Yaras fabrikksjef: – Andre deler av næringslivet er nok mindre bekymra
Podkasten Teknisk Sett besøker Herøya i Porsgrunn og samtaler med Einar Håndlykken og Yaras fabrikkjef Ole Jakob Siljan om strømpriser, manglende kraft, vindkraft, CCS og skrinlagte grønne prosjekter, og bekymring for industriens fremtid.
04:27
Industriens avbrytelse av elektrifiseringsprosjekter grunnet høy strømpris understreker behovet for økt kraftproduksjon og statlig infrastruktur for karbonfangst.
09:39
Kraftproduksjon og vindkraft er essensielt for industriens fremtid, til tross for lokale motstand mot nye prosjekter.
13:25
Vindkraft er viktig for å redusere strømprisen og opprettholde industrien i Norge, men det krever omfattende prosjekter med lave naturkonsekvenser.
Transkript
Nevnt i episoden
Yara
Gjødselprodusent med ammoniakkfabrikk på Herøya; har skrinlagt grønt hydrogenprosjekt og moderniserer i Nederland/USA.
Ole Jakob Siljan
Fabrikksjef for Yara Porsgrunn, gjest i podkasten.
Einar Håndlykken
Daglig leder i Powered by Telemark, tidligere i Zero, gjest.
Ellen Wiseth
Programleder for Teknisk Sett.
Kristina Fritzvold-Nilsen
Ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad Media, medvirkende.
Herøya
Industriområde i Porsgrunn, episoden er innspilt der.
Porsgrunn
Kommune med Norges høyeste klimautslipp.
Grenland
Industriregion, omtalt som Norges industrihjerte.
Powered by Telemark
Teknologi- og industricluster der Håndlykken er daglig leder.
Teknisk Ukeblad Media
Utgiver av podkasten.
Statnett
Bedrifter leverer tilbake reservert strøm til Statnett.
Northern Lights
Statens CO2-deponiprosjekt, omtalt som utilgjengelig for fastlandsindustri.
Heidelberg Materials
Sementfabrikk i Brevik som fanger CO2.
Eramet
Smelteverk på Herøya som vurderer biokull.
Herøya Arbeiderforening
Frykter nedlegging av ammoniakkproduksjonen.
Google
Har datasenter i regionen, kan betale høy strømpris.
ABB
Industriselskap med virksomhet i Grenland.
Nippon Gas
Kjøper fanget CO2 fra Yara.
NRK
Håndlykken ble intervjuet der om frafalte strømavtaler.
ESA
Nevnt som tenkelig protesterende mot Norgespris for industri.
Delta
Fagforening, sponsor/annonsør i introen.
Deltakere
host
Ellen Wiseth
host
Kristina Fritzvold-Nilsen
guest
Einar Håndlykken
guest
Ole Jakob Siljan
Sponsorer
Delta
Poeng
Porsgrunn kommune har det høyeste klimautslippet i Norge – dobbelt så mye som hele Oslo til sammen.
Understreker paradokset i at hjertet av norsk industri også er det største utslippsområdet.
Jeg må innrømme at vi er nok snarere lenger unna målet om å bli verdens første klimapositive industriregion.
Et sjeldent ærlig innrømmelse fra en bransjeleder om at den grønne omstillingen har stagnert.
Strømprisen må ned, og skal vi få strømprisen ned, så må kraftproduksjonen opp.
Kjernebudskapet fra Powered by Telemark – kraftproduksjon som løsning på industrikrisen.
Det at du kan se vindmøller, det er ikke noe gyldig argument, spør meg da.
Kontroversielt fra en tidligere miljøvernsjef, men konsekvent med hans pragmaticke posisjon.
Skal vi ha industri i Norge, så må strømprisen ned. Hvis ikke, så er det den sakte død for kraftkrevende industri i Norge.
Skildrer konsekvensen av å ikke gjøre noe – ikke brå nedleggelse, men gradvis avvikling.
Det er det potensielt langsomme døden fordi du ikke investerer.
Yara-sjefens konklusjon: fabrikker legges ikke ned over natten, de dør av manglende investeringer.
Påstander
Kristina Fritzvoll-Nilsen er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad Media.
Einar Håndlykken var daglig leder i Naturvernforbundet (Åd) i 12 år og er nå daglig leder i Powered by Telemark.
Transcriptet er uklart på navnet – trolig Naturvernforbundet.
Porsgrunn kommune er kommunen i Norge med høyest klimautslipp.
Porsgrunn sitt utslipp er omtrent dobbelt så mye som hele Oslo til sammen.
Flere industribedrifter i Grenland har levert tilbake strøm til Statnett som de tidligere hadde reservert til grønne industriprosjekter.
Yara selger flere hundre tusen tonn fanget CO2 til næringsmiddelindustrien.
Heidelberg Sement i Brevik fanger allerede CO2.
Yara betaler CO2-kvota for den CO2 de selger til brus, øl og drivhus.
Yara har sagt fra seg reservert strøm til elektrifiseringsprosjektet i Porsgrunn.
Yara har en hydrogenpilot i Porsgrunn som produserer ca. 10 tonn grønt hydrogen hver dag.
Full elektrifisering av Yara Porsgrunn ville trengt omtrent 3 prosent av Norges totale kraftforbruk.
Strømprisen i Sør-Norge har hatt en gjennomsnittspris på ca. 80-90 øre per kilowattime de siste årene, mens prosjektet var planlagt med ca. 20 øre.
Ammoniakkfabrikken i Porsgrunn slipper ca. 800 000 tonn CO2 i året, hvorav ca. 600 000 tonn allerede er fanget.
Yara selger nå ca. 200 000 tonn CO2 til Nippon Gas.
Når frikvotene i EU-ETS fases ut, ventes kostnaden for ammoniakkfabrikken i Porsgrunn å øke med ca. 1,6 milliarder kroner per år.
Yara har 26 fabrikker og opererer i over 60 land.
Norge har ikke lenger den billigste strømprisen i Europa for industri.
Staten har CCS-langskipprosjektet Northern Lights, men det er ikke tilrettelagt for fastlandsindustrien.
Mesteparten av kraftoverføringen i Norge går øst-vest og ikke nord-sør.
Herøya Arbeiderforening har fryktet at ammoniakkproduksjonen på Herøya kan bli lagt ned.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg.
Velkommen til Teknisk Sett. Navnet mitt er Ellen Wiseth, og i dag er vi ute på tur fordi ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad Media, Kristina Fritzvall-Nilsen. God dag, Kristina. Hei, hei. Du har tatt med meg til Porsgrunn, din gamle hjemby.
Yes, her har jo jeg bodd og startet som journalist i 10 år. Så det er lenge siden jeg har vært her ute på Herøya, men her er vi jo nå. Det var faktisk 25 år siden jeg kjørte ut her, så dette er gøy. Ja, og hvorfor er vi akkurat på Herøya? Dette er jo hjertet i Grenland, sånn industrimessig, og det er kjempespennende for oss i teknisk ukeblad nå å ta pulsen på hva som skjer her, og hva er de største politiske sakene, så det skal vi fordype oss i nå.
Og derfor så har vi med oss Einar Håndlykken. God dag. Hei, hei. Og dem som har hørt navnet ditt før, tenker kanskje på fotball eller miljøvern. Du har vært styreleder, var det, i Åd? Daglig leder i Åd i 12 år. Men nå er du daglig leder i noe som heter Powered by Telemark. Og hva er det for noe?
Det er teknologi og industri klinga her i regionen, hovedsett i Grønland. Så her hos oss er alle de store industribedriftene med. Vi har Google og datacenterdelen ABB, og masse mindre leverandørbedrifter og teknologibedrifter i Grønland.
IKT er mye annet. Men mest kjent for den tradisjonelle, tunge industrien i Grønland. Og du sa også at vi nå er på det stedet i Norge med størst utslipp.
Ja, altså det her er jo hjertelig industri i Norge. Det er den største konsentrasjonen av industriproduksjon i Norge. Enorm eksport, masse industriarbeidsplasser, men også det området i Norge med de høyeste klimaårslippene. Det er jo en sammenheng der.
Så Porsgrunn kommune er faktisk den kommunen med det høyeste klimautslipp i Norge. Det er vel dobbelt så mye som hele Oslo til sammen. Og så har vi satt som ambisjon at vi skal bli verdens første klimapositive industriregion, i betydningen at vi skal gå i minusutslipp. Så det er visjonen for industrien i Grenaa.
Nå har jo du vært daglig leder i denne klingen i cirka et år. Er den visjonen nå nærmere eller lenger fra siden du tok den jobben? Nei, jeg tror ikke jeg må innrømme at vi er nok snarere lenger unna. Det er jo veldig tøffe tider i industrien nå, med høye strømpriser, høye olje- og gasspriser, vanskelige marked, det er tål, kjøkken,
geopolitisk usikkerhet, så det er klart det er en vanskelig situasjon, og det å gjøre store investeringer er jo generelt tøft når markedet er tøft, og det å gjøre langsiktige grønne investeringer er en av været, og vi føler vel heller ikke at myndighetene gir veldig mye hjelp til den grønne omstillingen, så nei, jeg tror nok jeg må si at
vi beveger oss lenger og lenger fra det målet. For noen år siden hadde alle bedriftene store planer og store ambisjoner, og så ser vi at de
Sakte, men sikkert legger de litt bort da. Og det var jo ikke bare litt bort. Jeg så en, du var intervjuet hos NRK og fortalte at nå er flere av bedriftene her faktisk levert tilbake strømmen til Statnet som de hadde reservert til nettopp nye grønne industriprosjekt. Ja, det var jo en periode hvor det var en kjempelang kø av industriprosjekter som egentlig det de var mest oppgitt over var at de ikke fikk nok strøm.
Men nå sier jo de store bedriftene her i Grønland fra seg strømmen, fordi de ser at de ikke klarer å regne hjem de elektrifiseringsprosjektene de har. Strømprisen er rett og slett for høy. Så det er noe vi er veldig opptatt av. Strømprisen må ned, og skal vi få strømprisen ned, så må kraftproduksjonen opp.
Så det er jo et sånt stort problem i samfunnet nå, at strømforbruket går opp, strømprisen går opp, for det vi ikke bygger ut ny kraft, rett og slett. Det har stått helt stille i mange år. Så det er en oppgave vi har påtatt vårs, å prøve å gjøre noe med det, da. Mm.
Vi skal komme tilbake til det, men først kan vi gå gjennom, hvis man er en industribedrift, så finnes det grovt sett tre måter å kutte utslipp på. Du har jo da elektrifisering, som var det som skulle skje blant annet hos Seara her på Herøya. De ville lage grunthydrogen ved bruk av strøm og vann. Og da, når ikke det...
er aktuelt lenger, så går man over til for eksempel CO2-faust. Tredje alternativet må jo da være å gå over på bio, for dem som kan det, biogass og... Hvordan prosjekter
Hvilken type av skipskutt er aktuelt her på Herøya? Vi har egentlig alle de tre typene. Eramet, for eksempel, som driver smelteverk, har sett på biokøl. Vi driver og ser litt på mulighetene rundt biogass. Men de to mest aktuelle har vært CCS, karbonfangst, eller elektrifisering.
Når det gjelder CCS, så er jo rammevilkårene fra myndighetene veldig dårlige. Det er egentlig ikke noen rammevilkår. Da skal du elektrifisere, så må du ha en konkurransdyktig strømpris. Når strømprisen stiger og stiger og stiger, så blir rett og slett ikke det lønnsomt. Det er ikke mulig å regne hjem. Derfor ligger jo alle disse prosjektene litt tynt av nå. Hvordan blir det med CCS, altså karbonfangst? Hva er bøygen der?
Nei, det som er litt spesielt her på Herre er at Yara har jo, altså Amniakfabrikken er jo på en vis et svært CO2-fangstanlegg, så når folk tar seg en øl eller en brus, så er jo det CO2 som er fanget her.
Så de selger jo flere hundre tusen tonn CO2 allerede til næringsmiddelindustri. Men problemet er jo at noen må jo... Det er jo fortsatt en stor investering i anlegg rundt, men noen må jo komme og hente denne CO2-en og transportere den til deponi. Og da har det vært sånn frem til nå at det har vært veldig vanskelig å få til for disse bedriftene. Det er dyrt, og egentlig så har de til og med fått...
Det er ingen som er villig til å hente. Da får du ikke til fakst. Så du mener at markedet løser ikke dette? Det kommer ikke til å komme noen som kan tilby det på en effektiv måte sånn at det vil være aktuelt? Nei, i hvert fall ikke til en pris som er mulig å forsvare, eller som gir lønnsomhet. Så vi mener at staten må ta en veldig aktiv rolle i det. Staten har jo dette Northern Lights langskipprosjektet,
Men det er jo ikke tilrettelagt for fastlandsindustrien. Så hvis du har lyst til å fange CO2en der i Østfold, eller i Trøndelag, eller i Nordland, eller i Grenland, så mannlig transportløsning. Men det fanges jo allerede CO2 i nærheten, i Brevik, hos Heidelberg Sement. Kan man ikke få til noe samlasting der? Jo, helt enig.
Men da er det noen som er inne og koordinerer og lager en løsning på det. Og ansvaret for det er det er veldig vanskelig hvis det er bil bare lempe opp på industrien og liksom fikse det. Så jeg er helt enig, det er jo veldig ulogisk at når det går skip med CO2 ut fra Brevik som er noen kilometer borti høyre, så skal det ikke være mulig å få ut det her, men...
Vi venter på at staten tar en aktiv rolle i å få opp en infrastruktur for det, for det er egentlig det det er. Det er en infrastruktur som ikke en kan forvente at industrien skal bygge opp alene. Men hva kreves? Altså helt konkret infrastruktur. Hva kreves da? Nei, det er jo en sånn infrastruktur består jo av et start om et sted du kan deponere, og så må det gå noen skip dit, og så må du ha...
litt lagertanker for denne CO2-en som disse skipene skal komme og hente. Men sånn det er nå, så kommer ikke disse skipene. Så den opplevelsen vi har av det i Grenland, den tror jeg industrien rundt i hele Norge opplever det samme rundt da.
Den CO2 som Jara faktisk fæler til å bruke i brus og øl og drivhus og hva enn det er den særligste, den må de faktisk også betale CO2-kvota for? Stemmer. CO2-lagret i kroppen vår er jo veldig kortvarig, så det er bare et sted den CO2-en er innom, så de betaler for det også. Så var det jo innom det med strømprisen og
og at dere jobber for å få til mer kraftproduksjon, og da svakker vi primært vindkraft. Hvorfor det? Hvis vi er åpne for all ny utslippsfri kraft, men det som kan gi noe volym også, så volym trenger vi for at det skal måne på strømprisen,
Det er vindkraft. Litt sol er mulig, og veldig viktig, og helt topp med enøykeprosjekter. Det som månner er vindkraft på land, så det er jo det vi er opptatt av da, mens i Norge og i Grenland så har jo det vært i realiteten et veto mot det i mange år nå. Det blir ikke bygd ut noe mer vindkraft på land, og vindkraft er den
energikilden som kan bygge oss ut raskt, og som er lønnsom. Altså den bygger oss ut uten subsidier, så hvis kommunene sier ja til vindkraft i sine kommuner, så kommer det til å bli bygd ut masse. Det er den mest tilgjengelige og raskeste måten å bygge ut ny kraft på, og det er jo vi veldig opptatt av, for dette haster. Og da er det jo litt paradoksalt selvfølgelig at i Grenland, som er liksom industrihovedstad i Norge, så har kommunene i realiteten hatt ulike former for vindkraft,
veto mot ny vindkraftutbygging, men vi jobber ganske mye med det nå for å prøve å snu det da, og tror egentlig at det er mulig å få til. Hva gjør dere konkrete når du sier at dere jobber med det? Nei, det handler jo i første omgang så handler det om å skape den forståelsen av at industri og kraft henger sammen. Hvorfor har vi kraftkrevet industri i Grenland?
Fordi vi hadde rikelig tilgang på kraft. Og det er akkurat det samme med Sundhalsøra eller Moirana. Industrien ble lokalisert fordi det var masse billig kraft. Og kraft da ikke er billig lenger, så er det en stor fare for industrien. Så det å skape den forståelsen om at vi trenger kraft for å ha industri, det er liksom punkt 1 for gjennomslag for det opinionen.
Og får vi opinionen med oss på det, så får vi med politikere. Og det er ikke tvil om at når disse vetene har kommet rundt i norske kommuner om at vi ikke vil ha vindkraft på land, så er jo det basert på opinion. Jeg tror egentlig de fleste politikere skjønner at dette er nødvendig, men jeg har vært redd for opinionen.
Så forklare vi å snu opp noen, så er det nøkkelen. Og det vi har gjort i Poulberg og Telemark er jo å inngå et samarbeid med fagbevegelsene. Det å få ledelsedindustrien, de som jobber i industrien, tydeligere på banen og fortelle at vi trenger ny kraft, vi må få strømprisen ned, det er nøkkelen. Og får vi industrien og de ansatte der tydeligere på banen, så tror vi også at vi får noen politikerne. Så da kan vi få snudd disse vedtakene i vår region. Og...
Vi er opptatt av den NO2-strømprisregionen vår og hele landet.
Det store motargumentet, sånn overordnet sett, mot vindkraft er jo ofte at man da må ta frie arealer, natur. Så det er jo det som står imot hverandre, sånn at arbeidsplasser kontra det å ta natur, skog, sånne type arealer. Du er jo miljømann, ser du ikke det motargumentet du også? Absolutt. Så det er klart at det er masse vindkraftprosjekter som ikke bør bli bygd ut, hvis det er verdifulle naturarealer,
sårbare arter, den type hensyn. Men jeg føler vel kanskje at det argumentet som står, som liksom har vært ledende, at folk ikke vil se vindmøller,
Og for meg er ikke det noe argument da. Man kan jo se på her og her, er det så veldig fint da? Jeg synes det er fint, men noen kan kanskje synes det er stygt. Jeg synes vindmøller er fint. Så det at du kan se vindmøller, det er ikke noe gyldig argument, spør meg da. Så da må vi finne fram de prosjektene som er mulig å gjøre med minst konsekvenser for naturen.
Og heldigvis så tror jeg at det finnes veldig mange sånne. Og så kommer det også til å komme prosjekter som har store konsekvenser, og da må vi si nei til de. Men vil det hjelpe på strømprisen om det blir en vindpark i Porsgrunn for eksempel? Ikke om det blir bygd én vindpark i Porsgrunn, så det må jo bli bygd mye, men vi ser jo det at det bare her i Grenland, som geografisk sett ikke er så veldig stort, er det masse prosjekter.
Så det kan bli prosjekter som månner bare her, og hvis du tar hele NO2 som går fra Bergen til Drammen nesten, så er det klart det er enorme arealer hvor det er mulig å finne gode vindkraftprosjekter som kan bygge oss ut med små konsekvenser. Men bare her i Grenland så er det prosjekter som faktisk vil månne, og som vi forhåpentligvis kan regne ut hvor mye vi vil månne på strømprisen. Hva er riktig strømpris da? Vi har jo fortsatt den billigste strømmen i Europa.
Nei, vi har ikke det. Vi ser jo disse bedriftene våre, de benchmarker mot, de er så er konserner, så de vet jo hva de betaler for strømmen i andre land. Så vi ser at det er mange land i Europa som har lavere strømpris, i hvert fall for industri, enn i Norge.
Så det er jo en del av problemet. Men det vi har sagt med sånn arbeidsmål, det er ikke at jeg spiker deg, Sten, men vi har sagt at vi har Norges pris for industrien. For dere? I den gata. Og det er jo, da vet vi at mange av disse prosjektene som nå er lagt i skuffen vil bli tatt opp igjen. Og da når vi sier Norges pris for industrien, så mener vi ikke at staten skal inn og subsidiere strømprisen. Da mener vi at
da mener vi at vi skal øke strømproduksjonen så mye at spotprisen hamner rundt dagens Norgespris. Så det betyr jo på en måte at man kan legge ned Norgespris, for spotprisen er i den gata der. Og da er vi tilbake på vindkraft. Og da er vi tilbake på vindkraft og solkraft og all og energetiltak, og det er altså alt mulig som skal bidra her. Men det er klart at vindkraft er den energikilden som kan månne. Da har vi en, og så kan vi bygge ut store mengder vindkraft på land.
Skal vi ha industri i Norge, så må strømperisen ned. Hvis ikke, så er det den sakte død for kraftkrevet industri i Norge. Apropos det, så har jo Herøya Arbeiderforening vært ute i media og sagt at de frykter at for eksempel ammoniakproduksjonen her på Herøya legges ned. Fordi de ser jo at Jara moderniserer sine anlegg i Nederland og i USA, men ikke her. Deler du din bekymring av det?
Ja, det er det. Som jeg sier, i lengden, hvis kraft er en konkurranseulempe, så mister du industrien i Norge. Så enkelt er det. Vi har ikke råvarene, vi importerer i hvert fall i stor grad fossil energi. Skal vi kunne videreutvikle og beholde dagens industri, så må vi ha rikelig tilgang på billig nok kraft i gata Norgespris.
Så jeg er langsiktig, kanskje ikke kortsiktig, men langsiktig sett bekymret for fremtiden til industrien i Grenland og i Norge. Dette er ikke bare et problem hos oss. Akkurat i samme problemstillinger sitter industribedriftene rundt om i hele Norge.
Og et av de største grønne prosjektene som nå har blitt skrinlagt, det er det Jara Porsgrunn her på Herøya som hadde i sine planer. Og nå har vi med oss Ole Jakob Siljan som er fabriksjef på Jara her i Porsgrunn, og er en av verdens største gjødselproduksjonsanlegg. God dag, Ole Jakob. God dag. Dette hydrogenprosjektet som ble skrinlagt, hva betyr
Hva er hovedgrunnen til at dere nå har lagt det vekk og faktisk sagt fra dere den strømmen som skulle gå til det prosjektet? Det er to ting her. Det ene er at vi har jo et hydrogenprosjekt, et grønt hydrogenprosjekt, det vi kaller dysterpilot, som står der nede og produserer ca. 10 tonn grønnhygiene hver dag. Ja, det skulle være starten. Det var starten på det store prosjektet, det var en total elektrisering av hele Porsgrunnen.
Det prosjektet er sånn at vi har sagt at vi klarer ikke å løfte det nå, og det er egentlig tre grunner til det. Det ene er at vi har ikke kraft til landveget. Dette anbefaler tre prosent av Norges totale kraftbo. Det finnes jo ikke her nede. Det andre er at det ikke er nettkapasitet til å få den inn. Hvis vi hadde hatt kraft da, så hadde vi ikke nettkapasitet til å få den inn.
Og det siste er støtteordninger, subsidier og refobiske, for det er veldig dyrt. Når vi planlegger prosjektet, koster strømmen her nede i Sør-Norge i størrelse av 20 øre.
per kilowattime. Den har hatt en gjennomsnittspris på ca. 80-90 øre de siste årene, og det gjør at det er rett og slett sånn, vi klarer ikke å regne det igjen. Det er for dyrt. Ser dere noen løsninger på det? For hvis du sier det siste året, da har det jo vært et enormt kraftoverskudd i Norge. Kraftoverskudd i Norge, ja, det er helt riktig, men Norge har et stort problem, det er at mestparten av kraftoverføring i Norge går øst-vest og ikke nord-sjør. Du trenger kraften her nede, men kraften er stort overskudd, det er stort sett nordover.
Så vi får ikke kraft ned dit. Så her nede er det ikke nok kraft. Og den kraften som er her, på grunn av at det er for lite kraft, så blir strømmen så dyr at vi klarer ikke å regne hjem noen av prosjektene som går på elektrifisering. Og en slags Norgespris for industrien, det er vel rett og slett ikke lov? Jeg tror ESA og E-organet vil protestere på det. Så får vi kunne jo norske myndigheter prøve da, se om det gikk. Jeg tror det hadde vært en fordel.
Men grunntydrogen som var deres plan, det var vel aldri lønnsomt, heller ikke da strømmen kostet litt mindre? Nei, det er spesielt å se på lønnsomt, men sånn som vi regner, for det første så ønsker vi å avkarbonisere, for vi vet at karbonkostnader stiger. Her i dag er det ganske lave, mens EUs mål er at det skal koste 200 dollar tonne.
da er plutselig dette snudd på hodet. Da er det nødvendig å produsere hydrogen grønt hvis du får en strømpris ned på 20-årige, som vi hadde, 20-30-årige. Og hvis du regner hele verdikjeden, så er det klart det koster mer å produsere amniakken,
Så om da noe av monjakken går inn som en bestanddel i Gjødse, som blir brukt på jordene, så det vi regner ut er at når hele verdikjeden er der, så er kostnaden for brød på butikken, i størrelse av 50 euro til 1 kroner, det er prisen som kommer ekstra. Så det er ikke mye per forbruker, men utfordringen ligger jo at noen må betale det inntil det kommer til forbrukeren. Du skal først investere i fabrikken, og så skal du produsere, og så skal du få tilbake pengene til 5-6 år.
Men nå som dette prosjektet er lagt bort, hvordan skal Jara da kutte ut slipp? Det er viktig for meg å si at vi er veldig glad i å ikke bruke ordet lagt på is, eller stoppet, eller lagt bort. Vi sier at vi klarer ikke å løfte prosjektet som det er nå, men vår ambisjon om å avkarbonisere, den står vel her.
Da må vi se på andre løsninger. Det er for eksempel å se på delelektrifisering. Det er å se på CCS på deleranlegget. Det er å se på andre råstoffer. Rett og slett se hvordan vi kan klare å få bort karbonen og slippe den ved å finne andre tekniske løsninger. Så er det sånn at, bare for å si det, ammoniakfabrikken i Porsen slipper ca. 800 000 tonn CO2 i året.
600 000 av de tonnene, dette er litt rundt, men ca. 600 000 tonn, det har vi allerede fanget. Det har dere i tankene, som vi ser her. Ja, de er fanget og de blir tatt inn, men vi selger nå da 200 000 tonn til Nippon Gas, som bruker etterpå, ja, det går til matvarieindustri, til sykehus, til bryggerier, til at det
Det er hvor du bruker industriell CO2, mens resten, fordi det ikke finnes noen marked for det, slipper du ut. Men den kunne vært fanget på en måte. Og kan fanges i fremtiden? Ja, den er fanget, så spørsmålet er bare å finne en lønnsom måte å beholde den på sånn at du kan lagre den, i stedet for å slippe den ut. Mhm.
Så har vi hørt at Herøya Arbeiderforening frykter at ammoniakproduksjon her på Herøya skal bli lagt ned, rett og slett, fordi at dere moderniserer jo da i andre land, men foreløpig ikke her. Deler du den bekymringen?
Ja, det er en del av bekymringen. Det er ikke noe sånn akutt fare til at vi legger den inn i morgen eller neste år. Det gjør jeg ikke. Men det er en fare fordi når dette EU-ETS-regimen, altså kvotesystemet for CO2, der frikvotene skal fases ut.
Når de er ute, så er kostnaden forventet ca. 200 dollar tonne, det vil si at kostnaden for ammoniakfabrikken i Porsgrunn kommer til å øke med 1,6 milliarder kroner per år. Det er en enorm mengde penger, og det gjør jo at inntjening i Porsgrunn går kraftig ned, og da er spørsmålet om det er lønnsomt å holde på den produksjonen hvis du kan importere det fra et annet sted, eller kjøpe ammoniakene et annet sted.
Det er derfor jeg er så avtatt av at vi må, om du velger å gå for grønt hydrogen og elektrifisering, eller om du velger å gå for CCS, så er mye av dette dyrt, og du trenger strøm. Du trenger strøm til begge deler, og derfor må vi få strømprisen ned, og da må du få økt kraftproduksjon i de områdene, eller i hvert fall tilflytting av kraft fra akkurat kraftproduksjon inn i dette området.
Det er den store utfordringen nå. Det er ikke så mye kraftmengden som kraftprisen som er det som virkelig dreper prosjekten vår i dag. Føler du at politikere og resten av næringslivet også innser det i alvaret? Jeg tror hovedtingene av næringslivet, altså tradisjonelt tung smeltbevegelser, petrokemisk industri, kjemisk industri, skjønner dette veldig godt.
Andre deler av næringslivet er nok mindre bekymret for det, sånn som for eksempel datacenter, som også er næringsvirksomhet. De er i stand til å betale den strømprisen her. Jeg sliter med den strømprisen som vi har nå, fordi jeg kan ikke lempe alt sammen opp på kundene som datacenterne kan. Det som bekymrer meg mest er vel når rammevilkårene blir så dårlige som de blir nå. Ja, det er et internasjonsselskap. Vi har bedriftet 26 fabrikker, og vi opererer i over 60 land i verden.
Det betyr at vi kan velge å flytte produksjon, vi kan flytte virksomheten vår til der hvor det er mest lønnsomt. Og det gjør at hvis det ikke er lønnsomt å investere i Norge, så er det ikke sånn at porsker blir nedlagt de neste ukene, men du vil kanskje stoppe å investere i porsken, fordi det er mer lønnsomt å gjøre det andre stedet. Og det er det som er min store bekymring, det er det potensielt langsomme døden fordi du ikke investerer.
On that happy note, Kristina, så tror jeg vi skal runde av her. Hva sitter du igjen med? Jeg synes dette er veldig interessant, og du tegner opp noen litt sånn store politiske problemstillinger. Jeg har lyst til å runde av nå og si at man må jo bare velge å være optimistisk. Dette er jo et område hvor hvis ikke det hadde vært omstilling her kontinuerlig, så hadde det ikke vært fabrikk her nå, hundre år etter at det kom. Så vi får bare velge å tenke at dette her går an å løse. Ja.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.