært bakkefall.
Ting er ikke som det skulle ha vært. Det kan jo alle som ser fallet selv se. Ikke overraskende, så blir det noe viktig å finne løsninger. Og hvis det å knyte opp tauet og la pengemengden klatre fritt har satt økonomien i denne knipen, ja, vil det ikke da være nærliggende å tenke at det å redusere pengemengden burde være et godt mottiltak? Eller...
Den brittiske sentralbanksjefen Norman, som samarbeider med sjefen for den New York-avdelingen til Federal Reserve, han heter Benjamin Strong, de planla rett og slett å bedra Norge
de andre europeiske landene gjennom å overta sentralbanksjefene i de landene til å redusere pengemengden, ta ned pengemengden tilbake til det som den var før krigsutbruddet. Det de sa var at det var det eneste ærbare å gjøre, ellers ville alle tillit til norske kroner, svenske kroner, franske frank og så videre ville bare forsvinne, ikke sant? Så her var vi nødt
og så gjør ting godt igjen. Men det man planlet om å gjøre var jo fortsatt å øke pengemengden i Storbritannia og i USA. Så punn og dollar, det ble jo lånt ut.
av bankene der og fyret opp under Londonbørsen og New Yorkbørsen og så inn i Granskeven utover på 1920-tallet mens man i europeiske land, altså Norge og mange andre land, har drevet seg redusert pengemengden. Når du reduserer pengemengden så øker du jo verdien, du skaper større knapphet på pengene, så hver krone blir jo mye, mye mer verdt.
Så her måtte man da tredoble verdien av det norske krona i løpet av, de skulle klare det i løpet frem til 1928. Og det medførte jo at du skulle betale tilbake lånene dine med penger som var mye, mye, mye.
mye, mye mer verdt. Og hva er det som skjedde da? Jo, når folk da i Norge da, en periode da, har 30 prosent realrente. Bankrenta var bare på 6 prosent, men du skulle betale tilbake med penger som stadig ble mer og mer verdt, så var realrenta opp i 30 prosent. Så det ble konkurser over en lav sko, på grunn av det her skimminga av Ten Strong i USA, og Norman i Storbritannia, og det her idiotiske sentralbanksjefene da, som gjennomførte dette politikket.
Så manipulering av pengemengden opp eller ned, det er veldig kraftige politiske virkemidler. De som da fortsatt kan ha tilgang på å få tak i rimelige lån, de som da har mest penger fra før, de kan rett og slett gå på opphørssalg over hele landet og kjøpe opp det konkursboet. Første verdenskrig er tilbakelagt. Kanskje tror menneskene nå at de lever i etterkrigstiden?
Vel, vi vet bedre. Vi vet nemlig at bålet fremdeles ulmer, og at vi kun har kommet frem til mellomkrigstiden. Dette vet vi, fordi det er jo oss, jeg som lager denne episoden, og du som hører på som lever i den trygge etterkrigstiden. Men hvis de den gangen trodde akkurat det samme som vi tror nå, hva er det da som skiller oss fra dem og gjør at vi kan kalle dette etterkrigstiden og ikke for eksempel andre mellomkrigstid?
La oss ikke tenke så mye på det nå. Uansett, i mellomkrigstiden så ser jeg for meg at det hersker en form for optimisme. Ikke bare skal Europa og verden gjenoppbygges, men det dukker opp nyvinninger og fremskritt som flyteknologi, samlebånd, pensilien, kvantemekanikk, atomfysikk. Alt dette må jo ha gitt en god porsjon fremtid så. En god porsjon selvtillit knyttet til hva mennesket med sin fornuft og kunnskap kan råde over.
Men når jeg titter over på Rune i passasjersetet til leiebilen som vi sitter i på Frosta, så kan jeg ha neddrag av skepsis. Det må vi derimot vente en uke med å høre mer om når vi kommer tilbake med siste episode i dette kapittlet av Bitcoinsnaks Norges historie.
Bitcoinsnaks Norges Historie og dette kapittelet om Harald Haråde og pengefriheten er produsert av Bitcoinsnakk. I tillegg så har BareBitcoin hjulpet oss med produksjonen blant annet ved å sponse den økonomisk. BareBitcoin er det eneste CD jeg selv bruker til å kjøpe bitcoin, og det er etterslett fordi de lever opp til navnet sitt. De la meg kjøpe bitcoin helt uten noen andre distraksjoner.
Ja, dette er selvfølgelig ikke noe finansielt råd, men hvis du vil teste dem ut, så anbefaler jeg at du bruker vervekoden vår, bitcoinsnakk, som du finner i form av en lenke i episodebeskrivelsen. Da får du da en spesiell bitcoinsnakk-vervebonus. Til slutt så vil jeg rette en stor takk til Rune Østgaard, som har stilt tiden og historien sin til disposisjon for denne serien. Og helt til slutt så vil jeg rette en ekstra stor takk til alle dere lyttere, som tidligere har donert sats til serien. Uansett,
Alfa krøll
Og ja, det var alt for nå.