Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagen-billett.
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TV som deler noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth, en mange, mange år i TV-rapporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TV-media.
I dag, Rikard, skal vi snakke om noe som begynte som en spøk. Ja. Jeg skulle fleipe med deg. Ja. Vi synes jo det er hyggelig å lage disse podcastene, og det kommer mye opp. Så tenkte jeg at nå skal jeg teste litt, og si at du må lage en podcast om veivakslingens betydning for samfunnet. Og da hadde jeg regnet med at du sa ha-ha, men du sa yes! Det må vi lage. Så i dag skal vi altså snakke om veivaksling. Ja.
Det er jo en lite... Jeg har fått lite kredd igjen vedvakseren. Ja, det er hjulet som har fått mye kredd. Hjulet har fått jævla mye kredd. Men altså, veivaksel er jo en funksjon av hjulet. Og denne lille tappen vi døpte inn i hjulet, den overser vi. Og den er jo helt vesentlig. Den gjorde hjulet enda viktigere. Men før vi går videre, det er jo viktig at ikke alle kanskje kan se for seg hva en veivaksel er.
Den har mange former, men for de som er interessert kan man gå inn og søke på CRANK eller veivaksel. Hvis noen trenger å få et bilde av hva vi snakker om her, så er det viktig. For å forklare videre, vi tenker ofte på bil når vi snakker om veivaksel.
Det er jo et nyere fenomen da, og VV-aksjelen er veldig, veldig mye eldre enn det. Altså, de fossildrevne bilene eller fordelingsmotorene kom jo forrige år under skiftomtrev, eller på 1800-tallet, men dette stammer jo langt tilbake i tiden. Kan ikke du fortelle litt om historien? Ja, altså, man vet vel ikke helt sikkert når man fant på det her med å sette en tapp inn i et hjul,
og få til den geniale greia at du oversetter lineære bevegelser til roterende eller omvendte. Så hvis du platter deg her, så får du en veldig fin sinuskurve. Men vi har jo muskler som beveger seg linjært.
Naturen har ikke funnet opp rotasjon, eller faktisk så har den det, må ha vært oppdaget nylig. Men i utgangspunktet så har alle dyr og levende organismer muligheten til å bevege i lengderetning.
Når industrien og fremdrift og pumper og mye annet krevde roterende bevegelser, så var dette en genial måte å oversette fra linjære bevegelser til roterende. Og ikke minst også fordi det kombinerte vektsstangprinsippet med kraft og moment, som gjorde at dette ble en veldig enkel måte å overføre kraft på.
Ja, det gjorde det. Og det var altså så enkelt at du tok rettsleppet av et hjul og bytta en trep i det, og så kunne du dreie det og få rotasjon. Så når vi snakker om de første typene av veivaksel, så snakker vi egentlig om det vi ofte vil ha tenkt på som en sveiv. Ja. Altså som en sveiv på et kvernehjul eller en slipestein. Det er jo i praksis. Det var veivaksel. Og det åpna jo
Det hadde en veselig råd å åpne for industrialisering, men det kom jo mye senere. Grekerne og romerne brukte jo dette til å drive pumper og mye annet sånt. Man antar vel at romerne og kanskje også grekerne og ikke minst kineserne hadde vannhjul. Vann som flyter av gårde og faller ned en foss, det er jo en linjær bevegelse.
Og når det da kommer litt lengre ut i tid, du nevnte industrialiseringen, så er det jo ingen tvil om at dampmaskinen, veivakslingen var jo viktig for utnyttelsen av dampmaskinen. Ja, men Jan, tenk, før det i Norge, oppgangssaga i Norge, den var jo vanndrevet, ikke sant? Du laget et vannhjul,
og så koblet du på en veivaksel, og så dro du i sag frem og tilbake. Lineær bevegelse. Det var jo den tidlige industrialiseringen av Norge. Vi laget planker i Norge. Og siden har vi veivet rundt. Ja, bokstavlig. Og det er jo superspennende, men det er jo klart at dette har vært med oss lenge, langt opp i tid, og
Som sagt, vi tenker ofte på bilen og vi tenker på veivaksler. Ja, og ikke minst dammpaskiner som du nevnte. Og dammpaskiner var ikke bare til fremdrift. Hvis vi ser på 1800-tallet, og i London, de hadde jo et forferdelig kloakproblem. Da bygde han deres berømte ingeniør Basil Gate kloaksystemet i London.
Også lot de fliten ut langs temsen. Men når den kom langt ut, for å få flow i det systemet her, det rant jo naturlig, så måtte de løfte den opp, slik at den kom på høyde med hav igjen. Og det var jo gigantiske dampmaskiner.
Og som drev pumpene. Da tenkte du virkelig veivaksjøen, altså. Og veiveriene. Og veiveriene, ja, ikke minst. Det må jo ha vært noen... Ja, industrialiseringen egentlig hadde vært umulig uten veivaksjøen. Men nå, dette er jo så interessant. Vi har jo snakket tidligere om dette med overgangen fra
forbrenningsmotorer til elbiler. Og det er jo faktisk noe som skiller da forbrenningsmotoren til elbilen, det er at elbilen den roterer. Der har du en roterende motor. Du har ikke lenger en veivaksel. Nå har jeg godt sett at i bilen så har veivakselen på mange måter utspilt sin rolle når det går over til eldrift. Det gjør det. Det er vel også med på å gjøre elbilen da desto mer virkningsfull. Fordi
Det har jo også vært et energitap på bruk av veivaksler. Ja, det er klart at det har blitt bedre med glidelager, rullelager og sånn, så er jo energitapet blitt relativt lite. De mekaniske tapene. For nå snakker du jo også om at veivakslene har jo virkelig også vært noe av smøreindustriens største kunder. Ja, klart det. Dette skulle smøres. Det er ingen tvil om det.
Så der har de gjort en... Og det har de klart. Det å lage smøreolje for glidelagere har jo vært en utfordring. Presses inn.
Andre spennende ting vi må få med oss om veivakslingen. Tenk på syklerne, Jan. Ja, pedaler. De tidlige syklene, de ble jo skråvåhjul. Man satt oppå to hjul forbundet med en stang, og så sparket man seg av gårde. Og så kom pedalene først på forhjulet, ikke sant?
Rett på forhjulet? Rett på forhjulet. Og det var jo en veivaksel. Altså kranken, som vi ofte kaller det på en sykkel, oversatt fra crankshaft, ikke sant? Det er jo en veivaksel. Så uten veivaksel, ingen sykkel i dag. Da ble vi satt 200 år tilbake og måtte sparke oss frem som et annet trillebrett.
Og ikke minst dampmaskiner. Tenk på juledamperne langs julbåtene. Det var der de virkelig, dampmaskinerne, fikk en marin rolle og driver julbåter. Det var jo en svær, enkel dampmaskin som via veivakseren drev de her svære jula. Det er en fantastisk historie, egentlig. Og det er jo en naturlig overgang til mitt neste spørsmål, fordi
Hva kan vi tenke på som den fysisk minste anvendelsen av veivakselen og opp til den fysisk største? Jeg tror vel kanskje at det har vært laget noen nano-veivakseler med molekylbygging, men det er jo på demo-nivå. Jeg tror kanskje at i fine sveitske ur finner du de minste praktiske veivakselene. Ja, som vi kan se med øya. Ja, som vi kan se med øya.
Og så har du de største, det var vel enda mens skip, du har jo svære dieselmaskiner i skip i dag, men de store kullfyrte damperne som gikk over Atlanten, type Titanic og de, før de ble turbindrevne, de må ha hatt noen av de største veivaksjene i verden, tror jeg.
Så da er vi på marineindustrien igjen. Og jeg nevnte jo blyker, men den var jo turbindrevet, som du sier. Det ligger ikke en superstor veivaksel utenfor drabbet. Det gjør det ikke. Ok, det var veldig interessant å få den oppdateringen ut fra hva som skulle være som en spøk. Vi må bare avslutte med en ting.
Fordi du er jo en ekspert også på hjemmeverktøy, og en av dine favorittoppfinnelse ville heller ikke komme til stand uten veivaksling, nemlig håndboremaskinen. Ja, du tenker på håndboremaskinen. Man hadde veldig behov for å bore hull fra vikingtida og oppover, ikke sant?
Og da var det jo veldig enkelt å la en sånn gammeldags håndboremaskin. Min bestefar, som jeg overtok verktøyet til når han døde, han hadde jo ikke noe eller elverkt i hand. Det var håndboremaskiner. Så vi kan konkludere med at både mitt og spesielt ditt liv ville vært svært fattig uten veivaksling. Absolutt.
Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagenbillett.