5/12/2016

Episode 18 - det mekaniske armbåndsuret

Teknisk Sett-podkasten diskuterer mekaniske armbåndsur, en teknologi som er i utvikling til tross for at den er utgått. Selv om de ikke er nøyaktige, bruker folk mye penger på dem. Programlederne snakker om historien til mekaniske ur, fra skipnavigasjon til armbåndsur, og ser på hvordan industrien har utviklet seg og tilpasset seg endringer. De diskuterer også komplikasjoner, som datofunksjoner og månefaser, og ser på hvordan mekaniske ur har blitt et statussymbol.

00:00

Podcasten diskuterer den fascinerende utviklingen av mekaniske armbåndsur, til tross for deres unøyaktighet sammenlignet med digitale klokker.

05:37

Mekaniske klokker er både smykker og statussymboler, med intrikate mekanismer og et unikt vedlikeholdsbehov.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi deler noen spennende temaer med dere, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei hei, en mange, mangeårig TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TU Media.

I dag, Odd-Ikard, skal vi snakke om noe du nettopp har oppdatert deg på. Og noe som egentlig må sies å være en utgått teknologi, men der utviklingen er rasende. Og det er altså armbåndsur. Mekaniske armbåndsur. Ja, nå snakker vi ikke smartklokker igjen. Nei, for det ironiske her er at hvis du skal ha noe som går korrekt, det liksom er up-to-date, så koster det parundre kroner. Ja.

Mens her bruker jo folk ti tusener eller hundre tusener på mekaniske armhåndssyr. Fortell. Ja, det er helt fantastisk. Og jeg er veldig fascinert av det her, for det finnes jo ikke en mekanisk klokke i verden som går riktig. Men det var jo der utviklingen startet. Det var jo sånn vi klarte å fikse det her med skipsnavigasjon. Det var at man klarte å lage kronometer, og da snakker vi 1700-tallet, ikke sant?

Hvor en engel skurmaker klarte å lage, og så i en klokke så nøyaktig at de kunne navigere på en skikkelig måte. Ja, for det var jo selve løsningen. Det var selve løsningen. Før de hadde en måte å måle tid på, så kunne du ikke være sikker på hvor du var. Nei, akkurat. Og så har jo dette hamnet på armene til slutt. Når du sier mange, mange år i medarbeid, så føler jeg meg veldig gammel, men det er jo sant. Det er jo sant. Jeg gikk på NTH i 1975.

Da var det slik at vi ikke fikk lov å bruke kalkulator i oppgavene. Det var regnet som juks. Selv om jeg hadde bygd meg en egen kalkulator og lodda den sammen, fikk jeg ikke lov å bruke den. Men jeg var så fascinert av regnestaven også, at jeg kjøpte meg en Breitling-klokke. Den er veldig hot i dag, det var helt ukjent merke i gangen. Men de hadde en klokke med en regnestav, en sirkulær regnestav, og de var veldig glad.

Den skulle jeg selvfølgelig beholdt. Domme meg solgte den oppkjøper for 20 år siden. Men den klokka finnes enda. Det er bare at nå må jeg ut med nesten 80 000 for å få tak i den. Hva? Ja. Mekanisk klokke? Mekanisk klokke. Selvtrekkende viktig nok, men mekanisk klokke. Men hvilke avvik snakker vi om på disse? Nei, vi snakker jo om en god del sekunder i døgnet, tenker jeg.

Det forskes enormt mye fra både sveitsere og japanere for å få klokka til å gå mer nøyaktig. Dette krekket vi jo på når vi kom med de små elektroniske klokkene. Da fikk vi klokka til å gå nøyaktig med en kvarts krystall. Men det har ikke vært forsket så veldig mye på den siden.

Den går bare riktig. Appå til noen som blir synkronisert via radiobelger. Ja, det gjør jo smartklokker. De synker jo mot mobilnettet. Men det forskes jo enormt mye for å få en mekanisk klokke til å gå riktigere.

Blant annet sånne ting som utvikling av fjæra i silisium. Det har vært lagt ned ti-talls millioner sveitserfrang i å utvikle fjær som har bedre termiske egenskaper enn stål.

En innovasjon som heter en turbiljå ble jo konstruert for å isolere mekanismen fra effekten til gravitasjon og bevegelser. Og jeg så jo i går den billigste turbiljåklokka som finnes. Det var Tag Heuer. Jeg tror den må bli litt i notatene mine her. Jeg tror den kostet 160 000 kroner, og det var sjokkerende billig. Og det er jo et verk som da gjør klokka av.

Kanskje et sekund mer nøyaktig i døgnet. Og så har du Seiko, som i Grand Seiko heter den. Den har en autotrekkmekanisme. Det er en mekanisk klokke vi snakker om. Den har en autotrekkmekanisme som også lager litt strøm. Som lader opp en kondensator. Og den strømmen er nok til å drive en mekanisk brems.

Ja, vi kan le. Men den klokka er mye mer nøyaktig enn de fleste andre mekaniske verk. Så du regulerer mekaniske verker? Ja, jeg regulerer mekaniske verker. Med strøm og bremse. Fantastisk. Det er jo latterlig. Ja, det er latterlig, men dette er jo sånn som folk elsker. Ja, og det er jo et poeng. Altså, denne industrien har jo vokst.

Til tross for at man trodde at den skulle bli tatt livet av med de enkle elektroniske klokkene. Det var jo panikk i Sveits på 70-tallet, når japanerne dundret løs med kvartsklokker. Her kom det pene, nydelige klokker som oppå til gikk riktig. Og det var jo ingen sveitske klokker som gjorde det. Helt til de skjønte at

Det tok jo ikke livet av Omega og Tissot og Jegerle Kulter og Breitling og Tag Høyer og sånn. Dette var jo luksusjenestadikken. Dette er et smykke.

Det er jo manns smykke, dette. Ja, og der er det jo inne på nå at det er jo både statussymbol og smykke. Og måten de har klart å få oss interessert i det på er jo også gjennom denne mekaniske utviklingen. Husk på, veldig mange klokker kommer med vindu bak. Når du tar deg klokka, så ser du inn i mekanismen.

Men det er også sånn at mange klokker har, mestepart metallskiva er jo hul, sånn at du ser mekanismen inni. Så der kan jo mekanikkbøff sitte og titte inn i klokka. De trenger jo ikke TV eller smartfoner, bare ser inn i klokka si, så har de underholdning. Mens tiden går, litt underaktig. Det gjør ingenting. Og så var det en urmaker som satte meg en gang og skrev om det her. Trenger du så underaktig tid da, sånn?

Så tenkte jeg, nei, når du løper til T-banen, går den precis da? Nå har jo armbandshørene fått en enda nyere konkurrent, og det er jo mobiltelefonene. Så det har kommet enda en grunn til at vi ikke trenger armbandshør.

Det er jo en gammel betegnelse av armbåndshjul, men det er det vi bruker i denne betegnelsen. Men fortell, hva var top of the line der oppe på den seansen du tok på? Den var vel sannsynligvis ikke utstilt der, fordi dette er jo klokker som koster tithals millioner. Når det gjelder sånne mekaniske klokker, så snakker man om komplikasjoner. Og det er jo akkurat det som...

ligger i navnet. En komplikasjon er etter slett en komplikasjon er tid. Og så bygger du opp mekanisk, det her bygges mekanisk i lag. Så under tidskomplikasjonen ligger for eksempel datokomplikasjon. Der kan du ha månefasekomplikasjon, der kan du ha kronografkomplikasjon.

Og de med flest komplikasjoner, de har jo så mye at de må rett og slett ta i bruk begge siden av klokka for å vise frem alle. Du får snu den, og der er det også masse dialse. Og de har jo til og med klart å lage en dato som alltid er nøyaktig. Den håndterer skudd... Mekanisk. Mekanisk håndterer den skudd og alt sånt.

Det er ganske fantastisk. Det er mye tannhjul i en sånn, og det koster skjort da. En avstikker som vi bare må nevne her før vi avslutter dette temaet, det er jo at denne filmekanikken, som jo er, disse produsentene er jo konsentrert over det ganske lite geografiske området nede i Schweiz, i hvert fall de som sitter på spytpisen. Det er jo en fantastisk industri da.

Det er en fantastisk industri som etter å ha vært dødsdømt reiste seg som ful fødiks i gull med diamantfasetter. For de lager jo utrolige verdier der. Men industrien har jo vært...

Det blir jo konsolidert veldig mye. Man slår seg sammen. Man lager en del basisverk, veldig gode, men de er standardisert. Det nye nå er at flere og flere klokkefabrikanter lager egne verk.

Så nå er det tilbake til at det sprer seg litt i nye konstruksjoner igjen. Vi har jo faktisk i TV hatt artikler og skrevet om andre industrier som har skutt seg opp

på vindmekanikk fordi det ligger i dette området. Så det er klart det er et overspill til andre industrier enn urverkene også. Ja, i hele klinikkens tidslager så trenger man også mekanikk. Men, og det er klart, jeg kan bare se en god grunn til at jeg skal ha et mekanisk ur. Altså foruten det med smykkefaktoren og statussymbolet så finnes det bare en grunn til å ha et mekanisk ur framfor et med batteri. Det er jo at jeg slipper å bytte batteriet.

Men er det andre grunner? Nei, altså, dette er jo selvfølgelig mye. Og med sånn selvtrekk, det er jo ikke helt ukomplisert å ha et sånt ur, for det må jo inn til service. Dette er jo en sånn digital klokke, den trenger jo nesten aldri service. Selv om du bare bytter batteri. Ja, du trenger å bytte batteri, og det gjør du annet hvert tredje hvert år, ikke sant? Det er gjort på en Ulkomanix.

Har du en sånn dyr Rolex, så må du den inn med et visst årsmellomrom, og det koster jo i smart klokke eller to hver gang du må over halen. Den skal jo renses og oljes, den skal plukkes helt fra verandret, settes sammen igjen, renses og oljes, og det er dyrt altså. Og kompetansen er det ikke så mye av lenger. Vi har få som kan gjøre det her jobben.

Men vi kan jo konkludere da med at selv om vi kan synes at det er litt unødvendige produkter i noen av oss, så er det i hvert fall fantastisk mekanikk.

Det er fantastisk mekanikk, og veldig mange har glede av det. Og de som har mest glede av det, de har jo egen klokketrekker på dattbordet. Nettopp for å legge klokka i snakken. Og de, husk på, de mest avanserte klokketrekkerne, de er klokkespesifikke. De har jo apper der også. Du laster en klokketrekker-app til din klokke, og så beveger den seg slik det passer akkurat den klokka. Fantastisk. Her vokser elektronikk-understøyene opp rundt de mekaniske urene. Det gjør det. Fantastisk.

Teksting av Nicolai Winther

Mentioned in the episode

Mekaniske armbåndsur

Teknologien er utgått, men fortsatt populær og i utvikling.

Smartklokker

En moderne teknologi som er mer nøyaktig enn mekaniske armbåndsur.

Breitling

Et merke som produserer mekaniske armbåndsur.

NTH

En utdanningssted som programlederen gikk på i 1975.

Regnetav

En fysisk hjelpemiddel for beregninger, som programlederen brukte på NTH.

Rolex

Et merke som produserer luksuriøse armbåndsur.

Tag Heuer

Et merke som produserer mekaniske armbåndsur, spesielt en modell med en turbiljå.

Seiko

Et merke som produserer mekaniske armbåndsur, spesielt Grand Seiko-modellen.

Omega

Et merke som produserer luksuriøse armbåndsur.

Tissot

Et merke som produserer armbåndsur.

Jegerle Kulter

Et merke som produserer luksuriøse armbåndsur.

Sveits

Et land kjent for sin produksjon av mekaniske armbåndsur.

Japan

Et land kjent for sin produksjon av kvartsklokker.

Kvarts krystall

En teknologi som brukes i elektroniske klokker for å gi nøyaktig tid.

Turbiljå

En mekanisme for å isolere mekaniske ur fra gravitasjon og bevegelse.

Autotrekkmekanisme

En mekanisme i et armbåndsur som lader opp urverket med bevegelse.

Kondensator

En elektrisk komponent som lagrer elektrisk energi.

Komplikasjon

En funksjon i et mekanisk armbåndsur som går utover grunnleggende tidtaking.

Månefasekomplikasjon

En komplikasjon som viser månens faser.

Kronografkomplikasjon

En komplikasjon som gjør det mulig å måle korte tidsintervaller.

Skuddår

En komplikasjon som gjør det mulig å ta hensyn til skuddår i datovisning.

Klokketrekker

En enhet som roterer en klokke for å holde den i gang.

TU Media

En medieorganisasjon som produserer podkasten Teknisk Sett.

Teknisk Sett

En podcast om teknologi, trender og produkter.

unknown

Nicolai Winther

unknown

Participants

Guest

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Similar

12/16/2021

Teknisk sett

Episode 402 - Julegavetips!

Hvem er vel bedre til å uttale seg om hva vi bør finne under juletreet enn Stiftelsen Elektronikkbransjen. De kårer julegavetips i 17 ulike kategorier og med et par innspill fra oss burde det være mange gaveideer å ta av. Til å framføre elektronikkbransjens glade julebudskap har vi fått med oss kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

6/2/2016

Teknisk sett

Episode 21 - Tilbakemeldinger fra lytterne!

Vi feirer våre 20 første episoder med å svare på noen av lesernes tilbakemeldinger. "Selv vi kan ta feil", hevder Odd Richard Valmot og Jan Moberg i denne anledningen - uten at de innrømmer det på alle områder. Temaene som diskuteres er blant annet stempelmotoren, iOS vs Android, fornybar diesel, DAB og mekaniske klokker.

12/3/2020

Teknisk sett

Episode 302 – Moberg & Valmot: Julegavetips

Det er så mye å velge i når man skal kjøpe julegaver. I dag diskuterer Jan og Odd Richard en del mulige valg av julegaver. Det handler om harde pakker denne gangen. De myke kan vente til en annen gang.

6/23/2016

Teknisk sett

Episode 24 - Odd Richards store verktøykjærlighet

Odd Richards store verktøykjærlighet kan både rotere og oscillere. Når han legger vekta si på den, så er de ett! Ukens podcast handler om sommerverktøyene, og nå er det i stor grad batteridrift som gjelder. Selv motorsaga kan nå gå på batterier, og Odd Richard er imponert etter å ha tatt ned en svær gran ved hytta, kvistet den og kappet den opp uten problemer. Vi er også innom robotgressklippere, slipemaskiner, kapp- og gjærsager og utviklingen innenfor batterier. Og til slutt: Tips for hvordan du velger riktig verktøy for sommeren!

10/20/2016

Teknisk sett

Episode 40 - Blir vi overflødige som mennesker når robotene overtar?

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av en robot enn en lege.

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.