9/14/2023

Tror norsk leverandørindustri vil ha store muligheter inn i havvind-markedet | #509

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmoth diskuterer havvind i Arndalsuka med Olav Fjeldså, spesialrådgiver i BP. BP går inn i konsortium med Statkraft og Mainstream for å søke lisens på Sør-Nordsjø 2. Fjeldså forklarer at norsk leverandørindustri har stort potensiale i havvindmarkedet, men må starte nå for å kunne konkurrere med andre aktører. Han tror flytende vindkraft vil bli viktigere enn bunnfaste installasjoner i fremtiden.

00:00

Podcasten diskuterer havvindens fremtid og BP's posisjon som energiselskap i Norge, med fokus på nye energiområder.

04:16

Podcasten diskuterer anbudsprosessen for Sør-Norge 2, hvor konsortier prekvalifiseres til auksjon om strømleveranser med fokus på subsidier.

11:07

Norsk vannkraft har stort potensial i fremtidens havvind, men konkurransen er intens og krever strategisk planlegging.

Du hører på

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i Arndal med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Noen gang, Odd-Rikard, er vi i Arndal, og det er tid for voksenopplæring. Som det alltid er, Jan. Ja, virkelig. Jeg tenker jo at Arndalsuka i 2023 dreier seg veldig mye om...

Om havvinn og offshorevinn, og selvfølgelig både flytene og fast og dette her. Det er veldig mye rundt det, og jeg kan veldig lite om det. Ja, vi kan vel sånn grovt konseptene, men det er mye nyttig-grittig vi ikke forstår, ja. Ja, det er mye tall. Og ikke minst gjelder det økonomien. Og disse her, ja, og aktørene, ikke minst da, så...

Da har vi fått tak i ikke et mindre enn en spesialrådgiver innenfor offshore wind, Olav Fjeldså, du jobber i BP. Ja, det stemmer. Velkommen. Takk skal du ha. BP er jo et erverdig merkenavn for oss som har levd noen år. Bare før vi går på offshore wind, fortell litt om hva BP er i Norge i dag.

BP har vært i Norge siden 1912, og i dag har vi fire områder. Vi er veldig store når det gjelder flybensin gjennom AirBP, og så er vi store på smørolje og alle typer oljer via selskapet Castrol.

Det tredje området er at vi har eiendel i Aker og BP. Det fjerde området som vi skal jobbe med er å posisjonere oss for havvinn i Norge. Fordi det er jo viktig. Dere er jo som mange av disse andre, kall det det som var en gang oljeselskaper, Big Oil. Dere kaller dere nå energiselskaper, akkurat som Equinor og andre. Dere skal inn på nye områder.

Vi er allerede inne på nye områder, vi ser det på verdensbasis, både innenfor vind. Vi har produsert mye vind på land i USA i mange, mange år. Vi er aktive på offshore vind rundt omkring i verden. Vi er inne på hydrogen, vi er inne på solenergi.

og biofuel, så det kattet vi er på en måte et energiselskap i aller høyeste grad. Men dere har ikke byttet navn, det heter kanskje ikke British Petroleum lenger? Nei, British Petroleum forsvant tidlig på 20-tallet, rundt 2000, så det heter kun BP og kun det. I min oversikt her fra 2022 på Wikipedia, bare for å avsløre det, så er dere nummer fire i verden blant de store

Selskapene er bak Exxon, Shell og Total. Men det er jo voldsomt med 70 000 ansatte. Men etter dette som skjedde med Aker BP, Fusjon og sånne ting, hvor mange er det igjen i Norge som jobber med dette? Altså i Norge så er vi totalt sånn 3 til 25. Det er primært de som jobber forbi ERBP og Kastrol. Nettopp.

Og så til dette med offshore-vinn, fordi nå skjer det jo ting, og hvis vi da ser på Sørøya Nordsjø 2, så har dere gått inn i et konsortium sammen med et par partnere, og dere har tenkt å by på dette. Ja, vi har gått i konsortium sammen med Statskraft og Mainstream. Mainstream er et selskap i Aker-konsernet.

Så statskraft, Mainstream og BP har besluttet å søke om lisens på Sør-Nordkjø 2. Og det er da noe dere skal søke på, er det snakk om november? Ja, departementet har nå justert litt på fristen, slik at den er satt til 1. november 2023. Og da er det snakk om å bli prekvalifisert for dette søket.

Så for så mye slik at abonnementet vil da shortlista 6-8 konsortium som får lov til å være med i den anbudsrunden som kommer etterpå. Og når kommer den inn?

Ja, det har vi ikke fått beskjed om fra departementet. Det ene som vi har fått beskjed om er at fristen for å levere en søknad om å bli prekvalifisert er 1. november. Så vil jeg tro at departementet trenger en del uker for å gå gjennom alle søknadene og finne ut hvilke av disse 6-8 konsortiumene som skal bli prekvalifisert. Og neste runde da er at å invitere de utvalgte konsortiumene til å være med på en aksjon, og

Jeg vil tro at et vartement vil ta en endelig beslutning om hvem som blir vinner av den ene lisensen i Sør-Norge 2.

trolig i løpet av første kvartal 2024. Ja, men auksjon her, det betyr rett og slett de som flagger minst behov for subsidier, er det sånn? Ja, for da har jo regjeringen besluttet at kabelen fra Sør-Norsjø kun skal gå inn til Norge, og ikke til både Norge og kontinentet. Og det betyr at lønnsomheten ser ut til å bli mye, mye dårligere i en situasjon hvor du har de kablene til både kontinentet og til Norge.

Derfor tror jeg vi kom i en situasjon hvor auksjon betyr at det konsortiumet som krever minst subsidier vil da bli vinneren. Ja, det kunne vi sagt mye om, og Rikard, hva vi mener om den kablingen. Men vi skjønner utfordringen. Det ble jo mer subsidier fra myndighetene uansett, enn hva det ville vært.

Vil jeg tro, men vi må også legge til at Søndre Nordsjø 2 er da bunnfaste installasjoner. Ja, det stemmer det, fordi vanndyp er 60-70 meter, og da er det jo mest lønnsomt å bygge faste installasjoner. Ja, men dette har jo dere en del erfaring med ute i verden.

Ja, det er mye erfaring på dette området. Du kan trekke på den erfaring som vi har innenfor olje og gass, hvor det er havdyp rundt 76 meter, det er jo da typisk bunnfast. Det nærmeste til Sør-Norge 2 er jo Valhallfeltet, som helt tilfeldigvis har en strømkabel fra Lista og ut til Valhall, hvor Valhallfeltet er 100% elektrifisert, som da ble trykket på knappen i 2013 da.

Men ellers har vi erfaring fra andre land på den type havdyp. Men en sånn bunninstallasjon 60-70 meter ned, det er jo et støkke. Det går med en del stål. Det er mindre enn en flyter, men det blir jo et ekstremt moment på en sånn installasjon. Når du skal ha en turbin et par hundre meter opp derfra igjen.

Ja, men jeg tror at den erfaringen man har fra andre næringer, sånn olje og gass, så er det ikke noe man har håndteret på en grei måte. Husk på at det trollfeltet er også bunnfaste over 300 meter. Ja, men ingen som står 200 meter over troll, da brekker det på det. Nei, men jeg vil tro det er en del vekt over de modulene som står på toppen av troll, så uten at jeg er teknisk ekspert, så tror jeg dette går greit.

Der er det noen som har gjort noen alvorlige gode regnstykker, har de ikke hørt? Det er lite i prisen der som kommer opp, men ganske god da. Olav, sånn generelt da, når vi ser på dette, og dere står overfor dette, jeg skjønner at det er snakk om fase 1 der ute, det er 1,5 gigawatt som skal bygges ut, men at egentlig feltet tåler jo mye mer, kanskje var det 11,5 det er snakk om? Så dette er jo en første fase utenfor,

Ja, altså, regjeringen har jo besluttet at det første faset av Sør-Nordkjø 2 skal være på halvannen gigawatt. Og så har NVE kommet opp med en rapport for noen få måneder siden,

hvor de identifiserte teknisk potensial for å øke både areal og derter og produksjon på Sør-Norge til langt høyere. Og hvis jeg ikke husker feil, så var det maksimal opp til 11,5 gigawatt. Og det er jo ganske stort da, men det vil jo bli tatt i eventuelt senere runder for Sør-Norge 2. Hva er utfordringene generelt når man sitter og skal gå i gang med noe sånt?

Ja, det er jo blant annet randbetingelser, det er lønnsomheten, det er risikoen og det er jo avsetningen. Bare for å nevne fire stikkord. Avsetning av strømmen? Ja. For det er vel sånn at når det blåser der, det vil også blåse i Danmark og Tyskland og Nederland og UK, er ikke det en sånn felles vindområde?

Når det blåser på Sørland, er det ikke sikkert det har blåst forbi kysten av Tyskland. Men grovt sett er svaret ja. Det kan lett bli en utfordring hvor det har blåst veldig mye. Høststormene setter inn hvor mye kraft genereres fra fremtidige havvinnparker i Nordsjølandet.

Og hvis det er god tilgang på kraft fra andre områder, vannkraft, sol og så videre, så kan du lett se for deg en situasjon hvor prisen ble presset ned. Og det har vi jo sett for ikke så mange, to-tre uker siden her i Norge, hvor prisen var faktisk null i Sør-Norge. Ja, det husker vi. Igjen, endelig. Men når dette kommer i gang, jeg skjønner jo at her er utfordringen både på regnestykkene og

og i det hele tatt det å bygge det, men når dette kommer i gang og kabelen kun går til Norge, så vil jo dette influere på de kraftleveransene vi er vant til å ha på fastlandet. Tenk på vannkraften. Det blir jo en ny dynamikk i hele leveransen vår, hele nettet vårt. Du får jo tilgang til mer kraft fra havvinn.

Jeg tror det er viktig å skille mellom den kraften du får fra vannkraft i dag, som er regulert, med kraft fra haven som er uregulert. Den uregulerte er jo vanskelig å lagre, mens vannkraften har du mye mer kontroll på, og dermed vil jeg tro i fremtiden en økende verdi i forhold til hva man ser per i dag.

Så med disse fornybare prosjektene dere ser på som arm i BP, så kunne dere kanskje gått inn i å pumpe kraftverk i Norge? Ja, det er jo allerede kommet pumpekraftverk som en del av de større kraftprodusentene har.

Men det er ikke noe som jeg har diskutert i BNN per i dag. Men det er jo en bra miks, er det ikke? Det er en spennende miks, fordi jeg tror du kan se på vannkraft som en mye større verdi av batterienførsel, en kraftbatteri, enn det du har sett per i dag.

Ja, så får vi bare håpe at det ikke kommer så mange som hanser og holder magasinene som er kulde. Da er det ikke mye å pumpe. Nei, men når vinteren kommer og det er kaldt og det er vindstille og lite sol i Europa, så tror jeg at hvis vi klarer å holde magasinene våre så fulle som mulig ved pumpekraft, så tror jeg vi ser en stigende verdi av vannkraften. Det tror jeg du er helt rett i.

Men, Olav, du er jo en del av en internasjonal aktør som er konsortier med norske aktører og som vil by på dette. Det er jo mange andre som vil by på Sør-Linn Nordsjø 2. Det er jo noen som kommer til å sitte skuffet tilbake.

Og mange av disse aktørene holder jo på å klode dem over. Hva risikerer vi da som tilbydere her? Det skal jo litt til å gå ut av et sånt løp og ikke få napp, og så skal du holde ting i gang da. Hvordan virker dette?

Lars Antatte, det er 68 selskaper eller konsortiumer som får lov til å være med og at det blir prekvalifisert å være med og by. Så sitter du igjen med en vinner, og så har du en sekstapere. Ja.

Og da er jo spørsmålet, hva gjør disse seks konsortiumene som ikke er nått opp i denne konkurransen? Ja, for mange av dem er jo internasjonale. Ja, og det er klart at det vil være alternative steder hvor disse selskapene ønsker å allokere sine ressurser. Og derfor tror jeg det er kjempeviktig at de norske myndighetene, opp til samme dag som de forteller hvem som er vinneren på Sør-Nord 22,

og fortelle hvilke planer de har for tildelingen i 2025. Og det har jo debattmange tidligere gått ut og sagt at det blir en stor runde. Så jeg tror ikke de kan vente noe særlig lenger enn til den dagen, for ellers er det jo fare for at en del

Udenlandske aktører ønsker å se seg om etter andre beta-områder hvor de ønsker å satse på havvinn, i stedet for å vente på at det skal skje noe i Norge. Hvor mye norsk verdiskapning tror du det blir på Sør-Linnorskjøret? Jeg tror det blir ganske stor, fordi hvis du ser på leverandørindustrien i Norge, så er det mange bedrifter som er klare til å gå inn i dette området.

Nå er det ganske høyt trykk innenfor olje og gass. Mange bedrifter jobber i leverandøstrin.

mange av disse planene for utbygg og drift, de vil være ferdige rundt 2026-2027. Og hvis det ikke blir påfyllt av veldig mange nye olje- og gassfelt, så vil det bli magert med hensyn til aktiviteten. Så sånn sett, fra 2027-2028 og fremover, så ser jeg for meg at det er et stort potensial for norsk olje- og vann- og dørbordrift å komme inn i havvinnmarkedet. Men hvor er det, hvor rolle er det? Er det på...

om det som skal ned og ramme i vannet, eller kablene, eller turbinene. Nei, altså, du skal lave selve infrastrukturen. Du har kabler, det har jo norske bedrift og samlekser for eksempel. Absolutt.

Så har du da fundamentet i stål. Ja, det har du da Akersolutions og Abel, to større norske selskaper. Du har selve dekket, kan man si, større moduler. Store leverandører i Norge allerede er jo på banen der. Når det gjelder turbiner, sier det er utlandsprodusert, så må vi stille spørsmål om vi ikke går an og ser for deg at du kan produsere turbiner i Norge i fremtiden. Du går på blader og så videre.

Så har du inspirasjoner, det er jo norsk shipping, maritim industri er jo langt fremme. Stig Gatte, jeg tror at mye av det arbeidet du ser i fremtidig havvinn vil være leveranser fra norske bedrifter. Det var jo en rapport som ble lagt frem tidligere i dag faktisk, Global Offshore Wind Annual Report.

Den sier jo litt om at vi i Norge ligger litt etter i leverandørkjeden på dette nye området. Blant annet du nevner at vi har Vestas i Danmark og Simens i Tyskland som har tatt disse segmentene. Og at det som ligger igjen hos oss er kanskje det som er mest offshore relatert til olje- og gassvirksomheten. Og jeg sier ikke at det ikke er noe, men vi må passe oss litt og ikke tro at dette er en walkover. Vi har jo hatt mye diskusjoner om å bygge på skuldre.

skuldrene til olje- og gasnæringen, men vi må passe på litt her, så hva tenker du om det? Jeg må huske på at Sølle Nord 22 ble trolig i gang sagt byggingen rundt 2030 pluss minus. Og det er jo noen år til. Og jeg tror at norsk lavandørindustri, Søpsi for eksempel, har vist seg utrolig

fleksibel og mulighet for å kunne snu seg rundt relativt kjapt. Så jeg tror at den norske leverandøren vil på en måte

ha store muligheter inni dette markedet. Men da må man starte snart. Man må komme i gang, ja. Det er det som er problemet. Vi er jo ikke kommet i gang. Du kan liksom ikke forvente at bedriften skal investere i mye ny teknologi, bygge opp kompetanse når det er så mange år til. Så betaler det at de andre ligger noen meter foran oss i løpet, hvis vi bare kommer i gang nå? Ja, du kan si at de andre ligger foran oss i alt for når det gjelder bundfast. Fremtiden tror jeg på Norsk Håkkel blir flytende.

Og der har vi jo mye erfaring. Og det er ingen tvil om at Norge vil kunne ta opp den kampen og kanskje bli en ledende nasjon på samme måte som blitt innfabri olje og gass på flytøra. Hvis du ser på bundfast versus flytende, hvor mye dyrere blir flytende? Har du noe begrep om det? Nei, jeg har ikke begrep om dette. Og det skjer jo veldig mye på teknologifronten.

og kostnader drives jo ned over tid på samme måte som sett inn forbi solenergien så jeg har liksom ikke noen tall og har ikke noen sterke formeninger om å si hva dette egentlig ville kunne ende opp med men ingen tvil om at teknologien går fremover mer kostnadseffektivt slik at forhåpentlig lønnsomheten

komme opp fremover. Det syvende og siste er det Archimedes og oppdriftene som bestemmer. Olav Hjelsov, et siste spørsmål som jeg er nødt til å stille fordi Odd-Rikard ikke har gjort det enda inn i denne fornybare miksen deres. Hvor er kjernkraften?

Jeg tror at kjernekraften kommer. Det har vært mye skepsis rundt sikkerheten. Klarer det å løse den, så tror jeg det blir mye mer aksept for mann i gata for kjernekraft. Så det er ikke tenkelig at dette blir en dark horse fremover. Men ikke en del av miksen for BP i dag? I dag er ikke kjernekraft en del av strategien til BP.

Takk til deg, Olav, og lykke til videre her på Arndalsuka. Vi skal følge med i denne konsertsjonen og se hvem det blir. Tusen takk. Takk til Odd Rikardt. Mitt navn er Jan Moberg, og vår produsent er Sebastian Hagemå.

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i Arndal med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Noen gang, Odd-Rikard, er vi i Arndal, og det er tid for voksenopplæring. Som det alltid er, Jan. Ja, virkelig. Jeg tenker jo at Arndalsuka i 2023 dreier seg veldig mye om...

36.120 s