5/18/2017

Episode 70 - hva gjør kabeleierne nå?

Denne episoden av Teknisk Sett handler om fremtiden til kabel-TV og de som eier kabelen. De ser på hvordan fiber og internett blir stadig viktigere, og hvordan det påvirker tjenestene som tilbys. De diskuterer også hvordan kabelselskapene konkurrerer med nye OTT-leverandører og hvordan de kan utvide til nye tjenester som sikkerhet, energistyring og velferd. De ser på mulighetene for å integrere tjenester som HBO og Netflix i abonnementene sine og hvordan de kan lage nye verdikjeder ved å kombinere eksisterende teknologi med ny teknologi. Panelet ser også på fremtiden til smarte hjem og hvordan de kan finne de tjenestene som kundene faktisk er villige til å betale for. De diskuterer også hvordan den eksponensielle økningen i innholdsforbruk og streaming krever at de leverer høyere og høyere båndbredde.

00:00

Podcasten diskuterer fremtidens kabelteknologi og hvordan aktører som Telenor og Gett planlegger å konkurrere i underholdnings- og tjenestemarkedet.

10:07

Fremtidige tjenesteinnovasjoner for eldreomsorg og energistyring vil kreve tilpassede løsninger og integrasjon av nye digitale tjenester.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, nå er jeg litt urolig. Er du det? Ja, du skal ut på egen hånd. Ja, det skjønner jeg. Du skal ta med deg opptakerutstyret, og du skal intervjue Birgit Bjørnsen, leder for Brevvålm og TV i Telenor. Ja. Og Torbjørn Aamodt, som er produktdirektør i Gett. Ja. Og Thomas Kjellbred, som er sjef i Altibox. Ja.

Hva skal du prate med dem om? Vi skal se litt på hva som er fremtiden til der kabelen kommer inn i huset. Dette er jo folk som styrer

underholdning av vår, tjeneste vi skal få, et cetera, i året fremover. Det er jo virkeligheten din mest... Ja, jeg tror faktisk vi er... På toppen? Dette er på topp. Du må ha lykke til, og så skal jeg prøve å roe meg mens du er borte og høre på resultatet når du kommer hjem. Lykke til! Takk, takk, Jan.

Kabelen er noe vi har hatt veldig lenge. I Oslo kom den her på 60-tallet. Det var ingen som kalte det kabel-TV da. Den gangen het det svenske antenne. Det var fryktelig mange firmaer som førte TV-signalene ned fra Holmenkollen og ned til svenske sugende folk lenger ned i Bøgda. Men så gikk det jo som det måtte gå. Det ble mer teknologi, det kom flere kanaler, vi fikk...

bredbånd inn. Det var ikke bredbånd i starten, det var veldig smalt bånd i starten, men den dukket også opp i den gamle koaksial-kabelen. Og så ble det triple play, så fikk vi fast telefon koblet til der også, og så har det vel falt av ganske mange fast telefoner etter hvert, tenker jeg. Men så har det skjedd veldig mye de siste årene, mest på PowerPoint.

Men nå tror jeg det begynner å rulle seg ut også. Det skjer mye på sikkerhet, det skjer på energistyring og ikke minst på velferd. Og det siste kommer sannsynligvis til å bli et gigantmarked. Og da er det en del skift mellom aktører. Jeg tror de som kanskje har det som jeg vil sette seg penger på, det er de som eier kabelen. De har veldig mye å vinne, og de kommer til å konkurrere ut en del av de nye OTT-leverandørene.

Dere var jo først ute, Thomas, med denne nye satsingen. Det var litt tøft i starten, men dere har samlet dere igjen. Ja, alt i bokspartnerskapet var vel tidlig ute med fiber og fikk mye negativ omtale, eller omtale som sa at vi kunne bruke penger så gæle som det.

Men jeg tror det har vist seg å være viktig. Jeg ser også at Telenor beveger seg hurtig nå på fiber og get gjør vel det samme. Man har kanskje tatt ut verdien av den kohaksen som man hadde. Men det er helt klart at fiber og infrastruktur begynner å bli ekstremt viktig i den tiden vi beveger oss inn i.

Gitt din åpning. Ja, det er vel ingen tvil om at alle legger fiber hvis de kan nå, men det er ikke dermed sagt at du ikke får nok kraft ut av koaksen heller. Jeg tror koaksen kommer til å leve i mange år. Til og med når vi ser på den gamle parkabelen som har ligget i bakken i snart 100 år for enkelt. Den får vi jo nå ganske stor hastighet til å ta. Det er morsomt.

Men det skjer vel veldig mye på skifte av kabelteknologi, tror jeg, i året fremover. Men så er det tjenestene da. Gett har jo også nå flagget at de skal ut og konkurrere på tjenestesiden. Da er det jo ikke snakk om å konkurrere med de andre leverandørene så mye som å konkurrere med

OTT, altså de som leverer for eksempel sikkerhet og larmtjenester. Da har vi snakket veldig mye om energistyring og velferd og sånn. Der er vel de nye mulighetene. Skal man øke det som kalles for ARPU, så er det vel der det skjer, er det ikke det?

Jo, det er klart det finnes i forlengelsen av den bredbåndstilkoblingen som en Gett-kunde har, så finnes det mange spennende muligheter å utforske. En del av det er det som går på sikkerhet og nye tilnærminger til sikkerhetsmarkedet, hvor vi kan gå litt mer lettbeint med nyere teknologi, mer trådløst basert.

men samtidig med en norsk og trygg vinkling inn i det markedet, og det er spennende.

Ja, og Telenor har jo vært veldig langt fremme på når det gjelder å jobbe sammen med kommuner på velferd. Og da er det jo fint å ha kabelen i veggen til folk å da bygge ut. Ja, det er det du er helt riktig. Vi har jo ligget og ligger langt fremme når det gjelder mobilteknologi og å jobbe med mange partnere i forhold til å koble opp alle mulige ting, og spesielt på velferd i forhold til kommuner og smart kommune-konseptet.

Når det gjelder smarte hjem, som vi også jobber med, så har vi kommet litt kortere, og vi har ikke helt bestemt oss for akkurat hvilken retning det skal ta. For det er selv om, jeg tror vi alle sammen tror på at det er veldig mye å gjøre i hjemmet, og det er veldig mye spennende som ligger foran oss.

så er det liksom å finne de tjenestene som kunden faktisk er villig til å betale for utover alarmtjenester, som liksom er det området som er veldig tydelig i dag, og hvor kunder har betalt for tjenester en årekke. Men det å finne de nye tingene som faktisk blir så konkret og har nok verdi for kunden da, for at vi faktisk klarer å utvikle relevante tjenester, der jobber vi fortsatt å finne ut hva er det beste vi skal ta. Når du sier smarte hjem, er det her med

velferd, energistyring, alarm for snevert? Er det mye bedre i det området? Jeg tror personlig at det ligger mange muligheter som ligger langt utenfor det. Hvis vi knytter det for eksempel til TV, ikke det at vi har noen konkrete produkter på det i dag, men hvis du ser for eksempel på TV en filmserie, så ser du noen produkter som er plassert i den

filmen eller serien, så kan du kanskje komme dit til at du klikker på den, og så kjøper du det produktet. Og så kan vi som brevbånd og TV-aktører kanskje også ta en og være med å videre selge mange andre produkter, fordi vi har den portalen eller plattformen. Ja, da ser jeg på meg at det blir gratis å ha TV og brevbånd da, når det får en sånn effekt.

Det tror jeg ikke. Det blir litt Google, ikke sant? Men hvilke andre tjenester ser dere da, Thomas? Det ligger noe nytt foran oss, og jeg tror det er ofte koblingen av mange små tjenester eller services som faktisk genererer de store nye tjenestene da.

Så det handler mye om de datapunktene de ulike duppedittene egentlig bringer inn som kan generere nye, seneste innovasjoner på toppen av det. Det gjør det litt vanskelig med disse "Internet of Things"-trendene at det er kanskje at du må ha en kritisk masse av distrubert sensorer eller ting som gjør at

Du må komme til det nivået før du virkelig får de verdifulle tjeneste innovasjonene på toppen der. Sånn som situasjonen er i dag så betaler folk veldig mye for TV og brevband. Det blir fort vekk en tusen lapp ut av det. Og i tillegg så betaler de 400 kroner pluss for alarmtjenester. Det må jo være en del disrupsjon å hente her ved å få det pakket inn i samme leveranse.

Jeg tror Alarm har vært et betalbart tjeneste. Det er ganske stor konkurranse i det markedet.

og egentlig ganske effektive salgsorganisasjoner. Hvis du ser på magiene innenfor de selskapene, så er det ikke så store magier. Det er for at du skal hjem til disse folkene i ny og ned, og det at du har ett besøk hos en kunde koster masse penger, og kanskje noe av grunnen til at magiene forsvinner litt fort ut hvis du ikke har en verdikjede som er

trimmet til det ytterste. Men her er det en kobling av utstyr også som har vært en kostnadsfaktor før som blir mye lettere tilgjengelig i form av ny teknologi som kommer inn. Så jeg tror nok du får en større integrasjon mellom det som vi i dag har av utstyr kontra det som alarmsektoren har som kan gi nye verdikjeder. Men på alarm så er det de

huseieren, leilighetshaveren som er kunden det er det vel også på energistyring hvem er det på velferd er det kommun eller er det en kombinasjon

Hvertfall slik som det er i dag, så er det ofte kommunen som tar ansvar for å tilby de tjenestene til for eksempel de eldre. De tar et ansvar for å informere om hvilke typer tjenester som finnes, for at dette også skal kunne kombineres med deres servicetilbud.

Men det er jo ikke veien for at man også kan lage, på toppen av det, lage egne tjenester som kan være til befolkningen, eller til husstanden. Så det kan jo være et både og. Ja, så dette er ferdig når jeg kommer i den alderen her, og det er jo skremmende kort tid til. Nei, men jeg tror også at...

Du har det ytterpunktet hvor kommunen har en stor betalingsvillighet for å få enkle servicenivået til de eldre. Men pensjonister kommer til å kanskje være villige til å betale for en del type velferd, eller faktisk familien er villig til å betale for noen tjenester som gjør at ens foreldre eller en selv føler at de kan bo lenger hjemme da.

Så det kommer til å bli dragninger her som er utrolig spennende, og jeg tror du er viktig med din påstand at der er det mye store verdier som ligger i dette, men tjenesteinnovasjonen har ikke fullt ut tatt av. Jeg tror det er mye mer

Den infrastrukturen av duppedingser som må kobles sammen for å få tjenesteinnovasjonen til å bruke de enkelte sensorene til å lage de nye tjenestene. Det jeg har sett litt av er energistyring. Det var store visjoner, men det har skjedd lite. Er det for lite penger i det?

PT så er jo oljeprisen falt litt, men strømprisen falt enda mer. Og det har vel egentlig ikke skrevet så mye om i mediene. Så strøm er jo ekstremt, eller energi er blitt veldig billig. Ja, så har vi kjøpt oss varmepomper, så nøye allikevel. Så i en måte 20 år tilbake, eller kanskje bare 10, så ville folks...

oppmerksomhet på strømbruk vært høyere enn den er i dag på grunn av fallet i energipriser. Det viser jo at man kommer inn mer med nettomåling, at du produserer din egen strøm. I Norge er det en viss begrensning i forhold til sollys og så videre, men nå kommer det innovasjon i forhold til at du har solceller

produsjon selv på dagtid. Så kobler du det inn mot nettet og får en nettoavregning fra energiselskapet. Det er ganske spennende. Solceller er jo nå kommet til en enhetspris som konkurrerer med kull og olje.

Det er en ekssepsjonell prisfall som vi ikke trodde for to år siden. Vi har ikke så mye sol, men vi har kjølig vær, og det øker i viktigste grad solcellene. Vi snakker om verdiskapning og hva kundene får. Dere har gått ut og sagt at HBO blir integrert.

Alle dere har jo blitt trua av Netflix, HBO og sånn, og nå omfavner det dem. Og Gett var vel først ute, og så kom vel Ikke Telenor med Netflix, eller? Bortsett fra at vi var vel først ute med Netflix. Ja, men integrert i abonnementet. Da skal jeg korrigere den. Får vi se mer av det her?

Jeg tror absolutt det. Det er jo litt sånn som har vært et tema på konferansen her, det er det også med regningen fra et TV-abonnement inneholder ikke lenger bare linjære opplevelser, men mange ikke-linjære opplevelser. Og når man anerkjenner det fullt ut, som jeg opplever at alle, hva skal vi si, i hvert fall de som sitter i dette rommet gjør, så...

så må man se hvilke ikke-lineære aktører man kan jobbe med. Og så ser man nok også at modellene som de forskjellige aktørene velger er litt forskjellige. Den modellen som Kanal Digital har valgt med Netflix er jo at den er et frittstående abonnement ved siden av

TV-abonnementet ditt hos Kanal Digital, men den er egentlig inkludert i brukeropplevelsen på boksen, så den har den fordelen. Mens den modellen som vi har med HBO er jo at det er inkludert i abonnementet ditt. Hvis det er den type innhold du ønsker å bli kjent med eller bruke tid med, så kan du velge bort Nat Geo, Wild, BBC Earth og noen av disse, og så kan du velge den inn som en tjeneste. Og så er det abonnementet du

betaler for, mens en avgående betaler det samme for et abonnement som kanskje er satt sammen av andre type tjenester slik at man innenfor samme abonnementet setter sammen sin egen miks av både linjert og ikke linjert det er i hvert fall det vi tror på sånn fundamentalt sett da

Så det som var en trussel, det har nå blitt en samarbeidspartner? Ja, og jeg tror nok erkjennelsen fra HBO og en del av de andre også har vært nettopp det at man kommer inn og får veldig raskt

de første prosentene med kunder, men at den veksten fra de første entusiastene og videre til det brede laget av befolkningen, den har nok vist seg mer krevende for ikke bare HBO, men for veldig mange andre. Man ser også veksten til Netflix-

sakker ned og så videre. Så det er noen erkjennelse også at landskapet kanskje ikke var som man tenkte for tre år siden. For å avslutte, dere sitter relativt godt plassert i fremtiden også. Det er veldig mye av de nye tingene som skal inn gjennom den kameran som dere leverer hjem til folk.

Ja, det er helt klart at internett, det er kommet for å bli. Og kundene vil ha mer og mer av innhold, og konsumere det på mange måter, som gjør at...

Vi må jo fortsatt levere høyere og høyere båndbredde på bredbåndet vårt, og så ønsker vi å levere masse spennende tjenester på toppen. Så når man både sitter på infrastruktur og i tillegg har masse spennende tjenester på toppen, så sitter vi jo i hvert fall trygt så lenge vi klarer å lage det attraktivt nok for kundene, og det tror vi jo på. Og et avslutningsvis kommentar fra deg, Thomas. Hvor mye trenger kundene? En vanlig kunde?

ikke sofistikert kunde? Nei, altså jeg vil jo si at det vet vi ikke, men hvis vi ser tilbake så er ingen av analytikerne riktig. De trenger mer. Og når vi lanserer 4K innhold og 4K opplevelse så er det klart at det trenger du enda mer. Og så er det spørsmål hvor mange skjermer du skal se det innholdet på parallelt og på streaming eller strømmetjeneste. Så på en måte

Jeg tror det er en eksponensiell kurve vi er inne i, og linjært tankesettet må vi legge fra oss fra fortiden. Og jeg tenker at vi som sitter her i dette

komme egentlig i en god posisjon, men vi må følge med i timen. Det er mange substitutter der ute. Jeg tror vi kan ta en ekstremt god posisjon som aggregator og sette kunden i sentrum. Den teknologien vi har og den vi kan tilegne oss er bedre enn noen andre.

Nämnd i episoden

Teknisk Sett

Podcasten der episoden er hentet fra

TV 2

TV-kanalen som podcasten er laget av

Jan Moberg

Sjef i TV 2

Odd-Rikard Valmått

Deltaker i podcasten

Birgit Bjørnsen

Leder for Brevvålm og TV i Telenor

Telenor

Telekommunikasjonsselskap

Torbjørn Aamodt

Produktdirektør i Gett

Gett

Kabel-TV-selskap

Thomas Kjellbred

Sjef i Altibox

Altibox

Kabel-TV-selskap

Holmenkollen

Et område i Oslo

Bøgda

En liten bygd

Triple Play

En pakke med internett, TV og telefoni

PowerPoint

Et presentasjonsprogram

OTT-leverandører

Leverandører av strømmetjenester

fiber

En type internettforbindelse

koaksial kabel

En type kabel som brukes for å overføre TV-signaler

ARPU

Gjennomsnittlig inntekt per bruker

Alarm

En tjeneste som varsler om innbrudd eller brann

HBO

En strømmetjeneste

Netflix

En strømmetjeneste

Kanal Digital

Et kabel-TV-selskap

Nat Geo

En TV-kanal

Wild

En TV-kanal

BBC Earth

En TV-kanal

Google

Et søkemotorselskap

Internet of Things

En trend der enheter kobles sammen via internett

En oppløsning for TV-skjermer

Solceller

Enheter som omgjør sollys til elektrisitet

kull

En fossilbrennstoff

olje

En fossilbrennstoff

Deltagare

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Valmått

Guest

Birgit Bjørnsen

Guest

Torbjørn Aamodt

Guest

Thomas Kjellbred

Lignende

4/14/2016

Teknisk sett

Episode 13 - Husker du denne lyden?

Vi starter med dialup og ender opp med 10 gigabit i ukens podcast, som handler om "the last mile" - hvordan internettet skal komme seg fra den offentlige infrastrukturen og inn til boligen din. Det ligger fortsatt store mengder kobber i bakken etter at hele Norge i sin tid fikk fasttelefoni. Blir det en del av jordsmonnet nå, eller kan det brukes til noe fornuftig? Det er fortsatt mye liv igjen i telefonikabelen, konkluderer Odd Richard Valmot. Han drar oss som vanlig igjennom de ulike teknologiene, og forklarer hvordan ting fungerer.

Se mer

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

11/8/2019

Teknisk sett

Episode 230 - Fiberdronningen bak Lyses formidable suksess

Hvis noen skal få royal tittel for utrulling av bredbånd i Norge, må det være konserndirektør for tele i Lyse-konsernet, Toril Nag. Hun har blitt kalt både fiberdronning og fiberambassadør for sin rolle som drivkraft bak Lyses formidable suksess, som folk flest kjenner gjennom Altibox. Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander. Så gikk det også langt bedre enn selv Nag hadde håpet på. Nå er hele 530 000 husstander i Norge koblet til. I mellomtiden har også konkurrentene oppfattet at fiber er tingen. Vi snakket med Nag på Inside Telecom-konferansen.

Se mer

11/12/2019

Teknisk sett

Episode 232 - DNB og telekom

Anette Fischer leder området for telekom og media i DNB. De jobber for å forstå industrien og avdekke alle måter feltet påvirker annen industri og andre sektorer i samfunnet. Ny teleteknologi åpner nye muligheter i svært mange sektorer, men trekker også med seg risiko. Det må finansinstitusjoner som finansierer virksomheter bredt forstå. I mange land sliter telebedriftene enda med gjeld de pådro seg da de ble avkrevet enorme beløp for å få kjøpe spektrum tilbake til da man bygde ut 2G og 3G. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Anette Fischer om utfordringene sett fra DNBs side.

Se mer

7/22/2018

Shifter

(Reprise) Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare segEr verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt?Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort.Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv.Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok?Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det.I studio:Lucas Weldeghebriel, journalist i ShifterAndreas Thorsheim, daglig leder i OtovoSalvador Baille, daglig leder i Intelis.Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/9/2017

Shifter

Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare seg Er verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt? Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort. Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv. Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok? Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det. I studio: Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/26/2017

Teknisk sett

Episode 93 - Dørlåsen er inngangen til smarthuset

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Se mer

Laddar