3/21/2024

Fylkeskommuner i front på innovasjon: – Vi er nødt til å jobbe smartere

Teknisk Sett-podcasten intervjuet Hanne Nettum Breivik, styreleder i ITS Norway, og Espen Laulund Nilsen fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunen vant ITS-prisen for innovasjon innen samferdsel. De har jobbet strukturert med å løse utfordringer som vær og vind, dårlig vei og tung trafikk i Nord-Norge, og har utviklet innovative løsninger som sneskreddeteksjon med fiberoptiske sensorer og intelligente døgnvilplasser. De bruker offentlig-privat samarbeid og start-ups i sine prosjekter.

00:00

Podcasten diskuterer intelligente transportsystemer (ITS) og deler ut en pris til Troms og Finnmark fylkeskommune for innovativ infrastrukturutvikling.

11:19

Samarbeid med leverandører og innovative prosjekter forbedrer hverdagen for langtransportsjåfører gjennom teknologi og datadeling.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er av alle steder på Holmenkollen Park Hotel i Oslo, der det har vært ITS Norway-dag.

Vi skal komme til hva ITS er, fordi det har også blitt delt ut en pris i dag, og det er veldig spennende å høre på. Foregriper jeg litt, men vi har med oss styreleder i ITS Norway, Hanne Nettum Breivik.

Velkommen, eller jeg fikk komme til dere. Velkommen til deg. Kan du først forklare lytterne hva ITS er? ITS står for intelligente transportsystemer, og det er jo et forsøk på å gjøre transporten mer intelligent, mer bærekraftig, mer trygg.

og utnytte teknologi, datadeling og det vi måtte ha tilgjengelig for å løse samfunnsoppdraget på en bedre måte. Det som er spesielt spennende, synes jeg, er at det er det veldig fysiske. Væravhengige og dumper i veien og asfalt og grus og tunneler er det veldig fysiske sammen med det digitale.

og det er nettverk alt. Absolutt, da ser du, eller nå hører ingen at jeg nikker, men det gjør jeg, og det er det å utnytte det fysiske bedre, fordi man utnytter det digitale. Det er jo det som er. Og dette er jo en sånn dag hvor jeg lærer ekstremt mye. Jeg liker å gå på disse ITS-dagene, fordi jeg får så god voksenopplæring, nettopp på grunn av de tingene. Men en ting som ble gjort i

i dag, det var jo at i dette store miljøet som dere faktisk er, i Norge og internasjonalt, så er det sånn at dere deler ut en pris

Årlig? Det gjør vi. Og dette med prisutdeling, det er jo så som så, men her er det jo noen som fortjener stor oppmerksomhet for å ha lykkes med dette området. Det er det, og det er ikke enkelt å finne vinneren for hvert år, for det er veldig mye bra som skjer i Norge. Det er mange muligheter. Det er mange muligheter, og vi har tøffe diskusjoner i styret, som er de som er jury for den ITS-prisen, og det er gøy når det blir sånn.

Det hadde vært kjedelig hvis det ikke hadde vært noen gode kandidater. Ikke sant? Men da, før vi får ha med oss vinneren her, eller i hvert fall en representant for vinnerskapet, så må du fortelle oss hva er premissene og hvorfor er det årets vinner har fått denne prisen? Som generelt så har vi noen kriterier for utdelingen. Det å hjelpe

til å få fremskritt for ITS og integrerte transportsystemer. Kreativitet, innovasjon, utnytte den teknologien som er det, den kunnskapen som er det, dele det, og ikke minst også skape en oppmerksomhet for norske miljøer.

Og i år så hadde vi også litt sånn ekstra kriterier i form av at vi ønsket å fremme de som har jobbet med å robustifisere infrastrukturen, for det mener vi er ekstremt viktig i disse tider med mer vær-vinn og... Ja, at systemene funker. Ja, rett og slett. Og fremme også bærekraftige løsninger som også har vært et ekstra kriterium. Men da fant dere en kandidat med mye vær da?

Vi fant en kandidat med det meste av hver. Ja.

Så hvorfor? Er det en sånn enkel forklaring på hvorfor Vinneren står her? Vinneren har jo da jobbet veldig målrettet med innovasjon. De har finnet de mulighetene som finnes, for Vinneren er jo en offentlig institusjon eller en myndighet som da setter noen rammer for hvordan man kan jobbe. Og de har klart å utnytte det mulighetsrommet som finnes der også.

Og så har vinneren også utnyttet alt de har av både fordeler og ulemper i form av vær og vind og ekstreme forhold. Dette er viktig å si at det ikke er opplagt at det er en offentlig kandidat, for her smelter privat, offentlig og forskning alt sammen. Foreningen favner myndighetssida, den favner industrien og den favner forskning. Så her er det mange kandidater å velge mellom.

Men da, Hanne, synes jeg du skal få introdusere tredjebanen her nå. Han har stått og trippet her lenge og blitt omtalt av oss to. Ja, og omtalt i veldig positive ordelag. Og vinneren i år er Troms og Finnmark fylkeskommune. Og han som står her og tripper heter Espen Laulund Nilsen. Og er nå i Troms fylkeskommune, fordi disse har jo blitt splittet opp igjen. Men har bevart det gode samarbeidet.

Espen Nilsen, gratulerer. Tusen hjertelig takk. Ja, nå har vi hørt mye. Vi har fått sånn innføring her. Men altså først og fremst må vi si at dette går da til Tromsø Finnmark fylkeskommune. En tidligere sammenslått region. Ja. Hvordan kjennes det? Nei, altså det er jo, som jeg sa i sted, det er jo altså en ære å bli til denne prisen. Det er jo ganske mange store mennesker og organisasjoner som har fått den her ført.

veldig dyktige fagfolk sånn sett så setter vi det her veldig høyt aller høyeste grad Men du må fortelle litt jeg har skjønt at det er noen spesifikke prosjekter som ligger til grunn for denne prisen fordi dere faktisk har gjennomført en del ting men så var det jo sånn at dere var to fylkeskommuner som ble slått sammen og der var det noe med andre myndigheter og veivisen og andre hvordan ble det et miljø som fikk til dette?

Det var jo egentlig litt flere ulike fagkompetanser som plutselig havnet sammen. Det var fagkompetanse fra gamle statens veivesen, fagpersoner innenfor teknologi og den type ting. Det var innovasjonskompetanse fra gamle Finnmark fylkeskommune. Og så var det den strategiske tenkingen som Troms fylkeskommune hadde innenfor teknologiutvikling.

Når dette ble smeltet sammen, så ble det egentlig gull. Vi fikk til utrolig mye i løpet av de fire årene. Så samlingen av disse miljøene lagde styrke på et miljø? Det vil jeg absolutt si. Og hva er det som er spesielt med det dere har fått til sammen da?

Vi har jobbet strukturert fra dag 1. De første prosjektene vi satt i gang med, vi ble jo slått sammen 1. januar 2020. Det første prosjektet vi begynte å jobbe med skjedde i februar 2020. Så vi har jobbet strukturert hele veien, innenfor innovasjon og teknologiutvikling, som er det vi snakker om her. Bakgrunnen for det er at vi har mye vær og vind. Klima er skikkelig.

jeg skal ikke si at det er problematisk, men det er i hvert fall utfordrende for oss. Vi har mye vei, mye dårlig vei, mye smal vei, mye bakke, mye svinge, etc. Og en del tung trafikk. Alt dette gjør at vi har så store samferdselsutfordringer. At vi er nøyde egentlig å

jobbe smartere, tenke smartere for å løse de her utfordringene innenfor de budsjettene som vi har. Ja, for løsningen er ikke nødvendigvis å bygge ny og breiere slakkere vei. Nei, i hvert fall ikke overalt. De pengene eksisterer ikke. Så man må egentlig finne andre løsninger. Og det er det vi har vært opptatt av. Altså, det er ikke midler til å bygge skredoverbruk og tunneler overalt hvor man skulle ønske det. Så da må vi finne andre løsninger for å løse skredutfordringer.

Og dette, han er vel noe av selve grunnlaget for ITS, å løse utfordringene enklere, eller mer avansert da, men uten for store fysiske nødvendige sengfjell.

Absolutt. Vi skal ta bærekraft på alvor. Vi har jo hatt tidligere i dag også hørt fra Kristin Halvorsen i Sisero som sier at først nå har skjønt at Norge har jo heller ikke plass til å bygge nye veier for hvert eneste nye behov vi har. Så det å ta vare på det vi har og bygge nytt er vi må. Det er jo noe som er kjempeviktig. Også utnytte det som vi har på en best mulig måte, på en smartest mulig måte.

Men Espen, for at lytterne skal få en god innføring i hva dere gjorde, du har tre-fire prosjekter som du kan fortelle oss om. Vi har noen litt større prosjekter som kanskje særlig ligger til grunn for denne prisen. For det første har vi et som går på sneskreddeteksjon. Det vi da detekterer er egentlig skred som faktisk har trosset veien. Det er som ofte dem som er farligst.

Fordi det er sjelden eller aldri at kjøretøy i fart blir tatt av et snedskred. Men det som ofte skjer, er at det først går ett skred som sperrer veien, det kommer et kjøretøy i kjørenes, stopper foran skredet, tenker at det er trygt her fordi at skredet er gått, og så går det et nytt skred, et såkalt naboskred, et nærliggende skred. Blir man lukket inn i beste fall? Blir man lukket inn i beste fall, i verste fall så havner man på sjøen, eller blir begravd i snedet. Vi hadde jo såkalt et kjosenlykke i Lungen i år 2000, hvor

hvor en buss som julehaster havner i denne situasjonen, besøk på sjøen og fem mennesker omkom. Og så det er de mest tragiske hendelsene vi har hatt innenfor dette, men årlig så skjer det lignende snessen, ulykke eller hendelse som heldigvis går bra, fordi som du sier, det havner rett bak eller det er et lite skred, men neste gang så er det et stort skred som treffer en buss full av

Hvordan konkret løser dere en sånn utfordring? Det vi gjorde var et såkalt type innovasjonspartnerskap hvor vi i samarbeid med leverandørindustrien, i dette tilfellet var det et konsortium bestående av Nordkonsult, Nordsar og Alcatel Submariner Networks hvor vi gikk sammen og

utviklet løsning hvor vi bruker fiber som en sensor, såkalt DAS-teknologi. Så vi bruker en vanlig telekommunikasjonsfiber som egentlig faktisk ligger langs veien og setter på utstyr på den som lytter etter

etter vibrasjoner, etter hendelser. Det kan være sneskled, det kan være kjøretøy, you name it. - Så dette er operativt hver dag? - Ja, vi har et pilotområde utenfor Tromsø, Holmby-Bogdura, hvor vi tester dette og lærer systemet. - Ja, det vil jo komme nyttig, for som sagt, vi kan jo ikke bygge oss ut av alle disse faresovene. - Nei, dette er jo et eksempel.

som vil redusere risikoen for trafikanter. Dette koster en brøkdel av hva det koster med skredde og tunneller. Men det kan brukes på mange flere plasser enn det er midler til å bruke tunneller. Vi har også andre utfordringer for smale veier, mye tungtransport, som har smale veier hvor det ikke er plass til at store kjøretøy møtes.

Og som ukentlig hos oss, hver eneste vinter, skaper utfordringer. Vi at de blir stående i bakka og kommer ikke opp sakse og sperrer inn utkjøringer. Men nå må du fortelle lytterne også, dette kom jo opp som idé til det. Det kan virke tilfeldig da. Hvordan kom vi i dialog om å finne løsningen? Nei, vi jobber jo systematisk. Det er struktur på det her. Vi bruker mye innovativ offentlig anskaffelse.

Vi finner samarbeidspartnere hos leverandørene. Jeg bruker å si at verden er full av folk som er smartere enn meg, heldigvis. Det gjelder ikke bare å finne dem. Ja, det gjelder meg også. Hos leverandørene er det fullt av masse smarte folk. Så det å få til det gode samarbeidet med dem har vært det viktigste på våre sted for å få det her til.

Bra, du har et par prosjekter til. Skal vi ta lytterne kort igjennom de også? Ja, vi har et prosjekt som går på intelligente døgnvilplasser. Bakgrunnen for det prosjektet var egentlig å gi bedre muligheter for de langtransportsjåfører. Dette var et samarbeidsprosjekt med Svenske Trafikkverket og de nordligste lænerne oppe i Sverige, hvor vi da brukte kamera og typ objektgjenkjenning for

og si noe om det ledige døgnviljeplasset for langtalsbordschaufførene, slik at de vet at hvis de skal kjøre fra Helsinki til Tushasenja, så vet de at de må ta døgnviljen der. Det er sannsynlig at de kommer dit på 10. Det er jo et ganske nådløst regime hvor man må holde seg til vilje. Veldig nådløst. Det som ofte skjer er at de kommer til døgnviljeplassen, så er det ikke plass der, så må de finne en rasteplass og bare parkere der. Med dette løsningen var tanken at de skulle...

og kunne si noe om at jeg kommer dit onsdag klokka ti. Det er x antall prosent som synes at det er ledig plass som er der. Der brukte vi kamera og grepningskjenning. Det prosjektet var jo bare pilot som veivesenet for så vidt hadde tatt litt bidra med, men

Men vi lærte mye av det. Vi lærte mye av bruk av kamera som en sensor. Det gjorde også at vi satt i gang et annet prosjekt som heter detaljerte transportdata. Greien der er at vi har jo trafikkregelser på en klangstøya som sier noe om lengde, fart og et cetera på kjøretøya. Men vi vet ikke om det er 15 meter lange kjøretøy, om det er en fisketransport eller en buss. For enkelte fallmiljøer er det viktig informasjon.

Så vi tenkte at det her må vi finne ut av. Vi må finne løsning på dette her. Så vi satte i gang et såkalt start-off prosjekt, som er et såkalt samarbeid mellom det offentlige og start-ups, altså små oppstartselskaper. Vi gikk ut, vi brukte 600 000, fikk et samarbeid med en liten start-up i Bergen, County Hero, hvor vi da utviklet en såkalt MVP, Minimum Viable Product, for å se om dette er mulig.

Det visste vi at det var det, men det var jo bare en liten enkel prototype. Men for å satse litt på start-upen, så har vi tatt videre dette prosjektet. Vi jobber videre, også sammen med Veivesen, for å se om dette er noe som er livlaget. Vi bruker eksisterende kameraer.

Her, du som styreleder i ITS Norway, han må jo være litt stolt av at dette faktisk virker, hvor man bruker både startup og etablerte her ved Alcatel inn, og det er de store og de små, og offentlig-privat samarbeid og

Ja, det er vel sånn det skal gjøres da. Det er absolutt sånn det skal gjøres, og det er sånn jeg håper vi skal bli mye flinkere til å gjøre det også. Og så har jeg bare så lyst til å legge til, fordi de lastebilsjåførene som ikke vet om de har en døgnvilleplass å komme til, dette er jobben deres, det er hverdagen deres, det er verdighet i den arbeidsutførelsen deres. Det betyr så utrolig mye å vite om du kommer til et sted der du kan dusje eller...

på do. Dette tar vi som er selvfølge, vi som er sånne kontoråtter, men at de ikke skal vite det, det er jo bontragisk. Og så er det utrolig gøy, fordi statsarbeidsen har jo tatt mye med seg videre også, og videreutviklet det som du sier, med prediksjon på fyllingsgraden på døgnvildeplasser for eksempel da.

Jeg satt og hørte på deg, Espen, da du tok imot prisen og snakket litt om dette. Nå er de to fylkeskommunene splittet igjen. Du sa vel fra scenen at disse fagmiljøene i NITS er ganske skjøre. Vil du kommentere det? Hvordan skal dette gå videre nå når det er delt? For vår del har vi fremdeles et veldig godt samarbeid på dette prosjektet.

på denne siden. Det er jo enkeltpersoner, og det er jo et personsamarbeid som fungerer utrolig godt. Det har fungert utrolig godt, og det vil det helt sikkert gjøre fremdeles, selv om vi er splitt opp. Som jeg sa i forseende, fagmiljøene i fylkesmiljøene er jo relativt små. Så det har vært viktig for oss og ITS Nord, å prøve å samle de fagmiljøene og gjøre dem sterkere. Det har vi også...

jobbe en del med gjennom et arena som heter Smart Move. Ja, hva er det som er neste for dere nå? Jeg tipper at du er ikke helt ambisjonsløs etter å ha fått denne prisen. Nei, altså vi har ingen konkrete prosjekter på gang akkurat nå, altså annet enn det jeg har nevnt nå. Det gjelder jo å ro i land det vi har gående, for å si det sånn. Men altså vi er jo hele tiden på utfordringer.

Som jeg sa, vi er avhengig av å jobbe smartere for å løse de utfordringene vi har. Så vi tenker jo hele tiden hva kan vi gjøre her? Er det andre måter å løse de her utfordringene enn de tradisjonelle med bred utvidelse av veier eller bygging av tunneler eller bruer, you name it. Så per i dag så har ikke vi noen konkrete prosjekter, men altså

Som jeg ble å si, jeg snakker med alle som snakker med meg, så hvis noen har lyst til å ta kontakt, så setter jeg bare og gjør det der. Ja, vi skal dele dette litt på TV nå, og vi får legge til at denne blir tatt opp en eller annen døgn før NTP kommer med oppdatert plan. Hvis ikke så ville det vært veldig naturlig at dere fikk kommentere den også. Hanne, jeg må bare avslutte med deg.

Det er jo dette her, det er voldsomt, det er så fascinerende å sitte her med dette spennende i teknologi, praktisk anvendelse. Her snakker vi om snøskred og søvn, samtidig som vi snakker om datadeling og GDPR. Altså, det er jo ikke måte på. Nei, det er altså en bransje som man kommer inn i, og jeg har i hvert fall ikke klart å komme ut av den, og jeg har egentlig ikke et intensjon å gjøre det heller, så det er jo så utrolig mye spennende som skjer, så jeg kan ikke egentlig se for meg noe bedre sted.

Men hvis du skal etterlate lytterne her med ditt blikk inn i kristallflora, hva ser du da? Da håper jo jeg, som alle andre, at AI ikke er en hype, men noe som kan hjelpe oss å gjøre jobben vår enda bedre og enda mer effektivt, slik at vi får tid og krefter til å ta tak i de ordentlig vanskelige utfordringene som krever oppdrag.

både kunstig og ekte intelligens. Og en dag så kommer til og med de auto-mobillene? De har jo kommet. Så det var før 2037 da. Så de kommer de. Jeg kan jo bare legge til at det tror jeg også er noe vi vil se mer av. Vi kan jo bare legge til at vi har et tatt samling for samfunnsetaten i Tromsen i slutten av april, hvor tema er kunstig intelligens innenfor samfunnsetat. Så det er noe vi også ser på hva er

Hva skjer der, og hva vil det ha å si for gårdeste? Det er bare å glede seg til neste ITS-dag. Vel, Espen, Lævle og Nilsen, bare nok en gang gratulerer med denne prisen, og ønsker lykke til med arbeidet videre. Takk, takk. Og Hanne Nettum Breivik, styreleder i ITS Norway, takk. Og jeg tipper at dere er klare for å gi ut pris neste år også. Ja, vi tenker nok at vi opprettholder den tradisjonen, ja. Takk. Da kommer vi tilbake til det. Ja, supert.

Nämnd i episoden

ITS Norway

En forening for intelligente transportsystemer, som deler ut en årlig pris for innovasjon.

Troms og Finnmark fylkeskommune

Vinneren av ITS-prisen i 2023, for innovasjon innen samferdsel.

ITS-prisen

En årlig pris som deles ut av ITS Norway for innovasjon innen intelligente transportsystemer.

Nordkonsult

Et konsortium som samarbeidet med Troms og Finnmark fylkeskommune om sneskreddeteksjon.

Nordsar

Et konsortium som samarbeidet med Troms og Finnmark fylkeskommune om sneskreddeteksjon.

Alcatel Submariner Networks

Et konsortium som samarbeidet med Troms og Finnmark fylkeskommune om sneskreddeteksjon.

DAS-teknologi

En teknologi som bruker fiberoptiske sensorer for å detektere vibrasjoner og hendelser, brukt i sneskreddeteksjon.

Holmby-Bogdura

Et pilotområde utenfor Tromsø hvor sneskreddeteksjonsteknologi testes.

Svenske Trafikkverket

En svensk etat som samarbeidet med Troms og Finnmark fylkeskommune om intelligente døgnvilplasser.

County Hero

En start-up i Bergen som samarbeidet med Troms og Finnmark fylkeskommune om å utvikle et system for å samle inn detaljerte transportdata.

Smart Move

En arena for å samle fagmiljøer innenfor intelligente transportsystemer i Nord-Norge.

NTP

Nasjonal Transportplan, et dokument som omhandler transportpolitikk i Norge.

Sisero

Et senter for bærekraftig samfunnsutvikling, nevnt i podcasten.

Kjosenlykke

En ulykke i Lungen i år 2000 hvor en buss havnet i et snøskred og fem mennesker omkom.

Kunstig intelligens, nevnt som en teknologi som kan hjelpe til med å gjøre jobben bedre og mer effektivt.

GDPR

General Data Protection Regulation, en forordning om personvern og databeskyttelse.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin om teknologi og næringsliv.

Holmenkollen Park Hotel

Et hotell i Oslo, hvor ITS Norway-dagen ble holdt.

Troms

Et fylke i Nord-Norge, nevnt i forbindelse med Troms og Finnmark fylkeskommune.

Finnmark

Et fylke i Nord-Norge, nevnt i forbindelse med Troms og Finnmark fylkeskommune.

Helsinki

Hovudstaden i Finland, nevnt i forbindelse med døgnviljeplasser for langtransportsjåfører.

Tushasenja

En plass i Finland, nevnt i forbindelse med døgnviljeplasser for langtransportsjåfører.

Lungen

Et sted i Norge hvor en bussulykke med snøskred skjedde i år 2000.

Statens vegvesen

En norsk etat som jobber med veier og trafikk.

Innovasjon

Et viktig tema i podcasten, som omhandler Troms og Finnmark fylkeskommunes arbeid med å finne nye løsninger på samferdselsproblemer.

Bærekraft

Et viktig tema i podcasten, som omhandler å ta vare på naturressurser og finne miljøvennlige løsninger.

Samarbeid

Et viktig tema i podcasten, som omhandler hvordan Troms og Finnmark fylkeskommune samarbeider med andre aktører for å finne løsninger.

Teknisk Sett

Podcasten som intervjuet Hanne Nettum Breivik og Espen Laulund Nilsen.

Jan Moberg

Programlederen for Teknisk Sett-podcasten.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Guest

Hanne Nettum Breivik

Guest

Espen Laulund Nilsen

Lignende

7/22/2021

Teknisk sett

Se mer

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

Se mer

7/1/2019

Teknisk sett

Episode 201 - Ser på framtidens transport med teknologibriller

For ett år siden nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å få et bedre beslutningsgrunnlag når de skulle planlegge hva slags transport og mobilitet vi skal ha i fremtiden. For en gangs skyld har de spurt et utvalg tungt besatt med teknologer. Utvalget har sett på de teknologitrendene som vil prege feltet i lang tid framover, og som vil medføre store endringer. Gjør vi smarte valg og utnytter de teknologiske mulighetene, blir fremtidens transportløsninger bedre, billigere og mer klimavennlige. Men om vi fortsetter som før, og bruker fortiden som mal når vi planlegger for framtiden, oppnår vi ikke mye av dette. Dyrt blir det også. I dag snakker vi med leder av ekspertutvalget og sjef for FFI, John-Mikal Størdal. Les hele rapporten her og bli klokere: https://www.regjeringen.no/contentassets/ccdc68196014468696acac6e5cc4f0e7/rapport-teknologiutvalget_web.pdf

Se mer

Laddar