8/16/2019

Episode 215 - Raymond på Raymondu du Puy

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, snakker om Oslos Smart City-ambisjoner i en Teknisk Sett podcast. Han diskuterer Oslos elektrifisering, fossilfrie byggeplasser og viktigheten av å bruke teknologi for å skape en mer bærekraftig by. Johansen fremhever også Oslos rolle som en global innovasjonsleder og behovet for å samarbeide med andre kommuner for å dele kunnskap og teknologi.

01:53

Oslo utvikler seg mot en bærekraftig by med fokus på teknologi og innbyggernes behov, midt i en voksende befolkning.

10:47

Oslo kan lede nasjonal elektrifisering og samarbeide mer med småkommunene for bærekraftig utvikling og innovasjon.

15:09

Fremtiden for byutvikling og mobilitet krever smartere energiløsninger og ansvarlig bruk av teknologi for bærekraftig forbruk.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. På en ladsuka. Mitt navn er Jan Moberg. I dag har vi fått låne selveste spisesalongen.

Ja, det er flott her. Det er mye mahogny her igjen. Ombord i Raimond Dupy, som har vært jåten til førstefamilien i Monaco. Her har Grace og Ranier, hva er det han heter? Her har de sittet og spist. Nå sitter vi og lager podcast.

I og med at vi er her, så var det jo veldig sammentreff at vi kunne få tak i en Raimond i Truve. Ja, klart det. Det passer jo veldig godt. Det passer veldig godt, og så er jo vi litt interessert i det som skjer rundt i de store byene, Smart City og sånne andre ting. Du bor jo til og med i Oslo, så du har kanskje... Jeg ser hvor smart jeg er. Så nå har sikkert mange skjønt det, men vi ønsker velkommen til byrådsleder Raimond Johansen. Tusen takk for det. Arbeiderpartiet får vi legge til. Det er helt riktig. Nå er du i Arendal. Ja.

Nå er Arndal, ja. Jeg har vært her nå snart et døgn, og det er intenst. Veldig hyggelig å være her på den beskjedende båten. Det er en fin by det her også. Arndal er en vakker by, en fin sommerby. Litt lite folk her på vinteren, men det er en flott, på alle måter en herlig sørlandsby. Vi må jo legge til at det er en ganske guddingen klassereise for oss også, Rikard, å sitte ombord i denne jobben. Ja, det er det. Det er ikke sånn vi har dette daglig, men...

Men Raimond, vi er på fornavn her i denne podcasten. Er det noen relasjon mellom Arendal og Oslo som ellers ser daglig? Oslo er jo en by både for, jeg pleier å si, det er her i Oslo så bor det

sørlendinger, nordlendinger, vestlendinger og utlendinger. Oslo er jo en smeltedigel, og det bor folk fra hele landet, og det bor også mange fra sørlandet, så det er sånn sett sterke forbindelser i Oslo til hele landet, også til et røndelag. Det rimer ikke så godt. Så det er det, og vi følger veldig mye på den nodeklingen og utviklingen som er på

på Sørlandet som jo også har tett kontakt med energikringen som er i Oslo Akershus. Du, før vi går på helt sånn detaljerte spørsmål, nå er det jo valgkamp, folk skjønner det, men det er egentlig ikke derfor vi har invitert deg hit, men det er litt på bakgrunn av alt det som har skjedd i Oslo. Fordi dere gikk jo litt sånn voldsomt tilverks i mange søgne da dere gikk på for fire år siden.

Man måtte redusere parkeringsplasser og innføre det ene og det andre. Det er en kjempe stor endring som har foregått. Ja, det har skjedd mye. Jeg tror at folk var, eller i hvert fall veldig mange var, klare for en del endringer. Oslo har jo vokst veldig.

Vokser nå ca. med 8000 i året, og har i periode vi vokst helt med 15000 i året. Og har jo vokst med 250 000 i min levetid, jeg har bodd i Oslo hele mitt liv. Så det er jo klart at det er en kamp om areal, og må ta noen drastiske grep. Og det har vi gjort at vi skulle planlegge en by ut fra menneskenes behov, og ikke nødvendigvis bare bilens behov.

Og vi har jo allerede glemt det, men før så var det jo både mulig å kjøre bil gjennom Folketeaterpassasjen, og Jungstorget var en svær parkeringsplass. Det er riktig. Det var svær vaterfelt med vei foran Rådhusplassen, og bil for alle penger. Så det er ikke noe vi har startet med. Hvis du ser litt tilbake, så er jo dette en prosess som har gått over mange år. Nei, altså man la en motorvei foran Slottsparken. Ja, gjorde det det. Og Karl-Johansgat også var jo meningen å ha bil. Men nå planlegger vi for mennesker i sentrum.

Men da må vi jo spørre deg, for vi er jo veldig opptatt av teknologi. Dere har jo, som vi ser det, så har dere brukt mye teknologi for å oppnå dette her. Hva har vært de viktigste ingrediensene i så måte? For det første har det vært veldig viktig å ha et godt utviklet kollektivnett, og vi har ruter som jo

er et mobilitetsselskap. Det er ikke bare et transportselskap. For et mobilitetsselskap er det bruk av teknologi, tilgjengelighet, enkelt å bruke, enkelt å planlegge med hensyn til, har vært viktig for oss her.

Så det å kunne tilrettelegge for at vi kan bli en såkalt smart by, er jo det å sette innbyggerne i sentrum, planlegge rundt hvilke behov den innbyggerne i Oslo har. Og der har vi kommet et stykke på vei med utviklingen av push-tjenester og så ene med det andre.

Det er jo, har jeg inntrykk av at det har vært de siste årene etter åtte res, om å bli den smarteste byen, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Og det er veldig mange byer som hevder at de er smarteste. Så hvor er vi på den skala da? Og hva er ambisjonen din? Skal vi bli best? Ambisjonen min er egentlig at Oslo skal være en attraktiv by å bo i. For byens innbygger at vi skal ha

godt liv. Den skal være rikelig med forskjellige typer arbeidsplasser. I dag er det litt for dyrt å bo der, så det er en del som ikke har råd til å bo der og flytter ut. Vi skal ha et godt universitetsmiljø. Vi skal ha et tett samarbeid mellom universitet og teknologi. Vi skal utvikle grønne arbeidsplasser. Det skal være den dynamoen det må være i Norge. Den ambisjonen bør en hovedstad ha.

Derfor er jeg litt bekymret for disse diskusjonene om by og land og konflikter, i stedet for å se at vi drar nytte av hverandre. Vi har ulike oppgaver. Jeg skjønner det, men noe av det er litt i scenesatt for politisk populisme, tenker vi noen ganger da.

Jeg er ikke uenig i det. Nei, kanskje ikke det. Det er godt å høre. Det er sånn vi diskuterer når vi er off mikrofonen, men en ting jeg bare må si, vi hadde jo for et par år siden, eller årlig da, så har vi Norwegian Tech Award teknologiselskaper, og der var det en lite konsortium med 3-4 aktører som

hadde lagd noe som var utrolig spennende. Det var gjort fordi Oslo kommune hadde sagt at vi ønsker en slik løsning. Og det var, Oslo kommune hadde sagt vi ønsker en løsning der vi slipper å grave i veien når du skal bytte vann til hovedledningen. Så disse her går ned i kjelleren din, skrur på en muffe på kjelleveggen og borer ut i veien uten at det synes på oppplatten, fram til vannledningen, bytter vannledning inn i en hus og så er det gjort.

Dette synes vi var helt fantastisk, men det har jeg også gjort på det offentlige initiativet, fordi, og nå er dere store på offentlig innkjøp, det er jo selvsagt som å bruke den der makten litt da.

Dette er dere allerede bevisste på. Veldig. Vi kjøper varer og tjenester på 27 milliarder kroner i året. Og det er jo en del. Men samtidig så må vi ha kompetanse. Vi må ha bestillerkompetanse. Og det er den type kompetanse vi må bygge opp i en kommune. Det gjelder ikke bare å ha penger. Du må også vite hva du skal bestille for å kunne påvirke markedet. Vi har innført den såkalt Oslo-modellen som på en måte skal være kamp mot svarte arbeid. Vi har også en interessant ting.

som vi har blitt verdensledende i, som har tatt inn i internasjonale initiativ. Vi har stilt krav til såkalte fossilfrie byggeplasser. Ja, elektrisk gravmaskin. Helt riktig, Pondcat. Privatselskapet har utviklet en elektrisk gravmaskin. Det står der. Fordi vi har stilt krav, så har Pondcat utviklet det. Leverandørindustrien står klar. Den bare forventer at vi politikere er forutsigbare og

Holder på det at vi fortsetter å stille de kravene vi har gjort. Det antyder du at det sitter bedrifter rundt der og venter på å gjenta tøffere krav av innkjøperne? Politikerne er feige. Jeg opplever at næringslivet og leverandørene er innovative. Det går egentlig og pusher oss i det grønne skiftet. Og husk på det, veldig mye av de store utslippene i byen kommer jo fra blant annet byggeplasser.

og byene vokser og det bygges jo fantastisk mye. Hvis vi kan være ledende, da har vi tatt et initiativ internasjonalt om dette med fossilfri byggeplasser. Jeg har hatt møter i Kina

i Beijing, i Shanghai, snakket med ordføreren i London, i Paris og Hamburg om dette. Da begynner vi at vi har bidratt både til å stille krav til offentlig innkjøp, bidratt til at det utvikles teknologi, og dette har jo betydning for å redusere klimagassutslippene, og vi utvikler ny teknologi.

Landstrøm har vi nå, både begge feriene, både DFDS og Colorline, har installert Landstrøm. Ja, endelig kom DFDS også. Ja, veldig, veldig positivt. Og det er bra, for de vet at vi kommer til å stille krav. De ønsker å være med. Men da må vi være tydelige. Vi må ha god bestillekompetanse internt, og vi kan påvirke markedet gjennom å stille krav. Og det er mulig å få til. Men da trenger du noen gode teknologer i kommunen, da. Ja, det gjør vi absolutt, og vi har jo det. For eksempel,

En av de som sitter og utvikler og lager regler i EU for sirkulær økonomi. Han er ansatt i ren i Oslo. Det betyr at våre folk... Men dere har en liten som bulke i siden med den der søppelhenten. Ja, men det har vi jo... Ja, du tenkte på Veireno. Det var kanskje bestillende kompetanse det også.

Ja, og nå skal vi ikke lage dette om til en politisk greie for mye, men det er i hvert fall det å bare stille krav om lav pris. Det er veldig dyrt. Det er veldig dyrt. Det er med elektrifisert byggeplass. Jeg må jo legge til at Brøyt, norske gravmaskiner, de hadde elektriske gravmaskiner på 70-tallet. Så gøy. Det har jeg aldri hørt om før. Men nå gjelder det for jullastere. Neste skritt må jo være at vi får hele produksjonen. Også de som kjører

til de store lastebilene som kjører til byggeplassene, må vi få på en måte hele kjeden fossilfritt. Og det går jo hvis det blir bestilt. Nettopp. Så vi er i gang. Nå har vi hatt mange byggeplasser, kommer til å ha flere. Jeg har utfordret regjeringen på at hele det nye regjeringskvartalet bør bygges fossilfritt. Og tenk hvilken betydning det vil ha for markedet. Men du, det her med...

Oslo er jo stor i norsk sammenheng, men hva med alle de små kommunene som ikke sitter og ikke har det her? Burde de få hjelp av Oslo på et nasjonalt plan? Det er veldig spilloverreffekt. Det er en av de negative sidene med by og land. Man i stedet for by og land, han i han. For eksempel har vi utviklet nå

på byggeplasser, bare som et eksempel HMS Regg. Det betyr at alle i samtid som er inne på en byggeplass og jobber, er registrert. Du vet hvem det er, du vet om de betaler skatt, du vet om de har fagbrev, du vet om de er lærlinger, alle de tingene. Det er en modell vi kan eksportere. Vi kan hjelpe mange kommuner for å gjøre akkurat det samme. Vi kan sitte også og ha oversikt over hva som bygges i andre kommuner enn Oslo.

Så det å lære av hverandre, det... Er vi flinke til det da? Altså vi har innenfor KS-området, så har vi de store byene i Norge, vi samarbeider brukbart, men jeg tror vi kan bli mye bedre. Kanskje leading by example, som det heter så fint. Ja, det tror jeg. Men en ting vi må ta med deg, for du er jo litt sånn halvveis industribygger også, dere gjorde jo et svært oppkjøp her i din periode.

Ja, det vi gjorde, det er en av de tingene jeg er mest stolt av. Vi kjøpte opp Havslund. Da var det mange av oss som lurte på hva du holdt på med. Ja, men det vi har gjort, det er den første store, og det er Norges historiens største krafttransaksjon. Og vi har fått bevegelse i hele markedet.

veldig viktig for miljø, for utvikling av teknologi. Vi kjøpte opp Havslunds og overføringslinjene, så fikk vi opp mer elbekraftverk, og vi er opptatt av, Havslund er en meget innovativ bedrift, høyteknologisk, som igjen kan bidra til

sammen med Eko i elektrifisering av Oslo. For nå har vi laget en klimastrategi hvor vår ambisjon er å være karbonøytral i 2030 som verdens første by. Og jeg sier sånn litt på tøys. Ja, er det håret til mål? Ja, det er håret til mål. Ingebrigtsen-familien har satt håret til mål. Karsten Vareholm har satt håret til mål. Og hvis vi på dette området, vi som en

et rikt land. Vi kan være innovative, vi kan gjøre mange ting, vi kan lede med eksempel, men da må du sette deg av håret, du må tørre, og du kan feile, og da taper du valget verre enn det er ikke. Ja, det er kanskje for få politikere som tør. I tillegg til å elektrifisere byggeplasser og selvfølgelig også busstransport og alt det der, hva ser du som viktig for å bruke all strømmen til

Altså vi skal elektrifisere samfunnet, gjennom elektrifisere samfunnet. Hvilke andre store ting er det Oslo vil elektrifisere? Ja, så for det første så er vi jo en del på kollektivtrafikken. Vi kommer til å ha elbusser også. Vi har 70 elbusser. Så vi regner med at hele flåten av busser er elektrifisert i løpet av kort tid. Og vi regner med at

Jeg tror nå ikke ta meg helt 100% på det. Jeg tror nybilsalget forrige måned, så tror jeg elbilandelen var 60%. I Oslo, ja. I Oslo. Oslo Akershus, i hvert fall i Oslo, tror jeg. Og det er klart at den utviklingen kommer til å fortsette. Og det vil jo bety...

Ja, der er det jo behov for mer privat lading ut på Fortau. Ja, absolutt. Jeg mener at det skal bli en forretningsidé. Kommunen skal ikke gjøre alt. Jeg mener at privatinvestor du skal til, dette er en måte å tjene penger på. Vi kan ikke regne med at alt dette leveres gratis. Nei, det blir ikke sånn ladeprofittører, altså.

Jo, gjerne det. Jeg vil ønske mer ladeprofiteure. Gå inn, tjen penger på det grønne skiftet, det er bare bra. Men en ting vi var ikke helt ferdige med. Vi var ikke helt ferdige med den der havslundgreien, for det er en sånn kjepphet som å drikke hvert av jeg har, det er at nettleverandørene har jo kommet inn i sikringsskapet vårt med AMS-mordere. Men vi som forbrukere har jo fælt lite å slå tilbake med.

Da må du bruke dette her til å utvikle byen og gi også for sluttbruker. Ikke bare la havselen sitte og kunne herje med oss når vi vet at alle skal dusje klokka kvart over syv om morgenen. Det første skrittet er i hvert fall installering av AMS-målere. Nå er det opp til oss å kunne bruke og presse produsentene. Så vi har en del å gå på enig i det. Men jeg får i hvert fall en oversikring over strømforbruket og

som jeg ikke hadde før, men jeg er enig. Det har litt å gå på. Ja, det er mye potensial der. Du kan ha batterier, du kan tappe elbilen, ikke sant? Bruke den der hvor stømmeprisene er høye, og så...

Fylle den opp når den er lav, eller ha eget batterihus. Det er en spennende utvikling vi går imot. Det er en teknologisk utvikling som jeg er nødt til å spørre om, og den er litt hot. Det har vært diskutert her nede på Arndalssykla, el-sparksykler. Jeg går fra nasjonalteater til Grenzen 3 hver morgen og skal på jobb. Det er ganske tøft. Jeg må jo se meg for noe før sånn.

Kikker på telefonen da Hva gjør dere som by? Nei, altså det er jo fri etablering Det var regjeringen som med denne her Segway-greiene og sånn Så skal vi ha en fri etablering så den står jo i kø Men jeg mener vi Jeg ønsker å ta et møte med regjeringen Se hva vi kan gjøre, for nå er det veldig mye

Det er veldig mange. Og det at det finner noen el-sparkesykler i Akerselva, det er ikke sånn det skal være. Men det er jo hyggelig at det er mobilitet. Men det vi har sett med den er at det er så innmari god tilgang på kollektivtrafikk. Folk hopper på trykken, på T-banen, på bussen og sparkesykkel og sykkel og sånn. Så det som går ned i Oslo, det bekymrer meg litt. Det er ganget.

Folk går mye mindre. Reimond Johansen, vi må avslutte, men vi er nødt til å høre om du har noen favorittteknologier som du vil nevne. Hva betyr mest for deg? Det svarer Gørre Kjedelig. Det er jo mobiltelefon. Nei, nei, det er ikke det. Det er... Fortell litt om den. Den har jeg med meg og sjekker den alt for ofte. Nå har jeg gjennom ferien prøvd å avvende meg litt mer og

Jeg konsentrerer meg litt om andre ting. Du får spørre kona om hvorvidt jeg har lykkes med det. Er det forresten noen steder i Oslo uten rekning? Nei, det tror jeg ikke, dessverre. Da må du gi til. Da må du det. Av andre ting da. Hvilken teknologi er du mest begeistret for? Hva ser du ut av i?

Ja, altså det er jo klart at har du kjørt en av disse elbilene, jeg har ikke en selv, så er det klart at det synes jeg er helt fantastisk. Både oversikten og å vite at du beveger deg med el, synes jeg er veldig fascinerende.

Jeg kjører en Toyota RAV hybrid. Den kommer jeg til å kjøre helt til den er ferdig. Nå har jeg hatt den i fire år. Og Toyota, den dunker og går, den dunker og går, den dunker og går. Den kommer jeg til å fortsette med. Så det er bra. Veldig bra. Vi får bare ønske deg lykke til med valget. Tusen takk for det. Du har ikke en sånn app hvor du kan føle stemningen på...

Fra tid til tid skjønner jeg, men det blir spennende også. Ja, nei, det... Du får de når du er på Kiwi-butikken på Lindeberg der jeg bor, så skulle du tro det bare var bompenger. Er du andre steder i byen, så kan det dreie seg om sparkesykler eller noen som er kjempeforbannet på sukkerbiten.

Og det er jo Oslo er masse forskjellige meninger, og det er kult. Sånn skal det være. Har du lyst til å bytte jobb igjen? Nei, vet du hva? Jeg har det bra her, så kan jeg heller invitere Raimo Hansen tilbake i den ene eller den andre rollen, så kan jeg få en feeling med det da. Tusen takk for det. Lykke til med valget. Tusen takk. Hei.

Nämnd i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett fra TU.

TU er et norsk mediehus som fokuserer på teknologi og industri.

Oslo

Byen Oslo er temaet for podcasten. Byrådslederen, Raymond Johansen, snakker om Oslos Smart City-ambisjoner og teknologi.

Arendal

Podcasten ble innspilt i Arendal, hvor Raymond Johansen tilbringer tid under valgkampen.

Raimond Dupy

En luksusbåt som har tilhørt Monaco-familien.

Grace og Rainier

Grace Kelly og Rainier III, prins og prinsesse av Monaco, har brukt båten.

Smart City

Begrepet brukes for å beskrive Oslos ambisjoner om å bruke teknologi for å forbedre byens levekår og tjenester.

Arbeiderpartiet

Raymond Johansen er medlem av Arbeiderpartiet og byrådsleder i Oslo.

Norwegian Tech Award

En årlig prisutdeling for teknologiselskaper i Norge.

HMS Regg

Et system for å registrere alle som jobber på en byggeplass, for å sikre sikkerhet og arbeidsforhold.

Havslund

Oslo kommune kjøpte opp Havslund, et energiselskap, for å fremme grønn energi og teknologi.

Eko

Et energiselskap som samarbeider med Havslund for å elektrifisere Oslo.

AMS-målere

Intelligente målere som gir bedre oversikt over strømforbruk og kan bidra til å effektivisere energiforbruket.

Veireno

Et søppelselskap som var involvert i en kontrovers i Oslo. Dette ble nevnt i konteksten av bestillende kompetanse og behovet for å se utover lave priser.

Brøyt

Et norsk firma som produserer gravmaskiner. De hadde elektriske gravmaskiner på 70-tallet, noe som ble nevnt i konteksten av elektrifisering av byggeplasser.

Pondcat

Et privat selskap som utviklet en elektrisk gravmaskin etter krav fra Oslo kommune.

DFDS

Et dansk fergeselskap som har installert landstrøm i Oslo.

Color Line

Et norsk fergeselskap som har installert landstrøm i Oslo.

Raymond Johansen nevner at en ansatt i Oslo kommune jobber med å utvikle regler for sirkulær økonomi i EU.

Toyota RAV

Raymond Johansen kjører en Toyota RAV hybrid, og fremhever at den er pålitelig og slitesterk.

Kiwi

En norsk dagligvarekjede. Raymond Johansen nevner at det er mange forskjellige meninger om Oslo i ulike deler av byen, som eksemplifisert ved Kiwi-butikken på Lindeberg.

Segway

En type el-sparkesykkel som ble nevnt i konteksten av fri etablering og utfordringer med el-sparkesykler i Oslo.

Akerselva

En elv i Oslo. Det ble nevnt at det er uønsket at el-sparkesykler blir dumpet i Akerselva.

Grenzen

En restaurant i Oslo. Raymond Johansen nevner at han sykler til jobb hver morgen.

Nasjonalteateret

Et teater i Oslo. Raymond Johansen nevner at han sykler til jobb hver morgen.

Deltagare

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Raymond Johansen

Lignende

11/7/2019

Teknisk sett

Episode 229 - Norge som utstillingsvindu for klimaløsningene

Vi har vært på en av de viktigste klimakonferansene i verden - på Zerokonferansen i Oslo. Her møtte vi Zero-sjef Marius Holm og Shift-sjef Bjørn Haugland, for å snakke om hva som må til for å redde jorden. Begge vil at Norge skal ta rollen som utstillingsvindu for både gode løsninger og politikk. Vi har gjort det på elbil, men vi kan gjenta dette på mange andre områder. Zero har gått i bresjen i mange år, og nå får de hjelp av Shift som er medlemsorganisasjonen til selskaper som ønsker å være med på klimareisen - og som ser at dette kan gi selskapene bedre konkurransekraft fremover.

Se mer

7/22/2021

Teknisk sett

Episode 364 – Ragnhild Wahl om intelligente trafikksystemer

Se mer

10/11/2021

Teknisk sett

Episode 386 – ITS-spesial I: Skal gjøre trafikken digital

Se mer

10/12/2021

Teknisk sett

Episode 387 – ITS-spesial II: Skal gjøre urbane vannflater til transportårer

Se mer

6/8/2023

Teknisk sett

Hekta på mikromobilitet | #494

De minste løsningene på transportbehov kan gjøre byer bedre og bo i og redusere annen trafikk. Og få er så opptatt av mikromobilitet som Andrine Gran. Sammen med to andre driver hun konsulentselskapet It’s tomorrow, der hun jobber som mobilitetsplanlegger.

Se mer

12/18/2018

Teknisk sett

Episode 165 - Vi møter samferdselsminister Jon Georg Dale

I dag snakker vi med samferdselsminister Jon Georg Dale. Mannen som er ansvarlig for veier, skinner, flyplasser og alt det andre som gjør at vi kan omgås fysisk. Kanskje enda viktigere er rollen som minister for telekommunikasjon. Det er mye vi lurer på når vi får slippe til på ministerens kontor.

Se mer

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

Se mer

4/26/2019

Teknisk sett

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

I Drammen vil ildsjeler binde sammen området ved jernbanestasjonen med boligområdet på Konnerud, via markaområdet Haukås om ligger imellom. Den såkalte Haukåsbanen vil bli 3,5 km lang og frakte rundt 2000 passasjerer i timen hver vei, i gondoler minst 35 meter over bakken. De skal gå med under et minutts mellomrom. Ti minutter skal reisen ta, og utsikten vil det ikke bli noe å si på. TU har arrangert en informasjonsfrokost åpent for publikum, og spilt inn en denne podcasten på scenen sammen med prosjektleder i Strømskog Eiendom AS, Joachim B. Hansen.

Se mer

Laddar