Vianode står bak Norges mest bærekraftige batterigrafitt
Vianode, nominert til Norwegian Tech Award 2025, produserer bærekraftig syntetisk batterigrafitt i lukkede induksjonsovner med 90 % lavere karbonfotavtrykk. COO Hans-Erik Vattne forteller om oppskalering fra Elkem, fabrikker på Herøya og planer i Kanada, samt kontrakten med General Motors.
00:00
Vianode, nominert til Norwegian Tech Award 2025, utvikler bærekraftige grafittmaterialer for batterier, med fokus på lavere karbonutslipp.
08:19
Vianode utvikler bærekraftig grafittproduksjon i Norge med 40% lavere energiforbruk og 90% redusert karbonfotavtrykk.
12:21
Selskapet satser på bærekraftig syntetisk grafitt i Nord-Amerika, støttet av kanadiske insentiver og avtale med General Motors.
Transkript
Nämnd i episoden
Vianode
Norsk teknologiselskap som produserer bærekraftig syntetisk grafitt til batterier; hovedtema i episoden.
Norwegian Tech Award 2025
Pris Vianode er nominert til, avgjøres på Kongsberg Agenda 19. juni.
Kongsberg Agenda
Arrangement hvor prisen deles ut 19. juni.
Elkem
Etablerte Vianode i 2016; kilden til kompetansen på høytemperaturprosesser og karbon.
Herøya
Sted for Vianodes fabrikk i industriell skala med 2000 tonn kapasitet.
Kristiansand
Sted for den industrielle piloten, drevet siden 2021.
General Motors
Amerikansk bilprodusent med flerårig milliardkontrakt med Vianode.
Kanada
Planlagt sted for storskala fabrikk, med sterk statlig støtte.
Kina
Dominerer grafittproduksjon med utdatert, urenhetsmetode; kommenteres kritisk.
Innovasjon Norge
Gir støtte til Vianodes teknologiutvikling.
Inflation Reduction Act
USAs insentivordning som støtter grønn industri og Vianode.
TE
Podkastens utgiver, Teknisk Sett er en podkast fra TE.
Delta
Fagforening, sponsor/reklame i innledningen.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Hans-Erik Vattne
Sponsorer
Delta
Poäng
Vår visjon er rett og slett å lage anodegrafitt til det karbonneutrale samfunnet.
Vianodes COO oppsummerer selskapets misjon i én setning.
Hvis vi hadde lagd en ovn av jern og skulle varme dette opp, hadde det smeltet seg selv og fordampet før vi er på de temperaturerne vi trenger.
Vivid forklaring på hvorfor produksjon av grafitt krever over 3000 grader og spesiell ovnsteknologi.
Det er grafitt som er den største komponenten i et bilbatteri – ikke litium, kobolt eller nikkel.
Overraskende poeng som de fleste ikke vet.
Pris, pris, pris er ekstremt viktig – men vi får utrolig godt gehør for bærekraftsperspektivet vårt.
Om balansen mellom kostnad og bærekraft i batteriindustrien.
Europa importerer helt ukritisk kinesisk grafitt med ti ganger høyere karbonfotavtrykk – vi trenger andre rammevilkår.
Kritikk av europeisk og norsk politikk rettet mot politikerne.
Det er synd og skam å ikke gjenbruke grafitten i gamle batterier – mesteparten av arbeidet er allerede gjort.
Om verdien av resirkulering av anodemateriale.
Påståenden
Vianode er en av fem nominerte til Norwegian Tech Award 2025, som deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni.
Oppgis av programlederen som bakgrunnsinformasjon.
Transport står for 20 prosent av CO2-utslippene i verden.
Sagt av Hans-Erik Vattne; kan sjekkes mot utslippsstatistikk.
Grafitt utgjør over halvparten av vekten i et typisk bilbatteri.
Sagt i podkasten om anodematerialets andel.
Det trengs cirka én kilo grafitt per kilowattime batterikapasitet, og et typisk bilbatteri er mellom 50 og 100 kWh.
Oppgitt som tommelfingerregel.
Grafitt produseres ved varmebehandling på over 3000 grader.
Temperaturbehov for å få riktig krystallstruktur.
Jern har smeltepunkt ved 1538 grader og fordampningspunkt ved 2800 og noe grader.
Brukt som sammenligning i programmet.
Vianode utviklet egen ovnsteknologi med lukkede induksjonsovner som gir 40 % lavere energiforbruk og 90 % lavere karbonfotavtrykk sammenlignet med standardteknologi.
Selskapets egne tall.
Elkem etablerte Vianode i 2016.
Bakgrunn for selskapet.
Vianode har drevet en industriell pilot i Kristiansand siden 2021.
Om oppskaleringen.
Fabrikken på Herøya har en kapasitet på 2000 tonn grafitt i året.
Kapasitet til den industrielle fabrikken.
Vianode har inngått en langtidskontrakt med General Motors verdt flere milliarder dollar.
Detaljene i kontrakten kan ikke offentliggjøres, sier Vattne.
Vianode planlegger å bygge to storskala fabrikker innen 2030, en i Europa og en i Nord-Amerika.
Selskapets ambisjon.
USA har innført tollsatsser mot import av kinesisk grafitt og har insentiver gjennom Inflation Reduction Act.
Om nord-amerikanske rammevilkår.
Kinesisk grafitt har et karbonfotavtrykk ti ganger høyere enn det Vianode kan tilby.
Selskapets påstand om konkurrentenes utslipp.
Fabrikken på Herøya har nesten 100 ansatte, og Vianode har totalt snart 250 ansatte.
Om bemanningen.
Grafitt fra gamle batterier har tradisjonelt blitt brent eller deponert, mens kobolt og nikkel er gjenuttatt.
Om praksis i batteriresirkulering.
Vianode har allerede vist at resirkulert grafitt kan gjenbrukes med like gode egenskaper.
Fra selskapets egne prosjekter.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TE. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi bli kjent med en av Norges mest spennende teknologibedrifter, som er en av fem nominerte til Norwegian Tech Award 2025.
som deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni, der juryen vil møtes og bestemme og avgjøre hvem av de fem finalistene som vinner hovedprisen. Dagens selskap som vi skal presentere er nominert for, jeg må bruke ordet, banebrytende arbeid med bærekraftige batterimaterialer.
Vi snakker om Vianode, som virkelig er på vei opp og frem i verden. Og med oss i dag har vi COO, Chief Operating Officer, Hans-Erik Vattne. Hei! Hei! Gratulerer med nominasjonen. Ja, takk for det. Veldig hyggelig å møte kjennelse. Ja, og nå vil jo lytterne vite hvorfor Vianode er nominert. Jeg kjenner jo det selv, men...
Fortell litt om bakgrunnen for den store utfordringen som dere nå skal bidra til å løse. Ja, gjerne det. La meg starte med det store bildet. Vi har jo et enormt behov for å avkarbonisere.
Få ned karbonfotavtrykk. Og der er jo dette med elektrifisering en veldig viktig del av det. Det står for 20 prosent av karbonutslippene, CO2-utslippene i verden. Det er bare transportsida.
Vi er der for å bidra til at dette skal gjøres enda mer effektivt. Vi anode produserer grafitt, og det er det som er anodemateriale i elektriske biler. Vi skal bidra til å gjøre det på en veldig effektiv og bærekraftig måte.
Så vår visjon er rett og slett å lage anode-graffitt til det karbonneutrale samfunnet. Til veksten, batteriveksten som kommer. Så det du sier er egentlig at Norge er litt inne i batteriindustrien fortsatt, til tross for et par feilte forskjell. Ja, altså, vi lager jo ikke selve batteriselene. Vi lager materialer til batterier, rett og slett anode-materialer som da er graffitt.
Og ja, det lever i beste velgående. Vi har full aktivitet både på teknologiutvikling og produksjon i Norge. Og vi har store vekstambisjoner for å lage store fabrikker som skal lage grafitt. Ja, for først så har jeg jo fått lese en presentasjon som dere har lagt.
Jeg har laget, og jeg får veldig voksen opplæring på disse podcastene. Det er jo det som er mest greit for meg. Og da ser jeg jo det at grafit er jo den største ingrediensen i et... Ta bilbatterier, den type batterier. Det visste jeg ikke. Og det er jo ikke veldig mange som vet. Man tenker jo, man hører så mye om kobolt, nikkel, litium selvfølgelig. Det kalles jo litium, jonebatterier.
Men faktisk den komponenten som er størst da når det er hvis du måler vekt, det er grafiten. Og det er rett over halvparten? Ja, det er det. Og som en tommelfingerregel da, nå har vi jo teknisk interesserte lyttere du trenger cirka en kilo grafitt per kilo hattime batterikapasitet. Det er en veldig grei huskeregel.
Og et typisk bilbatteri, en elektrisk bil, er jo mellom 50 og 100 kWh, og da er det jo typisk 50-100 kg grafitt også i det. Så det er veldig lett å... Det er en personvekt ombord. Ja, det er det. Så det er betydelig. Men da skjønner jeg jo litt, du skal komme litt inn på hvorfor deres måte å gjøre det på, det er jo det som er veldig spennende her, men...
markedet skal jo gå virkelig til himmels, fordi batterier, jeg skrev nylig en kommentar på TVN også om at det blir ofte undervurdert betydningen av batterier i nettet også, altså elektriskesnettet, den kan jo balansere utrolig mye og gjøre solkraften nyttig i det hele tatt, så
Det er jo ikke bare bilindustrien, men det er den dere har hatt første fokus på. Ja, det er det. Det er der kravene er tøffest, det er det mest utfordrende, og da er vi litt tilbake til dette med norsk kostnadsnivå. Vi må være inne på den type produkter som krever veldig mye kompetanse, mye høyt teknologisk innhold. Det er der vi er standte å konkurrere. For det er jo litt av utfordringen vi står i. Dette har Kina og
og Asia produsert i ti år er veldig gode på det, har gjort det over lang tid. Men deres måte å produsere grafitt på, den er ikke veldig bærekraftig. Det gjøres i veldig gammeldags ovner, åpne ovner, så du får utslipp ute i lufta. Og der tror jeg vi skylder lytterne å si litt, hvordan er det grafitt produseres? Grafitt er jo en
en form for karbon. Karbon har jo så mange varianter, fra diamant til det du har på grillen om sommeren er jo karbon, og grafitt er da en av disse strukturerne karbon kan ha.
Den er kjentegnet av at du har en veldig lagdelt struktur, så atomene legger seg på lagvise linjer. Det er det som gjør dette så godt egnet til å lagre litiumatomer. Det er rom for det. Det er rom for det. Så når du lader bilen din, så går da elektronene inn i mellom lagene i grafitten. Men skal du få til den strukturen, så må du varmevandle på over 3000 grader. Ja.
Og da vil jeg bare minne litt, hva er smeltepunktet for jern? Jo, 1538 grader.
Hva er fordampningspunktet til jern? Det er 2800 og noe. Så hvis vi hadde lagd en ovn av jern og skulle varme dette opp, så hadde det smeltet seg selv og fordampet før vi er på de temperaturerne hvor vi har nødt til å være. Så det er litt den utfordringen. Og da tilbake til bærekraftsperspektivet, hvis du da har en åpen ovn,
Alle forurensningene i koksen, som jo er råmaterial for å lage grafitten, vil jo da få dampe ut i atmosfæren. Om det er svåvel, om det er tungmetaller, hva det er, det går rett ut i disse oppgående vi ser i Kina. Så noen ganger hører vi jo kritikken om at, fra enkelte sider som sier at, ja, det er veldig bra med elektriske biler, men det er jo mye utslipp for bunnene å lage de, og det er litt rett da. Ja, men det er rett. Og der er faktisk grafitt noe av verstingen.
hvis du ser på dette, fordi det står for ganske mye av CO2-utslippet fra et bilbatteri, hvis du ser det i Hellas perspektiv. Samtidig er det jo faktisk en billig komponent i et batteri sammenlignet med kobolt og nikkel og disse elementene, som er veldig mye dyrere. Ja, men det er kanskje fordi de lages på en billig måte, eller? Ja, det er jo veldig mye det.
Men det vi har gjort da i Anode... Jeg var interessert i å høre på hva du har løsningen her. Og derfor er du nominert. Og det er jo nettopp det vi har utviklet. Vi har da med basis i den kompetansen som vi i Anode har rundt både koks, som er råmateriale, og høytemperaturbehandling. Der har vi da vært i stand til å utvikle vår egen ovnsteknologi.
Vi lager av grafitten i lukkede induksjonsovner. Ovnen er lukka, så du tar vare på alle utslippene og håndterer disse avgasene. Det er en lukka ovn, så vi trenger ikke ha all denne patt.
som den tradisjonelle teknologien bruker, som du da må varme opp til disse høye temperaturene. Rett og slett for å isolere. Ja, og så de kaster jo da bort veldig mye energi på å varme opp det isolasjonsmateriale, mens vi har lukkede ovner med inert atmosfære, og slipper å varme opp det. Så vi har jo da både 40% lavere energiforbruk når vi lager denne grafitten, sammenlignet med standardteknologi, og
og 90% lavere karbonfotavtrykk på grafitt. Da begynner det å ligne noe. Ja, da begynner det å ligne noe. Og dette er da en kombinasjon av fornybar energi og denne teknologien som vi da har utviklet selv. Men da må du jo forklare meg altså hvorfor kommer dette akkurat fra Norge?
Her er det litt arv på gang, er det ikke det? Her må jeg gi en god honnør til Elkem. Det var jo Elkem som etablerte Vianode, det er vi tilbake i 2016, og det var nettopp med den kompetansen de har på høytemperaturprosesser og Cox Carbon kompetanse som jo Elkem har, så så de da at nå kommer det en vekst på batteriområdet, og Elkem
Elkem hadde nettopp denne kompetansen som skulle til for å gjøre dette på en mye mer bærekraftig måte. Så der var Elkem veldig forutsenende og gjorde satsing på det på en veldig fornuftig måte teknologisk sett. Begynte med noen enkle forsøk i labben, lånte og leide små induksjonsovner, testet ut dette og utviklet det. Så tok man steget og bygde en liten labpilot, så så dette fremdeles bra ut.
noen læringer, noen feil, sånn som det skal være, og så luker man ut det, det er billig fremdeles på labnivå, så ble det bygd en industriell pilot da i Kristiansand, som vi har driftet siden 2021, bygd opp masse erfaring. Og så tok vi da et veldig stort steg i fjor, da bygde vi en industriell skala fabrikk på Herøya.
Fremdeles en liten fabrikk i kommersiell skala, det er ikke egentlig en kommersiell fabrikk, den er først og fremst laget for å verifisere teknologien, lage kundeprøver, dette er tøffe kvalifikasjonsprosesser både mot automotive og mot batteriindustri, veldig strenge krav, naturlig nok. Så det ble gjort veldig stegvis.
Men vi har da nå en fabrikk operativ på Herre, den har en kapasitet på 2000 tonn i året, så det er ikke ingenting. Og disse produktene går inn i produksjonen videre? Ja da, det gjør de. Men først og fremst da, ja, vi måtte verifisere teknologien på full skala, industriell skala, og lage kundekvalifikasjonsprøver.
Så vi har kommet veldig langt på denne industrialiseringsprosessen. Og da er jo neste steg det store steg å bygge en virkelig storskalet fabrikk som skal produsere grafitt til hundre tusener av biler. Men nå vil du si at dere har proof of concept? Ja, det
Absolutt, i produksjonen. Det har vi, og vi har gjort det på den systematiske måten, steg for steg, og vi har da sendt prøver til potensielle kunder, fått dette godkjent. Det er et tungt kvalifikasjonsløp. Altså, en ting er etterspørselen av dette produktet for produksjonen, ikke minst bilindustri, men også anbatteriproduksjon, og så er dere kommet på en veldig fin måte å gjøre det på, men
Hvordan er den industrien nå videre når kundene deres da? Er det fortsatt fokus på utslipp, eller er det pris som gjelder? Det er ingen tvil om at pris, pris, pris er ekstremt viktig, men vi får utrolig godt gehør for dette kravsperspektivet vårt. Både hos kundene, men også, som jeg da innrømmer, vi på insentivsida støtter fra
der vi ønsker å bygge, er veldig bestemt av dette bærekraftsperspektivet. Så vi har jo store planer nå om å bygge en fabrikk, storskala fabrikk i Kanada,
Kanada har satset veldig tungt, som resten av Nord-Amerika, på å bygge opp en batteriverdikkjede som skal være uavhengig av Kina. Det er som storpolitisk bestemt der borte, og de pøser mye insentiver inn i det for å få dette til, fordi at Kina har et så stort forsprang, og man må være uavhengig av Kina.
Og det de har manglet i sin batteriverdikjede, det er denne syntetiske grafitten. Og da hadde mange aktører de kunne satse på, men i den konkurransen så var det via Nodes bærekraftsperspektiv som gjorde utslaget. Som vant frem, og da sier da kanadiske myndigheter at dette selskapet ønsker vi å satse på, for det har den mest framtidsrette teknologien. Det er bærekraftig, sånn som Kanada ønsker å være, og dermed gir
gir de oss veldig god startstøtte. Du bruker begrepet syntetisk. Bare forklar det. Ja, grafitt det finnes også naturlig. Det finnes gruver for grafitt til og med i Norge.
Så det kan dannes naturlig ute i naturen, men det har litt forskjellige egenskaper i forhold til den syntetiske. Syntetisk egner seg veldig godt i forhold til hurtiglading. Så det vi ser er at flere og flere batteriprodusenter, som jo er kundene våre, de dreier mot syntetisk grafit. Vi ser ikke på naturlig grafit som en konkurrent, det er mer et konkurrent.
komplement. Det er jo gjerne en blanding av naturlig og syntetisk i batteriene. Det gir de beste egenskapene. Dere forteller selv at dere er den løsningen som er den mest effektive veien til å redusere CO2-utslipp fra batterier og... Ja, det er jo dette elementet da at grafitt er en relativt sett billig del av batteriet, samtidig som det står for en høy andel av karbonfotavtrykket. Produksjonsutslipp, ja.
Så det er klart, det er den billigste måten for en batteriprodusent, det er å gå til oss og kjøpe vår bærekraftige grafitt for å få ned sine totale CO2-utslipp. Det er et godt argument som mange nikker til, dette er flott, men hva koster det? Og det er jo ingen tvil om at de avanserte ovnene våre som skal opp til over 3000 grader,
De er veldig dyre å installere og ikke så mye å drifte. Det er først og fremst investeringskosten. Det er avansert styring, for kommer du for høyt i temperatur, så ødelegger vi jo ovnen. Så vi har veldig god temperaturstyring og kontroll på de prosessene.
Ja, det er ingen tvil om at dette er imponerende, Hans-Erik. Men vi må innom, nå har du fortalt om piloten, den industrielle piloten og
Nord-Amerika, hva ligger i planene fremover nå? Vi har en veldig klar ambisjon. Vi ønsker å bygge to virkelig storskala fabrikker innen 2030, og da har planen vært en i Europa og en i Nord-Amerika.
Så startet vi faktisk ut her i Norge og i Europa. Det var jo naturlig, det er vår hjemmearena og her vi kan mest og vet hvordan vi skal operere. Men så kom jo da disse store endringene. USA og Nord-Amerika bestemte seg for at her skal de ta grep og lage sine egne verdikjeder.
Det er tolvsatser mot importer av kinesisk grafitt. Det er store insentiver. Denne Inflation Reduction Act som da Biden fikk til, som var veldig viktig for den grønne transformasjonen der borte.
berører dette området og hjelper oss. For det er ingen tvil om at å bygge den første fabrikken, store fabrikken av noe, er alltid veldig krevende med ny teknologi. Det er store investeringer, det er stor risiko, det er utfordrende å få investere med på det laget, så derfor er insentivene veldig viktige for den første fabrikken. Du gjør også feil første gang du bygger, det er veldig vanskelig å unngå. Forhåpentligvis lærer vi mye ved å bygge den første, sånn at den neste kan bygges billigere,
Og da håper jeg vi har mulighet til å bygge den i Europa. Men lite spark der til politikerne i Europa og Norge.
Europa importerer helt ukritisk denne kinesiske grafitten, som har da et karbonfotavtrykk som er ti ganger mer enn det vi kan tilby. Importerer det til veldig lave priser, det er per nå ikke mulig for oss å konkurrere med det, å etablere en fabrikk i Norge og Europa. Vi trenger andre rambetingelser for at det skal være mulig. Mens
mens det da er mulig for oss i Nord-Amerika og Kanada. Men altså i denne settingen da, hvor dere kjemper egentlig mot litt mer sånn primitiv og billig leverandørkjede, hvem har vært villige til å satse penger på dere? Ja,
Er de helt naive, eller er det? Nei, det synes jeg overhovedet ikke. Og der tror jeg tilbake til hvordan vi har oppskalert med å ta små steg fra lab og gjennom en pilot og nå en industriell pilot. Det får vi utrolig god gehør for, både hos musikere
mulige investorer, de som skal gi oss offentlige insentiver, og også kundesiden. Altså, vi er jo vanvittig stolte av at General Motors, altså en av de virkelig store og den av de amerikanske bilprodusentene som satser mest på elektriske biler, de begynte tidlig, de har veldig klare ambisjoner,
Vi har da inngått en avtale med Vianode. Vi får ikke lov til å snakke så mye om detaljene i den kontrakten, men det er en langtidskontrakt over mange år, og vi har lov til å si at det er en multibillion dollar kontrakt, altså vi snakker flere milliarder dollar i verdi på den kontrakten.
Det er jo en kjempefjer i hatten. De har jo selvfølgelig gått gjennom og revidert og ettergått oss i sømmene. Er vi i stand til dette? Er vi i stand til å oppskalere? Og de har også veldig påpekt, ja, den systematiske måten vi har gått frem på, vi har vist dette nå industrielt på Herøya, det har de veldig tro på.
tøffe prosesser og forhandlinger fremdeles, men det er en fantastisk avtale som vi er veldig stolte av. Den er fin å vise til investeringer. Ja, den har vi jo nødt til å ha. Vi snakker jo om en fabrikk her som koster tittals milliarder kroner å bygge. Og skal du få finansiering til det, så må du ha en kundeavtale i bunn.
det er noe banker og investorer krever. Så det har vært veldig viktig for oss. Jeg har skjønt også, det er ikke alltid de får fjær i hatten hos Innovasjon Norge, men det fortjener de hos dere. Ja da, vi har hatt et veldig godt samarbeid med Innovasjon Norge. De har vært
veldig støttende. Vi har fått den støtten vi trenger der. Det har vært veldig viktig for oss. For vi har jo inne investorer som selvfølgelig er opptatt av risiko, de er opptatt av å få avkastning på pengene sine. Så det har vært veldig viktig å få denne støtten underveis som driver frem teknologiutvikling og verifisering. Samtidig som jo det bidrar til
arbeidsplasset her i Norge. Fabrikken her har jo nesten 100 ansatte. Så det er jo ikke bare utvikling for fabrikken i Kanada. Det er jo også full aktivitet i Norge. Men dette er virkelig made in Norway, skjønner jeg. Ja, det er det. Det er jo igjen tilbake til grunnkompetansen i Elkem. Så har jo, altså nå er jo Elkem ut av Vianode, men all IP og alt dette ligger jo, det er jo vi.
og vi har snart 250 ansatte med masse kompetanse rundt dette. Når denne grafitten blir tatt ut da, etter noen år, når det skal resirkuleres, hvordan stiller det seg? Ja, vi har allerede begynt å se på det, fordi det er også en viktig del av bærekraftsperspektivet. Så langt har ikke grafitt blitt tatt vare på i gamle batterier,
man har vært opptatt av å få ut først og fremst kobolt og nikkel, det er jo der de store verdiene er, så har det også vært utfordrende å ta vare på litium, som jo også har høy verdi, mens da grafitt det har man enten bare brent eller lagt på deponering. Det er jo det største volymet da. Ja, det er det, det er akkurat det det er og det er jo en stor verdi der og den har jo allerede da vært oppe på disse høytemperaturene og fått den strukturen så du har jo på en måte gjort
det meste av arbeidet. Så det er jo synd og skam å ikke gjenbruke det. Men blir strukturen ødelagt etter det? Er det der batteriet tas med seg? Nei, strukturen holder seg. Den har jo vært oppe på disse enorme temperaturene, og da er den jo veldig stabil etterpå. Men det er forurensninger
og små mengder av jern kobalt, nikkel det er det som er den store utfordringen det er det ene, og så er det dette at vi har både naturlig og syntetisk grafitt med litt forskjellige egenskaper får du tilbake et batteri så blir det en blanding av de, så hvordan håndterer du det
Så allerede nå, selv om det ikke kommer så mye gamle batterier tilbake enda, så har vi begynt å jobbe med disse prosjektene for å se på hvordan vi kan gjenbruke resirkulære disse materialene. Og der har vi allerede vist at det er mulig å bruke det om igjen og få til like gode egenskaper.
Utrolig. Jeg må jo bare ønske lykke til. For det første gratulerer jeg igjen med nominasjonen, og så får vi se hva juryen kommer til. Dette er jo tydelig en sterk kandidat.
Hvordan er det å bli nominert til Norwegian Tech Award? Tenker du at det kan brukes til noe? Ja, det er veldig moro for oss. De fleste av de som jobber i Vianode har kommet til oss fordi de ser det er veldig stor mening i det bidraget vi jobber med. Vi skal bidra til å transformere samfunnet inn til et mer miljøvennlig grønt samfunn.
Og da få denne type klapp på skuldra som dette eventuelt vil være, det er veldig motiverende for oss. Jeg tror også det er veldig fint i forhold til investorer, banker, å se at ja, noen eksterne har vært inne og vurdert oss, og ja, de anerkjenner det arbeidet vi har gjort, og ser på dette som veldig teknologisk ledende.
Så er det jo moro, synes jeg. Jeg har jo jobbet i industrien i hele mitt liv, men det å utvikle ting i Norge og være i stand til å konkurrere internasjonalt og virkelig bruke det basert på den norske kompetansen, det er veldig moro. Det er helt fantastisk. Absolutt, altså. Og det er veldig gøy å høre.
Så, Hans-Erik, jeg må jo bare ønske lykke til, og så ses vi på Kongsberg den 19. juni. Tusen takk. Da skal du snakke til juryen, og så høres vi. Tusen takk for gjennomgangen din. Si, og Hans-Erik Vatte, vi anholder det. Bare hyggelig, takk. Mitt navn er Jan Moberg.