Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Bode på Industri 2021 med Odd-Rikard Valmont. Hei Jan! Odd-Rikard, det har vært en flott dag. Fantastisk. Så morsomt da. Ja, mye industri, batterier og kraft. Alt det vi liker. Men en ting jeg vil spørre deg om, kan du si når du tok det grønne skiftet, eller har du ikke tatt det enda?
Jeg har faktisk holdt på med det grønne skiftet siden 80-tallet. Ja, men det har kostet mye energi. Det vet vi litt om. Ja, jeg vet det. Men det ligger mye rockwool i det gamle huset. Det grønne skiftet ditt var ikke veldig CO2-neutralt. Neida, men jeg begynte da. Og jeg har holdt på siden. Ja, men nå har vi faktisk med oss en gjest som...
Ja, mener å ha et anslag på når Norge tok det grønne skiftet. Og vi må bare ønske velkommen til Hilde Tonne, konsernsjef i Statnet. Velkommen. Tusen takk. Hyggelig å være her. Ja, og vi ble veldig nysgjerrig. Vi hørte på deg, og du mener å kunne påvise når Norge tok det grønne skiftet.
Ja, vi i Statnet så at det grønne skjeftet kom ca. november 2019. November 2019, det er ganske pinpointet da. Og da er vi før pandemi. Da er vi før pandemi, og det gikk igjennom pandemi. Det var ikke noe stopp da. Så det vi så var jo at de tilknytningsøknadene som vi får fra forskjellige interessenter som ønsker å knytte seg til nettet,
Gikk fra cirkumsarum fire stykker i året, frem til 2018, inn i 2019. Og da skjøt de været, og det vi nå behandler og forholder oss til er ca. 120 pluss søknader i året. Hva? Fra 4 til 120? Det gikk veldig fort, og så falt det også sammen med elektrifisering av sokkel. Så da skjedde det grønne skiftet, vil jeg påstå. November 2019. Ja.
Men det må jo være en del nye næringer da. For disse fire som tikket inn hvert år, det var kanskje litt forutsigbart hvor det kom fra. Men nå er det en annen fordeling. Ja, vi ser jo også i våre analyser at dette i mye større grad enn tidligere beveger seg på tvers av forskjellige industrier. Både ny industri, hydrogenproduksjon, batteri, datacenterer.
Men også mer tradisjonell industri som ønsker å videreutvikle. Ja, for dette handler ikke om at du skal koble til nye utedonene dine. Det er litt mer megawatt enn det. Det er litt mer megawatt. For eksempel grønn ammoniak på Herøya med Aker og Statskraft og Jara. 450 megawatt. Det er mye det. Og skal vi få til det så må vi...
må vi legge til rette for det, ikke minst hva gjelder nettet og infrastrukturen. Jeg blir jo bekymret. Det hører jeg at det er 110 sånne i 100 megawatt-klassen. Da sliter vi. Jeg blir litt optimist også. Det er jo utvikling. Det er jo utvikling i stor fart. Ja, og derfor heter vår nye strategi det grønne taktskiftet.
Dette er et taktskifte. Vi har jo snakket om det grønne skiftet i mange år. Kom den strategibeteilelsen før november 2019? Nei, den kom i mars-april 2021. Da satt vi i gang i strategiearbeidet.
Vi hadde jo veldig sans for din foregjenger, Auker Lundt. Ikke han, men i hans tid ble jo staten et fremtidende elektrisk. Imponerende. Men hvor er dere nå? Jeg er også dypt imponert over den visjonen som Auker satt for Norge i forhold til at
at fremtiden er elektrisk. Og da var Statnet det selskapet som så på, så den visionære utviklingen, og forklarte det til Norge og verden rundt ganske fremoverlent.
med monstermassdiskusjoner i ryggen og det hele. Og det er klart at den måten man da jobbet på ble at man skulle bevise at fremtiden var elektrisk. Og når du skal bevise noe, så er det veldig lurt å gjøre inkrementelle gode beregninger for å understøtte beslutninger. Og de inkrementelle gode beregningene, samfunnsøkonomiske beregninger,
Det skal fremdeles staten ettergjøre, men den æran vi går inn i nå, som vi egentlig allerede er i og har vært et par år, så må vi i større grad tenke helhetlig. Verden har forstått at fremtiden er elektrisk, og fremtiden ligger faktisk litt bak oss.
Så det grønne skiftet er her nå, og derfor sier vi at vår strategi heter det grønne taktskiftet, og vi skal jobbe mer helt ærlig i forhold til områdeplaner, som også skal tuftes på samfunnsmessig rasjonelle beslutninger, slik at vi ikke overinvesterer. Men vi er nødt til å få opp gjennomføringstempo, og vi er nødt til å jobbe mer i henhold til at hele verden har forstått at det grønne skiftet er her nå.
Det er jo en del motkrefter som ikke vil ha det ene og ikke vil ha det andre, og vi har jo motvind da, som et eksempel, som Odrik og Artøya snakket om en del.
Teknologiene finnes jo i høy grad, men hvordan tenker dere? Det er fortsatt en stor voksenopplæringsjobb å gjøre, eller opplysningsjobb, selv om veldig mange har fått med seg at ventiden er elektrisk. Det som er interessant, og som jeg tror er viktig, er at vi trenger en dialog og en diskusjon
ikke minst i energinasjonen Norge, men også på tvers av Norden, Europa og verden, rundt hva det tar, hva det koster og hva det betyr å gå gjennom det grønne skiftet. Jeg tror vi trenger mer av den type åpne samtale. For dette påvirker folk, det påvirker natur,
og miljø og jeg tror at det er viktig og det påvirker industri og jeg tror at det er viktig at folk i verden ser hvorfor vi gjør det og for det som er litt sånn i uttakt etter min mening er at ting er vedtatt vi har vedtatt Fit for 55 i EU Norge kommer til å ratifisere de samme målsetningene med nedgang i 2030 på 55% av utslipp
nullutslippssamfunnet i 2050. Disse vedtakene er lov i dag. Det vil si at de ratifiseres i hvert enkelt land i Europa. Når det skjer, så skjer det helt konkret at vi endrer energimiksen i alle land. Det skjer at CO2-prisen for eksempel dobler seg. Når det skjer,
så koster strømmen mer for folk i Norge. Også i Norge. Vi har jo vært til Disneyland for strømpris i 100 år. I tillegg til det akkurat nå, og det er litt spesielt akkurat nå, dette er på ingen måte det nye normale som skjer nå, men i tillegg til det så har vi en energisituasjon i verden hvor gasspriser og kullpriser er svært høye, det blåser litt på kontinentet, magasinene er lave i Norge, og
Og CO2-prisen har mer enn dobblet seg. Da får du energipriser i hele verden, og også i Norge, som folk sitter med i fanget. Og da tror jeg det er viktig at vi forstår enda mer felles hva slags energisystem vi har, og hvorfor det for eksempel er lurt med et integrert system i Norden.
Jeg tror faktisk at introduksjonen av elbil har gjort folk mye mer oppmerksom på nettkapasiteten. For det er mange som har lader hjemme nå, og som har oppgradert tilknytningene sine. Jeg har gjort det både på hytta og hjemme. Og det er jo ikke ubegrenset med distribusjonsnett. I våre analyser ser vi helt klart at hvis man skal lade elbilen sin, så er det lurt å gjøre det
Mellom syv og åtte om morgenen, for eksempel? Hilde, det er veldig morsomt å høre, i hvert fall for oss, at dere leverte en markedsanalys i november 2020. Hvor lang varighet tenkte du at den skulle ha? Den skulle være der i et par år. Når måtte dere det fordelle? Vi måtte justere den etter et halvt år.
Etter et halvt år, ja. Da er det litt inne på det vi snakker om her. Og det som da helt konkret skjedde, det var jo mange ting som skjedde, men det grønne skiftet skjedde da også i Europa. Klar for 55, fit for 55, som det heter, og den Green Deal i Europa, da det blir CO2-prisen til emails. Og, jeg synes,
Jeg synes det er interessant også. Industrialiseringen skjøt fart i Norge. Vi hadde jo en dialog med og har en dialog med norske industriaktører, både nye og de som er der fra før. Og fikk anslag som var veldig mye høyere bare da etter et halvt år. Og vi så også effekten av hele energimiksskiftet. Hvor behovet for utveksling og behovet for...
for nett også kommer til å kreve øk produksjon, og der har du havproduksjon, havinnproduksjon. Kommer det inn i bildet også? Fordi dette er jo veldig spennende. Vi snakker mye om det. Og dere har jo en rolle i det som skjer ute i Nordsjøen på det som kanskje kommer da.
Og det er jo stor interesse blant aktørene for å investere i dette. Men det finnes vel. Jeg har jo skrevet en kommentar om det. Jeg kan ikke se for meg at noen vil putte penger i det hvis ikke disse illysningene blir koblet til markedene. Altså kontinent og England, ikke bare Norge. Ja, altså det vi har gjort av utredning, og der har vi gjort en helt konkret utredning gjennom et prosjekt som vi har kjørt en stund, så ser jo vi at...
og det er ikke så overraskende for folk som kjenner kraftsystemet, men det å investere i radialer, det vil si fra produksjonen ut til havet og rett inn til norske markeder kun, er forferdelig mye mindre lønnsomt for Norge, så samfunnsøkonomisk også mindre lønnsomt, det er jo det som er vår jobb å se på samfunnsøkonomien, enn det er å gi tilgang til andre markeder enn Norge, for produsentene som sitter i midten av dette havnettet.
Og en av grunnene til at det er veldig lønnsomt for Norge samfunnsøkonomisk, er jo at det er lønnsomt for aktørene også.
Ja, selvfølgelig. Men det er jo også sånn at selv om vi i disse dager snakker om veldig høye strømpriser i sammenlignet med hva vi er vant til i Norge, så hender det jo at det kommer mye billig strøm inn også underveis. Altså disse kablene har jo faktisk en... Vi henter inn en del billig strøm selv om snittprisen nå er høy. Ja, altså vi hadde jo en interessant hendelse forrige uke hvor det plutselig begynte å blåse da i Danmark. Det har det jo ikke gjort på en stund. Nei. Eller i Tyskland eller i Storbritannia.
Så når det da blåste på torsdag forrige uke, så importerte vi vindkraft fra Danmark til en pris som var veldig nesten lik null. Ja, da renner det over igjen. 40 000 megawatt. Så da rannte det over av vind, og vi importerte den vinden til en besvært billig penge. Så da gikk det inn i vårt system. Det har vi ikke hørt om.
Nei, det er ikke så mange som snakker om det. Nei, vi snakker bare om at den er dyr. Og så er det et annet tema. Og Rikard, da er jeg veldig opptatt av solidaritet. Du har ikke hørt det før, Rikard, men vi er det. Vi er det. Men er det ikke sånn som når vi nå står og skal løse den energikrisen sammen, så tenker jeg at vi som nordmenn som liker å tenke solidarisk og sånn, er ikke dette en greie vi må stå i sammen? Er ikke disse kablene en del av hele bildet?
Disse kablene er veldig viktige klimaprosjekter. Jeg har lyst til å begynne med det. Og de klimaprosjektene, de er klimaprosjekter fordi at uten utveksling i værbaserte energisystemer, så får du ikke til hele systemdriften. Så når du produserer vind og sol i et land,
så må du kunne utvikle med noen som produserer noe annet samtidig, slik at du får balansert markedet på en god måte. Sånn sett kan du si at hvis vi skal være solidariske med å få til fornybar samfunn, så må vi utveksle på tvers av landegrensene. Det gjør vi jo ikke bare for å være solidariske med Storbritannia og Tyskland og Nederland og Danmark og Sverige.
Vi gjør det jo også fordi vi skal være en del av fornybar samfunnet selv. Og hvis vi skulle ha stengt oss inne med vannkraften vår, som jo er fornybar. Man kan si, ja, men kan ikke vi bare stenge våre grenser, og så har jo vi fornybar kraft i vannkraften vår. Da er det jo flere ting som ville skjedd. Det ene var at vi på grunn av forsyningssikkerhet i et tørre år er nødt til å ha overinvestere.
i vår egen nasjonale produksjon. Om det da er vind på land eller vannkraft, så måtte vi overinvestere for å kunne levere nok kraft i tørrår. Og det ville kostet den norske befolkningen veldig mye mer penger enn hva det koster i dag. Så det er det ene. Og det andre er at interessen for å investere i noe som ikke har markedsavgang, annet enn til et regulert marked,
Da vil interessen for investeringen gå ned. Da vil vi nok ikke fått en veldig underkraft. Jeg tenker jo så internasjonalt vi har vært både på fisk med eksportmarkeder og i petroliumsektoren med eksportmarkeder. Dette er også energi, og vi har jo fordeler sammenlignet med andre nasjoner. Dette burde være en opplagt eksportvare. Etter at Fit for 55 ble vedtatt,
Og om man begynte å ratifisere i Frankrike og Tyskland, så merker jo vi i statenett at vi har mye oppmerksomhet fra landene rundt oss. De er opptatt av Norge som energihub. Danskene lager jo en egen øy, en kunstig øy, som skal bli en energihub. Vi er jo en naturlig, enormt stor, mye større energihub midt i Europa.
og enda ikke utbygge disse store feltene ute i Nordsjøen som kan bli veldig spennende på offshore-vin. På offshore-vin, ja. Så vi har en posisjon som jeg tenker at vi skal klare å utnytte på en god måte. Også i solidaritet og i samarbeid med landene rundt oss. Og for at det blir god butikk. God butikk for energinorge.
Hilde, vi vet at du har et fly å rekke, men sånn avslutningsvis, hva er de par viktigste fokusområdene for deg og dere nå i staten? Det som er viktig for oss er at vi skal oppnå
bidra til å få opp tempo i utviklingen av det grønne skiftet i Norge. Det betyr også at vi får en del av disse spennende industriutviklingsprosjektene på plass. Det er da vi kan få takten i industriutviklingen og nettutviklingen til å være litt mer samkjørt enn den er i dag. Så det er vi opptatt av. Vi skal ha helhetlige områdeplaner, og vi skal skalere prosjektene våre og ha nye gjennomføringsmodeller slik at vi får ledetiden ned.
Det gjør vi ved å annonsere en nettutviklingsplan for 2021. Det gjør vi anvert år. Denne kommer på torsdag. Der sier vi at vi kommer til å investere noe mellom 60 og 100 milliarder norske kroner de neste ti årene. Det er et stort utfallsrom mellom 60 og 100, men det utfallsrommet begynner ganske høyt da.
Ja, fordi det jeg har skjønt som er litt av filosofien din og deres nå, er at dere tar heller høyde for at det blir i det øvre siktet, sånn at det er lettere å skalere ned hvis det ikke skulle bli så mye. Og vårt høye anslag på forbruk i Norge i 2050, som jo er lenge til, men vi har lange ledetider, så vi må tenke langsiktig, det er 220 terawattimer.
I dag har vi et forbruk på 140 terawattimer, så det anslaget er høyt. Ja, det er høyt, ja. Men når vi planlegger så langsiktig som vi gjør, så er det veldig mye enklere for oss å ha et høyt retning på det hele, og så gå ned, enn å begynne lavt, og da er det umulig for oss å gå opp igjen. Så denne nettutviklingsplanen som jeg snakker om, hvor vi sier at vi skal investere mellom 60 og 100 milliarder norske kroner i de neste ti årene,
Det er tøftet på den tenkingen. Det vil si at enten ligger vi på det nivået vi har ligget på de siste ti årene, eller så dobler vi det. Et eller annet sted midt i mellom der. Er dette mer en dobling? 60-100? 60 milliarder i de siste ti årene er i størrelseorden det vi har investert hit til de siste ti årene. Hvis vi går til 100 milliarder, så legger vi på 40 pluss.
Og så sa du noe om at dere er ganske offensive på 420 kV-linjer. Ja, og noen tenker at kanskje det er litt nørdig å ha det som en del av strategien. Det er derfor, og det er ikke alt. Jeg er så fornøyd med det punktet, og det er mulig jeg er litt nørdig, men dette er viktig for de norske folk. Det, og for norsk industri. Det at staten klart og tydelig sier at vi skal forskjere gjennomføring av spenningsoppladering til 420 kV,
Det kommer både til å optimalisere kostnader og effektivisere utviklingen av nettet, og det kommer til å øke tempo i utviklingen av nettet. Så det er en veldig klok måte å sette seg på det i vår operasjonelle strategi.
Og så kommer jo ikke dette til å være ferdig investert og ferdig gjennomført før 2040. Nei. Men hvis vi skulle sittet og vurdert dette fra gang til gang, og beregnet hver eneste gang sannsynligheten for at det skulle skje, så ville det tatt mye lenger tid. Det er noen meter.
Det er noen meter med 120 kilometer. Det er noen meter du får å selge kobberet ditt, Rikard. Det er ikke kobberet, det er aluminium. Med stålkjerne. Du skal vel ha noe i andre enden nå? Ja, jeg skal ha det. Men, Hilde Tonne, tusen takk for at du tok tid til oss, konsernsjef i Statnet. Vi bare ønsker lykke til, og vi skal følge med deg altså. Her er det en mye spennende tema. Tusen takk, og takk for meg. Takk til Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.