Episode 187 - På tide med sommerdekk!

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Odd-Rikard Valmått og Jan Moberg sommerdekk med gjest Frank Larsen, en veteran i dekkbransjen. Frank forklarer hvorfor det er viktig å bytte til sommerdekk på vått føre, og hva man bør tenke på når man kjøper nye dekk. De diskuterer også dekkteknologi og rullemotstand, og Frank sier at det er stor forskjell på sommerdekk laget med dagens teknologi sammenlignet med dekk fra for 15 år siden.

00:00

I denne episoden av Teknisk Sett diskuteres sommerdekk og viktigheten av å bytte fra vinterdekk.

04:59

Vinterdekk gir dårligere grep på vått føre, og det er viktig å skifte til sommerdekk for sikkerheten.

09:52

Dekkets egenskaper påvirker både rullemotstand og våtgrep, noe som er viktig for elbilers rekkevidde og drivstoffeffektivitet.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er i kleien i dag, jeg har det klart. Ja, det ser jeg. Jeg håper det kommer smittefri ut av det her. Ja, det har det. Det ser ikke god ut. Nei, jeg er redd for å smitte noen. Men jeg måtte jo komme innom da, for i dag skal det jo snakkes om... Et av dine 683 favorittområder, eller egentlig flere av dem. Ja, men det er jo omfang til flere. Ja, det er også et favorittområde som det finnes fire om sommeren og fire om vinteren. Det er bildekk. Ja. I dag skal vi snakke om sommerdekk. Nå skal vi snakke om sommerdekk. Men til de som er interessert i det, Rikard, med disse favorittområdene dine, sommerdekk er jo ikke bare ett favoritttema. Det kan jo brytes opp i jekker og... Ja, det er jekker og kompressor og muttertekker, ikke minst. Ladbare muttertekkere med momentkontroll. Det er fantastisk. Jeg har skiftet i helga. Har du det? Det var helt daily. Bødden min har nå nye dekk. nye sommerdekk. Det er mye moment i en sånn elektromotor. Det er det. Slites det fortere? Nei, altså, tenker du på Bøddin har ganske bra drivmøte på Akkurat. Ja, jeg vet. Jeg har jo fått slad med den. Men jeg kan ikke si at det spinner ut av gården. Men for å snakke om dette temaet så har vi jo invitert en av dine langvarige kontakter. Nemlig Frank Larsen fra Ja, hva jobber du med nå, Frank? Du har jo 50 år bak deg i dekkbransjen. Jeg har nettopp pensjonert meg, men funnet ut at bransjen egentlig trenger en god del opplæring, så jeg har startet en nytt firma som heter Dekksupport, og driver da med opplæring av de som importerer dekk, og de som forhandler dekk i Norge. Er det liksom professor Gummi? Han er vel det nærmeste vi kommer en sånn Gummi-professor i Norge, tror jeg. Du var jo teknisk sjef i Viking i gamle dager. Og så var du tekningschef i Kondental i 25 år på hver, ikke? Det var det, og jeg synes at når jeg passer til 50 år, så synes jeg det var bare tid å starte på meg selv og forsøke å forklare det. Men Frank, en ting vi bare må ta med en gang. Hvorfor skal jeg bytte dekk? Hvorfor kan jeg ikke bare slite ut de gamle vinterdekkene og vinne? Å lage et dekk. Nå så det han måtte. Nå ble det en dyster i maskinen. Dette har vi forsøkt å forklare befolkningen i ganske mange år. For hele tiden man startet å lage de første dekkene, så fant man ganske raskt ut at det man må vite og hvordan man gjør når man produserer et dekk, det er å ikke prioritere en egenskap. Man prøver å får vi lage dekk med forskjellige egenskaper slik at man balanserer de mot hverandre. For eksempel, det som er mest aktuelt akkurat nå i dag, det er kanskje dette her med våtgrep, isgrep og rullemotstand. Og kort fortalt, våtgrep og rullemotstand veier mot hverandre. Det var to favorittområder i en setning. Fantastisk. Ja, det er det. Jeg har lært mye av deg, Frank, her på det området her. Det er ikke... Det ultimate dekket finnes vel egentlig ikke? Man kan vel aldri lage det? Det nærmeste man kommer et ultimat dekk, det er selvfølgelig å få lov til å lage et dekk til et helt spesielt formål. For eksempel, nå er det ikke lett å lage dekk til Formel 1, men da får du i hvert fall gitt, du får et bane, et underlag, antall svinger, og så videre og så videre, så kan du spesialisere produktet til det. Og det er klart at om det er sommerdekk eller vinterdekk vi snakker om, så vil man jo kreve av dekket at dekket, for eksempel vinterdekt som vi skal avmontere snart, så vil jo det dekket ha måtte ha både isgrep, snøgrep, våtgrep, det må ha grep på tørtføret. Alle disse tingene veier mot hverandre, slik at når du da skal lage det beste, ultimate dekket som du kallte det, så bør jo det være det som er best balansert, slik at hvis det blir testet på 20-30 områder, så har det ingen dramatiske feil. Og du kan ikke gjøre som formel igjen, at når det begynner å regne, så bytter de dekk? Nei, ikke sant? Det er jo det ønskelige. Det hadde vært veldig fint. At man har en tid til å sette på dekk. Du hadde vært litt klar for det, hadde du ikke vært? Ja, det hadde vært greit å ha hatt et par jekker stående og en muddreker. Det klarte jeg. Men selv for meg hadde det kanskje vært mye. Så vi må nok finne et pass. For å gjøre svaret kanskje kortere og mer konsist, så kan du si det sånn at et vinterdekk som er laget for å være best mulig på is, det vil ha en svakhet på våttføret. I gamle dager, eller tidligere, så brukte man jo piggene i piggdekket til å løse en del av det. Så fikk du piggfri dekk, og da fikk du jo enda større utfordring ved å lage dekk med gode nok iseggenskaper, samtidig som hadde våldgrep. Dekket er merket med en såkalt EU-label. En sånn merkelapp som vi kjenner igjen fra kjøleskap og sånt, hvor det står bokstaver for hvor A er best. Og der vil du se det at dekk som er laget for økologiske dekk, for lav rullemotstand og sånt til elektriske biler, de bør jo da helst ha en A på det området. Og da går det utover våtgrepet. På samme måte så er isgrep og våtgrep Det som vi kanskje bør snakke litt om nå før vi går over på sommerlekk, er at det er bedre om man har isgrepe til dårligere blir våtgrepe. Før vi går over på det, så tror jeg vi skal dimittere Jan her, for nå ser du, nå holder du på å begynne å grine her og snørre tårer. Veldig dårlig grep på kjørelsen her. Går jeg mer lenger av du, Jan? Jeg får gå til den der lombomkrukka min med noen sånn lemsep. Men Frank, dette var spennende. Jeg overlater deg til å drikke hans varitekt her i noen minutter til. Ja, det har blitt godt. Takk, takk. Du, Frank, vi snakket litt om vinterdekker, at folk bruker opp de gamle vinterdekkene sine og ikke gidder å skifte og sånn, men det er jo ikke helt bra når sommerføret kommer. Nei, det er jo det viktigste, det at man først og fremst tar konsekvensen av hvor dårlig et nordisk vinterdekk er på sommerføret, på spesielt vått føret. og skifter over til sommerlekk. Og så kan man selvfølgelig snakke om kvalitet på sommerlekk og sånn etterpå, men først og fremst må man, hvis man kjører nordiske vinterlekk om vinteren, så må man sette på sommerlekk om sommeren. Ja, for der sa du også et stikkord nordiske vinterlekk, for det er ikke de vinterlekka de har nede over på kontinentet. Nei, klart. De er mye mer tilpasset, blant annet førre. De er mer tilpasset, blant annet førre, og dermed også katastrofalt dårligere på isførere. Og det vi trenger her i Norge... som publikum vil ha, det er å ha de beste dekkene på is og snø. Og det går så dramatisk utover våtgrepet at, jeg snakker litt om EU-labernes da, hvis du leser et nordisk vinterrekk, så vil du se det at de beste nordiske vinterrekkene, de har en E eller en F. Når det gjelder våtgrep, og da er det jo vanskelig å forklare for brukerne at du skjønner at årsaken til at det står EF der, det er at det som ikke står der, altså isgrepet, må være så godt at det går utover våtgrepet så mye. Altså når folk kjører nå på våttføre i høy hastighet med å ikke ha byttet dekk, hva slags konsekvens har det hvis de plutselig må bremse av? Nå er det jo en ny test som kommer i Blad Motor denne uka her, og der viser det seg at du har dramatisk forskjell på vårt sommerfører med å bruke et nordisk vinterlekk. Der i den tilfellet er det et sentrale europeisk vinterlekk, så det er ikke så dramatisk som For eksempel opplysningsrådet for veitrafikken, og Veg og Trafikksikkerhetsinstitutt i Sverige, og Blad Bil, ikke minst. Alle disse har jo vist at de tre mest solgte piggfrie vinterdekkene i Norge målt mot et sommerdekk i 80-100 km i timen, der hvor sommerdekket står stille på vårt sommerføre, der har disse dekkene mellom 49 og 59 km i timen. Da treffer du elgen. Da treffer du elgen. Hvis du er heldig så treffer du en elg, for å si det sånn. Men du, nå skal vi legge over til sommerlekk, men hva er viktige ting å tenke på da, hvis du skal kjøpe et nytt sommerlekk i dag, Frank? Ja, før du kjøper dekket så tror jeg du i hvert fall skal være sikker på at den som gjør jobben for deg har den utdannelsen som er nødvendig for å montere og balansere og tiltrekke dekket. Altså en som da har minst særlig arbeidsrelaten sin i Norge er kravet. Og hvis du da skal gå og kjøpe dekket, så er det klart at du har jo noen valg. Hvilke utgangspunkt vil du ha? Vil du ha et sportslig utgangspunkt, eller vil du ha et økologisk utgangspunkt? De aller fleste velger noe midt i mellom, og det er dekktyper som stort sett ikke har smake sider. Det er veldig godt balanserte dekk. som da gjerne er de dekkene som er med i dektester. Sportslig dekk eller økologiske dekk vil jo da, på bakgrunn av den balansen vi har snakket om mange ganger allerede, være dårlig på andre områder. Hvis du da vil ha et dekk som bruker minst mulig rullemotstand, hva går det utover? Det går utover våtgrepet først og fremst. Men det er klart at hvis du da lager et dekk, sitter og skal utvikle et dekk, og tar hensyn til, selv om det er motstridende egenskaper, tar utgangspunkt i våtgrep og rullemotstand, så går det an å optimalisere de to egenskapene mot å la det gå på bekostning av kanskje 10-20 andre egenskaper som er til stede i vanlig dekk, ikke sant? Ja. Hvor mye sparer du i dag ved å gå på et sånt optimalt økonomisk dekker med lav rullemotstand i drivstoffforbruk? Og spesielt nå med tanke på elbiler, så vil du jo at batteriet skal være lengst mulig. Du snakker om forskjellen mellom et dekk som har A på rullemotstand og et som har E på rullemotstand. Det vil ikke være mer enn en halv desiliter på mila, for å si det sånn. Det er såpass, ja. Det kan være såpass med sånn tyttepunkt. Men det som kanskje er viktigst, det er jo at man i dag snakker om elektriske biler. Og da er det jo rekkevidden som er kanskje minst like viktig som... Det er klart, rekkevidden er ikke helt over. Er ikke det? Så det betyr en god del hvilket dekk du setter på elbilen, altså? På en elbil så betyr det veldig mye, og det er klart at når man skal lage et dekk til en elbil, så bør man jo kanskje ikke velge den sportslige varianten med brede dekk og fine felger og alt dette her. Da er det andre ting som teller. Jeg mener et smalere dekk vil jo være en fordel med rullemotstand. Ja, fremsteksomponenten for det er jo BMW i3. De kjører veldig smale dekk. Ikke sant? Hvis du ser på rullebostaden da, smale dekk, høyt lufttrekk, stor ytterdiameter, og selvfølgelig gummiblandinger som da er spesialisert for å gi tilbake den energien som er i gummi når det ruller. For å komme inn på gummiblandingen, har det skjedd mye der på sommerlekk de siste ti årene? Det har skjedd veldig mye på ti år. I fjor demonstrerte vi det ved å bruke et helt nyutviklet sommerlekk. og et 15 år gammelt dekk, altså ikke et dekk som har ligget i 15 år på lager, men som er produsert i dag med 15 år gammel teknologi. Jeg kan si det på en enkel måte, et dekk som vant testen i motor for 15 år siden, produsert i dag, og et dekk med dagens teknologi. Og de monterte vi på to like biler, tilnærmet like biler. En 15 år gammel bil fikk da det nye konseptet, nye dekker. Og den nye bilen med all mulig elektronikk, den fikk da det 15 år gamle spesifikasjonsdekket. Da kjørte vi på vått førre, og alle de som var der så at de kjørte raskere rundt en våt bane med ganske mye kriker og kruker, uten bilelektronikk, men med ny dekteknologi. Så det har skjedd veldig mye på dekk, men det snakkes ikke så mye om det som bilen. Jeg har vært med på en tilsvarende test med vinterdekk, og det var jo samme dramatiske forholde der. Men det var ikke klart at det var så like dramatisk på sommerdekk. Det er det. Tror du vi kan forvente at det samme skjer i de neste ti årene? De aller fleste trodde vel at Knut Kupern Johansen hadde satt en endelig verdensøkund på 10 000 etter hva? Ja, men det er klart det er det som heter diminishing returns. Det er jo kjemi og materialteknikk vi snakker om. Det er det det er. Hva er trendene fremover nå? Vil du se litt inn krystalkulene på dekk? Er det mønstre, er det gummiblandinger, er det andre ting? Mønster har man jo drevet med siden tidens mål når man fant opp dekket. Man har prøvd å utvikle mønstertyper og mønstertyper og mønstertyper. En ting er en digresjon, men veldig viktig når man nå setter på dekk, så finnes det jo mønster som er både retningsbestemte og asymmetriske. Det er viktig at det er klart at fabrikanten som har laget et dekk som er asymmetrisk, Bør man ta tennsyn til at en side av dekket skal vende ut for å gi optimale kjøreegenskaper, så bør man jo montere det riktig. Men mønstertyper har man utviklet så lenge at det er nok ikke det man har mest å gå på. Det er nok på gummiteknologi hvor man kan gå videre. På sommeren skal man ha relativt hard gummiordaning, ikke sant? Det er ikke hårheten nødvendigvis som gjør det, fordi det større elasticitet du har i gummien til lavere rullemålstand får du jo. Og derfor husker jeg vi snakket om for noen år siden at dekket vårt reagerer på svingninger. Når et dekk, når vi kjørte hit i dag, så kjørte vi kanskje 90 kilometer i timen, og det betyr jo at du kjører, ruller 25 meter i sekundet. Altså et 205 55 16, som var det mest solgte dekket i Norge, det roterer 13 ganger per sekund, og da husker jeg at vi ble enige om at 13 ganger i sekundet, det betyr jo en frekvens på 13. Og hvis du da tråkker på bremsen med det dekket jeg har fortalt om den gangen, så tre korte tverrlenker i molekylene inn og sørge for at frekvensen som forandrer når du tørper bremsepedalen, den forandres fra 13 hertz til ca. 3000 på en norsk landevei. fordi du har uavnheter på veien og du har ABS-bremsing som gjør at svingningen da blir 3000. Og da trenger de korte tverrlenkningen og du får den egenskapen som du ikke trenger når du ruller rett. Det er ganske avansert teknologi som ligger i selve gymnasiet. Ja, vi har jo i alle disse store dekkfirmaene ganske mange hundre mennesker som sitter og bare arbeider med å bedre egenskapene i dekk hele tiden, ikke sant? Ja. Så det er ikke en svart inks som ruller under som man skal spare kroner på? Nei, det er vel det folk flest tenker, tror jeg. Du, Frank, nå har vi snakket om sommerlekk. Du får komme tilbake igjen ved neste sesongsskifte, for da skal vi snakke om vinterlekk, og det er jo minst like interessant. Det er for forbrukeren minst like interessant. Ja, vårt blanke is, det krever sitt. Takk skal du ha, Frank. Bare hyggelig.

Mentioned in the episode

Dekk 

Emnet for episoden. De diskuterer ulike typer dekk, fordeler og ulemper ved ulike dekktyper, og viktigheten av å bytte dekk til riktig sesong.

Frank Larsen 

En veteran i dekkbransjen, ekspert på dekk og dekkteknologi. Han er gjest i episoden.

Dekksupport 

Selskapet Frank Larsen startet etter sin pensjonering for å tilby opplæring til dekkbransjen.

Sommerdekk 

En type dekk som er optimalisert for bruk på sommerføre. De er bedre egnet for vått føre enn vinterdekk.

Vinterdekk 

En type dekk som er optimalisert for bruk på vinterføre. De er bedre egnet for is og snø enn sommerdekk.

EU-label 

En merkeordning for å vurdere dekkets ytelse. Den viser våtgrep, rullemotstand og støynivå.

Piggdekk 

En type vinterdekk med pigger for bedre grep på is.

Piggfrie dekk 

En type vinterdekk uten pigger for bedre grep på snø og is.

Rullemotstand 

En egenskap ved dekk som påvirker drivstofforbruket. Jo lavere rullemotstand, jo mindre drivstoff bruker bilen.

Våttgrep 

En egenskap ved dekk som påvirker bremseegenskapene på vått føre. Jo bedre våtgrep, jo kortere bremselengde.

Isgrep 

En egenskap ved dekk som påvirker bremseegenskapene på is. Jo bedre isgrep, jo kortere bremselengde.

Dekktester 

Tester utført av uavhengige organisasjoner for å vurdere dekkets ytelse.

Blad Motor 

Et norsk bilblad som publiserer dekktester.

Opplysningsrådet for veitrafikken 

En norsk organisasjon som gir råd om veitrafikk.

Veg og Trafikksikkerhetsinstitutt 

Et svensk institutt som jobber med trafikksikkerhet.

Blad Bil 

Et norsk bilblad.

Elbiler 

En type bil som bruker elektrisk strøm som drivstoff. Rullemotstand er spesielt viktig for elbiler.

BMW i3 

En modell av elbil fra BMW som bruker smale dekk for å redusere rullemotstand.

Gummiblanding 

Materialet som dekkene er laget av. Nyere gummiblandinger gir bedre grep og rullemotstand.

Motor 

Et norsk bilblad.

Knut Kupern Johansen 

En person som har jobbet med dekk, og som har satt en standard for dekkteknologi.

Diminishing returns 

Et økonomisk konsept som beskriver at forbedringer blir mindre effektive over tid.

Krystalkule 

Et symbol på å se inn i fremtiden.

Mønster 

Designet på dekket som påvirker grep og håndtering.

Retningsbestemte dekk 

Dekk med et mønster som er designet for å gå i en bestemt retning.

Asymmetriske dekk 

Dekk med et mønster som er forskjellig på høyre og venstre side.

ABS-bremsing 

Et system som forhindrer hjulene i å låse seg under bremsing.

Gymnas 

En type gummi som brukes i dekk.

Participants

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Frank Larsen

Lignende

Laddar