1/2/2020

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

Teknisk Sett-podkasten ser tilbake på de viktigste teknologiske trendene i forrige tiår, og ser fremover mot hva som venter i det nye tiåret. De diskuterer utviklingen av cloud-lagring, smarttelefoner, sosiale medier, batteriteknologi, elbil, IoT og AI. De peker også på noen store teknologiske feiltrinn, som Boeing 737 MAX 8, Google Glass, Blackberry, og Windows Phone. Odd-Rikard Valmått ser for seg at fremtiden vil preges av digitale assistenter, fornybar energi, sensorikk, genetikk, og 5G. Jan Moberg er mer skeptisk til quantum computing.

00:00

Teknologiutviklingen de siste ti årene har revolusjonert skybaserte tjenester, smarttelefoner og elbiler, særlig med fokus på batteriteknologi.

08:11

Teknologisk utvikling det siste tiåret har ført til miniaturisering, økt databruk og store feilgrep fra store selskaper som Boeing og Google.

16:19

I denne episoden diskuterer de hvordan teknologi, spesielt AI, sensorer og 5G, vil forme fremtidens samfunn.

Jeg tror jo at

Transkript

Jeg tror jo at det er et konsept som kommer tilbake. De var bare veldig tidlige ute. Ja, du har jo Microsoft HoloRens, som vi ikke kan kalle en failure. Den har jo fått en annen type utvikling. Ja, sånn AR-briller kommer når teknologien har blitt vesentlig bedre enn den var når Google lanserte Glass. Det er ikke jønd.

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, det er et nytt år. Vi er i 2020. Ja, ikke utrolig. Jo, det er det. Og jeg tenkte jo at det da ville være en god mulighet, en litt sånn myk start på året, å reflektere litt over hva som...

Var det 10 årene vi nettopp har vært igjennom ga oss? Den teknologiske nybrott og litt hva som gikk galt og litt hva vi tenker om det 10 årene vi akkurat har begynt på. Ja.

Det er spennende. Dette går ikke på kjendiser og politikk og alt det der. Dette er teknologien. Kanskje et par tech-kjendiser. Ja, kanskje. Men jeg tenker jo at vi kommer til å bli godt representert innenfor dine 686 favorittområder. Her er kjernen mye. Jeg vet ikke om du har fått noen nye favorittområder i jul og nyttår, men...

Nei, det har jeg vel forsovet ikke. Jeg har ikke ennatt min nye man cave nå står ferdig. Ja. Eget gutterom som jeg ikke har hatt siden jeg flyttet fra mamma. Og det er mange år siden. Ja, det tror jeg på. Men anser du det som var et produkt av forrige ti år eller av dette ti året? Nei, det har nok bygd seg opp behov for ganske lenge. Vi gleder oss til å komme på innvielsesfest der, Madrik Hart.

Du, bare for å oppsummere litt over hva vi fikk, eller hva som skjedde fra 2010 og frem, og her må vi innrømme at alt er ikke sånn at det ble oppfunnet det tiåret, men det som fikk moment i hvert fall. Vi har pratet litt, du og jeg, og funnet ut at dette med cloud-

Lagring i skyen har jo vært utrolig viktig for flere av de andre suksessene for foregående ti år. Ja, jeg vil jo si at det er to begreper som i min hjerne fremstår som veldig viktige, og kanskje cloud er det aller viktigste, men også IoT. Begrepene dukket opp og fikk i sin utbildelse i forrige ti år.

Og det her med cloud er jo litt sånn morsomt, fordi vi har jo hatt cloud mye lenger. Det var... Så skytegjenster. Ja, ja, ja. Computing on demand, som IBM snakket om for snart 20 år siden. Det var jo cloud. Men det var ingen som skjønte det. Og så kom begrepet cloud, og så samlet alle troppen seg bak det. Dette er jo, dette skjønner vi. Det skal skje i skyen, altså et eller annet sted.

Trengte ikke å kjøpe egne datalager og egne... Og da sa det bling, og så innrettet seg verden til det her. Men cloud-teknologien, eller utbredelsen, har jo ført til at vi...

fikk fremvekst på sosiale medier og smarttelefon. Ja, for det er jo sosiale medier er jo egentlig litt sånn utenkelig uten cloud. Det er jo verdensomt spennende. Det må samles et sted.

Og cloud er jo liksom maskineriet bak veldig mye, også sosiale medier. Ja, og ikke minst da smarttelefon med alle appene og alt sammen. Fremveksten av smarttelefon, du kan godt si at den startet med iPhone, den startet jo egentlig mye før det, så den har jo nesten ti år til på bakken. Men den store utredelsen skjedde jo i, la oss si, 2010 og utover.

Men, Odd-Rikard, hvis vi tar bare kjapt dette med sosiale medier først. Det smartet jo, skal du høre. Det startet jo på PC. Det gjorde det, ja. Facebook 2007. Myspace ble jo utkonkurrert ganske fort. Det var vel også et offer for forrige ti år tidlig. Men smarttelefonen fikk jo virkelig fart på bruken av sosiale medier og...

alle appene og alt dette her, men vi har jo også hatt da en fantastisk utvikling på batteriteknologi og prosessorsiden da.

og disse små skjermene for å få denne fantastiske utviklingen på smarttelefonen. Ja, smarttelefonen ble jo født inn i litt som jonebatteriperioden. Før det var vi jo priset litt dårligere teknologier, men da var det jo ikke noe særlig røsj på telefonen. Du satt jo ikke og brukte telefonen hele dagen, du ringte litt med den. Ja.

Så det har jo ført til voldsom forskning på batteriteknologi, smarttelefon, også elbilen selvfølgelig. Ja, og det er jo litt fascinerende. Vi må jo si at foregående tiår har vært batteriets tiår fremvekst.

Som da først begynte i PC-er og smarttelefoner, og så kom over i bilen med Elon Musk og Tesla som den store driveren. Ja, det er jo fantastisk. Altså, litt subjonnebatteriet ble jo født på 90-tallet. Og i fjor så fikk jo oppfinneren Nobelprisen omsider. Altså, han var vel snitt i syv år. Så da på tide, ja.

Og han jobbet i et stort amerikansk oljeselskap. Ja, og batteriet tror jeg kommer til å bli viktig når vi skal se litt fremover også. Men jeg tenker på dette med suksessene som virkelig tok og satte seg for forrige tider. Da gynner vi på elbilen og Musk og Tesla. Time Magazine har jo kåret Tesla S som en av de store...

for i ti år. Og de har bidratt til å endre hele bilindustrien, selv om vi ikke ser tydelighetene i andre land så tydelig som i Norge. Nei, Norge er jo et foregangsland der som rett og slett har sin forklaring i at det begynte jo som næringsstøtte til Thinkabuddy. Vi hadde jo ikke bilindustri i Norge, og så tenkte vi at her har vi to muligheter. Plutselig er det to sånne start-ups som vil lage elektriske biler. Vi må sørge for at de har gode forhold

Så gikk det jo ikke veldig lang tid da fra det skjedde til at Nissan Leaf kom, ikke sant? Og da ville jo folk ha Nissan Leaf, og de ville ha den her lille Mitsubishi Mew, ikke sant? Og så ble jo de norske start-upene utkonkurrert.

Og så gikk det opp for politikere at vi gjør et bidrag her i verden, og det har vi gjort. Vi har gjort det. Norge har hatt en fantastisk rolle i å etablere elbil. Det går jo faktisk rykter om at det fortsatt er noen som kjører rundt i en sånn buddy. Ja, det gjør det, gutt. De skal leve evig jobb. Men dette bringer oss også tilbake på det du snakket om, IOT-utvikling.

Datainsamling fra disse bilene, og for så vidt også fra andre systemer, det blir jo enorme datamengder. Det blir enorme datamengder, og IoT var også et sånt samlebegrep, ikke sant? Altså at folk skjønte, når du sa Internet of Things, da skjønte folk at dette var dingser som snakket med dingser. Det var akkurat som cloud-systemet.

Man stiller seg opp bak begrepet, og det har jo sin historie tilbake til ti år før også, men utbedelsen skjedde i forrige ti år. Det har vel mye med både miniaturisering av prosessorkraft, ikke minst av sensorer, og lav energi i kommunikasjon. Der har vi jo, vi har vært innom det mange ganger,

Fjorårets Tech Award-vinner, Nordic, er jo faktisk verdensklasse her i Norge. Ja, det er det. Det å få utnyttet det potensialet som ligger i 4G og 5G, det er jo starten på noe nytt som kommer til å rulle lenge.

Et par andre ting som vi er nødt til å gi forrige ti år kredd for, og så er det tosidig det, men den enorme datamengden. Alle dataene Google og Apple og Facebook alle sitter på om deg og meg nå.

Du, nå skal vi ha George Orwell med oss i studio. Hva sa jeg? 1984. Det skjedde jo i det foregående tiåret, og det kommer jo bare til å akselerere antagelig. Selv om nå vi har fått GDPR og nye forhold. Vi ser jo nå en del stater som begynner å utnytte det her, som er veldig Orwellsk. Vi får jo også ta med at forrige ti år ga jo også en litt sånn

skatteinkrevingsoppgitthet overfor disse store internasjonale selskapene som betaler lite skatt i for eksempel Norge og andre land. Store amerikanske giganter. Det er veldig bekymringsfullt. Vi jobber i en bransje som er sterkt påvirket av Google, hvordan de på en måte tapper vårt marked for milliarder av kroner i Norge som før gikk til annonser i media.

Rikard, det er så mye på den lista. Vi får bare prøve å komme oss gjennom det. Jeg tenker jo at både soundcanceling og trådløse headset, det er jo en sånn ting. Jeg vet det er veldig tett på dine interesseområder, men det skjedde jo også. Ja, det skjedde mye innenfor forbrukerteknologi og vennskap.

Som du vet, jeg er veldig opptatt av batteriverktøy. Det finnes jo snart ikke en batteri med ledning igjen. Ja, det gjør det selvfølgelig. Du har et. Jeg har et. Batteriet har hatt en enorm innflytelse. Det er ikke så mange år siden alle headset hadde ledning.

Og nå er det færre og færre og færre. Mobiltelefonprodusentene har jo stort sett kuttet ut å ha en analogport. Så alt går nå over Bluetooth. Og det skjedde bemerkelsesverdig raskt. Ja, egentlig. Selv om teknologien hadde vært der en stund. Ja, og så kom den her noise-canceling-teknologien, som vi har hatt i hvert fall 20 år. Men den tok av voldsomt

Spesielt etter at vi trolles headsetene ble en realitet. En annen ting vi er nødt til å nevne for oss som har vært med en stund, det er jo forrige tiår ble det tiåret der alle PC-er ble stort sett harddiskeløse. Ja, SSD-en. Det er helt amazing hvordan man klarer å krympe det som kalles for solid state storage.

Harddisk løse lagringer. Når det kom så husker jeg at det å få en 64 megabyte liten pinne, det kostet jo en formue. Og nå er det en. Hvis det er noen som er så lite så kaster du det. Det er helt utrolig.

Det skyldes jo selvfølgelig at sånne bruker utrolig lite strøm, så du kan stekke dem, du kan legge dem oppover hverandre, så ligger det jo en hel haug med lag av SSD-brikker oppover hverandre.

som er koblet sammen. Så det er et eksempel på at elektronikken har blitt tredimensional. Og harddisken kommer neppe tilbake. Den lever egentlig best velgående i nettskyn. Hun står for billig og veldig kompakt lagring. Du, jeg tenkte, det er mye mer å snakke om, jeg er sikker på lytterne har en lang liste av ting vi burde tatt opp, men vi må snakke litt om hva som gikk galt i forrige ti år.

Ja, det er jo så lang liste igjen. Ja, jeg tenker jo at i og med de siste hendelsene så kan vi jo begynne i den enden å si at Boeing 737 MAX 8, det må jo være en av de store blønderne på teknologisiden. Ja, altså sånn ingeniørmessig så var jo det altså en katastrofe, men jeg tror kanskje at det i større grad skyldes blårysten på toppen av Boeing som pusha det her alt for hardt.

og overstyrte ingeniørene. Ja, altså vi kommer tilbake til det vi har snakket om før da, at amerikanerne er utrolig opptatt av return on investment. Så de har roya det designet alt for mye. Return on investment, ja. Ja, det er et fantastisk begrep. Det tror jeg er rett og slett årsaken. Og det er nok mange ingeniører i Boeing som er ganske lei seg for at dette skjedde.

Vi får se hvordan det ender. Nå står det fly overalt, så vi har sluttet å lage det i en periode. Vi har også et par spektakulære failures fra Google. Google Glass. Ja.

Jeg tror jo at det er et konsept som kommer, det var ikke. De var bare veldig tidlige ute. Ja, da har jo Microsoft HoloRens, som vi ikke kan kalle en failure, den har jo fått en annen type utvikling. Ja, sånn AR-briller kommer når teknologien har blitt vesentlig bedre enn den var når Google ansatte glass. Det er ikke jønd. Ja, så har du Google+. Altså, de skulle ta opp kampen med

Mot Facebook? Ja. Siden Google Plus er kant. Og MySpace. Det var mange som tapte mot Facebook. Det var det altså. Litt på mobiltelefonsiden så må vi jo også tenke på Blackberry som jo var et fantastisk brand den perioden.

Det var jo gullstandard for kryptert e-post rett i lomma. Det var jo fantastisk. Alle i USA hadde jo Blackberry, og det spredes etter Europa også, og så kom smarttelefonen og ødela eventyr i det deres. Og det samme gjaldt jo også Windows på telefonen, ikke sant? Windows Phone. Det var ikke en feig død. Ja, de brukte lang tid på å dø, rett og slett.

Og det var jo... Der rekte noen milliarder.

Når vi er inne på telefoner, vi hadde jo også en happening med Samsungs Note 7. Du husker sikkert meldingene da du satt på flyet, at hvis du har en sånn, så får du ikke lov til å ha den med deg. Ja, som en kasta av flyet. Selvantennende telefoner. Det skal jo sies at Samsung var kjapp på banen og trakk tilbake telefonen. Ja da, men det viser jo også litt hvor mye kraft som er i disse små batteripakene. Det er jo ikke...

Det ble rett og slett litt for trangt i telefonen. De klemte litt for mye på batteriet, og da skjedde det guftende ting. Litt sånn off-ting. Sedgeway, det kan vi jo heller ikke kalle en suksess. Nei, det ble ikke noe av det man sier. Det var jo, jeg tror oppfinneren tenkte langt. Det ble bare sånne sparkesykler i stedet, ikke sant?

De tenkte ikke an denne elektronikken for å holde balansen når to hjul står ved siden av hverandre, når du klarer det fint med to hjul etter hverandre. Jeg kjenner jo folk som har prøvd å gå på trynet, rett og slett. På TV 2 til og med. Og så har vi en liten oppfinnelse der jeg vet at du og jeg er delt. Jeg tenker jo at styret rundt QR-koder var så hypet.

Ja, det er jo også sånn at man skal overta verden. Det har det ikke gjort, men QR-kode er viktig en dag i dag. Det å kunne trykke en sånn individualisert sak, og få mye mer informasjon enn i en stekkode, det er en god idé. Og QR-kode brukes. Det tok ikke verden, men det er viktig i dag.

Så kan vi slåss om det etterpå igjen. Ja, det kan vi gjøre. Og her igjen da, vi er sikre på at lytterne har helt sikkert mange andre ting de ville tatt med. Det er bare å hive seg på kommentarfeltet vårt på TUNO, så

så skal vi få laget en oppdatert oversikt. Men vi får avslutte, vi er litt på overtid allerede i forhold til våre vanlige episoder, men vi får avslutte litt med hva vi ser i krystalkula da, og drikkart. Ja, vi har jo krystalkula her. Ja, visst har vi. Jeg ser på deg, og du ser på meg. To krystalkula i form av. Hva har du tenkt å begynne med?

Jeg tror vel at det neste tiåret vil bli veldig preget av alle dataene vi har samlet inn, og fortsetter å samle inn, og fortsetter å bruke AI og maskinlæring på. Og de algoritmene kommer til å bli mer og mer finlulige. Og nå ser vi eksempelet på at vi vet ikke hva som skjer inne i algoritmen. Algoritmen utvikler seg selv. Ja, vi klarer ikke å spore det tilbake rett og slett.

Nei, du klarer ikke å spore opphavene. De er utsatt for evolution. Så det er jo fantastisk. I sammenheng med dette så kommer vi også til å få i dette tida såkalt digitale assistenter. Altså at noen på telefonen din så vil det være maskinlæring og data som jobber for deg. Som kan forutsi at noen

Trenger du det, og nå trenger du det. Du trenger ikke ha en app for hver eneste lille sektor. Vet du hva? Det blir utrolig spennende. I dag heter det Sintef på 80-tallet, så var det et prosjekt der på digital assistenter. Man så at det var viktig, men det var selvfølgelig alt for tidlig ute. Men det kommer til å skje. Det kommer til å skje. Hvor også...

min digital assistent, ha kontakt med din digital assistent, og til slutt så er det de som ordner etterfor oss, og det er klart. Da kan vi bare ligge hjemme på sofaen. Du kan sitte nede i mancaven din. Fornybar da, det tenker jeg kommer til virkelig å ta. Det var jo, forrige ti år var jo da når sol ble billigere enn alt annet. Ja, som klart. Og det

Det kommer til å skje en del som mange ikke har oversikt over. Når sol- og vindenergi blir billigere enn å drifte nedskrevende kullkraftverk, rett og slett prisen på kull er dyrere enn å bygge et nytt solkraftverk, hvor drivstoffet er gratis, og vindkraftverk.

Det er et sånt breakpoint som kommer i løpet av dette tiåret.

Dette er jo veldig krevende for enkelte som er litt for mye investert i fossile energi. Min skurken i mitt hod er kull. Kull er et forferdelig molekyl å bregne på. Men du jobbet jo i kullgruvene på Svalbard. I min ungdom gjorde jeg det, ja. Tenk hvor mye klimaavtrykk du har bidratt til. Jeg vet ikke.

Det var jo rent kull da, i forhold til mye av det brun kølet de grader opp. Du, et par andre ting. Sensorikk, og vi må regne med at det fortsetter å utvikle seg også. Kommer til å prege neste ti år? Ja, i mye større grad. Vi kommer til å utstyre alt vi har med sensorer som mater inn til de her digitale assistentene som vi snakker om. De må jo ha øyne og ører og følelser og alt det der.

Bilene er jo allerede i dag stappfull av sensorer, det kommer til å bli mye mer. Når vi skal over på selvkjøring, og det er målet om nivå 5 selvkjøring, det tror jeg en gang ikke kommer i neste ti år. For det er så komplekst. Men nivå 4 får vi. Hvorfor sitter den der? Det minner meg om vi får oppdatere med en podcast på det. Ja, det må vi gjøre.

Også med helse, sensorikk og helse, også CRISPR for den saks skyld. Jeg tror at det viktigste når vi står her om ti år og ser tilbake, så er det genetikken som har preget samfunnet. For vi har CRISPR som ble oppfunnet, eller oppdaget vil jeg si,

I 2012 har allerede utviklet seg til et nivå som gjør at vi har ufattelig potente verktøy for å designe inn nye gener. Altså vi spider opp naturen. Naturen har gjort det her i millioner av år, milliarder av år. Men nå kan vi spide det opp og bruke det her til alt mulig mellom miljøet. Fredelige former også.

Som alt annet så er det begge deler, men jeg tror at genetikken kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder klima også. Effektivisere fotosyntesen for eksempel. Den er jo elendig fra en annen forhold til siden. De som er opptatt av vitningsgraden, de burde jo også. Dette kan virkelig revolusjonere altså.

Vi må ta med et par punkter til før vi avslutter. Smarte byer, smarte samfunn. Urbaniseringen peker på at 70 prosent skal bo i byer, kanskje mer, i 2050. Og den her norske debatten om at distrikter og sånt, det skjer jo over hele verden. Det er jo ikke noe norsk fenomen at folk flytter til byer. Nei.

Så det skjer jo, og det er veldig effektivt. Det er effektivt at folk bor i by. Da blir det minst mulig transport, enklest mulig. Det er masse positive effekter, og vi frigjør naturlig igjen. Mye av det vi har snakket om skal knyttes sammen av den nye mobilteknologien 5G. Nå er vi i startpunktet av den. Den vil jo bli dette tiårets store nyhet på mobil kommunikasjon. Ja.

eller backbone, eller hva? Ja, så 5G vil penetrere samfunnet på en helt annen måte enn 4G gjør det, med mye større kapasitet, ikke fordi at radio og transperson og modulasjon er så spesielt mye bedre, men vi kan fordele på mange flere kanaler gjennom mange antenner. Så det blir viktig for selvkjørende biler og alt det andre vi skal, og sensorsamfunnet som vi skal omgi oss med. Og ikke minst mangelen av forsinkelse.

Det vil jo bety mye. En ting som vi har snakket om i disse podcastene, som jeg er litt interessert i, er quantum computing. Det kan jo også være veldig forløsende for de store oppgavene. Ja, kanskje. Kanskje det kommer. Jeg er ikke helt overbevist, og det kan heller ikke brukes til alt mulig, så det er ikke den

Final solution. Men kanskje vi kan få bedre vermelding og en del sånne ting. Hvor vi skal behandle ekstreme datamengder som vi ikke har mulighet til å behandle. Bra, Rikard. Vi får bare si til lytterne at vi har på ingen måte vært utdømmende her. Vi har tatt noen av de områdene vi synes var spennende å snakke om. Det er mye igjen. Send gjerne tips. Gjerne. Om to dager setter vi oss på flyet til Las Vegas. Consumer Electronics Show.

Da får vi en liten oppdatering på en del duppetingser og ting som har skjedd da. Det pleier jo å være lansering av spennende ting der borte, så i løpet av en drøy uke så er vi jo tilbake med en oppdatering derfra. Da får vi se litt av det som kommer til å skje i år, men ikke om det som skjer i de ti årene. Kanskje kan vi utfylle lista litt over ting vi ikke fikk med oss? Det kan vi gjøre. Veldig bra. Takk til deg, Oddrik Hart. Og godt nytt år til alle sammen.

Jeg tror jo at det er et konsept som kommer tilbake. De var bare veldig tidlige ute. Ja, du har jo Microsoft HoloRens, som vi ikke kan kalle en failure. Den har jo fått en annen type utvikling. Ja, sånn AR-briller kommer når teknologien har blitt vesentlig bedre enn den var når Google lanserte Glass. Det er ikke jønd.

30.920 s