Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Har du vært ute på Bølgjian Blå i det siste? Nei, men det blir vel snart, håper jeg. Småformat er da sammenlignet med hva vi skal snakke om i dag. Deep sea shipping.
Det er ikke min sterke side. Nei. Shallow sea shipping, tenker jeg. Ja, men et kjentegn med deep sea shipping er jo at det er litt sånn deep shit shipping, er det ikke det? At det er mye som skal løses der for å nå klimamål. Ja, det er det på grunnfarva nå når du går på grunn. Ja, men i hvert fall i dag skal vi snakke litt om de store shippingutfordringene.
blant annet fordi Nordsjøping endelig skal gå av stablen igjen her i Oslo. Og da er det jo naturlig, Odd-Rikard, at vi har med vår medarbeider, Tore Stensvold. Hei, Tore. Hei, Jan, og hei, Odd-Rikard. Du har jo vært med før. Vi har jo vært i Ålesund på OMK og andre steder. Men jeg må jo nevne at Tore nettopp har gitt ut sin bok «Hvor fartøy flyter kan».
En teknologi- og innovasjonsblikk. Et teknologi- og innovasjonsblikk på fortid, nåtid og fremtid. Men Tore, nå dreier det seg om fremtid. På Nordsjøping. Og det er akkurat det som passer så utrolig godt med timinget her. For Nordsjøping har vært utsatt to ganger på grunn av korona. Og nå endelig er vi i gang igjen.
Nå er det så greit å kunne få møte hele bransjen. For her kommer hele verden. Ja, men kommer de til Norge for å se hva som skjer? For det er jo som vi sier, de er litt i deep shit i den store maritimindustrien på hvordan de skal løse nullslepp. Ja, og da ser vi til Norge. For her ligger vi veldig langt foran. Og vi er så heldige at vi har...
Lange dype fjorder, lang kyst og massevis av redderier og teknologimiljø som sitter på utrolig mange gode ideer og løsninger som vi tester ut her. Og for å virkelig kunne svare på hva vi har i vente på Nordsjipping i år, så har vi jo fått med oss utenriksminister eller partneransvarlig for utenriksminister.
De som skal delta der, velkommen til deg Per Martin Tangård. Takk skal du ha. Du hører at vi er opptatt av dette. Ja, det er kjempebra. Det er viktig. Men du er like kul. Du enda vi nå har tegnet et ganske grimt bilde av hva som skal løses.
Ja, vi har jo store utfordringer i bransjen, men det betyr jo ikke at det ikke er veldig gode krefter som jobber med dette. Og i Norge ligger vi langt fremme. Men først, og dette må vi ta, fordi det var dette som, jeg vet ikke om vi skal si om det skremte oss eller imponerte oss, men det er målene som Norsk Maritim Industri har satt seg, eller Redderiforbundet. Innen 2030 skal dere kutte av halvparten av utslippene.
Ja, altså norsk rederinæring har høye ambisjoner om å være klimaneutrale i 2050. Og fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip og se på nullutslippsteknologi. Ja, det er jo bare 7,5 år til. Og disse skipene skal kontraheres, det tar litt byggetid og sånn. Vi snakker om veldig få år før det skal være mulig å bestille nullutslippsfartøy på deep sea shipping.
Nå ble det ganske stille her. Jeg vil jo si at det der er noe av det mest ambisjøse jeg har hørt, og jeg håper egentlig de får det til. Men vi får se. Jeg er litt skeptisk. Men da må du fortelle litt, Pøl Martin, hvem er det, hva er det da vi skal forvente å se på Nordskipen, oppleve som kan bidra til denne reisen, at dette blir mulig? Ja, vi har, Nordskipen samler jo
hele verden. Et av de største maritime arrangementene som vi har i verden. Så vi samler normalt sett rundt 50 000 mennesker her i Oslo. Antvert år. Og en av de tingene norsk maritim bransje er veldig god på, og som verden kommer til Norge for å
oppleve. Det er innovasjoner rundt grønn shipping. Vi er gode på det. Vi har vært gode på det, og vi trenger på en måte, og vi jobber videre med det.
Det som er viktig her er at norske reddrier og norske miljøer har gått foran uten at det egentlig har vært noen pålagt krav fra myndigheter i den store verdens sammenhengen. Men nå kommer det. Europa og EU går i spisen og Internasjonal Maritimorganisasjon FNs sjøfartsorganisasjon de presser også på, eller de blir presset så de vet av ambisjøse mål. Og dermed så er vi nødt
til å gjøre noe. Og her ligger da norske miljøer foran, fordi at vi allerede har gjort det på frivillig basis. De andre ord, urusefelt, sier noen ord. Look to Norway.
De stemmer jeg. Ja, det har jeg referert til i boka mi også. Det er bra, Tore. Men tilbake til deg, Martin. Det er jo litt sekkepost. Så er det altså grønn maritim teknologi det dreier seg om. Og hvilke aktører er det da som er fremst der? Som disse publikum fra hele verden skal komme og utforske? Vi har av de som...
Jeg vil si at en av de tingene vi er gode på her, som vi har fått til i Norge, det er en maritim klinge. Det vil da si at erederier, utstyrsleverandører og konkurrenter kan sette seg sammen for å finne løsninger. Så du har den gode gamle søringen at vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må sammen.
Det er noe som har fungert veldig bra for oss. Og her under Nordskipping så vil du ha både rederne, du har det politiske miljøet her i Norge med minister og så videre,
Vi har også IMO representert, for shipping er jo, og hele maritime bransjen er jo unøktelig ganske internasjonal. Og da snakker du om International Maritime Organization. Det er de som setter de globale eller internasjonale lovgivningen for bransjen.
For det er jo det som er litt av trøbbelet med oss når vi skal sammen med utslipp. Vi kan ikke bare løse det et sted. Vi må løse det over hele jorden. Og da plutselig er jo grenser og andre ting ikke... Vi har ikke noe regelverk for det. Og da har vi FN og IMO som er den utstrakte armen der som jobber med dette.
Og de kommer til Nordsjøping sammen med unge mennesker som har nye ideer, med selvfølgelig utstyrsleverandører som har løsninger. Og ofte finner vi da løsningene når
disse hovedene møtes og er sammen. Ja, for dette er interessant. Er det slik, nå avslører jeg at jeg ikke er så god på den maritime industrien som du er, Tore, men er det slik her også at vi er avhengig av de unge nyskapende grunndørene for å få ting til å funke?
Vi er faktisk helt avhengig av det. En av de tingene vi ser, vi er avhengig av kompetansen vi besitter i dag, og hvordan vi kan gjøre den på en annen måte. Og så er vi helt avhengig av de unge og nye hodene som har både nye innfallsvinkler og tanker. Er dette noe du har også tatt opp i boka di, Tore? Ja, selvfølgelig. Digitalisering er jo en nøkkel i alt vi gjør.
og shipping er en veldig konservativ bransje men det sitter jo folk på toppen der som er fullstendig klare over det men det er det å få gjort noe med det
Og sånn eksempel var Klavnes som for noen år siden sa at vi må gjøre noe på dette. Vi vet ikke hva, men vi ansetter noen som kan noe vi ikke kan innenfor IT. Og i dag så sitter vi med et eget datterselskap som er langt fremme og som ikke er lengst fremme. Du er jo inne på noe. Vi så jo det da vi var i Ålesund også på OMK at det å ha god styring på hvor lang tid kan du bruke. Du kan senke farten litt. Du sparer enormt med drivstopp og dermed utslep.
Men så har du jo da nå drivstofftype, batteri, andre type energiværere.
og design, så er det jo retrofitt og nybygg, altså dette er jo en ganske stor sak da, å gå løs på. Det er kjempeomfattende, så det er ikke noe kvikk-fikt her, og du kan ikke ansette en og så har du løst masse for ditt eget selskap, det er nødt til å samarbeide. Og det er jo der Nordskipping er en flott arena hvor folk kan møtes på tvers av bransjer og bedrifter.
Og det unike med Norge, som Per Martin var innom, det er jo denne kløstret vi har, hvor vi samarbeider når vi kan, og så konkurrerer vi når vi må. Jeg må jo si at jeg er ganske nysgjerrig på hvordan vi skal få til å bestille nullutslippsbåter som skal gå deep sea i 2030.
Det er jeg spent på. Det er sikkert flere enn meg som er spent på. Jeg vet ikke om vi får det til, men i hvert fall er det veldig mange som jobber for at det skal gå. Og når vi har et sånt mål, så er det i hvert fall, da skjer det noe. Ja, men Tore, jeg vet du har skrevet nyheter om, nå er det til og med containerskip med store batteripakker, men det er klart det kan ikke være løsningen for volumet.
Og det kan antagelig ikke være løsningen vår heller, Rødrik Art, nemlig kjernekraftdrevne store deep sea ships. Det har jo vært mye kjernekraftdrevne deep sea fartøyer, refererer amerikanske angarskip.
i veldig, veldig mange år, men om det kommer i handelsplåten, det er vel usikkert. Nei, så Tore og Martin, hva er da løsningen og den første som skal komme? For jeg regner med at man har satt seg håret til mål, men man har vel en tanke om hva løsningen kan være? Jeg kan jo begynne da. Det vi ser, det jobber jo veldig tett med disse tingene i bransjen, men det vi kan se, det er at på short-sig,
ferger og sånne type ting, da kan jo elektrisitet og batteri være en bit. Der er vi gode allerede. Der er det skjedd en stor endring bare de siste årene. På deep sea, hvor du da ikke vet helt hvor du skal, så er det ammoniak
som nok kanskje er den løsningen hvor man har mest tro på. Og da må de inn på pilotprosjekter. Så vi vet blant annet at Grieg, eksempel, de har nå en deep sea pilot, altså de skal bygge skip, teste det ut og hvordan dette fungerer med ammoniak og også hydrogen på noen ting.
Men dette, Tore, er også bra for retrofittmarkedet, er det ikke det? Da er det løsninger også for retrofittmarkedet. Ja, og det er både MAN som er verdens største motorprodusent, og Veitstila som er en av de største, og Vinn GD, Bergen Engines og de andre, de jobber nå med å både bruke hydrogen blant inn i drivstoffet og ammoniak, og etter hvert også ren ammoniak og til og med ren hydrogen er det flere som har tro på.
Så dette prøver de da først å få til å fungere en ny motor, og da kan de også se hvordan de kan få retrofitt pakker som de kan gjøre om på eksisterende skip. Og da er kanskje det målet Norge har om 50% kutt inn 2030 oppenbarlig. Men da må vi heie på de miljøene som jobber med det, blant annet på Stord, hvor vi har et katapultsenter hvor de tester ut den motorteknologien.
Hva sier du, Rikard? Er det mer troverdig nå etter å ha hørt på disse to gutta? Det er jo energilagring vi snakker om. En alternativ til fossile. Men er det motorveien man har tenkt å gå, eller har man tenkt å gå brenselselleveien og elektrisk drift?
Begge deler. Men det som er enklest, det er sånn infrastruktur og disse errederiene og maskinisten, de kjenner stempelmotor, vil gjerne fortsette med det. Men selvfølgelig så kan du bruke brennselselve til å produsere nødkraft, altså ekstra kraft ombord, om du nå bruker hjelpemotorer.
Alt du kan redusere av motorbruk som krever slitage og tilsyn, det er en fordel. Det er et tema til som kommer inn her, som kan bidra både til å redusere forbruk av energi og ikke minst kostnader for dryene, og det er jo autonomi. Hvor er vi der?
Ja, der begynner vi å komme. Så der er det allerede. Eksempel Jarabirk. Ja, den har vi jo hørt om lenge. Så der jobbes det med gode piloter som må testes ut. For det er som sagt det er samme bil og andre type piloter
Når vi gjør autonomi, det er alltid ting som man ikke har tenkt på som man må jobbe med. Men skal man, du har autonomi, du har forskjellige drivstoffstyper, og vi har nye utvinninger. Har vi en andre type ting vi kan benytte oss av? Vi jobbet jo også forrige gang med et SIDS-prosjekt hvor vi snakket om, vi tenker jo i de banene at du må inn til en havn og fjule
Men hvorfor må man det? Kan man ikke gå rundt og tenke helt annerledes at man fjuler mens man er til havs på stasjoner som på en måte kan gå sammen med båtene og så videre? Og som kan gå på å drifte seg selv der ute. Masse spennende prosjekter som finnes der ute. Og skal vi gå tilbake, altså det er jo ikke mer enn 100 år siden, så hadde vi jo ikke noe utslipp.
Vi kan gå tilbake til seil. Ja, det er også en løsning. Vi kjenner jo, hvis man skal løse ut det her, og er kjempegod på teknologi, så må man heller finne ut hva er det dere har lyst til å ha og trenger om tre måneder. For det er hvorfor vi har disse skipene her i dag, er at de skal gå så raskt som mulig fra A til B, sånn at man skal få varen sin.
Men hvis vi kan forutse hvilken vare man ønsker seg i forkant, sånn som en del selskaper gjør i dag. Man kan ta ned energi for å bruke det vesentlig. Da kan du ta den vesentlig, og da har man jo løst en del av disse. Så det er mange innfallsvinkler her som er kjempemorsomme og spennende, og noen kanskje ikke så teknologiske, men som er muligheter fremover.
Per Martin Tangård, vi må avslutte, men vi må jo nevne da at denne Nordsjøping-konferansen og utstillingen er flyttet minst to ganger. Altså nå er det to og et halvt år siden sist.
Ja, nå er det cirka, det skulle være, eller forrige gang var det i juni 2019, og så skulle det vært nå i juni 2021. Og så var det pandemi. Og så var det pandemi, og så var det pandemi igjen. Så vi skulle da ha flyttet det til januar 2022, og så måtte vi flytte det en gang til, og nå er det da fra 4. til 7. april.
Da skal vi samle folk, og nå har vi endelig mulighet til å møte litt folk. Og litt sånn annet hvert år, så er det noe stort som skjer i Hamburg.
en type søsterkonferanse. Har den også blitt utsatt? Ja, så både alle de store maritime arrangementene i denne perioden har vært utsatt. Så nå er det her nå det gjelder, altså? Nå er det nå vi endelig kan møtes igjen.
Vi kan jo si det sånn, vi tror nok på noe færre enn et normalt Nordkipping, men de som kommer gleder seg enormt til endelig å være sosiale. Og få se de kommende løsningene.
Tore? Spørsmålet er, får de høyende og gode musikk, de som dukker opp av disse kveldservene, Magne? Martin, du har jo en litt annen fritidshobby synes du også? Ja, jeg kan jo si det er jo faktisk, så skulle vi, jeg samlet jo et band, et Nordsjipping band, hvor vi hadde sjefen fra Skuld,
Vi har to fra Rederiforbundet, Viggo Bonder blant annet, gammel, eller han er ikke gammel, men han var bassist i Aha tidligere. Så det er mange gamle rockere
i shipping, selv om vi kanskje ikke ser sånn ut lenger. Hvor og når får vi høre dere? Nei, altså vi skulle ha spilt i juni som var, og vi skulle spilt i januar, men vi får det ikke til nå i april. Men jeg lover at dere skal få en smakebytte av oss i hvert fall i 23. Bærekraftig det der altså. Takk til deg Per Martin Tangård, som vi er partneransvarlig utenriksminister for Nordsjøping, og lykke til med evenemanget.
Takk skal du ha. Takk til vår kollega Tore Stensvold, takk til Odd-Rikard Valmoth og til vår produsent Sebastian Hagemo. Mitt navn er Jan Moberg.